Forslag om ungdomsskolereform

UNGDOMSSKOLEREFORMEN Ha litt is i magen

Det er forslått en reform i ungdomsskolen. – Vent til fagfornyelsen har fått virke og pandemien er over, er meldingen fra Norsk Lektorlag

NORSK LEKTORLAG oppfordrer Stortinget til å være tilbakeholdne med å vedta nye reformer i skolesektoren nå. Skolene er fortsatt preget av pandemien, og fagfornyelsen har ikke blitt gitt nok tid til å virke. – Dersom det skal igangsettes en ungdomsskolereform, må man lytte til skolens ansatte, både for problembeskrivelser og for utforming av nye løsninger. Nye læreplaner er fortsatt i en tidlig implementeringsfase i skolen. Vi ber derfor politikerne om å ha is i magen, og avvente evaluering av fagfornyelsen, før man setter i gang nye reformer, sier Helle Christin Nyhuus.

Tid til å virke

Prinsippet om tidlig innsats må også gis tid til å virke og bli en del av barnetrinnets tilnærming til elever som ikke henger med i normal progresjon. Tidlig innsats kan på sikt føre til behov for mindre spesialundervisning på ungdomstrinnet, og til at flere elever på ungdomstrinnet har de grunnleggende ferdighetene som trengs, for å tilegne seg læring på dette nivået.

Også opplæringsloven er midt i en endringsprosess. Og dette kan gi store endringer innen spesialundervisning.

Må ha metodefrihet

Politikere av alle farger snakker varmt om mer praktisk undervisning. Norsk Lektorlag støtter selvsagt ønsket om variert undervisning, men erfarer at det i stor grad ikke gis midler til utstyr som lærerne kan bruke for å variere undervisningen, som spill, og midler til ekskursjoner.

– Vi vil dessuten advare mot politisk inngripen i lærernes metodefrihet. Vi trenger ikke en reform som griper inn i metodefriheten mens en annen reform skal gi profesjonen mer tillit, sier Nyhuus.

Det henvises ofte til dårlig økonomi i kommunene. Vi erfarer også at tilgangen til oppdaterte læremidler etter fagfornyelsen, fortsatt er for dårlig.

Norsk Lektorlag ønsker at det ikke settes i gang for raskt, men har uansett viktige innspill til en framtidig ungdomsskolereform:

– faglige hull må tettes på ungdomstrinnet, før elevene kan gå videre til videregående opplæring. – Kompetansekrav for å undervise i fagene er et av de viktigste forslag for å bedre kvaliteten i norsk skole. – unntaket fra kompetansekrav for undervisning fjernes for faget utdanningsvalg. – en ungdomsskolereform må gi økte reelle muligheter for kompetanseheving for lærere og lektorer. – elevfravær må følges opp tett. – rådgiverfunksjonen på ungdomstrinnet må styrkes – kommunene må ha plikt til å samarbeide om overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring – Norsk Lektorlag ser fram til videre dialog om en eventuell, fremtidig reform, og ber stortingspolitikerne, med sine vedtak, sørge for at profesjonene i skolen settes i førersetet for utviklingsarbeidet, avslutter Nyhuus.

FORSLAG OM UNGDOMSSKOLEREFORM

Høyre ønsker at Stortinget ber regjeringen utforme forslag til en helhetlig ungdomsskolereform som skal bidra til å øke elevenes motivasjon, læring og trivsel. I forbindelse med utformingen skal det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal gi innspill til reformen.

Forslaget til en ungdomsskolereform skal fremmes for Stortinget senest i sesjonen 2023–2024, med mål om ikrafttredelse 1. januar 2025.