Eva Stavsøien og Johannes Klem
Toppstein til våpenhusets gavl, Vår Frue kirke A New Capstone for the Porch of Our Lady’s Church Hovedmaterialet i Nidarosdomen er kleberstein, naturlig nok blir da dette materialet brukt til de fleste kopiene som hugges i verkstedet. Toppsteinen viste seg imidlertid å være hugget i det vi betegner som «Hovinsandstein», stein fra brudd som for lengst er nedlagt. Hva gjør vi da, når det fordres at kopien skal tilvirkes i autentisk materiale? Hovinsandstein «Hovinsandstein» kan betraktes som en samlebetegnelse på stein fra flere forekomster rundt Hovin i Gauldalen. Den mest kjente forekomsten er den som i dagligtale kalles «Krokstadbruddet», beliggende på vestsiden av Gaula, litt sør for Hovin sentrum.
Fig. 1: Oppsprukket originalstein (sett forfra). Damaged original stone (front).
Innledning Høsten 2020 ble en oppsprukket stein innbragt til steinhuggerverkstedet. Objektet var en toppstein hjemmehørende på Vår Frue kirke. Der hadde den prydet gavlen på våpenhuset mot Kongens gate siden 1880-årene. Ettersom domkirkearkitekt Christie også var arkitekt for den da pågående restaureringen av Vår Frue kirke kan vi ikke se bort fra at toppsteinen kan ha blitt hugget av en steinhugger ved NDR, som den gang het Throndhjems Domkirkes Restauration. Så langt det er sikkerhetsmessig forsvarlig og estetisk akseptabelt vil stein med slike skader bli forsøkt konservert eller reparert. I dette tilfellet ble det raskt konstatert at tilstanden var av så alvorlig karakter at dette ikke ville være forsvarlig. Den eneste løsningen var da å hugge en ny stein som erstatning for den ødelagte. (Fig. 1)
Sandsteinen fra Krokstadbruddet beskrives som tett, finkornet og leirholdig. Bestanddelen av leire kommer til uttrykk i steinens struktur i form av laminering/striper, samt som mørkere flekker. I tillegg har steinen en del hvite karbonatårer. Forekomsten er preget av naturlige svakhetssoner, som sprekker og partier med løsere materialkvalitet. Når blokker skal brytes ut av berget bidrar dette til å forenkle oppgaven – så fremt man «spiller på lag» med materialet. Mindre gunstig er det at «svakheten» kan gjøre seg gjeldende også i de uttatte blokkene. Dette kan være i form av eksisterende sprekker, at sprekker oppstår ved bearbeiding eller at de utvikles over tid. Bearbeidingsegenskaper må betraktes som en relativ faktor. For Bygghyttas steinhuggere, som i hovedsak arbeider med kleber, vil sandsteinen fra Krokstadbruddet oppleves som hard og dermed tidkrevende og utfordrende å bearbeide. Selv steinhuggere som har bred erfaring med bear-
98
