2 minute read
Cand.smile
DET SITTER EN underlig gråsprengt en, ytterst på det nøgne strå. Han håper noen går forbi, så han kan henge på.
Så der sitter den da, flåtten. Nå skal jeg ikke påstå at det er dette flåtten jobber med, men det er det den lever av. Flere ganger i løpet av livssyklusen må flåtten klatre opp og ut på en gren eller et strå og håpe noen stryker forbi, så den kan henge seg på. For den må henge seg fast i forbifarten, den kan ikke hoppe. Og så endelig er den om bord og kan suge det blod den trenger for å komme seg et steg videre. Gjøre et karrierehopp, så å si. Fra larve til nymfe, og fra nymfe til voksen, og som voksen for å legge egg. Det siste gjelder kun hunnene, da. Hanner klatrer gjerne også opp og henger seg på de også, men da for å finne en hun å pare seg med som allerede er på tur. Dette må jo være flåttens motsvarighet til å møte hverandre på danskebåten.
En skal ikke underkjenne farene ved flåtten og de sykdommene den kan bringe med seg. Men det er noe fascinerende ved et lite kryp som har basert hele sin karriere og hele sin tilværelse på å vente. Kommer det noen forbi i dag? Er det noen damer der, eller viser det seg å være ungkar-treff? Lite kan vel være verre enn å havne i en pels med bare ungkarer, med mindre noen av dem har med seg trekkspill og bare kan Jularbo.
Når høsten nå har senket seg, ting er i gang igjen, og sommerferie og avspasering bare er minner i bildemappa på mobiltelefonen. Da vet vi at det er nesten et helt år til neste gang. Det blir mørkere for hver kveld, og vinteren er i vente. Det er valgår, og alle krangler. Det er krig og fred og sånn. Vi vet at det er lenge til jul og til det blir lysere igjen. Det er det mange som venter på. Andre venter på at det skal bli grønt og de kan reise, enten det er for å besøke slekt eller til varmen. Alle venter, og alle venter på noe godt.
Da kan det være lett å få en liten nedtur. En dag av den typen som ikke går din vei, og alt føles bortkastet. En typisk dårlig dag på jobben. Om du har en slik dag, så husk at det kan være noen som har det verre.
Tenk deg å være flått i en skog der dyrelivet har fått seg en skikkelig knekk. Hjortedyrene er jaktet for hardt, smågnagerne er utslått på grunn av sykdom, og menneskene holder seg borte på grunn av gammel forurensning. Men det er det ingen som har fortalt til flåtten, så den sitter der på et strå og venter. Og venter.
Det sitter en underlig gråsprengt en, ytterst på den visne gren. Men ingen dyr går der forbi, for han er altfor sen.
