
2 minute read
Tabu å være skoleflink
ulf holberg
Lektor, Lillehammer
Tabu å være skoleflink?
Å BELØNNE ELEVER basert på karakterer er ikke en ordning våre skoler bør praktisere. Dette skrev Gudbrandsdølen Dagningen (GD) på lederplass 3. juli. Bakgrunnen er at en av hovedstadens mest populære skoler har gitt gavekort på 1000 kroner til to av de flinkeste elevene i en klasse ved studielinjen for helse og oppvekst.
Det er tradisjon i skolen for å gi oppmerksomhet til elever som utmerker seg innen idrett, som har gjort en ekstra sosial innsats eller stått bak et spesielt prosjekt. Hvorfor skal det være tabu å også gi oppmerksomhet til faglige prestasjoner? GD kan umulig vite hva slags innsats som ligger bak det å få 23 av 23 mulige seksere på vitnemålet fra videregående skole. Å fremstille dette som «bare å pugge» vitner om manglende innsikt og en lettvinthet i forhold til fakta. Karakterene er belønning for engasjement, faglig godt arbeid og progresjon over mange år. Det er verdifullt at elever presterer godt faglig, og gjennom å fremheve disse elevene skaper skolene en god balanse mellom å premiere det som er gode akademiske prestasjoner, og det som er godt og viktig arbeid for å forbedre skolemiljøet og samholdet.
Hvorvidt premiering med penger er riktig, er én diskusjon, men man bør ikke frata skolen muligheten til å fremheve elever de ønsker å fremheve. Det er heller ikke slik at de få elevene som leverer fremragende faglige prestasjoner, ikke har utfordringer i livet, eller at de som presterer middels, ikke oppnår toppresultater kun på grunn av at de har utfordringer som gjør dette vanskelig. Det er heller ikke slik at alle elever jobber like hardt. Ja, noe har med evner å gjøre, men slike fremragende resultater vi snakker om her, dreier seg om en ekstrem arbeidsinnsats og prioriteringer som få elever er villig til å gjøre. GD har rett i at bare seksere ikke er det eneste som teller for å stå godt rusta for livet videre. Samtidig skal elevene inn i studie- og arbeidslivet. Her møter de ulike krav og utfordringer, arbeidsinnsats og prestasjoner er selvfølgelig en del av dette.
Det at skolene fremhever faglige prestasjoner, er ikke et ytterligere bidrag til karakterpress, stress og svekket psykisk helse, men en realitetsorientering på hva som møter dem senere i livet. Dette dreier seg faktisk om livsmestring, som også er en viktig del av fagfornyelsen.