10
aktuelt
lb # 1-22
Kompetansekrav musikk Kan det være en myte at musikklærere i grunnskolen har lav kompetanse? Forskere fra Norges musikkhøgskole sår tvil om tidligere rapporter. I 2019 PUBLISERTE Statistisk sentral-
byrå (SSB) tall som viste at halvparten av lærerne mangler formell kompetanse i praktiske og estetiske fag i grunnskolen. Forskerne Sidsel Karlsen og Siw Graabræk Nielsen ved Norges Musikkhøgskole sår tvil om SSBs målinger er treffsikre og pålitelige. Utvalget i statistikken består bare av lærere med minst 50 prosent stilling. Det vil si at lærere som jobber mindre enn halv stilling i grunnskolen, ikke er tatt med når lærerkompetansen i de ulike fagene måles. Dette slår særlig uheldig ut når det gjelder musikkfaget. Mange musikk pedagoger har flere ulike arbeidsforhold og jobber i mindre stillingsprosenter ved flere skoler og i flere skoleslag. Det er altså rimelig grunn til å tro at det finnes
en del lærere som underviser i musikk i grunnskolen, og som har høy musikkfaglig kompetanse, men som ikke kommer med i SSBs målinger fordi de har relativt små stillingsprosenter. I Statistisk sentralbyrå sitt tilfelle mener forskerne det er grunn til å tro at det er en overrepresentasjon av allmenn- og grunnskolelærere med høy stillingsprosent, lærere som kanskje underviser klassen sin i alle eller nesten alle fag, men som ikke har studiepoeng i musikk. Forskerne har avdekket at på skoler der samme læreren underviser i musikk fem–seks timer i uka (eller mer), er den musikkfaglige kompetansen vesentlig høyere enn ved skoler der undervisningen ikke organi-
seres på denne måten. Det samme gjelder på skoler som har 100 elever eller mer, sett i forhold til de skolene som har færre elever. Karlsen og Nielsen går ikke så langt som å si at det er en myte at så mange musikklærere i grunnskolen har mangelfull kompetanse, men de mener altså å ha gode grunner til å hevde at den kan være langt bedre enn tidligere antatt.
Saken er hentet fra kontekst.no
Kompetansekrav friluftsliv Bare én av tre lærere i friluftsliv har solid opplæring i faget. Risikoen for ulykker er betydelig høyere hos lærere uten opplæring. DETTE VISER EN doktorgradsstudie av
ulykker og sikkerhet i friluftslivsundervisningen på studieretning for idrettsfag i norske videregående skoler. Ulykkene innebar fysisk eller mental skade på lærere eller elever, eller en så stor skade på utstyr at turen måtte avbrytes. 49 lærere rapporterte inn 143 ulykker fra turene sine i løpet av tre år. Mange lærere fortalte at de tok med seg ungdommer høyt til fjells midtvinters. Altfor ofte er verken lærerne eller ungdommene skikkelig forberedt. Det var ingen dødsfall i løpet av treårsperioden som ble undersøkt, men i flere tilfeller ble redningsaksjoner nødvendig. – Flere av disse ulykkene kunne trolig vært unngått om lærerne hadde vært bedre skolert i friluftsliv og dess
uten hadde lært opp og forberedt elevene sine bedre, sier Lena Dahl. Hun tok nettopp sin doktorgrad tilknyttet Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier på NIH og Høgskolen på Vestlandet. Ifølge undersøkelsen hadde bare 31 prosent av lærerne solid opplæring i faget, altså minst 60 studiepoeng eller ett år med friluftsliv. Undersøkelsen viser i tillegg at risikoen for ulykker er betydelig høyere hos lærere uten slik opplæring. Mange lærere forteller at de har inntrykk av at ungdom generelt har blitt mindre vant med friluftsliv de siste ti årene. De unge virker å være i dårligere fysisk form, de har mindre psykisk kapasitet og er mindre vant til
ulike situasjoner. Forskeren mener at dette i så fall vil sette enda større krav til lærerne – og opplæringen av dem. Saken er hentet fra forskning.no
