Kompetansekrav

Kompetansekrav musikk

Kan det være en myte at musikklærere i grunnskolen har lav kompetanse? Forskere fra Norges musikkhøgskole sår tvil om tidligere rapporter.

I 2019 PUBLISERTE Statistisk sentralbyrå (SSB) tall som viste at halvparten av lærerne mangler formell kompetanse i praktiske og estetiske fag i grunnskolen.

Forskerne Sidsel Karlsen og Siw Graabræk Nielsen ved Norges Musikkhøgskole sår tvil om SSBs målinger er treffsikre og pålitelige. Utvalget i statistikken består bare av lærere med minst 50 prosent stilling. Det vil si at lærere som jobber mindre enn halv stilling i grunnskolen, ikke er tatt med når lærerkompetansen i de ulike fagene måles.

Dette slår særlig uheldig ut når det gjelder musikkfaget. Mange musikkpedagoger har flere ulike arbeidsforhold og jobber i mindre stillingsprosenter ved flere skoler og i flere skoleslag. Det er altså rimelig grunn til å tro at det finnes en del lærere som underviser i musikk i grunnskolen, og som har høy musikkfaglig kompetanse, men som ikke kommer med i SSBs målinger fordi de har relativt små stillingsprosenter.

I Statistisk sentralbyrå sitt tilfelle mener forskerne det er grunn til å tro at det er en overrepresentasjon av allmenn- og grunnskolelærere med høy stillingsprosent, lærere som kanskje underviser klassen sin i alle eller nesten alle fag, men som ikke har studiepoeng i musikk.

Forskerne har avdekket at på skoler der samme læreren underviser i musikk fem–seks timer i uka (eller mer), er den musikkfaglige kompetansen vesentlig høyere enn ved skoler der undervisningen ikke organiseres på denne måten. Det samme gjelder på skoler som har 100 elever eller mer, sett i forhold til de skolene som har færre elever.

Karlsen og Nielsen går ikke så langt som å si at det er en myte at så mange musikklærere i grunnskolen har mangelfull kompetanse, men de mener altså å ha gode grunner til å hevde at den kan være langt bedre enn tidligere antatt.

Saken er hentet fra kontekst.no

Kompetansekrav friluftsliv

Bare én av tre lærere i friluftsliv har solid opplæring i faget. Risikoen for ulykker er betydelig høyere hos lærere uten opplæring.

DETTE VISER EN doktorgradsstudie av ulykker og sikkerhet i friluftslivsundervisningen på studieretning for idrettsfag i norske videregående skoler. Ulykkene innebar fysisk eller mental skade på lærere eller elever, eller en så stor skade på utstyr at turen måtte avbrytes. 49 lærere rapporterte inn 143 ulykker fra turene sine i løpet av tre år. Mange lærere fortalte at de tok med seg ungdommer høyt til fjells midtvinters. Altfor ofte er verken lærerne eller ungdommene skikkelig forberedt. Det var ingen dødsfall i løpet av treårsperioden som ble undersøkt, men i flere tilfeller ble redningsaksjoner nødvendig. – Flere av disse ulykkene kunne trolig vært unngått om lærerne hadde vært bedre skolert i friluftsliv og dessuten hadde lært opp og forberedt elevene sine bedre, sier Lena Dahl. Hun tok nettopp sin doktorgrad tilknyttet Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier på NIH og Høgskolen på Vestlandet.

Ifølge undersøkelsen hadde bare 31 prosent av lærerne solid opplæring i faget, altså minst 60 studiepoeng eller ett år med friluftsliv. Undersøkelsen viser i tillegg at risikoen for ulykker er betydelig høyere hos lærere uten slik opplæring.

Mange lærere forteller at de har inntrykk av at ungdom generelt har blitt mindre vant med friluftsliv de siste ti årene. De unge virker å være i dårligere fysisk form, de har mindre psykisk kapasitet og er mindre vant til ulike situasjoner. Forskeren mener at dette i så fall vil sette enda større krav til lærerne – og opplæringen av dem.

Saken er hentet fra forskning.no

Regjering i revers på kompetanse

Regjeringen reverserer den såkalte avskiltingen av lærere utdannet før 2014. Norsk Lektorlag er sterkt kritisk til dette, og ønsker kompetansekrav for å undervise i alle fag på alle trinn.

– DETTE ER VELDIG BEKLAGELIG. Det er fortsatt altfor mange som underviser i norsk, matematikk og engelsk i grunnskolen som ikke har de studiepoengene som kreves av alle lærere utdannet etter 2014, sier leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus.

Tilbakevirkende kraft i 2015

Da det ble innført et krav om faglig fordypning for alle som underviste i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk, var det mange lærere utdannet før 2014, som ikke oppfylte kravene om 30 og 60 studiepoeng i disse fagene. Dette tilsvarer et halvt og ett års studium.

Kommunene fikk ti år på seg til å tilby videreutdanning til disse lærerne. Midlene i videreutdanningstilbudet Kompetanse for kvalitet har derfor i stor grad blitt rettet inn mot norsk, engelsk og matematikk.

Til tross for denne satsingen, er det fortsatt mange som underviser uten å oppfylle kompetansekravene i disse fagene. Likevel beslutter regjeringen å reversere kravet til tross for motstand fra både Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), som har vært kritisk til at noen lærere skal unntas fra kompetansekravene. Hver femte i ungdomsskolen

Hver femte lærer i ungdomsskolen mangler den faglige fordypningen som vi krever av nyutdannede i norsk, matematikk og engelsk.

I barneskolen er det best dekning i norsk. Nå er det bare hver tiende lærer som ikke oppfyller kompetansekravet. I engelsk har hver tredje lærer mindre fordypning i engelsk enn det som kreves av nyutdannede lærere.

Dette ser ikke ut til å bekymre kunnskapsministeren så mye: – Det viktigste for at barn og unge skal lære, mestre og trives er at de møter dyktige og faglig trygge ansatte i barnehager og skoler, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Vil ha i alle fag

Lektorlaget har i alle år stått fast på at alle lærere skal ha nok faglig fordypning i alle fag de underviser i – og på alle trinn. Lektorlaget har også lagt vekt på at det er arbeidsgiversiden som er ansvarlig for å legge til rette for videreutdanningen som kreves for å nå dette målet.

Vil ha en mer praktisk skole

Til nå har store deler av midlene til videreutdanning gått til lærere som

Andel lærere som underviser uten nok faglig fordypning

Norsk 1.–7. trinn

Norsk 8.–10. trinn

Matematikk 1.–7. trinn

Matematikk 8.–10. trinn

Engelsk 1.–7. trinn Engelsk 8.–10. trinn 2015/16

21 pst. 44 pst.

36 pst. 46 pst. 54 pst. 34 pst. 2021/22

12 pst. 21 pst.

19 pst. 20 pst. 36 pst. 17 pst.

Tall fra GSI, Utdanningsdirektoratet. mangler nok faglig fordypning i matematikk, norsk og engelsk. Regjeringen vil nå prioritere opp de praktiske og estetiske fagene. De legger derfor opp til at 600 lærere kan få tilbud om videreutdanning i disse fagene, en dobling fra i fjor. Eksempler på praktiske og estetiske fag er kunst og håndverk, musikk og kroppsøving. – Det er positivt, og helt nødvendig, å satse mer på de praktiske og estetiske fagene, men vi vil ikke at dette skal gå på bekostning av etter- og videreutdanning i de andre skolefagene, sier Nyhuus.

Utvalg ser på etter- og videreutdanning

Til høsten vil regjeringen få en rapport fra det offentlige utvalget som skal vurdere ulike modeller for etter- og videreutdanning for ansatte i barnehage og skole. Denne vil, sammen med innspill fra sektoren, være bidrag til regjeringens videre arbeid med kompetansetilbudet til skoler og barnehager. Dette er et spennende arbeid, og Norsk Lektorlag håper å bli hørt på at også høyt utdannede lektorer ønsker å etterutdanne seg.

Krever lovendring

Et bortfall av kompetansekrav vil kreve en lovendring. Denne er fortsatt ikke på plass. Skoleeierne må derfor fortsatt forholde seg til dagens lov, og prioritere videreutdanning ut fra denne.

Tallene har bedret seg, men det er fortsatt en altfor mange som underviser i norsk, engelsk og matematikk uten å oppfylle kravene om hhv. 30 studiepoeng i barneskolen og 60 i ungdomsskolen.