Ny opplæringslov må sikre kvalitet i skolen

Ny opplæringslov bør sikre kvalitet i skolen

– Vi vil ha et lovfestet krav om at opplæringen skal være faglig og pedagogisk forsvarlig. Vi vil også sikre kvalifiserte lærere i alle klasserom, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.

OPPLÆRINGSLOVEN er styringsverktøyet i lektorenes arbeidshverdag, og nå skal den revideres. – Opplæringsloven er bunnplanken og styringsverktøyet i skolen. Det er på høy tid at den blir revidert, og det er viktig at loven både blir mer tilgjengelig og mer forståelig for alle som trenger å forstå lovteksten, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

Må ha krav om forsvarlighet

Flere sentrale velferdslover, som helse- og omsorgstjenesteloven, har lovfestede krav om forsvarlighet. I skolesektoren er det ikke et lovfestet krav at opplæringen skal være forsvarlig – altså av en viss kvalitet. Kunnskapsdepartementet vil heller ikke ha et generelt forsvarlighetskrav inn i en ny opplæringslov. Norsk Lektorlag er kritisk til dette: – Forsvarlighetskravet, og dermed kvalitetskravet, mangler i utdanningssektoren i dag. Vi mener skoleeieren skal ha plikt til å gi nødvendige ressurser for at det skal være mulig å oppfylle kravene til å etterleve opplæringsloven. Vi ønsker at loven skal stille krav om både faglig og pedagogisk forsvarlighet i opplæringen, og tilstedeværelse av kvalifisert lærer, sier Nyhuus.

Tar ikke tak i gruppestørrelsen

Kunnskapsdepartementet har ikke mot til å ta grep for å hindre overfylte klasser. De foreslår bare å videreføre kravet om at gruppestørrelsen skal være «pedagogisk forsvarlig og trygg». – Det er ment som en sikring, men fungerer ikke som det i praksis. Vår erfaring er at økonomien styrer, og at for mange elever blir stuet sammen i små klasserom. Det går ut over læringsutbyttet til elevene og påfører lærere og lektorer større arbeidsbyrde, sier Nyhuus.

Støtter ikke mer fjernundervisning

Kunnskapsdepartementet foreslår å åpne for mer fjernundervisning. De setter likevel som et premiss at muligheten for kommunikasjon og oppfølging må være like god som i klasserommet. Lektorlaget er skeptisk til dette. – Aktiv deltakelse i et klasserom med lærere og medelever gir de beste vilkårene for læring. Fjernundervisning vil alltid gi dårligere vilkår for kommunikasjon og oppfølging fra lærer til elev. Regjeringen må være varsomme med å gi en for vid adgang til fjernundervisning, sier Nyhuus.

Ja til kompetansekrav for spesialundervisning

Regjeringen vil skjerpe kompetansekravene for hvem som kan gi spesialundervisning. Lektorlaget er glade for å ha blitt hørt i denne saken. – Vi støtter skjerpede kompetansekrav. Det er ikke forsvarlig at barn og unge som har krav på spesialundervisning, får opplæring av ufaglærte. Norsk Lektorlag mener at alle som underviser, bør ha riktige kvalifikasjoner og faglig fordypning i faget de underviser i, sier Nyhuus.

Hva er lovlig inngripen?

Et vanskelig tema for mange lærere er hvilken rett en lærer har til å avverge skade og bruke fysiske inngrep mot elevene. Dagens opplæringslov har ingen regler om skadeforebygging, og heller ingen om bruk av tvang og makt mot elever. Grensene for når ansatte i

Aktiv deltakelse i et klasserom med lærere og medelever gir de beste vilkår for læring. Foto: Eva Rose

skolen kan gripe inn fysisk mot elever, er uklare. – Vi mener at opplæringsloven bør uttrykke dette tydeligere, og ulike kategorier av lovlig inngripen må synliggjøres. I dagens skole er det stor usikkerhet knyttet til hva læreren kan gjøre og ikke gjøre i møte med truende og potensielt voldelige elever, sier Nyhuus.

Lærernes rettssikkerhet må trygges

Lektorlaget støtter elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, men påpeker at lærernes rettssikkerhet må ivaretas bedre i saker hvor det varsles at læreren krenker eller mobber en elev. – Ved beskyldninger mot en lektor eller lærer må saksinnsyn, kontradiksjon og saksgang gjennomføres uten ugrunnet opphold. Lovteksten bør dessuten gi en bedre veiledning om hva en krenkelse er, for eksempel også gjennom å presisere hvilke situasjoner som ikke innebærer en krenkelse, sier Nyhuus.

Regjeringen tar sikte på å legge fram et lovforslag om ny opplæringslov og endringer i friskoleloven for Stortinget våren 2023. Ny lov vil tre i kraft tidligst skoleåret 2023–2024.