Ny leder for Lektorstudentene

Ny leder for studentene

På årsmøtet i Lektorstudentene 7. juni ble Sara Berge Økland valgt til leder av Lektorstudentene for neste studieår. Vi har tatt en prat med bergensstudenten.

AV | Roger Johnsen

– Ofte kritiserer vi utdanningen mer enn vi skryter av den, og det er nok det samme for yrket, men det er egentlig en utrolig fin utdannelse, sier den nye lederen i Lektorstudentene, Sara Berge Økland. Foto: Marit Hommedal

Hvem er du? – Jeg er en lektorstudent på 26 år som begynner på femteåret mitt nå i høst. Historie er masterfaget mitt, og i tillegg har jeg nordisk og kroppsøving. Jeg er født og oppvokst i Bergen, og har en sønn som er fire år. Jeg bruker ganske mye tid på studiene mine, og ellers er jeg aktiv i politikken, som har fulgt meg fra ungdomstiden og frem til voksenlivet. Jeg har også vært aktiv i DNT som turleder og hyttevert, og har brukt mer og mer tid på friluftsliv med alderen. Hvorfor valgte du lektorutdanning? – Jeg fant nok først ut at jeg ville bli lektor, før jeg fant ut hvilke fag jeg ville ta. Lysten til å undervise har ligget der helt siden niendeklasse. Da hadde jeg arbeidsuke, og jobbet på skole og fikk prøve å undervise. Siden da har jeg hatt lyst å bli lektor, selv om jeg gjennom ungdomstiden har snust på helt andre yrker også.

Hvorfor fordypet du deg i historie? – Det er et favorittfag fra egen skolegang, og har også ligget der som en hobby som har fenget meg etter at jeg sluttet på skolen. Historie- og samfunnsfaginteressen har fått utløp gjennom det politiske engasjementet. Via tankesmien Civita har jeg reist en uke i Berlin for å se på historiske steder, for eksempel et gammelt Stasifengsel. Gjennom ungdomspolitikken reiste jeg også til Bosnia-Herzegovina, og gjennom felles kontakter i politikken har jeg reist til Afghanistan. Så har jeg interesse for tema som er litt kontroversielle i undervisningen. Både det historiske i det, men det er også

Sammen med nestlederen har jeg et ønske om at vi skal få i gang et politisk utvalg som kan lage et eget program for Lektorstudentene, og at organisasjonen blir en offentlig stemme som taler lektorstudentenes sak.

interessant å diskutere med ungdommer temaer som vekker engasjement og interesse. Det er gjerne også tema som det er veldig viktig å diskutere i ordnede former.

Og ellers har du valgt å studere nordisk og kroppsøving. Hva er spennende med disse fagene? – Jeg føler nok at jeg har hatt en annen inngang til nordiskstudiene enn mange andre. Min interesse lå i sakprosa, taler, debattinnlegg – sånt som jeg har jobbet mye med i politikken. Så har interessen for skjønnlitteratur vokst gjennom studiene. I kroppsøving har jeg tatt faglærerutdanning, og som friluftsjente har jeg valgt en av interessene mine. Jeg mener jo at man blir en bedre lærer, og vil trives mer i yrket, når man får jobbe med egne interesser.

Hva er det beste med lektorutdanningen? – Ofte kritiserer vi utdanningen mer enn vi skryter av den, og det er nok det samme for yrket, men det er egentlig en utrolig fin utdannelse. I løpet av fem år har man faktisk en mastergrad innen ett fag, og en fordypning i et helt annet fag, i tillegg til pedagogikk og erfaring fra arbeidsliv i form av praksis – det er ganske bra. Enten man faktisk skal bli lektor, eller man finner ut underveis at man ikke vil det likevel, så har man fått en utdannelse som kan brukes på mange områder. Jeg har alltid tenkt at hvis man er i stand til å motivere ungdommer som kjeder seg på skolen, da er man antakeligvis ganske godt rustet for å motivere voksne, som er på en arbeidsplass frivillig og får lønn for det. Det jeg også liker godt med utdanningen, er variasjonen, og jeg liker å ha pedagogikk og praksis fordelt over flere år. Da føler jeg at jeg får anledning til å vokse mer i rollen, og at jeg gradvis kan ta i bruk teorien jeg lærer, for eksempel om hva som er god undervisning.

Hva er dårlig med lektorutdanningen? – Det er nok ganske kjent kritikk, men det at man gjerne føler man gjennomfører en utdanning på fem år som burde vært lengre, og man går glipp av emner som andre masterstudenter får ta. Jeg har selv tatt kontakt med forelesere og etterspurt presentasjonene som de har holdt for studentene som går ren historiemaster. Det er laget en del lektorvarianter av emner, der man kanskje ikke får den nødvendige fordypningen man burde hatt, og der arbeidsmengden i emnet heller ikke samsvarer med studiepoengene. Så er det kollisjonen mellom det som skjer i praksis, og på universitetene. Når man må gå på forelesning klokka seks etter en lang dag i praksis, og deretter forberede seg til neste dags undervisning – det fungerer ikke. Så savner jeg mer progresjon i praksisen. Jeg vet at universitetene løser dette på ulike måter, men jeg kunne tenkt meg flere og tydeligere krav på hva som skal gjennomføres i praksis. Informasjonsflyt er også et problem, både til studenter og praksisskoler. Det har for eksempel store økonomiske konsekvenser for studenter at de ikke får vite hvor de skal i praksis før et par dager i forveien, og dermed må ta seg fri fra deltidsjobber uten å vite om de faktisk trenger det, fordi de risikerer å måtte reise langt til praksisskoler.

Hva ønsker du som leder av Lektorstudentene å jobbe med? – Jeg ønsker å bidra til å bygge opp Lektorstudentene som organisasjon, og jobbe for at Lektorstudentene skal engasjere seg i utdannings- og forskningspolitikk og det som knytter seg til lønn og arbeidsforhold. Sammen med nestleder Anne Marie Brunborg har jeg et ønske om at vi skal få i gang et politisk utvalg, gjerne med studenter som ikke er studentlagsledere, som kan lage et eget program for Lektorstudentene, og at Lektorstudentene skal kunne bli en offentlig stemme som taler lektorstudentenes sak. Så håper jeg at studentlagene knytter kontakt med de lokale tillitsvalgte i Norsk Lektorlag for å lære mer om hvordan de jobber.

Det går mot koronagjenåpning. Hva bør man gjøre nå for å komme litt på riktig fot etter et utfordrende studieår? – For de nyeste studentene tenker jeg først og fremst at det handler om å holde ut og vite at dette året ikke har vært normalt. Så om du er i tvil om du ønsker å fortsette på utdanningen – gjør det! Da får du kjenne mer på hvordan det faktisk er å ta en lektorutdanning. Ellers er jeg tilhenger av lavterskeltilbudene, enten initiativet kommer fra fagutvalg, studentutvalg på fakultet, eller studentene selv. Det at man for eksempel inviterer til felles lunsj etter en forelesning i pedagogikk. Så ligger det et ansvar på oss studenter også, ikke bare på universitetene. Når vi starter på utdanningen, treffer vi gjerne vår gjeng tidlig i studiene, også er det de man er sammen med. Men jeg synes vi skal vende oss mer ut og invitere med de vi vanligvis ikke er med. Vi vet at det er en del studenter som går alene og har et lite nettverk. Og vi må huske at det stort sett er veldig kjekt å bli kjent med nye folk!