Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no
Nr. 3/2024 | 23. årgang
Blir du klaget på?
Er rektor eller elevene etter deg? Det er spilleregler som skal følges – av alle parter.
SIDE 14–17
Akademikerne i staten nekter å tvinges over på en dårligere avtale.
SIDE 4–5
Lønnsoppgjøret har gitt nye lønnstabeller i KS og Oslo kommune.
SIDE 6–7
Har dette noe som helst å si for det menige medlemmet i Lektorlaget –hvor 97 prosent ikke jobber i staten?
Ja, av flere årsaker. For det første har over 250 medlemmer staten som arbeidsgiver, og er vi en del av Akademikerfellesskapet. I motsetning til i «normale streiker», handler dette ikke om kroner og ører, men om prinsipper – og hvordan det offentlige skal klare å rekruttere og beholde høyt utdannede i staten i konkurranse med privat sektor.
Akademikerne og Unio, som organiserer majoriteten av utdanningsgruppene i landet, kjemper for å beholde sin egen avtale og sin egen lønnsmasse. LO og YS på sin side, ønsker alle samlet i én avtale fordi det betyr at deres medlemsgrupper får et sugerør inn i lønnsmassen til høyere lønnede akademikere. Alt etter politisk ståsted er Akademikerne og Unio usolidariske og elitistiske, eller de står for at utdanning må lønne seg, og at staten må klare å konkurrere med privat sektor om de beste hodene.
«I motsetning til i «normale streiker», handler dette ikke om kroner og ører, men om prinsipper.»
Kollektiv, lokal lønnsdannelse er DNA-et til Akademikerne. Hovedorganisasjonen ble i sin tid dannet for å få et nytt lønnssystem. I KS har de i flere år hatt sitt eget «akademikerkapittel». I staten fikk de først et gjennombrudd for lokale forhandlinger i 2016. Da Unio gikk over på avtalen i 2022, handlet der rett og slett om at det ville lønne seg for deres medlemmer, og nå streiker de også for å beholde den. Unio (og Utdanningsforbundet) fremstår derfor noe schizofrene om dagen. De streiker for lokal lønnsdannelse i staten, men er samtidig prinsipielt mot lokale forhandlinger i KS og Oslo kommune. Her har Akademikere lenge prøvd å få lektorene over på kollektive, lokale forhandlinger, men møter motstand – blant annet fra før nevnte.
Tidsskrift for fag og utdanning
Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00
ISSN: 1503 – 027X
Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania
E-post: post@lektorbladet.no
Nettside: www.norsklektorlag.no
Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland
Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no
Årsabonnement: kr 350,–
Annonser: post@lektorbladet.no
Korrektur: NTB Arkitekst
Forsidefoto: Inger Johanne Rein
Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 30. mai 2024
LO kunne trolig leve med Akademikernes avtale, helt til Unio ble med i 2022. Da ble nemlig denne avtalen størst. Dette gjorde blant annet at LO og YS mistet full råderett over de uorganisertes lønnsmasse. Et LO som er vant til å være største gutten i klassen + Arbeiderpartiet i regjering = Krav om én avtale i staten.
Avtalen som ligger på bordet er tilsynelatende akademikervennlig med 75 prosent lokalt og 25 prosent sentralt. Men dette er bare årets forslag til fordeling, og blir av forhandlingsledelsen i Akademikerne karakterisert som åte i en revesaks.
Fortsatt setter mange likhetstegn mellom lokale lønnsforhandlinger og trynetillegg. Men det er viktig å huske at det er forskjell på små, lokale potter og all lønn lokalt. Store grupper akademikere har forhandlet all lønn lokalt i årevis. Over tid har de erfart den såkalte trekkspilleffekten: Dersom en gruppe får mer det ene året, bi drar det til å trekke andre grupper opp neste år. Over tid viser totalen at lønnsutvik lingen er bedre enn ved sentrale for handlinger.
Sentrale lønnsforhandlinger er behagelig med tanke på at alle får like mye – men det har aldri lønt seg for høyt utdannede.
Inger Johanne Rein REDAKTØRNeste utgivelse: Lektorbladet 4/2024 utkommer 12. august.
Materiellfrist 15. juni.
MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00
www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag
Lektorlaget og resten av Akademikerne streiker for retten til å forhandle lokalt.
SIDE 4–5
MENINGER
«Er det politiske forslaget i Vestland fylkeskommune egentlig basert på uvitenhet, og et eksempel på tankeløs ensretting av skolen?»
INNLEGG, SIDE 18–19
Den økonomiske rammen i lønnsoppgjøret både i Oslo og KS ble 5,2 prosent.
2 Leder
LØNNSOPPGJØRET 2024
4 Akademikerne i streik
6 5,2 prosent i Oslo kommune
7 5,2 prosent i KS
8 Fjerner tilleggspoeng og svekker krav
9 Nedgangen fortsetter
10 Eksamen i alle fag
11 Fraværsgrensen på rett spor
11 Åpner for bachelor-PPU
12 Endringer i ny opplærngslov
14 Juridisk talt: Klager på din arbeidsutførelse
18 Vil berge KDA i Vestland
Else Margrethe Lefdal Harald Eivind Moe
20 Kunst på engelsk Monica Liberg
24 Der rører seg i Danmark
26 Kvelden da de gamle lektorene var eldst Gro Elisabeth Paulsen
INFORMASJON FRA LEKTORLAGET
31 Leder har ordet
32 Fra student til lektor – dette må du vite
34 Skal lede Lektorstudentene
36 Kurs for tillitvalgte
37 cand.smile.
38 Lektorquiz
39 Oppslagstavla
Akademikerne varslet et tredje uttak og 2258 streikende fra 3. juni.
Regjeringen vil fjerne tilleggspoeng for å ta fremmedspråk i videregående skole.
Ved utgangen av mai var flere tusen statsansatte akademikere i streik. Kampen er både prinsipiell og politisk – og handler om å sikre ansatte med høy utdanning en god lønnsutvikling.
Fredag 24. mai gikk både Akademikerne og Unio ut i streik etter at de avslo statens krav om å få alle tilbake på én avtale i statlig tariffområde. Totalt var nesten 3000 medlemmer fra de to organisasjonene tatt ut i streik i månedsskiftet mai/juni. Og det gikk ut varsel om flere streikende fra 3. juni
Statens personaldirektør gikk inn i tariffoppgjøret med et tydelig mandat fra regjeringen: Alle statsansatte skal tilbake på en tariffavtale som er tilpasset LOs interesser. Akademikerne og Unio ønsker å beholde sin avtale, for det fører til at deres medlemmer får bedre lønn enn om det er én felles avtale for alle statsansatte.
VIL BEHOLDE AVTALEN
– Akademikerne vil ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har i dag. Vi streiker for å beholde en avtale som sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, sier Kari Tønnessen Nordli, som er leder av Akademikerne stat.
Her er det tatt ut streikende fra Akademikerne
• Arbeidstilsynet
• Finansdepartementet
• Kripos
• Landbruks- og matdepartementet
• Mattilsynet
• Norges vassdrags- og energidirektorat
• Oslo politidistrikt
• Samferdselsdepartementet
• Statens jernbanetilsyn
• Forsvarets forskningsinstitutt
• Arbeids- og inkluderingsdepartementet
• Direktoratet for medisinske produkter
• Helse- og omsorgsdepartementet
Akademikerne, og Unio, som tilsluttet seg Akademikernes avtale i 2022, gikk ut i streik fredag morgen 24. mai.
75–25
Etter flere timers mekling på overtid ble det klart at man ikke kom til enighet mellom Akademikerne og staten. Verken Akademikerne eller Unio gikk med på kravet om å gå over til en felles avtale i staten sammen med LO og YS. I avtalen som LO Stat nå har sagt ja til, er fordelingen 25 prosent sentralt og 75 prosent lokalt. Dette ses på som et forsøk på et kompromiss mellom de to avtalene, men selv i LO er det forbund som vil stemme nei til denne avtalen fordi de ikke ønsker noe av lønnen fordelt i lokale forhandlinger.
KJERNEN
Kjernen i konflikten handler om at Akademikerne i 2016 fikk sin egen avtale i staten, mens de tre andre hovedorganisasjonene hadde sin egen. Da Unio gikk over på Akade-
mikernes avtale i 2022, ble dette for alvor et problem for LO – for nå var de ikke lenger part av den største avtalen i staten.
Forskjellene i avtalene er prinsipielle, og dermed politiske: Akademikerne og Unio ønsker at alt, eller mest mulig, av lønnen, skal forhandles lokalt og med prosenttillegg. LO og YS vil ha alt, eller mest mulig, av lønnen forhandlet sentralt og med kronetillegg. I den gamle, felles avtalen kunne LO sørge for at mer av lønnsmidlene fra de med høyest utdanning (og høyest lønn) gikk til de med kortere utdanning og lavere lønn.
PRESSET I KONFLIKT
Staten har i årets statsoppgjør presset Akademikerne ut i konflikt. De statlige virksomhetenes behov for å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å løse sine samfunnsoppdrag, er blitt underordnet behovet for å tekkes regjeringens støttespillere i LO. Dette er nok et eksempel på denne regjeringens reverseringspolitikk. – Statens avtaleforslag brøt med de prinsippene vi har
Her er det tatt ut streikende fra Unio
• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Oslo
• Universitetet i Stavanger
• Universitetet i Sørøst-Norge
• Høgskulen på Vestlandet
• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (MNBU)
• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
• OsloMet – storbyuniversitetet
• En rekke politidistrikter, Kripos, Økokrim og Politidirektoratet
• Nav
• Skatteetaten
• Sametinget/Samediggi
• Arkivverket
• Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio)
• Veterinærinstituttet
• Norges geologiske undersøkelse
• Samisk videregående skole
• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
• Arbeidstilsynet
Vi streiker for å beholde en avtale som sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen.
KARI TØNNESSEN NORDLI, LEDER AV AKADEMIKERNE STAT
vært enige med staten om siden 2016. Statens krav ville igjen gitt våre medlemmer et mer innviklet og gammeldags lønnssystem med dårligere lønnsutvikling, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat.
Guro Lind, som er leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio, minner om at Unio og Akademikerne er størst i staten, men sier at regjeringen likevel velger å overkjøre flertallet.
– Det vitner om maktarroganse, og er en politisering av lønnsforhandlinger som er svært problematisk og undergraver partssamarbeidet i staten, uttaler hun i en pressemelding.
SIKRER GOD LØNNSUTVIKLING
Akademikernes avtalemodell er viktig for å sikre høyt utdannede en god lønnsutvikling.
– Sentrale forhandlinger har aldri lønt seg for våre medlemmer. Gjentatte oppgjør med lavtlønnsprofil og store sentrale kronetillegg har tidligere ført til at høyt utdannede har fått en dårlig lønnsutvikling over tid, sier Nordli.
Nordli peker på at det allerede er en svært sammenpresset lønnsstruktur i staten, og at verdsettelsen av akademisk kompetanse er på et bunnivå.
– Det har gjort det vanskelig for de statlige virksomhetene å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å kunne levere tjenester som samfunnet trenger, fortsetter hun.
Forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune, Julius Okkenhaug. Foto: Akademikerne
I Oslo kommune ble den totale rammen på oppgjøret 5,2 prosent. Det samme som i KS.
Alle lektorene fikk en lønnsøkning på minimum 3,7 prosent på lønnstabellen. I motsetning til i KS ble det gitt like stor prosentvis økning i tabellen på alle lektorgruppene – avhengig av ansiennitet.
I tillegg blir det lokale forhandlinger. Her er det satt av en pott på 1,3 prosent av den totale rammen for oppgjøret med virkning fra 1. juli 2024.
Innenfor den økonomiske rammen på 5,2 prosent ligger også kostnader knyttet til fellesbestemmelsene, som for eksempel økt timelønn for kontaktlærere og at flere lavtlønte fikk et høyere prosentvis tillegg enn 3,7 fordi alle under lønnstrinn 30 fikk et kronetillegg på 20 000.
PÅ OVERTID
Partene kom til enighet nesten tolv timer på overtid.
– Det har vært krevende forhandlinger. Derfor er vi svært fornøyde med at det er blitt satt av midler til å gjennomføre lokale forhandlinger, og at vi har forbedret bestemmelsene om lokal lønnsdannelse for våre medlemmer, uttalte for-
handlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune, Julius Okkenhaug.
Det er også satt ned et partsarbeid som skal jobbe mer med temaer som er viktige for Akademikerne.
– Akademikerne forventer at utvalget vil bidra til å gjøre viktige endringer, slik at flere akademikere i Oslo kan få kollektive, lokale forhandlinger frem i tid, sier Okkenhaug.
med opprykk
«Partene vil også ha samtaler for å vurdere strukturelle spørsmål i Dok. 25, herunder … alternativer til gjeldende innledende protokolltilførsel til del C.»
Sagt litt enklere: Oslo kommune åpner for å diskutere om en fagforening må organisere mer enn 17,5 prosent av alle de ansatte for å få fulle partrettigheter. Utdanningsforbundet og Oslo kommune inngikk for 21 år siden en avtale om arbeidstid i skolen (Del C i Dokument 25). Her ble det bestemt at en fagforening må organisere minst 17,5 prosent av de ansatte avtalen gjelder
for, for å være part i avtalen. Dette har blokkert andre forbund som organiserer lærere og lektorer i Oslo fra å få medbestemmelse i egen arbeidstid, blant andre Lektorlaget.
I 2022 fikk Lektorlaget og Akademikerne endelig bevegelse i saken. Da ble det enighet om en «tilslutningsavtale» til Del C – altså at Lektorlagets tillitsvalgte kan forhandle om en avtale lokalt på hver
enkelt skole, uavhengig av antall medlemmer. Men altså ikke delta i sentrale forhandlinger om arbeidstidsavtalen.
– Det ble ikke noen endring i dette oppgjøret, men vi kommer på ingen måte til å gi oss i denne saken, sier Kjetil Tysse-Hostad, forhandlingsansvarlig for Lektorlaget.
Han forteller om en større velvilje hos det sittende byrådet til å se på partsrettighetene til Lektorlaget til tross for at denne saken møter motstand fra de større organisasjonene, som siden 2002 har vært alene om å forhandle sentrale spørsmål med Oslo kommune.
Etter en ekstra runde med mekling landet lønnsoppgjøret i kommunene på en økonomisk ramme på 5,2 prosent for lektorene.
Dette gir et lønnstillegg fra 22 000 til 37 000 kroner alt etter ansiennitet og utdanningslengde. Det er lektoren med lengst ansiennitet som kommer best ut av dette oppgjøret. Og det er det samme resultatet som de andre organisasjonene ble enige om natt til 1. mai.
5,2 PROSENT
Natt til første mai, flere timer på overtid, sa LO, Unio og YS ja til en økonomisk ramme på lønnsoppgjøret på 5,2 prosent. I tillegg ble det enighet om å sette av 1,1 prosent av rammen til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. oktober. Akademikerne var ikke fornøyd med tilbudet, og brøt forhandlingene samme natt. – Vi hadde høyere ambisjoner for våre medlemmer, og valgte derfor å gå til mekling, forteller Tonje Leborg. Hun er Akademikernes forhandler i kommunene, og selv om det ikke ble bevegelse i økonomien for lektorene, klarte Akademikerne i meklingen å få gjennomslag for en bedring av arbeidsvilkårene for legevaktlegene.
1,1 PROSENT LOKALT
Før lønnsoppgjøret var det lagt til grunn en forventet prisvekst på 4,1 prosent. De avtalte tilleggene på minstelønnstabellen gir en økning på mellom 3 og 5 prosent for de ulike lektorgruppene. I tillegg skal 1,1 prosent av rammen på 5,2 prosent fordeles i lokale forhandlinger til høsten.
ØNSKER SYSTEMENDRING
Lektorene er den eneste medlemsgruppen til Akademikerne kommune
som ikke får all lønn fordelt i lokale, kollektive lønnsforhandlinger.
– Vi har ambisjoner om lokal lønnsdannelse for lektorene våre. Frem til neste hovedtariffoppgjør i 2026 skal et partssammensatt utvalg se på hvordan lønnssystemet for undervisningspersonell kan endres, uttaler Leborg.
Formelt har Akademikerne anbefalt meklingsresultatet, og det er nå opp til Akademikernes medlemsforeninger å
Tonje Leborg er forhandlingssjef i Akademikerne kommune.
Foto: Akademikerne/ Tobias Willumstad
ta endelig stilling til meklingsforslaget innen 3. juni. Lektorlagets sentralstyre skal behandle meklingsresultatet 30. mai.
Vi hadde høyere ambisjoner for våre medlemmer, og valgte derfor å gå til mekling
I tillegg til de sentrale tilleggene er det avtalt en lokal pott på 1,1 prosent, med virkningsdato 1. oktober 2024.
Regjeringa får gjennomslag for å fjerne fleire tilleggspoeng og for å gi dispensasjon for karakterkrav på lærarutdanningar. – Uheldig å opne for å sjå bort frå karakterkrav, meiner Lektorlaget.
Regjeringa får igjennom alle sine forslag om endringar i opptakssystemet til høgare utdanning. Det betyr mellom anna at søkjarar til universitet og høgskular ikkje kan få opptil åtte ekstra alderspoeng, og ikkje tilleggspoeng for å ta framandspråk i vidaregåande skule eller ved å ta eit år på folkehøgskule.
Dette er klart etter at utdannings- og forskingskomiteen vedtok innstilling i saka om opptaksmeldinga, som skal handsamast i Stortinget 5. juni.
Det vert dermed langt mindre omfattande endringar enn det som var forslaget frå opptaks-
Avvikle tilleggspoeng for
• språkfag i vidaregåande skole
• alder
• folkehøgskole
• fullført studium ved universitet og høgskole eller fagskole
• kjønnspoeng. (erstatte dette med kjønnskvoter)
Behalde tilleggspoeng for
• realfag i vidaregåande skole
• militær førstegongsteneste / sivilteneste
utvalet. Marianne Aasen, som var leiar i utvalet, la i desember 2022 fram forslag om å fjerne alle tilleggspoenga. Det var også eit temmeleg radikalt forslag om å fjerne mogelegheita til å forbetre fag frå vidaregåande skule.
Regjeringa får igjennom alle endringane som vart foreslått i opptakssystemet til høgare utdanning, ved hjelp av ulike fleirtal i Stortinget. Raudt var heilt åleine om å ville fjerne alle tilleggspoeng. SV var åleine om å ville behalde poeng for folkehøgskule og framandspråk. Regjeringspartia fekk med seg Høgre, Venstre og Framstegspartiet på å behalde to av fire tilleggspoeng for realfag, og eitt av to tilleggspoeng for verneplikt.
Det var også sprik blant partia i synet på karakterkrav for søkjarar til sjukepleiar- og lærarutdanningane. Høgre og Framstegspartiet var dei einaste som ønskte å behalde karakterkrava på sjukepleie, som har vore karakteren 3 i norsk og matematikk. SV og Raudt ville på si side fjerne karakterkrava på lærerutdanninga, men fleirtalet gjekk inn for å behalde krava, men opne for dispensasjon.
Regjeringa opnar dermed for å behalde dei særskilde karakterkrava på grunnskulelærar-utdanningane, men opnar for dispensasjon. I dag er det krav om 4 i matematikk og 3 i norsk og totalt 35 skulepoeng, eller 40 skulepoeng og minimum 3 i begge faga.
Stadig færre vil bli lærer.
Søkertallene til grunnskolelærerog lektorutdanningene viser en bratt nedadgående kurve.
Antall søkere som har en av lærerutdanningene som førstevalg, går ned med 4,2 prosent. Og dette kommer etter krisetallene i 2023, da nedgangen var på 22 prosent.
MEST
Nedgangen er særlig kritisk for grunnskolelærerutdanningene. På GLU 1–7 er nedgangen på 11 prosent, mens nedgangen på GLU 5–10 er 12 prosent.
For lektorprogrammene er nedgangen i førstevalgssøkere på 1,6 prosent. Fem år med nedgang gjør at mange nå sliter med å fylle opp plassene, og i mai ble det kjent at Universitetet i Sørøst -Norge trakk tilbudet om grunnskolelærerutdanning for 5. til 10. trinn i Porsgrunn.
NTNU er studiestedet med høyest søkertall på sine lærerutdanninger i år.
– Hos oss har vi en økning av søkere til grunnskolelærer 1.–7. trinn og i tillegg en økning på flere yrkesfaglærerprogram. Samtidig har vi samla sett en mindre nedgang i søkere til lærerutdanningene totalt sett enn det nasjonale snittet. Det er positivt. For mange av lektorprogrammene ser vi dessverre også en nedgang, og det er bekymringsfullt, uttalte Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU, da tallene fra Samordna opptak ble lagt frem.
SPRÅKENE SLITER
Søkertallene til lektorprogrammene ved NTNU viser det samme mønsteret som flere andre studiesteder: Det er særlig språkfagene som har få førstevalgssøkere. Fremmedspråksenteret advarer nå om at det kan bli for få språklærere i fremtiden. Særlig i fagene tysk og fransk kan det bli mangel på kvalifiserte lærere fremover om ikke søkertallene snart bedrer seg.
Antall menn som har grunnskolelærerutdanning (GLU 1–7 og GLU 5–10) som førstevalg, har sunket fra 1746 søkere i 2019 til 753 inneværende år. Det er en nedgang på 57 prosent på fem år. I 2019 var hver tredje søker til grunnskolelærerutdanningene mann. I 2024 er 27 prosent av søkerne menn. Det var Klassekampen som først presenterte disse tallene.
Antall menn som har grunnskolelærerutdanning (GLU 1-7 og GLU 5-10) som førstevalg
2019
2024 753 søkere
Kunnskapsdepartementet har gitt grønt lys for å starte grunnskolelærerutdanning 1–10 på Nesna i 2025. Med den nye utdanningen får arbeidslivet lærere med undervisningskompetanse i inntil fem fag, som kan undervise på alle trinnene i grunnskolen.
1746 søkere
Som hvert år når søkertallene til lærerutdanningene blir presentert, mangler tallene for PPU – den ettårige kvalifiseringen praktisk-pedagogisk utdanning. Flere år viser PPU en helt annen utvikling enn de femårige lærerutdanningene. I fjor, da det var 22 prosent nedgang i søkertallene på grunnlærer- og lektorutdanningene, var søkertallene på PPU stabile.
Venstre foreslår at det skal vere eksamen i alle fag på vidaregåande skule.
Eit spennande forslag, meiner Helle Christin Nyhuus i Lektorlaget.
Forslaget om eksamen i alle fag kom frå programkomiteen til Venstre, som jobbar med det framtidige partiprogrammet.
– Vi meiner det er viktig at du har eksamen i alle fag på vidaregåande skule, sa Sveinung Rotevatn til NRK 27. mai. Han har tru på at ein slik ordning vil ha ei positiv læringseffekt.
Tanken er at dette både kan redusere stress ved at elevane veit at dei kjem opp til eksamen, og at ordninga vert meir rettvis ved at ikkje berre ein del av elevgruppene vert trekt ut til eksamen.
VIL SJÅ PÅ FORSLAGET
har alltid vore ein varm forsvarar av eksamen i norsk skule, og vil ha sentralt gitt skriftleg eksamen både på ungdomstrinnet og vidaregåande skule, og munnleg eksamen i minst eitt fag. Lektorlaget er ikkje samd i at mappevurdering er eigna til å erstatte eksamen.
NEI FRÅ ELEVORGANISASJONEN
Elevorganisasjonen er ikkje overraskande usamd i forslaget frå Venstre, og står fast på at dei ønsker å avskaffe eksamen heilt. Påtroppande leiar, Madelen Kloster, uttalte til NRK då saka vart kjend, at eksamen ikkje legg til rette for at elevar får vist heile kompetansen sin, og at eksamen «stel» tid frå undervisninga. Ho meiner mappevurdering og langtidsvurdering kan vere gode døme på alternativ til eksamen.
Dette er absolutt eit forslag vi skal sjå nærare på og diskutere i Lektorlaget.
– Dette er absolutt eit forslag vi skal sjå nærare på og diskutere i Lektorlaget, seier Helle Christin Nyhuus. Organisasjonen har ikkje programfesta eit ønske om eksamen i alle fag på vidaregåande skule, men Lektorlaget
HELLE CHRISTIN NYHUUS
MODULBASERT
Venstre foreslår at ein obligatorisk avsluttande eksamen i alle fag må koplast til ei endring i undervisninga mot meir modulbasert undervisning, der faga vert underviste i enkeltsemester eller enkeltår, og at ein på den måten kan spreie eksamenane ut over heile skuleløpet i staden for å samle dei til våren i tredje klasse.
I dag kom nyheten om at dagens fraværsgrense i all hovedsak skal videreføres. – Vi er svært fornøyde med at vi er blitt lyttet til, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
Utdanningsdirektoratet foreslår å beholde dagens fraværsgrense i videregående skole på 10 prosent. – Dette er gode nyheter. Å være på skolen er en forutsetning for å lære, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
HAR VÆRT EN SUKSESS
Lektorlaget mener dagens fraværsregler har fungert, men har vært åpen for at det kan være rom for noen justeringer. Nyhuus forteller at Lektorlaget mente ingen av direktoratets forslag til nye fraværsregler var gode nok.
– Dette ga vi tydelig tilbakemelding om. Vi er derfor glade for at Utdanningsdirektoratet har
lyttet til protestene og foreslår å stort sett beholde dagens regelverk, sier Nyhuus.
– Dagens regler har vært en suksess. Reglene har ført til at flere elever har vært mer til stede på skolen, og at de har fått bedre karakterer. Vi er glade for at dagens fraværsgrense på 10 prosent skal bestå, sier Nyhuus.
Utdanningsdirektoratet sender dette forslaget til Kunnskapsdepartementet:
• Dagens ordning med 10 prosent fraværsgrense videreføres
• Eleven kan unntas visse typer fravær mot dokumentasjon
• Elevene skal være mest mulig på skolen for å få god oppfølging både faglig og sosialt
De vil se nærmere på hvordan de skal få til:
• En egenmeldingsordning med kvote som ivaretar fastlegens situasjon
• En øvre grense for hvor mye dokumentert fravær som kan unntas
Lektorlaget mener at elever over 18 år bør kunne levere egenmelding opp til en viss kvote. For elever under 18 år, er det foreldrene som bør levere egenmelding for eleven.
Universitetet i Oslo får sette i gang PPU for studentar med bachelorgrad allereie frå hausten. Ved å gå vekk frå masterkrav, håper regjeringa på fleire utdanna lærarar.
Regjeringa tek ei rekke grep for å utdanne fleire lærarar. No skal Universitetet i Oslo og Nord universitet prøve ut nye modellar. Regjeringa vil opne fleire vegar inn i lærarutdanninga, – Dei femårige, integrerte lærarutdanningane skal framleis vere hovudvegen til å bli lærar. Men no må vi tenke nytt, og vi må handle raskt. Dei nye modellane skal vere eit viktig supplement for å nå endå fleire, som elles ikkje ville valt lærarutdanning, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel.
Då det i 2019 vart innført eit masterkrav for opptak til PPU, gjekk søkinga til læraryrket dramatisk ned over heile landet. Regjeringa ønskjer å opne for ein integrert master i PPU som gir dei med bachelorgrad høve til å bli lærarar med mastergrad på to år – eitt år kortare enn i dag. Universitetet i Oslo ønska å prøve ut modellen alt frå hausten 2024. Dei har fått innvilga eit forsøk om ein slik PPU-master, og tilbyr 50 plassar allereie i haust.
- Det er gledeleg at Universitetet i Oslo allereie hadde over åtti søkarar fem dagar etter at opptaket blei opna. Det viser at det er eit potensial i ordningane som vi har foreslått i profesjonsmeldinga, seier Hoel.
Også Nord universitet har fått innvilga eit forsøk med ei samlingsbasert grunnskulelærarutdanning på Nesna med opp-
start hausten 2025. Utdanninga skal gi kompetanse i opptil fem fag, og til å undervise på alle trinn i grunnskulen.
– Dette er eit viktig pionerarbeid, og om det blir vellykka, vil desse erfaringane vere verdifulle i det vidare arbeidet med å tilpasse lærarutdanningane til behovet i distrikta, seier Hoel.
NOKRE TILTAK I PROFESJONSMELDINGA
• at det blir mogleg å tilby ein komprimert og integrert PPU-master
• ha eit mellombels unntak frå masterkravet for opptak til PPU fram til 2030 for personar med relevant bachelorgrad og minst to års relevant arbeidserfaring frå skulen
• forlenge unntaket frå krav om mastergrad for opptak til PPU fram til 2030, for dei som har bachelor i praktiske og estetiske fag
• ha forsøk med kvalifisering for tilsette i skulen utan lærarutdanning
• ha alternative organiseringar av grunnskulelærarutdanningane med mål om å auke rekrutteringa, til dømes grunnskulelærarutdanning for trinn 1–10
• overlate til institusjonane å avgjere om og kor mykje ein skal samkøyre undervisning på tvers av dei to grunnskulelærarutdanningane
• legge til rette for at fleire grupper lærarar kan kvalifisere seg til å undervise i småskulen gjennom vidareutdanning
• føre vidare nasjonale nivåkrav for opptak til lærarutdanningane inntil vidare
• opne for at universitet og høgskular som ønsker det, kan få dispensasjon frå nivåkrava for opptak til lærarutdanningane
Ny opplæringslov trer i kraft 1. august 2024. Her er en oversikt fra Utdanningsdirektoratet over de viktigste endringene.
Lektorer over hele landet er blitt kurset i de nye endringene i opplæringsloven av både advokat Else Leona McClimans (t.v.) og fagsjef Wenche Bakkebråten Rasen fra sekretariatet i Norsk Lektorlag.
Utvidet rett til videregående opplæring
Retten til videregående opplæring utvides til å gjelde frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette er en endring fra dagens rett til tre års videregående opplæring.
Rett til yrkesfaglig rekvalifisering
Personer som har én yrkes- eller studiekompetanse fra tidligere, får rett til videregående opplæring frem til én ny yrkesfaglig sluttkompetanse. Det er ingen øvre aldersgrense for denne rettigheten.
Overgang ungdomsskole/videregående
Fylkeskommunen skal, i samarbeid med kommunen, sørge for en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. Fylkeskommunen skal ha et tilbud til elever som mangler faglige eller språklige forutsetninger for å kunne delta i og bestå videregående opplæring, for eksempel kombinasjonsklasser.
Rett til påbygging
Retten til påbygging til generell studiekompetanse for ungdom med bestått fag- og yrkesopplæring videreføres, men uten dagens tidsbegrensning.
Lovfesting av elevens beste
Det er tatt inn i loven at elevens beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som gjelder elever.
Skoledemokrati
Retten til skoledemokrati for elever og foreldre er tatt inn i loven. Skolene skal ha et elevråd og et arbeidsutvalg som er valgt av foreldrene, eller de kan organisere seg på en annen måte. Alle skoler skal ha en forskrift om skoleregler.
Plikt til å følge opp fravær
Kommunen og fylkeskommunen har en plikt til å følge opp elever med fravær både i grunnskolen og i videregående. Det må jobbes for mer nærvær i skolen, og for å bedre elevenes muligheter til å fullføre og bestå.
– Dette får stor innvirkning på videregående skole. Det er åpenbart positivt for elevene å få en utvidelse av retten til å fullføre videregående opplæring. Men om dette fører til en stor økning i arbeidsbyrden for lektorene for å få faglig svake elever til å bestå, skal ekstraarbeidet betales for.
– Vi har støttet fylkeskommunalt ansvar for samarbeid om god overgang. Vi mener elevers og læreres rett på et trygt skole- og arbeidsmiljø, ikke kan innfris uten at en overfører informasjon om elevene. Ivaretakelse av personvern må ikke trumfe skolens behov for å ha nødvendig kunnskap for å kunne ivareta elevene. Elevers og foreldres ønske om å starte videregående med blanke ark fører dessverre kun til at det tar lengre tid før eleven får sine rettigheter oppfylt, og i verste fall til at andre elevers rettigheter, for eksempel til et trygt og godt skolemiljø, ikke kan ivaretas.
– Vi støtter lovformuleringene om «elevens beste» og prinsippet om elevmedvirkning. Men medvirkning kan ikke være vilkårsløs. Faglæreren må legitimeres som fagpersonen, den som faktisk har kunnskap om hvordan kunnskap utvikles. Tilpasset opplæring skal skje innenfor rammene til læringsfellesskapet.
– Det som ikke fremkommer verken i lovteksten eller i forarbei- det, er hvor mye ekstra arbeid og oppgaver som vil pålegges lærere og lektorer for å øke elevenes nærvær. Det kan ligge mye i kravet om at elevene skal få individuelt tilpassede tiltak for å få dem tilba- ke på skolen. Undervisning skal gis på skolen.
Fleksibilitet i fag- og timefordelingen
Inntil ti prosent av timene i et fag i grunnskolen kan flyttes til andre fag eller brukes til tverrfaglige aktiviteter, en endring fra dagens fem prosent.
Mulighetene til fjernundervisning utvides
Deler av opplæringen kan gjennomføres som fjernundervisning (via skjerm) dersom det er gode grunner for det og det er trygt og pedagogisk forsvarlig. Hovedregelen er at opplæringen skjer med lærer til stede, og unntak fra dette krever en god begrunnelse. Hovedregelen er at fjernundervisning skal skje på skolen.
Samisk
Retten til opplæring i og på samisk videreføres, og ikke-samiske elever som har hatt dette i grunnskolen, får også rett til opplæring i samisk i videregående skole.
Kvensk eller finsk
Elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn som går på skole i Troms og Finnmark fylke, får rett til opplæring i kvensk eller finsk i grunnskolen, uavhengig av hvor mange elever per kommune eller skole som ønsker slik opplæring.
Nynorsk/bokmål
Retten til å få opplæring i en egen gruppe på nynorsk eller bokmål er utvidet til også å gjelde på ungdomsskolen. Retten gjelder når minst ti elever på ett av trinnene ønsker det.
Skolen skal bruke skriveprogram som støtter både bokmål og nynorsk, og som følger offisiell rettskriving.
Forbud mot forkynning
Det er et generelt forbud mot forkynning. Forbudet gjelder i all opplæring i alle fag i både grunnskolen og videregående skole, og ikke kun i KRLE-faget i grunnskolen som i dag.
Kompetanse til å gi individuelt tilrettelagt opplæring
Spesialundervisning heter nå «individuelt tilrettelagt undervisning». Lærere som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring må oppfylle kravene til kompetanse i undervisningsfaget. Personer som har en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta behovet til eleven, men som ikke er lærere, kan gi individuelt tilrettelagt opplæring.
Vikarer ved fravær
Det er tatt inn i loven at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolene har tilgang på vikarer ved vanlig og forventet fravær.
Melde skolemiljøsaker
I saker hvor en lærer skal ha krenket en elev, må rektor melde fra til kommunen eller fylkeskommunen, med mindre påstanden er åpenbart grunnløs.
– Dette har Lektorlaget vært kritisk til. Vi mener fleksibiliteten i grunnskolen burde være på maks fem prosent. De tre prioriterte tverrfaglige temaene i fagfornyelsen er allerede integrert i fagenes læreplaner. Å ta timer fra ett fag for å tilføre mer tid til et annet vil kunne gå ut over elevenes samlede læringsutbytte og skape for store forskjeller i fellesskolen. Evalueringer viser dessuten at dette ofte går ut over praktisk-estetiske fag. Flere ønsket dette innført også i videregående skole. Det bidro Lektorlaget til å hindre!
– Lektorlaget har advart mot dette punktet. Dette åpner for en utvidet bruk av fjernundervisning, og vi frykter at økonomisk innsparing vil bli driveren for fjernundervisning. Aktiv deltakelse i et klasserom gir de beste vilkårene for læring. Fjernundervisning var og bør fortsatt være en nødløsning, også for elever i videregående opplæring. – Kompetansekravene for hvem som kan gi individuelt tilrettelagt opplæring (tidligere spesialundervisning), er skjerpet. Dette har vi støttet! Vi er kritiske til at bestemmelsen kommer med en unntaksmulighet som gjør at arbeidsgiveren kan ansette ukvalifiserte til å ta denne jobben. Det er ikke forsvarlig at de som har krav på spesialundervisning, får opplæring av ufaglærte. De som underviser, bør ha riktige kvalifikasjoner, både i spesialpedagogikk og faglig fordypning i faget de underviser i.
– Det er veldig positivt at skolene skal sørge for at de har tilgang på vikarer ved fravær, Dette skal imidlertid ikke løses ved at rektor planlegger med mer såkalt undertid for å kunne bruke dem som vikarer. Det er ikke i samsvar med lærernes arbeidstidsavtale.
– Terskelen er hevet noe ved at man ikke skal melde en sak videre om den åpenbart er grunnløs, men vi er usikre på om dette har noen særlig effekt. Lektorlaget støtter elevers rett til et trygt og godt skolemiljø, men mener fortsatt at læreres rettssikkerhet må ivaretas bedre i saker hvor det varsles at en lærer krenker eller mobber en elev. Det er bra at slike saker ikke auto- matisk skal varsles videre til skoleeier.
Hva gjør du når du opplever at rektor går deg etter i sømmene? Når kolleger har klaget på deg, eller elever?
Det er spilleregler å følge – for alle parter.
H«Når det trøbler seg til på jobb, er det godt og viktig å tilhøre en fagforening! Det innebærer at man har en «profesjonell venn» som kan stå en bi.»
Dagne Nordli SENIORRÅDGIVER I LEKTORLAGETS SEKRETARIAT
va gjør du når du opplever at rektor går deg etter i sømmene? Når du opplever at rektor er etter deg og ikke vil deg vel? Når noe du selv synes er bagatellmessig, blåses ut av proporsjoner? Hva er spillereglene her – både for deg som opplever at det er kommet klager på arbeidsutførelsen din, og for rektor? Her er en gjennomgang av det viktigste du bør vite. Enten det handler om forsentkomming, manglende samarbeidsevner eller påståtte krenkelser du skal ha gjort deg skyldig i, så er det i utgangspunktet samme prosess, med en del spilleregler for begge parter.
I SOLAR
Å motta klager fra sine overordnede på arbeidsutførelsen sin, for lite eller stort, treffer som regel folk midt i magen. Lærere og lektorer har en sterk yrkesidentitet og legger mye av sin sjel og sin personlige identitet i jobben. Å oppleve at noen kritiserer en, enten det er elever, foresatte, kolleger, ledelse eller en kombinasjon av dette, er for de fleste sterk kost. Ofte føler man at kritikken er urettmessig. Man kan fort føle seg urettferdig behandlet og mistrodd. Dermed er veien kort til å gå i forsvar, nesten før man har fått innblikk i hva det hele dreier seg om.
Når det trøbler seg til på jobb, er det godt og viktig å tilhøre en fagforening! Det innebærer at man har en «profesjonell venn» som kan stå en bi, enten det er på arbeidsplassnivå eller lenger oppe i systemet. Bit derfor hodet av all mulig skam du måtte føle, og kontakt din tillits-
valgte på arbeidsplassen, eller ring eller send e-post til Lektorlaget sentralt så snart du kan. Tillitsvalgte på alle nivåer og ansatte i Lektorlaget har selvfølgelig taushetsplikt. Det hjelper å ha noen å spille ball med, som har kunnskap om håndtering av slike saker, og som kan være en støtte for deg og bidra til at det blir en ryddig prosess. Unngå at prosessen sklir avgårde og eskalerer før vi som fagforening er koblet på. Det er vanskeligere å rydde opp i etterkant med godt resultat enn å være koblet på fra start.
FÅ MØTER OVERSTÅTT
Det er vanlig at man ikke får all informasjon om hva det er med arbeidsutførelsen ledelsen ikke er fornøyd med, før man går i et første møte. Ofte får man bare vite at det er kommet en klage fra elever eller kolleger, og at møtet skal handle om dette. Ved enkelthendelser som sees på som alvorlig av arbeidsgiveren, gis det gjerne noen stikkord i møteinnkallingen. Det fremkaller naturlig nok mye engstelse og uro å ikke vite til bunns hva det handler om. Dette er en god grunn til at du ikke bør be om utsettelse av et slikt første møte om det ikke handler om at tidspunktet ikke passer for den tillitsvalgte. Du plikter å medvirke, så det er best å bare få det overstått så fort som mulig. Kanskje er det ikke så alvorlig når det kommer til stykket, heller, og det hele er overstått med en liten påpekning av noe du lett kan rette opp i og få ut av verden.
Det kan ofte være mer hensiktsmessig å få utfyllende informasjon i et møte enn å få en utdypning skriftlig, fordi man da har mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål.
Selv om det er tøft: Gå på jobb, forsøk å gjøre som du pleier, oppsøk ikke kolleger for å få støtte eller for å forsøke å ordne opp. Det inkluderer også kontakten din med elever som du vet har klaget. Foto Eva Rose
Men er det kommet skriftlige klager, kan du be om å få dem oversendt før møtet, slik at du kan møte forberedt. Får du ikke det, går du i møtet likevel, og ber om å få det da. Skulle det ikke stå noe om hvem som har klaget, må du spørre om det. Vet du ikke hvem som står bak en klage, er det vanskelig å forholde seg til den og kunne gi en god kontradiksjon – altså din versjon av det hele. Handler det om noe du har sagt eller gjort, uten at det foreligger noe skriftlig, så still spørsmål, slik at arbeidsgiveren må være mest mulig konkret. Når var det jeg kom for sent? Hvor mange ganger er det snakk om? Hvem av kollegene er det som har klaget på meg, og konkret på hva?
Hva forteller hvem at jeg skal ha sagt i et møte, som har falt dem tungt for brystet? Kan jeg få se henvendelsen fra moren til den eleven? Ikke vær redd for å spørre!
Dette er helt vesentlig for at du skal få gitt
en best mulig redegjørelse for din versjon av saken, og det må du gjerne vennlig, men bestemt påpeke.
Kommer det opplysninger i møtet som du ikke er kjent med fra før, trenger du ikke svare der og da. Det er fullt ut akseptabelt at du bare stiller oppfølgingsspørsmål og søker å få så mye informasjon som mulig, for så å komme tilbake til å kommentere. Det gjør du saklig og skriftlig, når alle kort er kommet på bordet. Vent til det kommer et referat fra møtet, så kjenner du fullt ut arbeidsgiverens versjon. Da kan du også påpeke eventuelle feil og unøyaktigheter i referatet. Den tillitsvalgtes egne notater og ekstra øyne og ører i møtet kan være til god hjelp for deg. Vi kan også hjelpe deg fra sentralt hold med dette, og kvalitetssikre det du sender inn,
slik at det du skriver, er dekkende og i en akseptabel tone.
KEEP CALM AND CARRY ON …
Det koker innvendig og du sover kanskje dårlig i etterkant av en beskjed om at noe ikke er som det skal med arbeidsutførelsen din. Vårt råd er å stå i det, selv om det er tøft. Gå på jobb, forsøk å gjøre som du pleier, oppsøk ikke kolleger for å få støtte eller for å forsøke å ordne opp – å ordne opp kan komme senere. Det inkluderer også kontakten din med elever som du vet har klaget. Hils på alle, og oppfør deg så normalt du kan. Og i møter om saken –opptre rolig og behersket selv om du ikke føler deg slik innvendig. Da når du best fram. Så kan du heller ventilere med din tillitsvalgte eller noen du stoler på utenom jobben. En støtteperson som er med deg i møter, og en bevissthet om at du på
sett og vis spiller en rolle du også, der du har konkrete oppgaver du skal løse på best mulig vis, kan hjelpe deg til å beholde roen.
UNNGÅ KONSPIRASJONSTEORIER
Vi hører ikke helt sjelden at medlemmer opplever at deres overordnede er ute etter dem: «Nå er det meg de skal ta!» Vi kan selvfølgelig aldri utelukke at slikt er tilfellet, men vårt råd er å bruke minst mulig krefter på denne type konspirasjonstanker. Selvfølgelig henger slike følelser sammen med en opplevelse av et dårlig arbeidsmiljø som har fått utvikle seg over tid – for den enkelte, grupper av ansatte eller hele flokken. Dette er en sak for de tillitsvalgte
og for verneombud og arbeidsmiljøutvalg å ta tak i. Man ønsker seg jo alliansepartnere når man opplever motbør, men man kjenner ingen saker til bunns hos kolleger, tidligere og nåværende, selv ikke med et fortrolig forhold til den det gjelder. Men har folk sluttet i fleng den siste tiden, er jo det et ganske klart signal om «something rotten». Forsøk likevel å holde deg til din egen sak når det blåser, og overlat til andre å følge opp arbeidsmiljøet i stort.
REKTORS OMSORGSPLIKT
Men hva om du ikke møter samme profesjonalitet på andre siden av bordet? Det er ikke bare du som skal beherske
deg! Arbeidsgiveren din skal også i høyeste grad det. Det påhviler en leder en enda større bevissthet omkring egen profesjonalitet i slike saker enn for en ansatt. Knyttet til rektors styringsrett er også en omsorgsplikt for den enkelte ansatte. I tillegg til at arbeidsmiljøloven og regler for god saksbehandling skal følges, innebærer dette at du skal tas vare på av dine overordnede også menneskelig sett. Det er for eksempel ikke likegyldig hvilken livssituasjon du befinner deg i. En god arbeidsgiver vet antagelig litt om dette og er opptatt av å ta hensyn. Befinner du deg midt i en skilsmisseprosess eller opplever alvorlig sykdom i nærmeste
familie, er dette noe som skal utløse ekstra hensynsfullhet.
Også der det ikke er slike ekstraordinære belastninger å ta hensyn til, skal en klok arbeidsgiver forstå at det kan føles som en personlig krise å få kritikk og klager mot seg på jobb. Å opptre sint, kaldt og uforsonlig overfor en ansatt legger sten til byrden og er ikke profesjonell adferd fra lederen din. Det samme er tilfellet hvis du opplever at det er konkludert i saken før du har fått gitt din versjon. Din versjon skal være en del av beslutningsprosessen til rektor for hva som videre skal skje i saken. Du må akseptere at rektor undersøker en klagesak fra elever, det
«Enda mer krevende er det kanskje å forholde seg til klager fra kolleger – særlig når man har ant fred og ingen fare og opplever at kolleger har gått til ledelsen med noe de kunne gått til deg direkte med.»
er rektor pliktig til etter opplæringsloven. Men det er i de fleste tilfeller ikke akseptabelt med umiddelbar inngripen overfor den det er klaget på, om ikke saken er åpenbart alvorlig.
UHELDIGE STRAKSTILTAK
Vi opplever fra tid til annen at et medlem tas av en klasse som et strakstiltak etter at det er kommet en klage fra elever i klassen, ja, noen ganger når klagen er fra bare én elev. Dette oppleves svært inngripende for læreren det gjelder. Det gir samtidig uheldige signaler om at det er trukket en konklusjon i saken i lærerens disfavør. Å oppleve seg satt på sidelinjen i en sak som angår en selv, er svært belastende –før man har hatt mulighet til å forklare og nyansere, og før man har fått mulighet til å forbedre seg. Da er ikke dine rettigheter som ansatt tilstrekkelig ivaretatt.
Det er viktig at man har fått stille spørsmål om hvem som har klaget, og på hva. Det skjer ikke så sjelden at klager fra enkeltelever blir sett på som en samlet klasseklage. Elever kan i en skriftlig klage påstå at hele klassen står bak. Det er ikke alltid at dette er tilfellet når man begynner å grave litt i det. Uheldig er det også når skoleledelsen etter slike klager går inn i en klasse uten at læreren er der, og begynner å spørre om hvordan undervisningen fungerer. Det er ikke vanskelig å forestille seg at bildet som dannes i slike tilfeller, kan bli lite nyansert, og at det oppleves belastende når man oppdager at rektor til stadighet har kontrollert med klassen «hvordan det går» – over ditt hode.
Et annet strakstiltak kan være at skoleledelsen ønsker å observere undervisningen for en periode. Du kan ikke motsette deg besøk i undervisningen, men det er
viktig at du er tatt med i planleggingen av det for å sikre forutsigbarhet, at det ikke går over for lang tid, og at veiledningsaspektet er det overordnede, ikke det å lete etter feil og mangler. Enhver slik sak trenger også at det oppsummeres, slik at dere kan bli ferdige med saken og du kan vite beskjed.
Enda mer krevende er det kanskje å forholde seg til klager fra kolleger – særlig når man har ant fred og ingen fare og opplever at kolleger har gått til ledelsen med noe de kunne gått til deg direkte med. Det er essensielt at du får vite hvem det er snakk om, og hva, og at du så snart som mulig får en anledning til å snakke ut med dem det gjelder. Hvor viktig det er å få løse ting gjennom å være involvert og på lavest mulig nivå, er noe en del skoleledere dessverre ofte glemmer. Et trygt arbeidsmiljø bør tåle uenighet og noen ganger også konflikt. Lister man seg rundt hverandre og unngår personlig kontakt når ting er litt vanskelige, skapes det såre følelser som det kan være krevende å lege. I bunn og grunn er dette et ledelsesproblem.
VEIEN VIDERE
Hvordan en personalsak knyttet til manglende arbeidsutførelse utvikler seg etter den første spede begynnelse, varierer både med alvorlighetsgrad og hvordan den følges opp av ledelsen, men også av måten du selv håndterer den på. Heldigvis står du ikke alene når du er organisert, og uheldig opptreden overfor deg kan vi som fagforening påpeke overfor arbeidsgiveren din. Med en dose selvinnsikt i tillegg, der du evner å justere deg litt der det viser seg å være nødvendig, kan saken ofte løses på best mulig måte og innen rimelig tid.
Else Margrethe Lefdal (KDS, EST/OSLOMET)
Harald Eivind Moe (KDS, HIOF)
Det foregår nå en kamp på Vestlandet for å sikre ungdom et praktisk og estetisk utdanningstilbud.
Vestland fylkeskommune går imot regjeringens store skolesatsinger når de foreslår å legge ned de fleste klassene på Kunst, design og arkitektur i fylket – og dermed raserer et tilbud som fremmer innovasjon, bærekraft og nytenkning. Dette mener Kompetansenettverket for kunst, design og arkitektur.
KDA VED FIRE SKOLER I FARE
Akkurat nå ser fylkeskommunen på tilbudsstrukturen for videregående skoler i Vestland fylke for perioden 2025–2035. Elevtallet i årene fremover går ned, og for å spare penger ønsker fylkeskommunen å legge ned de fleste klassene på Kunst, design og arkitektur (KDA), og tilby dette utdanningsprogrammet på én videregående skole i Bergen. Skolene som står i fare for å miste tilbudet, er Voss gymnas og Førde, Fusa og Olsvikåsen videregående skoler, som alle i dag tilbyr det studieforberedende utdanningsprogrammet for Kunst, design og arkitektur (KDA).
Forslaget om ny skolestruktur er nå ute på høring, og det rustes til kamp på Vestlandet for å sikre ungdom fra hele fylket et praktisk og estetisk utdanningstilbud. Å legge ned et utdanningsprogram på noen få skoler kan høres ut som en liten sak, men det vil ikke bare ramme mangfoldet av tilbud, men også rekrutteringen til en rekke fagfelt i Norge som er avhengige av disse fagene. Fylkeskommunen ser ikke ut til å forstå hvordan praktiske og estetiske fag er nyttig for å fremme innovasjon, bærekraft og nytenkning i fremtiden. Hvor er logikken når Vestland fylkeskommune vil legge ned utdanningsprogram som både er yrkesrettede, praktiske og estetiske?
MOT REGJERINGENS SATSINGER
Forslaget er dessuten stikk i strid med regjeringens satsing! Med Arbeiderpartiet i spissen
Dette er saken
Fire videregående skoler i Vestland fylke står i fare for å miste tilbudet sitt i Kunst, design og arkitektur (KDA).
har regjeringen lansert en satsing på yrkesfag i videregående opplæring. Regjeringen har vært svært tydelig på at de ønsker at flere skal velge yrkesfag, og at det er viktig at ungdom får læreplass og fullfører fagbrev. Dette er en del av en bredere visjon om å skape en mer praktisk innrettet skole, med en større vektlegging på fremtidsrettede praktiske og estetiske fag, og på mer praktisk læring i alle fag.
Kan fylkespolitikerne i Vestland feilaktig ha oppfattet regjeringens satsing i videregående skole som utelukkende rettet mot yrkesfag, og at flere skal velge denne retningen? En satsing på yrkesfag skal vel ikke føre til «en rasering» av studieforberedende utdanningsprogram!
Det kan tenkes at det råder en misvisende oppfatning om at det bare er yrkesfagene som er praktiske. KDA-elever jobber også praktisk! Det er faktisk slik (etter LK20) at tre av fem studieforberedende utdanningsprogram er praktiske og estetiske – og disse er i like stor grad yrkesrettede som yrkesfag. Kan KDA ha blitt glemt i den store nasjonale satsingen for å få elever til å søke praktiske yrkesfag?
RASERER ET DESENTRALISERT TILBUD
Fylkeskommunen ser ikke ut til å forstå hvordan praktiske og estetiske fag er nyttig for å fremme innovasjon, bærekraft og nytenkning i fremtiden.
Det kan også virke som om politikerne i Vestland fylkeskommune velger å overse regjeringens mandat om å opprettholde en desentralisert skolestruktur. Senterpartiet ønsker å sikre en desentralisert tilbudsstruktur og fremholder at «utdanning lokalt har vært – og er – viktig», og Arbeiderpartiet fremmer at de «skal være garantisten for en fortsatt desentralisert skolestruktur». Elever i fra distriktene på Vestlandet som
ønsker utdanning innen praktiske og estetiske fag på KDA, får svært lang reisevei om det eneste tilbudet i fyl ket finnes ved Årstad videregående skole i Bergen sentrum. Ved Voss Gymnas er det i dag elever som pend ler både fra Lærdal, Flåm, Odda, Eid fjord, Øystese og Kinsarvik. Det er ikke enkelt for elever herfra å pendle videre til Bergen. Det er lange avstander, et kollektiv tilbud som er lite utbygd, og rasfare som gjør at veiene kan bli stengt. Hvis KDA legges ned i Voss, Førde og Fusa, vil en hybeltilværelse i Bergen være alternativet for elever fra distrik tene. Men i Bergen må elevene konkurrere med mange studenter på et svært tøft hybelmarked. I realiteten blir det kanskje bare elever i Bergens nærområde som kan søke KDA i Vestland fylke. Og hva vil skje med lokale fagmiljø, eksisterende spesialrom og verksteder med utstyr, inventar og verktøy dersom tilbudet kuttes ved flere videregående skoler? Vår erfaring er at det tar lang tid å bygge opp og veldig kort tid å rive det ned. Det er ikke tatt hensyn til dette, og det kan stilles spørsmål om politikerne har satt seg inn i og forstått konsekvensene.
VERDIFULL KOMPETANSE
Med opprettelsen av KDA i 2016 viste regjeringen forståelse for verdien av praktiske og estetiske fag. KDA er en sentral del av utdanningsløpet inn mot samfunnsviktige yrkesgrupper som arkitekter, byplanleggere, designere og kunstnere. De praktiske og estetiske fagene ved KDA bidrar til mangfold og utvikler skapende og nytenkende elever. Elever som jobber ut fra en akademisk tankegang og samtidig utforsker kreative prosesser praktisk, tilegner seg verdifull kompetanse som trengs i det 21. århundre. Elever på KDA får et grunnlag for å kunne kombinere design og næringsutvikling og kan bidra til nytenking, innovasjon og utvikling.
Med et studieforberedende programområde kan elever på KDA kombinere sin kreativitet med for eksempel programfag fra realfag. Det byr på fremtidsrettede arbeidsmåter og dybdelæring! Fremfor å legge ned KDA på flere videregående skoler kan Vestland fylkeskommune se etter nye kombinasjoner og mer fremtidsret-
og timefordeling kan være et virkemiddel for å øke andelen elever som søker seg til konkrete fagområder. Ordningen er frivillig å ta i bruk for fylkeskommunene.
Vi har ikke råd til, og ønsker heller ikke, å miste talenter på grunn av noe som kan se ut som fylkeskommunens misoppfatninger av de praktiske og estetiske fagene i den videregående skolen.Er det politiske forslaget i Vestland fylkeskommune egentlig basert på uvitenhet, og et eksempel på tankeløs ensretting av skolen? Det hele mangler en politisk logikk når regjeringen samtidig har lansert det de kaller «et krafttak for en mer praktisk skole». Satsningen på KDA blir i alle fall bare tomt prat dersom fylkespolitikere vedtar dette forslaget!
Kompetansenettverket for KDA er sterkt bekymret for fremtiden til de praktiske og estetiske fagene på de videregående skolene i Vestland fylkeskommune.
Kunst og design i skolen (KDS) og Institutt estetiske fag (EST) ved OsloMet støtter Kompetansenettverket for KDA sin oppfordring om å engasjere seg i høringsprosessen og sende inn høringssvar som understreker viktigheten av å bevare de praktisk-estetiske fagene og KDA på videregående skoler i Voss, Førde, Fusa og Olsvikåsen. Dette er en kamp for å sikre at ungdom kan gjennomføre et praktiskestetisk utdanningstilbud i hele landet fra grunnskole til høyskolenivå! Høringen Heilskapleg plan for tilbodsstruktur i Vestland fylkeskommune. Forslaget ble vedtatt 4. april og sendt ut på høring med frist 20. mai. Fylkestinget skal behandle og vedta saken 1. og 2. oktober 2024.
Engelsk fordypning på 10. trinn ved
Nittedal ungdomsskole har hatt et prosjekt de siste to månedene som omhandler kunst, og det har munnet ut i en vernissage med fargerike bilder i alle slags stilarter.
TEKST: MONICA LIBERG, LEKTOR VED NITTEDAL UNGDOMSSKOLE
Det høres kanskje litt rart ut at et språkfag har malt og laget kunst? Et viktig mål i språkfag er anvendelse av språket, og en typisk måte er å lese en tekst og prate om denne. Vi hadde lyst til å gjøre noe annerledes, og sammen klekket vi ut ideen om å lage et eget kunstverk med mest mulig bruk av engelsk underveis. Har man laget kunst, må man selvsagt ha vernissage også. Det ble prikken over i-en og en fin avslutning før påskeferien. Både lærere og ledelse lot seg imponere over resultatet.
PROSESSEN
Elevene har vært med på å planlegge
prosessen helt fra starten både når det gjelder kriterier, innhold og tidsbruk. For å få ekstra inspirasjon tok vi også turen til Nasjonalgalleriet i Oslo. Vi fikk en omvisning der vi fikk se kjente verk av kunstnere som igjen har inspirert for eksempel Sverre Koren Bjertnæs. Det som var litt ekstra stas, var at vi også besøke atelieret til de anerkjente kunstnerne Stig Ristesund og Sverre Koren Bjertnæs.
Det er ikke så mange som får komme inn i det aller helligste, nemlig arbeidsplassen til en kunstner, og det ikke hvilken som helst kunstner heller. Både Stig og Sverre er tidligere elever av Odd Nerdrum og lever i dag av kunsten. De viste frem bilder de holder på med, og fortalte enga-
sjert om hvordan de arbeider. De svarte også på spørsmål fra interesserte elever. Sverre kunne fortelle at han droppet ut av skolen som ung gutt for å bare male, og at det ikke var spesielt populært hjemme. Det ordnet seg til slutt, men det var ikke noe han anbefalte. Stig fortalte om hvordan en idé blir til underveis, og at det
Kompetansemål etter 10. trinn – engelsk fordypning
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• reflektere over variasjon i tenkesett, kommunikasjonsmønstre og samhandlingsformer i den virtuelle og virkelige verden
• skape digitale produkter som kombinerer ulike medietyper
• utforske og sammenligne språkbruk og virkemidler i ulike medier og sammenhenger
hendte han malte over noe han ikke var fornøyd med.
Etter å ha jobbet oss gjennom ulike stilarter som kubisme, realisme, street art, stilleben og pop-art, var det tid for selv å utforske en stilart. Elevene brukte så 4 timer på å male før de presenterte stilarten og det ferdige resultatet for klassen sin. Fredag før påske kunne vi altså invitere til vernissage.
PROSJEKTET?
Tilbakemeldingene har vært udelt positive. Én av elevene fortalte at det ga en fin ro å male, en ro han ikke hadde kjent på før. Flere syntes det var ålreit å gjøre noe annerledes. Noen nevnte at de syntes det var gøy å hilse på kjente kunstnere og høre om hvordan de jobbet, og ikke minst lære om ulike stilarter innen kunstens verden. Én elev sier at hun gledet seg til å ha time. Nok
Klassen fikk besøke atelieret til de anerkjente kunstnerne Sverre Koren Bjertnæs (t.v.) og Stig André Ristesund.
en elev sa at dette gjorde at det ble lettere å lære engelsk, for når man har noe gøy å gjøre, så tenker man ikke over at man lærer. Kan det bli bedre da?
HVA MED LÆREREN?
Dette ble enda bedre enn hva både lærere og elever hadde håpet på. Nå skal det sies at dette er en veldig ålreit gjeng, og vi har blitt godt kjent gjennom tre år. Men jeg hadde ikke sett for meg at det skulle fenge alle like mye, selv om det alltid er målet. For meg virker det som dette har truffet hver og en på ulike måter. Et viktig kriterium var at kunsten i seg selv ikke skulle vurderes, men språket og kriteriene, slik som flyt i språket, typiske uttrykk og å kunne uttrykke seg på engelsk. Ikke bare laget alle fine bilder, de pratet om kunsten sin som om de ikke hadde gjort annet. Jeg håper andre vil la seg inspirere til å gjøre noe lignende i ellers ganske teoretiske språkfag.
Bli inspirert!
Bruk opplegget som det er, eller bruk det som utgangspunkt for noe liknende.
Slik kan du gå frem for å gjøre det samme på din skole, dersom faget er to timer per uke:
Uke 1 Introdusere temaet
Reflektere rundt «hva er kunst?». Undersøk gjerne med en kunster du kjenner og be hen definere hva kunst er. Vi gikk inn på fineart.no og så på kunstneren Stig André Ristesund.
Elevene kan være med og bestemme hva som skal vektlegges i vurderingen, og hvor mye tid som skal brukes.
Om det er anledning til å besøke et kunstgalleri, så er det en god idé å planlegge denne turen sammen. Etter en slik tur: Oppsummere hva de opplevde, hva slags type kunst de så, hva de likte, ikke likte, etc. Elevene kan ha i lekse å skrive logg fra besøket.
Uke 2 Utforske ulike stilarter
Dette kan gjøres i samarbeid med kunstog håndverkslærere også. Elevene har vært innom flere stilarter der, og kjenner allerede til noen stilarter fra før. Vi jobbet med: abstract, non-abstract, street art, pop-art, stilleben. Vi var også kjapt innom kubism, realism og surrealism.
Stilartene denne uken:
1. Abstract and non-abstract art: Her så vi Creating a Beautiful Abstract Painting using my Favorite Technique på YouTube.
OPPGAVE:
a) Read about abstract and non-abstract art, and find out about a famous artist representing this art style. Show some examples. Reflect on what you think about this type of art.
b) Find out more about different art styles: street art. Work for 15 minutes yourself and we will summarize together.
c) Who is Banksy?
Vi så videoer på YouTube om kunstneren, og pratet om disse: Banksy Artwork Shredded After Selling at Auction May Have Increased in Value, How to make your own Banksy art Step by Step – How to make your own Banksy, Who is Banksy – British Street Art – Learn English with Story
Vi leste også en artikkel i The Guardian: Banksy reveals his first name in resurfaced interview clip
Individuell oppgave (eller lekse)
• What recognizes street art?
• Write down some facts on a few famous artists from Norway and the UK.
• How to make street art.
• What are our thoughts on this art form?
• Add some examples.
Vi kjørte samme opplegg som i uke 2 til flere av stilartene: Vi så en video, og elevene fikk også utforske selv og si hva de syntes om denne stilen.
Stilarten denne uken: Pop Art
Første time:
a) Watch video: What is Pop Art?
b) Take notes:
What recognizes this art style?
Famous artists?
How to do it?
Your thoughts on this art form
c) Summarize together!
Del to av timen:
Her kan elevene lage et stilleben av en vase eller lignende. Du kan ha bilde på tavlen eller ha en fysisk gjenstand.
OPPGAVE:
Stilleben/Still life: Let's try and make your own still life based on something you see in the class room. A pencil and a computer on a table? Or find some fruit online and draw it!
Andre time:
En kort tur innom litt flere stilarter. Det kan sløyfes, men du må se an hva elevene selv ønsker. Mine elever var ivrige etter å finne ut mer, så jeg ba dem google noen stilarter og fortelle hva de fant. Jeg laget tankekart til hver av stilartene ut fra hva de sa.
OPPGAVE:
Google: Cubism, Surrealism, Realism
Find examples of this types of art, add an example and a few keywords to each art style. i.e a famous artist.
Siste del av timen:
Nå har vi vært innom ulike stilarter, og tanken er at elevene nå er klare for å begynne å tenke på hva de selv ønsker å lage. Vi er i gang med logg på slutten av hver time.
OPPGAVE:
Now it's soon your turn to be an artist! Find out what art style you would like to try, and start preparing by doing different tutorials , and start planning / looking for ideas. Write a log at the end of class.
Uke 4
Vi har nå vært innom ulike kunstformer, og elevene skal velge hva de vil prøve ut selv. Jeg har fått kjøpt inn lerret, og vi har avtalt å låne kunst og håndverk-rommet. Det gjør det mer praktisk å være et sted det allerede er utstyr elvene kan bruke. Elevene får tid til å søke på nettet, se videoer av hvordan man kan lage denne kunststilen, osv. Etter timen skal de skrive en logg der de forteller hva de har jobbet med, og hva de ser for seg å male. Før de begynner å male, skal de lage skisser som de får tilbakemelding på av en med-elev. Typiske spørsmål kan være: Two stars and a wish om skissen. Da kan de gi ros og komme med konstruktiv tilbakemelding.
I disse ukene fikk elevene fire timer, noen litt mer. Her er målet at de prater mest mulig engelsk mens de maler. Det kan være litt vanskelig, og de trenger nok noen påminnelser om dette.
Eleven skriver logg om arbeidsprosessen underveis.
OPPGAVE:
Talk about (for 4–8 minutes):
• How you came up with the idea, what and/or who inspired you.
• The art style itself, give us some facts on this.
• How you went from idea to finished product / and if it has a symbolic meaning?
• The process: What do you think of the result? Reflect on how you like your piece of art.
• Last: What have you learned from working on this project?
Lage invitasjon til vernissage og gjennomføre vernissage i time to.
Her er det lurt å modellere ut fra hva som finnes online. PowerPoint er et fint verktøy, men word fungerer også.
Elevene er i mål når de har skrevet en siste logg om opplevelsen med vernissage og total-inntrykket av hele opplegget.
Alt på engelsk, så klart!
Det pågår en diskusjon om høyere opptakskrav til videregående utdanning.
IDanmark pågår det nå en debatt om høyere opptakskrav til gymnasene. Hver tredje lærer i videregående skole i Danmark vil ha høyere opptakskrav enn dagens krav om karakteren 5, som tilsvarer en norsk 3-er. De mener at for mange elever på videregående skole har for svak studiekompetanse, og at for mange ikke klarer å leve opp til de faglige kravene.
Fagforeningen Gymnasielærerne presenterer på sine nettsider en spørreundersøkelse utført av tenketanken DEA. Her kommer det frem at 45 prosent av lærerne i videregående skole mener at det nåværende karakterkravet bør videreføres. 35 prosent mener at det bør heves til 6 eller 7. Det vil si at de ønsker å heve kravet fra det som tilsvarer en norsk 3-er til en norsk 4-er.
I samme undersøkelse svarer 20 prosent av lærerne at karakterkravet bør fjernes helt, eller at det bør være lavere enn 5.
Fagforeningen, Gymnasielærernes forening (GL), Danske Gymnasier og Danske Gymnasieelevers
Sammenslutning er mot strengere opptakskrav for å komme inn på studiespesialiserende.
Analyser viser at et karakterkrav på 6 ville ramme cirka 20 prosent av elevene som i dag går i videregående opplæring. I 2023 ville det tilsvare ca. 7600 elever som ikke ville bli tatt opp med et karakterkrav på 6. Analysene viser også at en
REGJERINGEN SATSER Praktiske
«Hver tredje lærer i videregående skole i Danmark vil ha høyere opptakskrav enn dagens krav om karakteren 5 som tilsvarer en norsk 3-er.»
■ Nær alle kommuner har søkt om å delta i regjeringens satsing på en mer praktisk, variert og relevant skolehverdag. Se hvor mye din kommune får av regjeringens nyopprettede pengepott til mer utstyr og praktiske læringsarenaer.
127 millioner kroner er delt ut til kommunene i et øremerket tilskudd fordelt etter elevtall. Kommuner med rundt 1000 elever har fått over 300 000 kroner i tilskudd. De aller minste kommunene er garantert et minstebeløp på 10 000 kroner. Pengene er blitt fordelt etter søknad til Utdanningsdirektoratet.
Oslo kommune har fått over 13,5 millioner kroner. Bergen kommune er tildelt over 6 millioner kroner, og Berlevåg kommune har fått 11 410 kroner.
økning i karakterkravene vil ha en sosial slagside: Det vil ramme guttene mer enn jentene, andelen elever med en annen etnisk opprinnelse vil gå ned, og det vil bli færre elever fra hjem med foreldre uten høyere utdannelse.
Det er den danske regjeringen som vil undersøke muligheten for å heve karakterkravet for å komme inn på studiespesialiserende. Noe av målsettingen er å få flere over på yrkesfaglig utdanning, for også i Danmark vil etterspørselen etter håndverkere og helsefagarbeidere øke i årene som kommer.
Flere er imidlertid skeptiske. Noen mener dette særlig vil ramme gutter med minoritetsbakgrunn og barn av foreldre uten høyere utdanning.
■ I revidert nasjonalbudsjett gir regjeringen 300 millioner kroner ekstra til innkjøp av trykte læremidler til elever i grunnskolen. Dette er et ettårig øremerket tilskudd til kommunene til innkjøp av trykte læremidler etter fagfornyelsen som skal bidra til å fremme leseferdigheter.
Ledere i arbeidslivet regner 58,8 år som eldre.
■ Dette fremkommer i Norsk seniorpolitisk barometer for 2023. 20 år tidligere mente de at en arbeidstaker var «eldre» ved fylte 52 år. Det er imidlertid store variasjoner i bransjene. Innen undervisning regnes du ikke som eldre før du er nesten 60 år. Dette er langt over hotell- og restaurantbransjen, hvor gjennomsnittet mener at man er eldre ved passerte 55 år.
Ved hvilken alder vil lederne nøle med å kalle inn en kandidat til intervju? Innen undervisning oppgis dette å være ved 61,7 år. Og undersøkelsen viser at kun 8 prosent av lederne i undervisning oppgir at de i meget stor grad ønsker at ansatte fortsetter til de er 70 år. I privat sektor svarer 22 prosent av lederne at de ønsker dette.
Seniorpolitisk barometer skal kartlegge oppfatninger og holdninger til seniorer og andre seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet, og undersøker både den yrkesaktive delen av befolkningen og ledere i arbeidslivet.
Fra 2020 undersøkes de to gruppene annethvert år. I 2023 var det lederne som ble undersøkt.
ØKER
■ Gjennomsnittlig sykefravær i 1. kvartal i 2024 hos alle ansatte i Norge var 6,9 prosent, 8,2 prosent for kvinner og 5 prosent for menn.
Også i undervisningssektoren har kvinner langt høyere sykefravær enn sine mannlige kollegaer. Og sykefraværet
øker. I perioden 2017 til 2021 lå sykefraværet i 1. kvartal på rundt 8 prosent for kvinnelige undervisere. I 1. kvartal av 2024 lå fraværet for samme gruppe på 9,3 prosent. Menn i undervisningssektoren hadde et sykefravær på 4,8 prosent i samme periode.
Visste du at du har medlemsfordel i banken med Norges mest fornøyde bankkunder? De aller mest fornøyde kundene i landet finner du i Handelsbanken.
Det viser ferske resultater fra Norsk Kundebarometer 2024.
Sjekk ut medlemsfordelene dine på handelsbanken.no
L ørdag 20.april var det samling av gamle lektorlagsvenner på Leangkollen i Asker. Hensikten med dette (private) arrangementet var å feire det initiativet som i sin tid førte til dannelsen av nytt Norsk Lektorlag i 1997, og at vi lyktes med å skape en solid fagorganisasjon.
TEKST: GRO DAHLE
Valget av møtested var ikke tilfeldig, for i flere år var Leangkollen hotell en populær arena for både landsmøter og andre samlinger. Alle de 26 lektorlagsvennene som møttes denne helgen, har bidratt på ulike vis, og mange ser nok fortsatt på Lektorlaget som sitt skolepolitiske hjertebarn. Den selvoppnevnte arrangementskomitéen1 hadde invitert Lektorlagets leder og generalsekretær til «seminardelen» av møtet. De kunne dermed lytte til veteranenes beretninger om eget engasjement og egne opplevelser. Dette ble en livlig og humørfylt utveksling av tanker om Lektorlagets fortid, nåtid og fremtid. Dagens ledelse fikk mye ros, og ble også minnet om at mye arbeid, både utdanningspolitisk og tariffpolitisk, gjenstår. Følgende temaer fikk mye oppmerksomhet:
ORGANISASJONSKULTUR OG DEMOKRATISK MEDBESTEMMELSE. Mange har opplevd Lektorlaget som en organisasjon preget av vennlighet, omtanke og åpenhet. Organisasjonsbygging krever ikke bare orden i de formelle sakene, det trengs også emosjonell og relasjonell kompetanse. Den korte og ubyråkratiske veien fra medlem til sekretariat og ledelse var, og er, helt nødvendig for at lektorene skal kjenne seg hjemme i egen organisasjon. I en stor og lite homogen forening mister man mye medinnflytelse. Flere mente også, basert på egen erfaring, at medbestemmelsen på egen arbeidsplass øker og blir mer demokratisk når det finnes flere, litt ulike organisasjoner som deltar. På hver skole vil ledelsen måtte vise bedre argumenter for ulike ordninger og tiltak når disse må diskuteres i åpenhet med flere tillitsvalgte. Dette gjelder også i sentrale forhandlinger, der avgjørelser ikke uten videre kan tas på bakrommet mellom kun to parter som «har snakket sammen».
KLAR TALE OG SIVILKURASJE. Fra starten av ville Lektorlaget bruke klar tale og si tydelig ifra hver gang den utdanningspolitiske keiseren manglet klær. Det kan være ubehagelig å ha meninger som går litt motstrøms, for eksempel i synet på faglige krav eller på elevrollen, men det er lektorenes styrke at de kan tåle meningsmotbør og stille ana-
1 Otto Kristiansen, Jon Sand, Henning Wold og Gro Elisabeth Paulsen
Flere av lektorlagsveteranene mente at Lektorlaget må sørge for at både tillitsvalgte og vanlige medlemmer kjenner til den lønnspolitiske nedturen lektorgruppene har gjennomlevd fra 1970-tallet og frem til i dag.
lytiske og kritiske spørsmål. Første bud er å holde et godt faglig nivå og vurdere hvilke kamper som er nødvendige. Streikevåpenet må brukes når det trengs, og da bør man ha en godt gjennomtenkt og langsiktig strategi. Politiske markeringer bør tas i bruk når saken gjelder sentrale verdier som ytringsfrihet, rettssikkerhet og personlig trygghet for dem som står i klasserommet. Fraværet av sympatimarkeringer da den franske ungdomsskolelæreren Samuel Patty ble halshugget i oktober 20202 ble nevnt som eksempel. Flere av lektorlagsveteranene understreket at vi både som kollegium og som fagforening bør vise sivilkurasje. Dette gjelder også den vanskelige diskusjonen om elevrollen.
TRENGS VOKSNE I ROMMET. Vi blir fort beskyldt for å være elevfiendtlige hvis vi er uenige i at elever skal bestemme over undervisningsmetoder, vurderingsformer og innhold i fagene. Det er en selvfølge at vi skal lytte til elevene og ta deres meninger på alvor, men det er lærerens oppgave å være den voksne i rommet. Altfor mange av våre skolepolitikere virker redde for å fremstå som strenge og gammeldagse i møte med høylytte krav fra ungdomsorganisasjoner. På kort sikt er det enklest å være «snill», men på lengre sikt vil de voksnes ansvars-
fraskrivelse ramme mange unge hardt, og det rammer sosialt skjevt. Man glemmer at menneskets hjerne ikke er ferdig utviklet før i 22–25-årsalderen, og at unge ikke tenker som voksne om langsiktige konsekvenser.3 Den såkalte «nye elevrollen» som ble innført med 90-tallsreformene i skolen, var et skolepolitisk eksperiment som har gjort stor og varig skade, og som var totalt forfeilet sett på bakgrunn av nyere hjerneforskning.
FLERE TRENDER SVEKKER FORTSATT DEN FAGLIGE KVALITETEN. Den overdrevne troen på at unge kunne ta ansvar for egen læring, var knyttet til en politisk ideologi som nedvurderer verdien av lærere både faglig og økonomisk. Vi husker tragikomiske eksempler på skolepolitiske «satsingsområder», slik som Skola 2000-bølgen. Lokalpolitikere bygde såkalte «spydspiss-skoler» uten klasserom for at lærerne ikke skulle henfalle til «gammeldags og unødvendig» lærerstyrt undervisning. I noen kommuner og fylkeskommuner var skoleledelsen så frelst av denne trenden at de ga pengepremier for hver tavle som ble skrudd ned og fjernet fra eldre skoler. I årene etter tusenårsskiftet har «progressive» skoleledere gitt kidsa stadig flere skjermer med læringsaktiviteter som gir en strøm av hyppig belønning. I dag ser
2 Hendelsen i 2020 og den etterfølgende dommen fikk nok bredere omtale i danske media enn i norske. https://nyheder.tv2.dk/udland/2023-12-08-fransk-domstoldoemmer-teenagere-for-rolle-i-drab-paa-laerer. Det samme gjelder en lignende hendelse i Arras i Frankrike høsten 2023 https://www.nrk.no/nyheter/franske-medier_-endrept-og-flere-saret-i-knivangrep-pa-skole-i-frankrike-1.16594290 3«Pannelappen er hjerneområdet for blant annet dømmekraft, innsikt og impulskontroll, og denne delen er ikke fullt utviklet før langt opp i 20-årene. Dette er det viktig å være klar over i forhold til ungdommers tanker, følelser og atferd.» Kilde: UiO Medisinbloggen https://www.med.uio.no/om/aktuelt/blogg/2023/ungdomshjernen-fra-folelser-til-fornuft-.html
vi at foreldreaksjoner kanskje vil klare å stoppe denne trenden.
Det har vært vanskeligere for Lektorlaget å få foreldres støtte til strammere eksamensordninger. Både elever, foreldre, skoleledere og politikere krever mindre stryk og «bedre» resultater. Bruken av hjemmeeksamener og ukontrollerbare digitale hjelpemidler gjør det stadig vanskeligere å sikre at elevene kan det fagstoffet de presenterer som sitt eget. For ressurssterke foreldre er det en fordel med «moderne» eksamensordninger, sterke rettigheter til å klage på karakterer og ettergivende rektorer. Gradvis har krav til både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer blitt mindre strenge.
Mange har opplevd Utdanningsdirektoratet som direkte ansvarlig for å ødelegge eksamen. Gjennom sensorskoleringen fra 90-tallet og til i dag har vi opplevd et press til å sette bedre karakterer på middelmådige prestasjoner og la det meste passere som bestått. Men «ingen» vil snakke høyt om karakterinflasjonen. For den enkelte lektor blir det vanskelig å stå alene som «faglig streng» år etter år. Uten støtte fra skoleledelsen og gode eksamensordninger blir det tøft å holde på faglige standarder mens skolepolitikere flest kun vil at «fullføringsgraden» blir høy. Det ble stilt spørsmål om Lektorlaget kunne ta initiativ til å få kartlagt eksamensordningene i land vi sammenligner oss med. Så vidt vi vet, er såkalt «skoleeksamen», med full kontroll for å hindre fusk, fortsatt vanlig i andre land. Den raske utbredelsen av KI gjør dette brennaktuelt.
Det
erstattes av lektorer med 5-årige mastergrader, må disse ha skikkelig faglig tyngde for at skolens fagmiljøer ikke skal forringes. Når Lektorlaget har ønsket strengere krav til undervisningskompetanse, har vi mer enn en gang blitt avfeid med at dette kun dreier seg om åndssnobberi og akademisk egoisme.
kan være ubehagelig
å ha meninger som går litt motstrøms, for eksempel i synet på faglige krav eller på elevrollen, men det er lektorenes styrke at de kan tåle meningsmotbør og stille analytiske og kritiske spørsmål.
De siste månedenes mediedebatt om plagiat, om manglende forståelse for akademiske krav til kildebruk og om ulike standarder på faglig nivå ved universitetene viser at problemene ikke lenger er begrenset til skolen, og at de brer seg innen høyere utdanning. En av Lektorlagets mest markante skikkelser, Else Alvik4, var i sin tid svært opptatt av dette. Lektorlaget prøvde faktisk i sin tid å møte det nyopprettede NOKUT5 for å få vite hvordan de ville sikre kvaliteten på det faglige innholdet i UH-sektoren. Vi møtte et uforstående byråkrati som mente at dette ikke var NOKUTs oppgave. Etter dagens debatt om fusk og «tekstlikhet» må vi kunne anta at ansvarlige myndigheter ser behovet for tydeligere nasjonale krav til både mastergrader og andre grader. Den gamle garde av lektorer hadde embetseksamen av høyere grad, med en normert studietid på 6–7 år. Når de gamle nå
4 Else Alvik døde 18.februar 2017.
5 NOKUT https://www.nokut.no/
SKOLEPOLITISK MEDVIND – OG TARIFFPOLITISK MOTVIND. I flere saker som var høyst kontroversielle for 20–30 år siden, opplever vi likevel at lektorene møter litt mer forståelse. Ingen ønsker abdiserte lærere som lar eleven ta ansvar for egen læring, og færre tror at det går an å «lære å lære» uten å lære noe, for eksempel faktakunnskaper. Erfaringene med fjernundervisning under koronapandemien synliggjorde at elevene trenger fellesskapet i klasserommet. De trenger også den typen levende undervisning som oppstår når en godt forberedt lærer kan improvisere og respondere på elevenes reaksjoner der og da. Journalister peker på at utbredt fusk kan true hele utdanningssystemet. Enkelte politikere viser forståelse for at alle lærere må ha faglige kunnskaper i sine undervisningsfag. I synet på pedagogikk har vi altså opplevd vi en viss medvind. Lektorer som husker 90-tallsreformene og den lettvinte pedagogiske fremskrittoptimismen rundt årtusenskiftet, kan altså si: Hva var det vi sa?
På det tariffpolitiske område stamper vi imidlertid i motvind. Forverringen av arbeidstidsordningene som ble prakket på oss i de såkalte skolepakkene6 for drøyt tjue år siden, står fortsatt ved lag. Arbeidsmengden økte og har fortsatt å øke, mens lønnskompensasjonen i beste fall uteblir, i verste fall blir relativt mindre. Det er heller ingen utsikter til at Lektorlaget slipper unna jerngrepet i den sentraliserte lønnsdannelsen. Flere av lektorlagsveteranene mente at Lektorlaget må sørge for at både tillitsvalgte og vanlige medlemmer kjenner til den lønnspolitiske nedturen lektorgruppene har gjennomlevd fra 1970-tallet og frem til i dag. Da dagens veteraner satset på en lang universitetsutdannelse for å kunne arbeide i skolen, var både lønns- og arbeidsbetingelser atskillig bedre. På tross av denne nedturen snakker de fleste – eller egentlig alle – lektorveteranene med glede om årene i klasserom. Arbeidet med å undervise unge mennesker var det beste yrkesvalg de kunne ta, og arbeidet med å starte nytt Lektorlag var noe av det gledeligste mange hadde vært med på.
6 Skolepakke I og II var tariffavtaler fra de siste rundene med sentrale avtaler inngått med staten som arbeidsgivermotpart i 2000–2002. Norsk Lektorlag ble holdt utenfor disse forhandlingene. Ansvarlig statsråd var Trond Giske (Ap). Pakkene ble solgt inn som et forsøk på å heve lærerlønningene ved å øke arbeidsmengde og binding av tid innenfor hvert årsverk. Etter kort tid ble den ekstraordinære lønnsøkningen tatt igjen av andre yrkesgrupper som mente det var deres tur, og lærere og lektorer satt kun igjen med økt arbeidsbyrde. Skolepakkene er et trist eksempel på at sentrale forhandlinger med staten som arbeidsgivermotpart var minst like vanskelige som KS/Oslo kommune.
Du sparer penger på medlemskapet:
En av Norges beste bankavtaler hos Handelsbanken.
Medlemspris på forsikringer hos Storebrand og egen studentforsikring.
Pensjons- og fondssparing hos Kron.
Tre timer gratis privatjuridisk rådgivning hos Advokatfirmaet NOVA.
Bilrabatt hos Bertel O. Steen og BMW.
Ditt medlemskap i Lektorlaget sikrer deg
tilgang til gode medlemsfordeler og trygghet i arbeidslivet:
Rådgivning og juridisk bistand i arbeidsforholdet ditt
Fagtidsskriftet Lektorbladet
Du kan søke på Lektorstipendet og få
opp til 15.000 kroner til faglig utvikling
Lav kontingent som yrkesaktiv
Gratis medlemskap som student og første år som yrkesaktiv
Gode priser på mobilabonnement hos Chilimobil.
Rabatter på elektronikkvarer hos Samsung.
Rabatt på trening hos treningskjeden Actic og Naardic Training.
20 prosent rabatt på gourmetmat hos Oluf.no.
Rabatt hos Brilleland på synsundersøkelser, briller/solbriller og brilletilpasninger.
Les mer på lektor.no/medlemsfordeler
Vi må sammen finne det beste tidspunktet for gjennomføring av eksamen. Dette er et stort puslespill, hvor alle bitene må passe sammen.
Denne våren har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun varslet at hun ønsker å endre tidspunktet for skriftlig sentralgitt eksamen på vg3. Hennes mål er at denne skal være avviklet før 17. mai innen 2026. Og håpet er at dette skal bidra til å forskyve russetiden.
Debatten rundt russetid og avgangseksamen på videregående skole vg3 har dukket opp med jevne mellomrom siden 1979, da eksamen ble flyttet til etter 17. mai. Ironisk nok var målsettingen å dempe russefeiringen – noe vi trygt kan slå fast ikke fungerte etter hensikten. En lang rekke av kunnskapsministre, fra Jon Lilletun og Kristin Clemet til Trond Giske og Kristin Halvorsen, har på ulikt vis forsøkt å endre dagens russefeiring. Ingen har hittil lykkes.
Russetiden er et særnorsk fenomen som de siste årene har økt i omfang og lengde, og som for mange elever representerer et utenforskap som kan starte allerede på 1. trinn.
I land vi liker å sammenlikne oss med, er det mer verdige, organiserte rammer rundt avslutningen av et skoleløp. I Norge har det derimot aldri vært en tradisjon for en felles avslutning i regi av skolemyndighetene. Det har blitt overlatt til de unge selv, med en feiring i grupper og ikke som klasse eller skole.
«Russetiden er et særnorsk fenomen som de siste årene har økt i omfang og lengde, og som for mange elever representerer et utenforskap som kan starte allerede på 1. trinn.»
Det har vist seg vanskelig å gjøre noe med det som faktisk er en privat feiring og et fenomen uten en konkret ansvarlig part. Selv om det er russestyrer og -presidenter, er russen både fragmentert og talspersonene ikke alltid demokratisk valgt. Og de store kommersielle utstyrs- og arrangementsaktørene kan fremstå som de styrende for den (u)kulturen stadige nye kull av russ tar del i, og som for noen starter allerede på ungdomsskolen.
Da utspillet fra kunnskapsministeren kom, hadde allerede arbeidet med å endre avgangsmarkeringen pågått en stund. Dette er egentlig uavhengig av diskusjonen om tidspunkt for eksamen. KS og utdanningsdirektørene jobber for å gjøre avgangsmarkeringen mer inkluderende. En av målsettingene er at avgangsmarkeringen først starter når skoleåret er gjennomført, og at den skal være verdig og en positiv opplevelse for alle elever. I dette arbeidet deltar Lektorlaget. Forslaget fra kunnskapsministeren om å flytte eksamen til før 17, mai ble møtt med store protester fra mange. Det er nemlig ikke bare å flytte på eksamen. Det er svært mange faktorer inne i bildet om man justerer eksamenstidspunktene. Det berører elevenes lovfestede rett til tilstrekkelig antall undervisningstimer. Det berører arbeidsåret til lærere og lektorer. Det får konsekvenser for hvert enkelt fags timefordeling. Hva med lengden på skoleåret? Må 1. og 2. klasse legges om for å få et kortere 3. år? Må eksamener fordeles annerledes gjennom skoleløpet? Når skal standpunkt settes, og hva skjer med en forskyvning av klageprosesser?
Vi er nysgjerrige på hvilke vurderinger som ligger bak kunnskapsministerens forslag om å flytte eksamenstidspunktet, og vil ikke avvise forslaget før vi har sett detaljer og helheten i forslaget. Det finnes trolig ikke et perfekt tidspunkt alle kan enes om. En tidligere eksamen vil gå ut over det lovfestede timeantallet. En senere eksamen kan gi vanskelige forhold for sensorene med knappe frister og klageprosesser som strekker seg ut over sommeren. Så vi må sammen finne ut hva som er den beste løsningen for eksamen.
Lektorlaget har helt klare forventninger om at vi skal involveres i å forbedre rammen rundt eksamensgjennomføringen på en god måte. Eksamen er en viktig del av vurderingsarbeidet, og rammene for eksamensavvikling må være så gode som mulig og like for alle. Det er hensynet til eksamen som må stå i førersetet.
FRA KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN I LEKTORLAGET
Du har tatt din siste eksamen, hatt din siste praksisperiode og har fått jobb i skolen. Gratulerer med verdens beste og viktigste jobb! Som nyutdannet er du godt kvalifisert for lektorjobben, men det kan være fint å få noen råd med på veien.
Som fersk lektor har du utdannelsen og fagkunnskapen som kreves for å kunne ha lærerrollen. Likevel vil du trolig kjenne på en bratt læringskurve der ute i den virkelige verden. Ta med deg noen gode råd på veien, og pust med magen:
TIPS TIL DEG SOM ER NY LEKTOR
1. Lag et system for planleggingen av undervisningen din, og ligg litt i forkant. Da kan arbeidshverdagen bli litt mindre stressende, og det er rom for de uventede tingene som kommer til å skje, og de handler gjerne om helt andre ting enn fag og undervisning.
2. Be om veiledning og hjelp! Hvis noe føles for vanskelig å håndtere alene, så er det gjerne det. Husk at alle har vært nye en gang. Du kan spørre din veileder, tillitsvalgte eller en annen kollega.
3. Bruk litt tid på å reflektere over hva som fungerte bra og mindre bra i undervisningsopplegget ditt. Hvordan kan du justere opplegget ditt slik at det blir bedre? Og hvis du står fast: Spør om hjelp.
4. Samtidig: Senk forventningene dine til hva du skal få til med undervisningsøktene. Du kommer ikke til å ha kapasitet til å lage fantastiske undervisningsopplegg til hver eneste time – og det er greit.
5. Fortsett å være organisert i en fagforening. Hos Lektorlaget får du raskt hjelp hvis du trenger det. Dessuten betaler du ikke kontingent det første året som yrkesaktiv.
Som nyutdannet og nyansatt har du også noen rettigheter som skal bidra til å gjøre den første tiden som yrkesaktiv lektor lettere: veiledning og juniorressurs.
VEILEDNING
Skolen vår trenger alle lektorene som blir utdannet. Da er det viktig at alle som er nyutdannet og nyansatt, blir tatt imot på en god måte og får støtte og veiledning når de møter arbeidslivet. Heldigvis har du som er ny lektor, krav på veiledning de to første årene i jobb etter at du er ferdig utdannet. Dette gjelder enten du er i fast eller midlertidig stilling. At du har krav på veiledning også i midlertidig stilling, betyr at du har krav på
veiledning også når du er i et vikariat. Du trenger ikke å være ansatt fra skolestart. Dette gjelder i hele landet.
LIVSFASETILTAK – MINDRE UNDERVISNINGSTID NÅR DU ER FERSK
Som nyutdannet skal du få såkalt juniorressurs som livsfasetiltak, det vil si mindre undervisningstid i prosent som del av arbeidstidsavtalen. Tiden skal brukes til individuelt arbeid med for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Ordningen er ment å lette arbeidsbyrden din når du er ny lektor i skolen, og er ikke en del av veiledningen.
Du skal få juniorressurs også hvis du har en deltidsstilling. Merk at dette gjelder i alle kommuner og fylker unntatt i Oslo.
Som nyansatt kan man ikke vite alt, selv om det noen ganger føles som om at det er forventningen.
Vi spurte tidligere lektorstudent Malin Berglund om hva som overrasket henne da hun startet lektorkarrieren sin. Hun har jobbet i snart fire år som lektor og jobber ved Ås videregående skole.
Det overrasket meg hvor mye av jobben som egentlig ikke handler om undervisning i det hele tatt, forteller hun.
Berglund påpeker at det er viktig å finne gode kolleger man kan samarbeide med.
– Det sparer mye tid, og det hjelper å snakke med gode kolleger når man havner i uvante situasjoner.
Hun erfarte at man trenger gode støttespillere som ny lektor, for det var ikke noen myk overgang til yrkeslivet.
– Det overrasket meg hvor «kastet ut i det» man blir. Man får en klasse, og så har man det fulle ansvaret for at de skal komme seg gjennom faget, sier Berglund.
– Det var jo tusenvis av små ting som kom som en overraskelse, men det er veldig mye givende som kommer med det også. Man må bare være snill med seg selv. Som nyansatt kan man ikke vite alt, selv om det noen ganger føles som om det er forventningen, understreker hun.
Jeg har fått et tilbud om en undervisningsstilling. Teller diverse ekstrajobber når ansienniteten min skal beregnes?
All tidligere arbeidserfaring fra du fylte 18 år, vil kunne beregnes inn i lønnsansienniteten. Du har selv ansvar for å levere inn tilstrekkelig dokumentasjon, slik at arbeidsgiveren kan beregne ansienniteten din. En arbeidsattest vil være et eksempel på god nok dokumentasjon.
Du vil få lønn etter ansiennitet fra det tidspunktet du har levert inn dokumentasjonen. Pass derfor på å sende inn dokumentasjonen i god tid før du skal tiltre i jobben.
Kontrakten min inneholder et punkt om prøvetid på seks måneder. Er det lov, og hva innebærer det?
Det er både lovlig og vanlig at man som nyansatt får en prøvetid. Formålet med prøvetiden er å gi arbeidsgiveren mulighet til å vurdere den ansattes tilpasning, dyktighet og pålitelighet. Det er ingen nedre grense for hvor kort prøvetid som kan avtales, men arbeidsmiljøloven setter en grense på maksimum seks måneder.
Dette innebærer at du i prøvetiden har et svakere stillingsvern hvis oppsigelsen er begrunnet i din tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.
I prøvetiden får du også en kortere oppsigelsesfrist enn ellers.
Ifølge loven kan det avtales en oppsigelsesfrist på 14 dager som løper fra dato til dato.
Jeg har ikke fått en skriftlig arbeidskontrakt. Har jeg krav på dette?
Alle arbeidstakere, også deltidsansatte, vikarer og tilkallingsvikarer, har etter arbeidsmiljøloven rett til å få en kontrakt så snart som mulig etter at arbeidsforholdet startet, og senest en måned innen arbeidsforholdet begynte. For midlertidig ansatte skal kontrakten foreligge umiddelbart ved korte engasjementer.
Arbeidskontrakten skal beskrive grunntrekkene i arbeidsforholdet ditt. Den skal blant annet identifisere arbeidsgiver, arbeidstaker, arbeidssted, beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori. Kontrakten skal også stadfeste når arbeidsforholdet starter, hvor lenge det skal vare dersom arbeidsforholdet er midlertidig, samt grunnlaget for ansettelsen.
Det er viktig at eventuelle prøvetidsbestemmelser står tydelig. Om det ikke står tydelig i kontrakten at du som arbeidstaker har prøvetid, har du ikke prøvetid.
Du har rett til bistand av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtalen.
På Lektorlagets nettside lektor.no/oss finner du ofte stilte spørsmål som er populære informasjonskilder for både nye og gamle lektorer.
Natalie Woldengen har tatt over stafettpinnen
som leder i Lektorstudentene. Med seg som nestleder får hun Anne Aurora Ekeland Bjørkly. De vil jobbe for å forbedre lektorstudiene.
Lektorstudentene hadde årsmøte i starten av april, hvor de blant annet valgte ny leder og nestleder. Natalie Woldengen har vært nestleder i et år, og har nå tatt på seg vervet som leder etter Andreas Halvorsrud.
– Jeg synes vi har startet på noe bra som jeg ikke var klar for å gi slipp på, forteller hun.
– Jeg ønsker å fortsette å opprette flere lokallag og ivareta og bygge opp de vi allerede har. Jeg vil fortsette å fremme Lektorstudentene som en sterk stemme for lektorutdanningene inn mot politikerne.
Den ferske nestlederen Anne Aurora Ekeland Bjørkly gleder seg til å ivareta lektorstudentenes interesser.
– Særlig lektorpolitikk er utrolig viktig om man ønsker å ha flinke og kompetente lektorer i fremtiden, sier hun.
HJERTESAK: PRAKSIS
Natalie Woldengens hjertesak er å få på plass nasjonale standarder for praksis.
– Enkelte studiesteder legger opp til undervisning i praksisperioden, og det må endres. Når vi er i praksis, er det forventet at vi bruker fulle arbeidsdager på skolen vi er plassert på. Når da studiesteder legger opp til undervisning på cam-
Studentlag rundt om i landet
Lektorstudentene ved
Universitetet i Tromsø
LEDER: Sander Tandle
Ringstad
Lektorstudentene ved
NTNU, Trondheim
LEDER: Veronica Lone
Lektorstudentene ved
Universitetet i Oslo
LEDER: Henriette Haugen Hoffmann
Lektorstudentene ved Universitetet i Bergen
LEDER: Anne Aurora
Ekeland Bjørkly
Lektorstudentene ved
Universitetet i Stavanger
LEDER: Daniel Kristiansen
Lektorstudentene ved MF
LEDER: Natalie Woldengen
Lektorstudentene ved
NMBU og Universitetet i Agder har p.t. ikke ledere
pus i praksisperiodene, gjør det hverdagen mer krevende enn nødvendig, sier hun.
– I tillegg er det store forskjeller på praksislærere, fordi mange ikke har veilederkompetanse, noe Lektorstudentene ønsker skal bli et krav på sikt.
HJERTESAK: BEDRE LEKTORSTUDIER
Anne Aurora Ekeland Bjørklys hjertesak er bedre utforming av lektorstudiet.
– Vi ser at det er altfor få studenter som fullfører lektorstudiene, og at studiekvaliteten generelt er for lav. Et mer standardisert løp med relevante teoretiske og praksisrelaterte fag kan bidra til at flere gjennomfører, sier hun.
– Når man skal undervise, trenger man relevant fagkunnskap og pedagogisk teft. Kombinasjonen her jobbes det i dag for lite med i studiene, legger hun til.
– Hva er deres beste tips til dem som skal ut i praksis?
– Spør om å få bli med på alt du kun har muligheten til å lære noe om i praksis, alt fra foreldremøter til foreldre- og elevsamtaler. Prøv å undervise mest mulig, og ha gjerne egne timer tidlig i studieløpet heller enn alltid å ha timer sammen med medstudenter. Det lærer man utrolig mye av! Og husk at praksislærere kan være referanser når du skal søke jobb etter studieslutt, sier Woldengen.
Jeg ønsker
å fortsette å opprette flere lokallag og ivareta og bygge opp de vi allerede har. Jeg vil fortsette å fremme Lektorstudentene som en sterk stemme for lektorutdanningene inn mot politikerne.
NATALIE WOLDENGEN, LEDER I LEKTORSTUDENTENE– Mitt beste tips er å tørre å stille spørsmål. Din praksisveileder er der for å hjelpe deg å bli en god lektor. Så selv om du er i observasjonspraksis, still spørsmål til lærere, elever og andre som er på skolen, og finn ut av hva du vil med praksisperioden. Om du har lyst til å lede en time, kan du spørre om det. Om du har et forslag til et undervisningsopplegg, kan du spørre om det. Man må gripe sjansen når man har den, avslutter Bjørkly.
Lektorstudentenes
Det er greit å merke seg tidspunktet for viktige kurs i Lektorlaget i august. Det er grunnkurs for nye tillitsvalgte, og tillitsvalgte i både KS og Oslo får skolering før det skal forhandles lønn lokalt.
Norsk Lektorlag dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg. Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6, i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter.
FREDAG 23. AUGUST
Kurs i lokale forhandlinger, KS
For: Tillitsvalgte i KS
Hvor: Thon Hotel Opera, Oslo
Dette kurset er for deg som er tillitsvalgt på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå og skal forhandle for medlemmer som er plassert i lønnskapittel 3 eller 5 i hovedtariffavtalen, eller om du er alenemedlem i kapittel 3 eller 5 i din kommune. Kurset gir en innføring i forhandlingsordningen, samt praktiske tips til forhandlingsprosessen. Kurset består av foredrag og gruppearbeid. Påmeldingsfrist 25. juni
3. SEPTEMBER
Kurs i lokale forhandlinger, Oslo
For: Tillitsvalgte i Oslo kommune
Hvor: Vi kommer tilbake med sted
Påmeldingsfrist 1. august
27.–29. AUGUST (TIRSDAG, ONSDAG OG TORSDAG)
Grunnkurs tre dager
For: Alle tillitsvalgte
Hvor: Clarion Hotell, Oslo
Dette kurset er for nye tillitsvalgte og bør gjennomføres så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset. På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger.
Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt grunnleggende kjennskap til Norsk Lektorlags organisasjonsstruktur, politikk og historie. Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper, samt praktiske oppgaver.
Påmeldingsfrist 25. juni
I tillegg er det planlagt kurs rundt disse temaene høsten 2024:
• Ny opplæringslov og forskrifter
• Vold og trusler i skolen
• Ferske lektorer deler erfaringer
• Avtaleverket KS
• Avtaleverket Oslo
• Hva skal du tjene som lektor?
• Norsk Lektorlags politikk og medvirkning
• Konflikthåndtering og ytringsfrihet
• Pensjon
Tumbleweed, eller markløper som det heter på norsk. Du vet, sånn der tørr buskaktig greie som alltid ruller forbi i westernfilmer. Det er da du vet at det er øde, forblåst og fortapt, helt til helten kommer ridende inn i Panavision. Jeg har en sånn i hagen. Altså ikke cowboy til hest eller den rullende greia han rir forbi, men en plante som oppfører seg som om den var det.
Det er en hvit busk der blomsterklasene blir hengende på høsten, og så blåser de avgårde hele vinteren. Alle nabohagene er fulle. Når jeg kommer hjem fra jobb,
så møter jeg dem nesten helt nede på hovedveien.
Det er egentlig en genial måte for en plante å spre seg på. En strukturell del av planten løsner fra hovedplanten når den er moden og tørr, og ruller avgårde mens den drysser frø underveis. Jeg har ikke sett hvite busker noen andre steder enn i hagen min, men det finnes nok av de tørre blomstene. Så langt er det ingen som har sagt noe, men jeg ser det på blikket deres.
Såpass har det blitt, at jeg har begynt å ha vinduene nedrullet når jeg kjører gjennom nabolaget, og med musikken fra «The good, the bad and the ugly» på høyt volum på stereoanlegget. Alt mens jeg tygger sakte på et strå og skuer olmt på naboene.
Nabolag var noe annet i gamle dager.
Den gang alle på det nybygde byggefeltet rundt meg het Friedland. Den gang tryllekunstnere på TV røyka sigar inn i såpebobler og sjonglerte med sigaresker. Jeg lurer på hvordan mottakelsen hadde vært om noen fikk en slik idé i år. «Jeg har fått en kjempeidé til mitt nye tryllenummer.» «Å, hva skal du gjøre?». «Jeg skal røyke innendørs.»
Den gang film på TV var synonymt med Mandagsfilmen. Tiltaket ble i sin tid opprettet for å møte kritikk fra de kommunale kinematografene, som var veldig skeptiske til hva dette nye mediet ville gjøre for kinobesøket. Mandagen ble valgt med omhu, fordi det var dagen med dårligst kinobesøk. Og filmen begynte alltid så sent at 19-forestillingen på kino var ferdig. NRK sendte film på mandager frem til 2007.
Det skulle være kvalitetsfilm. Filmen med musikken jeg spiller i nabolaget, var ikke av disse. «Den gode, den onde og den grusomme», som den heter på norsk, er av typen spagettiwestern. En serie filmer om ville vesten som ble produsert særlig i Italia og Spania på 60- og 70-tallet. Det var også i Spania at Clint Eastwood skulte olmt rundt seg med revolveren, kulissene er i dag temapark tre mil nord for Almeria.
Jeg trenger ikke å dra til Spania, jeg kan bare sette meg i bilen og kjøre gjennom nabolaget. Så spagettiwestern at jeg har tatt meg selv i å kikke på pastakurs hos Jamie Oliver.
Men først skal jeg ut for å rake tørre hvite blomsterklaser.
Knut mot havet
QUIZMASTER Tonje Leborg
1. Hva heter det nye barneombudet?
2. Hva driver du med hvis du utøver Ashtanga, Vinyasa eller Yin?
3. Hvem har skrevet musikken til teaterforestillingen Spynorsk. The musical som går på Det Norske Teatret i Oslo for tiden?
4. Hvordan bøyer man verbet å symje på nynorsk?
5. Hva kaller man de korte sidene av en rettvinklet trekant?
6. Hvilket grunnstoff har atomsymbolet N?
7. Når ble Storbritannia med i EU?
8. Og når gikk de ut?
9. Hvor spilles finalen i fotball-VM for herrer i år?
10. Hvor i Frankrike ligger regionen Champagne?
11. Hva heter de tre største Kanariøyene?
12. Hvor mange kommuner er det i Norge?
13. Nevn de fire landene som starter på bokstaven F.
14. Hvem er programleder for NRK-programmet Gym?
15. Hva heter vokalisten i Eurovision-aktuelle Gåte?
16. Hva gjør man når man hypper poteter?
17. Hva heter det nye, store kunstmuseet opprettet i Kristiansand?
18. Ranger følgende matvarer etter antall kalorier per 100 g: Krone-is med sjokolade, peanøttsmør og fetaost.
19. Hva er hovedmotivet på 50-kroneseddelen?
20. Hvem tilhører denne logoen?
357 13. Frankrike, Finland, Fiji og Filippinene 14. Mia Hundvin 15. Gunhild Sundli 16. Fyller jord i en liten haug rundt potetplanten 17. Kunstsilo 18. Fetaost (250), Krone-is (300), peanøttsmør (621) (kilde: Mattilsynet) 19. Et fyrtårn (ekstrapoeng for Utvær fyr) 20. Legeforeningen
i Berlin 10. I nord, på grensen til Belgia 11. Tenerife, Fuerteventura og Gran Canaria
3. Ingrid Bjørnov 4. symje/a - sym - sumde - har sumt 5. Katet 6. Nitrogen 7. 1973
9.
SVAR 1. Mina Gerhardsen 2. Yoga 8. 2020 Olympiastadion 12.Send gjerne inn kronikker og debattinnlegg til Lektorbladet: post@lektorbladet.no
Annonsere i Lektorbladet?
HELSIDE
BAKSIDE
210 x 270 mm kr 10 000
HALVSIDE LIGGENDE
210 x 210 mm kr 12 000
HALVSIDE STÅENDE
210 x 135 mm kr 6000
106 x 270 mm kr 6000
Kontakt: post@lektorbladet.no
Norsk Lektorlag gir ut medlemsbladet Lektorbladet. Magasinet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseetikk. Seks utgivelser i året. Opplag 8500.
Lektorbladet 4–2024
Materiellfrist: 15. juni Utsendelse: 12. august
Lektorbladet 5–2024
Materiellfrist: 13. september Utsendelse: 7. oktober
Lektorbladet 6–2024
Materiellfrist: 8. november Utsendelse: 2. desember
Lektorstudentene på Instagram
Lektorlaget har studentlaget på flere studiesteder. Følg dem på Instagram!
Kunstig intelligens, § 9-A, ungdomsskolereform, eksamen, karakterer i orden og adferd, russetid, sidemål og VIS.
Hvor ble det av tillitsreformen? Hva gjør vi med den økende volden i skolen, og hva bør Norsk Lektorlag være i 2030?
Sendt gjerne din mening: post@lektorbladet.no
En side: Maks. 3500 tegn inkl. mellomrom
To sider: Maks. 7000 tegn inkl. mellomrom