Fraværsgrensen

Unntak fra fraværsreglene ut september

De midlertidige unntakene fra fraværsreglene er forlenget ut september 2021. Og igjen forventes det at det undervises både digitalt og fysisk samtidig.

AV | Inger Johanne Rein

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET slår fast at skolene fortsatt skal ha unntak i fraværsreglene siden det fremdeles vil være fravær knyttet til både karantene, testing og symptomer. Det betyr at elever nå på starten av skoleåret kan bruke egenmelding eller bekreftelse fra en forelder ved fravær av helsegrunner. – Vi har forståelse for at det skal gjøres unntak fra fraværsregelen noen uker inn i nytt skoleår, sier Rita Helgesen, men understreker at fraværsgrensen på ti prosent for udokumentert fravær må gjelde igjen så snart smittesituasjonen tillater det. – Fraværsgrensen i videregående skole fungerer i en normalsituasjon veldig godt, og evalueringene viser også at innføringen av fraværsgrensen i 2016 har vært svært vellykket, sier hun.

Fortsatt krav om dobbeltarbeid

Lektorlagslederen er mest bekymret over at kunnkapsministeren igjen understreker plikten til å kjøre parallelle undervisningsopplegg uten at noe er løst, med tanke på betaling for merarbeid. Melby uttaler at skolene fortsatt har en plikt til å finne gode løsninger som sikrer at elevene får det opplæringstilbudet de har rett på, uansett om de er hjemme eller fysisk på skolen. – Igjen forventes det at lærere og lektorer skal ha doble undervisningsopplegg uten at merarbeidet skal kompenseres. Knapt noen har fått betalt for alt merarbeidet som er utført under pandemien. Og en medlemsundersøkelse våren 2020 viste at over halvparten av lektorene jobbet sju timer ekstra per uke, og nesten en av fem jobbet mer en tolv timer ekstra per uke.

Så lenge unntaket varer, holder det at elever over 18 år leverer egenmelding, og at elever under 18 år leverer erklæring fra foresatte. Fraværet skal da ikke føres på vitnemålet, og det skal unntas fraværsgrensen. Unntaksregelen omfatter elever med milde luftveissymptomer eller sykdomsfølelse, elever i karantene eller isolasjon.

Fraværsgrensen i videregående skole fungerer i en normalsituasjon veldig godt, og evalueringene viser også at innføringen av fraværsgrensen i 2016 har vært svært vellykket. Foto: Eva Rose

Fraværsgrensen – en suksess

Fraværsgrensen er ingen mirakelkur mot alt av frafall i videregående skole – men for det store flertallet av elever fungerer den godt. Dette viser Fafos evalueringsrapport.

AV | Inger Johanne Rein

FORSKNINGSSTIFTELSEN Fafo har fra 2017 til 2020 skrevet flere evalueringsrapporter om fraværsgrensen i videregående skole. I 2020 publiserte de en sluttrapport som gikk under radaren for mange på grunn av hjemmeskole, pandemi og ikke-virksomme fraværsregler.

Fafo konkluderer: Når vi veier fordeler opp mot ulemper, er det liten tvil om at fraværsgrensen fungerer godt og er et gode for det store flertallet av elevene. De er mer på skolen, og de presterer bedre. Mange elever synes også å ha erkjent at det er slik positiv sammenheng.

Tallenes tale

Fafo skriver at fraværsgrensen har vært en stor suksess, om man ser den ut fra en målsetting om å øke elevenes tilstedeværelse. Det første skoleåret 2016/2017 var det nesten 18 timers reduksjon i det totale fraværet. Samlet etter tre skoleår har det gjennomsnittlige fraværet sunket med 27 prosent fra 2015/2016. Fraværsgrensen er også en suksess om man måler den med endringer i prestasjoner målt med karakterer. For eksempel forbedret gjennomsnittseleven eksamenskarakteren med mellom 5,5 og 11,1 prosent av en karakter. For å si det litt enklere: En fem prosents økning av eksamenskarakteren innebærer at én av tjue elever i en klasse går opp én eksamenskarakter, mens ti prosent økning av eksamenskarakteren innebærer at to elever i den samme klassen vil gå opp én karakter.

Mindre motstand

Anført av Elevorganisasjonen var det en rekke elever som ytret seg svært negativt til fraværsgrensen da denne ble innført. Erkjennelsen av at fraværsgrensen har ført til økt nærvær blant elevene, kan være med på å forklare at motstanden blant elevene Fafo-forskerne har intervjuet, har blitt mindre i løpet av evalueringsperioden.

Ikke kur mot alt frafall

Suksessen til tross, Fafo fremhever samtidig at evalueringen viser at det er elevgrupper som har behov for andre virkemidler enn fraværsgrensen for å fullføre og bestå videregående opplæring.

I sluttrapporten stiller de spørsmålet om det bør være et mål at alle skal gå over i videregående opplæring. For dersom målet er at alle skal inn i videregående opplæring, er det behov for flere og kompenserende tiltak. En del finnes allerede, men det er behov for mer.

Fraværsgrensen synes altså ikke å være noen hurtigkur for å bekjempe frafall fra videregående opplæring. Elever i sårbare situasjoner har svært sammensatte utfordringer og trenger andre løsninger: Noen trenger mer fleksible læringsarenaer, andre trenger tettere oppfølging.

Forhold utenfor skolen

Tilbakemeldingene fra dem som jobber med sårbare elevgrupper, er at årsakene til høyt fravær ofte er sammensatte og komplekse. Særlig ble betydningen av familie og deres sosioøkonomiske tilhørighet framhevet, altså forhold som ligger utenfor skolen. Dette er utfordringer som aktualiserer spørsmål om hvor godt laget rundt eleven evner å samarbeide om å finne de beste løsningene, og hvilke virkemidler de har til rådighet. En konklusjon er at fraværsgrensen oppfattes som en enkel løsning på et komplisert problem, når vi inkluderer de elevene vi her diskuterer, som en del av målgruppen.

LEKTORLAGETS MEDLEMMER ER POSITIVE TIL FRAVÆRSGRENSEN Fraværsgrensen har fungert etter hensikten, og må beholdes 67 % enige 10 % uenige Alt i alt er jeg fornøyd med at fraværsgrensen ble innført 70 % enige 9 % uenige Økt tilstedeværelse, har gitt økt læringsutbytte for elevene 67 % enige 7 % uenige (Medlemsundersøkelse august 2021)