Lektorbladet # 4 2021

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 4-2021, 20. årgang

Illustrasjonstrykk: Pål Dybwik

LEKTORENES STORTING 2021

Side 16–17

Nye lønnstabeller

Ny studentleder

Etter forhandlinger, mekling og streik: Her er de nye lønnstabellene fro KS og Oslo kommune.

Side 12–13

Bergenseren Sara Berge Økland er ny leder for Lektorstudentene nasjonalt.

Side 20–21

2

4-21

leder lb # 3-21

Takt og utakt

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

DET ER VELDIG INTERESSANT å se hvilke partier medlemmene vil stemme på i årets valg. Og at flertallet vil stemme på partier med en skolepolitikk hvor mye er diametralt motsatt av det skolepolitiske programmet til Norsk Lektorlag. Er det Lektorlaget som er i utakt med medlemmene, eller er det partiene på venstresiden som er i skolepolitisk utakt med lektorene? Kanskje er det en kombinasjon, men basert på hyppige medlemsundersøkelser gjennom alle år, vet vi at det er stor støtte for skolepolitikken vi står for.

Norsk Lektorlag har ofte blitt sett på som en fagorganisasjon på sentrums-/høyresiden, i motsetning til de andre lærerorganisasjonene. Dels handler det om at vi og hovedorganisasjonen vår Akademikerne jobber for et annet lønnssystem, dels handler det om synet på kunnskap, og et ønske om en god balanse mellom elevenes rettigheter og plikter. Dels kan det handle om forsvaret av

eksamensinstitusjonen og fraværsgrensen i videregående skole. Ikke minst har kompetansekrav i alle år vært en fanesak for Lektorlaget: Det må kreves et minimum av faglig fordypning for å undervise i alle fag på alle trinn.

Partipreferansene til medlemmene våre burde vekke et snev av nysgjerrighet blant partiene til venstre: Partier som i mange år har vært aktivt uinteressert i Lektorlaget. Det er på tide de tar på alvor at en organisasjon med 8400 medlemmer kan ha innspill det er verdt å lytte til dersom de vil vite hva som rører seg i norsk skole.

Lektorferiens sju stadier 1: Du rydder en kaotisk arbeidspult i feriens første dager. Dette kan rubriseres som en ren zen-øvelse etter den halsende innspurten frem mot sommerferien. Hit hører også rådene du gir elever om hvorvidt de bør klage på eksamenskarakteren. (SÅ 2019, jeg vet!)

Med sju ukers ferie og avspasering (ikke åtte, som mange tror) foran deg ser du stort på det. På dette stadiet begynner du også å planlegge alt du skal lese av fag i sommerferien. Nye læreverk og lære­planer – bring ’em on! Inspirasjonen flommer, du føler deg klar for mer innsats, og som den beste versjonen av deg selv. Speilet sier riktignok noe helt annet.

2: Du ligger i fosterstilling på sofaen hjemme. Absolutt all energi har forlatt kroppen. Det er som om noen har trykket på en knapp – koma har inntrådt. Eventuelle familiemedlemmer lister seg rundt deg, kloke av skade. Den erfarne partner til en lektor de siste dager av juni vil

klokelig ha lagt egen ferie til en uke eller helst to frem i tid. Ingen glede av dette vraket på en god stund ennå uansett …

3: Du pakker for ferie. De tyngste fagbøkene legges realistisk nok igjen hjemme, men bagen fylles likevel opp med den faglitteraturen du gleder deg mest til å pløye. Kanskje er du så heldig at du er norsk- eller engelskfilolog og har jobben som eneste hobby? Da sklir også aktuelle romaner ned i bagen eller settes i den digitale bokhylla – romaner du vil sjekke om du tror elevene dine vil like, og dem du føler du må lese for å henge med.

Er du i norsklærernes olympiatropp, skal elevene dine være med i juryen til Ungdommens kritikerpris. Det blir fort åtte bøker til.

4: Rektor ringer om en klage på standpunktkarakter. Du ringer Norsk Lektorlag, men bøyer nakken og må jobbe fra feriestedet.

5: Hjemme igjen fra ferie erkjenner du kapitulasjon overfor dine overmodige leseplaner. Du får en anelse kort lunte igjen, forsøker å reparere, men ferielivet har festet grepet om hjernen og viljestyrken, og du har også andre lister med punkter som skal krysses av nå som du «bare» skal være hjemme.

6: Du sprengleser et par bøker i sene natte­timer. Det gjentakende lærermarerittet om å løpe rundt i alvorlig tidsnød og ikke finne klasserommet sitt har uansett for lengst inntrådt.

7: Du ser deg i speilet om morgenen før første planleggingsdag. Du ser forbløffende uthvilt ut til tross for de siste døgns søvnmangel. Du innser at du trengte hver trevl av helt fri du fikk. Du er visst klar!

Lektoren

# 4-21

Innhold

12 Lektorene i streik Norsk Lektorlag gikk til streik i KS. 44 lektorer i Drammen og Horten streiket på vegne av fellesskapet.

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Covid-19: Vaksiner og yrkesskade

7

Tilbake til todelt eksamen i matematikk

8

Fraværsgrensen

10 Lønnsoppgjørene 2021 12 Lektorlaget i streik 14 Lektorenes frontfagsproblem 16 Lektorenes Storting 2021

16–17 Hvem vil lektorene ha inn på tinget?

Medlemmene i Norsk Lektorlag har fortalt hvem de vil stemme på i høstens stortingsvalg.

18 Vurderer å slutte i skolen 19 Anklager om fagforeningsknusing 20 Ny leder for Lektorstudentene 22 Arendalsuka 25 Politikerne og skolen

Pål Aarsæther

26 Landsmøte kunngjøring 27 Cand.smile.

20

28 Juridisk talt

Pauser i foreldrepermisjonen

30 Tariffspalten

Hovedtillitsvalgte

Ny leder for Lektorstudentene

32 Historisk tilbakeblikk

Bergenseren Sara Berge Økland er valgt til ny leder for Lektorstudentenes nasjonale styre.

33 Tabu å være skoleflink

Ulf Holberg

34 To innlegg om arbeidstid og lønn 35 Høstens kurs for tillitsvalgte 36 Spørsmål og svar

35 Studenter på stand Hilja, Henriette og Marie fra Lektorstudentene ved UiO informerte og vervet medstudenter ved studiestart.

37 Quiz 38 Kontaktinformasjon

4

politisk leder lb # 4-21

Snart utsettes skolen for et nytt valg Uansett om det er skolepolitisk medvind eller motvind; det gjelder å kle seg godt!

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

STORTINGSVALGET nærmer seg, og det er slett ikke usannsynligvis at det blir et regjeringsskifte. Etter åtte år med blå-grønn skolepolitikk vil det nå sannsynligvis bli ny regjering og nye politikere som ønsker å sette sitt stempel på norsk skole.

Da Torbjørn Røe Isaksen tok over som kunnskapsminister, snakket han om reformtrøtthet i skolen. Ironisk nok har regjeringen han har vært en del av, hatt det svært travelt med å få på plass relativt store endringer. Viktigst er kanskje fagfornyelsen og fullføringsreformen, men de har også innført nye fraværsregler, stilt kompetansekrav for å undervise og økt kravene til dem som søker seg inn på lærerutdanningene.

Mange av Solberg-regjeringens skolereformer har vært i tråd med Norsk Lektorlags politikk, og vi har opplevd en skolepolitisk medvind. Inn mot valget har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet varslet omkamper og endringer både når det gjelder fraværsreglene, firerkravet og tilbakevirkende kompetansekrav, så vi må forberede oss på mer motvind siden vi mener det skal stilles mer krav til dem som vil bli lærere, og til dem som skal undervise i alle fag.

Hva skal skolen egentlig holde på med?

Vi må ha et helhetlig syn på læring og skolens oppdrag, og politikerne må ikke ende i hver sin grøft og tro at vi må gå for det ene eller det andre av ytterpunktene puggeskole og koseskole.

De politiske debattene har en tendens til å svartmale situasjonen, og politikerne glemmer at lærere er hele mennesker med både hode, hender og hjerte. De lektorene jeg kjenner – og det er etter hvert mange – er selvfølgelig både opptatt av at elevene skal lære, at de skal oppleve mestring og at de skal vokse som mennesker. Utdanningsoppdraget med kunnskaper og ferdigheter i fag skal kombineres med dannelsesoppdraget der verdier og holdninger står sentralt. Hvordan eleven lykkes i skolen, er ofte avgjørende både for fremtidig arbeidskarriere, privatøkonomi, fysisk og psykisk helse og deltakelse i samfunnet, men det blir for enkelt å skyve alt ansvaret over på skolen.

Utdanning kan redusere forskjeller, men det er samtidig ingen hemmelighet at sosiale forskjeller reproduseres uansett skolesystem, pedagogiske metoder og læreplanmål.

Stakkars elevene?

Den tradisjonelle skolen har vært kritisert av mange, og både Alexander Kielland og Jens Bjørneboe pekte i sin tid på

uheldige sider ved en skole som ikke ser individet. Flere skolereformer opp gjennom årene har hatt en tendens til å legge svært mye læringsansvar over på eleven i iveren etter å unngå den autoritære og grusomme lektoren som tror hun «vet bedre» og driver med noe så foraktelig som kateter­ undervisning. Den autonome eleven skulle ta ansvar for egen læring (AFEL), drive med individuelle selvstudier og selv bestemme hva som skulle læres, og hvordan. Min erfaring med AFELbølgen og prosjektarbeidene i kjølvannet av Reform -94 var at elevene lengtet etter mer tradisjonell undervisning, strukturert læring og hjelp til å forstå og forholde seg til lærestoffet. Jeg ser nå en tendens til at noen ønsker å dreie arbeidsmåter og faglige opplegg i fagfornyelsen i retning av det vi drev med i 1990-årene, med mer prosjektarbeid og tverrfaglighet. Jeg tror det i små doser kan fungere, men det fordrer en elevtype som vi ikke møter i alle klasserom. Den selvgående, aktive, ambisiøse og arbeidsomme eleven er idealet, men min erfaring er at de fleste elever er som folk flest, og at variasjon i arbeidsmåter, ansvar og faglige innfallsvinkler fungerer best i lengden. Når Elevundersøkelsen og mediene dokumenterer at elever opplever stress, press og har problemer, tror jeg ikke en konstant forventning om å være på, undrende og skapende er løsningen. Vi trenger alle litt rutinepreget hverdag, oppgaver som kan løses relativt greit, og opplevelsen av forutsigbarhet og mestring i tillegg til de mer ambisiøse og krevende utford­ ringene.

lb # 4-21 politisk leder

Når Elevundersøkelsen og mediene dokumenterer at elever opplever stress, press og har problemer, tror jeg ikke en konstant forventning om å være på, undrende og skapende er løsningen.

La lektoren være lektor!

Det er svært komplisert og tidkrevende å lære, og det er mange faktorer som spiller inn for å få til god læring.

Hvilke metoder som skal velges, må den enkelte læreren og lektoren selv få vurdere avhengig av fag, emne, nivå, klasse og enkeltelever. Mitt råd til politikere, skoleeiere og skoleledelse er at de skal ha tillit til oss. Vi skal ikke bare være veiledere som skal stå i en krok og vente på at elevene skal spørre om hjelp, slik idealet var i 1990-årene, og slik jeg hører at enkelte kursholdere i fagfornyelsen anbefaler. Når kursholderen fraråder læreren å komme med klare faglige svar, forbereder vi ikke eleven til å fungere i en verden utenfor skolen. Når læreren kan og vet og kan formidle faglige sammenhenger, legges det til rette for at elevene får den grunnmuren de trenger for å stille spørsmål, formulere egne problemstillinger og utvikle faglige kunnskaper de kan ha nytte av hele livet. Eleven kan ikke suge alt av eget bryst, og må gradvis forberedes på et samfunns- og arbeidsliv der det stilles store krav.

Digitalisering – ingen kvikk-fiks Norsk skole har i mange år vært styrt utenfra, og pedokrater og politikere har hatt klokkertro på at de har funnet sitt svar på hva som skal til. De senere årene har lokalpolitikere og IKT-bransjen ivret for heldigitalisering, uten å koble på faglærere og dem som jobber i skolen. Koronapandemien har vist oss at skolen heldigvis byr på mye mer enn det som kan formidles via digitale verktøy. Enkelte teknologi-optimister forveksler informasjon med kunnskap.

Tanken om at det nå er slutt på pugg og strev med fakta fordi alt kan googles, lever fortsatt blant mange og står i

veien for en utvikling som også ivaretar de faglige tradisjonene. For å utvikle ny kunnskap hos elevene må de som underviser, være godt inne i de faglige tradisjonene. Elevene trenger faglige begreper, og de trenger at fakta settes inn i historiske og kulturelle sammenhenger. Når skoleeieren bruker 20 prosent av læremiddel-budsjettet til NDLA og hevder at det er et fullgodt digitalt læremiddel, er vi ute å kjøre. Når faglæreren ikke lenger selv kan velge læremiddel og skoleeierne nedprioriterer innkjøp av kvalitetssikrede læremidler fordi de skal spare penger, har vi et stort problem. Vi trenger selvsagt også digitale læremidler og læringsressurser, men det skal ikke overlates den enkelte læreren å produsere læremidler når en kommune bestemmer at alle elever skal bruke nettbrett. Å utvikle gode læremidler tar tid og krever kompetanse, og forlagene bør ikke utkonkurreres av verken NDLA eller FriDA. Pengesparerne ser også digitaliseringen som en mulighet til å få «mer undervisning for pengene». Sitter man ved et skrivebord langt fra klasserommet, kan det se fristende ut å legge ned kostbare programfag og tilby digital undervisning, øke antallet elever i gruppene og samkjøre teoriundervisning og dermed kutte ned på antall timer den enkelte læreren har til rådighet i sitt fag. Spør studentene som har sittet på hybelen det siste året, om dette er en god idé!

Arbeidstid og lønn – igjen De senere årene har det vært en forventning om mer og mer individuelt tilpasset opplæring, og skolens oppgaver og ansvar har økt. Vi i skolen tar på oss den ene oppgaven etter den andre, og vi spør sjelden hva vi ikke skal gjøre. Den som har spurt sin nærmeste leder, får

som regel sendt ballen tilbake: «Du må selv finne ut hva du ikke skal bruke tid på.» Det er på tide at vi krever å få lønn for strevet. En arbeidsgiver som tar oss for gitt og driver rovdrift på de ansatte, verdsetter ikke den jobben vi gjør, kompetansen og ekstrainnsatsen. Norsk Lektorlags medlemmer streiket rett før sommeren for å vise at vi mener alvor, og den kampviljen og det budskapet tar vi med oss videre inn i det nye skoleåret.

KS skylder på at de ikke har økonomi til å øke lønna og gi skolene ressurser til å løse alle oppgavene. Om de nye stortingsrepresentantene vil, kan de bli husket som de som endelig verdsatte lærerne ikke bare med fagre ord, men også med økte budsjettmidler til lærerlønn, tidsressurser og ressurser til gode læremidler.

Klar for et nytt skoleår!

Dere som er medlemmer og står i klasse­rommet, gjør en formidabel jobb.

Dere møtes med store forventninger om å følge opp de gode intensjonene i alle reformene uten å få mer tid, bedre betalt eller god nok etter- og videre­ utdanning. Dere gjør så godt dere kan og mer til. Tillitsvalgte på skolene, i kommunene og fylkene og vi som jobber på sentralt hold, må igjen kle oss godt og ruste oss for kamper på mange fronter. Mye løses gjennom partssamarbeid og påvirkningsarbeid lokalt og sentralt, og viktige forhandlinger står foran oss. Arbeidstidsavtalen skal reforhandles på slutten av dette året, og til våren kommer det et nytt lønnsoppgjør.

Norsk Lektorlag er klar for et nytt og spennende skoleår, og ønsker medlemmene lykke til med det nye skoleåret. Vi er skodd for både medvind og motvind, og synes skoleåret begynte godt da vi etter ett års kamp endelig fikk gjennomslag for todelt eksamen i matematikk.

5

6

aktuelt lb # 4-21

Ingen vaksineprioritet Berre halvparten av dei tilsette i skular og barnehagar var fullvaksinerte ved skulestart. – For dårleg av myndigheitene og skuleeigarane, meiner Lektorlaget.

TAL FRÅ FOLKEHELSEINSTITUTTET (FHI)

viser at per 19. august hadde 90,6 prosent (247 000) av dei tilsette i skular og barnehagar fått første dose koronavaksine, og 51,5 prosent (140 000) hadde fått dose to. Ser ein på befolkninga elles, hadde på same tid 85 prosent fått første dose og 49 prosent hadde fått begge. Tala viser også at vaksinasjonsdekninga er høgast blant lærarar i vidaregåande skule (94,3 prosent) og lågast blant assistentar (87,9 prosent).

For seint og for svakt Trass i at alle lærarorganisasjonane pressa på, var det ingen reell vilje til å prioritere desse yrkesgruppene som gjennom størstedelen av pandemien har jobba under arbeidsforhold som ikkje har hatt godt nok smittevern. Rett nok ba Regjeringa tidlegare i sommar kommunane om å prioritere tilsette i

barnehage og skule dersom dette var mogeleg. Trass i at nokre kommunar har valt å følgje rådet, er effekten liten på totalen.

– Regjeringa burde vore mykje tidlegare på ballen og langt tydelegare når dei til sist kom med rådet om å prioritere lærarane. Dette ville ha sikra barn og unge ein normal skulestart og at samfunnet skulle få kome skikkeleg i gang til hausten. Eg er skuffa over at dei ikkje sytte for at alle tilsette i skulen fekk tilbod om fullvaksinering i god tid før skulestart. Når berre halvparten er fullvaksinerte idet skuleåret startar, er det berre å slå fast at dette er for dårleg – både frå skuleeigarane si side og frå myndigheitene, seier Helgesen.

Norsk Lektorlag prøvde å legge press både på regjeringa og KS for å få dei til å prioritere lærarar og lektorar i vaksinekøen.

116 lærarar har søkt om yrkesskade Per første august hadde 2450 søkt om yrkesskadeforsikring knytt til covid-19. Av desse var det 116 lærarar.

– VI HAR FØREBELS IKKJE blitt kontakta

av medlemmer som vil søkje yrkes­ skade­erstatning, fortel advokat i Norsk Lektorlag Else Leona McClimans. Ho ber medlemmer om å melde frå ved behov eller spørsmål.

For å få godkjent ein sjukdom som yrkessjukdom må arbeidstakaren ha blitt smitta eller fått påført denne medan han eller ho var i arbeid på arbeidsstaden i arbeidstida. Og ved

eventuelle alvorlege komplikasjonar av covid-19 vert det stilt krav om karakteristisk sjukdomsbilete, rimeleg samanheng mellom mogeleg smitte og aktuelt sjukdomsbilete, at symptoma kjem innan rimeleg tid og at det er tilstrekkeleg sannsynleg at symptoma ikkje kjem av annan sjukdom.

Det var i april 2020 Regjeringa endra reglane for yrkessjukdommar slik at alvorlege komplikasjonar som

følgje av covid-19 kan gå som yrkesskade. Det er stort sett tilsette i helseog omsorgssektoren som har søkt om yrkesskade med sine nesten 1700 skademeldingar, men også tilsette i skular og barnehagar. I tillegg til dei 116 lærarane er det 131 miljøarbeidarar og barnehagetilsette og 64 som jobbar på skole utanom undervisning som har søkt om yrkesskadeerstatning på grunn av covid-19.

lb # 4-21 aktuelt

Tilbake til todelt eksamen Utdanningsdirektoratet snur og seier no at alle eksamenar i matematikk skal gjennomførast som todelt eksamen – men berre fram til våren 2023.

UTDANNINGSDIREKTORATET vart møtt

Men i 2023 …

Skal presse på vidare

med massiv kritikk då dei i vår avgjorde å fjerne delen utan hjelpemiddel til eksamen i matematikk. Direktoratet ville endre eksamensforma som følgje av innføringa av nye læreplanar og innkjøp av ei ny digital eksamens­teneste.

Heldigvis ser sterke reaksjonar og unisone åtvaringar frå eit samla fagmiljø ut til å ha nådd fram. I alle fall dei næraste skuleåra.

Allereie no i haust skal eksamen i matematikk ha del 1 utan hjelpemiddel som varer i ein time for alle. Del 2 skal gjennomførast med hjelpemiddel, og vil vare inntil tre timar for yrkesfaga og fire timar for studieførebuande. Eksamensoppgåvene skal vere retta mot nye læreplanar.

Utdanningsdirektoratet er fast bestemt på at eksamen i matematikk frå våren 2023 skal gjennomførast i den nye digitale tenesta for eksamen.

– Alle må belage seg på at det uansett blir ei eller anna grad av endring, også i matematikkeksamen, skriv Per Kristian Larsen-Evjen i eit innlegg på Udir-bloggen.

Frå og med våren 2023 skal alle eksamenar i matematikk gjennomførast i den nye digitale tenesta. Fram mot 2023 skal Utdanningsdirektoratet gjere greie for korleis dei kan møte behova og innvendingane som har kome, om bruken av hjelpemidel under heile eksamen, skriv Udir på nettsida si.

– Vi må openbert fortsetje å leggje press på Utdanningsdirektoratet i denne saka. Vi er ikkje med på premissen dei set om at det innkjøpte dataprogrammet skal vere styrande for kva som er den beste løysinga for å avvikle eksamen i matematikkfaget, seier Rita Helgesen.

– Dersom det nyinnkjøpte eksamenssystemet ikkje klarer å handtere anna enn heildigitale eksamenar, kan ikkje dette trumfe faglege råd. Tilbakemeldingane dei har fått frå fagmiljøa i matematikk, har vore grundige og med sterke faglege grunngjevingar. Eg tviler på at desse vil sjå fundamentalt annleis ut om to år, seier ho.

Forslag til ny opplæringslov Regjeringa sende 26. august forslag til ny opplæringslov på høyring. Her vil dei styrke rettane til elevane gjennom meir medverknad og elevdemokrati. Dei vil gi elevar i vidaregåande fullføringsrett, og lærlingar skal få rett til rådgiving i læretida.

DET ER 23 ÅR sidan førre gong lova

vart gjennomgått, og i dei åra har fleire reformer og lovendringar gjort at lova har blitt oppstykka, omfattande og vanskeleg å finne fram i. Forslaget til ny opplæringslov er basert på råd frå opplæringslovutvalet og over 700 høyringsinnspel.

Styrker elevdemokratiet Regjeringa foreslår å ta sentrale elevrettar inn i opplæringslova. Lova vil kreve at ein skal ta grunnleggjande omsyn til

kva som er best for elevane, og at elevar skal bli høyrde i alle saker som handlar om dei. Regjeringa vil dessutan at lova skal påleggje skulane å oppmuntre elevane til å delta i elevdemokratiet og at dei får hjelp med organiseringa og gjennomføringa.

Fullføringsrett Regjeringa vil innføre ein ny full­ føringsrett som gir elevar rett på opplæring til dei har fullført og bestått.

Retten vil ikkje vere avgrensa til tre år,

slik han er i dag. Med den nye lova kan elevane fullføre sjølv om dei bruker fleire år eller treng fleire omval for å kome gjennom.

Ei anna nyvinning er at lærlingar skal få rett til rådgiving. Fylkeskommunane skal sørgje for at dei som går i lære i bedrift, har tilgang til rådgiving gjennom skulen der dei var elevar.

Forslaga er ei oppfølging av full­ føringsreforma. Frist for å svare på høyringa er 20. desember 2021.

7

8

aktuelt lb # 4-21

Unntak fra fraværsreglene ut september De midlertidige unntakene fra fraværsreglene er forlenget ut september 2021.

Og igjen forventes det at det undervises både digitalt og fysisk samtidig.

AV | Inger Johanne Rein KUNNSKAPSDEPARTEMENTET slår fast at skolene fortsatt skal ha unntak i fraværsreglene siden det fremdeles vil være fravær knyttet til både karantene, testing og symptomer. Det betyr at elever nå på starten av skoleåret kan bruke egenmelding eller bekreftelse fra en forelder ved fravær av helsegrunner.

– Vi har forståelse for at det skal gjøres unntak fra fraværsregelen noen uker inn i nytt skoleår, sier Rita Helgesen, men understreker at fraværsgrensen på ti prosent for udokumentert fravær må gjelde igjen så snart smitte­ situasjonen tillater det.

– Fraværsgrensen i videregående skole fungerer i en normalsituasjon

Fraværsgrensen i videregående skole fungerer i en normalsituasjon veldig godt, og evalueringene viser også at innføringen av fraværsgrensen i 2016 har vært svært vellykket. Foto: Eva Rose

veldig godt, og evalueringene viser også at innføringen av fraværsgrensen i 2016 har vært svært vellykket, sier hun.

Fortsatt krav om dobbeltarbeid Lektorlagslederen er mest bekymret over at kunnkapsministeren igjen understreker plikten til å kjøre parallelle undervisningsopplegg uten at noe er løst, med tanke på betaling for mer­ arbeid. Melby uttaler at skolene fortsatt har en plikt til å finne gode løsninger som sikrer at elevene får det opplæringstilbudet de har rett på, uansett om de er hjemme eller fysisk på skolen.

– Igjen forventes det at lærere og lektorer skal ha doble undervisnings-

opplegg uten at merarbeidet skal kompenseres. Knapt noen har fått betalt for alt merarbeidet som er utført under pandemien. Og en medlemsunder­ søkelse våren 2020 viste at over halvparten av lektorene jobbet sju timer ekstra per uke, og nesten en av fem jobbet mer en tolv timer ekstra per uke.

Så lenge unntaket varer, holder det at elever over 18 år leverer egenmelding, og at elever under 18 år leverer erklæring fra foresatte. Fraværet skal da ikke føres på vitnemålet, og det skal unntas fraværsgrensen. Unntaksregelen omfatter elever med milde luftveissymptomer eller sykdomsfølelse, elever i karantene eller isolasjon.

lb # 4-21 aktuelt

Fraværsgrensen – en suksess Fraværsgrensen er ingen mirakelkur mot alt av frafall i videregående skole – men for det store flertallet av elever fungerer den godt. Dette viser Fafos evalueringsrapport.

AV | Inger Johanne Rein

FORSKNINGSSTIFTELSEN Fafo har fra

2017 til 2020 skrevet flere evalueringsrapporter om fraværsgrensen i videregående skole. I 2020 publiserte de en sluttrapport som gikk under radaren for mange på grunn av hjemmeskole, pandemi og ikke-virksomme fraværsregler.

Fafo konkluderer: Når vi veier forde­ ler opp mot ulemper, er det liten tvil om at fraværsgrensen fungerer godt og er et gode for det store flertallet av elevene. De er mer på skolen, og de presterer bedre.

Mange elever synes også å ha erkjent at det er slik positiv sammenheng.

Tallenes tale Fafo skriver at fraværsgrensen har vært en stor suksess, om man ser den ut fra en målsetting om å øke elevenes tilstedeværelse. Det første skoleåret 2016/2017 var det nesten 18 timers reduksjon i det totale fraværet. Samlet etter tre skoleår har det gjennomsnittlige fraværet sunket med 27 prosent fra 2015/2016. Fraværsgrensen er også en suksess om man måler den med endringer i prestasjoner målt med karakterer. For eksempel forbedret gjennomsnittseleven eksamenskarak-

teren med mellom 5,5 og 11,1 prosent av en karakter. For å si det litt enklere: En fem prosents økning av eksamenskarakteren innebærer at én av tjue elever i en klasse går opp én eksamenskarakter, mens ti prosent økning av eksamenskarakteren innebærer at to elever i den samme klassen vil gå opp én karakter.

Mindre motstand Anført av Elevorganisasjonen var det en rekke elever som ytret seg svært negativt til fraværsgrensen da denne ble innført. Erkjennelsen av at fraværsgrensen har ført til økt nærvær blant elevene, kan være med på å forklare at motstanden blant elevene Fafo-forskerne har intervjuet, har blitt mindre i løpet av evalueringsperioden.

Ikke kur mot alt frafall Suksessen til tross, Fafo fremhever samtidig at evalueringen viser at det er elevgrupper som har behov for andre virkemidler enn fraværsgrensen for å fullføre og bestå videregående opplæring.

I sluttrapporten stiller de spørsmålet om det bør være et mål at alle skal gå over i videregående opplæring. For dersom målet er at alle skal inn i videregå-

ende opplæring, er det behov for flere og kompenserende tiltak. En del finnes allerede, men det er behov for mer.

Fraværsgrensen synes altså ikke å være noen hurtigkur for å bekjempe frafall fra videregående opplæring.

Elever i sårbare situasjoner har svært sammensatte utfordringer og trenger andre løsninger: Noen trenger mer fleksible læringsarenaer, andre trenger tettere oppfølging.

Forhold utenfor skolen Tilbakemeldingene fra dem som jobber med sårbare elevgrupper, er at årsakene til høyt fravær ofte er sammensatte og komplekse. Særlig ble betydningen av familie og deres sosio­ økonomiske tilhørighet framhevet, altså forhold som ligger utenfor skolen. Dette er utfordringer som aktualiserer spørsmål om hvor godt laget rundt eleven evner å samarbeide om å finne de beste løsningene, og hvilke virkemidler de har til rådighet. En konklusjon er at fraværsgrensen oppfattes som en enkel løsning på et komplisert problem, når vi inkluderer de elevene vi her diskuterer, som en del av målgruppen.

LEKTORLAGETS MEDLEMMER ER POSITIVE TIL FRAVÆRSGRENSEN Fraværsgrensen har fungert etter hensikten, og må beholdes Alt i alt er jeg fornøyd med at fraværsgrensen ble innført Økt tilstedeværelse, har gitt økt læringsutbytte for elevene (Medlemsundersøkelse august 2021)

67 % enige 70 % enige 67 % enige

10 % uenige 9 % uenige 7 % uenige

9

10

aktuelt lb # 4-21

Stor støtte til Lektorlagets streikende Norsk Lektorlag tok ut 44 lektorer i streik ved Horten og Drammen videregående skoler i juni. De streiket alene i fire dager mot arbeidsgiver KS før streiken ble avsluttet.

TIRSDAG 8. JUNI gikk Norsk Lektorlag

i streik etter at Riksmeklerens forslag til løsning i lønnsoppgjøret ble avvist.

24 medlemmer ved Drammen vgs. og 20 medlemmer ved Horten vgs. streiket på vegne av fellesskapet og 3600 lektorlagsmedlemmer i KS. Partene kom ikke til enighet i lønnsoppgjøret, og det ble mekling.

Hos Riksmekleren kom LO, YS og Akademikerne til enighet med KS. Norsk Lektorlag stemte, som eneste organisasjon i Akademikerne, nei til Riksmeklerens forslag. Unio gikk direkte i streik 28. mai etter meklingsbruddet, mens Norsk Lektorlag, som streiket uten hovedorganisasjonen sin, måtte overholde Riksmeklerens svarfrist og vente før de kunne ta medlemmer ut i streik.

Norsk Lektorlag så fram til å streike sammen med kollegaer i andre fagforeninger, men slik gikk det ikke. Fredag 4. juni, samme dag som Lektorlaget fikk offentliggjøre sin beslutning om å gå til streik, innførte staten tvungen lønnsnemnd for Unio og Utdanningsforbundet, og de måtte avbryte streiken i KS. Norsk Lektorlag sto da igjen som eneste streikende organisasjon i KS. Etter fire dagers streik kalte Riksmekleren inn partene, og fredag kveld ble det besluttet å avslutte streiken.

Lektorlagets 44 streikende ved Horten og Drammen videregående skoler opplevde stor støtte fra kollegaer.

Mange ga uttrykk for at de satte pris på at Lektorlaget fortsatte streiken, både i sosiale medier og direkte til de streikende. På streikestand mottok de også stor støtte både fra elever og fra kollegaer som ikke streiket.

Det ble ikke mye oppmerksomhet rundt Lektorlagets streik siden andre streikende ble tatt i tvungen lønnsnemnd, men NRK Buskerud møtte opp for å intervjue tillitsvalgt Anne Grønlie.

Tillitsvalgt i Horten, Line Klavenes Berg, med streikeplakat: Kunnskap koster!

lb # 4-21 aktuelt

De streikende lektorene ved Hor­ten og Drammen videregående skoler opplevde stor støtte under streiken.

God stemning: Ved Horten videregående skole fikk de streikende støttende tut fra forbikjørende.

I Drammen dro lektorene på seg streikevestene og stilte seg opp ved inngangen til Drammen vgs.

11

12

aktuelt lb # 4-21

KS-oppgjøret 2021 Etter å ha streiket i fire dager, ble Norsk Lektorlag og KS fredag ettermiddag 11. juni kalt inn til Riksmekleren. Lektorlaget avsluttet streiken og gikk med på Riksmeklerens forslag på 2,82 prosent lønnsvekst.

RIKSMEKLERENS FORSLAG til løsning

Misnøye mot KS

ligger samlet på 2,82 prosent lønnsvekst. Dette gir en lønnsøkning til lektorene fra 16 400 til 22 000 kroner.

– Vi satte pris på Riksmeklerens innsats i denne situasjonen. Vi er ikke fornøyde med resultatet, men det er ikke hensiktsmessig å fortsette en streik som ikke rammer arbeidsgiveren tilstrekkelig eller kan flytte på den økonomiske rammen i oppgjøret. Men KS må ta den store misnøyen fra medlemmene våre på alvor, sier Nyhuus.

Streiket alene – Vi har vist sinnet og frustrasjonen hos medlemmene våre og har streiket alene.

Nå samler vi kreftene til hovedoppgjøret 2022. Dette er en våpenhvile, uttalte 1. nestleder Helle Christin Nyhuus.

Tirsdag 8. juni tok Norsk Lektorlag ut 44 lektorer i streik ved Drammen vgs. og Horten vgs. Lektorlaget var da alene om å være i streik i KS-området, siden Unio-streiken ble stoppet av tvungen lønnsnemnd. Både LO, YS og resten av Akademikerne sa ja til Riksmeklerens forslag 26. mai.

– Lektorlaget forventer en helt annen holdning fra KS når vi igjen setter oss ved forhandlingsbordet i 2022.

Medlemmene våre blir pålagt stadig nye arbeidsoppgaver, men ser ingen lønnsøkning som stiller dem likt med sammenliknbare yrkesgrupper i kommunesektoren, legger hun til.

GARANTILØNN ETTER ANSIENNITET I KS PER 11.06.21. (2020-lønn og tillegget i parentes) 0 år

2 år

4 år

6 år

8 år

10 år

16 år

Lektor

532 800 516 400 +16 400

542 600 526 200 +16 400

548 300 531 900 +16 400

553 800 537 400 +16 400

559 000 542 600 +16 400

590 200 571 500 +18 700

646 100 625 100 + 21 000

Lektor med tillegg

550 100 533 600 +16 500

560 500 544 000 +16 500

566 200 549 700 +16 500

571 700 555 200 +16 500

579 700 563 200 +16 500

608 900 590 000 +18 900

674 900 652 900 +22 000

På vei til møte hos Riksmekleren: Første nestleder Helle Christin Nyhuus (midten), Lektorlagets forhandlingsansvarlig Else Leona McClimans (t.v.) og Akademikernes sjefforhandler for KS Tonje Leborg (t.h.).

lb # 4-21 aktuelt

Oslo-oppgjøret 2021 Lønnsoppgjøret i Oslo endte etter mekling med en ramme på om lag 2,8 prosent. Det ble vanskelig å gå i streik i Oslo fordi Riksmeklerens svarfrist ble satt så sent som 17. juni – nest siste skoledag.

NORSK LEKTORLAG besluttet 17. juni å

akseptere meklerens forslag til løsning i lønnsoppgjøret i Oslo kommune. Oppgjøret endte dermed på om lag 2,8 prosent i økonomisk ramme.

Det innebærer et lønnstillegg til Oslo-­ lektorene fra 18 100 til 22 500 kroner.

– Vi er ikke fornøyde med resultatet i Oslo, men nå samler vi kreftene til hovedoppgjøret i 2022, sier leder Rita Helgesen.

Lite å oppnå med streik Både i Oslo kommune og i KS stemte Norsk Lektorlag nei til Riksmeklerens forslag til løsning, mens resten av Akademikerne stemte ja. Lektor­laget måtte deretter ta stilling til om organisasjonen skulle gå til streik alene. Svarfristen i Oslo kommune ble satt til 17. juni.

I god tid før denne datoen hadde Norsk Lektorlag gått ut i streik og avsluttet streiken i KS, og Unios streiker gikk til tvungen lønnsnemnd både i Oslo og i KS. – Derfor valgte vi å ikke gå til streik i Oslo 17. juni. Å streike i sommer­ferien ville ikke rammet arbeidsgiveren, og

når alle andre parter i oppgjøret har akseptert eller blitt stoppet av tvungen lønnsnemnd, er det fint lite å oppnå, sier Helgesen.

Fristen og byrådets møtekalender Den sene fristen kommer av at meklingsresultatet skulle behandles politisk av byrådet og besluttes av bystyret. Det må derfor opp i et av møtene i byrådet og bystyret som allerede er fastsatt.

– Norsk Lektorlag vil jobbe for å påvirke hvordan denne fristen settes i Oslo. Det fungerer dårlig at byrådets møtekalender skal styre lønnsoppgjøret og den reelle muligheten til å gå i streik, sier Helgesen.

LØNNSTABELL OSLO KOMMUNE PER JUNI 2021

Ltr.

Lektor

Lektor med opprykk

541 500 523 400 +18 100

37

0-1 år

38

2-3 år

0-2 år

550 500 532 100 +18 400

39

4-5 år

2-3 år

560 100 541 400 +18 700

40

6-7 år

4-5 år

570 500 551 400 +19 100

41

8-9 år

6-7 år

580 100 560 700 +19 400

42

10-11 år

8 år

590 600 570 900 +19 700

43

12 år

9 år

601 700 581 600 +20 100

44

13-14 år

10-11 år

611 700 591 300 +20 400

45

15 år

12 år

623 600 602 800 +20 800

13-14 år

636 100 614 800 +21 300

15 år

648 600 626 900 +21 700

Ser frem mot hovedoppgjøret i 2022 Neste oppgjør er et hovedoppgjør. Da skal både lønn og andre arbeidsvilkår opp til forhandling.

– Vi forventer en annen holdning fra arbeidsgiveren, både i Oslo kommune og i KS, når vi igjen setter oss ved forhandlingsbordet i 2022.

Lønn per juni 2021

46

47

16 år +

661 000 638 900 +22 100

48

49

16 år +

673 100 650 600 +22 500

Statsoppgjøret 2021 Staten og Akademikerne ble enige om årets lønnsoppgjør, 17 timer på overtid. Rammen for oppgjøret er på linje med resultatet i privat sektor. Det settes av 3,35 prosent til lokale, kollektive forhandlinger med virkningsdato 1. mai i år.

– JEG ER GLAD for at det blir en såpass

god avsetning til lokale, kollektive forhandlinger i år. Arbeidsgiveren og de tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplassen kjenner de ansatte best. Det

er viktig at de har handlingsrom til å løfte dem som ikke har hatt en rimelig lønnsutvikling, og at de kan bruke lønn til å beholde erfarne medarbeidere, uttalte forhandlingsansvarlig i

Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.

Lokale, kollektive forhandlinger i virksomhetene i staten skal være avsluttet 31. oktober i år.

13

14

aktuelt lb # 4-21

Lektorenes frontfagsproblem Hvorfor er det bejublede frontfaget blitt et problem for ansatte i undervisning? Lønnsutviklingen fra 2005 til 2020 viser dette med all tydelighet. Og hvorfor ønsker Norsk Lektorlag å prøve ut lokale forhandlinger i kapittel 5? Det viser den grønne kurven med like stor tydelighet AV | Inger Johanne Rein SE GODT PÅ denne grafen. Den røde

er da NHO og LO med alvorstunge miner forteller hva konkurranseutsatt industri tåler av lønnsøkning – og deretter følger alle andre arbeidsgivere på og maner til moderasjon og solidaritet med frontfaget.

Den øvre delen av den blå kurven viser også frontfaget. Dette er også lønnsnivået i konkurranseutsatt industri. Øvre del viser industrifunksjonæ­ renes lønnsoppgjør som foregår på høsten. Etter at offentlig sektor er ferdig med sine forhandlinger, fortsetter den andre delen av frontfaget: Industrifunksjonærene forhandler lokalt på høsten – og lokale lønnsoppgjør lønner seg.

Noen år er de to frontfagsforhandlin-

l­injen er lønnsutviklingen til lærere og lektorer fra 2005 til 2020. Det blå linjen er frontfaget, og viser at ansatte i industriende siste 15 årene har gjort det langt bedre enn offentlig ansatte.

Frontfagets to faser Den blå kurven er frontfaget – den som skal danne rammen for hva konkurranseutsatt industri tåler. Hvorfor varierer tykkelsen? Jo, fordi frontfaget som settes på våren – rett før offentlig sektor skal forhandle – bare er halve frontfaget.

Nedre del av den blå kurven viser resultatet for frontfaget på våren. Det

gene tettere på hverandre, i dårlige tider er det mindre interne forskjeller, mens i gode år kommer funksjonærene ofte bedre ut i høstens lokale forhandlinger.

Forsinket fasit på frontfaget Vi har sett dette mønsteret i mange oppgjør. Privat sektor får høyere lønnsvekst enn offentlig sektor, og år for år blir det et lønnsetterslep for lærere og lektorer.

Når funksjonærene i industrien ikke forhandler før til høsten, betyr det at fasit for frontfaget ikke «avsløres» før mars året etter når teknisk beregningsutvalg summerer lønnstillegg for hele kalenderåret. Frontfaget i seg selv er ikke problemet. Problemet er at

Årslønnsvekst i prosent, undervisningsansatte i kommunal sektor sammenlignet med differansen i frontfagene og kapittel 5-gruppene 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0

Kapittel 5

0

9

2 20

8

1 20

7

1 20

6

1 20

5

Frontfagene

1 20

4

1 20

3

1 20

2

1 20

1

1 20

0

1 20

9

1 20

8

0 20

7

0 20

6

0 20

5

0 20

0 20

Undervisningsansatte kommune

lb # 4-21 aktuelt

Uansett resultat møtes offentlig ansatte med solidari­tetskrav når det er dårlige tider og krav om måtehold i gode tider.

arbeidsgiversiden bruker første del av frontfaget som en tvangstrøye for de sentrale lønnsoppgjørene i offentlig sektor.

Måtehold eller solidaritet Når det er økonomisk dårlige tider, er det ofte ikke så stor forskjell på resultatet til industriarbeiderne i vårens sentrale oppgjør og industriansattes lokale oppgjør på høsten. Avviket er størst når det er gode tider. Uansett resultat møtes offentlig ansatte med solidaritetskrav når det er dårlige tider og krav om måtehold i gode tider. Og resultatet av dette ser vi i tabellen som viser lønnsutviklingen de siste 15 årene.

FAKTA Hva er frontfagsmodellen?

Frontfagsmodellen er basert på den såkalte Aukrust-modellen fra 1966. Utvalget bygget modellen på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle, at lønnsveksten i Norge ikke må være svært mye større enn hos våre handelspartnere i et langt perspektiv (5–20 år), fordi det vil svekke konkurranseevnen til norsk industri.

Rent praktisk betyr det at konkurranseutsatt industri forhandler først i lønnsoppgjørene, derav «frontfa-

get». Den lønnsøkningen frontfaget oppnår, skal være en norm for oppgjørene i de andre sektorene – både offentlig og privat.

Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at når lønnsveksten i offentlig sektor skal vurderes, er det ikke bare lønnsutviklingen til arbeiderne, men også til funksjonærene i konkurranseutsatt industri som skal telle med. Funksjonærene forhandler på høsten og drar oftest opp lønnsveksten i frontfaget.

Lønnshopp i 2015? Nei! Den røde linjen er lønnsutviklingen til lærerne, adjunktene og lektorene.

Fikk de et kjempehopp i lønn i 2015?

Nei, kurven får et hopp fordi det var storstreik i 2014, og da kom lønnstilleggene senere på året enn normalt.

Derfor ligger 2014 kunstig lavt og 2015 ligger kunstig høyt, tilsvarende 0,9 prosent. Bortsett fra dette ligger lønns­utviklingen og vaker under eller på linje med frontfaget – aldri over.

Lokal lønn over alle Den grønne linjen? Det er Akademikerkapittelet; kapittel 5 hvor alle medlemmene i Akademikerne forhandler lønn – det vil si alle unntatt lektorene. Dette er effekten av å forhandle alt lokalt.

Det er helt legitimt å være tilhenger av sentrale lønnsoppgjør og sentral lønnsdannelse, men tallene de siste 15 årene viser at du får mer i lønn gjennom lokale lønnsforhandlinger.

Ramme til frontfaget og KS I lønnsoppgjøret i 2020 satte front­ faget og konkurranseutsatt industri en grense på 1,7 prosent for lønnsveksten hos offentlig ansatte. Og offentlig sektor var lojal mot denne rammen. I ettertid viser det seg at industrien ikke holdt seg til rammen på 1,7 prosent selv: De fikk over 2 prosent når man la sammen vårens sentrale og høstens lokale forhandlinger.

KS mente det slett ikke var noe lønns­ etterslep for undervisningsansatte: «I de fem årene før 2020-oppgjøret var samlet lønnsvekst høyere i kommunesektoren enn i industrien. Det er altså ikke slik at det er et etterslep som må tas igjen i år, selv om lønnsveksten i industrien akkurat i året 2020 ble høyere enn i offentlig sektor», uttalte forhandlingslederen i KS. Ser man på grafen, ser man at det ikke er uten grunn at KS bare valgte å vise lønnsutviklingen til undervisnings­ ansatte fra 2016 til 2020.

15

16

aktuelt lb # 4-21

34

16 23 11

36

9 22

18

Lektorlaget heller mot venstre Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.

ARBEIDERPARTIET er ikke lenger det

største partiet i Lektorlaget. SV har gått forbi, og er sammen med Rødt og MDG de store vinnerne i Lektorenes storting.

Generelt i befolkningen ser man en velgerdreiing mot miljøpartene. Antakelig ser man effekten av dette i denne medlemsundersøkelsen som ble sendt ut få dager etter at FN presenterte sin dystre klimarapport 9. august. Den andre trenden man ser i befolkningen, er også tydelig hos lektorene; at partene ytterst på venstre styrker seg sammenliknet med tidligere valg.

Paradokset – Det kan se ut til at det ikke er skolepolitikk som avgjør partivalget for de fleste velgerne. Derimot seiler miljø- og klimaspørsmål og sosial ulikhet frem som de viktigste sakene. Dette vinner venstresiden på, og slik sett speiler Lektorlagets medlemmer en generell tendens blant velgerne, sier Rita Helgesen.

Det er et paradoks at mange medlemmer støtter skolepolitikken til

Lektorlaget selv om denne går i en helt annen retning enn de rødgrønne partienes skolepolitikk.

– I samme medlemsundersøkelse ser vi nemlig at et stort flertall av våre medlemmer vil ha økte kompetansekrav for å undervise i både grunnskolen og videregående. Ap, Sp og SV vil lempe på gjeldende kompetansekrav og det de kaller «avskilting». Våre medlemmer er også gjennomgående veldig fornøyd med fraværsgrensen, men denne vil stå i fare dersom venstresiden vinner valget, sier hun.

Endringer siden 2016 Sist partipreferansene til medlemmene i Norsk Lektorlag ble undersøkt, var i 2016. Den gangen omtalte avdøde Frank Aarebrot lektorene som den første genuint nøytrale yrkesgruppen som hadde blitt presentert på Nordiske Medie­dager.

På fem år ser vi at det har skjedd store forflytninger i partipreferansene til Lektorlagets medlemmer: I 2016 var det Arbeiderpartiet som var størst med

MEDLEMSUNDERSØKELSE Hvilket parti ville du stemt på i dag?

Sosialistisk Venstreparti Arbeiderpartiet Miljøpartiet De Grønne Høyre Rødt Senterpartiet Venstre Kristelig Folkeparti Fremskrittspartiet Andre partier Skal ikke stemme Vet ikke

18,1 % 16,4 % 12,8 % 12,4 % 10,0 % 8,4 % 5,9 % 5,1 % 2,6 % 2,0 % 0,4 % 5,6 %

Besvart i perioden 13.8–22.08.

N=2082. Responsrate på 25 %.

50 mandater. I år er det redusert til 34.

SV har doblet seg fra 18 til 36 mandater.

Rødt har mer en doblet seg fra 8 til 18 mandater. MDG blir tredje største parti med 23 mandater.

Alle partiene som har vært en del av regjeringen, har tapt terreng på disse fem årene: Høyre har gått fra 30 mandater til 22, Venstre fra 19 til 11. KrF er relativt stabilt fra 9 til 10. Mest dramatisk er det for Frp, som har gått fra 9 mandater til å ikke komme inn på Lektorenes storting 2021 i det hele tatt.

19

12

lb # 4-21 aktuelt

18

53

16 13 24

14

Lektorstudentenes storting

Flertallsregjering med SV og Ap Lektorstudentene ville sørget for en ren flertallsregjering med SV og Arbeiderpartiet – antakelig med Audun Lysbakken som statsminister.

OVER 13 PROSENT av Norsk Lektorlags

Kjønnsforskjeller

2000 studentmedlemmer har oppgitt hva de vil stemme ved valget i september.

Kvinnelige lektorstudenter stemmer i langt høyere grad på SV enn sine mannlige medstudenter, her er det hhv. 34 og 16 prosent oppslutning. På blå side er det også tydelige kjønnsforskjeller. Mens 4,5 prosent av de mannlige lektorstudentene stemmer på Frp, sier bare 1 prosent av kvinnene at de vil stemme på dette partiet. Høyre får 11 prosent oppslutning blant mennene, men bare 6 prosent av stemmene hos kvinnene.

Av Norsk Lektorlags 2000 studentmedlemmer er det ca. 13 prosent som har svart. Selv om utvalget ikke er like representativt som for Lektorlagets medlemmer som har

SV størst SV er det klart største partiet blant studentene. De får 53 mandater ved Lektorstudentenes storting. Med Arbeiderpartiets 19 mandater ville de to partiene kunnet danne regjering alene, men det spørs om Arbeiderpartiet hadde fått statsministerposten gitt styrkeforholdet mellom de to partiene.

Venstre gjør det også bra blant lektorstudentene med 16 mandater. KrF og Høyre er nesten jevnstore, mens Frp havner under sperregrensen.

en responsrate på 25 prosent, gir det en pekepinn.

Lektorstudenter N = 293

UTREGNING AV MANDATER Lektorenes storting og Lektorstudentenes storting er basert medlemsundersøkelsen til Norsk Lektorlag fra august, og mandatene er utregnet etter beregningsmodellen til Poll of Polls. Antallet medlemmer som svarte at de ikke har bestemt seg er fordelt forholdsmessig på alle partiene.

17

18

aktuelt lb # 4-21

Arbeidspress, dårleg lønn og utmatting To av tre lektorar har vurdert å forlate yrket i løpet av dei siste fem åra. 17 prosent har søkt jobb utanfor skulen berre i løpet av det siste året.

STORT ARBEIDSPRESS , dårleg lønn og utmatting er hovudårsakene til at lektorane vurderer å slutte å jobbe i skulen. Dette viser ei fersk medlemsundersøking i Norsk Lektorlag.

– Dette er alarmerande tal, seier leiar i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen. Ho er ikkje overraska over at det er arbeidspress og dårleg lønn som er årsakene til at mange vurderer å slutte som lektorar, men ho er overraska over kor mange som har vurdert å slutte.

Det er ikkje mangel på trivsel. Det er berre kvar tiande som svarar at det er ei årsak. 67 prosent svarar at det er

stort arbeidspress, 52 prosent svarar at det er den dårlege lønna og 35 prosent svarar at det er utmatting.

– Eg er ikkje i tvil om at pandemien og dobbeltarbeidet spelar inn her, men eg er like sikker på at dei dårlege lønnsoppgjera og mangel på overtidsbetaling også er viktige moment, seier Helgesen.

Det er lektorane under 50 år som i størst grad svarar at dei har vurdert å slutte i skulen, og aller størst iver etter å jobbe utanfor skulen finn vi hos 30-åringane. Kvar fjerde har søkt annan jobb i løpet av siste året.

Andre årsaker som vert oppgitt: Få andre karrieremuligheter i skolen, vanskelig å finne andre arbeidsopp­gaver enn undervisning Lite mestring under pandemien Mangel på anerkjennelse fra foreldre og ellers i samfunnet for den jobben man gjør Stadig nye krav og nye verktøy som ikke virker Mangel på respekt fra elever, mangel på støtte fra ledelse i vanskelige situasjoner, mangel på tid til faglig arbeid.

Stat og kommune har behandlet lærere dårlig under koronaepidemien. Føler meg lite verdsatt i jobben jeg gjør Smittevern og vaksineprioritering

Stort arbeidspress, dårleg løn og utmatting er hovudårsakene til at lektorane vurderer å slutte å jobbe i skulen. Foto Eva Rose

lb # 4-21 aktuelt

Anklager byrådet for fagforeningsknusing – Du driver selv med fagforeningsknusing, Raymond! Dette var den klare beskjeden fra Knut Landet, medlem i fylkesstyret i Norsk Lektorlag Oslo og tillitsvalgt ved Elvebakken vgs.

I ET AVISINNLEGG i Aftenposten 20.

august anklaget han byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byrådet i Oslo for å drive med fagforeningsknusing.

Foranledningen var Johansens utspill om at Elkjøp driver med fagforeningsknusing og diskriminerer etter fagforeningstilhørighet.

– Da er det mer enn ironisk at hans eget byråd driver med fagforeningsknusing, sier Landet. Han viser til at byrådspartiene 27. januar stemte ned et forslag fra opposisjonspartier som blant annet sa at «ansatte ikke må være organisert i en bestemt fagforening for å få sine rettigheter ivaretatt.

Oslo kommune skal … likebehandle arbeidstagerorganisasjonenes rett til medbestemmelse, og gi dem lik rett til å opprette og forhandle om særbestemmelser, uavhengig av størrelse.»

Alle andre norske kommuner krever bare to medlemmer for at en forening skal få forhandle om arbeidstidsavtale og være med i medbestemmelses­ møter, men i Oslo kommune er det en sperregrense som grovt favoriserer de største forbundene: Et forbund må organisere minst 17,5 prosent av de ansatte for å få forhandle om arbeidstidsavtale på arbeidsplassen.

Det betyr at kun én fagforening, Utdanningsforbundet, har rett til å forhandle om arbeidstid på alle kommunale skoler i Oslo. Lektorlaget og andre som organiserer lærere, er utestengt, selv om de på enkeltskoler har flere medlemmer enn Utdanningsforbundet.

For å delta i medbestemmelses­ møter, er sperregrensen enda høyere – mer enn 20 prosent av alle ansatte på arbeidsstedet.

– Er ikke dette diskriminerende, udemokratisk og i strid med den norske modellen, Raymond? spør Landet.

– Hvis vi hadde hatt samme sperregrense i kommunevalget ville kun ett parti fått plass i Oslo bystyre, Høyre.

Mener Raymond Johansen at slike sperregrenser er demokratisk nok for de over 50 000 ansatte i Oslo kommune? spør han videre.

Oslo kommune har et avtaleverk som diskriminerer sine ansatte etter fagforeningstilhørighet gjennom avsindige sperregrenser. Det fremstår derfor uforståelig at Ap og byrådspartiene stemte nei til å endre på dette da saken var oppe i bystyret i januar. Hvorfor må Raymond Johansen selv svare på, avslutter Landet.

Koronakullenes karaktersnitt Både i grunnskolen og i videregående skole øker karaktersnittet.

TRENDEN de siste 10-15 årene har vært en

utvikling med stadig høyere gjennomsnittlige standpunktkarakterer i videregående. I 2019/20 var økningen spesielt stor sammenlignet med tidligere år.

Gjennomsnittskarakteren for alle fellesfag har økt fra 4,1 før pandemien til 4,2 i fjor. Karaktersnittet er 4,2 også i 2020/21.

Flere årsaker til karakterøkningen En Rambøll-rapport som ble publisert i juni i år, peker på flere forhold som kan ha bidratt til den relativt store økningen i standpunktkarakterer våren 2020. Andre vurderingsmåter og mer ro til å konsentrere seg på hjemmeskole

kan ha slått positivt ut for noen elever.

Mulighet for hjelp hjemmefra eller bruk av ikke-tillatte hjelpemidler på hjemmearbeid og digitale prøver kan også ha påvirket karakterene i positiv retning. At lærerne lot tvilen komme elevene til gode, blir også trukket frem som mulig forklaring.

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng økte marginalt Også i grunnskolen var det høyt karaktersnitt våren 2021. Årets avgangs­ elever fikk i gjennomsnitt 43,3 grunn­skolepoeng, en økning på 0,1 poeng sammenlignet med avgangs­

elevene i fjor. Økningen for årets elever er liten sammenlignet med den uvanlig store økningen for kullet 2019/20, som fikk 1,2 poeng mer i snitt. De var det første kullet som ble berørt av pandemien.

Grunnskolepoeng består normalt av både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Siden eksamen ble avlyst, er årets grunnskolepoeng kun basert på standpunkt. Eksamen trekker vanligvis snittet ned, slik at avlyst eksamen er noe av forklaringen på høyere grunnskolepoeng. Men begge koronakullene får bedre standpunktkarakterer enn elevkullene hadde før pandemien.

19

20

aktuelt lb # 4-21

Ny leder for studentene På årsmøtet i Lektorstudentene 7. juni ble Sara Berge Økland valgt til leder av Lektorstudentene for neste studieår. Vi har tatt en prat med bergensstudenten.

AV | Roger Johnsen

– Ofte kritiserer vi utdanningen mer enn vi skryter av den, og det er nok det samme for yrket, men det er egentlig en utrolig fin utdannelse, sier den nye lederen i Lektorstudentene, Sara Berge Økland.

Foto: Marit Hommedal

Hvem er du?

– Jeg er en lektorstudent på 26 år som begynner på femteåret mitt nå i høst.

Historie er masterfaget mitt, og i tillegg har jeg nordisk og kroppsøving.

Jeg er født og oppvokst i Bergen, og har en sønn som er fire år. Jeg bruker ganske mye tid på studiene mine, og ellers er jeg aktiv i politikken, som har fulgt meg fra ungdomstiden og frem til voksen­livet. Jeg har også vært aktiv i DNT som turleder og hyttevert, og har brukt mer og mer tid på friluftsliv med alderen.

Hvorfor valgte du lektorutdanning?

– Jeg fant nok først ut at jeg ville bli lektor, før jeg fant ut hvilke fag jeg ville ta. Lysten til å undervise har ligget der helt siden niendeklasse. Da hadde jeg arbeidsuke, og jobbet på skole og fikk prøve å undervise. Siden da har jeg hatt lyst å bli lektor, selv om jeg gjennom ungdomstiden har snust på helt andre yrker også.

Hvorfor fordypet du deg i historie?

– Det er et favorittfag fra egen skole­ gang, og har også ligget der som en

hobby som har fenget meg etter at jeg sluttet på skolen. Historie- og samfunnsfaginteressen har fått utløp gjennom det politiske engasjementet.

Via tankesmien Civita har jeg reist en uke i Berlin for å se på historiske steder, for eksempel et gammelt Stasifengsel. Gjennom ungdomspolitikken reiste jeg også til Bosnia-Herzegovina, og gjennom felles kontakter i politikken har jeg reist til Afghanistan. Så har jeg interesse for tema som er litt kontroversielle i undervisningen. Både det historiske i det, men det er også

lb # 4-21 aktuelt

Sammen med nestlederen har jeg et ønske om at vi skal få i gang et politisk utvalg som kan lage et eget program for Lektorstudentene, og at organisasjonen blir en offentlig stemme som taler lektorstudentenes sak.

interessant å diskutere med ungdommer temaer som vekker engasjement og interesse. Det er gjerne også tema som det er veldig viktig å diskutere i ordnede former.

Og ellers har du valgt å studere ­nordisk og kroppsøving. Hva er ­spennende med disse fagene?

– Jeg føler nok at jeg har hatt en annen inngang til nordiskstudiene enn mange andre. Min interesse lå i sakprosa, taler, debattinnlegg – sånt som jeg har jobbet mye med i politikken. Så har interessen for skjønnlitteratur vokst gjennom studiene. I kroppsøving har jeg tatt faglærerutdanning, og som friluftsjente har jeg valgt en av interessene mine. Jeg mener jo at man blir en bedre lærer, og vil trives mer i yrket, når man får jobbe med egne interesser.

Hva er det beste med lektorutdanningen?

– Ofte kritiserer vi utdanningen mer enn vi skryter av den, og det er nok det samme for yrket, men det er egentlig en utrolig fin utdannelse. I løpet av fem år har man faktisk en mastergrad innen ett fag, og en fordypning i et helt annet fag, i tillegg til pedagogikk og erfaring fra arbeidsliv i form av praksis – det er ganske bra. Enten man faktisk skal bli lektor, eller man finner ut underveis at man ikke vil det likevel, så har man fått en utdannelse som kan brukes på mange områder. Jeg har alltid tenkt at hvis man er i stand til å motivere ungdommer som kjeder seg på skolen, da er man antakeligvis ganske godt rustet for å motivere voksne, som er på en arbeidsplass frivillig og får lønn for det. Det jeg også liker godt med utdanningen, er variasjonen, og jeg liker å ha pedagogikk og praksis fordelt over flere

år. Da føler jeg at jeg får anledning til å vokse mer i rollen, og at jeg gradvis kan ta i bruk teorien jeg lærer, for eksempel om hva som er god undervisning.

Hva er dårlig med lektorutdanningen?

– Det er nok ganske kjent kritikk, men det at man gjerne føler man gjennomfører en utdanning på fem år som burde vært lengre, og man går glipp av emner som andre masterstudenter får ta. Jeg har selv tatt kontakt med forelesere og etterspurt presentasjonene som de har holdt for studentene som går ren historiemaster. Det er laget en del lektorvarianter av emner, der man kanskje ikke får den nødvendige fordypningen man burde hatt, og der arbeidsmengden i emnet heller ikke samsvarer med studiepoengene. Så er det kollisjonen mellom det som skjer i praksis, og på universitetene. Når man må gå på forelesning klokka seks etter en lang dag i praksis, og deretter forberede seg til neste dags undervisning – det fungerer ikke. Så savner jeg mer progresjon i praksisen. Jeg vet at universitetene løser dette på ulike måter, men jeg kunne tenkt meg flere og tydeligere krav på hva som skal gjennomføres i praksis. Informasjonsflyt er også et problem, både til studenter og praksisskoler. Det har for eksempel store økonomiske konsekvenser for studenter at de ikke får vite hvor de skal i praksis før et par dager i forveien, og dermed må ta seg fri fra deltidsjobber uten å vite om de faktisk trenger det, fordi de risikerer å måtte reise langt til praksisskoler.

Hva ønsker du som leder av Lektor­ studentene å jobbe med?

– Jeg ønsker å bidra til å bygge opp Lektorstudentene som organisasjon,

og jobbe for at Lektorstudentene skal engasjere seg i utdannings- og forsk­ ningspolitikk og det som knytter seg til lønn og arbeidsforhold. Sammen med nestleder Anne Marie Brunborg har jeg et ønske om at vi skal få i gang et politisk utvalg, gjerne med studenter som ikke er studentlagsledere, som kan lage et eget program for Lektorstudentene, og at Lektorstudentene skal kunne bli en offentlig stemme som taler lektorstudentenes sak. Så håper jeg at studentlagene knytter kontakt med de lokale tillitsvalgte i Norsk Lektorlag for å lære mer om hvordan de jobber.

Det går mot koronagjenåpning. Hva bør man gjøre nå for å komme litt på riktig fot etter et utfordrende studieår?

– For de nyeste studentene tenker jeg først og fremst at det handler om å holde ut og vite at dette året ikke har vært normalt. Så om du er i tvil om du ønsker å fortsette på utdanningen – gjør det! Da får du kjenne mer på hvordan det faktisk er å ta en lektorutdanning. Ellers er jeg tilhenger av lavterskeltilbudene, enten initiativet kommer fra fagutvalg, studentutvalg på fakultet, eller studentene selv. Det at man for eksempel inviterer til felles lunsj etter en forelesning i pedagogikk.

Så ligger det et ansvar på oss studenter også, ikke bare på universitetene. Når vi starter på utdanningen, treffer vi gjerne vår gjeng tidlig i studiene, også er det de man er sammen med. Men jeg synes vi skal vende oss mer ut og invitere med de vi vanligvis ikke er med. Vi vet at det er en del studenter som går alene og har et lite nettverk. Og vi må huske at det stort sett er veldig kjekt å bli kjent med nye folk!

21

22

aktuelt lb # 4-21

Det digitale gapet tettes med kompetanse Pandemien ga skolen et digitalt sjokk og en stupbratt læringskurve. Hvordan ville skolen sett ut hvis vi hadde formet den ut fra dagens digitale muligheter?

– Det handler ikke bare om utstyr, men også om kompetansen til den som underviser, påpekte Rita Helgesen i debatt under Arendalsuka.

AV | Hilde Tørhaug

HVIS VI HADDE funnet opp skolen på

nytt i dag og tatt utgangspunkt i de digitale mulighetene som finnes i vår tid – hvordan ville skolehverdagen sett ut? Dette var utgangspunktet til Netcompany, som arrangerte debatt om «Det digitale gapet i skolen» 16. august under Arendalsuka.

Lektorlagets leder Rita Helgesen stilte til debatt. Hun og leder for Elevorganisasjonen Edvard Botterli Udnæs representerte dem som kan rapportere fra klasserommet.

Helgesen fikk spørsmål om hva tilbakemeldingen fra medlemmene har vært når det gjelder skolen under pandemien.

– Erfaringene med unntakstilstanden er at det har vært krevende og spennende, og det har vært en bratt læringskurve. Men de har fikset det.

De kan fagene sine, de har erfaring.

Og dette har de klart til tross for at de ikke hadde fått opplæring – over halvparten hadde ikke fått digital opplæring. Det er jo et sammensatt bilde.

Våre medlemmer er slitne, for digital undervisning har ført til veldig mye ekstraarbeid, sa Helgesen.

– Erfaringene med unntakstil­standen er at det har vært krevende og spennende, og det har vært en bratt læringskurve. Men medlemmene har fikset det, uttalte Rita Helgesen.

Pandemien avslørte store forskjeller Øystein Gilje, ekspert på forskning og innovasjon i skolen, innledet om den digitale kunnskapen i skolen under pandemien. Han sammenstilte forsk­ ningen på hjemmeskole, og fant at det er vanskelig å fortelle én historie om hva som skjedde under pandemien.

– Det er nesten like mange historier som det er lærere og elever.

Han påpekte at pandemien avslørte hvordan det sto til med den digitale grunnmuren rundt om i de ulike kommunene: – I Norge har vi tre ulike digitale grunnmurer, som er basert på de tre store selskapene Apple, Google og Microsoft. Forskjellen mellom disse

ble veldig tydelig under nedstengingen, sa han.

Gilje trakk frem Asker og Bærum som eksempler: I Bærum kommune er den digitale grunnmuren bygget på Apples løsninger. Det viste seg at 17 000 elever ikke hadde et synkront videoverktøy da Norge stengte ned.

I nabokommunen Asker har man valgt en annen leverandør og kunne sette i gang med digital undervisning for 12 000 elever umiddelbart.

– Det ble tydelig at for grunnstrukturen, særlig for grunnskolen, var det enorm forskjell på om kommunen som skoleeier hadde valgt Microsoft og pc, eller Apple og iPad, eller Google og Chromebook, sa Gilje.

lb # 4-21 aktuelt

23

Yrende liv i Arendal under Arendalsuka.

Foto: Tonje Jakobsen

Nøkkelen ligger i kompetanse og læremidler Vi sitter nå på en ny type informasjon som skal danne grunnlaget for skolen i fremtiden. Helgesen ble spurt om hva veien er fremover for skolen.

Helgesen understreket at det handler ikke bare om programmene og utstyret.

– Det handler om kompetanse, det er det som er poenget her. Lærerne må være kompetente, de må kunne faget sitt – kan du ikke faget ditt, så går det ikke bra. Vi vet at 23 prosent av dem som underviser i videregående opplæring, ikke har ett studiepoeng i faget de underviser i. Det gjelder også mange i grunnskolen, og spesielt i de praktiske og estetiske fagene. De skal også bruke digitale verktøy. Vi må stille krav til systemene for videre- og etterutdanning, for vi er jo på bånn blant land i OECD. Så det er der vi må begynne, sa hun.

I tillegg handler dette om gode læremidler, la Helgesen til:

– Nå er vi midt i fagfornyelsen med nye læreplaner i alle fag, og veldig mange opplever at elevene får kastet utstyr etter seg, og at alt skal være digitalt, men læremidler må læreren selv ordne. Det er ikke godt nok.

Leder for Elevorganisasjonen Edvard Botterli Udnæs la til at man ikke må glemme den spesifikke digitale kompetansen: – Det er viktig å huske på at det er ikke bare fag man må kunne for å klare den digitale hverdagen, det er også digital pedagogikk. Og det er det mange faglig flinke lærere vi får tilbakemeldinger om, som ikke mestrer. Derfor er det viktig at vi investerer i gode systemer som fungerer, men at vi også lærer oss hvordan de fungerer.

Vil du se hele debatten? Se video num­ mer to på https://www.ikt-norge.no/ arendalsuka/mandag/

Deltakere: Torstein Tvedt Solberg (Ap) Hanne Dyveke Søttar (FrP) Øystein Gilje, professor ved UiO Anna Åkerfeldt, forsker ved S ­ tockholms universitet, Edvard Botterli Udnæs, leder av E ­ levorganisasjonen Rita Helgesen, leder av Lektorlaget

FAKTA Arendalsuka er en norsk politisk festival som arrangeres i Arendal hver sommer. Da arrangeres seminarer, debatter mellom politikere og fagfolk, og der interessorganisasjoner, politiske partier, veldedige organisasjoner og statlige etater er til stede. Arendalsuka er åpen for alle, arrangementene skal være gratis. Det er ikke tillatt å verve medlemmer eller selge produkter.

Kilde: Wikipedia

24

aktuelt lb # 4-21

Ungdom og pandemi 16. august presenterte velferdsforskningsinstituttet NOVA årets Ungdataundersøkelse. Svar fra 140 000 ungdommer gir et innblikk i ungdomens liv under pandemien. Hjemmeskole var nok den mest inngripende konsekvensen av pandemien for ungdommer, skriver forskerne.

AV | Hilde Tørhaug UNDERSØKELSENE ble gjennomført

omtrent ett år etter at pandemien kom til Norge, og det ser ut til å ha gått bra med de fleste ungdommer. 89 prosent sier seg enig i utsagnet «livet mitt er bra», og 77 prosent mener de har alt de ønsker seg i livet.

Man har spurt 140 000 elever fra 8. trinn til vg3 ved de aller fleste ungdomsskolene og videregående skolene i kommunene som deltok i undersøkelsen.

Selv om det har gått bra med mange, var det tøft under pandemien. På direkte spørsmål om pandemien påvirket livet deres i negativ retning, svarte 27 prosent «mye» eller «veldig mye».

23 prosent svarte at pandemien påvirket dem «en del».

«Pandemien har synliggjort hvordan skolen ikke bare er et sted for

læring, fag og disiplin, men også en viktig arena for sosialt samvær», står det i rapporten.

Flere opplevde skolehverdagen som stressende i 2021: 53 prosent opplever dette ofte eller svært ofte, mot 48 prosent i fjor. Mer enn seks av ti jenter og over tre av ti gutter sier at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet.

Men den generelle trivselen i norsk skole høy. 87 prosent sier at de trives, og de aller fleste oppfatter at de passer inn blant elevene på skolen. 84 prosent oppfatter at lærerne deres bryr seg om dem. Samtidig ser man at andelen som trives på skolen, har endret seg fra 95 prosent på midten av 1990-årene til 87 prosent i 2021.

Les mer om Ungdata på ungdata.no.

På stand mot mobbing DAGNE NORDLI i Norsk Lektorlag sto på

stand for Partnerskap mot mobbing i Strandgaten under Arendalsuka.

Siden 2015 har femten organisasjonene vært med i Partnerskap mot mobbing, et forpliktende samarbeid for et trygt og godt lærings- og oppvekstmiljø. Målet er å spre kunnskap og utvikle kompetanse innen fagfeltet og at partene på ulike måter samarbeider for å motvirke mobbing. I Arendalsuka sto representanter fra partnerskapets organisasjoner på stand for å informere om arbeidet.

lb # 4-21 leserinnlegg

Pål Aarsæther

Leder Norsk Lektorlag Møre og Romsdal

Vanligvis ville TV-skjermene og avisspaltene vært breddfulle av floskler og fagre formuleringer som hyller «verdens viktigste yrke» på denne tiden. I år derimot, har det vært tyst om dette.

Politikerne og skolen ETT TEMA er fraværende i årets valg-

kamp, og det er norsk skole og hva politikerne ønsker med den. Det kan være forståelig at våre folkevalgte ønsker å gå stille i dørene her. For det er dessverre ikke samsvar mellom politikernes ord og handling når det gjelder den norske skolen. År etter år ytrer politikerne at Norge skal ha «verdens beste skole».

Det er dessverre langt mellom liv og lære. Året med pandemi og lærerstreik er tydelige eksempler på det.

Det er stor misnøye blant mange lærere i dag. Mange søker seg over til andre yrker og det er stor nedgang i antall søkere til lærerutdanningen.

53 prosent av lærerne har søkt seg bort fra yrket, eller vurderer å søke seg bort.

Antall søkere til lærerutdanningen har i år gått ned med 4,3 prosent. Å jobbe i skolen under pandemien har vært svært utfordrende både praktisk og helsemessig.

Lærernes misnøye kom til uttrykk gjennom lærerstreiken i vår, som regjeringen valgte å gripe inn i. Utad har politikerne rost lærerne for vår viktige samfunnsfunksjon, samtidig som de stadig har ignorert og kuttet i skolens behov. Når lærernes frustrasjon blir møtt med svulstige ord og stadige nedskjæringer, er det noe som skurrer.

Vanligvis ville TV-skjermene og avisspaltene vært breddfulle av floskler og fagre formuleringer som hyller «verdens viktigste yrke» på denne

tiden. I år derimot, har det vært tyst om dette. Når vi vet hvordan tilstanden er i norsk skole i dag, må vi tørre å diskutere situasjonen åpenhjertig og kalle en spade for en spade.

Under vårens årsmøte i Norsk Lektorlag Møre og Romsdal var det stor frustrasjon blant våre medlemmer over den belastningen og ressursmangelen de opplever i utøvelsen av profesjonen sin. Dette gjelder ikke bare Møre og Romsdal fylkeskommune, men også de aller fleste kommunene i fylket vårt og det ganske land.

Skolene har lenge vært en salderingspost, noe som resulterer i: – Færre vikarer ved sykemeldinger. Elevene opplever dermed å ikke å få undervisning, men må «jobbe selvstendig» med faget når lærerne er syke.

– Flere lærere med liten eller ingen utdanning i fagene de underviser blir brukt som faglærere.

– Skolebøker blir ikke innkjøpt.

Lærerne må bruke digitale ressurser som ikke er kvalitetssikret og ikke gir et tilfredsstillende faglig og pedagogisk utbytte.

– Skolene og arbeidsplassene til lærerne og elevene er ofte nedslitte, har dårlig ventilasjon og er på andre måter mangelfulle.

– Klassene blir større og større, og ekstra lærerressurser blir ikke satt inn ved behov.

– Elever med psykososiale utfordringer får ofte ikke den støtten de har krav på.

Samlet sett fører dette til at elevene ikke får det antall undervisningstimer i fagene de skal ha i henhold til opplæringsloven. De får heller ikke den faglige oppfølgingen de har krav på fra skolens side, i form av lærere med utdanning i faget, tilrettelagt undervisning eller oppdaterte lærebøker.

Lærerne for sin del blir enda mer motløse, siden de må prøve å kompensere for disse manglene så godt de kan.

Mange blir frustrerte og oppgitte over at de ikke får den støtten og ressursene de trenger for å utføre jobben sin på en god måte, og til slutt søker de seg vekk.

Ressursmangelen i norsk skole er alvorlig, og vi står ved et veiskille. Valget står mellom å gi opp visjonen om å ha «verdens beste skole» og bare godta at vi har et middelmådig skoleverk.

I dag er vi dessverre nærmere det siste alternativet enn det første. Hvis denne negative utviklingen fortsetter, vil det få alvorlige konsekvenser for det norske kunnskaps- og velferdssamfunnet.

Gitt fraværet av en satsing på norsk skole blant landets fylkeskommuner og kommuner, er det en «sånn midt på treet» skole politikerne har bestemt.

Innlegget sto på trykk i Møre-nytt 24. august.

25

26

aktuelt lb # 4-21

Landsmøte 2021 Norsk Lektorlag avholder landsmøte torsdag 18. og fredag 19. november 2021. Saker som ønskes behandlet av landsmøtet, må være mottatt på sekretariatet 9. september.

Saker som meldes inn skal også sendes til eget fylkesstyre.

LANDSMØTET er Norsk Lektorlags øver-

ste myndighet og avholdes annethvert år. Landsmøtet vedtar handlingsplan og budsjett, godkjenner årsmelding og regnskap, velger sentralstyre, fastsetter kontingent og behandler innkomne saker. I 2021 skal landsmøtet også behandle forslag til nytt tariffpolitisk program og idegrunnlaget for Norsk Lektorlag. Endelig utkast til nytt program sendes delegatene sammen med sakspapirene senest fire uker før landsmøtet. Fylkeslagene og Lektor-

studentene velger selv sine delegater til landsmøtet.

Hvis du vil melde inn sak til landsmøtet, må denne være mottatt på sekretariatet senest 9. september. Saker som meldes inn, skal også sendes til eget fylkesstyre.

Landsmøtehotell er Hotell 33 på Økern i Oslo. Landsmøtet åpnes på torsdag formiddag, og det blir festmiddag for delegatene samme kveld. Lands­møtet fortsetter fredag 15. november.

Husk!

Lektorkonferansen 17. november!

Lektorkonferansen avholdes på ettermiddagen 17. november. Konferansen er åpen for alle.

Endelig program kommer senere.

På landsmøtet 2019 var alle samlet fysisk. Vi håper det samme er mulig på landsmøtet 2021.

DET SITTER EN underlig gråsprengt en, ytterst på det nøgne strå. Han håper noen går forbi, så han kan henge på.

Så der sitter den da, flåtten. Nå skal jeg ikke påstå at det er dette flåtten jobber med, men det er det den lever av. Flere ganger i løpet av livssyklusen må flåtten klatre opp og ut på en gren eller et strå og håpe noen stryker forbi, så den kan henge seg på. For den må henge seg fast i forbifarten, den kan ikke hoppe. Og så endelig er den om bord og kan suge det blod den trenger for å komme seg et steg videre. Gjøre et karrierehopp, så å si. Fra larve til nymfe, og fra nymfe til voksen, og som voksen for å legge egg. Det siste gjelder kun hunnene, da. Hanner klatrer gjerne også opp og henger seg på de også, men da for å finne en hun å pare seg med som allerede er på tur. Dette må jo være flåttens motsvarighet til å møte hverandre på danskebåten.

En skal ikke underkjenne farene ved flåtten og de sykdommene den kan bringe med seg. Men det er noe fascinerende ved et lite kryp som har basert hele sin karriere og hele sin tilværelse på å vente. Kommer det noen forbi i dag? Er det noen damer der, eller viser det seg å være ungkar-treff? Lite kan vel være verre enn å havne i en pels med bare ungkarer, med mindre noen av dem har med seg trekkspill og bare kan Jularbo.

Når høsten nå har senket seg, ting er i gang igjen, og sommerferie og avspasering bare er minner i bildemappa på mobiltelefonen. Da vet vi at det er nesten et helt år til neste gang. Det blir mørkere for hver kveld, og vinteren er i vente. Det er valgår, og alle krangler.

Det er krig og fred og sånn. Vi vet at det er lenge til jul og til det blir lysere igjen. Det er det mange som venter på.

Andre venter på at det skal bli grønt og de kan reise, enten det er for å besøke

slekt eller til varmen. Alle venter, og alle venter på noe godt.

Da kan det være lett å få en liten nedtur. En dag av den typen som ikke går din vei, og alt føles bortkastet. En typisk dårlig dag på jobben. Om du har en slik dag, så husk at det kan være noen som har det verre.

Tenk deg å være flått i en skog der dyrelivet har fått seg en skikkelig knekk. Hjortedyrene er jaktet for hardt, smågnagerne er utslått på grunn

av sykdom, og menneskene holder seg borte på grunn av gammel forurensning. Men det er det ingen som har fortalt til flåtten, så den sitter der på et strå og venter. Og venter.

Det sitter en underlig gråsprengt en, ytterst på den visne gren. Men ingen dyr går der forbi, for han er altfor sen.

Knut mot havet

28

juridisk talt lb # 4-21

Pauser i foreldrepermisjonen Kan du sette foreldrepermisjonen på pause i høstferien for å forlenge fedrekvoten? Nei, ikke nødvendigvis.

AV OG TIL får vi henvendelser fra medlemmer som ikke

Advokatfullmektig Marianne Pedersen

ønsker å avvikle foreldrepermisjon i de undervisningsfrie periodene, men som får avslag fra rektor.

Undervisningsfrie perioder Den enkelte bestemmer selv hva de undervisningsfrie periodene skal brukes til. Noen velger å ta fri fra arbeid, mens andre velger å bruke tiden til annet arbeid enn undervisning.

Mange tenker derfor at det bør være en rettighet å kunne ta seg en pause fra foreldrepermisjonen eller å utsette fedrekvoten i de undervisningsfrie periodene. Det kan derfor komme som en overraskelse at rektor setter foten ned og sier nei.

Sammenhengende er hovedregelen Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven § 12–5 er at foreldrepermisjonen må tas ut sammenhengende uten pauser, men det er ingen hovedregel uten unntak.

Det fremgår av lovbestemmelsen at foreldrene har «rett til permisjon når det ytes foreldrepenger fra folketrygden».

Arbeidsmiljøloven regulerer selve retten til permisjon, og det er folketrygdloven som regulerer retten til å få stønad under permisjon … Dette betyr at arbeidsmiljøloven og folketrygdloven må sees i sammenheng for å kunne vite hvilke tilfeller som gir rett til unntak fra hovedregelen om at permisjonen må tas ut sammenhengende.

Rett til utsettelse Folketrygdlovens § 14–11 angir fire situasjoner som gir rett til at uttak av foreldrepenger kan utsettes. Dersom det ikke foreligger en rett til utsettelse, løper stønadsperioden sammenhengende fra det tidspunktet uttaket starter.

Hvis den som mottar foreldrepenger, «på grunn av syk­ dom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg barnet eller er innlagt i helsesituasjon», da kan uttak av foreldrepenger utsettes. Det samme gjelder dersom «barnet er innlagt i helse­institusjon». Den tredje situasjonen gjelder avvikling av lovbestemt ferie, det vil si ferien i juli. Dette betyr i praksis at permisjonen settes på vent mens du avvikler ferie. Etter endt

ferie starter permisjonen å løpe igjen.

Og for ordens skyld, hverken høstferien eller vinterferien er definert som lov­ bestemt ferie etter ferieloven.

Den avtalefestede ferieuken (den femte ferieuken) gir ikke rett til en utsettelse eller pause i permisjonen.

Den må derfor avvikles etter endt permisjon eller overføres til neste ferieår.1 Hvorvidt man bruker den lov­ bestemte ferien til å utsette utbetaling av foreldrepenger og dermed også permisjonen eller avvikler den i flukt etter endt permisjon, har ingenting å si for det endelige tidspunktet for gjeninntreden.

Jobb i undervisningsfri periode Når det gjelder spørsmålet om å utsette permisjonen i undervisningsfrie perioder, kan folketrygdloven gi en rett til dette dersom den som er i foreldrepermisjon, skal bruke perioden til å være i arbeid på heltid. Om du ønsker å utsette permisjonen din til etter en undervisningsfri periode for å arbeide, krever loven at det foreligger en skriftlig avtale med rektor. Om rektor er villig til å inngå en slik avtale med deg, må du være forberedt på at du kan bli pålagt oppgaver. Om rektor ikke vil inngå en slik avtale med deg, kan du ikke kreve utsettelse med hjemmel i hverken folketrygdloven eller arbeidsmiljøloven.

Dette ble fastslått av Tvisteløsningsnemnda i en sak fra 2013. Denne saken gjaldt en lærer som ønsket en utsettelse av sin fedrekvote til 19. august. Siste

lb # 4-21 juridisk talt

Folketrygdloven kan gi rett til å utsette permisjonen i undervisningsfrie perioder dersom den som er i foreldrepermisjon skal bruke perioden til å være i arbeid på heltid. Foto:iStock

permisjonsdag for mor var 29. mai, og uttaket for far skulle starte 30. mai.

Rektor var villig til å gi utsettelse til 1. august, men læreren var ikke fornøyd med en slik avtale og klagde til Tvisteløsningsnemnda. Læreren fikk ikke medhold av nemnda. Om arbeidsgiveren ikke ønsket å inngå en avtale om utsettelse frem til 19. august, ville ikke folketrygdloven gi han rett til utsettelse. Nemnda vurderte også hvorvidt arbeidsmiljøloven alene kunne gi denne læreren en rett til utsettelse.

Ifølge arbeidsmiljøloven må permisjonen tas ut sammenhengende «med mindre særlige forhold tilsier noe annet og det ikke vil virke urimelig for arbeids­ giveren». En lengre friperiode med barnet ble oppgitt av læreren som grunn for ønsket utsettelse. Selv om dette, ifølge Tvisteløsningsnemnda, «for så vist kan sies å være i tråd med permi­ sjonens formål, ville nemnda finne det urimelig om permisjonen kunne tilpas­ ses på denne måten for å få maksimalt fravær. At lærernes tariffavtale tilsier at «avspaseringen» eller friperioden ikke kan tas ut på et annet tidspunkt enn på sommeren, endrer ikke denne konklu­ sjonen».

Fikk medhold i pause Hvorvidt den enkelte kan dele opp sin permisjon for å arbeide og på den måten få en «pause» i sin permisjon, ble behandlet av Tvisteløsningsnemnda i en annen sak fra 2020. I denne saken hadde en lærer søkt om og fått innvilget av NAV et opphold i permisjonen for å tilpasse den etter familiens behov.

Familien hadde blant annet dratt på en utenlandstur. Oppholdene falt delvis sammen med høstferien og juleferien.

Da saken ble behandlet av Tvisteløsningsnemnda, var permisjonen allerede blitt avviklet slik det var søkt om, men som følge av uenighet om lovligheten ble rektor og læreren ikke enige om sluttdato for permisjonen. Tviste­ løsningsnemnda behandlet klagen som at det forelå en søknad om en delvis foreldrepermisjon etter arbeidsmiljø­ loven § 12–6. Tvisteløsningsnemnda fant det ikke bevist at en slik oppdeling av permisjonen ville medføre en vesentlig ulempe for arbeidsgiveren, og læreren kunne dokumentere at faktisk arbeid hadde blitt utført i høst- og juleferien. Nemnda vurderte det derfor slik at ønsket om delvis permisjon ikke var «utelukkende for å maksimere antall

permisjons­dager, men å finne en hen­ siktsmessig oppdeling av permisjonen for familien». Klageren fikk medhold.

Gå tidlig i dialog Det er vanskelig å forutsi om en av disse sakene er anvendelig på din sak.

Hvorvidt det foreligger en rett etter lovgivningen, må vurderes konkret fra sak til sak. Om du ønsker en mer skreddersydd permisjonsordning, er rådet vårt at du går inn i en tidlig dialog med rektor. Vær åpen for at det kan gis oppgaver, og begrunn en oppdeling eller en utsettelse godt. Har du flere gode grunner utover at du ønsker en forlengelse av din friperiode med barnet, er det sannsynligvis en fordel.

Husk at det må foreligge en skriftlig avtale. Hvis rektor sier nei, kan du be om en skriftlig begrunnelse som du kan sende til oss for en vurdering.

Sluttnoter 1 Gjelder ikke undervisningspersonell i Oslo kommune. I Oslo kommune anses den avtalefestede ferieuken for å være avviklet i løpet av de undervisningsfrie periodene.

29

30

tariffspalten lb # 4-21

Hovedtillitsvalgtes rolle og oppgaver Norsk Lektorlag har mange tillitsvalgte rundt om på norsk skoler.

I tillegg har vi flere hovedtillitsvalgte i «linjen over». Disse blir sentrale når vi nå går inn i høstens lokale lønnsforhandlinger.

NORSK LEKTORLAG har over tretti hovedtillitsvalgte. I disse

Forhandlingssjef Tonje Leborg

dager står det en viktig oppgave framfor dem: lokale lønnsforhandlinger. I vårens lønnsoppgjør ble det avsatt en pott på én prosent til lokale lønnsforhandlinger høsten 2021.

Lokale forhandlinger Det er de hovedtillitsvalgtes rolle å forhandle med arbeids­ giveren. Arbeidsgiveren skal legge til rette for, og innkalle til, møter med de tillitsvalgte. Først er det innledende drøftingsmøter, der man blir enige om den praktiske innretningen. Man diskuterer også prioriteringer og kriterier dersom dette ikke er utarbeidet tidligere. Den hovedtillitsvalgte bør være i tett dialog med de tillitsvalgte på skolene, og vurdere å utnevne et forhandlingsutvalg som kan opptre som et team under forhandlingene. Norsk Lektorlag arrangerer forhandlingskurs hver høst i forkant av de lokale forhandlingene.

25. august deltok rundt 80 tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte på dette kurset, hvor de fikk påfyll i forhandlingsteknikk før høstens lokale forhandlinger.

Koordinering og bistand En hovedtillitsvalgt er en som ellers skal koordinere og bistå de tillitsvalgtes arbeid i kommunen eller fylkeskommunen.

Det betyr at kontakten skal være tett og hovedtillitsvalgte skal stå til disposisjon for å bistå tillitsvalgte.

De hovedtillitsvalgtes konkrete oppgaver er ikke definert i avtaleverket, men vanlige oppgaver er å delta i medbestemmelsesmøter med arbeidsgiveren på (fylkes)kommunalt nivå, ansettelsesprosesser på ledernivå, lokale lønnsforhandlinger og bistå tillitsvalgte i situasjoner hvor det ikke er mulig å finne løsninger lokalt på skolene. Veldig mange hovedtillitsvalgte har i de siste årene også vært involvert i sammenslåingsprosesser samt spørsmål knyttet til pandemihåndtering.

Hva må til for å få en hovedtillitsvalgt?

Egentlig kan man etter hovedavtalen kun ha hovedtillitsvalgt dersom man er to eller flere tillitsvalgte i fylket eller kommunen. I KS-området er det imidlertid enighet mellom partene

om at dersom man ikke har hovedtillitsvalgt, skal det ikke være til hinder for at en tillitsvalgt kan utøve den hovedtillitsvalgtes rolle. Det er altså slik at dersom det er en tillitsvalgt i en kommune som ønsker å engasjere seg mer på et nivå over skole­nivå, kan man gjøre det selv om det ikke er andre tillitsvalgte fra Norsk Lektorlag i kommunen.

I Oslo kommune er ikke de andre partene like rause. Hovedtillitsvalgte har ikke tilgang til medbestemmelsesmøter i Utdanningsetaten før man organiserer minst 20 prosent av dem som arbeider i etaten. Denne regelen gjelder også for tillitsvalgte på skolene, og er noe Norsk Lektorlag kjemper imot og mener er udemokratisk.

Samarbeider med fylkesledere og sekretariat Norsk Lektorlag har nesten 40 hovedtillitsvalgte, i alle landets fylker og i en del av de store kommunene. I tillegg til hovedtillitsvalgte har vi fylkesledere.

Disse er politiske ledere for alle medlemmene i fylkeslagene, uavhengig av hvor medlemmene jobber. I visse tilfeller kan fylkeslederne være et politisk ansikt utad i lokalmediene. Hovedtillitsvalgtrollen begrenser seg til forholdet til arbeidsgiveren, men ofte samarbeider fylkesledere og hovedtillitsvalgte.

Som hovedtillitsvalgt for Norsk Lektorlag får du ekstra oppfølging fra sekretariatets rådgivere. Vi arrangerer jevnlig hovedtillitsvalgtsamlinger med

lb # 4-21 tariffspalten

kompetanseheving og erfaringsutveksling. Under koronapandemien var disse møtene ekstra hyppige fordi vi så et behov for at de hovedtillitsvalgte skulle kunne utveksle erfaringer fra denne perioden. Hovedtillitsvalgte er også selvsagt velkomne på alle våre tillitsvalgtkurs.

Fellestillitsvalgte Hovedtillitsvalgte må ikke forveksles med fellestillitsvalgte, selv om de har mange likheter. En fellestillitsvalgt er hovedtillitsvalgt for flere foreninger innenfor en forhandlingssammenslutning. I mange fylkeskommuner er derfor Norsk Lektorlags hovedtillitsvalgte også fellestillitsvalgt for Akademikerne. I rollen som fellestillitsvalgt skal man snakke hele Akademikerfellesskapets sak i samarbeidsmøter.

Formelt sett har ikke en enkeltforening anledning til å ha hovedtillitsvalgt dersom det finnes en fellestillitsvalgt for hovedsammenslutningen allerede.

Men mange steder har man allikevel et team med hovedtillitsvalgte som har ansvar for hvert sitt faglige område.

Dette er særlig aktuelt dersom det er mange medlemmer og de tillitsvalgte har stort frikjøp.

Størrelsen på frikjøpet Størrelsen på det totale frikjøpet for de tillitsvalgte skal drøftes på (fylkes)kommunenivå. Det er ikke en gitt størrelse, men i hovedavtalen for KS-området er det en formel som sier hva det minste frikjøpet skal være. De fleste av Norsk Lektorlags hovedtillitsvalgte i fylkene har minst 50 prosent frikjøp, noen steder har vi mer enn 100 prosent, så flere deler på oppgaven. I noen kommuner har ikke våre hovedtillitsvalgte frikjøp i det hele tatt, fordi antall medlemmer er for lite. I Oslo kommune er heller ikke ordningen her spesielt raus for Norsk Lektorlags hovedtillitsvalgte. Størrelsen på frikjøpet ble bestemt i en avtale fra 2004, da Norsk Lektorlag hadde 130 medlemmer

i kommunen. I dag har vi fått forhandlet oss fram til en avtale på 40 prosent med nesten 700 medlemmer! De hovedtillitsvalgte skal i alle tilfeller ha fri med lønn for å utøve sine oppgaver, som for eksempel å delta i lokale lønnsforhandlinger eller delta på tillitsvalgtkurs.

Ambassadører De fleste av Norsk Lektorlags hovedtillitsvalgte trives godt i rollen, og overraskende mange har sittet i årevis i sine posisjoner. Det tar litt tid å komme inn i rollen, men når de først er der, klarer de å gjøre en god og nyttig jobb.

Norsk Lektorlag vil takke alle sine hovedtillitsvalgte som gjør en viktig jobb som ambassadører for vår forening og våre medlemmer!

Et knippe av tillitsvalgte for Norsk Lektorlag. En hovedtillitsvalgt skal gi støtte i arbeidet disse gjør overfor medlemmene sine. Foto: Eva Rose

31

32

fra arkivet lb # 4-21

!

Historisk tilbakeblikk

Den høiere Skole / Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag.

Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

100 år siden

10 år siden

En kjæmpemessig vaktmester

Oppsiktsvekkende krav om ryggrad

Undertegnede fik for en tid siden vite at der eksisterer et Norsk skolemuseum, og av interesse for saken opsøkte jeg isommer i ferien Møllergatens skole, hvor den skal holde til. Jeg blev imidlertid møtt av en kjæmpemæssig vaktmester med den besked at museet var stængt i ferien.

Men hvis det skal være stængt i ferien, da bliver det jo bare Kristiania-lærere som kan faa se det. Og dog er det vel provinslærerne som mest trænger at bli indviet i litt av det nye man finder paa for undervisningen.

Den nasjonale GNIST-kampanjen har som mål å heve læreryrkenes status. Bakgrunnen er sterk bekymring for Norges framtidige posisjon i den globale kunnskapsøkonomien dersom man ikke lykkes med å rekruttere flere av de dyktigste studentene til yrket. Slagordmessig får potensielle søkere høre at læreryrket krever tre ting: Hode, hjerte og ryggrad.

Disse slagordene markerer et klart brudd med tidligere tanker om at et varmt hjerte og omsorg for elevene er tilstrekkelig kriterium for å være lærer. Nå sies det eksplisitt at et godt hode, intellektuelle evner og formell utdannelse også er nødvendig. Det tredje kravet, om ryggrad, er utdannings­ politisk enda mer oppsiktsvekkende. Vil den norske skolen ha lærere med ryggrad i klasserommet, må den også tåle dem på personalrommet og i offentligheten.

Den høiere skole, nr. 7 1921

Lektorbladet nr. 4–2011

5 år siden Ett år etter fraværsgrensen

Innlegg i Den høiere skole nr. 7 1921

Etter eitt år med fråværsgrense i vidaregåande skule har timefråværet gått ned med 33 prosent, og dagfråværet med 40 prosent. Motstandarane står på sitt, og håper på politisk fleirtal for å fjerne grensa etter valet.

Lektorbladet nr. 4 2017

50 år siden Kunnskapsløsheten Det er ikkje meir enn eit lite tiår sidan ein radio-enquete blant gymnasiastar avslørde at ganske mange ikkje visste kor mange representantar det er i Stortinget. Dette igjen førde til ein god del avisskriving, og stor sett var konklusjonen at undervisninga i samfunnskunnskap måtte styrkjast.

Den Høgre Skolen september 1971

lb # 4-21 leserinnlegg

ulf Holberg Lektor, Lillehammer

Tabu å være skoleflink?

Hvorfor skal det være tabu å også gi oppmerksomhet til faglige prestasjoner i skolen? Å BELØNNE ELEVER basert på karakterer

er ikke en ordning våre skoler bør praktisere. Dette skrev Gudbrands­dølen Dagningen (GD) på lederplass 3. juli.

Bakgrunnen er at en av hovedstadens mest populære skoler har gitt gavekort på 1000 kroner til to av de flinkeste elevene i en klasse ved studielinjen for helse og oppvekst.

Det er tradisjon i skolen for å gi oppmerksomhet til elever som utmerker seg innen idrett, som har gjort en ekstra sosial innsats eller stått bak et spesielt prosjekt. Hvorfor skal det være tabu å også gi oppmerksomhet til faglige prestasjoner? GD kan umulig vite hva slags innsats som ligger bak det å få 23 av 23 mulige seksere på vitnemålet fra videregående skole. Å fremstille dette som «bare å pugge» vitner om manglende innsikt og en lettvinthet i forhold til fakta. Karakterene er belønning for engasjement, faglig godt arbeid og progresjon over mange år. Det er verdifullt at elever presterer godt faglig, og gjennom å fremheve disse elevene skaper skolene en god balanse mellom å premiere det som er gode akademiske prestasjoner, og det som er godt og viktig arbeid for å forbedre skolemiljøet og samholdet.

Hvorvidt premiering med penger er riktig, er én diskusjon, men man bør ikke frata skolen muligheten til å fremheve elever de ønsker å fremheve. Det

er heller ikke slik at de få elevene som leverer fremragende faglige prestasjoner, ikke har utfordringer i livet, eller at de som presterer middels, ikke oppnår toppresultater kun på grunn av at de har utfordringer som gjør dette vanskelig. Det er heller ikke slik at alle elever jobber like hardt. Ja, noe har med evner å gjøre, men slike fremragende resultater vi snakker om her, dreier seg om en ekstrem arbeidsinnsats og prioriteringer som få elever er villig til å gjøre.

GD har rett i at bare seksere ikke er det eneste som teller for å stå godt rusta

for livet videre. Samtidig skal elevene inn i studie- og arbeidslivet. Her møter de ulike krav og utfordringer, arbeidsinnsats og prestasjoner er selvfølgelig en del av dette.

Det at skolene fremhever faglige prestasjoner, er ikke et ytterligere bidrag til karakterpress, stress og svekket psykisk helse, men en realitetsorientering på hva som møter dem senere i livet. Dette dreier seg faktisk om livsmestring, som også er en viktig del av fagfornyelsen.

33

34

innlegg lb # 4-21

Arbeidstid, klokkekontrakt og lønnsnivå JEG VIL HA BETALT for jobben jeg gjør. Jeg er lektor med til-

leggsutdanning av nobel sort. Jeg har studert mye og forsket dypt. I mer enn 16 år har jeg tilpasset min formidling til stadig nye unge. Men nå er jeg på toppen av karrierestigen. Jeg ønsker å yte stadig mer, men føler at det ikke er verdt det.

Det er ikke statusen og kompetansen vår det er noe galt med. For vi lektorer ligger ikke langt bak ALI-yrkene (advokater, leger og ingeniører) når det gjelder anseelse. Vi er med rette stolte av yrket vårt 29 dager i måneden. Men på lønningsdagen oppdager vi at konduktøren på toget til jobb, faktisk er vår lønnsmessige likemann. Kan dette være riktig?

Den britiske sosiologen John Goldthorpe introduserte i år 2000 begrepene klokkekontrakt og karrierekontrakt. Klokkekontrakt brukes om yrker hvor en i hovedsak betaler for tida en bruker på jobb. Karrierekontrakt brukes i yrker hvor en i hovedsak verdsetter kompetansen til den ansatte.

Vår elskede arbeidstidsavtale, SFS 2213, gir oss mulighet til å bestemme når og hvor vi skal jobbe noen av timene våre.

Men jeg skriver ikke ned alle arbeidsøktene mine, og jeg har faktisk ikke peiling på når i uka jeg begynner å jobbe overtid.

På planen min står det at jeg skal være på jobb 08.10, fem minutter før første time starter. Ellers er klokkekontrakten vår, SFS 2213, så komplisert at ingen har greid å endre et komma i den på mange år.

ALI-yrkene tjener flere titalls prosent mer enn oss lektorer. Når leger er hjemme, og det kanskje kommer en telefon, har de lønn. Når jeg er hjemme og en elev kanskje sender en SMS, har jeg ikke lønn. Vi forventer at advokatene, legene og

ingeniørene har skikkelig fordypning og er oppdatert på det nyeste. Samfunnet forventer at vi lektorer jobber som om vi er de beste advokater for våre fag. Foreldre forventer at vi snører sammen kunnskapshull som den mest fingernemme kirurg. Våre ledere forventer rapporter og planer som ligner den mest bunnsolide ingeniørkunst.

Jeg vil ha samme lønna som ALI-folka. Jeg er minst like flink og verdifull, fordi hele samfunnet bygger på utdanningen jeg og mine kollegaer gir. Jeg vil at sjefen min stolt skal promotere hvor flinke og unike jeg og kollegaene mine er. På våren vil jeg at lønningskontoret skal anerkjenne at jeg også i år var viktig for at kommunens unge skulle nå sitt potensial. På høsten vil jeg sammen med mine kollegaer og min sjef lage en plan for hvordan vi kan bli enda flinkere i klasserommet. Og når alt blir kaos, slik det pleier å bli under pandemier, vil jeg ikke ha smuler. Da skal det ikke bare klappes, men det skal vises i ordentlige verdier.

Men dessverre har vi organisert oss selv bort i den mest sofistikerte klokkekontrakt. En kontrakt som er så avansert at selv VISMA kneler. Vi kan da ikke fortsette sånn?!

Helge Kristoffersen, lektor PS: Hvis noen skulle være i tvil om hvor vi finner karrierekontraktene: Vi finner dem i kapittel 5. Det er der vi lektorene hører hjemme!

Arbeidstidsavtalen og tilstedeværelsesplikten ETTER ET ÅR med pandemi har vi gjort oss noen erfaringer

med hjemmekontor. Vi kan rette oppgaver på teams hjemme, vi har alle dokumenter skylagret, slik at vi kan lage og oppdatere faglige opplegg hjemme. Vi kan føre fravær og karakterer på VISMA hjemme. Noen av oss er dessuten så heldige at vi har et eget kontor hjemme. Jeg jobber mer effektivt der enn på skolens arbeidsrom.

En annen fordel ved utstrakt bruk av hjemmekontor er at det blir færre folk på arbeidsrommene. Dermed får man

mer arbeidsro der. Det eneste jeg ser at vi trenger å gjøre på skolen, er å gjennomføre undervisning, veiledning og møter der saker skal diskuteres.

Dette setter arbeidstidsavtalen og tilstedeværelsesplikten i et helt nytt lys. Den har simpelt hen gått ut på dato og bør skrotes ved første og beste anledning.

Michael Hopstock, lektor

lb# 4-21 organisasjonsnytt

KURS FOR TILLITSVALGTE I 2021 9.–10. SEPTEMBER

Grunnkurs for tillitsvalgte Sted: Quality Hotell 33 Målgruppe: nye tillitsvalgte og nye hovedtillitsvalgte i alle tariffområder På kurset gjennomgås grunnleggende kunnskap om lover og avtaler i arbeids­ livet, sentrale begreper som arbeidslivets parter og arbeidsgiverens styringsrett, rollen som tillitsvalgt, herunder rettigheter/plikter. Deltakerne får dessuten en gjennomgang av Norsk Lektorlags fagpolitiske og lønnspolitiske fundament, samt informasjon om organisasjonen Norsk Lektorlag og ulike medlemsfordeler.

Påmeldingsfristen er gått ut, men det kan være ledige plasser. Ta kontakt med Tone: ta@norsklektorlag.no

Flere kurs og samlinger er planlagt utover høsten Hold av datoene!

22. OKTOBER

Inkludering og diskriminering

Dette kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen.

Kurset gir deg en forståelse for tillitsvalgtes rolle i saker knyttet til diskriminering og inkludering. Vi gir en grundig innføring i regelverket rundt graviditet og omsorg, seniorrelaterte saker og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. I tillegg vil vi få en grundig innføring i IA-avtalen. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

4.–5. NOVEMBER

Samling for hovedtillitsvalgte

Norsk Lektorlag dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg.

Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettig­heter.

For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3-6, i Oslo kommune § 16 e.

Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjons­rettigheter.

Endelig mulig å møtes VED SKOLESTART i august var det for første gang på lang tid mulig for Norsk Lektorlag å ha informasjonsstand ved flere av studiestedene.

–Det er fortsatt restriksjoner på grunn av smittesituasjonen, men nå er det heldigvis mulig å dra ut og treffe lektor­studentene igjen, forteller Roger Johnsen, organisasjonsrådgiver og studentansvarlig i Norsk Lektorlag. Han håper at det utover høsten blir mulig å reise til alle studie­ stedene hvor Lektorstudentene har lokale lag.

Onsdag 18. august stilte det nye styret i Lektorstudentene ved UiO på stand på Blindern for å infor­mere Norsk Lektorlag og verve med­studenter. Foto: Roger Johnsen

25. NOVEMBER

Avtaleverket Oslo kommune

Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i Oslo kommune og som har vært på grunnkurset. Hovedinnhold på kurset vil være en grundig gjennomgang av Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen (dokument 24 og dokument 25) for Oslo kommune. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

1.–2. DESEMBER

Avtaleverket KS-området

Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i KS og som har vært på grunnkurset. Kurset vil være en grundig gjennomgang av i innholdet i hovedavtalen, hovedtariffavtalen og arbeidstidsavtalen. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle.

Kurset består av foredrag og caseoppgaver.

35

36

spørsmål og svar lb # 4-21

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg Overfylte klasser Finnes det regler for maksimalt antall elever i en klasse?

SVAR : Nei, og ja. Det finnes ingen

regler som tydelig angir det maksimale antallet elever i en klasse. Men det finnes en generell regel i opplærings­ loven § 8–2 som krever at elevantallet i klassene skal være «pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg».

Fordi regelen er generelt utformet, tolkes den også ulikt. Norsk Lektorlag har kritisert dette i vårt høringssvar til ny opplæringslov. Vi mener begrepet «pedagogisk forsvarlig» må fylles med innhold og tydeliggjøres.

I tillegg til den generelle regelen i opplæringsloven finnes det en anbefalt arealnorm fra Helsedirektoratet som beskriver de helsefaglige anbefalingene knyttet til elevantall og størrelse på klasserom.

Simen

Lektor og syk i ferien Jeg ble syk den siste uken i juli. Kan jeg kreve ferien erstattet?

SVAR : Hvis du var 100 prosent arbeids-

ufør, har du rett på å få erstattet disse feriedagene. Det er en forutsetning at du har oppholdt deg i Norge eller i et annet EØS-land da du ble syk. Arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring, og kravet må fremsettes

snarest mulig og senest innen 14 dager etter at du har kommet tilbake på jobb.

Både du og arbeidsgiveren din plikter å påse at den utsatte ferien blir avviklet innen årets slutt. Dersom dette ikke er mulig, blir ferien overført til neste år. Retten til å få erstattet ferie ved sykdom gjelder også den avtalefestede ferieuken (den 5. ferieuken) og ekstraferien for dem som er over 60 år.

Det er bare feriedager du kan få erstattet. Du får ikke erstatningsferie om du er syk på dager med undervisningsfri/avspasering, som for eksempel høstferien.

Marianne

Kritikk fra kolleger Jeg har fått signaler fra min nærmeste leder om at kolleger synes jeg er krevende å samarbeide med. Det handler om situasjoner der det oppstår faglig uenighet, i fagmøter og i kontakt med elever vi samarbeider om. Jeg har ikke hørt noe om dette før jeg ble kalt inn til et møte med nærmeste leder før sommeren, der jeg ble presentert for det ledelsen mener er noen uheldige hendelser de siste to årene. Jeg ble både overrasket og lei meg, da verken ledelsen eller kolleger har tatt de nevnte hendelsene opp med meg mens de ennå var ferske og vi kunne ha diskutert detaljer og forhåpentligvis ordnet opp. Jeg vet ikke engang sikkert hvem som står bak kritikken, selv om jeg har en anelse. Jeg har ikke fått noen

skriftlig advarsel, men jeg føler at det ligger i kortene at jeg må forbedre meg hvis jeg skal unngå det. Det er tungt å begynne på jobb igjen etter sommerferien med dette hengende over meg, og jeg er usikker på hva jeg gjør videre.

Kan dere foreslå noe?

SVAR : Å ta imot anonym kritikk er vans­

kelig og skaper stor usikkerhet. Det er også uheldig at kritikkverdige hendelser med deg involvert kommer frem lang tid etter uten at du har fått muligheten til å rette opp det andre mener er uheldig adferd. Du bør be om et møte med din nærmeste leder og spørre om hvem det er som har fremsatt kritikken, og be om at du får møtes med den/dem det gjelder med det formålet å snakke ut og ordne opp. Er det separate hendelser, bør du få møte dem det gjelder, én og én. Lytt da grundig uten å gå i forsvar og beklag gjerne uten forbehold, samtidig som det er lov å si at du ikke har ment å virke slik på kollegaen din. Hvis du ikke får vite av din nærmeste leder hvem det er som står bak kritikken av deg, så si at det da blir vanskelig å forholde seg til den. Vær så litt ekstra lydhør for kollegers synspunkter, og sørg for å spørre hvis du tror noen tar på vei for noe du sier eller mener. Slik bidrar du til at arbeidsmiljøet blir mer åpent og raust.

Dagne

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss.

Se også norsklektorlag.no/oss/

lb # 4-21 organisasjonsnytt • quiz

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

3. Hva heter den populære norske tegneserieforfatteren som nylig har gitt ut boka «Bare vent» om graviditet og småbarn?

4. Hva kaller man med en fellesbetegnelse etternavn som har bakgrunn i en fars fornavn, som Hansen og Jensen?

5. Hva er et annuitetslån?

6. Hva er en brudden brøk?

7. Hva er planetenes rekkefølge fra solen og ut?

8. Når ble dronning Elizabeth 2 kronet til dronning av Storbritannia?

9. Hvor mange delstater/Bundes­ länder er det i Tyskland?

10. Hvor mange arrondissementer er det i Paris?

11. Hva kaller man på folkemunne eliteserien i spansk fotball – Primera División?

Hvor mange arrondissementer?

12. Hvilket departement har det overordnete ansvaret for gjennomføring av stortingsvalg?

13. Hva kalles teorien om at alt land på jorden en gang har bestått av ett superkontinent?

14. Hvilket tiår foregikk Norges siste sivile henrettelse?

15. Hvilken medalje tok Norges håndballandslag for kvinner i OL i Tokyo?

16. Hva heter ultraløpet som består av 3800 m svømming, 180 km sykling og 42 km løping, og som ender på Gaustadtoppen?

17. Hvilken superhelt fra Marveluniverset portretterer Scarlett Johanson i en ny film med samme navn?

18. Omtrent hvor lenge varer en episode av TV-serien Peppa Gris?

19. Hva kalles et tariffoppgjør der kun lønn er tema?

20. Hvilket dyr er i Norsk Lektorlags logo?

Svar

2. I hvilket land ligger verdens høyeste ubestegete fjell?

1. Svar 1. Une Bastholm 2. Bhutan 3. Tegnehanne / Hanne Sigbjørnsen 4. Patronym 5. Et lån som belastes i like store beløp hver termin, men som består av avdrag og renter 6. En brøk med en brøk i teller, nevner eller begge 7. Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun 8. 1952 9. 16 10. 20 11. La Liga 12. Kommunal- og moderniseringsdepartementet 13. Pangea 14. 1870-årene 15. Bronse 16. Norseman 17. Black Widow 18. 5 minutter 19. Mellomoppgjør 20. Ugle

1. Hvem er leder i MDG?

37

38

organisasjonsnytt lb # 4-21

Norsk Lektorlags sentralstyre 2019–2021 Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus.

Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen.

Studentobservatør Lyanne Skar-Lentze.

38

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Advokat og leder av juridisk kontor

Forhandlingssjef

Ansatte i sekretariatet Generalsekretær Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Økonomi- og ­administrasjonsansvarlig

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Fagsjef utdanning

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Administrasjonskonsulent

Juridisk rådgiver

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 993 82 690 sk@norsklektorlag.no

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver

Organisasjonsrådgiver

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver

Redaktør Lektorbladet

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Samfunnsøkonomisk rådgiver

Rådgiver

Thomas Haug Tlf.: 24 14 50 13 Mobil: 934 27 206 th@norsklektorlag.no

Ane Cathinka Bruusgaard Mobil: 940 17 641 acb@norsklektorlag.no

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Lektorstudentene nasjonalt Leder Sara Berge Økland Tlf.: 991 07 516 sara.berge.okland@ gmail.com

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Oslo (UiO)

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@gmail.com

Henriette Haugen Hoffmann henrietteh00@live.no

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Thanh Tan Tran thanh.tran3888@gmail.com

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Sara Berge Økland sara.berge.okland@gmail.com

Even Bremnes Stokke evenstokke@hotmail.com

Universitetet i Stavanger (UiS)

E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Hilde Tørhaug Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

39

Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Pål Dybwik Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 26. august 2021.

Neste utgivelse: Lektorbladet 5/2021 kommer ut 28. oktober.

Materiellfrist er 14. oktober.

Lise Landøy (fung-leder) lise.landoy@hotmail.com

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 913 99 481 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 908 05 630 thomas.elnaes@gmail.com

Asgeir Stanghelle (fungerende) Tlf.: 979 58 870 asgeir.stanghelle@tffk.no

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

David Løvbræk Tlf.: 924 48 491 dlovbraek@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 934 50 205 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Silje Hardersen, lektor med fagene matematikk og kroppsøving

Verv en kollega og velg mellom mange flotte vervepremier!

Du finner en oversikt over alle våre vervepremier på verv.lektor.no.

Alle som verver en kollega før 30. september, er i tillegg med i trekningen av tre iPader.

Nyvervede medlemmer får ­bomullsnettet i velkomstgave.

– Førstevalget for stadig flere lektorer