Arendalsuka

Det digitale gapet tettes med kompetanse

Pandemien ga skolen et digitalt sjokk og en stupbratt læringskurve. Hvordan ville skolen sett ut hvis vi hadde formet den ut fra dagens digitale muligheter? – Det handler ikke bare om utstyr, men også om kompetansen til den som underviser, påpekte Rita Helgesen i debatt under Arendalsuka.

AV | Hilde Tørhaug

HVIS VI HADDE funnet opp skolen på nytt i dag og tatt utgangspunkt i de digitale mulighetene som finnes i vår tid – hvordan ville skolehverdagen sett ut? Dette var utgangspunktet til Netcompany, som arrangerte debatt om «Det digitale gapet i skolen» 16. august under Arendalsuka.

Lektorlagets leder Rita Helgesen stilte til debatt. Hun og leder for Elevorganisasjonen Edvard Botterli Udnæs representerte dem som kan rapportere fra klasserommet.

Helgesen fikk spørsmål om hva tilbakemeldingen fra medlemmene har vært når det gjelder skolen under pandemien. – Erfaringene med unntakstilstanden er at det har vært krevende og spennende, og det har vært en bratt læringskurve. Men de har fikset det. De kan fagene sine, de har erfaring. Og dette har de klart til tross for at de ikke hadde fått opplæring – over halvparten hadde ikke fått digital opplæring. Det er jo et sammensatt bilde. Våre medlemmer er slitne, for digital undervisning har ført til veldig mye ekstraarbeid, sa Helgesen.

– Erfaringene med unntakstilstanden er at det har vært krevende og spennende, og det har vært en bratt læringskurve. Men medlemmene har fikset det, uttalte Rita Helgesen. Pandemien avslørte store forskjeller

Øystein Gilje, ekspert på forskning og innovasjon i skolen, innledet om den digitale kunnskapen i skolen under pandemien. Han sammenstilte forskningen på hjemmeskole, og fant at det er vanskelig å fortelle én historie om hva som skjedde under pandemien. – Det er nesten like mange historier som det er lærere og elever.

Han påpekte at pandemien avslørte hvordan det sto til med den digitale grunnmuren rundt om i de ulike kommunene: – I Norge har vi tre ulike digitale grunnmurer, som er basert på de tre store selskapene Apple, Google og Microsoft. Forskjellen mellom disse ble veldig tydelig under nedstengingen, sa han.

Gilje trakk frem Asker og Bærum som eksempler: I Bærum kommune er den digitale grunnmuren bygget på Apples løsninger. Det viste seg at 17 000 elever ikke hadde et synkront videoverktøy da Norge stengte ned. I nabokommunen Asker har man valgt en annen leverandør og kunne sette i gang med digital undervisning for 12 000 elever umiddelbart. – Det ble tydelig at for grunnstrukturen, særlig for grunnskolen, var det enorm forskjell på om kommunen som skoleeier hadde valgt Microsoft og pc, eller Apple og iPad, eller Google og Chromebook, sa Gilje.

Yrende liv i Arendal under Arendalsuka. Foto: Tonje Jakobsen

Nøkkelen ligger i kompetanse og læremidler

Vi sitter nå på en ny type informasjon som skal danne grunnlaget for skolen i fremtiden. Helgesen ble spurt om hva veien er fremover for skolen.

Helgesen understreket at det handler ikke bare om programmene og utstyret. – Det handler om kompetanse, det er det som er poenget her. Lærerne må være kompetente, de må kunne faget sitt – kan du ikke faget ditt, så går det ikke bra. Vi vet at 23 prosent av dem som underviser i videregående opplæring, ikke har ett studiepoeng i faget de underviser i. Det gjelder også mange i grunnskolen, og spesielt i de praktiske og estetiske fagene. De skal også bruke digitale verktøy. Vi må stille krav til systemene for videre- og etterutdanning, for vi er jo på bånn blant land i OECD. Så det er der vi må begynne, sa hun.

I tillegg handler dette om gode læremidler, la Helgesen til:

– Nå er vi midt i fagfornyelsen med nye læreplaner i alle fag, og veldig mange opplever at elevene får kastet utstyr etter seg, og at alt skal være digitalt, men læremidler må læreren selv ordne. Det er ikke godt nok.

Leder for Elevorganisasjonen Edvard Botterli Udnæs la til at man ikke må glemme den spesifikke digitale kompetansen: – Det er viktig å huske på at det er ikke bare fag man må kunne for å klare den digitale hverdagen, det er også digital pedagogikk. Og det er det mange faglig flinke lærere vi får tilbakemeldinger om, som ikke mestrer. Derfor er det viktig at vi investerer i gode systemer som fungerer, men at vi også lærer oss hvordan de fungerer.

Vil du se hele debatten? Se video nummer to på https://www.iktnorge.no/ arendalsuka/mandag/ Deltakere: Torstein Tvedt Solberg (Ap) Hanne Dyveke Søttar (FrP) Øystein Gilje, professor ved UiO Anna Åkerfeldt, forsker ved Stockholms universitet, Edvard Botterli Udnæs, leder av Elevorganisasjonen Rita Helgesen, leder av Lektorlaget

FAKTA

Arendalsuka er en norsk politisk festival som arrangeres i Arendal hver sommer. Da arrangeres seminarer, debatter mellom politikere og fagfolk, og der interessorganisasjoner, politiske partier, veldedige organisasjoner og statlige etater er til stede. Arendalsuka er åpen for alle, arrangementene skal være gratis. Det er ikke tillatt å verve medlemmer eller selge produkter. Kilde: Wikipedia

Ungdom og pandemi

16. august presenterte velferdsforskningsinstituttet NOVA årets Ungdataundersøkelse. Svar fra 140 000 ungdommer gir et innblikk i ungdomens liv under pandemien. Hjemmeskole var nok den mest inngripende konsekvensen av pandemien for ungdommer, skriver forskerne.

AV | Hilde Tørhaug

UNDERSØKELSENE ble gjennomført omtrent ett år etter at pandemien kom til Norge, og det ser ut til å ha gått bra med de fleste ungdommer. 89 prosent sier seg enig i utsagnet «livet mitt er bra», og 77 prosent mener de har alt de ønsker seg i livet.

Man har spurt 140 000 elever fra 8. trinn til vg3 ved de aller fleste ungdomsskolene og videregående skolene i kommunene som deltok i undersøkelsen.

Selv om det har gått bra med mange, var det tøft under pandemien. På direkte spørsmål om pandemien påvirket livet deres i negativ retning, svarte 27 prosent «mye» eller «veldig mye». 23 prosent svarte at pandemien påvirket dem «en del».

«Pandemien har synliggjort hvordan skolen ikke bare er et sted for læring, fag og disiplin, men også en viktig arena for sosialt samvær», står det i rapporten.

Flere opplevde skolehverdagen som stressende i 2021: 53 prosent opplever dette ofte eller svært ofte, mot 48 prosent i fjor. Mer enn seks av ti jenter og over tre av ti gutter sier at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet.

Men den generelle trivselen i norsk skole høy. 87 prosent sier at de trives, og de aller fleste oppfatter at de passer inn blant elevene på skolen. 84 prosent oppfatter at lærerne deres bryr seg om dem. Samtidig ser man at andelen som trives på skolen, har endret seg fra 95 prosent på midten av 1990-årene til 87 prosent i 2021.

Les mer om Ungdata på ungdata.no.

På stand mot mobbing

DAGNE NORDLI i Norsk Lektorlag sto på stand for Partnerskap mot mobbing i Strandgaten under Arendalsuka.

Siden 2015 har femten organisasjonene vært med i Partnerskap mot mobbing, et forpliktende samarbeid for et trygt og godt lærings- og oppvekstmiljø. Målet er å spre kunnskap og utvikle kompetanse innen fagfeltet og at partene på ulike måter samarbeider for å motvirke mobbing. I Arendalsuka sto representanter fra partnerskapets organisasjoner på stand for å informere om arbeidet.