Elever får økt medvirkning, lov å velge nytt og evig fullføringsrett.
SIDE 12–17
Lektorlaget kjempet for å beholde lektortittelen – og fikk gjennomslag.
SIDE 4–5
Søkertallene stuper på de femårige lærerutdanningene – men øker på det ettårige PPU.
SIDE 10–11
Vi har hatt syv år med den såkalte mobbeparagrafen og § 9A-5. Da endringene i opplæringslova ble innført i august 2017, var hensikten nulltoleranse mot mobbing i skolen og skjerpet aktivitetsplikt når voksne krenker elever. Intensjonene var uten tvil gode, men baksiden var at mange lærere og lektorer i skolen opplevde seg nærmest rettsløse i møte med elevklager. Elevenes subjektive opplevelse av å være krenket fikk for stor definisjonsmakt.
Det er åpenbart viktig at mobbing eller krenkelser må defineres som en handling, ikke utelukkende som en opplevelse. Først når man kan diskutere saken i lys av hva som har skjedd, og ikke kun opplevd, er det mulig å treffe rettferdige avgjørelser i konfliktsituasjoner.
Aftenposten tidligere i år viktig. Foranledningen var at lærerne ved skolen ble anklaget for å være rasistiske.
De ansatte forteller om et stadig mer krevende klima for å ta opp kontroversielle tema i klasserommet. Det er tidvis som et minefelt å gå inn i, og de opplever i økende grad protester fra elever og foresatte. Det hadde vært så mye mer behagelig å la være. Det ville vært tryggere for oss å unngå kontroversene, skriver de. Men de velger likevel å gå inn i krevende debatter og tematikk i klasserommene, fordi det er en del av samfunnsoppdraget; å utdanne medborgere i et demokratisk samfunn.
«Perspektivet man ser verden fra vil alltid være subjektivt, men det må være et vindu mot virkeligheten, og ikke et speil man ser seg selv i.»
Den danske professoren i psykologi, Svend Brinkman, ga nylig ut boken Opplevelsessamfunnet – om viktigheten av å innse at livet ditt er mer enn bare opplevelser. Her peker han på at subjektive opplevelsen blitt det sentrale omdreiningspunktet i diskusjoner om hva som er rett på bekostning av referanser til den felles verden vi lever i. Han mener løsningen er fakta: Følelsene våre lar seg oppdra av kjensgjerninger, men da må det være noen der ute som kan opplyse oss. Forskere, medier, og ikke minst skolen. Vi må lære opp våre barn og unge, og for så vidt en del voksne, til å undersøke verden og hendelser så saklig og ærlig som mulig i stedet for å konkurrere om å få egne subjektive opplevelser til å fylle mest mulig i alle diskusjoner.
Nettopp derfor er debatten løftet av ansatte ved Oslo katedralskole i et innlegg i
Da er det viktig at de kjenner på en tillit fra ledelsen. Det er dessverre ikke så store endringer i § 9A-5 fra høsten av som mange hadde håpet på. Rent kosmetisk heter det nå kapittel 12 og § 12-5. På den positive siden er det føyet til en presisering om at grunnløse påstander fra elevene ikke skal meldes oppover i systemet. Det er også presisert at det skal være objektive vurderinger av om en krenkelse har skjedd eller ikke.
Følelser er legitime, og perspektivet man ser verden fra vil alltid være subjektivt, men det må være et vindu mot vir keligheten, og ikke et speil man ser seg selv i.
Tidsskrift for fag og utdanning
Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00
ISSN: 1503 – 027X
Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania
E-post: post@lektorbladet.no
Nettside: www.norsklektorlag.no
Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland
Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no
Årsabonnement: kr 350,–
Annonser: post@lektorbladet.no
Korrektur: NTB Arkitekst
Forsideillustrasjon: Johan Reisang
Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 5. juli 2024
Neste utgivelse: 5/2024 utkommer 7 oktober. Materiellfrist er 12. september.
Inger Johanne Rein REDAKTØR
MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag
Innlandet fylkeskommune vil ikke tillate russen å gå med gensere og annet som markerer gruppetilhørighet i egne russegrupper.
SIDE 24–25
MENINGER
«Er det, som eksamensoppgavene skulle tilsi, ikke forskjell på 'faglig relevante emner' i eksempelvis fransk og ukrainsk?? Og hvis det er det, hvem har definisjonsmakten?»
INNLEGG, SIDE 33
2 Leder
4 Lektortittelen reddet igjen
6 Uavklart i staten
7 Lokal lønn i høst
8 Statsråd ville ha råd
10 Flere PPU-søkere enn i fjor
12 Juridisk talt: Ny opplæringslov – mer regelstyring av sektoren?
18 Utvider rett til fysisk inngripen
20 Hvilke briller har du?
Anne Marie Bakke
24 Innlandet mot russegruppemarkører
26 Studenter jobber ved siden av studier
INFORMASJON FRA LEKTORLAGET
27 Lederen har ordet
28 Gode tips til studentlivet
29 Det er typisk lektor å være samfunnsengasjert
30 Lærerråd – råd for uråd?
Helge O.E. Bugge
30 Kurs høsten 2024
32 Pandemiens lange skygger
33 Faglig relevante tema i fremmedspråk?
Katrine Dalbu Alterhaug og Marianne Hogsnes-Rødland
35 cand.smile.
38 Lektorquiz
39 Oppslagstavla
Lektorlaget kjempet for å beholde lektortittelen i forskrift til opplæringslov – og fikk gjennomslag.
SIDE 4–5
PPU øker
Mens søkertallene stuper på de femårige lærerutdanningene, øker søkertallene på det ettårige PPU.
SIDE 10–11
Bergen katedralskole var de eneste utenom Lektorlaget som kjempet for lektortittelen.
Ivår ble det forslått at stillingstitlene lærer, adjunkt og lektor skulle fjernes fra forskriften til opplæringsloven. Juristene i Utdanningsdirektoratet mente at dette er et arbeidsrettslig forhold som hører hjemme i tariffavtalene, ikke i lovtekst. Lektorlaget protesterte kraftig mot forslaget om å fjerne lektortittelen, og mener dette ikke kan overlates til arbeidsgiverne i kommunal sektor og tariffavtalene.
– Det er viktig at man synliggjør hvem som skal undervise i skolen, og hva slags kompetanse de har, gjennom stillingstitlene. Dette er særlig viktig fordi det er så vanlig å omtale alle som lærere uansett om man er kvalifisert eller ei, sier Helle Christin Nyhuus.
Lektorlagets leder har gjennom våren jobbet tett opp mot både politikere og Utdanningsdirektoratet for å hindre at titlene skulle ut av forskriften.
– Vi er veldig glade for at vi har blitt lyttet til i denne viktige saken, sa Helle Christin Nyhuus i møte med kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun utenfor Stortinget da saken ble kjent.
Utdanningsdirektoratet opplyser videre at Skolenes landsforbund ikke svarte på dette spørsmålet i høringsrunden. Utdanningsforbundet har kun svart «ja» til å fjerne punktet, uten å utdype.
SAKEN SNUDDE
– Hva var det som gjorde at Utdanningsdirektoratet snudde i denne saken?
– Dette har vært en reell prosess hvor man har sendt forslag på høring for å utrede konsekvenser av forslag. Vi fikk mange innspill i saken, og direktoratet anbefalte etter høringsrunden at titlene skulle bli stående i forskriften, sier kunnskapsministeren.
– Men er lektortittelen nå sikret?
Vi mener stillingstitler er et godt grep for å øke statusen til yrket og dermed bidra til bedre rekruttering.
– Jeg har forstått at dere har hatt et visst press fra Lektorlagets leder om å bevare titlene?
– Vi har hatt et veldig trykk fra Helle i Lektorlaget, og det er innspill som har betydd mye, forteller kunnskapsministeren.
– Er det flere som har vært i kontakt med dere og jobbet for denne saken?
– Nei, det har ikke vært flere, bekrefter hun.
IKKE UDF OG SL
Da forslaget om å fjerne stillingstitlene ble sendt ut på høring, støttet 30 av 39 høringsinstanser fjerning av stillingstitlene i teksten, men Utdanningsdirektoratet anbefalte likevel at stillingstitlene skulle bli stående.
– Ifølge Utdanningsdirektoratet har 39 høringsinstanser uttalt seg om forslaget om ikke å videreføre dagens § 14-11 om bruk av stillingstitler i forskriften. 30 er enige, 7 vet ikke, og 2 har svart nei. Norsk Lektorlag og Bergen katedralskole svarte nei. Til sitt svar skriver Bergen katedralskole: «Det er viktig at en ikke gjør noe som utilsiktet svekker disse stillingstitlene.»
Dette opplyser Kunnskapsdepartementet til Lektorbladet.
KARI NESSA NORDTUN
– Politikken er i stadig utvikling, så man kan aldri være sikker, sier hun, selv om altså regjeringen har fredet titlene i ny opplæringslov.
KREVER UTDANNING
Kunnskapsministeren vektla at det er en gledens dag når loven nå krever lærer- eller lektorutdanning for å bli ansatt i skolen. En samlet utdannings- og forskningskomite, som består av representanter fra alle partiene, stilte seg bak denne sikringen i loven.
– Kan man stole på at kommunene ikke fortsetter å utnytte unntaksbestemmelser som holder bakdøra åpen?
– Vi skal følge nøye med på hvordan kommunene håndhever dette. Det skal være siste utvei å ansette noen uten godkjent lærerutdanning, sier hun.
– Er stillingstitler viktige?
– Ja, vi mener stillingstitler er et godt grep for å øke statusen til yrket og dermed bidra til bedre rekruttering, sier hun.
VIKTIG SYMBOLSAK
– Ja, dette er en symbolsak for Lektorlaget, men vi mener det er viktig å ha en sikring flere steder enn i tariffavtalene for at elevene skal undervises av utdannede lærere, adjunkter og lektorer, avslutter Nyhuus. Det er nemlig ikke første gang byråkratiet har foreslått å fjerne stillingstitlene i skolen. I 2013 lå et lignende forslag på bordet, men daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen ble overbevist av Lektorlaget om å beholde stillingstitlene.
– Lektortittelen er identitetsskapende. Det er bred politisk og faglig enighet om at godt kvalifiserte lektorer og lærere er helt sentralt for å kunne ha en god skole, sier Nyhuus.
– Det kan svekke Rikslønnsnemndas legitimitet dersom LO deltar i behandlingen av vår sak, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg. Foto: Akademikerne / Tobias Willumstad
Lønnsoppgjøret og streiken i statlig sektor blir ikke ferdig før utpå høsten når Rikslønnsnemnda tar avgjørelsen. Akademikernes sak behandles 7. november.
Inovember skal Rikslønnsnemnda behandle oppgjøret til de statsansatte i Akademikerne, Unio og LO.
TVANG OG FRIVILLIGHET – SAMME NEMND
Akademikerne og Unio, som streiket og ble stoppet av regjeringen, skal i tvungen lønnsnemnd. LO, som ikke streiket, skal ha frivillig lønnsnemnd. I praksis er det liten forskjell på de to variantene: Frivillig lønnsnemnd betyr bare at man fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. Tvungen lønnsnemnd skjer ved at myndighetene griper inn og stopper en streik. I begge tilfellene blir avgjørelsen overlatt til Rikslønnsnemnda.
LO PÅ BEGGE SIDER
Før sommeren kritiserte Unio sammensetningen av medlemmer i Rikslønnsnemnda, som er sammensatt av tre faste, nøytrale medlemmer og to faste representanter fra partene i arbeidslivet. LO Stat har en av disse faste plassene, det sam-
• 3 faste, nøytrale medlemmer
• 2 faste, ikke-nøytrale medlemmer, som generelt skal ivareta henholdsvis arbeidstakersidens og arbeidsgiversidens interesser. Dette er LO Stats leder og statens personaldirektør.
• 2 personer oppnevnt av arbeidskonfliktens parter. Akademikerne stiller da med en representant i egen tvistebehandling.
me har statens personaldirektør. Begge ønsker én likelydende avtale for alle i staten.
Både Akademikerne og Unio mener dette er dypt problematisk. Unio ba først regjeringen endre sammensetningen av Rikslønnsnemnda, men de fikk nei. Stortinget gjorde det samme. Unio-leder Ragnhild Lied ba deretter Rikslønnsnemnda ta ansvar og selv vurdere habiliteten til sine egne medlemmer.
Akademikerne ser samme utfordring, og forutsetter at Rikslønnsnemndas behandling er nøytral.
– Det kan svekke Rikslønnsnemndas legitimitet dersom LO deltar i behandlingen av vår sak, gitt deres tydelige standpunkt i en konflikt som dreier seg om Akademikernes og Unios tariffavtaler, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.
To avtaler i staten 2016–2024
• De fire hovedorganisasjonene hadde tidligere en felles avtale i staten.
• I 2016 fikk Akademikerne en egen avtale der all lønn skulle forhandles lokalt.
• I 2022 gikk Unio over til Akademikernes avtale.
• I lønnsoppgjøret 2024 krevde regjeringen at alle skulle ha en felles avtale.
• LO og YS sa ja til en avtale der det (i år) var fordelt med 75 prosent lokalt, 25 prosent sentralt. Akademikerne og Unio sa nei og gikk i streik for å beholde sin avtale.
• Streikene til Akademikerne og Unio ble stanset med tvungen lønnsnemnd etter henholdsvis én og to uker.
• Medlemmene i LO stat gikk mot egen forhandlingsledelse, og flertallet sa nei til avtalen i uravstemning.
• Styret i LO Stat besluttet at de ikke skulle gå i streik, men at de ville gå i frivillig lønnsnemnd. «Udemokratisk og hårreisende», var reaksjonen fra LO Stats største forbund, NTL (Norsk Tjenestemannslag), som organiserer majoriteten av dem som stemte.
• Rikslønnsnemnda vil avgjøre utfallet av konfliktene i høst.
• Unio, og delvis Akademikerne, har vært kritiske til at LO og NHO har fast plass i Rikslønnsnemnda.
• Unio ba i juni Rikslønnsnemnda vurdere sin egen habilitet og kaste ut de to faste representantene for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, NHO og LO.
Det skal forhandles for lektorer i alle kommuner når lokal pott skal fordeles i løpet av høsten.
Ihøst skal det forhandles lokalt for lektorene i både Oslo kommune og KS, og før dette skal vi ha en grundig kursing av våre tillitsvalgte, forteller Lektorlagets forhandlingssjef, Tonje Leborg.
Lønnsoppgjøret i KS
Resultatet i vårens lønnsoppgjør var en økonomisk ramme på 5,2 prosent, i tråd med frontfaget. Dette ga et sentralt lønnstillegg på mellom 22 000 og 37 000 kroner til lektorene i skolen. Innbakt i rammen på 5,2 prosent ligger en lokal pott på 1,1 prosent med virkning fra 1. oktober 2024. Denne blir det forhandlet om i høst.
Lønnsoppgjøret i Oslo kommune
Resultatet i vårens lønnsoppgjør var en økonomisk ramme på 5,2 prosent – det samme som i KS. Alle lektorene fikk et sentralt tillegg på 3,7 prosent, grovt sett mellom 22 000 og 30 000 kroner. I tillegg kommer lokale forhandlinger. Av den totale rammen er det satt av 1,3 prosent til lokal pott med virkningstidspunkt 1. juli 2024.
de ansatte over år får en bedre lønnsutvikling enn de gjør i sentrale lønnsforhandlinger hvor alle løftes likt, forklarer Leborg.
I kommuneoppgjørene i vår ble det enighet om nye garantilønnstabeller både i KS og i Oslo kommune. Lektorene i Oslo kommune fikk mindre i sentrale tillegg enn lektorene i andre kommuner, men en større del av rammen som skal forhandles lokalt nå i høst. I tillegg fikk kontaktlærere i Oslo et ekstra løft.
HELLER SYSTEMENDRING
Lektorlaget har i alle år kjempet for en systemendring i lønnsoppgjørene, og øns-
ker at all lønn skal fordeles lokalt. Dette er noe helt annet enn lokale potter.
– Vi er tilfredse med at vi fikk lokal pott både i Oslo kommune og i KS. Men det er viktig å presisere at det ikke er lokale potter vi kjemper for i Lektorlaget, sier hun. Lokale potter er vesensforskjellig fra lønnssystemer andre kommuneansatte akademikere har, hvor all lønn blir forhandlet lokalt hvert år. Et av problemene med lokal pott, enten det er i Oslo eller i KS, er at det er uforutsigbart fra år til år om det blir lokale potter eller ikke.
– Da får vi ikke utnyttet en av styrkene til lokale forhandlinger – nemlig at om det er mer til en gruppe ett år, kan man avtale justeringer til neste år i protokollen. Da er det mulig å ha en langsiktig strategi som gjør at
Hun sier at erfaringene viser at det lønner seg bedre å forhandle lønn i kollektive lokale lønnsoppgjør for høyt utdannede. Ser man på fordelingen av lokal pott isolert for ett år, kan det oppleves mer tilfeldig hvem som får mest og minst.
En annen utfordring ved uregelmessige lokale potter er at både tillitsvalgte og arbeidsgivere er ute av trening og må tråkke opp løypa på nytt.
– Når tillitsvalgte forhandler jevnlig, og helst hvert år, bygger man en langsiktig relasjon med partene på den andre siden av bordet. Vi ønsker at en langt større andel, helst alt, skal forhandles lokalt, fordi vi mener det er lokalt man kjenner forholdene best og får gode resultater, sier hun.
Det kan være store forskjeller fra fylke til fylke i hvordan de organiserer de lokale forhandlingene, men dette er hovedlinjene:
Det er drøftingsmøter i forkant hvor hovedtillitsvalgte (HTV) og arbeidsgivere blir enige om kriteriene og rammene rundt forhandlingene. Forhandlingene skjer hovedsakelig på HTV-nivå, men de kan også bli delegert ned på skolenivå. Da er det den tillitsvalgte på skolen som forhandler. Den hovedtillitsvalgte er i dialog med de tillitsvalgte om kriterier, og gir tips og råd om forhandlingene. Det er særlig viktig med klare rammer for kriteriene ved personlige tillegg. På skoler hvor det ikke er en tillitsvalgt, går den hovedtillitsvalgte inn og forhandler på vegne av medlemmet. Enkeltmedlemmer kan sende inn krav til sin tillitsvalgte med utgangspunkt i de kriteriene man har blitt enige om.
I Oslo løftes man i lønnstrinn. I lokale pottforhandlinger betyr det gjerne at man løftes ett eller kanskje to lønnstrinn, eller ingen. Rektor sender inn anbefalinger om lønnsøkning til ansatte til Utdanningsetaten, og utarbeider ofte dette i samarbeid med tillitsvalgte på skolen. Du som medlem kan sende inn eget krav til rektor, men bør snakke med din tillitsvalgte om når og hvordan dette skal gjøres.
Kanskje blir ikke kravet etterkommet. Da vil du kunne be om en lønnssamtale med lederen din og spørre hva du kan gjøre annerledes for å bli tilgodesett ved en senere lokal forhandling. Du kan når som helst be om en lønnssamtale, men det kan være lurt å avtale dette litt etter at forhandlingene er gjort.
Forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Løkengard Hoel inviterte til seminar om kvalitet i og tillit til høgare utdanning.
Tonen vart sett av professor Bernt Hagtvet som slo fast at vi har hatt eit massivt kvalitetsfall i norsk akademia. Medisinen er full restaurasjon av ex.phil., portalen som skal gi danning, evne til å føre gode argument og skape ein kultur av saklegheit hos nye studentar. Han ville kutte ut heimeeksamenar, og gjenoppta seminartradisjonen der alle studentane må rekne med å bli stilt faglege spørsmål. Og meinte at vi må få heiltidsstudenten tilbake.
På seminaret elles var eitt av dei sentrale tema profesjonsutdanningane, og arbeidsdelinga mellom dei gamle universiteta og høgskulane.
– Då vi skulle diskutere kriterium for nye universitet, tapte vi så det song! Alle distriktspolitiske interesser reiste seg. Ingen i akademia deltok i debatten før det var for seint, sa Kristin Clemet, tidlegare kunnskapsminister og dagleg leiar i Civita.
Eva Grinde, kommentator i Dagens Næringsliv, peikte på at vi har eit insentivsystem som har gjort at alle ønskjer å bli universitet. Ho meinte det bør gjerast noko med dette slik at ein heller kan satse på profesjonsutdanningar med stoltheit og fagleg tyngde. Ho fekk støtte av Ingeborg M. Bergem, kommentator i Morgenbladet.
og som underbyr kvarandre med mildare krav til oppmøte, mindre obligatorisk og meir nettbasert undervisning.
– Vi får ikkje gode lærarar i framtida med nettbasert undervisning, sa ho.
OVERPRODUKSJON AV FORSKARAR
Magnus Marsdal frå Manifest tok også opp utfordringane som ligg i arbeidsdelinga i sektoren.
– Det er ein overproduksjon av forskarar på profesjonshøgskular som krev å drive grunnforsking, og sit og ventar på å få søke seg til eit «ordentleg» universitet. Då er det ein mismatch mellom institusjonen sitt oppdrag og forskarane sine ambisjonar, sa han.
Vi får ikkje gode lærarar i framtida med nettbasert undervisning.
– Universiteta blir meir lik høgskulane og høgskulane blir meir lik universiteta. Det tener eigentleg ingen, sa Bergem.
TVANGSEKTESKAPET
Hildegunn Slottmo, historikar ved Nord universitet, fortalte at Levanger var kjend for gode profesjonsutdanningar, og at dei var leiande i å utdanne sjukepleiarar og lærarar.
– Så fekk vi eit fornuftekteskap, eller tvangsekteskap, med Nord universitet. Mange slit med å sjå gevinsten. Eg kan ikkje sjå at kvaliteten har auka. Og studentane søkjer til større byar, sa ho.
Slottmo stilte spørsmål om vi i dag har for mange like studiestader som konkurrerer om dei same studentane,
Statsråden stilte spørsmål om tilliten til UH-sektoren er intakt etter dei siste fuskeskandalane.
Grinde uttalte at det kan svekkje tilliten at det ikkje finst ein standard for kor mykje juks ein kan sleppe unna med og likevel få A eller B på ein master. – Og kva slags nivå er det på slike bindestrek-trendy samansette nye typar masterar? Store kvalitetsskilnader kan undergrave tilliten. At det er eit helt anna nivå på ein grad ved UiO, enn om du for eksempel tek ein grad i nord, sa Grinde.
SJÅ TIL SKULEN
Clemet meinte vi må ta innover oss at inngangskvaliteten på studentane har gått ned, og at vi må sjå ut over UH-sektoren for å løyse dette.
– Det er nesten uråd å føre ein kunnskapsbasert debatt om norsk skule. Det verserer sju-åtte store hypotesar om kva som er problemet. Før vi kartlegg problemet, og blir samde om kva som er tilstanden, kan vi ikkje føre rett politikk. Til slutt går det ut over universiteta også, åtvara Clemet.
Frå i haust får lærarutdanningar ved tolv universitet og høgskular fritak frå nivåkrava. Målet til regjeringa er å styrke rekruttering til lærarutdanningane i heile Noreg.
Dei fem eldste universiteta har valt å halde på krava. Dette er universiteta i Oslo, Bergen og Stavanger, NTNU i Trondheim og NMBU i Ås. Heller ikkje Noregs musikkhøgskole og Noregs idrettshøgskole har søkt om å kunne senke krava til søkjarane på sine lærarutdanningar..
Krav: 35 skulepoeng. 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk, eller 40 skulepoeng og 3 i matematikk og norsk.
Dispensasjon frå alle nivåkrava
Høgskolen i Østfold
Grunnskulelærarutdanning 1–7 og 5–10
Høgskulen i Volda
Grunnskulelærarutdanning 1–7 og 5–10
Høgskulen på Vestlandet
Grunnskulelærarutdanning 1–7 og 5–10
NLA Høgskolen
Grunnskulelærarutdanning 1–7 og 5–10
Nord universitet
Alle grunnskulelærarutdanningane
Lærarutdanning i praktiske og estetiske fag 1–13
Lektorutdanning
OsloMet
Lærarutdanning i praktiske og estetiske fag 1–13
UiT – Norges arktiske universitet
Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7 og 5–10
Lektorutdanning i realfag / språk- og samfunnsfag
Universitetet i Søraust-Noreg
Grunnskulelærarutdanning 1–7 og 5–10
Lærarutdanning i praktiske og estetiske fag 1–13
Ulike lærere og lektorer med studiepoeng
Regjeringa vil senke krava for søkjarar til lærarutdanningane og lagar fleire vegar inn i skulen.
PPU FRÅ EITT TIL TO ÅR
Tidlegare kunne ein cand.mag. eller bachelor ta eittårig PPU og bli adjunkt med tillegg.
No blir det foreslått å auke PPU til to år, og slik gjere lektorar av søkjarar med bachelor.
Det som er sikkert, er at det blir ein lektorvariant med meir pedagogikk og didaktikk, og mindre fag.
Dispensasjon frå karakterkravet i matematikk:
Høgskolen i Innlandet
Grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10
Lektorutdanning
Lærarutdanning i praktiske og estetiske fag 1–13
MF vitenskapelig høyskole
Lektorutdanning
Universitet i Agder
Grunnskulelærarutdanning 5–10
Alle lektorutdanningar unntatt matematikk og naturfag i første studieår
Dispensasjon frå karakterkravet i matematikk og krav til skulepoeng:
Samisk høgskole
Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7 og 5–10
Lektor med tillegg (inkl. master)
Adjunkt
Adjunkt med tillegg
Ny lektorvariant (PPU-master på 120 poeng)
Lektor (inkl. master)
Ny lektorvariant (Erfaringsbasert PPU-master på 90–120 poeng)
Søkerne svikter de femårige lærer- og lektorutdanningene, mens søkertallene øker på de ettårige PPU-løpene.
Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) har vært en av hovedveiene inn i lærer- og lektoryrket der man etter å ha studerte ulike fag, kan bygge på med ett års utdanning innen pedagogikk og didaktikk.
Da tallene for samordna opptak ble lagt frem i vår, viste det at søkertallene til lektorutdanningene og grunnskolelærerutdanningene sank for femte året på rad. Fra
Høgskolen i Østfold har den største økningen, med 37 prosent flere førstevalgsøkere i 2024 enn i 2023. Illustrasjonsfoto: Bård Halvorsen
2023, falt det samlet sett med 4,2 prosent. Nedgangen er særlig kritisk for grunnskolelærerutdanningene.
Søkertallene for PPU er ikke inne i Samordna opptak. Lektorbladet har kontaktet alle studiestedene som tilbyr PPU i år, og fått tall per 1. juli på førstevalgsøkere. Sett opp mot tilsvarende tall i 2023 liger det an til 6 prosent økning i søkere som har satt PPU som førstevalg. Og tallet er ventet å bli høyere siden mange studiesteder har løpende opptak frem mot studiestart.
Regjeringen har åpnet for å senke nivåkravene for søkere til lærerutdanningene, og det er åpnet for at. Dette kan ha noe innvirkning på økningen i søkertallene, men flere av studiestedene mener effekten av dette ikke har slått inn enda.
NETTBASERT FRISTER
Høgskolen i Østfold har den største økningen, med 37 prosent flere førstevalgsøkere i 2024 enn i 2023. Den eneste endringen de har gjort er at de har utvidet søknadsfristen til 15. april, mens de i alle år tidligere har hatt frist 1. mars. I Nord, hvor de har en økning på 30 prosent fra i fjor, er forklaringen at de har åpnet for nett- og samlingsbasert PPU.
NEDGANG OG NEDSKALERING
Ved NTNU forklarer de nedgangen av søkere til PPU, med den generelle nedgangen i søkertall til læreryrket, og at opptakskravene gjør at langt færre er kvalifisert enn tidligere.
– Vi er glade for at det nå har vært en revisjon av opptakskravene, og er spent på om vi vil se en endring etter revisjonen av opptakskravene, sier Birgitte Lauvstad ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
I Bergen er det en liten økning av PPU-søkere, men her planlegges det for en nedbygging av det ordinære PPU-programmet til ca. 70 studieplasser innen 2025. Bakgrunnen for dette er at det over tid har vist seg vanskelig å fylle studieplassene, ikke minst etter innføringen av krav om mastergrad, opplyses det fra UiB.
PPU-studiene har over flere år slitt med at bare rundt halvparten av dem som får tilbud om studieplass, møter frem til studiestart. Det finnes ikke offisielle data på andelen som fullfører PPU av de som startet et gitt år, men ifølge NOKUT fullfører de fleste kandidatene som starter på studiet.
Tallene må tolkes med omhu. Søkertallene som er presentert her, skal vise oppgang/nedgang med sammenliknbare tall for hvert enkelt studiested fra 2022 til 2023. Noen av de mindre studiestedene er ikke med i tabellen fordi de ikke har opptak i år, eller ikke svart på henvendelser.
Førstevalgsøkere
Førstevalgsøkere
Høgskolen i Østfold
Nord universitet
Norges musikkhøgskole
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
OsloMet
Universitetet i Oslo
Universitetet i Bergen
Høgskulen i Volda
Norges idrettshøgskole
Høgskolen i Innlandet
Universitetet i Agder
Høgskolen på Vestlandet
NTNU
UiT Norges arktiske universitet
På tolv år er det utdannet nesten 28 000 lærere og lektorer gjennom den ettårige kvalifiseringen PPU.
Kvalifiserte søkere
Akseptert tilbud om opptak
Møtt
Uteksaminerte 4417
1 UiS har løpende opptak, og forventer høyere søkertall frem mot høsten. 2023- og 2024-tallene er derfor ikke direkte sammenliknbare.
2 OsloMet: I 2023-tallene er søkere til deltidsplasser utelatt siden dette bare tas opp annethvert år.
3 UiO-tallene viser opptaket for hele året siden de har PPU-opptak både i vår- og høstsemesteret.
4 HINN har åpnet for søkere med bachelor og to års yrkeserfaring, så tallet for 2024 kan stige frem mot skolestart.
5 HVL har løpende opptak, og forventer flere søkere. Ser man på tallene hvert år per 1. april, er nedgangen i 2024 på 4 prosent.
6 NMBU har opptak til 1. august, så tallene for 2024 blir trolig høyere.
7 UiT har opptak annethvert år. Nedgangen er målt fra 2022-opptaket.
«Nye lover og forskrifter innebærer alltid en viss usikkerhet om det er utilsiktede konsekvenser. Vi lover å følge dette med argusøyne.»
Elever får økt medvirkning og evig fullføringsrett. Lektorene vil trolig merke mest av fullføringsretten, merarbeid med nærvær og tilrettelegging. Og så er det åpnet for mer fjernundervisning.
TEKST: ELSE LEONA MCCLIMANS, ADVOKAT I LEKTORLAGET
Ny opplæringslov gjelder fra 1.august i år. Kunnskapsdepartementets innsalg er at den er mer presis og brukervennlig, med et modernisert språk, og at den viderefører mye, men har noen justeringer og presiseringer.
Med unntak av fullføringsreformen i videregående opplæring er lovens hovedlinjer stort sett de samme. Noen begreper er endret, men uten at innholdet er endret. Noen begreper forblir de samme, men har fått litt endret betydning. Noe er keiserens nye klær. Jeg kan ikke spå, men det som kan bli mest merkbart for lektorer fremover, er endringer i fullføringsretten, arbeidet med å øke nærværet til elevene, fjernundervisning, tilrettelegging av undervisning utenfor gruppeundervisning og språkloven for de delene av landet der begge målformer aktivt brukes.
Med andre ord: Lovens hovedlinjer består. Hele skoleløpet fra grunnskolen til videregående, samt grunnopplæring for voksne er dekket. Innholdet i opplæringen – læreplanverket LK20 – er fortsatt forskriftsfestet nasjonalt. Fravik fra læreplanen kan bare gjøres der læreplanen selv legger opp til det. Formålet med opplæringen er ikke endret, men det er i tillegg kommet et eget formål for loven: god opplæring i eit godt miljø.
Det som har gitt de største endringene i loven, er politisk besluttet: fullføringsreformen, økt medvirkning for elevene og tidlig innsats for å hindre fravær i skolen:
Fullføringsreformen gir omfattende endringer i videregående opplæring: Det gis en rett til fullføring, store muligheter for å velge på nytt. Noen frykter demotiverte elever som kan studere til evig tid, andre lovpriser det de tror er økt gjennomføring og flere som kvalifiserer seg til videre utdanning og yrkesliv.
Fullføringsretten i videregående skole gir elevene rett til videregående opplæring frem til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, altså enten vitnemål med generell studiekompetanse, fagbrev eller svennebrev. Opplæringen har ikke lenger en tidsbegrensing på tre år. Fullføringsretten for elever varer frem til skoleåret de fyller 24 år. Fra 24 år gis rett til voksenopplæring frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. 19-åringer kan velge fullføring som elev med ungdomsrett eller deltager med voksenrett.
Både elever og de med læretid i bedrift har rett til omvalg så mange ganger de vil innen de er 19 år. Rent praktisk vil omfanget av denne retten begrenses av at omvalg gjøres ved inntak, ikke midt i skoleåret. De som ikke har gjort omvalg innen de er 19 år, har rett til ett omvalg senere. Det gis også en rett til yrkesfaglig rekvalifisering, altså rett til å ta et nytt fagbrev, selv om eleven eller deltageren har et fagbrev eller har fullført med studiekompetanse. Alle som har bestått fag- og yrkesopplæring, har også rett til påbygning. Rent praktisk er målgruppen for oppfølgingstjenesten utvidet fra 16–21 år til 16–24 år. Den helt store utfordringen for gjennomføring av fullføringsretten er både at lovkravene og plikter må følges opp med tilstrekkelig økonomi, og at de elevene som blir hengende etter, får forsterket innsats i en periode. Dessverre ble lovforslaget om forsterket innsats ikke vedtatt.
Elevers medvirkning og rett til medvirkning er forsterket i ny lov: Det er til dels ny struktur på elevdemokratiet – skoledemokratiet – ved skolene. Flere og tydeligere rettigheter gjelder informasjon i loven, mens organiseringen av brukerorganene er blitt mer fleksible. Sentrale deler av begrepet «medvirkning» er lovfesting av elevens beste. Elever har plikt til å være aktivt med i opplæringen. Brudd på denne plikten kan sanksjoneres om dette står i skolereglene. Skolereglementet skal gi regler om både rettighetene og pliktene til elevene. Praktisk viktig er at når elever bryter skolereglene, kan skolen bare bruke tiltak (sanksjoner/reaksjoner) som er fastsatt i disse. Om skolen ikke har bestemmelser om sanksjoner i skolereglene, kan skolen heller ikke bruke sanksjoner mot elevene. Eksempelvis kan skolene velge å ikke bruke anmerkning som et tiltak, for anmerkning som sanksjon må stå i skolereglene.
Tidlig inn for økt nærvær. Arbeid med tidlig innsats gjelder både ved fraværsoppfølgningen, å tydeliggjøre PPTs rolle og å sikre
overganger mellom ulike skoleslag bedre. Elever skal ikke bare få en trygg overgang fra barnehage til grunnskole, men også fra grunnskole til videregående skole. I lys av skolens omfattende nye plikter er det et stort paradoks at det fortsatt er eleven og foresatte som skal bestemme om elevinformasjonen skal følge ved skoleovergangen. Et potensielt godt grep er at det nå er lovfestet at fylkeskommunen skal ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående for elever som mangler faglige forutsetninger eller språklige forutsetninger, for å kunne delta i og bestå videregående opplæring. Et eksempel på et slikt opplæringstilbud er kombinasjonsklasser, hvor den enkelte får grunnskoleopplæring kombinert med fag på videregående nivå.
Nytt i loven er at skoleeieren må følge opp alt fravær fra opplæringen, bortsett fra enkeltstående kortvarige sykedager. Formålet med plikten til å følge opp fraværet er å styrke elevenes nærvær på skolen og forebygge at elever utvikler bekymringsfullt høyt fravær. Elevene skal fullføre og bestå, være innenfor fraværsgrensen og beholde retten til vurdering i fag. Skoleeieren bestemmer selv hvordan elevene skal følges opp. For å kunne forebygge fravær vil det ofte være nødvendig å kjenne til bakgrunnen for fraværet. Dette forutsetter at skolen har gode rutiner både for å registrere fravær og for individuell oppfølging av den enkelte elev. Det burde være en selvfølge at faglærerne får innsyn i elevens fraværsårsaker, slik at alle rundt eleven er med på å fremme nærvær, men vi har allerede flere eksempler på at elevens personvern brukes som skjold for ikke å dele informasjon. Enøyd fokus på personvern i disse sakene har potensial for å underminere noe som er et godt rettslig grep. Det som ikke fremkommer verken av lovtekst eller forarbeid, er: Hva kan lærere presses til fremover til ekstraoppgaver i lys av nærværs-regimet? Forarbeidene sier fromt at «hyppig eller langvarig fravær vil særlig kunne kreve individuelt tilpassa tiltak for at opplæringsretten og -plikta skal kunne varetakast», men sier ikke noe om verken hva som skal gjøres, eller hvor dette skal gjøres. Heller ikke helt hvilke konsekvenser dette vil få for lektorenes daglige virke: Nærværs-reformen er det nok dere som ender med å ta dere av. Følg med! Lærernes arbeidstidsavtale er bygget på årsrammer som forholder seg til tilpasset opplæring. Omfattende ekstra-arbeid for enkeltelever vil være ekstra-arbeid også for lærere, og det må diskuteres på hver skole hvordan nærværsarbeidet gjennomføres i praksis.
«Vi har allerede flere eksempler på at elevens personvern brukes som skjold for ikke å dele informasjon. Enøyd fokus på personvern i disse sakene har potensial for å underminere noe som er et godt rettslig grep.»
Skolemiljøbestemmelsene går fra kapittel 9A til kapittel 12. Det er en del endringer i Statsforvalterens prøvings kompetanse, men det er for øvrig marginale endringer i loven. Men det er inntatt en presisering i § 12-5 (9A-5): at rektor ikke lenger skal melde grunnløse påstander fra elever om krenkelse fra lærer «oppover» i systemet.
Forarbeidene til loven tydeliggjør at eventuelle tiltak som rettes mot andre, må være basert på en objektiv vurdering av om krenkelse har forekommet eller ikke. Men det er elevens subjektive opplevelse som ligger til grunn for vurderingen av om skolen har aktivitetsplikt til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. I forarbeidene står det: «Krenkingsomgrepet i skolemiljøreglane er objektivt i den forstand at det avgjerast etter ei heil skapleg vurdering om noko er ei krenking, og ikkje berre opplevinga til den enkelte eleven. Det er ikkje slik at skolen ikkje skal godta alle handlingar eller ytringar som den enkelte eleven opplever som krenkjande. Plikta til ikkje å godta krenkjande oppførsel omfattar berre handlingar og ytringar som etter ein objektiv standard oppfyller krenkingsomgrepet.»
Personalet i skolen reguleres fortsatt i loven: kvalifikasjons prinsippet gjelder. Lærere skal ha relevant fagkompetanse, og rektor skal ha pedagogisk kompetanse. Med unntak av kompetansekrav for lærere som skal gi individuelt tilrettelagt undervisning, og krav til vikarordning, har loven dessverre få endringer.
Kompetansen i skolen skal være: «rett og nødvendig». Det er kompetansekrav for tilsetting av lærer, og det er også egne kompetansekrav for undervisning som utdypes i opplæringslovforskriften. Det norsk media kaller «avskiltingen av lærerne», er fjernet. Det som har skjedd er litt baklengs, ved at dispensasjonsperioden for manglende kompetanse er fjernet. Det skal derfor ikke være nød vendig med faglig oppgradering av lærere uten formell kompetanse i undervisningsfag. MEN den store bakdøra for undervisningspersonale uten pedagogisk utdanning inn i skolen blir dessverre ikke stengt: Det er fortsatt mulig å ansette ukvalifiserte i undervisningsstilling, enten ved at de ansettes på vilkår om at de skal ta/ferdigstille utdanning, eller ved at de ansettes for ett og ett år av gangen i midlertidige stillinger.
For å unngå at elever med særskilte behov ikke får undervisning av lærere med fagkompetanse, er det nå tatt inn en helt ny bestemmelse i loven som har de samme formelle kravene til lærerkompetanse for å gi individuelt tilrettelagt opplæring som annen opplæring. Også annen fagkompetanse kan benyttes: logoped, barnevernspedagog mv. Unntak kan gis for kompetansekrav i fag, men ikke for kompetansekrav for tilsetting i lærerstilling. Forhåpentlig vis vil dette føre til at de elevene som trenger undervisning av pedagog mest, faktisk vil få det.
Skoleeierens plikt til å sikre skolen tilgang på vikarer ved «vanlig og ventet fravær» er en ny bestemmelse i loven som forhåpentligvis vil ha direkte innvirkning på læreres hverdag. Bestemmelsen er kort, men innebærer at skolen må vurdere hva som er fremtidig fravær, for eksempel ved å bruke forrige års fravær som en rettesnor, få en oversikt over permisjoner m.m. Forarbeidene sier: «Det er viktig at det blir satt inn vikarer … og at vikarer har så god kompetanse som mulig. Vikarer skal fylle de samme krav til kompetanse for tilsetting som annet undervisningspersonale.» Det er opp til skoleeieren hvordan tilgangen til vikarer skal skaffes, om de vil bruke lærere ved skolen som vikarer enten i egne stillinger eller i prosentdeler av lærerstillingene, eller om de vil ha egne vikarpooler eller liknende. Vikarpooler handler om å ansette personer i faste stillinger for å være vikarer. Vikarordninger handler om nok folk og kvalifiserte folk. Vikarordninger handler også om å unngå såkalte lærerløse timer. Vi spår at mange rektorer nå kommer til å legge inn omfattende undertid i manges arbeidsplaner fremover. Dette er ikke i samsvar med protokollen som ligger til lærernes arbeidstidsavtale: Undertiden skal være så liten som mulig. Om noen lærere velger å være del av en vikarordning, må de samtykke til dette.
«Vi spår at mange rektorer nå kommer til å legge inn omfattende undertid i manges arbeidsplaner fremover.»
Den enkeltstående bestemmelsen hvor loven er endret mest, er kanskje den som gjelder fjernundervisning, ettersom lovlig fjernundervisning til nå har vært helt begrenset. Nå kan «deler av» undervisningen gis som fjernundervisning. Hele elevens opplæring kan ikke gjennomføres som fjernundervisning, men et helt fag kan gis som fjernundervisning. Fjernundervisning er undervisning på bare én flate: digitalt. Det er ikke hybrid-undervisning!
Lovens hovedregel for opplæring er fortsatt ordinær gruppeopplæring av lærere på skolen. Om fjernundervisning skal gis, må det være gode grunner for det og det må være «trygt og pedagogisk forsvarlig». Her skal det «mellom anna takast omsyn til elevane sitt høve til læring, utvikling, trivsel og sosial samkjensle». Den skjønnsmessige helhetsvurderingen skal være basert på et faglig-pedagogisk kunnskapsgrunnlag. I vurderingen av om fjernundervisning er trygt for elevene, skal man også ta hensyn til elevens personvern. Fjernundervisningen skal som hovedregel skje på skolen, med mindre det er «særlige tilfeller» som gjør at en elev kan få fjernundervisning andre steder, for eksempel hjemmefra. Ved langvarig sykdom kan fjernundervisning være et supplement til at læreren kommer hjem til eleven. Elever i vgs. kan få unntak etter avtale med rektor. Det er ikke lov å bruke fjernundervisning for å spare penger. Kommunen kan ikke la være å (forsøke å) rekruttere lærere de ellers ville rekruttert, eller la være å opprette tilbud de ellers ville ha opprettet. Fjernundervisning skal gjennomføres slik at elever og lærer
kan kommunisere effektivt. De tekniske løsningene som brukes, må legge til rette for kommunikasjon i sanntid eller med kort responstid. For enkelte elever vil fjernundervisning kunne gi en langt bedre tilgang til «smale» fag uavhengig av bosted, og dermed være en berikelse. Samtidig viser studier at fjernundervisning er langt mer krevende, både for elever og faglærere. Det å ha en faglærer fysisk til stede på elevens skole og tilgjengelig for deler av undervisningen i faget kan være avgjørende for at fjernundervisningen skal fungere. Fjernundervisning er et relativt nytt fenomen. Dagens arbeidstidsavtaler er ikke justert med tanke på fjernundervisning, som krever langt mer tid til individuelt for-/ettarbeid enn det dagens tariffavtaler tar hensyn til. Det er all grunn til å følge nøye med på utviklingen når det gjelder fjernundervisning, ettersom dette nok er et område hvor spareknivens kreativitet kan gå på bekostning av både læreres arbeidstid og kvaliteten på elevers opplæringstilbud.
«Fjernundervisningen skal som hovedregel skje på skolen, med mindre det er «særlige tilfeller» som gjør at en elev kan få fjernundervisning andre steder.»
Tilpasset opplæring er fortsatt lovens grunnplanke og hovedregel for alle de som ikke har særlige behov: tilpasset opplæring innenfor gruppa. Forarbeidene sier: «(…) at opplæring skal vere tilpassa, inneber at opplæring – innanfor eit fellesskap – skal utformast og leggjast til rette på ein slik måte at alle elevar kan få eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa» og at «elevane får realisert potensialet sitt i så stor utstrekking som mogleg innanfor fellesskapet, og formålet er at opplæringa tek høgd for å unngå unødvendige særløysingar for enkeltindivid.» (min utheving).
som omhandler de spesialpedagogiske tilpasningene eleven trenger.
«Dagens rett til spesialundervisning har fått nytt navn: 'individuelt tilrettelagt opplæring'.»
Loven har fortsatt et sikkerhetsnett for elever med særlige behov. Dagens rett til spesialundervisning har fått nytt navn: «individuelt tilrettelagt opplæring». Denne er delt opp i tre ulike rettigheter som vurderes og forvaltes ulikt: individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging. Det er den «individuelt tilrettelagte opplæringen»
Fokuset på individuelle rettigheter med påfølgende byråkratisk innretning brer om seg i skolen. Enkeltsaker uthuler skolens pedagogiske gruppedynamikk. For stort fokus på individuelle rettigheter kan gå på bekostning av gruppens rettigheter i fellesskolen. Foreløpig er det ingen grunn til panikk: Gruppeundervisning i klasser er fortsatt hovedregelen i norsk skole. Den nye opplæringsloven tar heller ikke nå sikte på at enkeltindivider skal ha rett til «guvernante»-undervisning, men det kan være grunn til årvåkenhet: Fellesskolens kvalitet hviler på at flest mulig skal få en god nok opplæring innenfor eksisterende kommune- og fylkesbudsjett. Om store ressurser brukes på et fåtall elever innenfor tilpasset opplæring, kan resultatet fort bli for dårlig kvalitet på opplæringen for de mange.
Inndeling etter både høyt og lavt faglig nivå kan gjøres i særlige og avgrensede deler av opplæringen og er bare tillatt når det er nødvendig for at en eller flere elever skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elevene skal ikke bli værende i en nivådelt gruppe uavhengig av sin faglige utvikling. Skolen må derfor jevnlig vurdere elevenes faglige utvikling og se om det er elever som bør overføres til en annen gruppe. Skolen må også jevnlig vurdere om nivådelingen har den virkningen man ønsker. Dersom nivådelingen ikke har positive effekter, eller den går ut over enkeltelever, bør den opphøre. Inndeling etter faglig nivå kan ikke erstatte retten til individuelt tilrettelagt opplæring (spesialundervisning) for de elevene som har behov for og rett til det.
Bestemmelsene om inndeling av klasser og grupper videreføres. Alle elever skal høre til i en klasse og ha så mye opplæringstid i klassen at de kan utvikle sosial tilhørighet. Dette gjelder også elever med vedtak om opplæring en til en, i mindre grupper eller på en alternativ opplæringsarena. Under forutsetning av at elevenes sosiale tilhørighet blir ivaretatt i klassen, kan de deles i andre grupper i deler av opplæringen. Hvor mye opplæringstid elevene må ha i klassen for å få sosial tilhørighet, er en skjønnsmessig vurdering.
Klasser og grupper kan ikke være større enn det som er sikkerhetsmessig og pedagogisk forsvarlig, og kan heller ikke være større enn at elevenes rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø blir oppfylt. Gruppestørrelse er et relativt begrep, avhengig av elevenes alder og ferdighetsnivå, kompetansen til den ansatte og den konkrete risikosituasjonen. Faglig-pedagogisk kunnskap og erfaring og mer generell skolefaglig kompetanse er sentralt i vurderingen av hva som er forsvarlig. Forarbeidene sier at økonomiske hensyn ikke kan brukes som argument for å lage større grupper enn det som er pedagogisk forsvarlig.
«Skolen må også jevnlig vurdere om nivådelingen har den virkningen man ønsker.»
Nye lover og forskrifter innebærer alltid en viss usikkerhet om gjennomføring og om det er utilsiktede konsekvenser. Utdanningsdirektoratet har allerede lagt opp til en løpende evaluering av gjennomføringen av loven, og vi lover å følge dette med argusøyne.
Ansatte i skolen skal kunne gripe inn fysisk for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller er sjikanerende.
Verbale angrep og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette. Lærerne må også ha mulighet til å hindre at noen få elever forstyrrer undervisningen så mye at den ikke kan gjennomføres, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Regjeringen foreslo før sommeren en utvidelse av reglene som gir ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk når det er nødvendig for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale angrep. Det kan for eksempel være nedsettende kommentarer og skjellsord, eller filming og truende oppførsel.
Forslaget kommer i tillegg til det som allerede er lovfestet: at en ansatt kan gripe inn fysisk
Å gripe inn fysisk skal være siste utvei. Ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner.
KARI NESSA NORDTUN
mot elever for å avverge skade på personer eller eiendom.
KRAV OM FOREBYGGING
Fysisk inngripen skal bare kunne brukes når andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Da kan den ansatte for eksempel fysisk føre en elev til en annen del av klasserommet for å avslutte en situasjon som oppleves truende for andre, eller frata en elev en gjenstand som brukes til å lage bråk. – Å gripe inn fysisk skal være siste utvei. Ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Derfor er det veldig viktig at skolene jobber forebyggende for å hindre at slike hendelser oppstår, sier Nordtun.
Det vil være en plikt til å forebygge, dokumentere og melde fra om alle fysiske inngrep.
Disse reglene skal styrke både elevers og læreres rettssikkerhet.
Forslaget er sendt ut på høring, med frist for å svare 10. oktober 2024.
HVA BETYR DETTE?
All form for fysisk maktbruk overfor barn som har karakter av avstraffelse, er ulovlig. Eksempler på handlinger der læreren kan gripe inn fysisk, er:
● å ta en mobiltelefon fra en elev som filmer en annen elev på en måte som vil innebære en krenkelse
● å føre en elev til en annen del av klasserommet for å avslutte en situasjon som oppleves truende for andre
● å frata eleven en gjenstand som brukes til å lage bråk som forstyrrer undervisningen
Dagens regler er at det ikke er lov å gå lenger i bruk av tvang og makt enn det som er nødvendig for å avverge den situasjonen som er oppstått. I praksis har det vært vanskelig å vite hvor grensen går mellom grensesetting og krenkelse.
DET ER NOE RETTSPRAKSIS PÅ FELTET:
Fotballmålsaken – når er hendelsen avsluttet
I denne saken tok læreren tak i armen til en elev for å få eleven ned fra et fotballmål. Læreren tok deretter eleven med inn på skolen for en irettesettelse, mens han holdt eleven i armen. Grepet varte i 30–40 sekunder. Læreren ble domfelt i lagmannsretten. Retten fant det bevist at læreren hadde holdt eleven hardt i armen samtidig som han dro eleven med seg inn i skolebygningen. Eleven hadde blåmerke på armen etter hendelsen, og faren for skade på barn eller fotballmålet var over da læreren tok tak i elevens arm.
Avgjørelsen ble anket til Høyesterett, som avviste saken fordi «grepet hadde et klart preg av avstraffelse og at maktanvendelsen var unødvendig».
Læreren klappet en elev over baken for å få oppmerksomhet etter forgjeves tilsnakk mens eleven drakk vann. Klappet var ikke hardt, med tilsvarende styrke som et positivt klapp på skulderen. Det medførte altså ikke smerte eller ubehag for eleven, men lagmannsretten mente det kunne ha en negativ betoning ved at dette lett kan sammenlignes med «ris på rumpa». For et barn på ti år kan dette også oppfattes ydmykende, ikke minst når det skjer i påsyn av medelever, noe som fremkom under vitneforklaringen fra elevens mor.
Lagmannsretten mente at når gutten ikke reagerte på tilsnakk, burde eleven få drikke ferdig, alternativt burde læreren berørt en annen del av kroppen for å understreke anmodningen om å gå ned fra vasken.
Lagmannsretten fant ingen holdepunkter for at læreren handlet som han gjorde for å krenke eller ydmyke eleven. Lagmannsretten påpekte at det er en gråsone hva som utgjør «krenkelser» i det nedre sjiktet. Etter lagmannsrettens vurdering anses handlingen å ligge i dette området. Isolert sett gir dette ikke saklig grunnlag for oppsigelse.
Stokkan-dommen – grensesetting i nedre sjikt
En lærer ble anmeldt av en mor for å ha fysisk krenket en tolv år gammel elev. Aktor la ned påstand om at han skulle dømmes til å betale 6000 kroner i bot, subsidiært sone tolv dager i fengsel.
Ifølge læreren holdt han et kort øyeblikk en klut mot munnen til gutten. Foranledningen var at tolvåringen hadde skapt bråk i klassen og brukt stygge ord. Læreren benektet å ha brukt kraft eller å ha puttet kluten inn i guttens munn, som moren hevdet da hun anmeldte hendelsen.
Det ble full frifinnelse. Retten la vekt på at handlingen er i nedre sjikt av hva som kan rammes, at den skjedde i sammenheng med grensesetting i en pågående situasjon, og ikke som en avstraffelse.
Anne Marie Bakke LEKTOR VED BERGEN KATEDRALSKOLE
Jeg underviser engelsk og fremmedspråk på studiespesialiserende på videregående skole.
Jeg pleier å begynne timen med navneopprop, og krysser av på klasselisten i papir hvem som er til stede og ikke. For et par år siden merket jeg at ruten jeg krysset, ikke stemte med navnet jeg ropte opp. Selv om jeg holdt fingeren der jeg skulle krysse, skjedde dette til min forundring igjen og igjen. I en alder av 47 er jeg nå kommet dit min mor var da jeg var 10 år og syntes hun var «steingammel» og «vasete» fordi hun stadig gikk rundt og lette etter lesebrillene. Det var som om noe i meg ikke helt hadde trodd at jeg skulle komme dit: at jeg skulle trenge briller på grunn av alderdom, men plutselig er jeg altså der, selv om jeg enda ikke er helt komfortabel med å ta på briller når elevene ser det.
Lesebriller eller ikke, jeg tror at vi lærere (og hvilken som helst annen yrkesgruppe for den del) ofte har på oss mentale briller i klasserommet enten vi er klar over det eller ikke. Med «mentale briller» mener jeg all vår «bagasje», alle våre erfaringer, vår kunnskap, våre følelser, hvilke læringsmetoder vi tror på, og hvilke verdier vi har. Alt dette påvirker hvordan vi «leser» elevene, og hvordan vi «leser» en tekst vi jobber med. Et aksjonsforskningsprosjekt startet i 2021–22 og videreført frem til i dag har gjort meg mer oppmerksom på disse «mentale brillene».
Aksjonsforskning kan defineres som «en systematisk undersøkelse av egen praksis» (Ulvik 2016). Ideen er at en gjennom økt innsikt i egen undervisningspraksis kan identifisere utfordringer og definere nødvendige endringer i nåværende praksis som på sikt kan øke elevenes
Dette er saken
En tekst om aksjonsforskning i bruk av litteratur i språkfagene for å fremme interkulturell kompetanse.
læringsutbytte (ibid). Jeg ønsket å undersøke «interkulturell kompetanse» og finne ut hvordan jeg kan jobbe med litteratur med elevene på en måte som fremmer dette. Interkulturell kompetanse kan defineres som «evnen til å skape en felles forståelse mellom mennesker med forskjellige identiteter, og evnen til å samhandle med andre mennesker som har komplekse og sammensatte identiteter» (Byram i Dypedahl 2011). Det kan også defineres som «ulike kompetanser som muliggjør at mennesker er i stand til å kommunisere og samhandle effektivt med mennesker som er kulturelt forskjellige fra dem selv» (Deardorff 2006 i Sjøen 2023). Det viktigste jeg leser utfra definisjoner og teori om interkulturell kompetanse, er at dialog skal gå to veier: Det er ikke bare «jeg» som skal bli kjent med «den andre». Det er en samtale hvor møtet mellom «jeg» og «den andre» skal skape en ny innsikt og forståelse ikke mest av «den andre», men av «meg selv».
Jeg har nok ofte, bevisst eller ubevisst, på meg «mentale briller» som sier at jeg har «riktig» og de andre har «feil». Kanskje ikke nødvendigvis «feil», men de andre er litt «rare» eller «annerledes». Oppvokst på Sørvest-landet vil jeg ikke engang diskutere om pinnekjøtt er den «riktige» julematen, og jeg har stor toleranse for at alle deler av sauen kan spises, også klauver og smalahove. Så jeg stusser litt når jeg i spanskboken Pasos finner bilde av glade og fornøyde damer fra Ecuador som griller marsvin på spidd. Er det greit å grille marsvin? spør jeg meg selv.
Er ikke det et kjæledyr? Selv ved et så enkelt kulturuttrykk som et bilde kjenner
Selv ved et så enkelt kulturuttrykk som et bilde kjenner jeg at de mentale brillene er så tjukke at det er vanskelig å se klart. Jeg prøver å legge fordommer til side, late som ingenting og helt naturlig vise elevene de grillede marsvinene.
jeg at de mentale brillene er så tjukke at det er vanskelig å se klart. Hvordan skal jeg vise dette bildet til elevene på en nøytral måte? Jeg prøver å legge fordommer til side, late som ingenting og helt naturlig vise elevene de grillede marsvinene. Jeg ser vantro øyne, grimaser og rynking på nesen. De blir stille, som om de tenker «hva i all verden er dette»!? Vi blir «reddet» av friminuttet, og lar marsvinet ligge ... Jeg tar med dette litt banale eksempelet for å vise at det å ta et skritt til siden og se seg selv utenfra, eller ta av de mentale brillene, kan være utrolig krevende.
Men krevende eller ikke, vi lærere skal fremme interkulturell kompetanse hos elevene, så vi må øve på å ta av brillene. I mitt aksjonsforskningsprosjekt jobber jeg med en tekst av Charlie Patsauq som heter The Custom utgitt i læreboken Targets for engelsk vg1 i 2009. Den korte novellen handler om inuitter som på grunn av sult og matmangel tar livet av den gamle bestefaren ved henging i iglo-
Et viktig læringspunkt for meg som lærer i denne prosessen er at jeg må slutte å tenke at en litterær tekst er for heftig, problematisk eller kontroversiell innholdsmessig, for elevene tåler mye mer enn jeg tror. Foto: Marit Hommedal
en. Skikken var at den eldste måtte ofres hvis det ikke var nok mat til alle. Teksten er brutal, og da jeg leste den første gang, var det kaffepause og jeg skulle kose meg litt med å bla i læreboken før en time. Jeg satte kaffen i halsen og ble både sint og opprørt. Jeg ble irritert på lærebokforfatteren og tenkte at hvis man skal lese én tekst om inuitter, så blir alle potensielle fordommer bekreftet heller enn avkreftet. Hvordan kan man «forstå» en kultur som gjør noe så uakseptabelt!? Og at jeg som snart er 50, skal «forstå», er én ting: Jeg har i hvert fall en mor som er vokst opp i etterkrigsårene, hvor det manglet det meste. Jeg har hørt fortellingen om «vanskelige tider», men elevene på vg1 er født i 2007 og kjenner ikke et liv uten velferdsstat, oljepenger og smarttelefon. Hva skal de kunne forstå av en så historisk, geografisk og kulturelt utilgjengelig tekst?
Det interessante i elevenes respons på teksten er at de leser den på en annen måte enn meg. De sier at «det inuittene gjorde, var forståelig og logisk», «de er et folkeslag som setter respekt høyt», og «de har en interessant kultur». Elevene knytter også handlingen i fortellingen til aktiv dødshjelp. Mens jeg leser «slemme inuitter dreper bestefar», leser elevene «respektfulle mennesker hjelper bestefar så han slipper å lide en langsom sultedød».
Reaksjonen til elevene overrasker, og det demrer motvillig for meg at den mest fordomsfulle mot inuitter kanskje er meg selv. Jeg er litt usikker på hva jeg føler om det, men dette viser i hvert fall tydelig hvordan jeg og sikkert de fleste andre har på mentale briller selv om vi ikke er klar over det. Min «riktige tolkning» eller min «fasit» til denne novellen viste seg å være «feil» for de aller fleste elevene. Et annet viktig læringspunkt for meg som lærer i denne prosessen er at jeg må slutte å tenke at en lit-
terær tekst er for heftig, problematisk eller kontroversiell innholdsmessig, for elevene tåler mye mer enn jeg tror. Litteratur viser kompleksiteten i den virkelige verden (Hoff 2017) og er derfor en nyttig og meningsfull måte å lære om verden vi lever i.
Dette prosjektet viser at oppgaver som er store og åpne nok til at elevene kan legge sine egne liv inn i dem, vil oppleves som mer meningsfulle og mer motiverende.
Etter å ha lest teksten med elevene ville jeg utfordre ideen som sa om den gamle inuittmannen at «he had become useless to his sons» (Patsauq 2009).
Jeg satte dem til å intervjue besteforeldrene sine om hvordan de opplevde å bli gamle, for så å
skrive en personlig dagboktekst der de skulle tenke seg at de selv var 80 år, og reflektere over livet de hadde levd. I utgangspunktet er det å bli gammel ganske fjernt for en 16-åring som har livet foran seg, noe følgende utsagn viser: «I’m 85 years old and I feel weird», men gjennom denne åpne skriveoppgaven viser elevene økt forståelse for alderdom, og de kommer med mye livsvisdom og interessante refleksjoner. For eksempel skriver de «accept yourself, and don’t let others do it for you», og «enjoy every second of your life, it doesn’t last forever», eller «material things are not important; what counts is relationships». Jeg blir utrolig imponert over hva disse 16-åringene i samtale med sine besteforeldre greier å komme frem til. Jeg har aldri helt skjønt
hvordan jeg skal få inn «folkehelse og livsmestring» i språkfagene, som læreplanen sier jeg skal, men gjennom dette aksjonsforskningsprosjektet føler jeg plutselig at jeg er inne på noe. Jeg opplever at vi har fått til en slags dialog både mellom de to geografiske områdene Norge og Alaska og mellom de to sosiologiske kategoriene «ungdom» og «eldre». Elevene har med utgangspunkt i en litterær tekst jeg først opplevde som «ubrukelig», lært noe om «de andre», representert av inuittene eller de eldre. De har også videreutviklet forståelse av seg selv og hva som er viktig i deres eget liv som unge i Norge. Jeg hadde aldri trodd at elevene skulle få så mye ut av å lese og jobbe med denne teksten. Jeg hadde på meg mentale briller som jeg på ingen måte var klar over, og disse styrte hvilke spørsmål jeg stilte, og hvordan jeg stilte dem. Dette prosjektet viser at oppgaver som er store og åpne nok til at elevene kan legge sine egne liv inn i dem, vil oppleves som mer meningsfulle og mer motiverende, og som vi vet gir økt motivasjon også økt læring. For å oppnå de beste resultatene må jeg som lærer tørre å gå ut av komfortsonen, og jeg må tørre å ta av meg de «mentale brillene» mine og la elevene utforske en tekst med sine følelser og sin «bagasje». Jeg må tørre å fysisk ta på meg lesebrillene når jeg tar opprop, men så må jeg ta av mine «mentale» briller når elevene jobber med en ny tekst. Bare hvis jeg tar av mine «mentale» briller, vil elevene få rommet de trenger til å utforske lærestoffet på en måte som er relevant for deres eget liv.
Takk til Helene Marie Kjærgård Eide fra UiB, som veiledet aksjonsforskningen, og som gav meg ideen til brillemetaforen.
Kilder:
Byram 2002 i Dypedahl, Magne & Eschenbach, Jutta. 2011. Interkulturell læring i engelsk og fremmedspråk». Høgskolen i Østfold. Tilgjengelig i Communicare: https://www.hiof.no/fss/om/publikasjoner/communicare/2011/communicare-2011_dypedahl.pdf (Brukt mai 2024)
Christiansen, Ane. 2020. Pasos. Oslo: Aschehoug
Deardorff 2006 i Sjøen, Martin M. 2023. «Det emosjonelle interkulturelle møtet». Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, vol 17, nr 1
Hoff, H. (2017). «Fostering the 'Intercultural Reader'? An Empirical Study of Socio Cultural Approaches to EFL Literature». Scandinavian Journal of Educational Research, ss. 1–22.
Patsauq, Charlie. 2009. «The Custom». I Haugen et.al. 2009. Targets. Oslo: Aschehoug
Ulvik, Marit. 2016. Å forske på egen praksis. Bergen: Fagbokforlaget
I Innlandet vil man nekte russegjenger å bruke klær og andre symboler som virker ekskluderende på andre elever.
Rett før sommeren vedtok fylkestinget i Innlandet et nytt reglement for de videregående skolene: De som er på russebusser og i andre russegrupper, kan ikke lenger kan gå rundt på skolen med gensere, jakker og andre effekter som forteller hvilken gjeng de tilhører. Det er politikernes svar på at mange føler seg utenfor i russetiden fordi de ikke er med i noen gruppe.
Innlandet er først ute i Norge med å regulere dette. I vedtaket gjort av fylkestinget står det at skolereglene og arbeid med inkluderende russemarkering skal evalueres innen skoleåret 2025/2026.
DREVET FREM AV LEKTORLAGET
Lektor ved Lillehammer videregående skole, Martin Farstad Jenssen, var svært fornøyd med vedtaket fra fylkespolitikerne.
– Dette er drevet frem ene og alene av Norsk Lektorlag, sier Jenssen.
Han tok opp saken på landsmøtet til Lektorlaget i 2023, og fikk med seg et enstemmig landsmøte på at Lektorlaget skal jobbe med problematikken rundt russefeiringen. Jenssen møtte også til debatt om samme tema i Dagsnytt 18 i november.
Martin Farstad Jenssen mener det er flere gode krefter som har jobbet frem dette. Lektorkollega Ulf Holberg startet arbeidet med dette i 2017, og har hatt flere debattinnlegg i mediene om de økende problemene knyttet til russetiden. Karianne Stordal, som leder Facebook-gruppa «Russeforeldre på 2020-tallet», skal også ha honnør for et enormt engasjement og gjennomføringskraft, sier han.
Nå er han spent på om det vil være en spredningseffekt i andre fylkeskommuner.
DEBATT 18 IGJEN
Vedtaket fra Innlandet har ikke uventet møtt motbør, og 25. juni ble saken igjen løftet frem i Dagsnytt 18. Her møtte Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus til debatt sammen med fylkesordføreren i Innlandet, Thomas Breen (Ap), og Unge Venstres Omar Svendsen-Yagci.
– Det er ikke politikernes oppgave å bestemme hvordan elevene skal kle seg, sa Svendsen-Yagci. Han anklaget Arbeiderpartiets fylkesordfører for å bedrive symbolpolitikk.
– Jeg er pålagt å legge til rette for et trygt og inkluderende arbeidsmiljø for elevene, sa Thomas Breen, og la til at dette er et tiltak som russen selv har ønsket ut fra en spørreundersøkelse utført av Ipsos.
Lektorlagets leder ble spurt om hvordan dette ser ut for dem som jobber i skolen.
– Våre lektorer jobber hele tiden for at elevene skal inkluderes i et godt felleskap. Vi opplever at våre medlemmer støtter tiltak som hindrer fysisk og symbolsk ekskludering, uttalte hun.
Nyhuus la til at denne problematikken ikke er
Russeklær der det bare står skole og årstall er helt uproblematisk. Det som skal forbys er eksklusjon gjennom synliggjøringa av en bestemt gruppering i klasserommet
THOMAS BREEN, FYLKESORDFØRER I INNLANDET (AP)
like sterk over hele landet, men at der det er et problem, er det et alvorlig problem.
JURIDISK TYNT
Hans Fredrik Marthinussen, jussprofessor ved UiB, mener vedtaket er problematisk og har et syltynt juridisk grunnlag. Han argumenterer for at dette er en ytring, og at det griper inn i den personlige friheten.
– Russeklær der det bare står skole og årstall er helt uproblematisk. Det som skal forbys, er eksklusjon gjennom synliggjøring av en bestemt gruppering i klasserommet, sa fylkesordfører Breen.
PRØVD DEN SNILLE VEIEN
Verken Nyhuus eller Breen tror dette blir for krevende å håndheve.
– Krevende situasjoner står lærerne i hele tiden. Nå får vi en god debatt rundt dette. Og så vil vi få veldig nyttige erfaringer nå i Innlandet, avsluttet Nyhuus.
– Vi har prøvd den snille veien i ti år i Norge, og vi ser at det ikke virker, sa fylkesordføreren. Da er han villig til å sette i verk dette tiltaket for å se om man oppnår målet om en mer inkluderende russetid.
– Hvis det blir en dom mot vedtaket, så justerer vi. Dette tar jeg med knusende ro, avsluttet han.
Halvparten av norske studenter jobber ved siden av studiene.
Det er vanlig blant studenter i de nordiske landene å jobbe ved siden av studiene. Jo mer studentene jobber, jo mindre tid bruker de på studiene. Hvilke studentgrupper som jobber mest, og hvor mye studentene kan jobbe uten å bruke mindre tid på studier, varierer mellom landene.
Jo eldre studentene er, jo mer vanlig er det å ha betalt arbeid ved siden av studiene. Studenter i Norge som er yngre enn 22 år, bruker i snitt 7 timer i uken på betalt arbeid, mens tilsvarende antall er 14 timer for studentene som er 30 år eller eldre.
To av tre heltidsstudenter i Norge hadde betalt arbeid ved siden av studiene i 2022, enten gjennom hele semesteret, eller periodevis. Andel studenter i Norge som jobber ved siden av studiene, har steget sammenlignet med tidligere år. I de andre landene varierer andelen studenter som jobber, mellom 76 prosent på Island og 46 prosent i Sverige.
Litt arbeid ved siden av studiene har ikke all verdens effekt, men tidligere undersøkelser (Eurostudent 2016) indikerer at om man jobber med enn 10 timer i uka, går det ut over tiden brukt til studier.
Det kan være nødvendig av økonomiske årsaker, men undersøkelser viser at ekstrajobb som krever mer enn ti timer per uke, går ut over tid brukt på studier. Foto: iStock
timer/uke 2022
Studierelaterte aktiviteter
Betalt arbeid
timer/uke 2022
Både i Danmark, Finland og Sverige er det kun små forskjeller i tid brukt på jobb ved siden av studiene når vi sammenligner fagfelt. I Finland bruker studenter i ulike fagfelt også omtrent like mye tid på studierelaterte aktiviteter, mens i Danmark og Sverige er forskjellene større. Som blant studenter i Norge er det også i Danmark og Sverige studentene i naturvitenskapelige fag og helse som i snitt bruker mest tid på studier.
Et nytt skole- og arbeidsår ligger foran oss. Sommeren har blitt brukt til påfyll av energi, vi er klare og inspirerte. En god arbeidsplass bidrar til at den følelsen vedvarer gjennom året.
Helle Christin Nyhuus LEDER
Hva er så en god arbeidsplass? Det finnes årlige kåringer av gode steder å arbeide. Skulle vi utfordret KS, Oslo kommune, private skoleeiere og staten til å ta del i en slik kåring?
Tanken har blitt introdusert for meg i samtale med ulike medlemmer. Og den ble forsterket da KS inviterte til sin Arbeidslivskonferanse 2024 nå i september. En av sesjonene på konferansen har overskriften «Dette må du vite for å benytte arbeidskraften best mulig». Sesjonen ledes av forhandlingsavdelingen i KS, og følgende tilbys: «På denne sesjonen treffer du KS Tariffskole, som gir deg et lynkurs i hvordan din kommune kan navigere i lov- og avtaleverk».
Jeg er selvfølgelig glad for at KS skolerer sine medlemmer i lov- og avtaleverk, det gjør vi også med våre medlemmer. Men KS har også et indirekte arbeidsgiveransvar i sin rolle som hovedsammenslutning. Jeg finner lite spor av det som skal motivere de ansatte, i årets arbeidslivskonferanse. Vi vet at det finnes mange gode arbeidsplasser, men arbeid for å fremme disse skal likevel være et tema arbeidsgiveren synliggjør og prioriterer hele tiden. Lynkurs i å navigere i lov- og avtaleverk er noe annet enn hvordan skape gode og motiverende arbeidsplasser. Et forslag til KS
for neste års konferanse er temaet «Hvordan skape den gode arbeidsplassen».
Kampen om arbeidskraften er en utfordring offentlig sektor må ta på alvor. Da må også ledelsen på ulike nivå bli vurdert av andre enn dem selv. Og her kommer en objektiv nominering og kåring av gode arbeidsplasser inn.
«Et forslag til KS for neste års konferanse er temaet Hvordan skape den gode arbeidsplassen.»
Offentlig sektor vil ikke måles etter alle de kriteriene privat sektor måles etter, men trolig vil en del kriterier kunne brukes begge steder. Og Lektorlagets medlemmer har tydelige innspill på gode objektive kriterier for hva som vil gjøre deres arbeidsplass og arbeidshverdag bedre. Kriterier som antall elever i undervisningsgrupper, tilgang på oppdaterte trykte læremidler, god digital infrastruktur, tilgang på ikke-reklamefinansierte digitale læremidler, faktiske kroner til hver fagseksjon og/eller lektor for å gjøre undervisningen mer variert, muligheten for faglig relevant oppdatering for både dem som underviser og dem som leder, mulighet for faglig samarbeid, lederens oppfølging faglig og personalmessig, antall kvalifiserte kollegaer og digitale administrative verktøy som fungerer hensiktsmessig, er noen av kriteriene som kunne ha vært med i en slik kåring for lektorene og skolens del.
Skolen skal være til for elevene og deres læring, det er vårt samfunnsmandat. En god arbeidsplass for lektorene vil være det beste grunnlaget for å fylle dette samfunnsmandatet.
1. Engasjer deg
Du lærer mye av å engasjere deg, for eksempel i studentpolitikken, organisasjoner eller fagforeninger. Det er alltid positivt å ha på en CV.
2. Begynn å lese med en gang
Skaff deg pensum, og start å lese helt fra starten av semesteret, så unngår du det verste eksamensstresset.
3. Si ja
Spesielt i praksisperioden er det lurt å si ja: Dra på foreldremøter, elevsamtaler, skoleball osv.
4. Hold deg oppdatert
Les aviser, og skaff deg kunnskap om dagsaktuelle saker. Dette opprettholder allmennkunnskapen din, som både er en del av lektoridentiteten og grunnen til at vi lektorer er rå på quiz!
5. Finn noen å ha kollokvier med
Om du ikke finner kollokvievenner på studiet, let blant studentene i kullene over deg Du kan også spørre fadderne du hadde. De har hatt fagene før og har vært i din situasjon. Så lenge du leser med noen og får snakket om faget, hjelper det deg å forstå de ulike emnene.
6. Strukturer hverdagen din
Spesielt når du skal skrive masteroppgaven, er det lurt å strukturere tiden godt. Jobb gjerne mer om sommeren, slik at du får tid til å lese på dagtid i semestrene. For meg har det fungert bra å jobbe i butikk kvelder og helg, slik at jeg har kunnet lese på dagtid. Det viktigste er at du får en struktur på hverdagen som gjør at du får utnyttet studietiden best mulig. Det er også viktig at du tar pauser og bruker tid med venner og familie eller bare går en tur eller trener.
7. Få deg en vikarjobb
En vikarjobb på skole gir deg muligheten til å erfare det du lærer om i studiene. Du kan for eksempel spørre om praksisskolen din trenger vikarer.
8. Spør om det du lurer på
Still spørsmål i forelesninger og på seminarer fra første dag, så blir du vant til det. Om du ikke tør å spørre i plenum, ta kontakt med foreleseren i etterkant.
«Jeg ønsker at du skal dyrke samfunnsengasjementet ditt, slik at du blir den gode rollemodellen som dagens unge så sårt trenger.»
Når jeg tenker på hva lektoridentiteten består av, er samfunnsengasjement en helt sentral del av den.
Samfunnsengasjement er å delta på dugnaden i borettslaget, engasjere seg i ulike aktiviteter på skolen du jobber på, eller være aktiv i fagforening eller i politikken, for å nevne noe. Det å dyrke engasjementet tidlig i lektorstudiet er i mine øyne svært viktig. Som student kan du for eksempel bidra i organisasjoner som Lektorstudentene, i studentdemokratiene eller i ungdomspolitikken.
Som lektorstudent bør du følge med på nyhetene og være opptatt av samfunnet rundt deg. Det er viktig i en verden hvor demokratiet stadig er under press. Vi som lektorer bør videreføre samfunnsengasjementet vårt og lære elevene våre å bry seg om det som skjer i verden, og forstå inngangen til grusomhetene i historien, slik at det ikke gjentas.
Jeg ønsker at du skal dyrke samfunnsengasjementet ditt, slik at du blir den gode rollemodellen som dagens unge så sårt trenger. Engasjer deg, les og sett deg inn i hva som rører seg i samfunnet vårt. Det er ikke snakk om at vi alle skal bli politikere, men vi må bruke ytringsfriheten vår og delta der det trengs.
La oss bygge og styrke lektoridentiteten sammen.
Lykke til i studietiden!
Hilsen
Natalie Woldengen, leder av Lektorstudentene
Lærerråd
Retten er satt.
Blankslepne briller blinker ved bordet.
Bustehodene skifter med runde, beinharde skaller.
Rektor i midten banker sin blyant:
Tiden er inne.
Allting er prøvet.
Tvilen skal vike for isnende visshet.
Dom skal falle.
Ti sådan er livets lov. (hentet fra diktet «Lærerråd» fra samlingen «Lilje i blekkhus», 1948, av lektor Hans Kristiansen)
LÆRERRÅDETS MANGE FUNKSJONER. Opp gjennom årene har lærerrådet hatt ulike funksjoner og varierende betydning, men hensikten og den underliggende tanke har vært den samme; skolens lærere samles for å finne det beste svar ikke bare når det gjelder karakterer, som i diktet over, men også organiseringen av undervisningen, utviklingsplaner og svært mye annet. I tillegg til i lærerråd har lærerne gjort sin stemme gjeldende i skolens forstanderskap, fra 1974 erstattet av skoleutvalg, skolens styre.
Ordningen med lærerråd har vært lovfestet siden 1869 og er blitt videreført ved alle nye undervisningslover helt til den ble fjernet i 1993.
FRA 1869 TIL 1974. Lærerrådet i ulike utforminger har som sagt en 150-årig historie i den høyere skolen. Hartvig Nissens radikale ideer om å fremheve realfagenes posisjon på bekostning av latin og gresk markerer begynnelsen i 1869. I loven av 1869 var lærernes medbestemmelse på
Helge O. E. Bugge TIDLIGERE
1. NESTLEDER I NLL
den enkelte skole konkretisert gjennom et skoleråd med rektor og de faste lærerne. Rektor var selvskreven preses, og skolerådet skulle møtes jevnlig, minst månedlig. Blant de saker skolerådet skulle befatte seg med, var oppflytting, disiplinære forføyninger (bortvisning), reglement og karaktersetting. I slike saker lå den endelige beslutning hos rektor. Skolerådet skulle også høres i saker som handlet om fordeling av undervisning blant lærerne og den enkeltes lønn (sic!), opptak av elever, lærebøker og endringer i undervisningsplaner. Deltagelse av skolens lærere blir i loven med andre ord betraktet som en naturlig og nødvendig forutsetning for skolens drift.
Ordningen med skoleråd videreføres etter samme mønster i 1935. I denne lovrevisjonen ble lærerne også representert i skolens forstanderskap, det senere skoleutvalget. Elevråd fantes, men var ikke hjemlet i loven. I 1964 fikk skolerådet sitt nye navn, lærerråd. Der hadde alle lærere i fast stilling rett til å møte sammen med rektor.
1970- OG 80-ÅRENE. DEMOKRATI PÅ ARBEIDSPLASSEN. Den lange tradisjonen med medbestemmelse i skolen ble videreført og styrket gjennom Lov om videregående opplæring av 1974. Hver skole skulle ha sitt lærerråd hvor alle lærere i minst halv stilling og rektor kunne møte. Lærerrådet valgte selv sin leder og nestleder for ett år om gangen, og det var slett ikke selvsagt at rektor ble valgt. Lærerrådet ga tilråding i saker som gjaldt
• skolens reglement
• ordningen av undervisningen og andre oppgaver
• ordningen av undervisningstiden
• studieretninger, linjer, kurs og fag
• lærebøker
• fagfordeling og oppnevning av klassestyrere
• inntak av elever i løpet av skoleåret
• overføring av elever
• budsjett
• planer om ombygging og nybygg
Lærerrådsordningen hadde også sine krevende sider. Kompliserte saker skulle forberedes, drøftes og tas stilling til, og kvaliteten på saksbehandlingen var nok varierende fra den ene lærerrådsledelse til den andre og fra skole til skole. Noen mente også at lærerrådet fikk for stor makt, og at lærerrådet styrte skolen over hodet på skoleutvalget. Det var tross alt skoleutvalget som til slutt var ansvarlig
for skolens drift. Det gjorde ikke situasjonen enklere at rektor til syvende og sist følte seg som den ansvarlige selv om han eller hun kunne komme i mindretall. Slik jeg kjenner lærerrådsarbeidet fra Skien videregående skole i rundt 20 år, ble arbeidet gjort grundig, demokratisk – og vederlagsfritt! Sakene ble stort sett godt forberedt, diskusjonene var reelle og til dels harde med forslag, motforslag og voteringer, slik mange av de nytilsatte på 70-tallet var vant til fra demokratiske prosesser på universitetet fra siste del av 60-tallet. Det kunne også hende at vedtak ble gjort mot rektors stemme, som sikkert mang en gang var instruert av fylkesskolemyndighetene og slik ble sittende i en knipe.
RÅDET FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING. Lærernes mulighet til å ha en hånd på rattet i spørsmål om fag og metode ble også oppfylt gjennom utstrakt samarbeid mellom ulike lærergrupper og Rådet for videregående opplæring (RVO). RVO benyttet seg av et nett av fagkonsulenter med støttegrupper hentet fra lærernes rekker; formålet var tett kontakt og at direkte medbestemmelse skulle ligge til grunn for alt forsøks- og utviklingsarbeid, et ambisiøst prosjekt båret frem av demokratisk idealisme.
TIDSÅNDEN VAR DEMOKRATISK. Det er ingen tvil om at inspirasjonskilden til den utstrakte grad av medbestemmelse som kom med loven av 1974, i stor grad var hentet fra tankegods hos den studentradikale bevegelsen fra tidlig på 1960-tallet. Men ikke bare det. Etter barbariet under 2. verdenskrig ble det essensielt for alle demokratiske partier å formidle demokratiets grunnsetninger og vitenskapelig tenkemåte. Fri og kritisk tenkning fikk innpass i partiprogrammene, og alle studenter skulle i forberedende kurs øves opp i vitenskapelig, saklig og kritisk tenkning og debatt. Ved stortingsvalgene i 1969 og 1973 hadde alle partier krav om at alle parter på den enkelte skole måtte få reell medbestemmelse, også i så kompliserte saker som videreutviklingen av enhetsskoletanken. Tanken om enhetsskolen krevde at studiespesialiserende skoler ble smeltet sammen med yrkesfaglige skoler, også der hvor pedagogiske tradisjoner og praktiske forhold ikke lå godt til rette for det. Viktig var det at denne skoleendringen skulle foregå på skolenes egne premisser og med stor grad av medbestemmelse fra lærerhold. Motsetningene innad i lærerkollegiet kunne ble uoverstigelige når tradisjoner og læringens teoretiske og praktiske mål var svært ulike, selv om viljen var den beste. Det var ofte to verdener som møttes både pedagogisk og sosialt, gymnastradisjonen og den yrkesfaglige tradisjon. Dette var tunge realiteter som lærerråd skulle medvirke konstruktivt til.
VINDEN SNUR. På 1980-tallet skjedde en politisk nyorientering når det gjaldt offentlig forvaltning, som for skolens vedkommende resulterte i lov om videregående opplæring av 1993. Med denne loven avvikles med et slag både ordningen med lærerråd og råd for andre tilsatte.
Stortinget opprettholder elevrådene med den begrunnelse at elevenes deltagelse i styringen av skolen er viktig for elevenes engasjement i og innflytelse over egen læringssituasjon. Samme resonnement gjøres ikke gjeldende når det gjelder lærernes arbeidssituasjon. Tvert om. Aldri før har lærernes felles, men kvalifiserte stemme vært så neglisjert som fra midten av 1990-tallet.
Stortinget avvikler i 1993 en tenkemåte og praksis som hadde vart i 125 år. Lærernes rett til medbestemmelse skulle nå forvaltes av fagforeningene, en representativ og topptung ledelsesmodell. Denne tendensen var internasjonal og anført av OECD (den vestlige verdens organisasjon for markedsliberalisme og økonomisk utvikling). Man var i Europa og USA bekymret for både dårlig styring og lav standard i videregående skole. Konklusjonen var styrking av skoleeierens styringsrett og rektors bestemmelsesrett. Tidligere ble rektor gjerne oppfattet, og så gjerne seg selv, som «primus inter pares», det vil si som kollega og den fremste blant likemenn. Men dette lot seg vanskelig forene med det nye målet som var styring etter stramme og forutsigbare linjer uten fare for «rusk i maskineriet» fra ulike rådgivende organ, samarbeidsfora, foreninger, besluttende organ og arbeidsgivere («skoleeiere»). Det hører også med til bildet at skoleutvalget fra nå av kun er et rådgivende organ, hvis fylkestinget i det hele tatt ønsket et slikt organ. Blant skoleledere var det liten interesse for faglige og pedagogiske spørsmål i denne perioden, og det var liten interesse for lærerrådets betydning som arena for drøfting av pedagogiske spørsmål. I stortingskomiteen forsvarte ingen partier lærerrådets eksistens. Heller ikke NUFO (Norsk Undervisningsforbund, som organiserte lærere og lektorer i videregående skole) forsvarte lærerrådet. De så på dette som en konkurrent til lærerorganisasjonenes fokus på lønns- og arbeidsforhold. I løpet av relativt få år ble en 125-årig tradisjon som vektla prosess og debatt, relativt flat struktur og alles mulighet til deltagelse, erstattet med målstyringsideologi, streng hierarkisk struktur og krav om kontroll og innordning. Denne prosessen , anført av statsråd Gudmund Hernes, er av professor i lærerutdanning Tom Are Trippestad noe uærbødig kalt «kommandohumanisme». Politikere og byråkrater vil nok si at dette var nødvendig. Enhetsskoletanken ble ført et steg videre, men det pedagogiske personalet mistet raskt eierforholdet til sin gjerning. Eierskapet ble overtatt av politikere og byråkrater, og rektor og skolens ledelse ble innlemmet blant disse.
NY OPPLÆRINGSLOV I 2024. Den videregående skole styres nå etter en opplæringslov der skoledemokrati er redusert til et spørsmål om samarbeid mellom elevråd, foreldre og skole, og der lektorer og lærere er redusert til funksjonærer uten eierskap til skolens drift og utvikling. Må det være slik? I mange år var det ikke slik. Det er etter mitt syn ikke i Lektorlagets ånd og historie at demokrati reduseres til et spørsmål om krenkelse og ytringsfrihet, slik Lektorlagets utdanningspolitiske program i dag nøyer seg med.
Lavere stamina og læringstap, særlig i norsk og matte, samt utenforskap og manglende sosial trening. Dette er noen av ettervirkningene etter pandemien.
En ny studie fra NIFU har sett på langtidseffektene av pandemien. De finner at nedstengningen og perioden etter fikk betydning for både undervisning, læring og sosiale relasjoner for de aller fleste skoler, men at det varierer.
12. mars 2020 stengte alle Norges barne- og ungdomsskoler. De påfølgende årene med pandemi medførte en skolehverdag med ulike grader av smitteverntiltak og kortere perioder med hjemmeskole.
Studier gjennomført under pandemiens første periode dokumenterte at bekymrin-
gen overordnet sett var velbegrunnet når det gjelder ungdoms trivsel og psykiske helse. De fleste elever klarte seg relativt bra, men årene med pandemi preget og preger fortsatt elevmassen. Dette handler om lavere stamina og læringstap, særlig i norsk og matte, samt manglende sosial trening, og erfaringer med utenforskap. Flere skoler rapporterer om økt fravær og flere elever som sliter med skolevegring.
Forskerne finner at tendensene er sterkere for elever som bor i sentrale strøk der det under pandemien var et høyt smittetrykk. Dette gjelder særlig områder der befolkningen har lavere sosioøkonomiske ressurser.
Pandemien forsterket allerede eksisterende former for ulikhet – både faglige og sosiale, forteller Cathrine Pedersen. Pandemien kan også sies å ha forsterket andre eksisterende utviklingstrekk, som digitalisering i skolen og elevers bruk av skjerm i hverdagen.
Noen av delrapportens hovedfunn:
• Digital nødundervisning krever en annen form for pedagogikk og kompetanse.
• Heldigital hjemmeskole svekket relasjonen mellom lærer og elev både relasjonelt og faglig.
• Pandemien forsterket sosialt utenforskap, og smittevernregler kunne bidra til å legitimere ekskludering.
• De fleste mener sårbare elever har blitt mer negativt påvirket av pandemien enn andre elever. I ettertid mener alle skolelederne NIFU har intervjuet, at skolene ikke burde vært stengt, særlig med hensyn til sårbare elever.
Rapporten Et bevis på at man trenger skolen, egentlig» Delrapport 2: Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet kan lastes ned på NIFUs-nettsider.
Katrine Dalbu Alterhaug
FAGUTVALGET I FREMMEDSPRÅK
Marianne Hogsnes-Rødland FAGUTVALGET I FREMMEDSPRÅK
Isluttet av mai var det skriftlig sentralgitt eksamen i fremmedspråk. Skriveoppgavene på nivå 2 var identiske i så ulike språk som tysk, ukrainsk, spansk og arabisk. Kandidatene skulle blant annet beskrive en mistet koffert og en uenighet mellom venner. Felles eksamensoppgaver antyder kanskje at den faglige relevansen i fremmedspråk ligger i dagligdags kommunikasjon. Vi vil påstå at dette er misvisende og ikke i tråd med kompetansemålene. I tillegg til å kunne snakke, skrive og lytte skal elevene ha kunnskap om kultur, samfunnsforhold og historie fra de områder hvor språkene snakkes. At eksamensoppgavene er de samme, er en naturlig konsekvens av at læreplanen i fremmedspråk er felles for hele 43 språk. Dette har gitt oss en svært generell læreplan, og det er i stor grad opp til læreren å fylle kompetansemålene med fagspesifikt innhold. Disse sier blant annet at elevene skal kunne «lytte til og forstå [...] faglig relevante emner, «samtale om [...] faglig relevante emner», «muntlig forklare [...] faglig relevante emner» og «skrive ulike teksttyper[...] om faglig relevante emner». Men, hva er et «faglig relevant emne» i fremmedspråkundervisning? Er det, som eksamensoppgavene skulle tilsi, ikke forskjell på «faglig relevante emner» i eksempelvis fransk og ukrainsk? Og hvis det er det, hvem har definisjonsmakten? Er det den enkelte lærer, læreverkforfatterne (i de språk det finnes læreverk) eller noen andre?
Dette peker på et behov for en diskusjon
Dette er saken
Lektorlagets fagutvalg i fremmedspråk er kritisk til at det gis helt like eksamensoppgaver i ulike språk som tysk, arabisk og ukrainsk.
I
tillegg til å kunne snakke, skrive
og
lytte skal elevene ha
kunnskap
om kultur, samfunnsforhold og historie fra de områder hvor språkene snakkes.
om hva som utgjør faglig relevans i fremmedspråkundervisningen. Hvilke tema man vektlegger i undervisningen, vil og bør variere med både læreverk, lærerens interesser og kulturell kontekst. Derfor kan salsa fremstå som et sentralt tema i spanskundervisningen, mens å kunne gjøre rede for snublestein-prosjektet kan være sentralt i tysk. Læreren bør ikke avgjøre dette alene, og debatten om faglig relevans bør løftes til et høyere nivå. Dette innebærer ikke en nedvurdering av noen tema (som salsa vs. snublesteiner), men en oppfordring til at språklærere, uansett fag, engasjerer seg i diskusjoner for å bygge en felles forståelse av hva som kan være faglig relevant. For å få til dette trengs det kompetanseutvikling. Skoleeieren bør gå i spissen for å arrangere jevnlige kurs og seminarer som åpner for at lærere kan videreutvikle sin kompetanse og få bedre innsikt i aktuelle undervisningstema. Dette kan skje både i faggrupper på skolenivå og på høyere nivå. Til tross for felles læreplan skal fremmedspråkundervisningen dekke tema innen kultur og samfunn. Det er behov for diskusjon om relevante emner, og her er det viktig at skoleeieren tar ansvar, blant annet ved å legge til rette for kompetanseutvikling hos lærerne.
VIL FJERNE FØREBUINGSDELEN
■ Kunnskapsdepartementet foreslår å fjerne førebuingsdelen til skriftleg eksamen frå neste år. Målet er å hindre juks ved bruk av kunstig intelligens.
Utdanningsdirektoratet skal vurdere fleire endringar i hjelpemiddelordninga og sjå på bruk av sikker nettlesar framover. Statsråd Kari Nessa Nordtun vurderer også å gi direktoratet eit større oppdrag til hausten med gjennomgang av eksamen og sluttvurderingar i vidaregåande opplæring.
I grunnskolen har alle skriftlege eksamenar førebuingsdel, med unntak av eksamen i matematikk. I vidaregåande skole har desse førebuingsdel: fellesfaga samisk, finsk, kvensk, engelsk og norsk – med unnatak av norsk for vg3 i studieførebuande utdanningsprogram.
DEMOGRAFI
Oslo
Rogaland
Akershus
Vestland
Agder
Trøndelag
Buskerud
■ Tre fylke har no fleire innbyggjarar over 65 år enn born og unge under 19 år. I Innlandet, Telemark og Nordland har det i løpet av dei siste fem åra blitt fleire eldre enn yngre innbyggjarar. Østfold, Vestfold, Troms og Møre og Romsdal er venta same demografiske vippepunkt om få år.
■ Ein elev har fått 90 000 kroner i erstatning etter brot på teieplikta. Ein e-post med sensitive opplysningar om ein elev vart vist på storskjerm i klassen. Læraren var ikkje merksam på kva som var på skjermen, før denne var kopla opp. Tingretten i Romerike og Glåmdal kom til at kommunen skal betale oppreisingserstatning på 90 000 kroner. Saka var oppe i tingretten i februar.
FRÅ NESTE ÅR
■ Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ønskjer at alle eksamenar skal vere gjennomførte før 17. mai frå 2026. No vel Utdanningsdirektoratet å gjennomføre fleire eksamenar før nasjonaldagen allereie frå neste år. Det vert eksamen i fleire av språkfaga mellom 12. og 16. mai, med norsk hovudmål 16. mai.
Oslo
Rogaland
Akershus
Vestland
Agder
Trøndelag
Finnmark
Møre og
Romsdal
Buskerud
Finnmark
Møre og Romsdal
Troms
Østfold
Vestfold
Nordland
Telemark
Innlandet
Troms
Østfold
Vestfold
Nordland
Telemark
Innlandet
Det begynte med et bilde på Facebook. En gammel klassekompis hadde postet en morsomhet om at det var like mange år mellom mitt fødselsår og året vi nå er i, som mellom [mitt fødselsår minus min alder]. Og året man da kom frem til, fremsto for meg som veldig lenge siden.
En trenger egentlig ikke mange studiepoeng realfag for å skjønne at dersom det var 100 år mellom 1924 og 2024, så var det også 100 år mellom 1824 og 1924. Ikke at jeg er hundre år, altså. Det er bare noe unga mine synes innimellom.
Nå dukker det stadig opp slike poster. Det var like lenge fra 1904 til 1964, som
det var fra 1964 til i dag. Den yngste som stemte i EF-valget i 1994, er i dag 48 år. Alle bilene som ble brukt til å frakte digniteter under OL på Lillehammer, er i dag veteranbiler. Kjekt å vite.
Noe positivt med at tiden går, er at enkelte ting går i glemmeboken. Som ananas-sangen «Agadoo» fra gruppen Black Lace. Den lå på andreplass på de britiske hitlistene omtrent akkurat på denne tiden for 40 år siden. Agadoo er drøye tre minutter uforståelig tekst, merkelig musikkvideo og festlige hårsveiser, og er kåret til en av de verste sangene som noen gang har ligget på hitlistene. En kåring som for øvrig ble vunnet av Fugledansen.
Poenget med postene om årstall er nok at man skal føle seg eldre enn man er. Ofte er det et årstall man har et forhold
til, som i mitt eksempel at den kom via noen på min egen alder. Så blir man lurt av at man dobler antall år og havner i en tid man subjektivt opplever som gamle dager. De fleste jeg kjenner, synes det er lenge siden ting som skjedde før man selv ble født.
Jeg hadde en periode unionsoppløsningen i 1905 som fødselsdag på Facebook. Dersom det er noen som lurer på hvilken reklame man blir vist når man er i den aldersgruppen, så har jeg lang erfaring. Det var en del «lurer du på hva klassekompisene dine gjør i dag?» (det vet jeg, de poster om årstall). Overraskende lite reklame for Tena eller rullatorer.
Det er sikkert også noen som har laget en «det er like mange år siden 1905 som fra 1905 til 1786». Det året hadde Mozart urfremføring av Figaros bryllup. Jeg får finne frem sveivegrammofonen og høre hva de synger om ananas.
Men vi kan snu på det. Vi kan se fremover i stedet for bakover. August, for eksempel. Åtte måneder inn i året. En vår som for min del gikk kjempefort, for ikke å glemme sommerferien. Hvor ble den av. Dersom vi går åtte måneder frem i tid, så snakker vi påsken 2025. Og den som har vært i skolen en stund, vet at det en ikke har rukket å gjøre til påske, det rekker en ikke så mye av. Så egentlig er vi snart ferdige med dette skoleåret også. Bare ikke post om det.
Knut mot havet
23. AUGUST (FREDAG)
Lokale lønnsforhandlinger
For: Tillitsvalgte i KS
Hvor: Thon Hotel Opera, Oslo
Her er det fortsatt mulig å melde seg på
27.–29. AUGUST (TIRSDAG, ONSDAG, TORSDAG)
Grunnkurs
For: Alle tillitsvalgte
Hvor: Clarion Hotel Oslo, Bjørvika
AUGUST
Ny opplæringslov og forskrifter
TEAMS
For: Alle tillitsvalgte
Hvor: Tid og sted kommer
3. SEPTEMBER (TIRSDAG)
Fristen er gått ut, men ta kontakt i fall det fortsatt er noen plasser igjen
Vold og trusler i skolen Kveldskurs
For: Lektorstudentene på UiO og MF
Hvor: Universitetet i Oslo
3. SEPTEMBER (TIRSDAG)
Lokale lønnsforhandlinger
For: Tillitsvalgte Oslo
Hvor: Christiania Quartalet møtesenter
24.–25. SEPTEMBER (TIRSDAG OG ONSDAG)
Avtaleverket KS
For: Tillitsvalgte i KS
Hvor: Radisson Blu Scandinavia
24.–25. OKTOBER (TORSDAG OG FREDAG)
Avtaleverket Oslo
For: Tillitsvalgte i Oslo
Hvor: Sted kommer
20.–21. NOVEMBER (ONSDAG, TORSDAG)
Lektorlagets politikk og medvirkning
For: Alle tillitsvalgte og fylkesledere
Hvor: Clarion Hotel Oslo, Bjørvika
6. DESEMBER (FREDAG)
Konflikthåndtering og ytringsfrihet
For: Alle tillitsvalgte
Hvor: Clarion The Hub, Oslo
Lektorlaget dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Lektorlaget etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg. Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6, i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter. Påmeldinger er bindende.
Det kan bli flere kurs. Informasjon vil bli sendt ut til tillitsvalgt og bli lagt ut på nettsidene.
18. SEPTEMBER (ONSDAG)
Ferske lektorer deler erfaringer
TEAMS
For: Studenter/fokus 5. årsstudent
Hvor: Digitalt kurs
26. SEPTEMBER (TORSDAG)
Hvilke behov har nyansatte lektorer i sitt/sine første arbeidsår?
For: Ferske lektorer og studenter i Oslo
Hvor: Sted kommer
NOVEMBER
Hva skal du tjene som lektor?
TEAMS
For: Studenter/fokus 5. årsstudent
Hvor: Tid og sted kommer
QUIZMASTER Tonje Leborg
1. Hvem er digitaliserings- og forvaltningsminister, og dermed arbeidsgiverpart i staten?
2. Hvilken tidligere norsk statsminister deler mellomnavn med en bydel i New York?
3. Omtrent hvor mange kirkebygg er det i Norge som er tilknyttet Den norske kirke?
4. Hva snakker man om når man bruker begreper som «sette i nota», «putte» og «få nettkjenning»?
5. Hvem skrev P2-lytternes romanprisvinner i år, «Odel»?
6. Hvor er følgende sitat hentet fra?
Du kan bestige høye fjell for å utforske din styrke
Eller studere i årevis for å få et fint yrke
Lese metervis med bøker for å skjerpe tanken
Eller jobbe til du har millioner i banken
7. Hvordan uttales nektingsadverbet på flatbygdene og områdene rundt Mjøsa?
8. Hvor mange mikrometer er det i en millimeter?
9. Hvor finner man den største forekomsten av bøk i Norge?
10. Hva er et annet navn på «Bogside-massakren», som fant sted i Londonderry 30. januar 1972?
11. Hvilke land grenser Frankrike til?
12. I hvilken tysk delstat ligger byene Stuttgart, Karlsruhe, Heidelberg og Freiburg?
13. Hvilket land har flest spansktalende personer?
14. Hvilket direktorat ble grunnlagt 15. juni 2004, som i dag har om lag 370 ansatte?
15. Plasser følgende kirkebygg sammen med riktig stilart: Kølnerdomen, Domen i Firenze, St. Pauls Cathedral i London.
16. Er halvmaraton en OL-gren?
17. Hva heter den vestligste kommunen i Troms fylke – en kommune som også er opprinnelsesstedet for en kjent kake?
18. Hvilken verdensstjerne turnerer for tiden med «The Eras Tour»?
19. Hvor mye drikkevann anbefaler Direktoratet for sikkerhet og beredskap at hver person skal ha stående hjemme?
20. Hvilken norsk by er avbildet her?
Utdanningsdirektoratet 15. Kølnerdomen - gotikk, Domen i Firenze - Renessanse, St. Paul's Cathedral - barokk
Belgia 12. Baden-Wurtemberg 13. Mexico
Brundtland 3. Ca. 1640 (slingringsmonn +/- 100) 4. Å skåre mål 5. Dordi
Send gjerne inn kronikker og debattinnlegg til Lektorbladet: post@lektorbladet.no
Annonsere i Lektorbladet?
210 x 270 mm kr 10 000
210 x 210 mm kr 12 000
x 135 mm kr 6000
Kontakt: post@lektorbladet.no
Norsk Lektorlag gir ut medlemsbladet Lektorbladet. Magasinet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseetikk.
Seks utgivelser i året. Opplag 8500.
Lektorbladet 5–2024
Materiellfrist: 13. september
Utsendelse: 7. oktober
Lektorbladet 6–2024
Materiellfrist: 8. november
Utsendelse: 2. desember
I Lektorbladet 3-2024 fikk dessverre ikke tidligere leder av Lektorlaget, Gro Elisabeth Paulsen, æren av å ha forfattet saken Kvelden da de gamle lektorene var eldst. Uvisst av hvilken årsak, ble det stående Gro Dahle i byline til denne saken – og det ble ikke fanget opp i korrekturen. Redaktøren beklager!
Ved skolestart går startskuddet for høstens store vervekampanje. Du som verver, kan velge mellom mange fine gaveartikler, og ikke minst – du blir med i trekningen av tre reisegavekort, ett til en verdi av kr 10 000 og to til kr 5000.
Kampanjen varer fra 15. august til 30. september.
Verv én og velg mellom et solid bomullsnett, et lektorkrus og en drikkeflaske! Verv to og få lektorsekken fra Osprey! Jo flere du verver, jo flere vervepoeng oppnår du.
I tillegg blir du med i trekningen av
• et reisegavekort fra Ticket på 10 000 kroner
• to reisegavekort fra Ticket på 5000 kroner
Den du verver, får et lektornett i sin velkomstpakke.
For å bli ordinært medlem i Lektorlaget må du ha en mastergrad.
Kampanjen går til 30. september. Premiene sendes ut etter kampanjeslutt og gjelder verving av yrkesaktive medlemmer.
