Hva er galt med spesialister i skolen?

helge kristoffersen

lektor på Høyland ungdomsskole og hovedtillitsvalgt i Sandnes kommune

Hva er galt med spesialister i skolen?

I HØST VEDTOK REGJERINGEN at ordningen med lærerspesialister skal avvikles, og en av veldig få karrieremuligheter i klasserommet ble dermed fjernet med et pennestrøk i statsbudsjettet. Motivene er vanskelige å forstå, for det er neppe sikkert at fjerning av denne muligheten er til beste for store og små i skolen. Paradoksalt nok er det nødvendig med flere spesialister innen lesing og regning i den norske skolen. Så hvorfor fjerner regjeringen noe som trolig er nyttig og bra?

Norsk Lektorlag er svært opptatt av at alle norske lærere skal være spesialister i sine fag og brukes til det de er best til. Vi er den eneste organisasjonen som helhjertet støtter ordningen som nå er under avvikling. Det er ikke slik at de andre lærerorganisasjonene er mot fag og fordypning, men de er misfornøyde med det tariffpolitiske: For ordningen ble til i departementet og kom på lønnsslippen via statsbudsjettet. Lærerspesialist er følgelig ikke en funksjon som er forhandlet fram i tariffoppgjørene.

Lærerspesialist er et av flere svar på utfordringer i skolen. Først og fremst har fagfolk og politikere ment at det er fint at noen lærere har fordypet seg i begynneropplæring, realfag, lesing, IKT eller praktisk-estetiske fag. Tanken er at de som kan mer, kan gi støtte til andre store og små i klasserommet. Dette betyr ikke at norsk skole er elendig, men det betyr at vi alltid bør strebe etter å bli bedre. Da er det faktisk klokt at noen lærer noe mer, jobber mer spesialisert og hjelper kollegaer. Alle vi som jobber setter pris på at vi har kollegaer som er spesialister i noe vi selv ikke kan så godt. Da synes vi i Norsk Lektorlag at det er underlig at en mulighet for spesialisering fjernes i et av verdens mest kompliserte yrker.

I norske klasserom er det få karriereveier. Lønn fastsettes hovedsakelig av en sentralt forhandlet tabell som baserer seg på ansiennitet og type lærerutdanning. Det er lite å hente for den som har mer enn seks års utdanning og 16 års erfaring. I praksis betyr det at mange lektorer når topplønnen sin når de er 40 år. Deretter kan lønna i verste fall gå nedover, siden det i flere år har vært reallønnsnedgang for lærere som følge av dårlig resultat i sentrale forhandlinger. Og nå vil regjeringen i tillegg stenge den eneste karriereveien for oss som vil bli værende i klasserommet. Alternativet for å gjøre karriere i skolen er å gå inn i ledelsen og forlate elevene. Men er virkelig skolen tjent med dette?

Lærerspesialistordningen var så politisk betent at regjeringen ikke engang kunne vente på departementet sin evalueringsrapport om ordningen. I denne ble det konkludert med at ordningen nok hadde sine mangler, men at det var fullt mulig å bygge videre på den. I Hurdalsplattformen peker også den nye regjeringen på at det bør sikres karriereveier i klasserommet. Så hvorfor denne hasten med å kaste barnet ut med badevannet?

I mitt virke som tillitsvalgt og lektor brenner jeg for at skolen skal bli bedre. Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kom muligens noe skeivt ut da han frontet lærerspesialistene som superlæreren. Jeg kjenner ikke en eneste lærer som ikke er super i temmelig mye.

Lærerspesialistordningen er finansiert ut dette skoleåret, så det er ikke for sent å be regjeringen om å besinne seg. Det er mulig å lese rapporten og annen nyttig forsking om ordningen, og heller gjøre den bedre enn å avvikle den. Det må da være mulig å tilgi at ordningen ikke var innom forhandlingsbordet. For det er vel slik at barna er viktigere enn tariffpolitiske prinsipper?