Lektorenes frontfagsproblem

Hvorfor er det bejublede frontfaget blitt et problem for ansatte i undervisning? Lønnsutviklingen fra 2005 til 2020 viser dette med all tydelighet. Og hvorfor ønsker Norsk Lektorlag å prøve ut lokale forhandlinger i kapittel 5? Det viser den grønne kurven med like stor tydelighet

AV | Inger Johanne Rein

SE GODT PÅ denne grafen. Den røde linjen er lønnsutviklingen til lærere og lektorer fra 2005 til 2020. Det blå linjen er frontfaget, og viser at ansatte i industriende siste 15 årene har gjort det langt bedre enn offentlig ansatte.

Frontfagets to faser

Den blå kurven er frontfaget – den som skal danne rammen for hva konkurranseutsatt industri tåler. Hvorfor varierer tykkelsen? Jo, fordi frontfaget som settes på våren – rett før offentlig sektor skal forhandle – bare er halve frontfaget.

Nedre del av den blå kurven viser resultatet for frontfaget på våren. Det er da NHO og LO med alvorstunge miner forteller hva konkurranseutsatt industri tåler av lønnsøkning – og deretter følger alle andre arbeidsgivere på og maner til moderasjon og solidaritet med frontfaget.

Den øvre delen av den blå kurven viser også frontfaget. Dette er også lønnsnivået i konkurranseutsatt industri. Øvre del viser industrifunksjonærenes lønnsoppgjør som foregår på høsten. Etter at offentlig sektor er ferdig med sine forhandlinger, fortsetter den andre delen av frontfaget: Industrifunksjonærene forhandler lokalt på høsten – og lokale lønnsoppgjør lønner seg. Noen år er de to frontfagsforhandlingene tettere på hverandre, i dårlige tider er det mindre interne forskjeller, mens i gode år kommer funksjonærene ofte bedre ut i høstens lokale forhandlinger.

Forsinket fasit på frontfaget

Vi har sett dette mønsteret i mange oppgjør. Privat sektor får høyere lønnsvekst enn offentlig sektor, og år for år blir det et lønnsetterslep for lærere og lektorer. Når funksjonærene i industrien ikke forhandler før til høsten, betyr det at fasit for frontfaget ikke «avsløres» før mars året etter når teknisk beregningsutvalg summerer lønnstillegg for hele kalenderåret. Frontfaget i seg selv er ikke problemet. Problemet er at

8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0 Årslønnsvekst i prosent, undervisningsansa e i kommunal sektor sammenlignet med differansen i frontfagene og kapi el 5-gruppene

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Undervisningsansa e kommune Frontfagene Kapi el 5

Uansett resultat møtes offentlig ansatte med solidaritetskrav når det er dårlige tider og krav om måtehold i gode tider.

arbeidsgiversiden bruker første del av frontfaget som en tvangstrøye for de sentrale lønnsoppgjørene i offentlig sektor.

Måtehold eller solidaritet

Når det er økonomisk dårlige tider, er det ofte ikke så stor forskjell på resultatet til industriarbeiderne i vårens sentrale oppgjør og industriansattes lokale oppgjør på høsten. Avviket er størst når det er gode tider. Uansett resultat møtes offentlig ansatte med solidaritetskrav når det er dårlige tider og krav om måtehold i gode tider. Og resultatet av dette ser vi i tabellen som viser lønnsutviklingen de siste 15 årene.

Lønnshopp i 2015? Nei!

Den røde linjen er lønnsutviklingen til lærerne, adjunktene og lektorene. Fikk de et kjempehopp i lønn i 2015? Nei, kurven får et hopp fordi det var storstreik i 2014, og da kom lønnstilleggene senere på året enn normalt. Derfor ligger 2014 kunstig lavt og 2015 ligger kunstig høyt, tilsvarende 0,9 prosent. Bortsett fra dette ligger lønnsutviklingen og vaker under eller på linje med frontfaget – aldri over.

Lokal lønn over alle

Den grønne linjen? Det er Akademikerkapittelet; kapittel 5 hvor alle medlemmene i Akademikerne forhandler lønn – det vil si alle unntatt lektorene. Dette er effekten av å forhandle alt lokalt. FAKTA Hva er frontfagsmodellen?

Frontfagsmodellen er basert på den såkalte Aukrust-modellen fra 1966. Utvalget bygget modellen på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle, at lønnsveksten i Norge ikke må være svært mye større enn hos våre handelspartnere i et langt perspektiv (5–20 år), fordi det vil svekke konkurranseevnen til norsk industri.

Rent praktisk betyr det at konkurranseutsatt industri forhandler først i lønnsoppgjørene, derav «frontfaget». Den lønnsøkningen frontfaget oppnår, skal være en norm for oppgjørene i de andre sektorene – både offentlig og privat.

Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at når lønnsveksten i offentlig sektor skal vurderes, er det ikke bare lønnsutviklingen til arbeiderne, men også til funksjonærene i konkurranseutsatt industri som skal telle med. Funksjonærene forhandler på høsten og drar oftest opp lønnsveksten i frontfaget.

Det er helt legitimt å være tilhenger av sentrale lønnsoppgjør og sentral lønnsdannelse, men tallene de siste 15 årene viser at du får mer i lønn gjennom lokale lønnsforhandlinger.

Ramme til frontfaget og KS

I lønnsoppgjøret i 2020 satte frontfaget og konkurranseutsatt industri en grense på 1,7 prosent for lønnsveksten hos offentlig ansatte. Og offentlig sektor var lojal mot denne rammen. I ettertid viser det seg at industrien ikke holdt seg til rammen på 1,7 prosent selv: De fikk over 2 prosent når man la sammen vårens sentrale og høstens lokale forhandlinger.

KS mente det slett ikke var noe lønnsetterslep for undervisningsansatte: «I de fem årene før 2020-oppgjøret var samlet lønnsvekst høyere i kommunesektoren enn i industrien. Det er altså ikke slik at det er et etterslep som må tas igjen i år, selv om lønnsveksten i industrien akkurat i året 2020 ble høyere enn i offentlig sektor», uttalte forhandlingslederen i KS.

Ser man på grafen, ser man at det ikke er uten grunn at KS bare valgte å vise lønnsutviklingen til undervisningsansatte fra 2016 til 2020.