Anklager om fagforeningsknusing

Anklager byrådet for fagforeningsknusing

– Du driver selv med fagforeningsknusing, Raymond! Dette var den klare beskjeden fra Knut Landet, medlem i fylkesstyret i Norsk Lektorlag Oslo og tillitsvalgt ved Elvebakken vgs.

I ET AVISINNLEGG i Aftenposten 20. august anklaget han byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byrådet i Oslo for å drive med fagforeningsknusing. Foranledningen var Johansens utspill om at Elkjøp driver med fagforeningsknusing og diskriminerer etter fagforeningstilhørighet. – Da er det mer enn ironisk at hans eget byråd driver med fagforeningsknusing, sier Landet. Han viser til at byrådspartiene 27. januar stemte ned et forslag fra opposisjonspartier som blant annet sa at «ansatte ikke må være organisert i en bestemt fagforening for å få sine rettigheter ivaretatt. Oslo kommune skal … likebehandle arbeidstagerorganisasjonenes rett til medbestemmelse, og gi dem lik rett til å opprette og forhandle om særbestemmelser, uavhengig av størrelse.»

Alle andre norske kommuner krever bare to medlemmer for at en forening skal få forhandle om arbeidstidsavtale og være med i medbestemmelsesmøter, men i Oslo kommune er det en sperregrense som grovt favoriserer de største forbundene: Et forbund må organisere minst 17,5 prosent av de ansatte for å få forhandle om arbeidstidsavtale på arbeidsplassen.

Det betyr at kun én fagforening, Utdanningsforbundet, har rett til å forhandle om arbeidstid på alle kommunale skoler i Oslo. Lektorlaget og andre som organiserer lærere, er utestengt, selv om de på enkeltskoler har flere medlemmer enn Utdanningsforbundet.

For å delta i medbestemmelsesmøter, er sperregrensen enda høyere – mer enn 20 prosent av alle ansatte på arbeidsstedet.

– Er ikke dette diskriminerende, udemokratisk og i strid med den norske modellen, Raymond? spør Landet. – Hvis vi hadde hatt samme sperregrense i kommunevalget ville kun ett parti fått plass i Oslo bystyre, Høyre. Mener Raymond Johansen at slike sperregrenser er demokratisk nok for de over 50 000 ansatte i Oslo kommune? spør han videre.

Oslo kommune har et avtaleverk som diskriminerer sine ansatte etter fagforeningstilhørighet gjennom avsindige sperregrenser. Det fremstår derfor uforståelig at Ap og byrådspartiene stemte nei til å endre på dette da saken var oppe i bystyret i januar. Hvorfor må Raymond Johansen selv svare på, avslutter Landet.

Koronakullenes karaktersnitt

Både i grunnskolen og i videregående skole øker karaktersnittet.

TRENDEN de siste 10-15 årene har vært en utvikling med stadig høyere gjennomsnittlige standpunktkarakterer i videregående. I 2019/20 var økningen spesielt stor sammenlignet med tidligere år. Gjennomsnittskarakteren for alle fellesfag har økt fra 4,1 før pandemien til 4,2 i fjor. Karaktersnittet er 4,2 også i 2020/21.

Flere årsaker til karakterøkningen

En Rambøll-rapport som ble publisert i juni i år, peker på flere forhold som kan ha bidratt til den relativt store økningen i standpunktkarakterer våren 2020. Andre vurderingsmåter og mer ro til å konsentrere seg på hjemmeskole kan ha slått positivt ut for noen elever. Mulighet for hjelp hjemmefra eller bruk av ikke-tillatte hjelpemidler på hjemmearbeid og digitale prøver kan også ha påvirket karakterene i positiv retning. At lærerne lot tvilen komme elevene til gode, blir også trukket frem som mulig forklaring.

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng økte marginalt

Også i grunnskolen var det høyt karaktersnitt våren 2021. Årets avgangselever fikk i gjennomsnitt 43,3 grunnskolepoeng, en økning på 0,1 poeng sammenlignet med avgangselevene i fjor. Økningen for årets elever er liten sammenlignet med den uvanlig store økningen for kullet 2019/20, som fikk 1,2 poeng mer i snitt. De var det første kullet som ble berørt av pandemien.

Grunnskolepoeng består normalt av både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Siden eksamen ble avlyst, er årets grunnskolepoeng kun basert på standpunkt. Eksamen trekker vanligvis snittet ned, slik at avlyst eksamen er noe av forklaringen på høyere grunnskolepoeng. Men begge koronakullene får bedre standpunktkarakterer enn elevkullene hadde før pandemien.