Lektorbladet # 1 2022

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 1-2022, 21. årgang

Vil ha eksamen Foto: Fartein Rudjord

Norsk Lektorlag ønsker både skriftlig og muntlig eksamen i år.

Side 6–7

Nytt om arbeidstid

Regjering i kompetanserevers

Nå skal det være rom for større fleksibilitet i arbeidstiden.

Side 8–9

Norsk Lektorlag vil ha kompetansekrav for alle lærere – i alle fag – på alle trinn.

Side 11

2

leder

lb # 1-22

1-22

Exit eksamen?

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

I SKRIVENDE STUND er det ikke avklart om alle eksamener blir avlyst til våren, men dersom Utdanningsdirektoratet får viljen sin, blir et helt elevkull sendt over i høyere utdanning som aldri har hatt eksamen i videregående opplæring: Det er altså tre års skolegang uten en eneste uavhengig vurdering av hva de har lært.

Avgangseleven de siste to årene – og sannsynligvis også i år – har fått standpunktkarakterer som antyder at dette er de faglig hvasseste kullene UH-sektoren har mottatt på mange, mange år. Paradoksalt nok sier elevene selv at de har lært mindre, vært mindre motivert og kjent på mindre tilhørighet under pandemien. Utdanningsdirektoratet mener fraværet av eksamen bare forklarer halvparten av økningen man har hatt i standpunktkarakterene i 2020 og i 2021.

Nokut advarer om at store deler av avgangselevene i år ikke er godt nok forberedt når de skal inn til en høyskole eller et universitet. OECD-forskere mener læringstapet som følge av fjernundervisning og stengte skoler og lavere læringstrykk gjennom pandemien vil forsterke sosial ulikhet, særlig mellom landene, men også mellom elever i samme land.

Det er ikke rettferdig med eksamen i år, mener Utdanningsdirektoratet.

40 000 elever vil helst slippe eksamen – selvsagt. De vet allerede at de konkurrerer med tidligere koronakulls inflasjonskarakterer. Og atter andre syns eleven heller må få lære mer(!) sosialt og faglig på slutten av året, i stedet for å stresse med eksamen. Som om eksamen er en straff på slutten av utdanningen – eller at det å forberede seg til eksamen er uforenelig med læring?

Normalt utgjør eksamen ca. 20 prosent av vitnemålet. De siste årene har 100 prosent av vitnemålet blitt satt av egne lærere. Uten eksamen som «holder igjen» stadig økende krav om gode vitnemål, risikerer man at det går inflasjon i standpunktkarakterene.

Er du her?

Jeg stod på McDonalds med mine to halvstore barn. Burgermenyer var bestilt da en forbløffet elev av meg, ikke umiddelbart gjenkjennbar under jobb-kapsen, forbløffet og lattermildt utbrøt: – Er du her?

Hvorfor han stilte dette spørsmålet, hadde vi ikke tid til å gå inn i der og da, naturlig nok. Men den nevnte elevens overraskelse handlet trolig om en forestilling om at jeg kun levde på flatbrød, rømmegrøt og spekemat – jeg som stadig utsatte elevene mine for folkeviser, sagn og eventyr og annet rotnorsk. For dette handlet dessverre ikke om min sunne fremtoning. Mange år med sene kvelder med retting og dertil småspising hadde resultert i en solid BMI-score.

Derfor moret reaksjonen hans meg litt ekstra. Jeg skilte meg jo ikke nevneverdig ut som burgerkunde. Likevel var han overrasket – det var jo herlig!

oss til de grenseløses ypperste fortropp – alltid til tjeneste. Vi var på vei dit, men de siste to årene er det tatt syvmilssteg i feil retning.

På den tiden – prekorona – spøkte vi kolleger om at elevene nok trodde at vi bodde under kateteret, og at vi ikke hadde noe liv utenom det å være på skolen. Det handlet blant annet om deres grenseløse tiltro til hva vi kunne levere av service på kort tid. Nå – dessverre ikke så postkorona som vi hadde håpet – er mange av oss «på» med elever nærmest døgnet rundt. Tidsspennet «7-Eleven» er blitt normalarbeidstid, også for henvendelser. Er man en push-varsel-addict som bare vil få henvendelsene unna, så sitter man i saksa. Pandemien har gjort

Lærere med kamera på og kravlende treåringer på fanget har under pandemien grundig fått vist elevene sine at også lærerne har et privatliv og andre forpliktelser enn å drive en døgn­kontinuerlig svartjeneste. Når grønt er politikeres og helsemyndigheters foretrukne farge og alt tilsynelatende skal være normalt igjen for elevene, skulle vi ikke da begynne å ta tilbake litt av privatlivet vårt, vi også?

Lektoren

# 1-22

Innhold

2

Leder

8–9

4

Politisk leder har ordet

6

Eksamen avlyses

8

Ny arbeidstidsavtale i KS

Ny arbeidstidsavtale i KS

9

Hva med Oslo kommune?

10

Kompetansekrav

12

Færre har sluttet i norsk skole

13

Lærerspesialistordningen avvikles

14

Ny opplæringslov må sikre kvalitet i skolen

16–19

15

Koronaavtale om overtid

16

Forslag om ungdomsskolereform

17

Fjerner kravet om 4 i matematikk

Lektorstipendet

18

Lektorstipendet

Eline Hjelle på Foss vgs. fikk stipend i 2021 for å ta videreutdanning i entreprenørskap. Nå er det mulig å søke lektorstipendet igjen.

19

Lektor Eline Hjelle

20

Entreprenørskap på Foss vgs.

24

Juridisk talt Kalt inn på teppet? Hva du ikke bør gjøre.

26

Pandemien og pensjonistene

27

Midlertidig stopp i pensjonsranet?

Einar Steffenak

Er du kalt inn på teppet?

28

Når det er problemer i jobbsammenheng, er det noen typiske feller du bør unngå å gå i som arbeidstaker.

Bokmelding Energi og miljø av Truls Sevje

29

cand.smile.

30

Hva er galt med spesialister i skolen?

Helge Kristoffersen

31

Historisk tilbakeblikk

32

Tariffspalten Endelig avtale om merarbeidet under pandemien

34

Kurs for tillitsvalgte 2022

36

Spørsmål og svar

37

Lektorquiz

38

Kontaktinformasjon

For første gang siden 2014, er det endringer i arbeidstidsavtalen. Økt kontaktlærertillegg i grunnskolen og mer fleksibel arbeidstid er noen av endringene.

20–21

25 Helt Helt Lektor Mathinsen, også kjent som Π r2-mannen.

Superkrefter: integralregning, samt det å legge om til undervisning på Teams superfort.

4

politisk leder

lb # 1-22

Kan vi ri på pandemibølgen til en bedre skole?

Politisk leder har ordet Helle Nyhuus

Lektorene har stått stødig under svært krevende rammebetingelser for undervisning de to siste årene. Samtidig har pandemien synliggjort og forsterket lenge varslede utfordringer i skolen. Er det ikke på høy tid at politikerne nå viser at de faktisk lærer av historien?

I TO ÅR HAR ansatte i skolen tøyd seg langt for å utføre sitt samfunnsviktige oppdrag. Arbeidspresset har vært stort.

Og på et tidspunkt var det ikke bare en pandemikrise, men en bemanningskrise. Det har vært høyt sykefravær, og for enkelte har påkjenningen blitt for stor. Vi frykter både frafall og dårligere rekruttering til yrket dersom denne arbeids­ belastningen ikke gir bedre uttelling. For arbeidsgiverne blir det viktigere enn noensinne å synliggjøre at det å være samfunnsviktig personell må bety noe også rent økonomisk.

Å bli hørt

Da smittebølgen på nytt traff skolen før jul og stadig flere skoler måtte kaste inn kortene, ga regjeringen oss en pust i bakken da regjeringen innførte strengere tiltak, blant annet rødt nivå i videregående skole. Den tydelige til­bakemeldingen fra skoleorganisasjonene var at det er vanskelig å gjennomføre gult nivå i videregående skole siden elevene har individuelle timeplaner. Her ble vi lyttet til.

Det å bety noe handler også om å bli hørt. Gjennom pandemien har det stort sett vært god dialog mellom partene i arbeidslivet. Lektorlag rundt om i Norge har alle bidratt med sin kompetanse og gitt tilbakemeldinger om status fra sine medlemmer gjennom hele pandemien. Noen ganger har politikerne og myndighetene lyttet, og andre ganger ikke.

Jeg tror jeg tør å påstå at hyppighetene av møter og muligheten til å gi innspill i hvert fall har gitt mer kunnskap fra dem som har skoa på. Og at dette da bidrar til at myndighetene følger opp denne kunnskapen med riktige handlinger.

Vi rakk akkurat å senke skuldrene og spise restene fra julemiddagen før regjeringen varslet nye endringer som skulle tre i kraft fra 1. januar. Denne gangen var det karantenebestemmelser for undervisningspersonale som skulle bli unntatt fra smittekarantene i arbeidstiden og sitte i hus­arrest i fri-

Husarrest på fritiden

lb # 1-22

politisk leder

Pandemien har også vist oss kostna­den ved at skolene, som institusjoner, ikke har fått de midlene de bør få.

tiden. Bakgrunnen var at den varslede smittebølgen ville bety at mange ville bli satt i karantene, og da ville fort skolene komme i beit.

Det er forståelig at man skal strekke seg langt for å unngå å stenge skoler, men bestemmelsen ble svært dårlig mottatt. Den var heller ikke sendt på høring til berørte før det ble innført, noe som Norsk Lektorlag har bedt om å få en forklaring på. Endringen skapte sinne og frustrasjon. Å møte på skolen i januar uten 3. dose var vel å be om å bli smittet.

Det skal være trygt å gå på jobb, også for lektorer. Det finurlige var at man på fritiden knapt skulle bevege seg utendørs annet enn for å hente egne barn.

Trafikklys, testing og smitte Mitt inntrykk er at ansatte i skolen likevel raskt innfant seg med de nye endringene. I starten av januar ble vi invitert til å gi innspill til endringer i trafikklysmodellen på gult nivå slik at den var bedre egnet for nettopp videre­ gående skole.

På regjeringens pressekonferanse 13. januar kom det i stedet for en forbedret trafikklysmodell en ny strategi. Testing skulle erstatte de fleste andre tiltak i skolen, og alle videregående skoler ble anbefalt å være på grønt nivå. Vi ble mer eller mindre pålagt å stole på myndighetenes påstand om at dette var trygt. Vi var enige med regjeringen i én ting: Det var opp de lokale partene å vurdere hvilket nivå av smittetiltak som var nødvendig, men vi advarte mot at det ikke burde slippes opp før man har et godt testregime på plass.

Det gikk ikke mange ukene før teststrategien som skulle sørge for å fange opp store smitteutbrudd, ble skrotet.

Kommunene gikk tom for tester, og så røyk alle karanteneregler også. Tilbake står de som jobber i skolen. Alle skal

møte opp hver dag, vel vitende om at det ikke lenger er spørsmål om man blir smittet, men når.

Hva har vi lært?

Noe av det som må stå igjen etter at pandemien er over, er betydningen av godt kvalifiserte lektorer som kjenner faget sitt så godt at de kan undervise også gjennom særdeles krevende omstendigheter og samtidig sørge for at elevene får uttelling. Den faglige autonomien og bedring av rammer som ivaretar den, er blant Norsk Lektorlags viktige arbeidsoppgaver.

Når departementet nå har satt i gang nytt arbeid med å utvikle system for etter- og videreutdanning, må det tilrettelegges for at du som lektor kan få den videreutdanningen innenfor dine fagområder som du ønsker. Det kan ikke være et fortrinn å mangle kompetanse når midler fordeles i fremtiden. Det er ingen fremtidsrettet utvikling.

Pandemien har også tydeliggjort en annen side av norsk skole. Det har blitt enda tydeligere at mange skolebygg ikke er egnet til å ivareta den samfunnsviktige funksjonen skolen er blitt pålagt under pandemien. Klasse­ rommene er fulle, fordi klassestørrelsene, elevtallet, har økt. Mange steder fungerer ventilasjonsanlegget bare delvis,samtidig som helsemyndighetene i sine råd framholder god ventilasjon som et effektivt smitteverntiltak.

Og kontorene til lærerne er mange steder tettpakket. Læringsverktøyene har også vært for dårlige for lenge. Vi har levd med PC-er som knapt kan brukes til annet enn skrivemaskiner, dårlig nettverk og ikke minst manglende oppdaterte læremidler. Dette ble veldig synlig fra første nedstenging.

Pandemien har også vist oss kostnaden ved at skolene, som institusjoner, ikke har fått de midlene de bør få. Både som kunnskapsformidler og som samfunnsviktig institusjon. Norsk Lektorlag har nå klare forventninger om at den erkjennelsen følges opp gjennom planmessig bedre økonomi i årene som kommer. Og at den autonome, faglig trygge læreren og lektoren var helt avgjørende for å ivareta skolens funksjon inn i og gjennom pandemien, og at dette er viktige egenskaper som må verdsettes også i skolehverdagen fremover. Noe av det kan løses i lønnsoppgjør, mens resten må løses ved at de ansvarlige politikerne og myndighetene faktisk viser at man kan lære av historien.

Ny rolle i krevende farvann Signalene i skrivende stund at pandemien snart er over. Alle skal ut av hjemmekontorene sine og samfunnet skal tilbake til normalstanden. Arbeidslivet må forberede seg på tidenes sykefravær, men den støyten ønsker man å ta for å få AS Norge tilbake på fote. Jeg er spent på hvordan dette går for skolen og elevenes opplæring.

Selv rakk jeg så vidt å ta av meg lektorfrakken i januar før det bare var å brette opp ermene – ikke lenger i klasserommet på Drammen videregående skole, men 100 prosent i Torgata 2, hvor Lektorlaget har sitt sekretariat. Det har vært litt overveldende å ta over roret.

Heldigvis – på mange måter – mangler vi erfaring med å ta over lederverv under en stor nasjonal pandemi. Jeg er imidlertid svært glad for å være i en organisasjon som er tuftet på nærhet mellom medlemmer og sentralt nivå.

Jeg er også glad for å ta over en skute som er på rett kjøl, jeg følger meg trygg, selv om farvannet er krevende.

5

6

aktuelt

lb # 1-22

Vil ha eksamen Eksamen i videregående skole og grunnskole blir trolig avlyst for tredje år på rad. – Vi mener det er mulig å gjennomføre skriftlig eksamen, og muntlige eksamener bør uansett avholdes, sier Helle Christin Nyhuus.

– TILBAKEMELDINGENE fra våre fylkes­

ledere er temmelig unison. De vil ha både sentralgitt skriftlig og lokalgitt muntlig eksamen i år, sier Nyhuus.

Faglig forsvarlig Fylkeslederne uttrykte en viss usikkerhet knyttet til gjennomføring en sentralgitt skriftlig eksamen, men tilbakemeldingene er at det er faglig forsvarlig å gjennomføre skriftlig eksamen under den forutsetningen at det settes inn nok ressurser for å fange opp de sårbare elevene og til å gi økt faglig støtte til elevene som trenger dette.

– Alle mente at lokalgitt muntlig eksamen uansett kan og bør gjennomføres, sier hun.

Nyhuus forteller at medlemsmassen i Norsk Lektorlag er delt i spørsmålet, men at det generelle bildet er at de som jobber i videregående opplæring er de som er mest kritisk til at eksamen avlyses.

– Dette henger kanskje sammen med at elevene på vgs. tross alt er eldre og i større grad enn ungdomsskoleelevene klarer å jobbe selvstendig når det har vært fjernundervisning, sier hun.

Likt og rettferdig Utdanningsdirektoratet (Udir) kom 31. januar med en klar anbefaling om å avlyse skriftlig og muntlig, muntligpraktisk og praktisk eksamen for alle elever i grunnskolen og videregående opplæring. Kun privatister og elever som trenger eksamen for å bestå faget får muligheten i vår.

I risikoanalysen for gjennomføring av eksamen våren 2022 trekker Udir særlig fram hensynet til likebehandling, en rettferdig sluttvurdering og elevenes motivasjon, trivsel og læring.

I tillegg mener direktoratet det er praktiske utfordringer ved å gjennomføre eksamen.

Aldri lik undervisning – Vi har respekt for at det er gjort en grundig risikovurdering av eksamensgjennomføring, og vi ser at det kan være en utfordring at opplæringen dette skoleåret trolig har variert mer enn i et normalår, sier Nyhuus. Hun vi likevel stille spørsmål ved at elevene ikke får en rettferdig eksamenssluttvurdering fordi de ikke har hatt likeverdig opplæring.

– Heller ikke i normalår er det lik undervisning for alle elever rundt om på norske skoler. Noen skoler setter inn vikarer på 1. sykedag, andre ikke. Noen skoler har gode arbeidsmiljø, andre ikke. Noen har lærere med pedagogisk utdanning, andre ikke. Alle setter standpunktkarakterer. Denne forskjelligheten har aldri tidligere vært et argument for at man ikke kan ha eksamen, sier hun.

I alle fall muntlig Norsk Lektorlag var i utgangspunktet usikker på om det var mulig å gjennomføre sentralgitt eksamen – både fordi smittesituasjonen har vært uavklart, og fordi det ikke forelå en ferdig risiko­ analyse.

– Nå kan det se ut til at vi går raskere tilbake til normalen enn vi trodde for bare én måned siden. Derfor mener Lektorlaget det er viktig å normalisere skolehverdagen, og at det er tid nok fram til en eksamen til å ta igjen det tapte, mener hun.

Nyhuus erkjenner at Lektorlaget er en av få aktører som ønsker at skriftlig eksamen gjennomføres, så hun blir

ikke overrasket om statsråden lander på å avlyse. Da har hun et større håp om at argumentene for å avholde lokalgitte muntlige eksamener når fram.

– Vi mener det ikke er gode nok grunner til å avlyse muntlige og praktisk-muntlige eksamener til våren. Her er det elevens egne faglærere som har ansvaret for å lage eksamensoppgavene, og da kan læreren avgjøre hvilke kompetansemål elevene har fått opplæring i. Da får man tatt høyde for den ulikheten i opplæringen som måtte være der, påpeker hun.

Ikke presedens – Dersom nasjonale myndigheter velger å gjøre endringer for eksamen denne våren, bør det presiseres at dette handler om tiltak i en unntakstilstand og ikke om eksamens rolle i sluttvurderingssystemet generelt, sier Nyhuus.

Dette poenget løfter også Utdanningsdirektoratet fram i risikoanalysen. De legger til grunn at eksamen de neste årene gjennomføres som normalt.

– Dersom eksamen blir avlyst i år igjen vet vi at motivasjonen kommer til å dale hos elevene, og da blir det utfordrende å holde læringstrykket oppe.

Det er særlig krevende å få realisert ambisjonen om god læring på slutten av et skoleår, avslutter Lektorlags­ lederen.

I det Lektorbladet gikk i trykken var spørsmålet om eksamen ikke avgjort.

lb # 1-22

aktuelt

Privatister skal uansett få gå opp til eksamen, som de gjorde her i 2020.

Foto: NTB

Mange er kritiske til avlysning I fjor var medlemmene til Norsk Lektorlag delt i synet på om eksamen burde gjennomføres eller ikke. I år har flere argumentert høyt for at det må gjennomføres.

LEKTOR VED ULLERN videregående

skole og sentralstyremedlem i Lektorlaget, Karoline Torkildsen, er blant dem som ønsker å beholde både skriftlig og muntlig eksamen.

– Pandemien har vart i nesten to år.

Det er ikke det samme som at to år med skolegang har vært fullstendig ødelagt.

Heller ikke at norske elever har store faglige hull, skriver hun i Aftenposten 1. februar.

Hun er ikke enig i premisset om at det er så mange hull i undervisningen.

– Om vi skal følge logikken til Elevorganisasjonen og enkelte andre røster i den pågående debatten, vil ikke norske avgangselever kunne gjennomføre eksamen fordi de ikke har gjennomgått eller forstått store deler av læreplanens kompetansemål. Kan de da få vitnemål? spør hun.

Hun skriver videre at eksamen skal måle det samfunnet har bestemt skal være kompetanse i hvert fag, slik en standpunktvurdering vil.

– Er du så mangelfullt forberedt til eksamen at den ikke kan gjennomføres, vil du heller ikke kunne få en standpunktvurdering, sier Torkildsen.

Alta, Notodden, Ullern På Lektorlagets Facebook-side setter et medlem på en videregående skole spørsmålstegn ved Utdanningsdirektoratets (Udir) vektlegging av at undervisningen har vært så ulik rundt i landet, og at dette tilsier at eksamen bør avlyses: – Årsaken Udir oppgir er at «undervisningen har vært for forskjellig i ulike deler av landet». Dette er, for å si det mildt, veldig spesielt. Hva tror Udir egentlig skjer i et normalår? Tror de det er samme undervisning i Alta, som på Notodden, som på Ullern? Som kjent har vi lærere ekstremt stor frihet til å utforme ALT som har med skolen å gjøre, helt selv. En person som går vgs. i Skien kan lære noe helt annet, på en helt annen måte, enn en elev som går

vgs. i Moss. Faktisk kan to elever på samme skole, men med forskjellige lærere, lære helt forskjellige ting. Dette gjelder altså like mye når systemet ikke er nedstengt, som når det er nedstengt, skriver han.

Brenna avgjør Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Skolenes landsforbund vil avlyse eksamen.

Utdanningsforbundet viser forståelse for at det kan bli avlyst, men ber regjeringen vurdere om det er faglig forsvarlig og praktisk mulig å gjennomføre enkelte eksamener på enkelte årstrinn. Tidligere kunnskapsminister Guri Melby kaller det en fallitterklæring å avlyse. Direktoratet anbefaler altså å avlyse alle eksamener, og nå er det opp til kunnskapsministeren å ta endelig avgjørelse.

7

8

aktuelt

lb # 1-22

KS: Ny arbeidstidsavtale i skolen For første gang siden 2014, har undervisningspersonalet i KS-området fått ny arbeidstidsavtale. En dobling av kontaktlærerressursen i grunnskolen og økt tidsressurspott i videregående er de mest kostbare grepene. Norsk Lektorlag er tilfreds med muligheten til mer fleksibel arbeidstid.

– NORSK LEKTORLAG har fått gjen-

nomslag for blant annet mer fleksibel arbeidstid og en presisering av at undervisning er kjerneoppgaven for våre medlemmer, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.

Rom for større fleksibilitet – Det var på høy tid å fornye avtalen i takt med endringene ellers i arbeidslivet og utviklingen i skolen. I vårt krav har vi særlig vært opptatt av å få på plass en avtale som gir rom for mer fleksibel arbeidstid, sier Nyhuus.

Den nye avtalen åpner også for lokale forhandlinger om hvor og når man kan arbeide.

– Vi er fornøyde med at avtalen tydeliggjør at det er oppgavenes art

som bestemmer hvor og når arbeidet gjøres. Det har vært viktig for oss at den sentrale arbeidstidsavtalen klart signaliserer stor fleksibilitet ut fra lokale behov, sier hun.

Undervisning er kjerneoppgaven Norsk Lektorlag ville ha en avtale som sikrer best mulig undervisning og at ikke for mye tid går med til arbeid som ikke er koblet til denne oppgaven.

– I den nye avtalen er det presisert at undervisning er kjerneoppgaven i skolen. Det står også at lærere må få tid og rom til å forberede undervisningen både individuelt og i fellesskap. Dette er svært viktig fordi våre medlemmer forteller at de bruker stadig mer tid på

arbeid som ikke er knyttet til undervisning, sier Nyhuus.

– Det står også presisert i den nye avtalen at innhold i planleggingsdager skal drøftes med tillitsvalgte.

Dette er gledelig. Vi vet at mange av våre tillitsvalgte har slitt med å få reell medbestemmelse når det gjelder hva planleggingsdagene skal inneholde. Nå vil dette bli lettere, sier Nyhuus.

183 millioner pluss/minus KS har beregnet at endringene i arbeidstidsavtalen samlet vil koste om lag 183 millioner kroner årlig. De har bedt kommuner og fylkeskommuner om å anslå hvor stort økonomisk utslag en økt tidsressurs vil gi.

lb # 1-22

aktuelt

De viktigste endringene Mer fleksibel arbeidstid

Forhandlingsretten lokalt

Den nye avtalen åpner for at det kan forhandles fram en mye større variasjon av lokale arbeidstidsordninger.

Det er for eksempel ikke lenger slik at 1150 timer i året (29 t/u) på videregående skole skal være en «fasit», selv om det fremdeles er tvisteløsningen i de lokale forhandlingene.

Det understrekes i ny avtale at undervisning er kjerneoppgaven for skolen og lærerne, og at de derfor trenger tid og rom til å forberede undervisningen, både individuelt og i samarbeid. Videre er det oppgavenes art som kan styre når og hvor arbeidet skal gjøres. Begrepet «arbeidstid på skolen» er erstattet med «planfestet arbeidstid» og åpner opp for større grad av fleksibilitet. Dette ser Norsk Lektorlag på som en stor seier.

Tidligere slo avtalen fast at det skulle forhandles årlig på skolenivå om arbeids­ årets lengde og arbeidstiden på skolen.

Denne plikten er nå bare en rettighet, men hvis en av partene krever forhandlinger, skal det forhandles. Vi anbefaler våre tillitsvalgte å kreve forhandlinger på et tidlig tidspunkt i skoleåret, og at det forhandles på våren, som vanlig. Det gir et bedre forhandlingsklima dersom forhandlingene er avtalt i god tid, og det er da muligheten for mer fleksible arbeidstidsordninger er til stede.

Kontaktlærerressurs og tidsressurs I grunnskolen økes kontaktlærerressursen dersom man har ansvar for 21 elever eller mer. Dessverre ble det ikke samme ordning i videregående skole,

men derimot økes tidsressurspotten her. Det er viktig at de tillitsvalgte på et tidlig tidspunkt tar initiativ til å drøfte fordelingen av tidsressurspotten, blant annet for at kontaktlærere også i videre­gående skole kan gis mer tid til å være kontaktlærer. Potten skal hovedsakelig benyttes til å lette undervisningen for den enkelte læreren, men den kan også brukes til å sette inn en ekstra kvalifisert lærer.

Lærernes arbeidstidsavtale (SFS 2213) regulerer arbeidstiden for undervisningspersonalet i kommunal sektor.

Avtalen gjelder i praksis fra 1. august 2022 når det nye skoleåret starter.

Hva med Oslo kommune?

Denne arbeidstidsavtalen for skolen gjelder for alle kommuner utenom Oslo. Oslo kommune skal straks i gang med sine arbeidstidsforhandlinger – men bare med Utdanningsforbundet.

– VI HAR SENDT INN KRAV om å få forhandle om arbeidstiden i skolen for alle våre medlemmer i Oslo kommune, men regner med at vi får det samme svaret som tidligere år: Nei, dere er ikke part i avtalen, sier forhandlingssjef Tonje Leborg.

De store favoriseres I Oslo kommune favoriseres store fagforeninger ved at det er lagt inn en sperregrense for å få full medbestemmelse og forhandlingsrett i viktige avtaler som arbeidstid. En fagforening må organisere minst 17,5 prosent av lærerne ansatt i Utdanningsetaten for å oppnå dette – dermed er det bare Utdanningsforbundet som kommer til forhandlingsbordet. Alle de andre organisasjonene

som Lektorlaget, Skolenes Landsforbund, Tekna og andre som organiserer lærere og lektorer, er utestengt.

Norsk Lektorlag har på grunn av denne regelen ikke rett til å forhandle på skolenivå, uavhengig av antall medlemmer på skolen. Norsk Lektorlag mener systemet i Oslo kommune er udemokratisk, og har gjentatte ganger tatt opp problemet både politisk og i tariffsammenheng.

Manglet fire stemmer Nå er det ett år siden saken ble tatt opp i bystyret i Oslo. Forslaget om å fjerne sperregrensene for ansattes medbestemmelse mangler fire stemmer, og det ble bare vedtatt at man skulle kartlegge situasjonen.

– Skal vi får gjort noe med disse bestemmelsene, er det i hovedoppgjørene det må skje. Fram mot vårens oppgjør er det samtaler mellom partene.

Utålmodige – Det er ganske paradoksalt at det holder med to medlemmer på en arbeidsplass for å få medbestemmelse i en hvilken som helst annen kommune. I Oslo kan Norsk Lektorlag ha opp­under 50 medlemmer på samme skole, men likevel ikke rett til å forhandle, sier Else Leona McClimans.

– Medlemmene våre i Oslo er utålmodige etter å få løst denne saken, så vi ser med spenning fram mot vårens oppgjør i Oslo kommune, legger hun til.

9

10

aktuelt

lb # 1-22

Kompetansekrav musikk Kan det være en myte at musikklærere i grunnskolen har lav kompetanse?

Forskere fra Norges musikkhøgskole sår tvil om tidligere rapporter.

I 2019 PUBLISERTE Statistisk sentral-

byrå (SSB) tall som viste at halvparten av lærerne mangler formell kompetanse i praktiske og estetiske fag i grunnskolen.

Forskerne Sidsel Karlsen og Siw Graabræk Nielsen ved Norges Musikkhøgskole sår tvil om SSBs målinger er treffsikre og pålitelige. Utvalget i statistikken består bare av lærere med minst 50 prosent stilling. Det vil si at lærere som jobber mindre enn halv stilling i grunnskolen, ikke er tatt med når lærerkompetansen i de ulike fagene måles.

Dette slår særlig uheldig ut når det gjelder musikkfaget. Mange musikk­ pedagoger har flere ulike arbeidsforhold og jobber i mindre stillingsprosenter ved flere skoler og i flere skoleslag. Det er altså rimelig grunn til å tro at det finnes

en del lærere som underviser i musikk i grunnskolen, og som har høy musikkfaglig kompetanse, men som ikke kommer med i SSBs målinger fordi de har relativt små stillingsprosenter.

I Statistisk sentralbyrå sitt tilfelle mener forskerne det er grunn til å tro at det er en overrepresentasjon av allmenn- og grunnskolelærere med høy stillingsprosent, lærere som kanskje underviser klassen sin i alle eller nesten alle fag, men som ikke har studiepoeng i musikk.

Forskerne har avdekket at på skoler der samme læreren underviser i musikk fem–seks timer i uka (eller mer), er den musikkfaglige kompetansen vesentlig høyere enn ved skoler der undervisningen ikke organi-

seres på denne måten. Det samme gjelder på skoler som har 100 elever eller mer, sett i forhold til de skolene som har færre elever.

Karlsen og Nielsen går ikke så langt som å si at det er en myte at så mange musikklærere i grunnskolen har mangelfull kompetanse, men de mener altså å ha gode grunner til å hevde at den kan være langt bedre enn tidligere antatt.

Saken er hentet fra kontekst.no

Kompetansekrav friluftsliv Bare én av tre lærere i friluftsliv har solid opplæring i faget.

Risikoen for ulykker er betydelig høyere hos lærere uten opplæring.

DETTE VISER EN doktorgradsstudie av

ulykker og sikkerhet i friluftslivsundervisningen på studieretning for idrettsfag i norske videregående skoler. Ulykkene innebar fysisk eller mental skade på lærere eller elever, eller en så stor skade på utstyr at turen måtte avbrytes.

49 lærere rapporterte inn 143 ulykker fra turene sine i løpet av tre år.

Mange lærere fortalte at de tok med seg ungdommer høyt til fjells midtvinters.

Altfor ofte er verken lærerne eller ungdommene skikkelig forberedt. Det var ingen dødsfall i løpet av treårsperioden som ble undersøkt, men i flere tilfeller ble redningsaksjoner nødvendig.

– Flere av disse ulykkene kunne trolig vært unngått om lærerne hadde vært bedre skolert i friluftsliv og dess­

uten hadde lært opp og forberedt elevene sine bedre, sier Lena Dahl. Hun tok nettopp sin doktorgrad tilknyttet Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier på NIH og Høgskolen på Vestlandet.

Ifølge undersøkelsen hadde bare 31 prosent av lærerne solid opplæring i faget, altså minst 60 studiepoeng eller ett år med friluftsliv. Undersøkelsen viser i tillegg at risikoen for ulykker er betydelig høyere hos lærere uten slik opplæring.

Mange lærere forteller at de har inntrykk av at ungdom generelt har blitt mindre vant med friluftsliv de siste ti årene. De unge virker å være i dårligere fysisk form, de har mindre psykisk kapasitet og er mindre vant til

ulike situasjoner. Forskeren mener at dette i så fall vil sette enda større krav til lærerne – og opplæringen av dem.

Saken er hentet fra forskning.no

lb # 1-22

nyheter

Regjering i revers på kompetanse Regjeringen reverserer den såkalte avskiltingen av lærere utdannet før 2014.

Norsk Lektorlag er sterkt kritisk til dette, og ønsker kompetansekrav for å undervise i alle fag på alle trinn.

– DETTE ER VELDIG BEKLAGELIG . Det er

Hver femte i ungdomsskolen

fortsatt altfor mange som underviser i norsk, matematikk og engelsk i grunnskolen som ikke har de studie­poengene som kreves av alle lærere utdannet etter 2014, sier leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus.

Hver femte lærer i ungdomsskolen mangler den faglige fordypningen som vi krever av nyutdannede i norsk, matematikk og engelsk.

I barneskolen er det best dekning i norsk. Nå er det bare hver tiende lærer som ikke oppfyller kompetansekravet.

I engelsk har hver tredje lærer mindre fordypning i engelsk enn det som kreves av nyutdannede lærere.

Dette ser ikke ut til å bekymre kunnskapsministeren så mye: – Det viktigste for at barn og unge skal lære, mestre og trives er at de møter dyktige og faglig trygge ansatte i barnehager og skoler, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Tilbakevirkende kraft i 2015 Da det ble innført et krav om faglig fordypning for alle som underviste i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk, var det mange lærere utdannet før 2014, som ikke oppfylte kravene om 30 og 60 studie­poeng i disse fagene. Dette tilsvarer et halvt og ett års studium.

Kommunene fikk ti år på seg til å tilby videreutdanning til disse lærerne.

Midlene i videreutdanningstilbudet Kompetanse for kvalitet har derfor i stor grad blitt rettet inn mot norsk, engelsk og matematikk.

Til tross for denne satsingen, er det fortsatt mange som underviser uten å oppfylle kompetansekravene i disse fagene. Likevel beslutter regjeringen å reversere kravet til tross for motstand fra både Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), som har vært kritisk til at noen lærere skal unntas fra kompetansekravene.

Vil ha i alle fag Lektorlaget har i alle år stått fast på at alle lærere skal ha nok faglig fordypning i alle fag de underviser i – og på alle trinn. Lektorlaget har også lagt vekt på at det er arbeidsgiversiden som er ansvarlig for å legge til rette for videreutdanningen som kreves for å nå dette målet.

Vil ha en mer praktisk skole Til nå har store deler av midlene til videre­utdanning gått til lærere som

Andel lærere som underviser uten nok faglig fordypning 2015/16

2021/22

Norsk 1.–7. trinn

21 pst.

12 pst.

Norsk 8.–10. trinn

44 pst.

21 pst.

Matematikk 1.–7. trinn

36 pst.

19 pst.

Matematikk 8.–10. trinn

46 pst.

20 pst.

Engelsk 1.–7. trinn

54 pst.

36 pst.

Engelsk 8.–10. trinn

34 pst.

17 pst.

Tall fra GSI, Utdanningsdirektoratet.

mangler nok faglig fordypning i matematikk, norsk og engelsk. Regjeringen vil nå prioritere opp de praktiske og estetiske fagene. De legger derfor opp til at 600 lærere kan få tilbud om videreutdanning i disse fagene, en dobling fra i fjor. Eksempler på praktiske og estetiske fag er kunst og håndverk, musikk og kroppsøving.

– Det er positivt, og helt nødvendig, å satse mer på de praktiske og este­tiske fagene, men vi vil ikke at dette skal gå på bekostning av etter- og videre­utdanning i de andre skolefagene, sier Nyhuus.

Utvalg ser på etter- og videreutdanning Til høsten vil regjeringen få en rapport fra det offentlige utvalget som skal vurdere ulike modeller for etterog videreutdanning for ansatte i barnehage og skole. Denne vil, sammen med innspill fra sektoren, være bidrag til regjeringens videre arbeid med kompetansetil­budet til skoler og barnehager. Dette er et spennende arbeid, og Norsk Lektorlag håper å bli hørt på at også høyt utdannede lektorer ønsker å etterutdanne seg.

Krever lovendring Et bortfall av kompetansekrav vil kreve en lovendring. Denne er fortsatt ikke på plass. Skoleeierne må derfor fortsatt forholde seg til dagens lov, og prioritere videreutdanning ut fra denne.

Tallene har bedret seg, men det er fortsatt en altfor mange som underviser i norsk, engelsk og matematikk uten å oppfylle kravene om hhv. 30 studiepoeng i barneskolen og 60 i ungdomsskolen.

11

Færre har sluttet på videregående skole Til tross for at skolehverdagen har vært sterkt preget av pandemien, er det en lavere andel som har sluttet nå enn tidligere.

PROGRESJONEN GJENNOM videregående skole har aldri vært bedre enn høsten 2020 og høsten 2021. Andelen elever som går videre fra første året til andre året, har økt, viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet. Det gjelder både på studieforberedende og på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og for begge kjønn.

Flere står uten eksamen Fra 2019 til 2020 var det en relativt stor økning i progresjonen, på 1,6 prosent­ poeng. Dette skyldes ifølge Utdanningsdirektoratet sannsynligvis at høyere standpunktkarakterer og avlyst eksamen gjorde at flere besto. Fra 2020 til 2021 har det vært en liten nedgang, men det er likevel høyere enn før koronapandemien.

Totalt var det 88,4 prosent av elevene i videregående skole som gikk videre fra vg1 til vg2 høsten 2021.

På studieforberedende utdannings­ programmer var andelen 92,5 prosent, mens den samme andelen på yrkesfag var 84,1 prosent.

Lavere krav til elevene?

– Tallene tyder på at lærere og ansatte i skolen har klart å holde elevene innenfor systemet i en krevende tid, og det er veldig bra. Så må vi se nærmere på om det har vært stilt lavere krav til elevene, og om det vil få konsekvenser for videre læring, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Dette er åpenbart tall man må se nærmere på. Uten fraværsgrense og eksamen, er det nok flere elever

som ikke dropper ut. Det er positivt, men vi må ha med oss de langsiktige konsekvensene for elevene dersom oppbevaring blir viktigere enn faglig kvalifisering, sier Helle Christin Nyhuus.

Fylkesforskjeller Rogaland og Oslo hadde i fjor høyest andel elever som gikk videre til vg2 med henholdsvis 92 og 90 prosent, mens Nordland og Troms og Finnmark har lavest progresjon med omtrent 85 prosent.

Forskjellene mellom fylkene er noe større på vg2 enn vg1. Høyest andel med progresjon fra vg2 hadde Oslo og Rogaland med henholdsvis 91 og 89 prosent, mens Troms og Finnmark hadde lavest progresjonsandel med 82 prosent.

lb # 1-22

aktuelt

Kritisk til fjerning av karrierevei Norsk Lektorlag er kritisk til at regjeringen fjerner lærerspesialistordningen, den ene faglige karriereveien i skolen, uten at å ha en ny ordning på plass.

– ALLE ØNSKER å beholde faglig gode

Opposisjonen vil videreføre

lærere i klasserommet. Nå fjernes den ene karriereveien i skolen som ikke fører ut av klasserommet uten at de er noen ny ordning på plass. Det er respektløst både overfor de som har tatt denne utdannelsen og de som er midt inne i den, sier Helle Christin Nyhuus.

Norsk Lektorlag ønsker at lærere og lektorer skal kunne videreutvikle seg gjennom hele yrkesløpet.

– Vi må bygge karriereveier som ikke leder over i et administrativt eller ledelsesspor, men som gjør at engasjerte fagformidlere får bidra til å videreutvikle egen praksis – og skolens praksis, sier Nyhuus. Hun legger til at karriereveier i skolen må være robuste, og ikke sårbare for varierende politiske prioriteringer.

Lektorlagslederen mener alle skoler bør ha en – gjerne flere- spesialister i begynneropplæring, men advarer politikerne mot å innrette en ny ordning kun mot grunnskolens behov.

For karriereveier i videregående opplæring mener hun det er tre behov peker seg ut: vurdering, veiledning og fagutvikling.

Høyre, Venstre og KrF har foreslått å videreføre lærerspesialistordningen.

De ber regjeringen komme tilbake med et forslag til karriereveier for lærere i skolen som bygger på ordningen, senest i revidert budsjett for 2022.

Saken avgjøres i Stortinget 1. mars.

Sensorspesialist Lektorlaget har lenge ønsket en funksjon som sensorspesialist i skolen, noe som vil styrke eksamensordningene i norsk skole på sikt.

Sensorspesialister kan eksempelvis få et overordnet ansvar for å utarbeide eksamensoppgaver ved lokalt gitt eksamen. Elevens rettssikkerhet vil blir styrket ved en slik ordning, da de kan være sikre på at den viktige sluttvurderingen gjøres av eksterne sensorer som er en del av et profesjonelt felleskap der man diskuterer krav og standarder.

Veiledningsspesialist Norsk Lektorlag mener også at veiledning av nyutdannede nyansatte lærere kan bygges ut til en mentor-rolle med

en tydeligere og fastere funksjon enn vi har i dag. Behovet er stort, og en mentorspesialist kan bidra til å dempe praksissjokket og sørge for å holde de lærer- og lektorutdannede i skolen.

Fagutvikler Fagutviklere eller fagkoordinatorer vil være en tredje type funksjon, altså en faglig spesialiststilling med ansvar for å bidra til kvalitet i undervisning og metodevalg, som kan gi råd til ledelsen i spørsmål som angår faget, og i organiseringen av undervisningen i faget.

– Dette er eksempler på ulike typer karriereveier som vi mener det både er behov for i skolen, og som vi vet våre medlemmer er interessert i, sier Nyhuus.

Lektorlagslederen legger dessuten vekt på at det må stilles høye formelle krav for å kunne bli tilsatt i en slik spesialistfunksjon, for eksempel krav om mastergrad, fordypning i faget eller emnet, og minst fem års relevant undervisningserfaring. Det er også helt vesentlig at det settes av tid til å utøve funksjonen.

LÆRERSPESIALISTORDNINGEN AVVIKLES GRADVIS Regjeringen vil sette i gang et utredningsarbeid i dialog med partene for en ny ordning med karriereveier i skolen.

En ny ordning vil blant annet bygge på erfaringer med pilotordningen med lærerspesialist. Sluttrapporten fra evalueringen og andre erfaringer fra lærerspesialistpiloten vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.

Får fullføre studiet • Lærere som fungerer som lærerspesialist nå, kan fortsette ut skoleåret 2021/2022.

• Lærere som startet lærerspesialistutdanning høsten 2020 og høsten 2021 skal få fullføre hele studiet.

• Det vil heller ikke bli anledning til å søke om nye deltakere på lærerspesialistutdanning.

Staten vil fortsatt finansiere studieplasser for deltakere som allerede er i gang med lærerspesialistutdanningen. Lærere skal frigjøres fra sine ordinære arbeidsoppgaver tilsvarende 37,5 % av full stilling.

Kostnader til reise, opphold, læremidler og liknende skal dekkes av skoleeier.

For lærere som er i funksjon inneværende skoleår, vil staten fortsatt finansiere 2/3 av lønnstillegget.

Det er som tidligere forutsatt at skoleeier bidrar med 1/3 av lønnstillegget i funksjonsperioden. I tillegg skal skoleeier sette av penger til feriepenger, arbeidsgiveravgift og Statens pensjonskasse.

13

14

aktuelt

Ny opplæringslov bør sikre kvalitet i skolen – Vi vil ha et lovfestet krav om at opplæringen skal være faglig og pedagogisk forsvarlig. Vi vil også sikre kvalifiserte lærere i alle klasserom, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.

OPPLÆRINGSLOVEN er styringsverk-

tøyet i lektorenes arbeidshverdag, og nå skal den revideres.

– Opplæringsloven er bunnplanken og styringsverktøyet i skolen. Det er på høy tid at den blir revidert, og det er viktig at loven både blir mer tilgjengelig og mer forståelig for alle som trenger å forstå lovteksten, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

Må ha krav om forsvarlighet Flere sentrale velferdslover, som helseog omsorgstjenesteloven, har lovfestede krav om forsvarlighet. I skolesektoren er det ikke et lovfestet krav at opplæringen skal være forsvarlig – altså av en viss kvalitet. Kunnskapsdepartementet vil heller ikke ha et generelt forsvarlighetskrav inn i en ny opplæringslov. Norsk Lektorlag er kritisk til dette: – Forsvarlighetskravet, og dermed kvalitetskravet, mangler i utdanningssektoren i dag. Vi mener skoleeieren skal ha plikt til å gi nødvendige ressurser for at det skal være mulig å oppfylle kravene til å etterleve opplæringsloven.

Vi ønsker at loven skal stille krav om både faglig og pedagogisk forsvarlighet i opplæringen, og tilstedeværelse av kvalifisert lærer, sier Nyhuus.

Tar ikke tak i gruppestørrelsen Kunnskapsdepartementet har ikke mot til å ta grep for å hindre overfylte klasser. De foreslår bare å videreføre kravet om at gruppestørrelsen skal være «pedagogisk forsvarlig og trygg».

– Det er ment som en sikring, men fungerer ikke som det i praksis. Vår erfaring er at økonomien styrer, og at for mange elever blir stuet sammen i små klasserom. Det går ut over

læringsutbyttet til elevene og påfører lærere og lektorer større arbeidsbyrde, sier Nyhuus.

Støtter ikke mer fjernundervisning Kunnskapsdepartementet foreslår å åpne for mer fjernundervisning. De setter likevel som et premiss at muligheten for kommunikasjon og oppfølging må være like god som i klasserommet.

Lektorlaget er skeptisk til dette.

– Aktiv deltakelse i et klasserom med lærere og medelever gir de beste vilkårene for læring. Fjernundervisning vil alltid gi dårligere vilkår for kommunikasjon og oppfølging fra lærer til elev.

Regjeringen må være varsomme med å gi en for vid adgang til fjernundervisning, sier Nyhuus.

Ja til kompetansekrav for spesialundervisning Regjeringen vil skjerpe kompetansekravene for hvem som kan gi spesialundervisning. Lektorlaget er glade for å ha blitt hørt i denne saken.

– Vi støtter skjerpede kompetansekrav. Det er ikke forsvarlig at barn og unge som har krav på spesialundervisning, får opplæring av ufaglærte. Norsk Lektorlag mener at alle som underviser, bør ha riktige kvalifikasjoner og faglig fordypning i faget de underviser i, sier Nyhuus.

Hva er lovlig inngripen?

Et vanskelig tema for mange lærere er hvilken rett en lærer har til å avverge skade og bruke fysiske inngrep mot elevene. Dagens opplæringslov har ingen regler om skadeforebygging, og heller ingen om bruk av tvang og makt mot elever. Grensene for når ansatte i

Aktiv deltakelse i et klasserom med lærere og medelever gir de beste vilkår for læring. Foto: Eva Rose

skolen kan gripe inn fysisk mot elever, er uklare.

– Vi mener at opplæringsloven bør uttrykke dette tydeligere, og ulike kategorier av lovlig inngripen må synliggjøres. I dagens skole er det stor usikkerhet knyttet til hva læreren kan gjøre og ikke gjøre i møte med truende og potensielt voldelige elever, sier Nyhuus.

Lærernes rettssikkerhet må trygges Lektorlaget støtter elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, men påpeker at lærernes rettssikkerhet må ivaretas bedre i saker hvor det varsles at læreren krenker eller mobber en elev.

– Ved beskyldninger mot en lektor eller lærer må saksinnsyn, kontradiksjon og saksgang gjennomføres uten ugrunnet opphold. Lovteksten bør dessuten gi en bedre veiledning om hva en krenkelse er, for eksempel også gjennom å presisere hvilke situasjoner som ikke innebærer en krenkelse, sier Nyhuus.

Regjeringen tar sikte på å legge fram et lovforslag om ny opplæringslov og endringer i friskoleloven for Stortinget våren 2023. Ny lov vil tre i kraft tidligst skoleåret 2023–2024.

lb # 1-22

aktuelt

Tilfreds med koronaavtale om overtid – Dette var på høy tid, sier lederen i Norsk Lektorlag.

Lærere og lektorer har stått i en krevende situasjon under hele pandemien, sier Helle Christin Nyhuus.

I DESEMBER ble det inngått en avtale med KS om kompensasjon til ansatte som følge av ekstraarbeid under koronapandemien. Avtalen gjelder fra 20. desember 2021 og ut april 2022.

Dobbel timelønn Nå skal ekstra vikartimer kompenseres med dobbel timelønn, mot dagens 50 prosent overtidstillegg for alle som jobber mer enn 60 prosent stilling.

Det presiseres videre i avtalen at omleggingen av undervisning som må gjennomføres på kort varsel og som gir lærerne merarbeid, er en situasjon som må vurderes særskilt gjennom overtidskompensasjon og/eller frigjort tid. Merarbeidet godgjøres med dobbel timelønn.

Et tredje punkt i avtalen er at dersom du gis ekstra elevrettet arbeid som ikke er undervisning innenfor arbeidsplanfestet tid, kompenseres det med en timelønn per arbeidet time.

Må avtales lokalt Dette er en sentralt inngått avtale som de lokale parter kan velge å bruke dersom det er behov for ekstra arbeidskraft i månedene framover. Dette er et insentiv for å få de kvalifiserte lærerne som allerede jobber i skolen, til å ta på seg vikaroppdrag når lærere er syke.

– Så vidt vi kjenner til, har de fleste fylkeskommuner og mange kommuner inngått avtale lokalt, sier Tonje Leborg.

Hun oppfordrer lektorene til å ha en løpende dialog med nærmeste leder om ekstraarbeid som utløser overtidsbetaling. Dette er spesielt viktig også i månedene fremover, og den nye avtalen er tydelig på hva som kompenseres ekstra.

Baseres på frivillighet Partene er enige om at merarbeid og overtidsarbeid i størst mulig grad skal baseres på frivillighet fra arbeidstakernes side. Arbeidsgiverne i kommunene

må være særskilt oppmerksomme på at arbeidsbelastningen ikke blir for stor, for å forhindre uheldige fysiske eller psykiske belastninger og for å ivareta sikkerhetshensyn. For å skape mest mulig forutsigbarhet skal det tilstrebes at all arbeidstid planlegges så tidlig som mulig.

Stor slitasje – Det har vært stor uforutsigbarhet og vanskelig å planlegge undervisningen i snart to år. Vi har advart mot en voldsom slitasje på lærere og lektorer. Vi er tilfredse med at det nå kommer en kompensasjon for den store innsatsen som er gjøres, men vi er fortsatt bekymret for at skolene vil slite med bemanningen også i en periode fremover, sier Helle Christin Nyhuus.

Ny overtidsavtale også i Oslo Også i Oslo kommune ble det inngått en ny overtidsavtale. Avtalen skal sikre høyere kompensasjon for overtidsarbeid som følge av koronapandemien.

HENSIKTEN MED AVTALEN er at det er

Skal baseres på frivillighet

behov for å mobilisere arbeidskraft for å sikre tilstrekkelig personell og nødvendige og forsvarlige tjenester under den pågående koronapandemien og tilhørende vaksinering. Derfor har partene inngått avtalen om utvidet kompensasjon i forbindelse med koronapandemien.

Avtalen gjelder både for Utdanningsetaten og flere andre virksom­ heter i Oslo kommune.

Arbeidsgiveren skal så langt det lar seg gjøre, bruke ansatte som ønsker å jobbe merarbeid/overtid. Ledere og tillitsvalgte skal ha gode og åpne prosesser knyttet til bruk av avtalen, og sammen finne løsninger som kan ivareta både arbeidsgiverens og arbeidstakerens behov for forutsigbarhet. Etter avtalen skal dessuten arbeids­giveren ta hensyn til ansatte som trenger særlige tilpasninger.

Innen 1. mars 2022 skal avtalen evalueres av partene lokalt. Da skal de helse­messige konsekvenser for de ansatte også være en del av evalueringen. Erfaringer med bruk av avtalen skal fortløpende følges opp. Selve avtalen gjelder til 30. april 2022.

15

16

aktuelt

lb # 1-22

UNGDOMSSKOLEREFORMEN

Ha litt is i magen Det er forslått en reform i ungdomsskolen. – Vent til fagfornyelsen har fått virke og pandemien er over, er meldingen fra Norsk Lektorlag NORSK LEKTORLAG oppfordrer Stortinget til å være tilbake-

holdne med å vedta nye reformer i skolesektoren nå. Skolene er fortsatt preget av pandemien, og fagfornyelsen har ikke blitt gitt nok tid til å virke.

– Dersom det skal igangsettes en ungdomsskolereform, må man lytte til skolens ansatte, både for problembeskrivelser og for utforming av nye løsninger. Nye læreplaner er fortsatt i en tidlig implementeringsfase i skolen. Vi ber derfor politikerne om å ha is i magen, og avvente evaluering av fagfornyelsen, før man setter i gang nye reformer, sier Helle Christin Nyhuus.

– Vi vil dessuten advare mot politisk inngripen i lærernes metodefrihet. Vi trenger ikke en reform som griper inn i metodefriheten mens en annen reform skal gi profesjonen mer tillit, sier Nyhuus.

Det henvises ofte til dårlig økonomi i kommunene. Vi erfarer også at tilgangen til oppdaterte læremidler etter fagfornyelsen, fortsatt er for dårlig.

Norsk Lektorlag ønsker at det ikke settes i gang for raskt, men har uansett viktige innspill til en framtidig ungdomsskolereform: –

Tid til å virke Prinsippet om tidlig innsats må også gis tid til å virke og bli en del av barne­trinnets tilnærming til elever som ikke henger med i normal progresjon. Tidlig innsats kan på sikt føre til behov for mindre spesialundervisning på ungdomstrinnet, og til at flere elever på ungdomstrinnet har de grunnleggende ferdighetene som trengs, for å tilegne seg læring på dette nivået.

Også opplæringsloven er midt i en endringsprosess. Og dette kan gi store endringer innen spesialundervisning.

Må ha metodefrihet Politikere av alle farger snakker varmt om mer praktisk undervisning. Norsk Lektorlag støtter selvsagt ønsket om variert undervisning, men erfarer at det i stor grad ikke gis midler til utstyr som lærerne kan bruke for å variere undervisningen, som spill, og midler til ekskursjoner.

– – – – – – –

faglige hull må tettes på ungdomstrinnet, før elevene kan gå videre til videregående opplæring.

Kompetansekrav for å undervise i fagene er et av de viktigste forslag for å bedre kvaliteten i norsk skole. unntaket fra kompetansekrav for undervisning fjernes for faget utdanningsvalg. en ungdomsskolereform må gi økte reelle muligheter for kompetanseheving for lærere og lektorer. elevfravær må følges opp tett. rådgiverfunksjonen på ungdomstrinnet må styrkes kommunene må ha plikt til å samarbeide om overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring Norsk Lektorlag ser fram til videre dialog om en eventuell, fremtidig reform, og ber stortingspolitikerne, med sine vedtak, sørge for at profesjonene i skolen settes i førersetet for utviklingsarbeidet, avslutter Nyhuus.

FORSLAG OM UNGDOMSSKOLEREFORM Høyre ønsker at Stortinget ber regjeringen utforme forslag til en helhetlig ungdomsskolereform som skal bidra til å øke elevenes motivasjon, læring og trivsel. I forbindelse med utformingen skal det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal gi innspill til reformen.

Forslaget til en ungdoms­skolereform skal fremmes for Stortinget senest i sesjonen 2023–2024, med mål om ikrafttredelse 1. januar 2025.

lb # 1-22

aktuelt

Fjernar kravet om 4 i matematikk Regjeringa har fjerna kravet om karakteren 4 i den enklaste matematikken for å kunne kome inn på lærarutdanningane.

FRÅ VÅREN VERT det to alternative

vegar til lærarutdanninga. Søkjarane må enten ha minst 40 skulepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk, eller dei må ha minst 35 skulepoeng og ha 3 i norsk og 4 i matematikk.

– Noreg treng fleire lærarar. Med denne endringa femner opptakskrava breiare og gir fleire kvalifiserte søkarar. Vi skal framleis stille høge krav til dei framtidige lærarane våre, men utan å stenge ute søkarar som har høge karaktersnitt, og har styrken sin i andre fag enn matematikk, seier forskings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

I november sende regjeringa forslaget om dei nye opptakskrava ut på høyring. No er høyringa ferdig behandla og regjeringa har vedtatt å gjennomføre den føreslegne endringa. Dei fleste universiteta og høgskulane støttar forslaget. Nokre organisasjonar vil ha høgare eller andre krav.

– Som Universitets- og høgskule­ rådet òg påpeikar, er det er viktig å vere klar over at endra opptakskrav ikkje åleine løyser alle utfordringane med rekruttering til lærarutdanningane og læraryrket.

5 prosent fleire kvalifiserte I følge Samordna opptak vil dei nye krava gi fleire kvalifiserte søkarar enn eitt av krava åleine. Det gir òg fleire kvalifiserte søkarar enn til dømes berre 40 skule­poeng.

Khrono har fått Unit til å sjå på søkjarane i 2021 som hadde ei lærarutdanning som førstevalet sitt. 330 fleire av totalt 6347 førstevalsøkjarar ville vore kvalifiserte med de nye opptakskrava til regjeringa. Ut frå dette, kan den potensielle auken i kvalifiserte førstevalssøkarar vere 5,2 prosent med nye reglar.

OPPTAKSKRAV TIL LÆRERUTDANNINGANE I 2005 vart det innført særskilde krav om 35 skulepoeng og 3 i norsk og i fellesfaget matematikk, for opptak til allmennlærarutdanning.

I 2009 og 2015 vart same krav gjort gjeldande også for lektorutdanninga og treårig faglærarutdanning i praktiske og estetiske fag. Det var ikkje karakterkrav i matematikk for søkarar som har bestått samfunnsfagseller realfagsmatematikk (S-matte og R-matte).

Frå studieåret 2016/2017 blei det innført eit nytt opptakskrav til grunnskolelærer og 5-årig lektorutdanning:

• karakter 3 eller bedre i norsk • karakter 4 eller bedre i matematikk • minst 35 skolepoeng.

Dette blir opptakskrava frå hausten 2022: • minst 40 skulepoeng, og karakteren 3 i matematikk og norsk eller • minst 35 skulepoeng, og karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i matematikk

17

Søk på Lektorstipendet 2022!

Har du lyst på inntil 10 000 kroner til faglig oppdatering og inspirasjon?

Søk Lektor­stipendet innen 1. mars!

Lektorstipendet gis til medlemmer som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak innenfor eget arbeidsområde hvor du allerede oppfyller minimumskravene til formell ­kompetanse, men ønsker faglig påfyll.

Stipendet kan dekke studie-/deltaker­avgifter, faglitteratur og utgifter for reise og opphold.

Les mer om stipendet og send inn din søknad på: stipend.lektor.no

lb # 1-22

lektorstipendet

Grønn vekst og bærekraft med lektorstipendet I fjor tok Eline Hjelle videreutdanning delvis finansiert gjennom lektorstipendet. Hun skulle ønske det var mye større mulighet for å få faglig oppdatering for lektorene.

ELINE HJELLE er lektor ved Foss videre­

gående skole. Hun er en av dem som mottok lektorstipendet for å ta videreutdanning i 2021.

– Nå som vi har fått nye læreplaner, ønsket jeg å bli enda bedre skolert på tema som sosialt entreprenørskap og bærekraft. Jeg syns det er viktig å være oppdatert på feltet for å ha troverdighet foran elevene, sier hun.

På toppen av full jobb Hun har arbeidet på Foss i 28 år, og de siste 17 årene har halve stillingen bestått i å ha ansvaret for ungdomsbedriftene ved skolen – og i nesten like mange år har hun undervist i entreprenørskap og bedriftsutvikling. Opprinnelig er det musikk Hjelle er utdannet og har undervist i, og fortsatt underviser hun elever på musikklinjen, i år med instrumentundervisning i piano og blokkfløyte. På eget initiativ tok hun i 2008–2009 videreutdanning i et helt nytt fag parallelt med full jobb på musikklinjen.

– Det kommer ikke så mange tilbud om etter- og videreutdanning til oss med lang utdanning, slår hun nøkternt fast. Da hun tok videreutdanning i faget entreprenørskap for tretten år siden, gjorde hun dette for egen regning på toppen av full jobb.

Ytterligere fordypning I 2021 tok hun videreutdanning i bærekraft som konkurransefortrinn på Handelshøyskolen BI – også denne gangen på toppen av full jobb.

– Jeg fikk ikke støtte til hele kurs­ avgiften gjennom lektorstipendet,

men stipendet var med på å sørge for at skolen også gikk inn med noe midler til videreutdanningen, forteller hun.

Kurset gikk over tre samlinger i 2021, og etter å ha lært om hvordan grønn vekst, teknologiske nyvinninger og bærekraft påvirker forretnings­ modeller og praksis, leverte hun en eksamensoppgave der Foss videregående skole var case, og laget en plan for hvordan skolen kan gjøre mer innenfor bærekraft.

Stor, faglig drivkraft Hjelle er en typisk representant for mange av dem som har lengst utdanning i skolen: De ønsker i større grad faglig etter- og videreutdanning enn kollegaer med mindre utdanning.

Typisk er det også at når man ikke får tilbud om dette, så tas det på eget initiativ og ofte for egen regning.

Lektoren har i tillegg til dette ansvar for flere blogger og samarbeider internasjonalt med lærere i entreprenørskap i flere land gjennom Erasmus+prosjekter. De siste årene har hun hatt ansvaret for å utvikle en app for innovasjonscamper. Den har ikke minst under pandemien lagt til rette for at de har kunnet ha internasjonale klasserom med felles undervisning og samarbeid over landegrensene.

– Jeg skulle ønske det var lettere å få tid og ressurser til å oppdatere seg faglig. Nå er det bare opp til hver enkelt å ta initiativ, og om man orker å gjøre dette på toppen av full jobb. De fleste av mine kollegaer oppdaterer seg på egen hånd, men vi som underviser elever,

burde i langt større grad oppleve at det legges til rette for at vi skal ha tid til og at vi får dekket nødvendig etter- og videreutdanning, sier hun.

Lektor Eline Hjelle har hatt ansvaret for å få utviklet en app for innovasjonscamper. Appen har ikke minst under pandemien lagt til rette for at de har kunnet ha internasjonale klasserom med felles undervisning og samarbeid over landegrensene.

19

20

aktuelt

lb # 1-22

Unge innovatører på Foss Oppstart av egne bedrifter i skoletiden er et populært fag på Foss videregående skole.

Bærekraft, grønn vekst og innovasjon står sentralt i alle etableringene.

ELEVER PÅ FOSS VIDEREGÅENDE SKOLE

i Oslo kan både i 2. og 3. klasse velge entreprenørskap som fag. Dette er et praktisk skolefag hvor eleven får starte opp ungdomsbedrifter og jobbe med alt fra oppstart, strategi, bedriftsutvikling, innovasjon og markedsføring.

I dette faget går det elever fra ulike studieretninger og klassetrinn, og det er rom for både å starte opp helt nye bedrifter og å overta tidligere elev­ bedrifter. Faget gir elevene mulighet til å tjene penger i et fag på skolen, og gir en erfaring som både er fint å ha på CV-en når man søker sommerjobber eller andre jobber, og en kunnskap om hva det innebærer å starte opp egen bedrift.

Foss er en av få videregående skoler i Oslo hvor man kan ha ungdoms­bedrift i to år. Dermed kan elevene velge om de vil følge sin egen bedrift gjennom to år, eller starte en ny bedrift 2. året og dra nytte av erfaringene fra den første etableringen.

En undersøkelse gjort av Ferd, en av de sentrale driverne i organisasjo-

nen Ungt Entreprenørskap, viser at de som har drevet ungdomsbedrifter, har 30 prosent høyere etableringsrate enn de øvrige i samme aldersgruppe.

På de 17 årene skolen har hatt entreprenørskap på timeplanen, har de fått pris for årets entreprenørskapsskole, og lektor Eline Hjelle har i tillegg blitt

kåret til Årets entreprenørskapslærer.

Foss vgs. har også gjennom årene mottatt en rekker priser i mesterskapet for ungdomsbedrifter.

Under kan du se et knippe av ungdomsbedriftene ved Foss videregående skole i inneværende skoleår:

Løkkastrikk Snart 400 luer og balaklavaer har blitt produsert og solgt av ungdomsbedriften Løkkastrikk. De tar imot bestillinger på alt fra Spiderman-balaklava til luer i favorittfargen fra kunder som ønsker noe helt eget og personlig. Bedriften møter det økende behovet for å handle lokalt, vintage og unikt, spesielt blant ungdommer. De er derfor bestillings­orientert og tar imot alle former for utfordringer. Strikkekunnskapene har økt etter hvert som bestillingene har kommet inn, og de har en rekke ansatte strikkere. Nå er bedriften i gang med å planlegge sommerprodukter – kanskje blir det heklede bikinier eller handlenett produsert av gjenbrukt garn.

Storprodusenter av luer og balaklavaer med personlig uttrykk.

Fra venstre: Klara, Selma, Ingebjørg, Daniel og Stella.

lb # 1-22

aktuelt

Sørger for synlighet og PR for Foss videregående skole.

Fra venstre: Lektor Eline, Frida, Ella, Eira og Elias.

3D-printerne. Fremst Morten og Alfred.

Bak fra venstre: Oskar, Kai, Gabriel og Malin.

FossMerch

Imprimer

Denne bedriften er en gjenganger i entreprenørklassene på Foss videregående skole. FossMerch produserer og markedsfører skolegenseren til Foss med et nytt uttrykk for hvert år.

Dette er produkter som primært er rettet mot skolens egne elever, men også lærere og foreldre kan kjøpe. Utseendet på hette­genserne varierer fra år til år, både i uttrykk og farger.

Siden Foss videregående ikke har en egen logo, står de friere i designen. De lager i tillegg stoffbager og Foss-klistremerker.

Skoleledelsen er kanskje spesielt glad i denne bedriften siden de sørger for PR og synlighet for skolen.

Seks elever har startet opp en bedrift som lager 3D-print på bestilling. De ønsker å produsere og selger bærekraftige 3D-produkter av resirkulert plast for bedrifter og privatpersoner. Elevene har tatt kurs i 3D-printing, og har fordelt oppgaver som ledelse, markedsføring, personalansvar og produktutvikling mellom seg. Akkurat nå jobber de med markedsføringsstrategier og hvordan de skal nå ut til nye og gamle kunder. De har laget alt fra gitarplekter det står Foss på, til leker, og de har fått i oppdrag å produsere drikkebrikker for en lokal bedrift på Grunerløkka.

Motivator med internasjonal appell og en halv million følgere: Lukas.

Marimekko-gardiner forvandles til trendy tote bags: Fra venstre: Helene, Linea, Julie, Kaja, Tomine og Dina.

Lukas Stranger

Camel Totes

Lukas er det internasjonale alibiet i klassen. Han har nesten en halv million følgere på TikTok, hvor han legger ut motivasjons- og inspirasjonsvideoer. Han lager små filmer og legger på engelsk tekst, og på ett år har TikTok-kontoen nådd langt ut over Norges grenser. Hver tredje av de 450 000 følgerne er fra USA. På grunn av pågang fra sponsorer, og fordi han har begynt å selge spin off-produkter, har han som den eneste av ungdomsbedriftene i på Foss vgs. opprettet enkeltmanns­foretak. Han selger gensere som først produseres etter at de er bestilt. Det skal være bærekraftig.

Cameltotes tar imot brukt stoff og brukte klær som de syr om til unike og bærekraftige handlenett. En gammel jeans eller gamle gardiner sys om til stoffposer og selges til litt over 100-lappen. Hovedmålgruppen er miljøbevisste ungdommer i Oslo. De har nesten 400 følgere på Instagram, hvor de åpner for private bestillinger. Kjøperne kan velge stofftype og om vesken skal ha skulderhåndtak eller såkalt cross over. I tillegg til Instagram bruker Camel Totes ‘Tise som salgskanal, en norsk gratis-app for salg av brukte klær og interiørartikler som i hovedsak retter seg mot unge kvinner.

21

22

notiser

lb # 1-22

Medlemsvekst også under pandemien SELV I ET ÅR med lite verveaktivitet både på arbeidsplasser

og på campus, har Norsk Lektorlag vokst med 2,2 prosent.

Det aller mest gledelige er veksten på over 6 prosent av yrkesaktive medlemmer. Selv om veksten i studentmedlemmer har vært mye lavere under pandemien enn i tidligere år, ser man fruktene av at det har blitt satset mye på å nå ut til lektorstudentene i årene før pandemien. En stor andel av studentmedlemmene velger å bli værende i Norsk Lektorlag når de begynner å jobbe i skolen. Studentkonvertering står for 62 prosent av veksten blant de yrkesaktive i 2021.

Norsk Lektorlag mener kompetanseutviklingen må henge sammen med nye krav, og at lærere og lektorer må få tid og rom til kompetanseutvikling for at elevene skal ivaretas og kvalifiseres best mulig. Partene har tre hovedønsker: kvalifiserte lærere som har tid til å se og følge opp den enkelte elev, et styrket lag rundt eleven og profesjonelle læringsfellesskap i alle skoler.

Faglig og sosial studenthjelp REGJERINGEN FORESLÅR at universiteter, høyskoler og fag-

skoler får 100 millioner kroner til å gi studentene ekstra faglig støtte og forhindre at de blir forsinket eller slutter på studiene som en følge av pandemien. I tillegg får studentsamskipnadene 40 millioner kroner til å sosiale og psykososiale tiltak for studenter. Studentene skal involveres i hvordan pengene best kan brukes.

Pandemien har vist at smitteverntiltak påvirker studentene negativt både faglig, sosialt og økonomisk. Derfor har Stortinget de siste to årene bevilget 318,5 millioner for å følge opp studentene. Nå følger regjeringen opp med ytterligere 140 millioner kroner.

Studiestøtten må opp

Realfagstrategien uten effekt

STORTINGET STYRKER krisepakken til studentene, men det

STRATEGIEN «TETT PÅ REALFAG» i perioden 2015–2019 ser ifølge NIFU ikke ut til å ha hatt særlig effekt. Man ser ingen endring i elevers prestasjoner, motivasjon eller interesse for realfag. Det er ingen målbar endring i bruk av utfors­kende arbeidsmåter og undervisning. Satsingen på «realfagskommuner» har heller ikke gitt merkbar endring i elevenes prestasjoner, interesse eller motivasjon. Det har derimot vært en økning i andel lærere som oppfyller kompetansekrav i matematikk.

Strategien «Tett på realfag» hadde som hovedmål å bidra til at barn og unges kompetanse i realfagene ble bedre. Flere barn og unge skulle prestere på et høyt og avansert nivå, og det skulle bli færre barn og unge som presterte på et lavt nivå.

grunnleggende problemet er uløst. Studiestøtten er ikke til å leve av. Akademikerne mener studiestøtten må heves til og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet Folketrygden.

De høye strømprisene sammen med bortfallet av mange typiske studentjobber innen handel og service setter mange studenter i en økonomisk skvis som rammer skjevt sosialt. Stortingets krisepakke for studenter gjør at studenter med strømutgifter våren 2022 vil kunne søke om ekstra stipend for å dekke utgiftene.

Samarbeidsmøte for elevoppfølging NORSK LEKTORLAG har sammen med Utdanningsforbun-

det, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet og KS invitert regjeringen til et samarbeid for å få til en tettere oppfølging av elevene. Dette har bakgrunn i myndighetenes økte forventninger til at elevene skal følges opp tettere for å hindre frafall. Man forventer også styrket samhandling mellom kontaktlærerne og laget rundt eleven, og mer tverrfaglighet og dybdelæring. Dette er noen av målene knyttet til fagfornyelsen.

Vil du bidra i ett av Lektorlagets fagutvalg?

NYE FAGUTVALG for 2022 og 2023 blir opprettet denne våren. Hvis du vil være med og gi innspill om metode, læremidler, vurdering, eller bidra i den offentlige debatten om ditt fag, meld ditt kandidatur på www.norsklektorlag.no/fagutvalg

lb # 6-21

leserinnlegg

Nei, elever og lærere trenger ikke lærebøker I det tros- og livssynsmangfoldige Norge er det alltid en høytid!

DET FAGPOLITISKE UTVALGET i Norsk

Lektorlag hadde en artikkel i Lektorbladet nummer 5-2021. Artikkelen sauser sammen læremidler og lærebøker, men er vel egentlig et rop om mer penger til lærebøker.

Når det gjelder videregående skole, fins NDLA, som i det store og hele er et svært dårlig alternativ til lærebok.

Fylkeskommunene i Norge har brukt minst 1,5 milliarder kroner på å utvikle, bygge om og reutvikle tilbudet. For en som har forska på NDLA siden starten, er det ei utvikling, men innholdet er fremdeles et svært dårlig alternativ til dem som ønsker gode opplegg. Mye er platt og lite utfordrende.

Jeg har vært med å utvikle, produsere og lansere digitale læreverk. Slike verk står alltid i fare for å skape overflatelæring, og ikke dybdelæring. Skal de klare å lage dybdelæring, kreves en kontinuerlig oppdatering.

Artikkelen til det fagpolitiske utvalget antyder at skal du virkelig få til dybdelæring, må det lærebøker til.

Har du hørt sånt sludder!

For den som vil skape dybdelæring, er verken læreboka eller NDLA løsninga, men egne opplegg som tilpasses elevgruppa og progresjonen slik at både de flinke og de svake utfordres.

Jeg tror det er seks–syv år siden jeg slutta med å bruke lærebok – og jeg har ikke angra ett sekund. Ei lærebok er gått ut på dato nesten samtidig som den kommer ut.

Jeg har jobba på alle klassetrinn i grunnskolen, fra første klasse til trettende klasse (VG3) – og jeg ser at for småskolens del er lærebøker viktig – iallfall dem som elevene jobber direkte i. Der får vi til balansen mellom å lese, praktisere og skrive. Computer eller lesebrett har ingen ting i småskolen å gjøre (heller ikke i barnehagen).

Jeg er lektor i norsk, historie og religion, i tillegg har jeg samfunnsfag og kunst og håndverk. Ingen av disse faga har behov for lærebok fra mellomtrinnet og opp – der er det mye mer hensiktsmessig at læreren lager opplegg ut fra klassens progresjon, muligheter og utfordringer med lavt eller høyt presterende elever.

La oss ta et eksempel med norskbøkene, de er hovedsakelig lagd for normaleleven. De forlaga som gir ut bøkene, velger egne forfattere, og slik hindres mangfoldet. I tillegg velger de ut sakprega tekster aktuelle i de korte øyeblikka forut for utgivelsen. Det som kan være matnyttig, er kulturhistoriske sammenhenger – men de kan gis ut av

alle forlaga i fellesskap som enkle hefter med forslag til oppgaver til.

Skal vi virkelig få til en levende skole som initierer samarbeid, som tar bærekraft på alvor, som er oppdatert og klarer å vise til realistiske situasjoner i samtida, vel, da er det eneste middelet egne utvikla opplegg som er oppdaterte.

Jeg har i mange år slått til lyd for en database der vi kan laste opp gode opplegg, tekster og tips, nettopp for at vi skal dele. La oss si at du får poeng for å laste opp, som du kan bruke for å laste ned. Ikke bare er det rimelig, det er oppdatert, og det er skapt av lærerne selv – og gjennom å tørre å dele trigger du deg selv til heile tida å utvikle deg. Det er det det handler om – å tørre å gi av deg selv, stole på deg selv – og bruke den kunnskapen du har – og utvikle denne gjennom å forske på deg selv, lese aktuell litteratur, følge med i nyhetsbildet og samle midler som skaper læring!

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) utgir hvert år en kalender med oversikt over et utvalg religiøse høytider som feires i Norge.

Tros- og livssynssamfunnene i STL velger selv ut hvilke høytider fra sin tradisjon som skal være med i den flerreligiøse høytidskalenderen.

Høytidskalenderen er en nyttig ressurs for religionslærere.

Den kan bestilles Arne Jørgen Løvland norsklektor Vågsbygd videregående fra Subjectaid, eller lastes ned fra vår nettside. skole, Kristiansand

STL høytidskalender 2022 finner du på www.trooglivssyn.no

35

24

juridisk talt

lb # 1-22

Kalt inn på teppet?

Hva du IKKE bør gjøre Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.

Seniorrådgiver juridisk kontor i Norsk Lektorlags sekretariat Dagne Nordli

I VÅR KONTAKT med medlemmer i personalsaker registererer

Ikke unnlat å kontakte tillitsvalgt

vi noen ganger det som kan kalles uheldig jobbadferd. Det kan handle om noe man har sagt eller gjort på jobb som har vist seg å ha blitt uheldig for en selv– enkeltepisoder eller en viss væremåte over tid som ledelsen og kolleger reagerer på. Det kan videre handle om noe som skjer underveis når en personalsak er et faktum, og man kalles inn til møter med ledelsen med tilbud om eller oppfordring til å ta med tillitsvalgt.

Det oppleves alltid tungt å få kritikk for egen væremåte på jobb. Ofte kommer kritikken overraskende på den det gjelder. Da er det lett å gå i forsvar og si eller gjøre noe uheldig som eskalerer saken. I denne artikkelen skal vi gjøre rede for noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker når problemer oppstår, og hva du kan gjøre for å unngå disse fellene.

Vi må her ile til og si at tilfeller av uheldig adferd selvsagt også forekommer på arbeidsgiversiden, selv om man med rimelighet kan stille høyere krav til profesjonell opptreden av dem som er i en lederposisjon. Vi vil i alle personalsakene vi blir involvert i, også vurdere hvordan arbeidsgiveren opptrer overfor deg. Vi bistår deg i å få på bordet alt som kan bidra til å nyansere saken din. Men fokus her er altså på å bevisstgjøre deg om hva du selv kan bidra med for at en sak som gjelder deg, forhåpentligvis kan bringes ut av verden i minnelighet – uten konsekvenser for arbeidsforholdet ditt.

Det er som regel lurt å ha med seg en støtteperson i et slikt møte, så kontakt din tillitsvalgte på arbeidsplassen eller Norsk Lektorlag sentralt, og gjør det så raskt som overhodet mulig. Hvis vi vurderer det som nødvendig, bistår vi deg med å få med deg noen i møtet, på et lavt nivå, for ikke å eskalere saken. Det er som regel ikke på dette nivået at man stiller med jurist. Om det ikke passer på det angitte tidspunktet, kan du be om å få utsatt møtet til det passer for den du vil ha med deg. Det er vanlig prosedyre og vil bli godtatt av rektor.

Situasjonsbeskrivelse Du er innkalt til et møte med rektor og bedt om å ta med deg tillitsvalgt. Møtet skal handle om sider ved arbeidsutførelsen din. Noen ganger står det ikke mer enn det, eller det gis noen stikkord om hva dette handler om, som elevklager eller klager fra kolleger på manglende vilje til samarbeid. Noen ganger kan rektor vise til nylige uheldige episoder på jobb med deg involvert. Felles for de fleste slike innkallinger er at det er lite konkret informasjon i innkallingen, og at de setter i gang et ras av forsvarsverker for den som har mottatt innkallingen.

Følelser til tross – hva bør du likevel ikke gjøre?

Aldri vurder ikke å stille i et møte Å nekte å stille i et møte som arbeids­ giveren har kalt deg inn til, betraktes som ordrenekt og er noe arbeidsgiveren vil se på som alvorlig. Det gjelder selv om du synes at årsaken til at du er kalt inn til møte, er bagatellmessig, eller at du mener ledelsen har tvilsomme motiver for å kalle deg inn. Å unnlate å møte er altså aldri et alternativ, men du kan be om at møtet utsettes til det passer den du vil ha med deg, eller for at du skal få bedre tid til å forberede deg.

Ikke forlang å få alle detaljer i saken for at du skal stille. Spør gjerne om du kan få mer informasjon i forkant, men aksepter også at arbeidsgiveren vil gi deg sentral informasjon i selve møtet. Merk deg likevel at du ikke skal måtte kommentere det som kommer frem, over bordet. Be i møtet om mest mulig skrift-

lb # 1-22

juridisk talt

Å nekte å stille i et møte som arbeidsgiveren har kalt deg inn til, betraktes som ordrenekt og er noe arbeidsgiveren vil se på som alvorlig.

Foto: iStock

lig dokumentasjon, og si at du kommer tilbake med dine kommentarer.

folk til slikt. Bruk oss, og stol på at vi setter naturlige grenser om nødvendig.

Dette følgende er ekstra vanskelig – men:

Ikke forsøk å løse situasjonen gjennom å be legen om sykmelding

Ikke fyk rundt på jobb og snakk om saken din Mange går i denne fella – av ulike årsaker. Det kan handle om et forståelig behov for å skaffe seg allierte. Det er lett å føle seg ensom i denne typen sak. Da er det første mange griper til, å skaffe seg meningsfeller. Vårt råd er at du heller snakker med en fortrolig utenforstående. Ikke ring tidligere kolleger heller. Du vet aldri hvordan denne typen henvendelser vil slå ut. Ei heller bør du konfrontere kolleger med konfliktstoff relatert til møtet du skal i. Har dere noe usnakket, er det bedre at dere gjør det som en del av oppfølgingen av saken fra ledelsens side. Dessverre ser vi at en del medlemmer i denne typen saker blir dypt skuffet over kolleger som de hittil har stolt fullt og fast på.

Bruk noen utvalgte utenforstående til å dele sinne og frustrasjon med. Det kan være en god venn eller et familiemedlem. Ellers så har vi i Norsk Lektorlag

Vi skal selvsagt ikke fraråde deg å bli syk. Man kan selvsagt bli syk av for store psykiske belastninger på jobb.

Men det vi vil formidle her, er at en sykmelding i de fleste tilfeller bare virker utsettende på slike saker. På et eller annet tidspunkt må du ta tyren ved hornene, og vi anbefaler alltid medlemmene våre å forsøke så godt de kan å stå i den vanskelige situasjonen og fortsette å gå på jobb.

Ikke la følelsene løpe av med deg Sørg for å ha ventilert med utenforstående før møtet, og legg en slagplan med oss som fagforening og den du skal ha med deg i møtet, for hva som skal sies og ikke. Hold deg til planen, hold tilbake følelser der og da, og vær saklig.

Det kan være fristende å karakterisere og kritisere ledelsen og involverte kolleger i et møte der du føler deg misforstått og utsatt. Det vil bli skrevet ned og kan bli brukt mot deg. Utsagn som at du ikke har tillit til ledelsen, at de

er inkompetente eller er ute etter deg, eller at du ser på dette som en mobbeeller trakasseringssak, vil kunne eskalere saken. Du vil antagelig erfare at det blir lettere å gjennomføre et slikt møte når du har en plan for hvordan du skal opptre.

Vi vil som din fagforening selvsagt ta det på alvor hvis du føler deg mobbet, men det blir som en eventuell oppfølging frem i tid, når vi kjenner saken din bedre. Innledningsvis, til man har full oversikt i saken, er det best å forsøke å få mest mulig informasjon om hva ledelsen har å utsette på deg, og dernest fokusere på hvordan du kan få frem din versjon av saken overfor ledelsen. Samtidig vil vi selvsagt påpeke det hvis ledelsen ikke opptrer saklig, ryddig og vennlig overfor deg.

Det er når det stormer på jobb, at det er aller viktigst å være organisert og å ha noen i ryggen. Skulle du være så uheldig å bli kalt inn på teppet, har du ved hjelp av både fagforeningen og din egen bevisstgjøring rundt hvordan du skal håndtere saken, de aller beste forutsetninger for at saken løses på lavest mulig nivå.

25

26

aktuelt

lb # 1-22

Pandemivikarer slipper pensjonskutt Nå kan pensjonister jobbe i skolen uten at AFP eller alderspensjonen reduseres. Men bare fram til 1. juli – da er det tilbake til avkorting av pensjonen.

FOR Å HÅNDTERE behovet for ekstra

bemanning under koronaepidemien, har regjeringen fra 1. januar åpnet for at pensjonerte lærere og lektorer kan motta en særskilt fastsatt pensjonistlønn uten at AFP eller alderspensjonen reduseres. Den særskilte pensjonistlønnssatsen er avtalt å være 300,– pr. faktisk arbeidet time.

Det har også tidligere vært mulig for pensjonister å ta på seg vikaroppdrag i skolen, men da har de fått en kraftig avkorting i pensjonen.

folketrygden og AFP i privat sektor, blir lavere dess tidligere den tas ut. Da vil det også være mulig å jobbe ved siden av offentlig AFP uten at pensjonen blir avkortet, opplyser departementet.

– Årsaken til at det er gjort unntak nå for arbeidsinntekt som relaterer seg til koronapandemien for et fåtall pensjonister, skyldes utfordringene som pandemien har skapt, og at KS i denne

spesielle situasjonen mente det var nødvendig med ekstra tiltak for å dekke det særskilte bemanningsbehovet i skoler og barnehager. Unntaksreglene for AFP er gitt for at avkortingsreglene ikke skulle motvirke virkemidlene som KS mente var nødvendig. Unntaks­ reglene skal ikke vare lenger enn det som er nødvendig, skriver de i en e-post til Lektorbladet.

Kritisk lektor Lektor og fersk pensjonist Einar Steffenak ved Stange videregående skole har ved flere tidligere anledninger uttalt seg svært kritisk det dette. Han har regnet ut at ved å jobbe fra han var 68 til 70 år har tapt om lag 50 000 i inntekt årlig. Steffenak har utfordret sin egen hovedorganisasjon Akademikerne til å jobbe for å få fjernet det han mener er en bevisst devaluering av eksempelvis lektorer som ønsker, og er ønsket til å stå lenger enn 67 år.

– B-statusen som seniorer i offentlig sektor har fått i forhold til privat sektor, må bort, har han tidligere uttalt.

Vil ikke forlenge Arbeids- og sosialdepartementet (AIS) opplyser om at de ikke har noen intensjon om å forlenge unntaket som gjelder under pandemien i perioden 1. januar til 1. juli 2022. AIS forsvarer dette med at pensjon skal avløse arbeidsinntekten. Det er først fra 2025, for personer født i 1963 eller senere, at AFP i offentlig sektor vil være fullt ut tilpasset pensjonsreformen, slik at årlig pensjon, på samme måte som for alderspensjon fra

Lektor Einar Steffenak (70 år) på jobb 31. januar 2021. Det koster han dyrt.

lb # 1-22

leserinnlegg

Einar Steffenak Lektor og pensjonist

Midlertidig stopp i pensjonsranet?

DET ER BEMANNINGSKRISE i skolen.

Koronaen herjer, flere smittes, mange er i karantene, klasserom er tomme for lærere. Ikke bra. Så lite bra at regjeringen interesserer seg for arbeidskraften til gamlinger som meg, vi over 70.

Regjeringen har kommet med forslag som skal avhjelpe situasjonen.

Midlertidig. Fra 1. januar og frem til 1. juli d.å. skal pensjonister kunne motta en særskilt pensjonistlønn uten å få avkortning på pensjon. Denne lønnen er lavere enn vanlig lektorlønn, men høyere enn pensjonistlønn. Ordningen er midlertidig og mest kosmetisk.

For bakom synger ikke skogene, men samordningsfellen. Ukjent materie for mange. Enkelt forklart; din lektorpensjon har to deler, den ene kommer fra folketrygden, den andre fra Statens pensjonskasse. Disse to blir samordnet slik at tjenestepensjonen blir redusert om du jobber etter 67 og er født mellom 1944–53. Men du må fortsatt betale inn full pott av din lønn til pensjonskassen! Samordnings­fellen er et rent tyveri av offentlig ansattes tjenestepensjon. Tyveriet er lovlig, det ble vedtatt av stortingsflertallet i 2010, og gjort gjeldende fra 2011. Visste de hva de gjorde? Ja. Et år etter vedtok Stortinget at denne ordningen ikke skal gjelde dem selv og regjeringsmedlemmer (Prop 9 L (2011–129). Med bakgrunn i høstens skandaler, slike vedtak fremmer mistillit til politikere.

En forskjellsbehandling som minner om Nav-skandalen, her rettet mot pensjon. Tilgi dem ikke.

Opplegget var en del av den store pensjonsreformen i 2010. Den var/er en helt nødvendig reform for å ta høyde for de store demografiske endringene som skjer også i vårt land. Vi lever lengre, for hvert år som går øker forventet levealder med nær tre måneder. Da jeg ble født (1951), var forventet levealder for meg nær 69 år. Jeg lever på lånt tid!

Nå kan menn forvente å leve til de er 81, menn med min utdanning kan legge til flere år. Kombinert med lengre liv, det er jo et stort gode, har vi en nedgang i barnetallet. En liten oppgang i korona­ året 2021 på rundt 3000 flere fødte, fører oss bare tilbake til fødselstall som for få år siden.

Logikken er enkel. Pensjonssystemet vi hadde ville ikke være bærekraftig, vi må jobbe flere år. I det nye systemet må alle født etter 1963 arbeide til de blir 75 om de vil ha full pensjonsuttelling. Grunntonen er at det skal lønne seg å stå lenge. Også i offentlig sektor, men altså ikke for dem født mellom 1944–53. Jobber de etter 67, skal de straffes. Fra myndigheter som forteller at det skal lønne seg å arbeide.

Fullt pensjonsinnskudd må vi betale, får lavere pensjon som takk. Arbeider du til du er 72/73, ryker hele tjenestepensjonen. For en offentlig ansatt med vanlig lønn og 40 års fartstid, vil det

være innbetalt mer enn to millioner i tjenestepensjonsinnskudd. Borte er pengene om du jobber til 73 år. Jobber du kortere, blir ikke hele beløpet borte.

Jeg jobbet full stilling ut siste skole­år, da var jeg 70 år og fire måneder og måtte gå. Jeg taper i tjenestepensjon litt under kr 60000,– per år. En takk fra politikere som selv har unndratt seg ranet. I høst ble jeg «headhuntet» til Hamar katedralskole, og har hatt vikartimer der. På årets første arbeidsdag fikk jeg mail fra pensjonskassen.

Min tjenestepensjon er redusert ytterligere, røft 8000 kroner. Det er dette regjeringen midlertidig letter på. Det er medisin på lavt paracetnivå.

Da Senterpartiet var i opposisjon, la regjeringen frem forslag 141L (2019–20) for å rette opp uretten. Det ble nedstemt. Da Erna gikk av, la de frem proposisjon 227 L, der de vil ta vekk samordningsregelen. I regjering stoppet både Stoltenberg og Solberg endringsforslag. Liv og lære.

Det forslag som nå foreligger, er mest kakepynt. Samordningsregelen må bort, og de pengene som er blitt knabbet fra ca. 20000 personer må tilbakebetales i sin helhet med renter og renters rente. Nå sitter SP med finansministeren. På gasseksporten alene håvet vi inn 95 milliarder kroner i desember 2021.

Vedum er stinn på penger. Spørsmålet er om han har vilje og anstendighet. Det holder ikke med en Munkholm!

27

28

bokanmeldelse

lb # 1-22

Komplett og lettlest om energikrisen Truls Sevje tar i boka for seg både miljø- og energiaspektene globalt og i Norge. Han begrunner utførlig med tall hvorfor utbygging av atomkraft er den eneste farbare veien ut av den globale energikrisen.

SEVJE HAR TIDLIGERE gitt ut «Thorium

– bærekraftig og miljøvennlig kjernekraft» sammen med Arne Totland. Han er matematiker og har også skrevet «Den levende matematikken», beregnet på videregående skole.

Illustrasjoner og korte avsnitt Tallene på avfallsmengder, forurensinger, effektbehov og kostnader for ulike energikilder er pedagogisk illustrert

med diagram fra velkjente kilder som blant annet Det internasjonale atom­ energibyrået, samtidig som konklusjonene er styrket med statistikk og illustrasjoner. Boka kan med fordel leses av både beslutningstakere og politikere for en mer nyansert diskusjonen rundt alle aspekter av de ulike energislagene.

Den kan også leses av dem som ønsker å overkomme fryktbarrieren som atomkraften fortsatt preges av. Den passer også for elever på videregående skole.

Atomsikkerheten og den grønne bølgen

NY BOK: Truls Sevje: Energi og miljø – Atomkraftens fordeler Kolofon Forlag AS, 2021

Spesielt prisverdig er det at Sevje viser at antallet døde og skadde i atom­ industrien er helt minimalt sammenlignet med alle andre energiindustrier, til tross for ikoniske ulykker som Fukushima. Han tar dessuten et, for meg, etterlengtet og grundig oppgjør med såkalt fornybar energi. En energikilde som aldri kommer til å levere annet enn ubetydelig til den globale etterspørselen. Med disse to konklusjonene blir boka både original og relevant i den norske debatten, som jeg mener domineres av fryktpropaganda.

Aktive lektorlagsledere De tre første lederne av Norsk Lektorlag har gått over i pensjonistenes rekker, men holder fortsatt høy aktivitet både faglig og politisk. Truls Sevje (leder 1997–2000) har nettopp utgitt sin andre bok om atomkraft og atomteknologi. Henning Wold (leder 2000–2003) sitter i denne perioden som vara på Stortinget for Høyre, og Gro Elisabeth Paulsen (leder 2003–2015) har gitt ut to bøker om den norske skolen siden hun gav seg som leder i Norsk Lektorlag.

De tre pensjonerte tidligere lederne av Norsk Lektorlag har behold engasjementet. Truls Sevje til høyre, sammen med Henning Wold og Gro Elisabeth Paulsen.

Teknologi og thorium For de spesielt teknikkinteresserte skorter det kanskje litt på problematiseringen av ny atomkraftteknologi som i nær eller fjern framtid forventes å ta over for de trykkvannsbaserte anleggene av i dag. Skal for eksempel Norge gjøre som Finland og bygge såkalt GEN3+-teknologi, eller skal vi våge å utvikle egen teknologi selv for eget bruk eller for eksport? På den annen side blir slike avsnitt lett en avsporing fra bokas hovedbudskap, nemlig at kloden behøver en massiv atomkraftsatsing for å opprettholde industrisamfunnet og velferden.

En komplett rundtur De som kanskje savnet en mer overgripende argumentasjon for atomkraft i Sevjes første bok om thorium, finner denne her. Truls Sevjes unike bidrag er at han beviser at engasjementet for atomkraft først og fremst bunner i en solid forståelse av energi­ krisen globalt og hvordan vi skal komme ut av den.

Siv.ing. Elling Disen, torium.no

CAND.SMILE.

Helt helt HAR DE IKKE vanlige fag på Hogwarts?

Det er en skole for trollmenn som er veldig sentral i universet rundt Harry Potter, og mye av bøkene og filmene går med til at han selv er elev ved skolen.

Der har de mange fag som har med trollmenn å gjøre, som trylleformler, eliksirer, magihistorie eller å fly på sopelime. Men fellesfagene, Deres Majestet, hva med fellesfagene? Har de heldags tentamen i sidemål? Har de elevråd som bruker tiden på å diskutere hvilken plate som skal spilles over høyttaleranlegget i skolegården i storefri? Og hvor i de nye læreplanene etter fagfornyelsen finner jeg magi?

Hvordan går det med fraværsprosenten til superhelter som til vanlig er skoleelever? Spiderman er en sånn, han starter som skoleelev, og det tar litt tid før det blir kjent for offentligheten hvem han er. Men i den tiden er han mye rundt for å slåss med skurker og stadig redde verden, uten å si fra til skolen. Hvordan håndterer klasse­ lærerrådet det høye fraværet, og hva sier de om ryktene om at noen så Peter Parker klatrende rundt i taket på kjemisalen? Og er de etterpå sånn der ååååå ja, men det fraværet stryker vi, klart han skal få standpunktkarakter i mat og helse?

Der tissetantene med falkeblikk spanet på om vi hadde jukselapper, hva gjorde skolen for at Supermann ikke skulle bruke røntgensynet sitt under mattetentamen? At Batman med sin superraske bil ikke skulle stikke på nærbutikken for å kjøpe skoleboller annet enn i fritimene? Og at Marvelhelten Thor ikke skulle ødelegge sløydsalen flere ganger gjennom å svinge med hammeren?

Det er mange helter i norsk skole også. Uten at folk har stått på balkongen og klappet for dem noen gang under pandemien, ikke engang vært på et eller annet sosialt medium og tryk-

ket «like». Det er egentlig litt trist, for er det noe heltene i skolen trenger, så er det applaus. Ikke så viktig med lønn, arbeidstid, leseplikt eller karantenebestemmelser, om en kan høre naboen juble og klappe. Eller vent, ser de også på overføringen av målgangen fra de olympiske vinterlekene i Beijing? Na ja, det var sikkert heltene de klappet for.

Når jeg tenker tilbake på det, så syntes jeg at rektor på den skolen jeg gikk, var litt skummel. Jeg var i hvert fall redd for å gjøre noe som kunne

føre til at jeg ble sendt dit. Ikke at jeg tror rektoren drev med svartekunster.

Men jeg så aldri at rektoren verken gikk, syklet eller kjørte hjem. Det kan være at rektoren jobbet mye. Eventuelt kom rektoren seg hjem på sopelime.

Knut mot havet

30

leserinnlegg

lb # 1-22

Helge Kristoffersen

lektor på Høyland ungdomsskole og hovedtillitsvalgt i Sandnes kommune

Hva er galt med spesialister i skolen?

I HØST VEDTOK REGJERINGEN at ord-

ningen med lærerspesialister skal avvikles, og en av veldig få karrieremuligheter i klasserommet ble dermed fjernet med et pennestrøk i statsbudsjettet. Motivene er vanskelige å forstå, for det er neppe sikkert at fjerning av denne muligheten er til beste for store og små i skolen. Paradoksalt nok er det nødvendig med flere spesialister innen lesing og regning i den norske skolen.

Så hvorfor fjerner regjeringen noe som trolig er nyttig og bra?

Norsk Lektorlag er svært opptatt av at alle norske lærere skal være spesialister i sine fag og brukes til det de er best til. Vi er den eneste organisasjonen som helhjertet støtter ordningen som nå er under avvikling. Det er ikke slik at de andre lærerorganisasjonene er mot fag og fordypning, men de er misfornøyde med det tariffpolitiske: For ordningen ble til i departementet og kom på lønnsslippen via statsbudsjettet. Lærerspesialist er følgelig ikke en funksjon som er forhandlet fram i tariffoppgjørene.

Lærerspesialist er et av flere svar på utfordringer i skolen. Først og fremst har fagfolk og politikere ment at det er fint at noen lærere har fordypet seg i begynneropplæring, realfag, lesing,

IKT eller praktisk-estetiske fag. Tanken er at de som kan mer, kan gi støtte til andre store og små i klasserommet. Dette betyr ikke at norsk skole er elendig, men det betyr at vi alltid bør strebe etter å bli bedre. Da er det faktisk klokt at noen lærer noe mer, jobber mer spesialisert og hjelper kollegaer. Alle vi som jobber setter pris på at vi har kollegaer som er spesialister i noe vi selv ikke kan så godt. Da synes vi i Norsk Lektorlag at det er underlig at en mulighet for spesialisering fjernes i et av verdens mest kompliserte yrker.

I norske klasserom er det få karriereveier. Lønn fastsettes hovedsakelig av en sentralt forhandlet tabell som baserer seg på ansiennitet og type lærerutdanning. Det er lite å hente for den som har mer enn seks års utdanning og 16 års erfaring. I praksis betyr det at mange lektorer når topplønnen sin når de er 40 år. Deretter kan lønna i verste fall gå nedover, siden det i flere år har vært reallønnsnedgang for lærere som følge av dårlig resultat i sentrale forhandlinger. Og nå vil regjeringen i tillegg stenge den eneste karriereveien for oss som vil bli værende i klasserommet. Alternativet for å gjøre karriere i skolen er å gå inn i ledelsen og forlate

elevene. Men er virkelig skolen tjent med dette?

Lærerspesialistordningen var så politisk betent at regjeringen ikke engang kunne vente på departementet sin evalueringsrapport om ordningen.

I denne ble det konkludert med at ordningen nok hadde sine mangler, men at det var fullt mulig å bygge videre på den. I Hurdalsplattformen peker også den nye regjeringen på at det bør sikres karriereveier i klasserommet. Så hvorfor denne hasten med å kaste barnet ut med badevannet?

I mitt virke som tillitsvalgt og lektor brenner jeg for at skolen skal bli bedre.

Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kom muligens noe skeivt ut da han frontet lærerspesialistene som superlæreren. Jeg kjenner ikke en eneste lærer som ikke er super i temmelig mye.

Lærerspesialistordningen er finansiert ut dette skoleåret, så det er ikke for sent å be regjeringen om å besinne seg.

Det er mulig å lese rapporten og annen nyttig forsking om ordningen, og heller gjøre den bedre enn å avvikle den. Det må da være mulig å tilgi at ordningen ikke var innom forhandlingsbordet.

For det er vel slik at barna er viktigere enn tariffpolitiske prinsipper?

!

Historisk tilbakeblikk 10 år siden

lb # 1-22

fra arkivet

Den høiere Skole / Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag.

Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

I forhold til

Det første et par–tre deltakere foretar seg når de er vel på plass etter den forlengede røkepausen, er å tenne sine piper – nærmest i protest mot henstillingen.

I 2012 svarte medlemmene i Norsk Lektorlag på hvilke ord og uttrykk de er grundig lei av.

Leserinnlegg, Den Høgre skole nr. 11972

75 år siden Kollegasnylting Norsk Lektorlags arbeid kommer alle i den høgre skole til gode, ikke bare medlemmene. Den som står utenfor laget, snylter på sine kolleger. Han får gratis del i de resultater som deres innsats og deres penger innbringer. Medlemskap er en kollegial plikt og også en æressak.

Don’t mention the war Uten å komme innpå politiske spørsmål vil jeg ikke se bort fra den mulighet at vi i framtiden vil få atskillig kontakt med den tysktalende verden. Men jeg håper, og regner med, at valgfrihet mellom tysk og fransk vil føre med seg at vi får en ny gruppe realister som lærer så meget fransk at de virkelig kan følge med i den del av fransk åndsliv som ligger realistene nærmest.

Den høgre skolen, nr. 1 1947

125 år siden Spanskør OK, men ikke mot hodet

Lektorbladet nr. 1 2012

50 år siden Piperøykende protest Det er rent utrolig hvor sta enkelte røkere kan være. Jeg var med på et kurs hvor lederen for kurset oppfordret deltakerne til å ikke røke under timene, da lokalet var lite til så mange, og dessuten var det svært kaldt ute, så vinduene vanskelig kunne stå åpne. Pausene mellom timene ville bli forlenget, så man kunne få røkt fra seg. Hva skjer?

De straffe, som skolens faste lærere kan anvende, er (foruden irettesættelse) udvisning af klassen, gjensidden paa skolen (under tilsyn) og, indenfor middelskolen, lempelig legemlig revselse, naar det ansees nødvendigt for øieblikkelig at opret­ holde orden og opmeksomhed. Ved hyppigere forgaaelser og grovere forseelser kan ogsaa anvendes tab af fridage eller strengere legemlig revselse. Men naar en saadan straf ansees nødvendig, skal læreren samraade sig med klasseforstander og rektor. I intet tilfælde maa der anvendes nogen straf, som kan paadrage en discipel skade på hans helbred. Straf, der rammer hovedet er forbudt. Legemlig revselse tildeles med spanskrør.

Forslag fra Kristiania kathedralskoles skoleraad, Meddelelser fra bestyrelsen af «Filologenes og realistenes landsforening»

31

32

tariffspalten

lb # 1-22

Endelig en avtale om merarbeidet under pandemien Koronapandemien har ført til mye ekstraarbeid. I desember ble det endelig enighet om en ny avtale som skal sikre lærere og lektorer høyere kompensasjon for overtidsarbeid.

Forhandlingssjef Tonje Leborg

SOM EN TIDLIG JULEGAVE fikk alle ansatte i kommunal sektor

Felles anbefalinger

en egen avtale knyttet til ekstraarbeid i pandemisituasjonen.

Partene hasteforhandlet avtalen fjerde søndag i advent, og om resultatet ikke ble «lengsel, glede, håp og fred», så ble det i alle fall dobbelt betalt for vikartimer, og en utvidelse av hva som gir kompensasjon.

Den første generelle delen av avtalen som gjelder undervisningspersonalet, er en felles anbefaling signert av Utdanningsforbundet og KS fra februar i fjor. Norsk Lektorlag kan stille seg bak innholdet. Denne anbefalingen viser til ulike former for ekstraarbeid som følge av pandemien, som for eksempel: • praktisk tilrettelegging for smittevern • omorganisering på kort varsel • undervisningstimer som krever ekstra for- og etterarbeid • tid til faglig og sosial oppfølging av hver enkelt elev

Også i Oslo kommune Etter at KS hadde framforhandlet sin avtale, ble det satt i gang en hurtig prosess i Oslo hvor mange av de samme elementene gikk igjen.

Avtalene gjelder alle kommunalt ansatte, men de er spesielt rettet mot noen yrkesgrupper: undervisningspersonale, helsepersonell og ledere.

Må bli enighet lokalt om bruk Avtalen er ikke bindende for kommuner og fylkeskommuner, man må lokalt bli enige om å bruke den. Man kan ikke plukke ut deler av avtalen, eller inngå andre typer avtaler som bryter med hovedtariffavtalen. Enten bruker man avtalen, eller så gjelder hovedtariffavtalen og arbeidstidsavtalen som før. Mange kommuner og fylkeskommuner er for tiden i gang med å drøfte om man skal bruke avtalen lokalt, og i de fleste fylkeskommuner er dette på plass. Vi anbefaler alle våre hovedtillitsvalgte å gå inn for å innføre avtalen i sin kommune/fylkeskommune fordi vi mener at den er bra for våre medlemmer.

Rydder i uklarheter Avtalen som gjelder undervisningspersonalet, er tredelt – den første delen er generell, den andre delen handler om økt timelønn for undervisning, og den siste omhandler annet elevrettet arbeid som har økt. Avtalen rydder opp i en del uklarheter som våre medlemmer har slitt med tidligere. Vi har gjennom hele koronapandemien anbefalt våre medlemmer å avtale kompensasjon med rektor for ekstra arbeid så tidlig som mulig, og helst på forhånd. Denne anbefalingen gjelder fremdeles.

I avtalen blir spesielt «omorganisering på kort varsel» trukket fram, men de andre punktene er selvsagt også viktige. Avtalen gir ikke automatisk adgang til kompensasjon for ekstraarbeid, men peker på at disse eksemplene over særlig skal vurderes og drøftes.

Dobbelt for vikartimer Betaling for ekstra undervisningstimer (vikartimer) skal etter denne avtalen dobles i forhold til dagens kompensasjon. Dette gjelder også for deltidsansatte med 60 prosent stilling eller mer.

Grunnen til dette er at man forventer et større sykefravær i tiden framover og ønsker at kvalifiserte lærere skal gjennomføre undervisningen, fortrinnsvis de som er deltidsansatte. Dersom dere opplever at arbeidsgiveren kutter i vikarbruk for å spare penger, er det

lb # 1-22

tariffspalten

Betaling for ekstra undervisningstimer (vikartimer) skal etter denne avtalen dobles i forhold til dagens kompen­sasjon.

svært viktig å melde fra, da det går imot hensikten med avtalen.

Det siste punktet dreier seg om «annet elevrettet arbeid» som økes knyttet til pandemien. Vanligvis gir ikke dette kompensasjon når det gjøres innenfor arbeidsplanfestet tid, men partene regner med at det er mye ekstra elevrettet arbeid nå, både knyttet til inspeksjon og smittevernvakter, men også knyttet til oppfølging av enkeltelever. I henhold til denne avtalen skal dette nå kompenseres med en timelønn. Husk at det må avtales på

I avtalen understrekes det også veldig tydelig at alt overtidsarbeid skal være frivillig.

forhånd. I de tilfellene det ikke lar seg gjøre, må du gjøre en avtale om kompensasjon så fort som mulig.

Fridager til lederne Avtalen har også et avsnitt om ledere.

Vanligvis er ledere unntatt overtidsbestemmelsene, men denne avtalen sikrer lederne inntil 20 ekstra fridager eller tilsvarende i daglønner dersom arbeidsbyrden har økt i forbindelse med pandemien.

Avtalen gjelder fram til 30. april, men kan sies opp med en måneds

virkning. Bakgrunnen for at avtalen er opprettet, er å sikre befolkningen gode tjenester, også når sykefraværet øker som konsekvens av karantene, isolasjon, sykdom, vaksinering eller andre konsekvenser av pandemien. Og i avtalen understrekes det også veldig tydelig at alt overtidsarbeid skal være frivillig. Vi har fått inn mange tilbake­ meldinger fra våre tillitsvalgte, og stadig flere kommuner og fylkeskommuner velger å inngå avtalen.

33

34

organisasjonsnytt

lb # 1-22

KURS FOR TILLITSVALGTE I 2022 Disse kursene avholdes årlig. Vi anbefaler tillitsvalgte å ta minst et kurs i halvåret. Hold av datoene, og gled dere over at vi straks kan ha fysiske kurs igjen.

17. FEBRUAR

Arbeidstid og arbeidstids­ avtalen – (digitalt) For tillitsvalgte i KS-området Dette blir en dagsamling der lokale tillitsvalgte skal forberedes til vårens forhandlinger om arbeidstid på skolen.

Innholdet i den nye arbeidstidsavtalen blir også gjennomgått.

21.–22. MARS

Ansettelser og o ­ morganisering Kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen. Kurset gir en grundig gjennomgang av regelverket rundt ansettelser, omorganiseringer og nedbemanning. I tillegg gis det en innføring i kompetansekravene for undervisning samt minstelønnssystemet i hovedtariffavtalen. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

6.–7. APRIL

Norsk Lektorlags politikk Dette kurset er for alle med verv i Norsk Lektorlag. I kurset vil du få en grundig gjennomgang av Norsk Lektorlags lønnsog utdanningspolitikk. Du vil også få opplæring i hvordan man kan medvirke til å få gjennomført Lektorlagets politikk på lokalt nivå. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

UKE 34 I AUGUST

Kurs i lokale forhandlinger Dette blir et todagers kurs for lokale tillitsvalgte skal forberedes til høstens lokale lønnsforhandlinger dersom man i hovedoppgjøret blir enige om at det blir lokale forhandlinger.

28.–29. SEPTEMBER

1.–2. NOVEMBER

På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger. Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Norsk Lektorlags organisasjonsstruktur, politikk og historie.

Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper samt praktiske case-oppgaver. Alle tillitsvalgte bør gjennomføre dette kurset så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset.

Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i Oslo kommune og som har vært på grunnkurset. Hovedinnhold på kurset vil være en grundig gjennomgang av hovedavtalen og hovedtariffavtalen (dokument 24 og dokument 25) for Oslo kommune. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

Grunnkurs for tillitsvalgte

17.–18. OKTOBER

Problemer i arbeidslivet Kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen.

Kurset vil ta for seg regelverket rundt potensielle vanskelige situasjoner som tillitsvalgte kan komme opp i, som oppsigelse, suspensjon og avskjed, klage på lærer, nedbemanning og mobbing.

Kurset består av foredrag og caseoppgaver.

27.–28. OKTOBER

Ytringsfrihet, varsling og ­påvirkning På dette kurset vil du lære om ytrings­ frihet i skolen og få en grundig innføring i ytringsfrihetens prinsipper. Du vil også få opplæring i hvordan du kan være med på å medvirke på arbeidsplassen, og hvordan du kan bruke media som påvirkningskanal – både de sosiale og tradisjonelle media. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

Avtaleverket Oslo kommune

14.–15. NOVEMBER

Avtaleverket i KS Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i KS-området og som har vært på grunnkurs. Kurset vil gi en grundig gjennomgang av de viktigste avtalene for tillitsvalgte i skolen, nemlig hovedavtalen og hovedtariffavtalen, samt en gjennomgang av arbeidstidsavtalen SFS 2213. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

Frist for påmelding annonseres senere.

Påmeldinger er bindende.

Norsk Lektorlag dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd.

Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg.

Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettig­ heter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6 i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjons­rettigheter.

lb# 1-22

organisasjonsnytt

Ny hovedavtale med KS Tillitsvalgte skal være med og drøfte klima- og miljøtiltak i kommunene, og de ansattes representanter skal involveres i likestillings- og diskrimineringsarbeidet på arbeidsplassene.

Hovedavtalen inneholder generelle bestemmelser for forhandling og samar-

beid mellom partene. Den er fundamentet for medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassen. Partene kom til enighet 25. januar, og avtalen gjelder frem til 31. desember 2023.

Partene er også enige om at det skal utvikles felles digitale kurs om hovedav-

REGJERINGENS TILLITSREFORM

Foreløpig uten retning

talen. Temaene som skal tas opp, er blant annet klima og miljø.

– Vi er veldig glade for at klima og miljø har fått en større plass i avtalen enn før, sier leder for Akademikerne kommune, Tonje Leborg.

Leder for Akademikerne kommune, Tonje Leborg, og avdelingsdirektør i KS forhandling, Hege Mygland, undertegnet ny hovedavtale 25. januar 2022. Foto: Akademikerne

En tillitsreform er definert som en av regjeringens viktigste prosjekter, og nå ber de om innspill.

Regjeringen er opptatt av at en tillitsreform i offentlig sektor skal skje nedenfra. Derfor inviterte kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp), partene i arbeidslivet til et innspillsmøte tirsdag 18. januar. Her deltok Akademikerne med fungerende leder Lise Lyngsnes Randeberg, Akademikerne mener regjeringens tillitsreform må sørge for at ansattes kompetanse og erfaring brukes aktivt — i alt fra strategiske beslutninger til daglige arbeidsoppgaver.

– Her gjelder begrensningens kunst. Hva skal rammene være, og hva er målet. Man

må starte med en situasjonsbeskrivelse og stille åpne spørsmål om hva en tillits­ reform i Norge skal se ut, sa Randeberg.

Akademikerne trakk fram at mangelfullt forankrede prosesser og lite eierskap til målene kan bidra til fremmedgjøring og svekket motivasjon. Da er risikoen både svekket ytelse og kvalitet på arbeidet.

Vil gi ansatte tid og tillit

Behovet for en slik reform er begrunnet i undersøkelser som viser at rapporteringskrav, aktivitetsmål og kontrolltiltak kan gå ut over fleksibiliteten og kvaliteten i offentlige

tjenester. I Hurdalsplattformen står det at en tillitsreform handler om «å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter».

– Vi er spent på hva som kommer ut av dette arbeidet. Vi frykter at dette blir en ny reform fullt av gode intensjoner, men som får liten effekt i skolehverdagen.

Vi ser altfor ofte at avtaler og satsinger ovenfra – tillit, ressurser eller medvirkning – ikke risler nedover til skolene, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

35

36

spørsmål og svar

lb # 1-22

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth, sk@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg

Vikar eller stipend Jeg vurderer å søke videreutdanning for kommende skoleår gjennom Kompetanse for kvalitet. Hva er fordeler og ulemper med henholdsvis vikarordningen og stipendordningen?

SVAR: Vikarordningen er den ordnin-

gen de fleste lærere som skal ta videreutdanning, ønsker. Årsaken er at du da frigjøres fra en del av dine ordinære arbeidsoppgaver, slik at du får deler av arbeidstiden din til å studere uten at du går ned i lønn. Tar du 30 studiepoeng i løpet av et studieår, skal du frigjøres 37,5 prosent av full stilling. Arbeider du mindre enn full stilling, skal du likevel frigjøres like mye, forutsatt at du tar 30 studiepoeng. 30 studiepoeng over ett studieår er studier på halv tid. Differansen mellom 50 prosent og 37,5 prosent, altså 12,5 prosent, regnes som egeninnsats. Med vikarordning har du en forutsigbar arbeids- og studiesituasjon der du vet at det er satt av tid i årsverket ditt som du kan bruke på studiene. Sørg likevel for å avtale praktiske detaljer rundt studieåret i god tid med arbeidsgiveren din, og gjør det skriftlig.

Med stipendordning studerer du på toppen av jobben din og har ikke krav på fri fra jobb for å studere. Tar du 30 studiepoeng i løpet av et studieår, kan du få i alt 120 000 kroner i stipend – en solid gulrot, som du riktignok må skatte av. Men vær oppmerksom på at du med stipendord-

ningen ikke har krav på fri fra jobb for å studere utover det som står i hovedtariffavtalen omkring lesedager og eksamen. Hvis du trenger mer tid for å gjennomføre studiet, må du avtale permisjon med arbeidsgiveren din – med eller uten lønn. Stipendet er ikke nok til å dekke opp for det du måtte ha av behov for permisjon. Så søker du stipendordning, må du belage deg på mye ekstra jobb. Det avhenger av livssituasjonen om man kan klare det.

Hvordan studiene rent praktisk er lagt opp, har også noe å si for om studier med stipendordning praktisk lar seg gjennomføre. Sørg for god dialog med arbeidsgiveren, og sørg for skriftlig avtale.

Søknadsfristen for Kompetanse for kvalitet-studier er 1. mars. Søknadsskjema for ordningen er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider fra 1. februar. Der finner du også mye nyttig informasjon om videreutdanningsordningen for lærere. Ta en prat med din nærmeste leder eller rektor i god tid før søknadsfristen.

Du er avhengig av at rektor/skoleeier anbefaler søknaden din for å kunne få videreutdanningen. Det er Utdanningsdirektoratet som har det siste ordet med hensyn til tildeling. Husk også at du selv må søke aktuell utdanningsinstitusjon på ordinært vis innen fristen 15. april. Lykke til!

Dagne

Skadet på jobb Jeg falt i trappen på min arbeidsplass og har nå skadet kneet mitt slik at jeg trenger operasjon. Jeg har ingen forsikringer som dekker eventuelle kostnader i forbindelse med fremtidig behandling etc. Har jeg noen rettig­ heter?

SVAR: Siden fallet skjedde på arbeids-

plassen din i din arbeidstid, kan det foreligge en yrkesskade. Om arbeidsgiveren ikke allerede har gjort det, vil jeg råde deg til å be dem om å sende skademelding til NAV. Hvis arbeidsgiveren ikke har gjort det, kan du melde inn selv. Skademeldingen skal sendes til NAV snarest mulig og senest innen ett år etter at arbeidsulykken har skjedd.

NAV vil deretter vurdere om skaden kan godkjennes som yrkesskade. Dette er viktig for å senere få rett til dekning av utgifter som er utløst av yrkesskaden. Alle arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring. Arbeidsgiveren må derfor også melde skaden til sitt forsikringsselskap.

Marianne

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss.

Se også norsklektorlag.no/oss/

lb # 1-22

aktuelt • quiz

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

1.

Hvem er olje- og energiminister?

2.

Hvilken dato faller påskeaften på i 2022?

12. I hvilken amerikansk by foregikk det en kjent aksjon mot skatt på te i 1773?

Hva er hovedforskjellen mellom 3. skrifttyper som Futura og Arial, og skrifttyper som Times New Roman?

14. Når blir prinsesse Ingrid Alexandra myndig?

Hva heter den verdenskjente norske 4. sopranen som nylig har gitt ut en kritikerrost plate med Edvard Griegs musikk?

Hvordan går man fram når man skal 5. finne delen av tallet i prosentregning?

Hva er det som dannes når vann6. damp går gjennom deposisjon høyt i troposfæren ved temperaturer under 0?

13. Hvor stor er en håndballbane?

15. Hva heter den aktuelle TV-serien som er basert på den eldre TV-serien Sex and the city?

18. Hva heter appen helsemyndighetene anbefaler å bruke for å hindre spredning av covid-19?

19. Hvilket år fikk undervisningspersonalet i KS-området sist ny arbeidstidsavtale?

20. Hva heter denne planten? ↓

16. Hvilken norsk film fra 1990 har den uforglemmelige replikken «Pleier’u alltid å ha ketsjup i vanne’ritt eller»?

17. Hva heter sjefredaktøren i Aftenposten?

7.

Hvem spiller rollen som USAs president i den mye omtalte filmen Don’t look up?

8.

Nevn fem av de seks opprinnelige EU-landene!

9.

Hva heter den spanske tron­ arvingen?

10. Hva heter EUs folkevalgte organ?

11. Hvem er den eneste regjerende dronning Norge har hatt?

De siste årenes mest populære planter innendørs. Hva heter denne planten av de mest populære og trendy grønne plantene vi har?

Denne meksikanske majesteten av en plante har hatt enorm suksess som potteplante fordi den er seiglivet, nøysom og svært tilpasningsdyktig.

37

1. Marte Mjøs Pedersen 2. 16. april 3. De er henholdsvis uten og med seriffer 4. Lise Davidsen 5. (Hele tallet x prosent)/100 6. Snø 7. Meryl Streep 8. Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland, Vest-Tyskland 9. Prinsesse Leonor

Svar

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

Europaparlamentet Margrete (1388–1412) Boston 20 x 40 m 21. januar 2022 «And just like that» Døden på Oslo S Trine Eilertsen Smittestopp 2014 Monstera/Vindusblad

38

organisasjonsnytt

lb # 1-22

Norsk Lektorlags sentralstyre 2022–2023 Fra venstre: Hilde Markussen (styremedlem), Leif Johannes Omland (2. vara), Steinar Timenes (1. vara), Liv Cathrine Krogh (3. vara), Katrine Dalbu Alterhaug (styremedlem), Ane Kristin Rogstad (styremedlem), Helle Christin Nyhuus (leder), Lin Cathrin Brunborg Anthun (1. nestleder), Morten Søyland Kristensen (styremedlem), Karoline Torkildsen (styremedlem), Gunnar Nyhammer (styremedlem). Ikke til stede: David Maximilian Graatrud (2. nestleder).

38

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 hcn@norsklektorlag.no

Lin Cathrin Brunborg Anthun Tlf.: 917 70 985 lcba@norsklektorlag.no

David Maximilian Graatrud Tlf.: 412 06 696 dmgraatrud@gmail.com

Advokat og leder av juridisk kontor

Forhandlingssjef

Ansatte i sekretariatet Generalsekretær Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Økonomi- og ­administrasjonsansvarlig

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Fagsjef utdanning

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Administrasjonskonsulent

Juridisk rådgiver

Kommunikasjonssjef

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 993 82 690 sk@norsklektorlag.no

Siri Stang Mobil: 995 94 951 ss@norsklektorlag.no

Organisasjonsrådgiver

Seniorrådgiver

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Samfunnsøkonomisk rådgiver

Rådgiver

Redaktør Lektorbladet

Thomas Haug Tlf.: 24 14 50 13 Mobil: 934 27 206 th@norsklektorlag.no

Ane Cathinka Bruusgaard Mobil: 940 17 641 acb@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Lektorstudentene nasjonalt Leder Sara Berge Økland Tlf.: 991 07 516 sara.berge.okland@ gmail.com

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Oslo (UiO)

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@gmail.com

Henriette Haugen Hoffmann henrietteh00@live.no

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Thanh Tan Tran thanh.tran3888@gmail.com

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Sara Berge Økland sara.berge.okland@gmail.com

Even Bremnes Stokke evenstokke@hotmail.com

Universitetet i Stavanger (UiS)

E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Helle Christin Nyhuus og Siri Stang Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

39

Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Fartein Rudjord Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 2. februar 2022.

Neste utgivelse: Lektorbladet 2/2022 kommer ut 2. april.

Materiellfrist er 9. mars.

Lise Landøy (fung-leder) lise.landoy@hotmail.com

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 913 99 481 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 908 05 630 thomas.elnaes@gmail.com

Asgeir Stanghelle Tlf.: 979 58 870 asgeir.stanghelle@tffk.no

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

David Løvbræk Tlf.: 924 48 491 dlovbraek@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 934 50 205 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Stadig flere lektorer velger Norsk Lektorlag!

Foto: Eva Rose

Har du en kollega som hører hjemme hos oss? verv.lektor.no