22
aktuelt lb # 4-21
Det digitale gapet tettes med kompetanse Pandemien ga skolen et digitalt sjokk og en stupbratt læringskurve. Hvordan ville skolen sett ut hvis vi hadde formet den ut fra dagens digitale muligheter? – Det handler ikke bare om utstyr, men også om kompetansen til den som underviser, påpekte Rita Helgesen i debatt under Arendalsuka. AV | Hilde Tørhaug
HVIS VI HADDE funnet opp skolen på
nytt i dag og tatt utgangspunkt i de digitale mulighetene som finnes i vår tid – hvordan ville skolehverdagen sett ut? Dette var utgangspunktet til Netcompany, som arrangerte debatt om «Det digitale gapet i skolen» 16. august under Arendalsuka. Lektorlagets leder Rita Helgesen stilte til debatt. Hun og leder for Elevorganisasjonen Edvard Botterli Udnæs representerte dem som kan rapportere fra klasserommet. Helgesen fikk spørsmål om hva tilbakemeldingen fra medlemmene har vært når det gjelder skolen under pandemien. – Erfaringene med unntakstilstanden er at det har vært krevende og spennende, og det har vært en bratt læringskurve. Men de har fikset det. De kan fagene sine, de har erfaring. Og dette har de klart til tross for at de ikke hadde fått opplæring – over halvparten hadde ikke fått digital opplæring. Det er jo et sammensatt bilde. Våre medlemmer er slitne, for digital undervisning har ført til veldig mye ekstraarbeid, sa Helgesen.
– Erfaringene med unntakstilstanden er at det har vært krevende og spennende, og det har vært en bratt læringskurve. Men medlemmene har fikset det, uttalte Rita Helgesen.
Pandemien avslørte store forskjeller Øystein Gilje, ekspert på forskning og innovasjon i skolen, innledet om den digitale kunnskapen i skolen under pandemien. Han sammenstilte forsk ningen på hjemmeskole, og fant at det er vanskelig å fortelle én historie om hva som skjedde under pandemien. – Det er nesten like mange historier som det er lærere og elever. Han påpekte at pandemien avslørte hvordan det sto til med den digitale grunnmuren rundt om i de ulike kommunene: – I Norge har vi tre ulike digitale grunnmurer, som er basert på de tre store selskapene Apple, Google og Microsoft. Forskjellen mellom disse
ble veldig tydelig under nedstengingen, sa han. Gilje trakk frem Asker og Bærum som eksempler: I Bærum kommune er den digitale grunnmuren bygget på Apples løsninger. Det viste seg at 17 000 elever ikke hadde et synkront videoverktøy da Norge stengte ned. I nabokommunen Asker har man valgt en annen leverandør og kunne sette i gang med digital undervisning for 12 000 elever umiddelbart. – Det ble tydelig at for grunnstrukturen, særlig for grunnskolen, var det enorm forskjell på om kommunen som skoleeier hadde valgt Microsoft og pc, eller Apple og iPad, eller Google og Chromebook, sa Gilje.
