Lærerspesialistordningen avvikles

Kritisk til fjerning av karrierevei

Norsk Lektorlag er kritisk til at regjeringen fjerner lærerspesialistordningen, den ene faglige karriereveien i skolen, uten at å ha en ny ordning på plass.

– ALLE ØNSKER å beholde faglig gode lærere i klasserommet. Nå fjernes den ene karriereveien i skolen som ikke fører ut av klasserommet uten at de er noen ny ordning på plass. Det er respektløst både overfor de som har tatt denne utdannelsen og de som er midt inne i den, sier Helle Christin Nyhuus.

Norsk Lektorlag ønsker at lærere og lektorer skal kunne videreutvikle seg gjennom hele yrkesløpet. – Vi må bygge karriereveier som ikke leder over i et administrativt eller ledelsesspor, men som gjør at engasjerte fagformidlere får bidra til å videreutvikle egen praksis – og skolens praksis, sier Nyhuus. Hun legger til at karriereveier i skolen må være robuste, og ikke sårbare for varierende politiske prioriteringer.

Lektorlagslederen mener alle skoler bør ha en – gjerne flere- spesialister i begynneropplæring, men advarer politikerne mot å innrette en ny ordning kun mot grunnskolens behov. For karriereveier i videregående opplæring mener hun det er tre behov peker seg ut: vurdering, veiledning og fagutvikling. Opposisjonen vil videreføre

Høyre, Venstre og KrF har foreslått å videreføre lærerspesialistordningen. De ber regjeringen komme tilbake med et forslag til karriereveier for lærere i skolen som bygger på ordningen, senest i revidert budsjett for 2022. Saken avgjøres i Stortinget 1. mars.

Sensorspesialist

Lektorlaget har lenge ønsket en funksjon som sensorspesialist i skolen, noe som vil styrke eksamensordningene i norsk skole på sikt.

Sensorspesialister kan eksempelvis få et overordnet ansvar for å utarbeide eksamensoppgaver ved lokalt gitt eksamen. Elevens rettssikkerhet vil blir styrket ved en slik ordning, da de kan være sikre på at den viktige sluttvurderingen gjøres av eksterne sensorer som er en del av et profesjonelt felleskap der man diskuterer krav og standarder.

Veiledningsspesialist

Norsk Lektorlag mener også at veiledning av nyutdannede nyansatte lærere kan bygges ut til en mentor-rolle med en tydeligere og fastere funksjon enn vi har i dag. Behovet er stort, og en mentorspesialist kan bidra til å dempe praksissjokket og sørge for å holde de lærer- og lektorutdannede i skolen.

Fagutvikler

Fagutviklere eller fagkoordinatorer vil være en tredje type funksjon, altså en faglig spesialiststilling med ansvar for å bidra til kvalitet i undervisning og metodevalg, som kan gi råd til ledelsen i spørsmål som angår faget, og i organiseringen av undervisningen i faget. – Dette er eksempler på ulike typer karriereveier som vi mener det både er behov for i skolen, og som vi vet våre medlemmer er interessert i, sier Nyhuus.

Lektorlagslederen legger dessuten vekt på at det må stilles høye formelle krav for å kunne bli tilsatt i en slik spesialistfunksjon, for eksempel krav om mastergrad, fordypning i faget eller emnet, og minst fem års relevant undervisningserfaring. Det er også helt vesentlig at det settes av tid til å utøve funksjonen.

LÆRERSPESIALISTORDNINGEN AVVIKLES GRADVIS

Regjeringen vil sette i gang et utredningsarbeid i dialog med partene for en ny ordning med karriereveier i skolen.

En ny ordning vil blant annet bygge på erfaringer med pilotordningen med lærerspesialist. Sluttrapporten fra evalueringen og andre erfaringer fra lærerspesialistpiloten vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.

Får fullføre studiet

• Lærere som fungerer som lærerspesialist nå, kan fortsette ut skoleåret 2021/2022. • Lærere som startet lærerspesialistutdanning høsten 2020 og høsten 2021 skal få fullføre hele studiet. • Det vil heller ikke bli anledning til å søke om nye deltakere på lærerspesialistutdanning. Staten vil fortsatt finansiere studieplasser for deltakere som allerede er i gang med lærerspesialistutdanningen. Lærere skal frigjøres fra sine ordinære arbeidsoppgaver tilsvarende 37,5 % av full stilling. Kostnader til reise, opphold, læremidler og liknende skal dekkes av skoleeier.

For lærere som er i funksjon inneværende skoleår, vil staten fortsatt finansiere 2/3 av lønnstillegget. Det er som tidligere forutsatt at skoleeier bidrar med 1/3 av lønnstillegget i funksjonsperioden. I tillegg skal skoleeier sette av penger til feriepenger, arbeidsgiveravgift og Statens pensjonskasse.