Entreprenørskap på Foss vgs

Unge innovatører på Foss

Oppstart av egne bedrifter i skoletiden er et populært fag på Foss videregående skole. Bærekraft, grønn vekst og innovasjon står sentralt i alle etableringene.

ELEVER PÅ FOSS VIDEREGÅENDE SKOLE i Oslo kan både i 2. og 3. klasse velge entreprenørskap som fag. Dette er et praktisk skolefag hvor eleven får starte opp ungdomsbedrifter og jobbe med alt fra oppstart, strategi, bedriftsutvikling, innovasjon og markedsføring.

I dette faget går det elever fra ulike studieretninger og klassetrinn, og det er rom for både å starte opp helt nye bedrifter og å overta tidligere elevbedrifter. Faget gir elevene mulighet til å tjene penger i et fag på skolen, og gir en erfaring som både er fint å ha på CV-en når man søker sommerjobber eller andre jobber, og en kunnskap om hva det innebærer å starte opp egen bedrift.

Foss er en av få videregående skoler i Oslo hvor man kan ha ungdomsbedrift i to år. Dermed kan elevene velge om de vil følge sin egen bedrift gjennom to år, eller starte en ny bedrift 2. året og dra nytte av erfaringene fra den første etableringen.

En undersøkelse gjort av Ferd, en av de sentrale driverne i organisasjonen Ungt Entreprenørskap, viser at de som har drevet ungdomsbedrifter, har 30 prosent høyere etableringsrate enn de øvrige i samme aldersgruppe.

På de 17 årene skolen har hatt entreprenørskap på timeplanen, har de fått pris for årets entreprenørskapsskole, og lektor Eline Hjelle har i tillegg blitt kåret til Årets entreprenørskapslærer. Foss vgs. har også gjennom årene mottatt en rekker priser i mesterskapet for ungdomsbedrifter.

Under kan du se et knippe av ungdomsbedriftene ved Foss videregående skole i inneværende skoleår:

Løkkastrikk

Snart 400 luer og balaklavaer har blitt produsert og solgt av ungdomsbedriften Løkkastrikk. De tar imot bestillinger på alt fra Spiderman-balaklava til luer i favorittfargen fra kunder som ønsker noe helt eget og personlig. Bedriften møter det økende behovet for å handle lokalt, vintage og unikt, spesielt blant ungdommer. De er derfor bestillingsorientert og tar imot alle former for utfordringer. Strikkekunnskapene har økt etter hvert som bestillingene har kommet inn, og de har en rekke ansatte strikkere. Nå er bedriften i gang med å planlegge sommerprodukter – kanskje blir det heklede bikinier eller handlenett produsert av gjenbrukt garn.

Storprodusenter av luer og balaklavaer med personlig uttrykk. Fra venstre: Klara, Selma, Ingebjørg, Daniel og Stella.

Sørger for synlighet og PR for Foss videregående skole. Fra venstre: Lektor Eline, Frida, Ella, Eira og Elias.

FossMerch

Denne bedriften er en gjenganger i entreprenørklassene på Foss videregående skole. FossMerch produserer og markedsfører skolegenseren til Foss med et nytt uttrykk for hvert år. Dette er produkter som primært er rettet mot skolens egne elever, men også lærere og foreldre kan kjøpe. Utseendet på hettegenserne varierer fra år til år, både i uttrykk og farger. Siden Foss videregående ikke har en egen logo, står de friere i designen. De lager i tillegg stoffbager og Foss-klistremerker. Skoleledelsen er kanskje spesielt glad i denne bedriften siden de sørger for PR og synlighet for skolen.

Motivator med internasjonal appell og en halv million følgere: Lukas.

Lukas Stranger

Lukas er det internasjonale alibiet i klassen. Han har nesten en halv million følgere på TikTok, hvor han legger ut motivasjons- og inspirasjonsvideoer. Han lager små filmer og legger på engelsk tekst, og på ett år har TikTok-kontoen nådd langt ut over Norges grenser. Hver tredje av de 450 000 følgerne er fra USA. På grunn av pågang fra sponsorer, og fordi han har begynt å selge spin off-produkter, har han som den eneste av ungdomsbedriftene i på Foss vgs. opprettet enkeltmannsforetak. Han selger gensere som først produseres etter at de er bestilt. Det skal være bærekraftig.

3D-printerne. Fremst Morten og Alfred. Bak fra venstre: Oskar, Kai, Gabriel og Malin.

Imprimer

Seks elever har startet opp en bedrift som lager 3D-print på bestilling. De ønsker å produsere og selger bærekraftige 3D-produkter av resirkulert plast for bedrifter og privatpersoner. Elevene har tatt kurs i 3D-printing, og har fordelt oppgaver som ledelse, markedsføring, personalansvar og produktutvikling mellom seg. Akkurat nå jobber de med markedsføringsstrategier og hvordan de skal nå ut til nye og gamle kunder. De har laget alt fra gitarplekter det står Foss på, til leker, og de har fått i oppdrag å produsere drikkebrikker for en lokal bedrift på Grunerløkka.

Marimekko-gardiner forvandles til trendy tote bags: Fra venstre: Helene, Linea, Julie, Kaja, Tomine og Dina.

Camel Totes

Cameltotes tar imot brukt stoff og brukte klær som de syr om til unike og bærekraftige handlenett. En gammel jeans eller gamle gardiner sys om til stoffposer og selges til litt over 100-lappen. Hovedmålgruppen er miljøbevisste ungdommer i Oslo. De har nesten 400 følgere på Instagram, hvor de åpner for private bestillinger. Kjøperne kan velge stofftype og om vesken skal ha skulderhåndtak eller såkalt cross over. I tillegg til Instagram bruker Camel Totes ‘Tise som salgskanal, en norsk gratis-app for salg av brukte klær og interiørartikler som i hovedsak retter seg mot unge kvinner.

Medlemsvekst også under pandemien

SELV I ET ÅR med lite verveaktivitet både på arbeidsplasser og på campus, har Norsk Lektorlag vokst med 2,2 prosent. Det aller mest gledelige er veksten på over 6 prosent av yrkesaktive medlemmer. Selv om veksten i studentmedlemmer har vært mye lavere under pandemien enn i tidligere år, ser man fruktene av at det har blitt satset mye på å nå ut til lektorstudentene i årene før pandemien. En stor andel av studentmedlemmene velger å bli værende i Norsk Lektorlag når de begynner å jobbe i skolen. Studentkonvertering står for 62 prosent av veksten blant de yrkesaktive i 2021.

Studiestøtten må opp

STORTINGET STYRKER krisepakken til studentene, men det grunnleggende problemet er uløst. Studiestøtten er ikke til å leve av. Akademikerne mener studiestøtten må heves til og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet Folketrygden.

De høye strømprisene sammen med bortfallet av mange typiske studentjobber innen handel og service setter mange studenter i en økonomisk skvis som rammer skjevt sosialt. Stortingets krisepakke for studenter gjør at studenter med strømutgifter våren 2022 vil kunne søke om ekstra stipend for å dekke utgiftene.

Samarbeidsmøte for elevoppfølging

NORSK LEKTORLAG har sammen med Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet og KS invitert regjeringen til et samarbeid for å få til en tettere oppfølging av elevene. Dette har bakgrunn i myndighetenes økte forventninger til at elevene skal følges opp tettere for å hindre frafall. Man forventer også styrket samhandling mellom kontaktlærerne og laget rundt eleven, og mer tverrfaglighet og dybdelæring. Dette er noen av målene knyttet til fagfornyelsen.

Norsk Lektorlag mener kompetanseutviklingen må henge sammen med nye krav, og at lærere og lektorer må få tid og rom til kompetanseutvikling for at elevene skal ivaretas og kvalifiseres best mulig. Partene har tre hovedønsker: kvalifiserte lærere som har tid til å se og følge opp den enkelte elev, et styrket lag rundt eleven og profesjonelle læringsfellesskap i alle skoler.

Faglig og sosial studenthjelp

REGJERINGEN FORESLÅR at universiteter, høyskoler og fagskoler får 100 millioner kroner til å gi studentene ekstra faglig støtte og forhindre at de blir forsinket eller slutter på studiene som en følge av pandemien. I tillegg får studentsamskipnadene 40 millioner kroner til å sosiale og psykososiale tiltak for studenter. Studentene skal involveres i hvordan pengene best kan brukes.

Pandemien har vist at smitteverntiltak påvirker studentene negativt både faglig, sosialt og økonomisk. Derfor har Stortinget de siste to årene bevilget 318,5 millioner for å følge opp studentene. Nå følger regjeringen opp med ytterligere 140 millioner kroner.

Realfagstrategien uten effekt

STRATEGIEN «TETT PÅ REALFAG» i perioden 2015–2019 ser ifølge NIFU ikke ut til å ha hatt særlig effekt. Man ser ingen endring i elevers prestasjoner, motivasjon eller interesse for realfag. Det er ingen målbar endring i bruk av utforskende arbeidsmåter og undervisning. Satsingen på «realfagskommuner» har heller ikke gitt merkbar endring i elevenes prestasjoner, interesse eller motivasjon. Det har derimot vært en økning i andel lærere som oppfyller kompetansekrav i matematikk.

Strategien «Tett på realfag» hadde som hovedmål å bidra til at barn og unges kompetanse i realfagene ble bedre. Flere barn og unge skulle prestere på et høyt og avansert nivå, og det skulle bli færre barn og unge som presterte på et lavt nivå.

Vil du bidra i ett av Lektorlagets fagutvalg?

NYE FAGUTVALG for 2022 og 2023 blir opprettet denne våren. Hvis du vil være med og gi innspill om metode, læremidler, vurdering, eller bidra i den offentlige debatten om ditt fag, meld ditt kandidatur på www.norsklektorlag.no/fagutvalg

Nei, elever og lærere trenger ikke lærebøker

DET FAGPOLITISKE UTVALGET i Norsk Lektorlag hadde en artikkel i Lektorbladet nummer 5-2021. Artikkelen sauser sammen læremidler og lærebøker, men er vel egentlig et rop om mer penger til lærebøker.

Når det gjelder videregående skole, fins NDLA, som i det store og hele er et svært dårlig alternativ til lærebok. Fylkeskommunene i Norge har brukt minst 1,5 milliarder kroner på å utvikle, bygge om og reutvikle tilbudet. For en som har forska på NDLA siden starten, er det ei utvikling, men innholdet er fremdeles et svært dårlig alternativ til dem som ønsker gode opplegg. Mye er platt og lite utfordrende.

Jeg har vært med å utvikle, produsere og lansere digitale læreverk. Slike verk står alltid i fare for å skape overflatelæring, og ikke dybdelæring. Skal de klare å lage dybdelæring, kreves en kontinuerlig oppdatering.

Artikkelen til det fagpolitiske utvalget antyder at skal du virkelig få til dybdelæring, må det lærebøker til.

Har du hørt sånt sludder!

For den som vil skape dybdelæring, er verken læreboka eller NDLA løsninga, men egne opplegg som tilpasses elevgruppa og progresjonen slik at både de flinke og de svake utfordres.

Jeg tror det er seks–syv år siden jeg slutta med å bruke lærebok – og jeg har ikke angra ett sekund. Ei lærebok er gått ut på dato nesten samtidig som den kommer ut.

Jeg har jobba på alle klassetrinn i grunnskolen, fra første klasse til trettende klasse (VG3) – og jeg ser at for småskolens del er lærebøker viktig – iallfall dem som elevene jobber direkte i. Der får vi til balansen mellom å lese, praktisere og skrive. Computer eller lesebrett har ingen ting i småskolen å gjøre (heller ikke i barnehagen).

Jeg er lektor i norsk, historie og religion, i tillegg har jeg samfunnsfag og kunst og håndverk. Ingen av disse faga har behov for lærebok fra mellomtrinnet og opp – der er det mye mer hensiktsmessig at læreren lager opplegg ut fra klassens progresjon, muligheter og utfordringer med lavt eller høyt presterende elever.

La oss ta et eksempel med norskbøkene, de er hovedsakelig lagd for normaleleven. De forlaga som gir ut bøkene, velger egne forfattere, og slik hindres mangfoldet. I tillegg velger de ut sakprega tekster aktuelle i de korte øyeblikka forut for utgivelsen. Det som kan være matnyttig, er kulturhistoriske sammenhenger – men de kan gis ut av

alle forlaga i fellesskap som enkle hefI det tros- og livssynsmangfoldige Norge ter med forslag til oppgaver til. Skal vi virkelig få til en levende skole som initierer samarbeid, som tar er det alltid en høytid! bærekraft på alvor, som er oppdatert og klarer å vise til realistiske situasjoner i samtida, vel, da er det eneste middelet egne utvikla opplegg som er oppdaterte. Jeg har i mange år slått til lyd for en database der vi kan laste opp gode opplegg, tekster og tips, nettopp for at vi skal dele. La oss si at du får poeng for å laste opp, som du kan bruke for å laste ned. Ikke bare er det rimelig, det er oppdatert, og det er skapt av lærerne Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) utgir hvert år en selv – og gjennom å tørre å dele trigger du deg selv til heile tida å utvikle kalender med oversikt over et utvalg religiøse høytider som feires i Norge. deg. Det er det det handler om – å tørre å gi av deg selv, stole på deg selv – og bruke den kunnskapen du har – og Tros- og livssynssamfunnene i STL velger selv ut hvilke høytider fra sin utvikle denne gjennom å forske på deg selv, lese aktuell litteratur, følge med i tradisjon som skal være med i den flerreligiøse høytidskalenderen. nyhetsbildet og samle midler som skaper læring! Arne Jørgen Løvland Høytidskalenderen er en nyttig ressurs for religionslærere. Den kan bestilles fra Subjectaid, eller lastes ned fra vår nettside. norsklektor Vågsbygd videregående skole, Kristiansand