9788203409943

pl ar

gs ek s

em

GRUNNBOK

Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy Bjørn Arild Ersland Karianne Megard Grønli Kjersti Lundetræ

4A

Nors

Vu

rd er in

BOKMÅL

kf or

ba

rne

trinnet

Slik bruker dere boka Fabel 4 grunnbok A er delt inn i kapitler med ulike tema. Hvert kapittel starter med en presentasjon av hva elevene skal lære. Gjennom boka skal elevene være aktive lesere både i lesetekster og på oppgavesider.

fakta

I dette kapittelet skal du øve på

meninger

diskusjon

å skille mellom meninger og fakta å finne argumenter for meningene dine å finne argumenter for og imot en sak å lese og skrive ord med dobbel konsonant

argument

Hva velger du? Begrunn svaret ditt.

Lag flere dilemmaer sammen med klassen.

Tusen bier under dyna når du sover prøve eller matteprøve hver dag i ett halvt år?

Ha fotballtrening en hel dag eller spille en hel dag?

em

• • • •

debatt

Sitte på en tegnestift en hel time eller løpe rundt og rundt skolen like lenge?

Hva er best?

pl ar

Meninger og fakta

5

Dette skal du øve på

En stor spiseskje tran an hver morgen og kveld eller stå opp klokka åtte hver dag g hele sommerferien? en?

rd er in

gs ek s

Ord og begreper

Utforske temaet på en leken og kreativ måte

Rutsje i verdens Ruts le lengste sklie en hel dag eller besøke en godterifabrikk og spise alt d du vil?

de øy Bo p på en øde sammen samm med ed en br omat eller brusautomat men med en sammen softismaskin?

Spise pøls pølse eller spise p pizza middag til m hv hver dag e hel en u uke?

Trenger alle alltid å være enige?

Alex kjenner hvor flaut det er å løpe ned trappene og over gårdsplassen med en pyjamaspappa. De slenger seg inn i bilen, og Alex ligger så lavt i setet at han bare kan se himmelen. Hvor pinlige kan voksne egentlig være?

Fjerde klasse, endelig svømming på skolen. Alex elsker å bade. I hele sommer har han trent på to ting: dykking og dødsing. Det dypeste han har Heldigvis er pappa fortsatt hjemme. Pappa jobber sent i dag. dykket, er tre meter, og der hentet han en sjøstjerne. Han har vært med Se på bilder og overskrift.

Han sitter i pyjamas ved kjøkkenbordet.

Hva tror du teksten handler pappa i svømmehallen, og de har trent på stuping og dødsing fra tremeteren.

– Pappa, jeg har glemt badetøy! roper Alex. om?

Han drømte om å dødse fra femmeteren, og han sto der oppe mange Første uke i fjerde klasse. På fredag fikk klassen til Alex ny – Er det svømming i dag? svarer pappa.

LESEganger, men turte aldri å kaste seg utfor.

OPPDRAG timeplan, og de fikk bøker. De har også flyttet opp en etasje, – Ja, Alex viser pappa et bilde på mobilen. – Jeg tok bildet Akkurat nå sitter Alex i baksetet på bilen. Pappa sitter foran og later som så nå har de klasserom i etasjen med de store. Alex gleder seg av skjemaet som henger i klasserommet. Du må hjelpe meg om pyjamaskjøring er helt normalt. Utrolig tabbe å glemme badetøy, tenker til det nye året. med badetøy. Nå har jeg dødsdårlig tid. De andre er allerede Alex. De kommer til busstoppet utenfor skolen.

I dag er det mandag, og det er første ekte skoledag. Alex uti bassenget.

– Jeg kjører deg helt bort til porten, sier pappa. slenger sekken på ryggen. Han sjekker klokka på mobilen. Nå Pappa har ikke tid til å se på skjemaet i mobilen, i stedet – Nei, sier Alex. – Du må stoppe her. Det er mye raskere å løpe. ser han at han har somlet altfor mye. Nå kommer han for sent, løper han ut på verandaen og henter badetøyet, som henger til – «Seff», sier pappa. og det var akkurat det han ikke skulle. I dag har de svømming i tørk. Så stapper han den røde badebuksa, såpe, håndkle og en Hvorfor må voksne snakke slik? tenker Alex. Men han sier det ikke. første time, og han har gledet seg til svømming i hele sommer. badehette i den nye gymbagen.

– Lykke til med svømmingen! roper pappa.

Alex løper ut døra.

– Jeg skal kjøre deg, sier pappa. – Du rekker ikke skolen om – Takk, svarer Alex. Og så smeller han døra igjen og løper mot skolen.

– Ha det! roper han. du skal gå.

Alle er gått inn. Heldigvis er døra til garderoben åpen. Alex løper rett inn – Ha en fin dag! svarer pappa.

– I pyjamas? spør Alex. – Skal du kjøre meg i pyjamas? og vrenger klærne av seg. Fra dusjen hører han badelydene fra klassen.

Alex styrter ned trappene fra 4. etasje, ut på gårdsplassen, – Ja, det går helt fint, sier pappa.

Han knyter snora til badebuksa og legger ikke merke til at det er bare hans gjennom porten, og så fortsetter han langs fortauet. Sekken håndkle på knaggen. På benkene ligger det ingen andre klær. Alex tenker rister på ryggen, og han hører lydene av alle tingene han har bare på én ting. Nå skal guttene i fjerde klasse se verdens kuleste dødser. med seg. Bøker, matboks, pennal, badet... Badetøy!

Han trekker badehetta over hodet og løper med rennefart fra garderobeKaaaataaastroofe! Alex har glemt badetøy! Første dag med døra og rett mot bassenget. Nede i bassenget ser han de andre hodene svømming, tenk å glemme badetøy! Hvor dum går det an å som dupper i vannet. Han sikter mot et parti midt i bassenget, være? Nå må han sitte på benken og se på at de andre bader. der hvor han ikke kan krasje i noen av de andre. et allerede. For en tabbe!

Resten av klassen er sikkert i bassenget – I farta! Han skriker som en syk måke. ler Han skulle ha skrevet en huskelapp eller Han flyr som om han flakset fra timeteren. lagt inn en melding på mobilen. st hø i – Nå kommer jeg!

Svømming 11.30–13.00 Aldri om han skal sitte på benken Alle hodene snur seg mot Alex. Det 09.30–11.00 gutter Dag 4. klasse og se på de andre i bassenget. Det jenter 7. klasse gutter er badehetter i alle farger. Men nå ser Mandag 7. klasse eneste han kan gjøre, er å snu og jenter 4. klasse jenter Alex at nesten alle badehettene har en Tirsdag 5. klasse løpe hjem og hente badetøy. er dult bak, der hvor det lange håret er klasse gutt Onsdag

Vu

Endelig svømming

Lesetekster på to nivå

Torsdag Fredag

22

5. klasse

gutter

6.

6. klasse

133

Hvilke sammensatte ord finner du i teksten?

Lag en liste. Er det noen av ordene du har lest før?

LESEOPPDRAG

dyttet inn. Dett err sli slik alle med langt hår må gjøre for at det ikke skal henge utenfor badehetta.

Hvorfor har guttene i klassen fått langt hår? tenker Alex. hetta a. H I tillegg har de begynt e be egy å bruke badedrakt. Hva har egentlig skjedd? ker å lande, ser han hvilken tabbe han har gjort. Jentene Og før han rekk rekker fra sjuende klasse!!

Bassenget er fullt av jenter, og alle er mye større enn asse e!! B han. Alex glemmer mme er å knyte armene under seg, slik han alltid gjør når han et la and han med tidenes mageplask. dødser. I stedet lander der vann. Nå dør jeg! tenker han. Her nede må jeg bare bli.

Alex ligger und under Hadde han bare å trekke pusten litt dypere. Hadde han hatt dykkerre rrukket uk utstyr, så kunne ne han svømt rundt på bunnen og kanskje funnet en hemmelig ne ffunnet et undervannsrom hvor han kunne bodd resten utgang. Han kunn kunne av livet.

Men nå kjenner han en hånd som tar han i armen og drar han opp. nnerr ha Han håper at det er pappa som forsøker å vekke han fra en vond drøm. nn, sstoresøstera to Men det er Linn, til Trym i klassen.

– Hva gjør du h her? er? spør hun.

– Vet ikke, sier A Axel. x – Jeg tror jeg har lest feil på lappen. elt rrød ød på magen, sier hun.

– Du er jo helt – Ja, sier Axel.

Det er for at det skal passe til badebuksa. xel. – D Men egentlig err d det ikke bare magen som er rød. Han rødmer over hele ig e kroppen.

jenter

24

25

23

Hva er forskjell på meninger og fakta?

Hva er forskjellen på meninger og fakta? .o Skriv tre fakta om skolen din. g Skriv tre ting du mener om skolen din.

Hvorfor er det vanskelig å vite om en mening er sann eller usann?

Husker du en gang du var uenig med noen? Hva mente du, og hva mente den andre?

6 Er noen meninger bedre enn andre? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

7 Hvordan hadde det vært hvis du ikke fikk lov til å ha egne meninger?

Ord å lære: argumentere

Utforsk teksten!

Noen ganger trenger vi å overbevise eller overtale noen om noe. Da må vi ofte argumentere. Det betyr at vi har tenkt ut gode grunner til å prøve å få andre til å være enig med oss eller tro på det vi sier.

..

1 2 3 4 5

Hva tenker DU

FAGPRAT

d e a n d r e?

1 2 3 4 5 6

Diskuter disse påstandene. Er du helt enig, litt enig eller helt uenig? Forklar hvorfor du tenker som du gjør.

Barn i Norge har det bra.

Hva foreslår barna å gjøre med pengene?

Hvilket forslag likte du best? Hvorfor?

Hvem hadde best argument for sitt forslag, synes du?

Hvis klassen din hadde vunnet 5000 kroner, hva ville du brukt pengene til?

Hvilke argumenter kunne du brukt for å overbevise de andre?

Hvilke argumenter kan du komme på for å ...

• være lenge oppe?

• høre på musikk mens dere jobber på skolen?

• bade i sjøen om vinteren?

• få nye støvler?

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Ingen bør spise godteri i hverdagene.

Det er 7 dager i en uke.

Refleksjon og kritisk tenking i samtaler med andre

Gå på jakt i «Hva skal vi bruke pengene på?»

Tenk om dere kunne fått bestemme selv over en skoletime.

Hva ville dere gjort da? Snakk sammen og finn argumenter som kan overbevise læreren om at dere har en god idé.

PSSST! Når alle har sagt sin mening, kan alle få snakke en gang til.

Har noen endret mening?

Skriv et brev til rektor hvor du ønsker deg noe til klasserommet eller skolegården. Hva vil du skrive om?

Hvordan kan du argumentere for å overbevise rektor?

138

HUSK!

Dobbel konsonant Mange ord skrives med dobbel konsonant. Det finnes regler for når vi skal bruke to like konsonanter etter hverandre. Det er vokalen som bestemmer!

Du må høre etter om vokalen har en kort eller en lang lyd i ordet. Når vokalen trekkes ut til en lang lyd, bruker vi som regel én konsonant. Når lyden til vokalen er kort, bruker vi som regel to konsonanter. r.

rom kom

Det finnes noen unntak fra regelen. Vi skriver aldri bokstaven m to ganger i slutten av et ord.

somdum tom

Vi skriver en del vanlige småord med én konsonant selv om vokalen høres kort ut.

forskalmenmanat vil

em

LLær om ...

pl ar

139

Oppgaver

til

gs ek s

1 Finn en bok og gå på jakt etter ordene i tabellen. Sett en tellestrek hver gang du finner et av ordene. Hvilket ord fant du flest ganger? kom

Et eksempel på dette er penn og pen. Når du bruker enkel eller dobbel konsonant, forandres ordet. Bruker du lang tid på å si vokalen, blir det pen. Bruker du kort tid på vokalen, blir det penn.

Det er stor forskjell på penn og pen.

som

men

vil

skal

til

for

at

2 Skriv setningene på nytt. Sett inn ord som passer.

Oppgaver 1 Skriv din egen huskeregel for når det skal være dobbel konsonant.

2 Skriv ordene nedenfor, og lag en tegning eller en kort forklaring til hvert av dem.

Jeg liker vinteren. Om vinteren er det kaldt, og jeg må ha på meg . Med votter er det umulig å få tak i noe i , og det er vanskelig med kakao. Jeg liker best. å holde på en Da er det varmt, og vi kan stupe ut i .

votterikke kopp vannet

lommene sommeren

3 Kan du finne flere ord med dobbel konsonant?

Hvor mange klarer du å skrive før det har gått fem minutter?

rd er in

rote rotte Lise lisse biler biller file fille hete hette halen hallen

Tenk deg at vokalen liker å ta stor plass, men når det er to konsonanter etterpå, tar de så stor plass at vokalen må gjøre seg liten. Da blir lyden kort.

HUSK!

Alltid skrives alltid med to l-er.

Aldri skrives aldri med to l-er.

Vu

140

Anna Lyses leseknep

Å lese mellom linjene

141

Lær om språket som system med ulike lese- og lærestrategier

Lures skrivetips

Stumme lyder

oss til å fra før. Det kan hjelpe på å tenke på det vi kan å forstå det Anna Lyse minner oss det oss til og med til Noen ganger hjelper forstå nye ting vi leser. oss til. Når vi tenke kan vi som t direkte, men . forfatteren ikke har skreve det å lese mellom linjene direkte i teksten, kalles forstår noe som ikke står linjene? for. Klarer du å lese mellom Les setningene neden ? adjø på denne måten Hvorfor sa fru Lundin

Grammatikk

Skrivetips

hva hvem hvorfor hvor når hvord an

Les ordene høyt. Hvilke n lyd hører du først i orden e som starter med hv?

Når vi ikke hører lyden til en bokstav, sier vi at lyden er stum. Vet du flere ord med stumme om lyder?

Før i tiden ble mange ord uttalt på en annen måte enn nå. Derfor skrives mange ord annerledes enn vi sier dem. Les orden e i ordskya. Hvilke lyder er stumme? Har alle disse ordene en stum lyd på din dialekt?

«»

.» adjø, Bo Vilhelm Olsson », sa fru Lundin. «Adjø, .

«Adjø, Bo Vilhelm Olsson si noe annet enn Bosse ut. Hun pleide aldri å Det hørtes så merkverdig

Leseknep

følge

lig farlig virkelig langladd her brød selge gård gjerde

nettopp fordi forfatteren n være spennende å lese hva Mange ganger kan tekste også hjelpe oss til å forstå lese mellom linjene kan ikke forteller oss alt. Å betyr. nye eller vanskelige ord

Oppgaver

Oppgaver

et i Mio, min Mio. 1 Les det første avsnitt i teksten? til Benka som ikke står Hva får du vite om faren mellom g ikke lese m gentlig Edla er snill med han. tante Vi kan jo egentli 2 Mio føler ikke at som betyr at linjene. Det er et uttrykk forfatteren ikke Hvordan får vi vite det? vi forstår ting selv om skriver alt. ål til teksten om Mio. spørsm egne dine Lag 3 n og hvorfor.

Bruk spørreordene hvorda

1 Gå på jakt i Fabel eller en bok du holder på å lese.

Hvilke ord med stumm e lyder finner du?

2 Hvilke av personene i boblene ville du ha intervj uet?

Hva ville du ha spurt om?

Husk å lage spørsmål med spørre

ord.

Husk å tenke igjennom på forhånd hva du vil spørre intervjuobjektet ditt om!

179

59

Meningsfulle skriveoppgaver i ulike sjangere

Argumenterende tekst

Å argumentere

Jeg vil ikke rydde rommet fordi …

Når du skriver en tekst for å argumentere, begynner du ofte med en påstand.

I en påstand forteller du kort hva du mener om en sak. Deretter må du ha argumenter som kan overbevise den som leser teksten din. Begrunn meningen din med fakta om du kan finne noen. Det er lurt å ha med minst ett motargument også. Da viser du at du har tenkt nøye igjennom saken. Til slutt skriver du en konklusjon: Hva er det viktigste argumentet i teksten din?

I går krangla jeg og mamma fordi hun sa jeg måtte rydde rommet mitt. Men jeg ville ikke. Dette er grunnen til at jeg har RETT og mamma tar FEIL. For det første vil jeg si at det viktigste med rommet mitt er at det er MITT rom. Derfor er det jeg som bør bestemme om, når og hvordan jeg skal rydde. Det er bare jeg som bor på rommet mitt, så det gjør ingenting for mamma om det er litt rotete der. Hvordan kan man si at rommet er mitt hvis jeg ikke får ha mitt eget rot der?

For det andre mener jeg at rot kan være en bra ting. Det er masse klær på gulvet, Lego i senga og godteripapir i skuffene fordi noen LEVER der! Det er fordi et BARN leker og har det gøy! Og det er mer som er bra med rotet mitt.

Når det er rotete på rommet mitt, trenger jeg bare å løfte et par ting opp fra gulvet for å finne det jeg leter etter. Men når det er ryddig på rommet mitt, er det umulig å finne noe!

Mamma sier at det er viktig at jeg rydder rommet mitt, fordi jeg må kunne rydde når jeg er voksen og bor i et eget hus. Jeg er enig i det.

Men hvis mamma TVINGER meg til å rydde rommet mitt, får jeg aldri lyst til å gjøre det selv. Mamma rydder jo ikke i stua fordi bestemor ringer og maser (tror jeg)! Jeg mener derfor at jeg selv burde ha kontroll på hvor ryddig rommet mitt skal være.

Hilsen Rasmus

Påstand

Jeg mener at ...

For det første ...

For det andre ...

Dessuten ...

Noen mener at ...

Argument

Derfor mener jeg ...

Oppgaver

Motargument

Konklusjon

Velg en av oppgavene, og skriv hva du mener.

1 De voksne på skolen synes ikke at dere skal kildesortere Hvis du tenker nøye søppel. Skriv en tekst for å overbevise rektor om at dere gjennom argumentene dine, er det større sjanse bør begynne med dette på skolen. for at noen blir enig med 2 Du ønsker deg veldig en hund eller en katt. Overbevis de deg! voksne hjemme om at det er en god idé.

3 Du synes det er for lite å gjøre i friminuttene, og vil gå til skogen for å leke. Skriv til læreren om at det må være lov å leke utenfor skolegården i friminuttene.

4 Du vil at laget ditt skal melde seg på en fotballcup i utlandet i sommer. Skriv til treneren og foreldrene om dette.

150

Meninger og fakta om Fabel skole

Les teksten. Hva er mening, og hva er fakta?

LESEOPPDRAG

em

Det beste med skolen er friminuttene!

pl ar

151

Fakta om Fabel skole

Lekeplassen oppe ved veien er den gøyeste å leke på!

Skolen ble bygd i 2018.

Antall elever ved skolen: 428 Antall lærere ved skolen: 32 Rektor: Line Skog

gs ek s

Faktatekster

På Fabel skole får vi altfor mye lekser!

Fabel skole er best i verden!

Vi må bruke pengene på pizza og klassefest fordi det er viktig at klassen gjør gøye ting sammen.

To b i

Vi kan kjøpe en trampoline til klassen.

Em

as

Det er altfor dyrt å dra på kino. Det er gratis å se film i klasserommet.

Da kan vi heller bruke pengene på godteri.

li n

Vi bør gå på kino og se en gøy film fordi det er noe vi ellers ikke har penger til.

Mag

ily

de

l

Jeg synes vi skal få et fadderbarn fordi det er viktig å tenke på andre.

Vi som bor i Norge, har det altfor godt.

Vi bør kjøpe inn stoff og maling, så kan vi lage plakater til en skolestreik for miljø. Vi har tjent pengene på miljøvern og bør bruke dem på det.

135

Les teksten. Etter at du har lest, skal du forklare hva som er forskjell på meninger og fakta.

LESEOPPDRA R G OPPDRAG

Fakta er sannheter som det ikke er mulig å diskutere, det bare er slik. For eksempel:

2+2=4

• Det er gøy å klatre.

• Pultene i klasserommet er for små.

Det er ikke mulig å sjekke om en mening er riktig eller feil, men vi kan sjekke om fakta stemmer.

Hva er fakta, og hva er meninger her?

Jeg synes det er kaldt i dag. I dag er det 4 varmegrader ute.

Norge spilte dårlig mot Danmark. Norge spilte uavgjort mot Danmark.

Det er ubehagelig å bade i saltvann. Saltvann inneholder salt.

136

Co

Skolen vår hadde vært enda bedre hvis vi hadde hatt vannsklie i bassenget!

En mening er noe du eller mange andre mener, men som ikke nødvendigvis er sant.

For eksempel:

Dikt

S o fi a

b

Det er bra at vi har kort vei til skogen, for da kan vi gå på tur ofte!

Hva er forskjell på meninger og fakta?

• Nå er du på skolen, eller nå er du ikke på skolen.

• Hvis du måler bredden på pulten din, finner du et tall på hvor mange centimeter den er.

co

Vi bør ha mer gym hver dag!

rd er in Vu

Mer å lese

Ja

LESEOPPDRAG

a

Sammensatte tekster

Klasse 4B vant 5000 kroner etter å ha ryddet plast og søppel på strender og i fjæra. De ryddet hver torsdag etter jul. Ingen i Norge har ryddet så mye, og nå har de vunnet 5000 kroner.

Hva skal de bruke pengene på?

en

• Skolen består av to bygg med klasserom og kontor og ett bygg med gymsal.

• Uteområdet har tre lekeplasser, en ballbinge og en fotballbane.

• De fleste elevene bor i nærheten og kan gå til skolen.

• Noen elever kommer til skolen med buss.

Les teksten. Hvem synes du har det beste forslaget?

Hva skal vi bruke pengene på?

Meninger kan være sanne eller usanne. Av og til kan meninger være både litt sanne og litt usanne på en gang.

Problemet med å stole på meninger er at vi ikke kan sjekke om de er sanne. Fakta er informasjon som vi har kilder til. Når vi skal vite noe sikkert, bør vi sjekke fakta i saken.

Noen ganger leser vi noe som ser ut som fakta, men som ikke stemmer. Derfor er det viktig å sjekke i andre kilder om det vi leser, er riktig.

Er dette meninger eller fakta? Kan du sjekke om dette er sant?

• I Norge bor det over 5 millioner mennesker.

• Tromsø er den fineste byen i Norge.

• Det er ca. 560 000 hunder i Norge.

• Norge har mer kystlinje enn Danmark.

• Katter er smartere enn hunder.

Når vi skriver og snakker, blander ander vi fakta og meninger.

Visste du at …?

En kilde også kan bety et sted hvor det strømmer vann fra.

ORD Meninger: Meninger er hva en person tenker, opplever og synes om en sak.

Fakta: Fakta er noe man kan vite sikkert om en sak.

Vi kan undersøke selv eller sjekke i andre kilder. Det er ikke mulig å sjekke om en mening er rett eller feil, slik som vi kan sjekke om fakta stemmer.

PS! Det heter et faktum, men flere fakta.

Kilder: Vi kan bruke en kilde for å finne informasjon. Kilden kan for eksempel være en bok, et nettsted eller en ekspert.

137

Du kan mene hva du vil!

Vi kan være enige eller uenige i det andre mener. Meninger kan brukes for å påvirke andre til å mene det samme. Det kan for eksempel være at du mener at familien din bør spise grøt hver lørdag. Det er ikke sikkert de andre hjemme hos deg er enig i det.

Les teksten, og skriv ned to tips du kan bruke for å få fram meningen din.

Slik forbereder du deg til debatt

I dag er temaet hvor klasseturen skal gå.

LESEOPPDRAG

I en debatt diskuterer vi ulike meninger om et tema. Det kan være forskjellige grunner til at vi har en debatt. Kanskje er målet at dere skal diskutere dere fram til noe som alle kan være enige om.

ORD

Ordforklaringer

1 Du må vite hva dere skal debattere.

Debatt: I en debatt møtes folk som har ulike meninger om et tema. For at alle skal få sagt det de mener, er det en som leder debatten.

Diskusjon: En diskusjon er en samtale der vi sier våre meninger om en sak. Vi prøver å overbevise de andre om at vår mening er den riktige.

Krangel: I en krangel har diskusjonen blitt mer alvorlig. Da bruker vi argumenter som ikke alltid har noe med saken å gjøre.

I en krangel kan vi være sinte på hverandre, og ofte sier vi ting vi angrer på etterpå. Noen ganger blir de som krangler, uvenner.

Argument: Argumenter er det vi forklarer meningene med. Med argumentene forsøker vi å vise hvorfor vi har rett, og hvorfor andre har feil. Bare prøv! Kan du finne argumenter for å spise is hver dag det er sol?

2 Du må tenke igjennom saken og bli sikker på hva du selv mener om den.

På biblioteket er det mer variert enn på museet. Vi kan både lese i kosekroken, og vi kan spille Playstation der. De har også Sjakkhjørnet for dem som liker sjakk.

Dessuten passer det veldig bra, for vi har bibliotek som tema i norsken. Vi blir smarte av å låne og lese forskjellige bøker.

Vi må bli enige om fem klasseregler.

Noen ganger stemmer vi over ulike forslag etter debatten. Da vil du at de som hører på, skal være enige i argumentene dine.

Målet ditt er å «vinne» debatten.

3 Så må du finne ut hva som er de viktigste argumentene du har for ditt syn.

Vi skal stemme over om vi skal på klassetur til museet eller til biblioteket.

Vi var faktisk på museet i andre klasse.

Du kan også finne et argument for hvorfor du mener at andre meninger om saken ikke er like lure.

142

pl ar

em

1 Gå på jakt i teksten og finn ord og uttrykk som Kurt og Anne-Lise bruker når de argumenterer.

2 Hvorfor mener Anne-Lise at det kan være dumt å ha mange penger?

3 Hvorfor mener Kurt at det kan være bra å ha mange penger?

4 Hva mener du? Hva er bra og hva er dumt med å ha mange penger?

Min læring

FABELMIX

1 2 3 4 5 6

argument meninger diskusjon

debatt

Forklar ordene i kulene for en venn.

Hvordan kan du vite om noe du leser, er sant? Forklar til en venn.

Hva likte du å jobbe med i dette kapittelet?

Når kan du få bruk for det du har lært om meninger og fakta?

Hva kan du gjøre for å overbevise eller overtale noen om noe?

Hvordan kan vi finne ut om det skal være enkel eller dobbel konsonant i et ord?

SAMMENLIKNE TEKSTER

Varierte elevaktiviteter

K

Se tilbake på tekstene «Meninger og fakta om Fabel skole» og «Kurt blir grusom».

• Hva mener barna i klasse 4B om penger? sse 4 t K la B ur • Hva mener Kurt og Anne-Lise om penger?

• Hva er likt og ulikt i disse tekstene?

• Hvilken tekst liker du best? Begrunn svaret ditt.

Hvem Les teksten. har det synes du beste forslaget?

ene på? plast og søppel e peng å ha ryddet etter jul. Ingen vi bruk etter torsdag 5000 kroner. skal hver kroner 5000 vunnet ryddet har de 4B vant i fjæra. De og nå Klasse r og så mye, på? e på strende ryddet fi a har pengen So i Norge de bruke Hva skal

ta

Hva er mening, Les teksten.fakta? og hva er skolen med ene!

Det beste er friminutt

ved veien sen oppeå leke på!

Lekeplas gøyeste den

l skole

om Fabe

mer gym

hver

er

dag!

ha i 2018.

Vi bør skogen, 428 vei til ble bygd skolen: kort ved Skolen 32 vi har på tur ofte! elever bra at vi gå Det er da kan ved skolen: Antall for lærere Antall Skog : Line med Rektor bygg av to er skole og ett skole består På Fabel mye Fabel verden! altfor i • Skolen om og kontor får vi best . lekser! klasser gymsal lekeplasser, med ane. bygg har tre hvis rådet bedre et! en fotballb enda • Uteom ge og vært i basseng bor i e vår haddevannskli en ballbin elevene til skolen. hatt Skolen fleste kan gå vi hadde • De r til skolen en og nærhet komme elever • Noen buss. med

Fakta

ob

Kurt

LESER RAG RA DRA OPPDRAG

Hva LESERAG DRA PDRAG OPPDRAG

fak ger og Menin el skole om Fab

C

1 Skriv setningene med de riktige ordene fra ordskya.

Blomstene er veldig . å fryse.

Jeg fra skogen.

Vi kunne høre et høyt ofte med Lego.

Fetteren min Onkelen min har mange tøffe . sekken min?

Kan du hjelpe meg med å Sauen har myk .

Jeg har en fryktelig hode . som må børstes ofte.

Hesten har en Hunder liker å leke med en .

Vannkranen på kjøkkenet .

En lærer kan være en dame eller en .

2 Gå på jakt i tekstene i dette kapittelet og finn ...

• fem ord med dobbel konsonant.

• fem ord vi skriver annerledes enn vi leser dem.

• fem ord som det er lett å skrive riktig.

• fem ord som det er vanskelig å skrive riktig.

3 Hvor mange adjektiv kan du finne som kan brukes til å si noe fint om andre?

Snill, klok, ...

4 Hvor mange verb kan du finne som forklarer på hvilken måte du kan si noe?

Snakke, hviske, ...

153

fakta

c

Noen ganger får ord en helt annen betydning dersom vi tar feil av enkel og dobbel konsonant.

Artikler

Oppgaver

ol

Klasse 4B

in

Får vi det bedre hvis vi har mange penger? Hva mener du?

Ja

Vu

152

Oppskrifter

Skjønnlitterære tekster

Erlend Loe

rd er in

Før de sovner pleier Kurt og Anne-Lise å snakke om at de har lyst til å dra på reise igjen.

– Husker du da vi var på reise? spør Kurt.

– Selvfølgelig husker jeg det, sier Anne-Lise.

– Jeg kunne godt tenke meg å reise litt mer, sier Kurt.

– Vi har ikke nok penger, sier Anne-Lise.

– Nei, det er det, sier Kurt.

– Men jeg skulle ønske vi hadde nok penger, sier han.

– Men det har vi altså ikke, sier Anne-Lise.

Så tenker Kurt seg om.

– Hvorfor er det noen som har penger og noen som ikke har penger? spør han.

– Det er kanskje fordi noen er uheldige og andre er heldige, sier Anne-Lise.

– Hva er vi? spør Kurt.

– Oss er det ikke synd på, sier Anne-Lise. – Vi har alt vi trenger. Vi har mat og klær og truck og enda mer. Det er mange som har det verre enn oss, sier hun.

– Vi skal ikke klage.

– Jeg syns godt vi kan klage litt, sier Kurt.

– Nei, sier Anne-Lise. – Jeg syns ikke vi skal klage.

– Men det hender jo at vi kjeder oss, sier Kurt. – Da er vi vel uheldige?

– Man kan ikke ha det morsomt hele tiden, sier Anne Lise.

– Det tror jeg, sier Kurt. – Hvis jeg hadde mange penger, er jeg sikker på at jeg kom til å more meg hele tiden.

– Tullprat, sier Anne-Lise. – Og dessuten har jeg ikke lyst på så mange penger.

Jeg har bare lyst på litt penger. Slik at vi kan reise en tur.

– Jeg har mer lyst på mange penger, sier Kurt.

Så slukker de lyset og sovner.

Når de våkner neste morgen, gir de hverandre en god klem, og så sier Kurt at det er noe han lurer på.

– Ja vel, sier Anne-Lise.

– Hvorfor i all verden har du ikke lyst på mange penger? spør han. – Det må jo være mye bedre med mange penger enn med lite penger.

– Nei, det tror jeg ikke, sier Anne-Lise. – Hvis man har for mange penger, kan det nemlig hende at man glemmer å være snill, sier hun.

– Ha! sier Kurt. – Aldri i verden om jeg glemmer å være snill. Jeg har bestandig vært snill, og jeg kommer aldri til å være noe annet enn snill. Det er i hvert fall helt sikkert.

– Selv om du får mange penger? spør Anne-Lise.

– Selv om jeg får mange penger, sier Kurt.

– Nå ja, sier Anne-Lise, men jeg har hørt om en mann som var helt vanlig, akkurat som deg, og da han fikk mange penger, ble han grusom.

– Hvordan grusom? spør Kurt.

– Veldig grusom, sier Anne-Lise. – Han sluttet å være snill og ble slem mot alle.

– Slik skal jeg aldri bli, sier Kurt.

– Lover du det? spør Anne-Lise.

– Det kan jeg vel saktens love, sier Kurt, – jeg kommer jo allikevel aldri til å få mange penger.

– Man vet aldri, sier Anne-Lise.

gs ek s

LESEOPPDRAG

Kurt blir grusom

LESEOPPDRAG

og kino gå på fordi Vi bør gøy film ellers se en en noe vi . kjøpe kjøp det er penger til. klassen Vi kan har in til line e på ikke M agde rampol trampo Før de sovner pleier pengen le n Kurt og Anne-Lise bruke aå est fordi snakke om at de Vi må har lyst til å dra og klassef klassen på reise igjen.

– Husker du da vi pizza at n. var på reise? spør viktig ily Kurt.

– Selvfølgelig husker det er ting samme Em jeg det, sier Anne-Lise. gøye gjør – Jeg kunne godt To bias tenke meg å reise litt mer, sier Kurt.

– Vi har ikke nok penger, sier Anne-Lise.

– Nei, det er det, sier Kurt.

– Men jeg skulle ønske vi hadde nok og penger, sier – Men det har vi han. inn stoff altså ikke, sier Anne-Lise. kjøpe lage Så tenker Kurt seg om. Vi bør så kan vi reik , – Hvorfor er få skolest detetnoen sommaling har penger r til enog noen vi skal er – Det er tjent som ikke har penger? kanskje detfordi noenplakate Vi har Jeg synes fordi spør han. er uheldige rn og og andre barn – Hva er heldige, sier Anne-Lise. er vi? på andre. for miljø. på miljøve spør Kurt. å dra fadder e dyrt på det. å tenke ikke har – Oss så pengen altfor dem viktig er det Norge,synd på, sier i Anne-Lise.

Det er Det er gratis . klær bor vi trenger. Vi har bør bruke – Vi har alt135 met. og Vi somog truck mat og ommet godt. enda mer. Det er mange som på kino.

– Vi altfor har det verre enn i klasser bruke uke det skal ikke klage. oss, sier hun. se film – Jeg syns godt vi heller eri. i. vi kan klage litt, Da kan på godter sier Kurt.

– Nei, sier Anne-Lise. e – Jeg syns ikke vi pengen skal klage.

– Men det hender jo at vi kjeder oss, sier Kurt. – Da er – Man kan ikke ha vi vel uheldige? det morsomt hele tiden, sier Anne – Det tror jeg, sier Lise.

Kurt. – Hvis jeg hadde mange penger, er kom til å more meg jeg sikker på at hele tiden. jeg – Tullprat, sier Anne-Lise.

– Og dessuten har jeg ikke lyst på så Jeg har bare lyst mange penger. på litt penger. Slik at vi kan reise en – Jeg har mer lyst tur. på mange penger, sier Kurt.

Så slukker de lyset og sovner.

Kurt blir grusom

Når de våkner neste morgen, gir de hverandre det er noe han lurer en god klem, og så sier Kurt at på.

– Ja vel, sier Anne-Lise.

– Hvorfor i all verden har du ikke lyst på mange penger? være mye bedre spør han. – Det med mange penger må jo enn med lite penger.

– Nei, det tror jeg ikke, sier Anne-Lise.

– Hvis man har for det nemlig hende mange penger, kan at man glemmer å være snill, sier – Ha! sier Kurt. – hun.

Aldri i verden om jeg glemmer å være vært snill, og jeg snill. Jeg har bestandig kommer aldri til å være noe annet helt sikkert. enn snill. Det er i hvert fall – Selv om du får mange penger? spør Anne-Lise.

– Selv om jeg får mange penger, sier Kurt.

– Nå ja, sier Anne-Lise, men jeg har hørt om en mann som akkurat som deg, var helt vanlig, og da han fikk mange penger, ble han – Hvordan grusom? grusom. spør Kurt.

– Veldig grusom, sier Anne-Lise. – Han sluttet å være – Slik skal jeg aldri snill og ble slem bli, sier Kurt. mot alle.

– Lover du det? spør Anne-Lise.

– Det kan jeg vel saktens love, sier Kurt, – jeg kommer mange penger. jo allikevel aldri til å få – Man vet aldri, sier Anne-Lise.

Erlend Loe

Oppgaver 1 Gå på jakt i teksten og finn ord og uttrykk som Kurt og Anne-Lise de argumenterer. bruker når 2 Hvorfor mener Anne-Lise at det kan være dumt å 3 Hvorfor mener ha mange penger?

Kurt at det kan være bra å ha mange 4 Hva mener du? penger?

Hva er bra og hva er dumt med å ha mange penger?

152

153

Når du skal sammenlikne noe, kan det være nyttig å bruke et venndiagram eller et kolonnenotat. Prøv dette og se hva du finner ut, og om det er til hjelp!

154

Mer å lese

143

Får vi det bedre hvis vi har mange penger? Hva mener du?

hater hatter fine finne leker lekker ul ull pine pinne man mann

Intervjuer

155

Bruke fagspråk om språk og tekst, og sette ord på egen læring

2 Hva lurer du på?

20

rd er in

1 Les, lese, lesehest

em

Den dagen sommeren tok slutt 9 Chili con carne 11 Lykkesokker 13 Blekkspruter har ni hjerner 15 Verdens første Legoland 17 Min læring 18 Folk snakker forskjellig 19

Vu

Ordlek 21 Endelig svømming 22 Hva tenker DU … 26 Utforsk teksten! 27 Lær om ... Lesemåter 28 Kong Frans holder tale 30 Les og forstå ... 32 B. Gripes leseknep Å lese nøye 33 Jan vasker språk 34 Når du skal lese 37 Skriv! Lek med ord 38 Bygg en sjiraff 40 Sykkelhjelm 41 Fabelmix 42 Min læring 43

44

Er du glad i å spørre? 45 Hva er gøy i fjerde klasse? 46 Hva tenker DU … 50 Utforsk teksten! 51 Lær om ... Å finne informasjon 52 Slik kan du lage et intervju 54 Les og forstå ... 58 Lures skrivetips Stumme lyder 59 Skriv! Intervju 60 Hva skal du kle deg ut som? 62 Ishavspirater 68 Fabelmix 72 Min læring 73

pl ar

8

gs ek s

Les og forstå med Fabel detektivbyrå

3 Du og jeg

74

Beskriv et bilde 75 Fridas vanskelige valg 76 Olivias liv, annenhver uke 78 Hva tenker DU … 82 Utforsk teksten! 83 Lær om ... Verb 84 Milla bestemmer 87 Gangster-bestemor 90 Georgs magiske medisin 93 Les og forstå ... 96

108

Tenkeskriv 157 Amuletten, Steinvokteren 158 Monsteret på sirkus 162 Hva tenker DU … 164 Utforsk teksten! 165 Lær om ... Substantiv 166 Fantasy 168 Mio, min Mio 174 Les og forstå ... 178 Anna Lyses leseknep Å lese mellom linjene 179 Skriv! Fantasy 180 Alma Freng og solfangerne 182 Fabelmix 188

Vu

rd er in

gs ek s

Skrik 109 Edvard Munch og Norges mest berømte bilde 110 Hva tenker DU … 114 Utforsk teksten! 115 Lær om ... Adjektiv 116 Bildet som Munch ville finne 118 Les og forstå ... 120 Anna Lyses leseknep Se på bildet 121 Bildet som Munch aldri glemte 122 Skriv! Tolke bilder 124 Bilder 126 «Skrik» lever videre 128 Fabelmix 130 Min læring 131

6 En magisk verden

pl ar

4 Edvard Munch

Les og forstå ... 148 Skriv! Argumenterende tekst 150 Kurt blir grusom 152 Fabelmix 154 Min læring 155

em

B. Gripes leseknep J-lyden 97 Skriv en god fortelling med få ord 98 Skriv! Fortellinger 102 To sekker tett i tett 104 Fabelmix 106 Min læring 107

5 Meninger og fakta

132

Hva er best? 133 Meninger og fakta om Fabel skole 134 Hva er forskjell på meninger og fakta? 136 Hva tenker DU … 138 Utforsk teksten! 139 Lær om ... Dobbel konsonant 140 Du kan mene hva du vil! 142

Min læring 189

156

Les og forstå med ...

gs ek s

Forberede lesingen

em

pl ar

Detektivene i Fabel detektivbyrå viser deg hva du kan gjøre for å huske eller forstå det du leser. Dette kaller vi lesestrategier. Lesestrategier er framgangsmåter vi bruker for å forstå en tekst. Du kan alltid bruke Fabel detektivbyrås lesestrategier når du skal lese tekster.

rd er in

Ta en titt på teksten før du begynner å lese.

Da kobler du deg på det teksten handler om, og leser på en smartere måte.

Vu

• Hva tror du teksten handler om?

• Hvilken type tekst er dette, og på hvilken måte passer det å lese den?

• Vil du lese sakte og nøyaktig for å få med deg alt, eller passer det å lese raskt for å lete etter noe spesielt i teksten?

Oppgaver 1 Les overskriften, og se på bildet. Hva forteller overskriften deg?

Hva forteller bildet deg? Hva tror du teksten handler om?

2 Hvilken lesemåte er det lurt å velge?

3 Les teksten.

8

Den dagen sommeren tok slutt

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Amina elsker sommeren, men i år sluttet sommerferien på et utrolig dårlig tidspunkt. Det var endelig blitt varmt i vannet. Joar var på besøk fra Bergen, og i tillegg kom Aksel på besøk. Ingen brydde seg om når de måtte legge seg om kveldene.

Hver dag løp de til campingen og samlet flasker som de pantet og kjøpte is og godteri for. Hvorfor kunne ikke dagene være slik for bestandig?

Men så dro Joar hjem, og Amina og Aksel var sammen de siste dagene.

Aksel hadde høyttaler, og de spilte Aminas spilleliste på stranda. Han sa at han likte alle sangene. Amina kjente hvor glad hun ble, hun lå i sanden og smilte. Og så reiste Aksel seg opp. «Sistemann uti er en råtten fis!» ropte han og løp mot bølgene. Amina spurtet etter, og hun løp så raskt at hun klarte å dytte Aksel under vann. Da kjente hun hvor gøy det var å være med Aksel helt alene.

Dette var den dagen da Aksel dro hjem igjen. Dagen etter var det skole, og Amina drømmer om at neste sommer skal bli helt lik.

9

Bruke bakgrunnskunnskap Du kan bruke det du kan fra før, for å forstå det du leser.

Når du knytter sammen noe nytt med det du allerede vet, blir det lettere å lære.

Lært

em

Utforske

Chili con carne

Vu

rd er in

gs ek s

Vet

pl ar

Du kan lage et VUL-skjema og skrive det du vet fra før, i VET-kolonnen.

Det du vil finne ut mer om, skriver du i UTFORSKE-kolonnen. LÆRTkolonnen kan du spare til etter at du har lest, eller du kan skrive inn viktige ting underveis. Du kan også lage et tankekart.

Oppgaver 1 2 3 4 5

Les overskriften og se på bildene. Hva tror du teksten handler om?

Hva vet du om chili con carne fra før? Fyll ut et tankekart eller VUL-skjema.

Hvilken type tekst er dette?

Har du lest eller sett noe før som likner på denne teksten?

Les teksten.

10

Chili con carne Chili con carne betyr chili med kjøtt. Dette er mat fra Texas i USA. Du trenger: En pakke kjøttdeig (400 g)

Vu

rd er in

Krydder: 1,5 ts chilipulver 0,5 ts malt spisskummen 0,5 ts salt

gs ek s

Hermetikk: 1 boks hermetiske tomater 1 boks chilibønner

em

pl ar

Grønnsaker: 1 stk. løk 2 båter hvitløk 1 stk. rød chili 1 stk. rød paprika

Slik gjør du: 1 Kutt grønnsakene i små biter.

2 Stek kjøttdeigen.

3 Etterpå steker du løk, hvitløk og chili sammen med kjøttdeigen.

4 Hell i hermetiske tomater, og la det surre i tre–fire minutter.

5 Rør inn chilibønner, paprika og krydder.

6 Kok i to eller tre minutter og ha i litt salt.

Chili con carne er ekstra godt om du serverer det med nacho chips.

Spiser du ikke kjøtt? Prøv chili sin carne. Da bytter du ut kjøttdeigen med en boks kidneybønner og en boks svarte bønner.

11

Oppklare Følg godt med når du leser. Vær oppmerksom og legg merke til nye eller vanskelige ord og setninger. Da kan du oppklare det som er vanskelig underveis.

Mange ord kjenner du igjen med en gang.

week

pl ar

det

em

ikke

Hvis et ord er ukjent, må du ta deg god tid og lese nøyaktig.

gs ek s

han

ne e r o t a t n e m m o k s t r o sp n e g a b end

Vu

rd er in

Dette kan du gjøre for å finne ut hva ord og setninger betyr: • Les ordet en gang til for å sjekke at du leste riktig.

• Les setningen en gang til.

• Les videre og se om ordet blir forklart senere.

• Se på bilder, og les bildetekster.

• Spør en venn.

• Slå opp i ordbok, eller sjekk på internett.

• Spør læreren.

Det er lurt å finne nøkkelord i teksten underveis som kan hjelpe deg til å huske og forstå.

12

Lykkesokker

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Faren til Maren har lykkesokker. Etter at han oppdaget de magiske sokkene, har Liverpool scoret i alle kampene. Han har dem alltid på seg når Liverpool spiller.

Sist helg var de på hytta, og Liverpool spilte kamp i Champions League mot Barcelona. Etter middagen lå faren og dormet på sofaen. Like før kampen gikk han inn på soverommet for å ta på seg de magiske sokkene. e.

– Hvordan er det mulig! ropte han. – Jeg har glemt lykkesokkene!

Alt som lå i weekendbagen, hadde han slengt ut på gulvet. Det var lett å se at her var det ingen rød lykkesokk.

– Du kan låne sokkene mine, sa Maren.

– Er de røde? spurte faren.

– Nei, de er rosa, men det går ut på ett.

– Selvfølgelig går ikke det ut på ett, sa faren.

– Liverpool er et rødt lag, ingen lag er rosa.

Nå hørte han suset fra publikum på stadion, sportskommentatorene satt i studio og snakket om kampen. Faren til Maren hadde ikke noe valg. Kampen skulle starte, og de rosa sokkene var det mest røde han kunne finne. De var altfor små, hælene stakk utenfor.

Han skjenket i cola og la beina på puffen. Maren turte ikke å si noe, men egentlig ville hun le av sokkene som dinglet på tærne. Liverpool kom ut på banen, og like etter kom Barcelona. I rosa bortedrakter!

– NEI!!! ropte faren til Maren og røsket sokkene av seg. Resten av kampen holdt han en pute foran ansiktet. Han turte ikke å se. Han visste at han hadde ødelagt hele kampen.

Oppgaver 1 Finn ord i teksten som du kjenner igjen med en gang.

2 Finn ord i teksten som det kan være vanskelig å forstå.

Bruk tipsene og finn ut hva ordene betyr.

3 Finn fem nøkkelord som hjelper deg til å huske og forstå det du leste.

4 Bruk nøkkelordene og fortell en venn hva teksten handlet om.

13

Spørre

Vu

em gs ek s

rd er in

Still ulike typer spørsmål • «Let og finn»-spørsmål er spørsmål der vi finner svaret i teksten. For eksempel: Hvor mange hjerner har en blekksprut?

• «Forstå»-spørsmål er spørsmål der vi må tenke på det vi vet fra før, og finne svaret selv. For eksempel: Hva betyr det å tenke logisk?

pl ar

Lag spørsmål til teksten mens du leser. De hjelper deg til å tenke over og forstå det du leser.

Når vi leser, kobler vi sammen det som står i teksten, med det vi kan fra før. Når vi forstår noe uten at det står direkte i teksten, kaller vi det å lese mellom linjene.

14

hva hvem hvilken hvorfor hvordan når

Blekkspruter har ni hjerner

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Blekksprutene har en hjerne i hodet og en mindre hjerne i hver arm. De små hjernene som sitter i armene, styrer hver sin arm.. Det gjør at armen kan leve sitt eget liv. Hjernen i hodet styrer alle hjernene, den er en slags hovedsentral. Alle disse hjernene gjør at blekkspruter er smarte dyr.

De kan løse oppgaver som er umulige for andre bløtdyr. Blekkspruter er nemlig bløtdyr, akkurat som muslinger og snegler.

Noen blekkspruter kan gå på bunnen, og de kan også overleve en god stund på land. De største kan bli 18 meter lange, og de finnes i alle havdyp, selv der hvor det er tusen meter og dypere.

Blekkspruter kan forandre kroppen, de kan bytte farger og fasong. De spruter blekk når de blir truet. Blekket blir til en svart sky, som gjør at vannet blir grumsete. Og mens den farlige fienden roter rundt i blekkvannet, svømmer blekkspruten bort og gjemmer seg.

Oppgaver Bruk spørreordene.

1 Lag «let og finn»-spørsmål til teksten.

2 Lag «forstå»-spørsmål der vennen din må tenke på noe dere kan fra før, for å svare.

3 La vennen din svare på spørsmålene dine.

15

Oppsummere Lag en oppsummering for å huske og forstå det viktigste fra teksten.

pl ar

Du kan lage et tankekart eller tegne noe fra det du leste. Du kan også bruke nøkkelord til å fortelle det viktigste med dine egne ord. Hvis du har laget et VUL-skjema, kan du skrive det du har lært, i LÆRT-kolonnen.

rd er in

gs ek s

Legoland

em

Oppsummering

Utforske

Lært

Vu

Vet

I en oppsummering skriver du det viktigste fra teksten.

• Når du har lest en faktatekst, skriver du hvem eller hva teksten handlet om, og noen fakta du leste.

• Når du har lest en fortelling, skriver du hvem det handlet om, og en eller to setninger om hva som skjedde først, deretter og til slutt. Du kan også skrive hva noen følte eller tenkte.

• Hva synes du om det du leste?

16

Verdens første Legoland

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Det finnes Legoland i mange land, men det aller første kom i Danmark i 1968. Dette ligger like ved siden av den gamle Lego-fabrikken i Billund. Det var på denne fabrikken at legoklossen ble oppfunnet.

Dette skjedde i 1949. De første legoklossene var helt tomme inni. Det gjorde at alt som ble bygd med dem, gikk veldig lett i stykker. Men i 1958 ble klossene forbedret, og fikk små rør på innsiden. Det er slik legoklossene er i dag. Det er rørene inni klossene som gjør at de henger så godt i hverandre.

I starten var Legoland en minipark med Visste du at …? legohus, legotog, trafikkskole og en landsby.

LEGO er Senere vokste parken, og det kom westernby, forkortelse for piratland og kongeborg. Etter dette er det LEk GOdt. kommet nye attraksjoner mange ganger. Det finnes Ninjago world, Polar land og The Lego Movie World. Legoland har også et eget Legohotell, og det finnes mange restauranter der.

Nå finnes det Legoland i mange andre land, blant annet i England, USA og Japan.

Alt dette er kommet på grunn av en bitte liten oppfinnelse, en plastkloss vi kan bygge med.

Oppgaver 1 Hva synes du er det viktigste i teksten?

Fortell en venn.

2 Finn nøkkelord i teksten. Bruk dem til å skrive setninger om det viktigste du leste.

3 Lag en tegning som kan hjelpe deg med å huske det du leste.

17

Før du leser

Min læring

Forberede lesingen Se på overskrift og bilder i teksten på neste side.

Bruke bakgrunnskunnskap

pl ar

Hva tror du teksten handler om?

Hvilke språk kan du?

em

Når du leser

gs ek s

Oppklare

rd er in

Gå på jakt i teksten og finn tallord.

Hva er det største tallet?

Spørre

Vu

Lag et spørsmål som vi finner svar på i teksten.

Lag et spørsmål om noe du lurer på etter at du leste.

Etter at du har lest

Oppsummere Er det noen i klassen som kan språkene som nevnes i teksten?

Hva er det viktigste i teksten, synes du?

Snakk med en venn. Tenkte dere på det samme?

18

Folk snakker forskjellig I verden finnes det over 7000 forskjellige språk. Ingen vet helt nøyaktig hvor mange språk som finnes. Antallet forandrer seg hele tiden. Nye språk blir oppdaget, og gamle språk blir glemt. De mest brukte språkene blir snakket av over en milliard mennesker.

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

1. Engelsk snakkes av 1,348 milliarder mennesker.

Mest brukt i USA, Canada, Australia og Storbritannia.

2. Mandarin-kinesisk snakkes av 1,120 milliarder mennesker.

Mest brukt i Kina, Singapore, Taiwan og Malaysia.

3. Hindi snakkes av 600 millioner mennesker.

Mest brukt i India.

4. Spansk snakkes av 543 millioner mennesker.

Mest brukt i Spania, Mexico, Mellom- og Sør-Amerika.

5. Arabisk snakkes av 274 millioner mennesker.

Mest brukt i Midtøsten.

6. Bengali snakkes av 268 millioner mennesker.

Mest brukt i Bangladesh og India.

7. Fransk snakkes av 267 millioner mennesker.

Mest brukt i Frankrike, Canada, Gabon, Mauritius og Algerie.

8. Russisk snakkes av 258 millioner mennesker.

Mest brukt i Russland, Ukraina og deler av Asia.

9. Portugisisk snakkes av 258 millioner mennesker.

Mest brukt i Portugal og Brasil.

10. Urdu snakkes av 230 millioner mennesker.

Mest brukt i Pakistan og India.

Kilde: ethnologue.com

19

1

Les, lese, lesehest nøyaktig

nærlese lesemåte

I dette kapittelet skal du øve på

pl ar

• å lese nøyaktig • å velge en lesemåte som passer til det du leser • å utforske mønster og stavemåter i ord

letelese

Vu

rd er in

gs ek s

em

skumlese

Hvorfor kan vi ikke lese alle tekster på samme måte? Når bør vi lese nøye, og når kan vi lese raskt?

leke lekse seile skole sko seire rekke reke Ordlek keeper kebab baby bable blek blekk ekkel ekte skole tegn sko tegne tresko nei trefot nese eiketre serie eikeskog seriøs steik øsekar sted østavind kaste vindu vindkast kastanje

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Ser du et mønster i ordlista?

21

Endelig svømming

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Første uke i fjerde klasse. På fredag fikk klassen til Alex ny timeplan, og de fikk bøker. De har også flyttet opp en etasje, så nå har de klasserom i etasjen med de store. Alex gleder seg til det nye året.

I dag er det mandag, og det er første ekte skoledag. Alex slenger sekken på ryggen. Han sjekker klokka på mobilen. Nå ser han at han har somlet altfor mye. Nå kommer han for sent, og det var akkurat det han ikke skulle. I dag har de svømming i første time, og han har gledet seg til svømming i hele sommer.

Alex løper ut døra.

– Ha det! roper han.

– Ha en fin dag! svarer pappa.

Alex styrter ned trappene fra 4. etasje, ut på gårdsplassen, gjennom porten, og så fortsetter han langs fortauet. Sekken rister på ryggen, og han hører lydene av alle tingene han har med seg. Bøker, matboks, pennal, badet... Badetøy!

Kaaaataaastroofe! Alex har glemt badetøy! Første dag med svømming, tenk å glemme badetøy! Hvor dum går det an å være? Nå må han sitte på benken og se på at de andre bader.

Resten av klassen er sikkert i bassenget et allerede. For en tabbe!

Han skulle ha skrevet en huskelapp eller ler lagt inn en melding på mobilen. høst mming i ø v S Aldri om han skal sitte på benken .00 09.30–11 g a D og se på de andre i bassenget. Det jenter 7. klasse g a d n Ma eneste han kan gjøre, er å snu og jenter 4. klasse sdag ir T løpe hjem og hente badetøy.

Se på bilder og overskrift.

Hva tror du teksten handler om?

LESEOPPDRAG

Onsdag Torsdag Fredag

22

5. k

er lasse gutt

.00

11.30–13 4. klasse

gutter

7. klasse

gutter

5. klasse

jenter

6. klasse

gutter

6. klasse

jenter

Hvilke sammensatte ord finner du i teksten?

Lag en liste. Er det noen av ordene du har lest før?

LESEOPPDRAG

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Heldigvis er pappa fortsatt hjemme. Pappa jobber sent i dag.

Han sitter i pyjamas ved kjøkkenbordet.

– Pappa, jeg har glemt badetøy! roper Alex.

– Er det svømming i dag? svarer pappa.

– Ja, Alex viser pappa et bilde på mobilen. – Jeg tok bildet av skjemaet som henger i klasserommet. Du må hjelpe meg med badetøy. Nå har jeg dødsdårlig tid. De andre er allerede uti bassenget.

Pappa har ikke tid til å se på skjemaet i mobilen, i stedet løper han ut på verandaen og henter badetøyet, som henger til tørk. Så stapper han den røde badebuksa, såpe, håndkle og en badehette i den nye gymbagen.

– Jeg skal kjøre deg, sier pappa. – Du rekker ikke skolen om du skal gå.

– I pyjamas? spør Alex. – Skal du kjøre meg i pyjamas?

– Ja, det går helt fint, sier pappa.

23

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Alex kjenner hvor flaut det er å løpe ned trappene og over gårdsplassen med en pyjamaspappa. De slenger seg inn i bilen, og Alex ligger så lavt i setet at han bare kan se himmelen. Hvor pinlige kan voksne egentlig være?

Fjerde klasse, endelig svømming på skolen. Alex elsker å bade. I hele sommer har han trent på to ting: dykking og dødsing. Det dypeste han har dykket, er tre meter, og der hentet han en sjøstjerne. Han har vært med pappa i svømmehallen, og de har trent på stuping og dødsing fra tremeteren.

Han drømte om å dødse fra femmeteren, og han sto der oppe mange ganger, men turte aldri å kaste seg utfor.

Akkurat nå sitter Alex i baksetet på bilen. Pappa sitter foran og later som om pyjamaskjøring er helt normalt. Utrolig tabbe å glemme badetøy, tenker Alex. De kommer til busstoppet utenfor skolen.

– Jeg kjører deg helt bort til porten, sier pappa.

– Nei, sier Alex. – Du må stoppe her. Det er mye raskere å løpe.

– «Seff», sier pappa.

Hvorfor må voksne snakke slik? tenker Alex. Men han sier det ikke.

– Lykke til med svømmingen! roper pappa.

– Takk, svarer Alex. Og så smeller han døra igjen og løper mot skolen.

Alle er gått inn. Heldigvis er døra til garderoben åpen. Alex løper rett inn og vrenger klærne av seg. Fra dusjen hører han badelydene fra klassen.

Han knyter snora til badebuksa og legger ikke merke til at det er bare hans håndkle på knaggen. På benkene ligger det ingen andre klær. Alex tenker bare på én ting. Nå skal guttene i fjerde klasse se verdens kuleste dødser.

Han trekker badehetta over hodet og løper med rennefart fra garderobedøra og rett mot bassenget. Nede i bassenget ser han de andre hodene som dupper i vannet. Han sikter mot et parti midt i bassenget, der hvor han ikke kan krasje i noen av de andre.

– I farta! Han skriker som en syk måke.

Han flyr som om han flakset fra timeteren.

– Nå kommer jeg!

Alle hodene snur seg mot Alex. Det er badehetter i alle farger. Men nå ser Alex at nesten alle badehettene har en dult bak, der hvor det lange håret er 24

pl ar

Vu

rd er in

gs ek s

em

dyttet inn. Det er slik alle med langt hår må gjøre for at det ikke skal henge utenfor badehetta. Hvorfor har guttene i klassen fått langt hår? tenker Alex.

I tillegg har de begynt å bruke badedrakt. Hva har egentlig skjedd?

Og før han rekker å lande, ser han hvilken tabbe han har gjort. Jentene fra sjuende klasse!! Bassenget er fullt av jenter, og alle er mye større enn han. Alex glemmer å knyte armene under seg, slik han alltid gjør når han dødser. I stedet lander han med tidenes mageplask.

Alex ligger under vann. Nå dør jeg! tenker han. Her nede må jeg bare bli.

Hadde han bare rukket å trekke pusten litt dypere. Hadde han hatt dykkerutstyr, så kunne han svømt rundt på bunnen og kanskje funnet en hemmelig utgang. Han kunne funnet et undervannsrom hvor han kunne bodd resten av livet.

Men nå kjenner han en hånd som tar han i armen og drar han opp.

Han håper at det er pappa som forsøker å vekke han fra en vond drøm.

Men det er Linn, storesøstera til Trym i klassen.

– Hva gjør du her? spør hun.

– Vet ikke, sier Axel. – Jeg tror jeg har lest feil på lappen.

– Du er jo helt rød på magen, sier hun.

– Ja, sier Axel. – Det er for at det skal passe til badebuksa.

Men egentlig er det ikke bare magen som er rød. Han rødmer over hele kroppen.

25

Hva tenker DU

Endelig svømming

Hvorfor er Alex ekstra spent denne skoledagen? .o Alex har tatt feil av tiden for svømming. Hvorfor? g de Hvilke ord eller setninger viser at Alex synes noe er flaut eller dumt?

Har du opplevd noe som var skikkelig flaut? Hvordan følte du deg da?

Har du lest feil noen gang? Hvordan oppdaget du at du leste feil?

Les sitatet. Hvordan hadde du følt deg om dette skjedde med deg?

pl ar

..

1 2 3 4 5 6

«»

Diskuter disse påstandene. Er du helt enig, litt enig eller helt uenig? Forklar hvorfor du tenker som du gjør.

Vu

FAGPRAT

rd er in

gs ek s

em

Og før han rekker å lande, ser han hvilken tabbe han har gjort.

Jentene fra sjuende klasse!! Bassenget er fullt av jenter, og alle er mye større enn han. Alex glemmer å knyte armene under seg, slik han alltid gjør når han dødser. I stedet lander han med tidenes mageplask.

a n d r e?

Dataprogrammer leser bedre enn mennesker.

Jo mer du leser, jo bedre blir du til å lese!

26

Tegninger og bilder kan gi oss masse informasjon i en tekst.

En god leser kan lese raskt.

PSSST! Lytt til det de andre sier. Alle m å få snakke ferdig uten at noen avbryter.

Vent med å snakke til det er din tur.

Ord å lære: tabell Vi bruker tabeller mange steder. Det er tabeller i værmeldinger, i timeplaner og i bussruter. I en tabell er fakta satt opp i rader og kolonner. Radene går bortover, og kolonnene går nedover. En tabell har mye informasjon.

Det er viktig å lese nøye i rader og kolonner, slik at vi finner det vi er på jakt etter.

Gå på jakt i teksten «Endelig svømming»

pl ar

Utforsk teksten!

Vu

rd er in

gs ek s

em

1 Les tabellen om svømming på skolen til Alex. Når har guttene i 6. klasse svømming? Hvem har svømming tirsdag klokken 09.30?

Når er bassenget ledig?

2 Hvilke lange ord finner du i teksten? Hva er det lengste ordet du finner?

3 Hvilke sammensatte ord finner du i teksten? Hvilke ord er de satt sammen av?

4 Gå på jakt etter ord som slutter med -en og -ene. Hva slags ord er dette?

5 Gå på jakt etter ord som starter helt likt, men slutter ulikt. Betyr ordene det samme?

6 Finn eksempler på ord du kan lese raskt fordi du kjenner dem igjen med en gang.

7 Finn eksempler på ord du må lese sakte og nøyaktig for å få med deg hvilket ord det er.

Hvilke tabeller leser dere i løpet av en uke? Bruker dere tabeller på skolen? På fritiden? På ferie? Hvordan leser dere tabeller?

Lag en tabell som viser hva dere gjør hver dag i løpet av en uke.

27

Lær om ...

Lesemåter

pl ar

Det finnes ulike måter å lese forskjellige tekster på. Når vi skal finne ut når bussen går, kan vi ikke lese på samme måte som når vi leser en spennende bok. Når vi skal lære noe av å lese en tekst, leser vi på en annen måte enn når vi leser en kinoplakat.

gs ek s

em

Skumlese er å lese raskt for å få oversikt over teksten.

Letelese er å lese raskt for finne en bestemt ting i teksten.

Nærlese er å lese nøyaktig for å huske mest mulig i teksten.

Lese for å oppleve er å lese en spennende eller morsom tekst, der man koser seg og lever seg inn i teksten.

Vu

rd er in

Når synes du det passer å skumlese, letelese, nærlese eller lese for å oppleve?

Edderkopper Trodde du at edderkopper var insekter? Det er de ikke.

Edderkopper er mer i slekt med skorpioner enn med insekter. Edderkopper har åtte bein. Insekter har seks bein.

Insekter har antenner de kan lukte med. Det har ikke edderkopper. Vi vet om 48 000 ulike edderkopparter, men det finnes trolig mange flere!

28

FAKTA

LOPPEE D MARKskole på Fabel

ber Lørdag 3. septem ber em pt se 4. & søndag kl. 10–17

Kaffe og kaker serveres i kaféen.

pl ar

Velkommen!

09.58 Holmlia stasjon 10.00 Hallagerbakken 10.01 Skovbakken nord 10.04 Hauketo stasjon

rd er in

10.05 Ljabru hovedgård 10.06 Knud Øyens vei 10.08 Ljabru

er Ingrediens 100 g smør 2 dl fløte er 100 g sukk p 1 dl lys siru ukker 1 ts vaniljes

gs ek s

Din reise

em

rameller a k e d e g a l e m Lag hjem

Vu

10.09 Nordstrand kirke 10.10 Sæter

10.13 Langbølgen

10.16 Lambertseter senter

p og sukker, siru , e t ø fl r, ø p sm Rør godt.

1 Varm op . e m r a v k a . er på sv tykk og seig r e vaniljesukk n e d il t oke ingen småk akepapir. b d 2 La bland e m m r fo . dingen i en helt avkjølt 3 Hell blan r e e n e ll e r før karam 4 Del i bite

Oppgaver 1 Se på teksten om edderkopper. Hvilken lesemåte vil du bruke til denne teksten?

2 Les om edderkopper. Passet lesemåten du valgte?

3 Velg lesemåter til de andre tekstene. Les tekstene. Hvilke lesemåter valgte du?

Passet de?

29

Kong Frans holder tale

Skriv ned vanskelige og nye ord du møter når du leser.

LESEOPPDRAG

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

– Kjære Konge, kan jeg få komme med et råd om talen Deres?

– Ja? sa kong Frans.

– De skjønner, i dag er det veldig viktig at alt blir riktig, sa rådgiveren.

– Ja ja ja, men dette har jeg jo gjort hundrevis av ganger før, min venn.

– Men de vi skal møte, er så veldig opptatt av språk, så jeg lurer på om De har skrevet en skikkelig tale?

– Ja da, det er jo ikke så vanskelig, jeg skrev den på en lapp i vognen på vei hit.

– Ja, men De skriver jo som ei kråke, ærede Konge.

– Jeg klarer da fint å lese hva jeg skriver selv!

– Jeg kan stå rett bak Dem, jeg, herre Konge.

Alle reiste seg høflig og bukket dypt da kongen kom inn. Han fant fram lappen med talen. Alle i salen satte seg.

– Kjære alle sammen i spåkoneforbundet.

– Mumle, mumle, sa alle mennene i salen. For det var bare menn der, slett ingen koner.

– Psst. Vi er hos SPRÅKforbundet, ikke spåkoneforbundet, hvisket rådgiveren som sto bak han.

– Å ja … Kjære språkforbundet, det er en ære å komme hit for å åpne denne ku-festen!

Nå så mennene på hverandre i salen. De gapte.

– Psst. Jeg tror De mener kulturfestivalen, hvisket han som sto bak.

– Å ja … Det er altså en ære å åpne denne kulturfestivalen! Og jeg har med en gladbeskjed til dere, sa kongen. Han prøvde å se hva som sto på siste linje på arket. Men han hadde skrevet det ganske raskt.

Det var litt utydelig.

– Dere skal få … eeh … kongeriket og halve dattera mi!

Nå gispet mennene i salen forskrekket. Rådgiveren snappet lappen og så på den. Så hvisket han noe i øret til kongen.

30

– Å ja ... kremt, sa kongen og så utover salen. – Kongen deres er litt av en spøkefugl, hva? Det jeg skulle si, var …, sa han og løftet hendene over hodet: – Kongen gir iskrem til alle, det tåler vi!

Da brøt alle i salen ut i jubel.

– Det gikk jo fint, sa kongen i vogna etterpå.

– Å? sa rådgiveren.

– Ja, de ble jo kjempeglade da jeg leste riktig!

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Håvard Grønli

31

Les og forstå med ...

Kong Frans holder tale

em

pl ar

Hvilke vanskelige ord fant du i teksten? Hva betyr ordene?

Hvor mange ganger leser kongen feil i talen sin?

Hva er det han leser feil?

Når er det lurt å lese sakte?

Når kan det passe å lese raskt?

Hvilke lure knep bruker er en god leser, tror du?

gs ek s

1 2 3 4 5 6

Velg en oppgavee

Vu

rd er in

Ord med mønster t Bruk mønsteret du fant i slangen med ord på side 21, og lag din egen liste med ord. Du kan også finne på ditt eget mønster å lage en helt ny slange.

Kan det gå galt?

Tenk deg at du leser en oppskrift, et kinoprogram eller en invitasjon. Hva kan gå galt hvis du ikke leser nøye? Lag en presentasjon, tegneserie eller video.

32

Lag deg noe godt!

Finn en oppskrift på noe godt du har lyst på. Lag maten i oppskriften. Ta bilder underveis, og lag en presentasjon. Husk å lese nøye!

Rollespill Lag et rollespill om Alex, faren og jentene i bassenget. Vis rollespillet for klassen.

B. Gripes leseknep

Å lese nøye

kake kaker kakene

pl ar

Det er ofte endelser i slutten av ord. Se på ordene ovenfor.

De er nesten helt like. Betyr de det samme?

em

Sett ordene inn i denne setningen: Olav spiste … Spiste Olav én kake eller alle kakene? Hvis vi leser feil endelse, kan setningen plutselig få en helt annen mening. Hva med verbet å spise? Hva er forskjellen på spiser og spiste?

leser lesing

rd er in

Oppgaver

gs ek s

Sjokoladekaka er søt. Jordbærkaka er søtere. Kremkaka er søtest. Hva skjer med ordet søt i disse setningene? Hva skjer med meningen i setningene?

Vu

1 Les ordene i ordskya. Hva er forskjellen på ordene?

Forklar til en venn.

lestlese lesereleste

2 I teksten nedenfor mangler det noe. Hva kan det være?

Skriv teksten på nytt, og sett inn det som mangler.

Alex skal på bad . Han løp til skole . Da oppdag han at han har glemt badetøy ! Han spring hjem igjen. Pappa kjør Alex tilbake til skole . Først idet han hopp i basseng , oppdag han det: Det er jente fra 7. som er i basseng !

3 Lag din egen plakat med lesetips..

Det er ikke alltid så lurt å lese raskt.

Da kan det være at vi hopper over ord, misforstår noe eller leser feil i slutten av et ord.

33

Jan vasker språk Jan Gausemel jobber som språkvasker. Han leser bøkene før de blir trykt. Jobben hans er å gjøre teksten bedre. Han hjelper også til med å gjøre teksten lettere å forstå.

Hvilken lesemåte vil du bruke når du leser denne teksten?

LESEOPPDRAG

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

– Må språkvaskere være flinke til å lese?

– Ja, vi må være flinke til å lese nøye.

– Hvordan leser du nøye?

– Først leser jeg overskrifter og underoverskrifter, og så ser jeg på bildene for å finne ut hva det handler om. Noen ganger er det også en ingress, og der kan det stå noe viktig.

– Hva er en ingress?

– Det er de første setningene etter overskriften. Her står det ofte hva resten av teksten skal handle om.

– Og når du har lest disse tingene, hva gjør du da?

– Da begynner selve lesingen. Jeg leser alltid sakte.

– Hvorfor det?

– Det er for at jeg skal forstå alt jeg leser.

– Og hvis du ikke forstår det?

– Jeg skriver alle spørsmålene mine ned på et ark. Og så sender jeg spørsmålene til dem som har bedt meg om å lese.

– Lurer du alltid på noe når du leser?

– Ja, hvis jeg ikke finner noe, så er jeg ikke frisk, ha, ha. Jobben min er å gjøre teksten bedre, og jeg finner alltid noe som kan skrives mer tydelig.

– Hva er de vanligste feilene du finner?

– Det er ikke alltid at det er feil. Den vanligste tingen jeg pirker på, er at forfatteren bruker de samme ordene om igjen hele tiden. Norsk er et språk med veldig mange ord, og jeg liker at ordene varierer.

34

Husk! Les saaaaaakte for å sjekke om alt i teksten stemmer!

ORD

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Overskrift: En overskrift er navnet eller tittelen på en tekst. Overskriften er ofte skrevet slik at vi skal vite noe om hva teksten handler om, og får lyst til å lese videre.

Underoverskrift: Noen ganger står det mindre overskrifter inne i teksten.

Underoverskrifter forteller litt mer om hva de ulike delene av teksten handler om.

Ingress: I mange tekster er det en ingress i starten.

Ingressen kommer rett etter overskriften. Det er vanlig med ingress i aviser. Ingressen er ofte en oppsummering av det viktigste i teksten. Å variere: Hvis vi bruker samme ord mange ganger i en tekst, kan den bli kjedelig å lese.

Når du varierer, bytter du ut ord med andre ord som passer. For eksempel kan du bytte ut ordet løpe med å springe eller spurte.

Vu

– Leser du hele dagen?

– Ja, jeg leser hele tiden når jeg er på jobb. Jeg starter om morgenen, og så leser jeg utover dagen.

– Blir du ikke trøtt av å lese så mye?

– Jo, og da går jeg tur. Jeg liker å være ute i naturen, og hver dag er jeg minst en time på tur.

– Blir du flink til å lese av å gå tur?

– Nei, du må lese for å bli flink til å lese, men jeg er nødt til å bevege meg for at hjernen skal virke perfekt.

– Må barn også bevege seg for å lese bra?

35

Hva får du vite i ingressen til denne teksten?

Hvorfor kalles Jan Gausemel for en språkvasker, tror du?

Hva gjør Jan når han leser nøye? Let i teksten og finn minst to ting han gjør.

Er det noe av det Jan gjør, som likner på det du gjør når du leser? I så fall hva?

Velg ut en ting som Jan gjør når han leser, og prøv å gjøre det samme selv når du leser en side i en bok. Hva skjer? Hva la du merke til?

6 Lag en plakat med tips til hva vi kan gjøre for å lese nøye.

Du kan ta med tipsene fra teksten her, om du vil.

36

Vu

1 2 3 4 5

rd er in

Oppgaver

gs ek s

em

pl ar

– Ja, skal du få hjernen til å virke perfekt, må du huske å trimme kroppen.

– Er det ikke litt ensomt å ha lesing som jobb?

– Jeg liker jobben min veldig godt. Jeg liker at de som sender meg tekster, blir fornøyd med den jobben jeg gjør. De sier at jeg finner ting i teksten som de selv ikke har tenkt på. Det kan være setninger som er utydelige, eller at det mangler opplysninger som leseren må vite for å forstå. Jeg tenker også på om teksten passer til dem som skal lese den. For eksempel må en bok for fjerdeklassinger ikke være for barnslig. Den må heller ikke være full av vanskelige ord som elever i fjerde klasse ikke har lært ennå.

– Har du et tips til alle fjerdeklassinger som leser dette intervjuet?

– Ja, skal du få med deg alt som står i boka, så må du lese sakte.

– Det er derfor du leser sakte?

– Ja, og jeg bor langt oppi Valdres, og her er det ingen som tar tiden på lesingen min.

Når du skal lese

em

pl ar

Se på teksten og tenk: Hvorfor skal jeg lese dette?

Hvilken lesemåte er det lurt å bruke?

gs ek s

Lese for å lære?

Da er det lurt å nærlese.

Lese for å finne informasjon?

Da er det lurt å letelese.

Vu

rd er in

Trenger du å lese noe raskt?

Da bør du skumlese.

Vil du bare kose deg med en bok?

Da kan du lese for å oppleve.

37

Lek med ord 1 Hva skjer om du bytter ut begynnelsen av et ord?

Skriv disse ordene på nytt med en u- først.

2 Hva skjer om du bytter ut slutten av et ord?

Skriv ordene på nytt med -het til slutt.

pl ar

flaks heldig venn spiselig lykke gress

gs ek s

em

sann virkelig hemmelig ny god

rd er in

3 Hva skjer om du bytter ut vokalene?

Skriv ordene med andre vokaler.

Hvor mange ord med mening fikk du?

Vu

katt stol sil ny fri tur 4 Hva skjer om du bytter ut konsonantene?

Klarer du å lage nye ord med mening med andre konsonanter?

kai øse ake inne lave 5 Hvilke ord tror du dette skal være? tem kam Skriv ordene: fr

so

gi

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ 38

Skriv Å nei! Forfatteren har sølt kakao på teksten sin. Kan du hjelpe?

Skriv teksten på nytt slik at den gir mening. Siste avsnitt mangler helt, så hva skjedde til slutt?

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Nå skal du høre hva som skjedde med i .

Vi hadde pakket og var klar til , men så ringte telefonen.

– Ja, hallo, dette er . Jeg ville bare gi beskjed om at det er mye på veien i dag. Kjør forsiktig!

Jeg takket for beskjeden, og så satte vi oss i og kjørte av gårde. Etter hvert som vi nærmet oss , ble jeg mer og mer nervøs. Ville det bli vanskelig å ? senket farten, og bilen sneglet seg sakte .

Vi fulgte nøye med på begge .

– Der! ropte mamma og pekte ut mot .

Hvorfor kan vi ikke lese alle tekster på samme måte?

Når N bør vi lese nøye, og når kan vi lese raskt?

39

LESEOPPDRAG

Bygg en sjiraff

Hvilken lesemåte vil du bruke når du leser denne teksten?

4 2

3

2

3

4

gs ek s

1

em

pl ar

1

5

Vu

6

8

rd er in

7

Kilde: lego.com

Oppgaver 1 2 3 4 5

Hvilke deler er denne teksten satt sammen av?

Hva får du vite når du leser denne teksten?

Hva betyr tallene du ser ved siden av bildene?

Hva skjer hvis du hopper over et av punktene?

Hvilke andre tekster har du lest der det var viktig å se på bildene for å forstå?

40

LESEOPPDRAG

Sykkelhjelm

Hvilken lesemåte vil du bruke når du leser denne teksten?

Visste du at …?

I vårt naboland Sverige er sykkelhjelm påbudt. Det har ført til at antall barn som må innlegges på sykehus på grunn av hodeskader etter et sykkeluhell, er redusert med 93 prosent siden 1978. Kilde: nhi.no

em

pl ar

Opp mot 80 prosent av alvorlige skader syklister opplever, skyldes smell og støt mot hodet. Bruk av sykkelhjelm er dermed den beste beskyttelsen du har som syklist. Kilde: tryggtrafikk.no

Vu

rd er in

gs ek s

Riktig bruk av sykkelhjelm: • Plasser hjelmen slik at både panne og bakhode dekkes. Mange skyver hjelmen bakover slik at pannen er bar. Da vil ikke hjelmen gi deg den beskyttelsen du trenger. De fleste hodeskadene forekommer nemlig mot pannen.

• Fest alltid remmen – den er stram nok når du får en finger mellom remmen og haken. Er remmen for løs, kan hjelmen forskyve seg i fallet og ikke gi deg beskyttelse av den delen av hodet du trenger.

• Kjøp ny hjelm hvis den gamle har fått et kraftig støt eller slag, og vær skeptisk til å overta en brukt hjelm – den kan ha fått usynlige skader og bør kastes.

• Bruk alltid hjelm når du er ute og sykler, også på korte turer.

Kilde: vegvesen.no

41

innesko

badevakt svømmehall

gs ek s

pyjamasbukse timeplan

em

1 Skriv setningene og bruk riktig endelse i ordene.

Peter spiste alle sjokolade .

Liam synes grønn er aller fin .

Helena har en hemmelig .

Lars er lykke .

Sangita har mange katt .

Olav bor i det blå hus .

2 Hvilke ord er disse ordene satt sammen av?

pl ar

FABELMIX

Vu

rd er in

3 Lag flere sammensatte ord. Kan du finne på ord ingen har hørt før?

4 Skriv sammensatte ord på papirlapper.

Klipp dem fra hverandre, og sett dem sammen til nye ord.

Hvilke ord fikk du?

5 Hva skal ut? Forklar hvordan du tenker.

svømming spilling data sykling hemmelighet leilighet kjærlighet følelse 6 Lag «Hva skal ut»-oppgaver til en venn.

7 Hva gjør detektivene i Fabel detektivbyrå? vbyrå?

Skriv minst én setning om strategiene e hver detektiv bruker. Les setningene dine for en venn.

42

Min læring

letelese

skumlese

nøyaktig lesemåte

nærlese

pl ar

1 Forklar ordene i kulene for en venn.

2 Hvilke ulike tekster leser du i løpet av en uke? Lag et tankekart.

3 Hvilken lesemåte bruker du på de ulike tekstene?

Fargelegg tankekartet ditt: nærlese er grønn, letelese er gul, skumlese er blå, lese for å oppleve er rød.

em

SAMMENLIKNE TEKSTER

rd er in

gs ek s

Se tilbake på tekstene «Endelig svømming» og «Jan vasker språk» når du svarer på oppgavene.

• Hvilken av de to tekstene er faktatekst?

• Hva kan vi lære av å lese om det Alex opplevde?

• Hva kan vi lære av å lese om jobben til Jan Gausemel?

• Har du opplevd noe som likner på det du leser om i noen av tekstene?

• Hvilken tekst likte du best å lese? Hvorfor? tte ammensa sam

st n?

Hvilke du i tekste g. er nt i da ord finnner e. Er de det ber se a job Lag en list ene ddu har Papp ord mme. noen av et. att hje bord t før? a forts ex. en LESE- G les Al pp Hvilken lesemåte vil du kk r er pa d kjø y! rope OOPPDRA igvis as ve bildet bruke når du leser denne detø a.

Held g tok i pyjam glemt ba papp Jan Gausemel jobber teksten? eg sitter n. – Je som språkvasker. Han svarer har Han lpe m obile leser a, jeg i dag? på m LESEmå hje ede bøkene før de blir trykt.

– Papp svømming bilde et. Du dre er aller et Jobben OPPDRAG a m t hans er å gjøre an papp sserom – Er de teksten bedre. Han hjelper viser tid. De er i kla Alex også til med å gjøre t dårlig heng – Ja, døds i stede t som teksten lettere å forstå. ilen, er til har jeg jemae t i mob som heng av sk y. Nå en t, detø jemae ye sk og ba tø på med t. ndkle bade å se – Må språkvaskere være pe, hå ssenge tid til henter flinke til å lese? ikke uti ba ksa, så n og a har n om – Ja, vi må være flinke randae de badebu Papp til å lese nøye. skole på ve n rø ikke han ut – Hvordan leser du nøye? han de bagen. rekker løper pper – Du e gym Så sta – Først leser jeg overskrif ppa. as? tørk. den ny g, sier pa ter og underoverskrifter, i jam py i og så ser jeg på hette bildene for å finne ut re de meg hva det handler om. Noen bade al kjø kjøre sk ganger er det også en du g ingress, og der kan det – Je – Skal stå noe viktig. . a.

Alex. al gå – Hva er en ingress? r papp ? spør du sk t, sie jamas fin py lt I – Det – er de første setningene r he etter overskriften. Her det gå står det ofte hva resten av teksten – Ja, skal handle om.

– Og når du har lest disse tingene, hva gjør du da?

– Da begynner selve lesingen.

Jeg leser alltid sakte.

– Hvorfor det?

Jan vasker språk

Vu rskrift. er og ove dler Se på bild teksten han r du Hva tro om?

LESE- G OPPDRA

ing ømm klassen til Alexetnyasje, k lig sv p en Ende e klasse. På frehadargogfikså flytteret .opAlex gleder seg

sto r. De i fjerd ed de k bøke e uke Alex jen m de fik Først dag. i etas skole lan, og erom n. Nå timep e ekte klass mobile , først har de . a på r sent det er klokk så nå han fo i e året g, og kker ny da sje t ming mmer n an tm til de svøm en. Ha mye. Nå ko er. er de rygg har de r g på fo I dag somm da e. I kken let alt i hele er se e skull r som ming ha ikk øm sleng n n t ha g til sv n at ha rat de et se ku ser ha ed ak gl r t var han ha og de e, og ra. sen, e tim ut dø først rdsplas løper på gå a. r han. kken Alex je, ut papp rope uet. Se har det!

4. etas svarer forta – Ha han dag! ene fra han langs gene en fin trapp d Ha – etter alle tin r ne y! forts e av styrte detø lyden og så Ba r med .

Alex n, re g t.. rte han hø nnal, bade rste da an å m po tøy! Fø gjenno ryggen, og , pe r det boks t bade der. på m gå r, mat or du r glem rister dre ba Bøke ex ha de an bbe! tøy! Hv seg. på at ofe! Al me bade r en ta med se tro Fo as og ede. ataa å glem nken Kaaa t aller .00 , tenk på be ssenge ming 0–13 st r n sitte 11.3 svøm rt i ba err i hø gutte må ha elllle sikke g sse Nå pp er ? r skela 4. kla min 0–11.00 ssen være gutte øm sse av kla .3 t en hu n. r v n ve 09 S re ter 7. kla jente Reste obile sse ha sk e jen på m r ter klass 7. kla en Dag skulle ing 5. jen n nk gutte eld Ha sse dag på be sse t en m r 4. kla Man sitte 6. kla t. De jente ge lagt inn han skal g e ss r da bassen u og Tirs om 6. kla gutte dre i g sse sn Aldri an å da kla 5.

Ons e, er på de n gjør og se dag tøy. ka rs n de To te ha nte ba ag enes og he Fred m hje løpe

– Det er for at jeg skal forstå alt jeg leser.

– Og hvis du ikke forstår det?

– Jeg skriver alle spørsmål ene mine ned på et ark.

Og så sender jeg spørsmålene til dem som har bedt meg om å lese.

– Lurer du alltid på noe

når du leser?

– Ja, hvis jeg ikke finner noe, så er jeg ikke frisk, ha, ha. Jobben min er å gjøre teksten bedre, og jeg finner alltid noe som kan skrives mer tydelig.

– Hva er de vanligste 23 du finner? feilene – Det er ikke alltid at det er feil. Den vanligste tingen jeg pirker på, er at forfatteren bruker de samme ordene om igjen hele tiden. Norsk er et språk med veldig mange ord, og jeg liker at ordene varierer.

34

Husk! Les saaaaaakte for å sjekke om alt i teksten stemmer!

ORD Overskrift: En overskrif

t er navnet eller tittelen på en tekst. Overskriften er ofte skrevet slik at vi skal vite noe om hva teksten handler om, og får lyst til å lese videre.

Underoverskrift: Noen ganger står det mindre

– Leser du hele dagen?

– Ja, jeg leser hele tiden når jeg er på jobb. Jeg starter om morgene n, og så leser jeg utover dagen.

– Blir du ikke trøtt av å lese så mye?

– Jo, og da går jeg tur.

Jeg liker å være ute i naturen, og hver dag er jeg minst en time på tur.

– Blir du flink til å lese av å gå tur?

– Nei, du må lese for å bli flink til å lese, men jeg er nødt til å bevege meg for at hjernen skal virke perfekt.

– Må barn også bevege seg for å lese bra?

overskrifter inne i teksten.

Underoverskrifter forteller litt mer om hva de ulike delene av teksten handler om.

Ingress: I mange tekster er det en ingress i starten.

Ingressen kommer rett etter overskriften. Det er vanlig med ingress i aviser. Ingressen er ofte en oppsummering av det viktigste i teksten. Å variere: Hvis vi bruker samme ord mange ganger i en tekst, kan den bli kjedelig å lese.

Når du varierer, bytter du ut ord med andre ord som passer. For eksempel kan du bytte ut ordet løpe med å springe eller spurte.

35

22

43

2

Hva lurer du på? intervju spørreord

oppfølgingsspørsmål

spørsmål

I dette kapittelet skal du øve på

em

pl ar

• å lage gode spørsmål om det du lurer på • å planlegge og gjennomføre et intervju • å finne informasjon om et tema eller en person

Når du vil finne ut noe, er det lurt å spørre! Spør en venn, en lærer, en ekspert! Du kan spørre muntlig, eller sende en e-post og spørre skriftlig.

gs ek s rd er in Vu

intervjuobjekt

Er du glad i å spørre?

? ?

Liker du å intervjue?

Det kan bli jobben din.

Men hva slags intervju liker du best?

Liker du å spørre for å finne ut hva som skjer?

Da kan du bli journalist.

?

gs ek s

em

Spør du for å finne ut av ting?

Da kan du bli forsker.

Vil du vite hva som egentlig skjedde?

Da kan du bli etterforsker.

PS!

?

Synes du det er skummelt å spørre?

Da kan du være den som svarer.

Vu

rd er in

Lurer du på hvordan andre har det?

Da kan du spørre – enten fordi det er jobben din, eller fordi du er nysgjerrig.

?

pl ar

Liker du å spørre om hvordan det var før i tiden?

Da kan du få jobb på museum.

45

Hva er gøy i fjerde klasse?

Vi har intervjuet fire forskjellige barn for å finne ut hva de liker med fjerde klasse. To av dem vi har intervjuet, er ferdige med fjerde klasse, én er halvveis, og én skal begynne i fjerde klasse til høsten.

Les teksten. Skriv tre nøkkelord som hjelper deg til å huske hva Jarle forteller om seg selv.

LESEOPPDRAG

pl ar

Jarle liker å spille kornett

gs ek s

em

Alder: 9 år Klasse: 4B, Andenes skole Interesser: Fotball og musikk

J a r le

Vu

rd er in

– Hei, Jarle, vi ringer for å høre hva en som går i fjerde klasse, liker å gjøre?

– Jeg liker å spille kornett. Jeg spiller i korpset, og i tillegg spiller jeg kornett på kulturskolen.

– Hvor mye øver du?

– Ganske mye, vi har musikkrom i kjelleren. Pappa spiller trommer, og mamma synger, og i tillegg har jeg to søsken som driver med musikk. Alle i familien driver på med musikk. Og så spiller jeg fotball på AIL, det står for Andenes Idrettslag.

– Hva vil du si om skolen, nå som du har gått et halvt år i fjerde klasse?

Hva har vært gøy?

– Jeg liker turene, vi drar på turer til Klevannet og Møsje, og noen ganger griller vi pølser. Jeg liker godt at vi griller pølser i skoletiden.

– Hvilke planer har du framover?

– Ja, jeg har lyst til å dra en tur til Danmark i ferien. Der skal jeg gå i Legoland, bade og gjøre alle de gøye tingene.

– Så gøy, du må ha god tur til Danmark!

– Takk!

46

Tobias lekte steinalder i friminuttene

Les teksten. Skriv tre nøkkelord som hjelper deg til å huske hva Tobias LESEforteller om seg selv.

OPPDRAG

Alder: 10 år Klasse: 5c Dvergsnes skole Interesser: Badminton, speideren, Pokémon Go og venner

Tobia s

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

– Hei, Tobias, vi lurer på hva som var gøy det året da du gikk i fjerde klasse klasse?

– Det aller gøyeste var at jeg begynte på badminton. adminton.

Jeg liker å spille kamper.

– Hvorfor det?

– Det er spennende, og så vinner jeg ganske e ofte.

– Hvem spiller du med?

– Det er folk fra hele byen.

– Hva var gøyest på skolen i fjerde klasse?

– Steinalderen, vi lærte en masse om hvordan an folk levde, og så laget vi ting som de brukte i den tiden. Vi brukte pinner og steiner som vi knyttet sammen med tau, og så ble det redskaper. Og i friminuttene lekte vi steinalder.

– Hvordan leker du steinalder?

– Du har en høvding som bestemmer, og så har du jegere som drar ut på jakt. Jegerne skyter hjort med pil og bue. Noen var medisinfolk som brukte planter til å gjøre folk friske.

– Hva var helt nytt i fjerde klasse?

– Vi fikk blokkfløyte. Jarl, læreren vår, har en kompis som laget sanger til oss, som hele klassen spilte til samtidig, og det var veldig fint.

– Hva vil du si sånn totalt, var fjerde klasse et bra eller et dårlig år?

– Det var et veldig bra år på skolen. Men skal jeg fortelle deg noe morsomt?

– Ja, gjerne.

– En badmintonball kan fly i 350 kilometer i timen.

– Hæ, er det mulig?

– Ja, egentlig kan den fly enda raskere, men 350 kilometer i timen er det raskeste som er målt i en badmintonkamp.

47

Linah og Amelia synes engelskdagen var den gøyeste

em

pl ar

Les teksten. Skriv tre Linah og Amelia er søstre, og de går på Landås skole. nøkkelord for å huske Alder: Linah 8 år, Amelia 10 år. hva Linah og Amelia Klasse: Ttredje og femte klasse forteller om Interesser: Linah spiller håndball, og Amelia går på rytmisk LESEseg selv.

OPPDRAG sportsgymnastikk.

– Hei Linah og Amelia, har dere det fint?

– Ja, vi skal ut og ake i dag, det er snø i Bergen, og vi elsker snø.

– Har dere tid til at jeg spør dere litt om å gå i fjerde klasse før dere løper ut?

– Ja, det går fint. Vi kan ake etterpå.

Vu

rd er in

gs ek s

– Amelia, hva var gøy i fjerde klasse?

– Det jeg likte best, var engelskdagen da vi spiste kjeks og drakk te. Vi måtte gå med skoleuniform og snakke engelsk hele dagen.

– Hvordan fikk du tak i uniform?

– Jeg lånte klær av mamma.

– Hvordan var det å måtte snakke engelsk en hel dag?

– Det gikk helt fint, for jeg er en av de beste i klassen i engelsk. Det var en veldig gøy dag.

– Var det noe annet som var gøy det året du gikk i fjerde?

– Ja, jeg begynte på RG, det står for rytmisk sportsgymnastikk. Jeg gikk på turn før, og så meldte mamma meg på RG. Vi er tre fra klassen som går der.

– Hvilke andre hobbyer har du?

– Jeg lager videoer. Jeg redigerer filmer og sender dem inn til konkurranser.

– Så spennende! Så da er du ganske god på data?

– Ja.

48

ORD Høvding: En høvding er en leder for en folkegruppe.

Medisinfolk: For lenge siden fantes det ikke leger.

Noen mennesker hadde kunnskap om planter og andre ting i naturen som kunne hjelpe hvis folk var syke.

Badminton: En sport som likner på tennis. Spillerne har hver sin racket og står på hver sin side av et nett. I badminton brukes det ikke en vanlig ball. Spillerne sender en slags fjærball mellom seg. Før i tiden var fjærballen laget av fjær, men nå er den oftest laget av plast.

em

pl ar

– Du, Linah, går du også på RG? – Nei, jeg går på håndball, jeg spiller i Bergen håndballklubb.

– Hvor mange i klassen er det som går der?

– Det er Synne, Mari, Sigrid og jeg.

– Hva gjør dere på treningene?

– Vi spiller kamper og trener på å kaste.

– Hvor på banen liker du å spille?

– Jeg liker å spille strek, det er vi som er foran og skårer mål.

– Hva gleder du deg til når du begynner i fjerde klasse?

– Jeg gleder meg til svømming, for jeg elsker å svømme.

– Er det noe annet du gleder deg til i fjerde klasse?

– Ja, da skal jeg få ny sekk. Jeg gleder meg også til å bli en av dem som er store. Når vi går i tredje, er vi små, men det er vi ikke til høsten.

gs ek s

– Takk for veldig gode svar! Håper dere får en fin akedag!

– Takk for intervjuet!

og A

Vu

rd er in

L ina h

m el

ia

49

Hva er gøy i fjerde klasse? ..

1 Velg et av intervjuene du har lest. .o Fortell kort om det viktigste i teksten. Bruk nøkkelordene. g 2 Skriv et sammendrag av teksten. Bruk nøkkelordene.

3 Hva er likt mellom deg og barna du leste om?

4 Har du noe til felles med noen av barna i intervjuene? Fortell.

5 Hvis noen skulle intervjue deg om fjerde trinn, hva ville du fortalt da?

Hva tenker DU

pl ar

em

Diskuter disse påstandene. Er du helt enig, litt enig eller helt uenig? Forklar hvorfor du tenker som du gjør.

gs ek s

FAGPRAT

d e a n d r e?

rd er in

Det beste med skolen er friminuttet.

Vu

Det er viktig å lære om hvordan andre barn har det.

50

Fjerde klasse er akkurat slik jeg trodde det skulle være.

Fjerede klasse er bedre enn tredje klasse.

PSSST! Det er lurt å gi alle litt tid til å tenke seg om før dere diskuterer.

Utforsk teksten!

Ord å lære: spørreord Hva? Hvem? Hvor? Hvorfor? Hvordan? Hvilken? Når?

Disse ordene kaller vi spørreord, og de brukes når vi skal stille spørsmål. Et spørsmål avsluttes med et spørsmålstegn. Når vi stiller et spørsmål eller leser opp et spørsmål, går tonefallet opp på slutten av setningen.

rd er in

gs ek s

em

Hvordan kan du se at teksten er et intervju?

Hva kan vi bruke intervjuer til?

Finn tre spørsmål som starter med et spørreord.

Finn tre spørsmål som ikke starter med et spørreord.

Hva blir ulikt i svarene når du bruker spørreord, og når du ikke bruker spørreord?

Skriv spørsmål på lapper. Les opp spørsmålene sammen med en venn.

Legg merke til tonefallet. Hva hører dere?

Snakk sammen i to minutter. Det er bare lov til å stille spørsmål uten spørreord. Snakk sammen i to minutter til. Nå er det bare lov å bruke spørsmål med spørreord. Hva skjer med svarene når det er spørreord i spørsmålene?

Vu

1 2 3 4 5 6

pl ar

Gå på jakt i «Hva er gøy i fjerde klasse?»

Hvis noen skulle intervjue deg, hva kunne de spurt deg om?

Skriv ned spørsmål de kunne ha stilt deg.

51

Lær om ...

Å finne informasjon

pl ar

Vi kan finne informasjon om en sak på mange ulike måter. Vi kan finne svar på internett, i aviser og bøker. Husk å sjekke om det du leser, kan være sant. Her er noen tips:

gs ek s

em

Utforsk temaet selv!

Vu

rd er in

Les om temaet i en bok.

Finn informasjon på internett. Husk å sjekke hvem som har skrevet det du finner på internett. Er det noen du kan stole på?

52

Vu

rd er in

LLure Lu urre e ser ser e en n film. fillm.

gs ek s

Se en film om temaet.

em

pl ar

Bruk ruk intervju og spør en ekspert.

Lytt til en podkast eller et radioprogram.

Oppgaver 1 Hvordan kan du finne informasjon om hvor du kan dra på ferie?

2 Hvordan kan du finne ut mer om dyr i naturen?

3 Hvordan kan du finne ut mer om hvem som bestemmer på skolen din?

53

Slik kan du lage et intervju

Skriv ned vanskelige og nye ord du møter når du leser.

LESEOPPDRAG

Avtal intervju

Vu

rd er in

gs ek s

Det er viktig å lage en avtale med intervjuobjektet.

• Når og hvor skal dere snakke sammen?

• Skal intervjuet gjøres på telefon eller PC, eller skal dere treffes?

• Fortell litt om hva intervjuet skal brukes til, og hva dere skal snakke om.

• Spør om det er ok at det dere skal snakke om, kan brukes til det du skal skrive.

em

pl ar

Det er smart å bruke intervju til å få svar på det du lurer på. For at intervjuet skal bli bra, bør du planlegge. Først må du vite hva du lurer på. Så finner du en person du kan intervjue. Den du skal intervjue, kalles intervjuobjekt.

54

Hva er et godt spørsmål?

pl ar

Alle intervjuer må ha gode spørsmål, og det er lurt å lage dem på forhånd.

Du bør også tenke på om spørsmålene legger opp til ja- og nei-svar. Da får du nemlig ikke vite så mye. Tenk hvor forskjellige svar du får av et hvorforspørsmål sammenliknet med et spørsmål som begynner slik: Er du …?

– Hvorfor er du glad i musikk?

– Er du glad i musikk?

em

Spørreordene er gode å bruke i starten av spørsmålet.

gs ek s

hva hvem hvorfor hvor når hvordan

Vu

rd er in

– Hvordan ble du glad i musikk?

– Hva slags musikk liker du?

Før du setter i gang med intervjuet, må du huske på alle tingene du skal bruke.

Spørsm

ål

Blyant

o g pap ir

Kamer a eller mobil for å ta bi lde e ller fi lme Lydopp taker eller mobil hvis d u skal ta opp ly den

55

gs ek s

em

pl ar

Det kan være vanskelig å skrive samtidig som du intervjuer. Ofte er det enklere å ta opp intervjuet. Da kan du følge med på det intervjuobjektet sier, uten å tenke på skrivingen. Så skriver du intervjuet av fra opptaket etterpå.

rd er in

!

Husk å stille oppfølgingsspørsmål!

Vu

Oppfølgingsspørsmål er de spørsmålene du blir nysgjerrig på mens du intervjuer.

Det kan være at den du intervjuer, forteller bare litt av det du gjerne vil høre mer om. Da må du huske å spørre om det du lurer på. Ikke vær redd for å si fortell litt mer eller det forsto jeg ikke. Oppfølgingsspørsmål er noe du kan trene på. Du kan intervjue en venn, for eksempel. Først lager du noen spørsmål du skal stille, og mens vennen snakker, forsøker du å lage nye spørsmål ut fra det vennen sier.

Her er et eksempel: – Hvorfor er du glad i musikk?

– Fordi jeg liker å danse.

– Hvem er det du danser med?

– Dem i klassen.

– Hva slags musikk liker du?

56

Her er spørsmålet Hvem er det du danser med? et oppfølgingsspørsmål. De to andre spørsmålene var planlagt på forhånd.

Etter intervjuet

gs ek s

em

Her er Hva er joik? et oppfølgingsspørsmål som kommer fordi intervjueren vil vite hva joik er.

Vu

rd er in

Spør om intervjuobjektet vil lese gjennom intervjuet. Det er for å unngå feil og misforståelser. En slik lesing kalles sitatsjekk. Du kan sende intervjuet i en e-post, vise det på papir eller finne en annen måte det kan leses på.

Lykke til med intervjuet!

Intervju: En samtale der den ene spør og den andre svarer.

Intervjuer: Den som stiller spørsmålene i et intervju.

Intervjuobjekt: Den som svarer på spørsmålene i et intervju.

Intervjuavtale: Klokkeslettet for intervjuet og stedet der intervjueren og intervjuobjektet skal møtes. I en intervjuavtale kan de også bli enige om hva de skal snakke om.

Oppfølgingsspørsmål: Spørsmål som intervjueren ikke har planlagt på forhånd, men som dukker opp underveis i intervjuet.

Sitatsjekk: Intervjuobjektet får lese gjennom og godkjenne det ferdige intervjuet før andre skal lese det.

pl ar

Oppfølgingsspørsmålene kan også handle om ting du ikke forstår, for eksempel: – Hva slags musikk liker du?

– Jeg liker joik?

– Hva er joik?

– Joik er en samisk sang som kan være utrolig vakker.

ORD

57

Les og forstå med ...

Slik kan du lage du et intervju

em

pl ar

Hva må du huske på når du skal intervjue noen? Lag din egen huskeliste.

Hvilke spørreord har vi? Skriv en liste.

Hvorfor er spørsmål med spørreord best å bruke når du intervjuer?

Hvorfor skal man alltid ha en sitatsjekk når intervjuet er ferdig?

Hva kan en ingress brukes kes ttil i et intervju?

Velg en oppgavee

Fem på gata Lag tre enkle spørsmål, og spør fem personer. Du kan ta bilde av dem du intervjuer. Husk å spørre om lov først.

rd er in

Spørreord på mange språk Lag plakater med spørreord på ulike språk. Heng plakatene opp på skolen.

gs ek s

1 2 3 4 5

Vu

Podkast Lag en podkast sammen med en venn. Snakk om et tema dere er opptatt av. La klassen lytte til podkasten. Kanskje dere kan dele opptaket på skolens nettside?

58

Hva lurer du på?

Lukker fisken øynene når den sover? Kan du klø deg på øret med albuen din? Finn på rare ting å spørre om. Klarer noen å svare på spørsmålene dine?

Lures skrivetips

Stumme lyder hva hvem hvorfor hvor når hvordan

pl ar

Les ordene høyt. Hvilken lyd hører du først i ordene som starter med hv?

Når vi ikke hører lyden til en bokstav, sier vi at lyden er stum. Vet du om flere ord med stumme lyder?

gs ek s

em

Før i tiden ble mange ord uttalt på en annen måte enn nå. Derfor skrives mange ord annerledes enn vi sier dem. Les ordene i ordskya. Hvilke lyder er stumme? Har alle disse ordene en stum lyd på din dialekt?

virkelig herlig farlig land glad brød selge gård gjerde

Oppgaver

Vu

rd er in

følge

1 Gå på jakt i Fabel eller en bok du holder på å lese.

Hvilke ord med stumme lyder finner du?

2 Hvilke av personene i boblene ville du ha intervjuet?

Hva ville du ha spurt om? Husk å lage spørsmål med spørreord.

Husk å tenke igjennom på forhånd hva du vil spørre intervjuobjektet ditt om!

59

Intervju

Ingress

– Hvor gammel er du?

– Jeg er 29 år.

– Du går på rulleski. Hvor lenge har du holdt på med det?

– I år er det akkurat 20 år siden jeg begynte. Den gangen var jeg ni år.

– Hvorfor begynte du med rulleski?

– Jeg elsket å stå på ski, men der jeg bor, er det veldig lite snø, så da måtte jeg finne noe som ikke krevde at det var snø.

– Hvor liker du best å gå?

– Jeg går en del i parken hjemme, men aller best liker jeg å dra langt fra byen, gjerne på småveier i fjellet.

Avsnitt

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Vi sitter i solveggen sammen med Linda. Hun har nettopp vunnet en konkurranse på rulleski, og vi intervjuer henne om denne aktiviteten.

– Hvorfor liker du å gå i fjellet?

– Der kan jeg trene masse på vei oppover, og så får jeg stor fart ned igjen.

– Men er du ikke redd for å falle?

– Nei, egentlig ikke.

– Jeg synes du er veldig modig. Lykke til videre!

– Takk!

Og idet vi vinker farvel til Linda, setter hun utfor bakken og forsvinner nedover. Tenk å kunne renne så fort på rulleski!

60

Spørsmål

Oppfølgingsspørsmål

Planlegg og gjennomfør et intervju

H u s ke l i s t e

gs ek s

spørre om? u d il v a v H • . målene dine rs ø p s d e n v • Skri

em

pl ar

? du intervjue il v m e v H • nnomføres? je g t e ju rv te or skal in t?

• Når og hv tervjuobjekte in d e m lt ta • Har du av

d deg når r du å ha me

rd er in

e • Hva treng – Spørsmål er – Skrivesak ker – Lydoppta

r?

du intervjue

Vu

ditt ferdig. t e ju rv te in • Skriv e. tsjekk! og godkjenn m • Husk sita o n n je ig e bjektet les La intervjuo re intervjuet

se eller hø em skal få le

ditt?

Hv

Husk at du har lydopptaker på både nettbrett og telefon.

61

Hva skal du kle deg ut som?

Hos Birkemo i Stavanger selger de karnevalsklær og morosaker. Her i butikken jobber Nelly.

Hun kan alt om utkledning.

Øv på å lese spørsmål og svar med innlevelse.

Les sammen med en venn og ha hver deres rolle.

LESEOPPDRAG

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

– Hei, jeg skal skrive en artikkel til fjerdeklasseboka om hva barn liker å kle seg ut som.

– Så spennende, fjerde- og femteklassinger er ofte glad i å kle seg ut.

– Hva kler de seg ut som?

– De liker å være skumle. Når de er yngre, vil de ofte være prinsesser eller superhelter.

– Hvordan blir de skumle?

– De kler seg ut som zombier eller vampyrer.

– Hvordan blir de en vampyr?

– Det viktigste er skumle tenner og sminke. Først tar du liksminke i hele ansiktet. Så maler du med svart og rødt utenpå sminken. I tillegg har vi falskt blod som likner på ekte blod. Da ser det ut som om det blør av sårene du maler.

– Er det nok bare å sminke seg, og så blir du en vampyr?

– Nei, du må ha en kappe i tillegg, og noen bruker også parykk.

– Er det ingen som kler seg ut som snille folk?

– Jo, de som skal på temafester, for eksempel diskofest eller hawaiifest.

De er ikke skumle.

– Så du ser forskjell på hva de skal? Hvis de som kommer hit, vil se skumle ut, så vet du at de skal på karneval?

62

pl ar em gs ek s rd er in

Vu

– Ja, enten karneval eller på halloween. Men det er noen som ikke vil være skumle selv om de skal på karneval.

– Hva kler de seg ut som?

– Cheerleadere, for eksempel.

– Hva har de på seg?

– De har T-skjorter og skjørt. I tillegg må de ha dusker som de vifter med.

– Hva med masker? Er det vanlig at fjerdeklassinger bruker maske?

– Ja, vi har en hestemaske som er veldig populær.

– Hvorfor akkurat hestemaske?

– Nei, det aner jeg ikke.

63

Hva skal du kle deg ut som?

gs ek s

em

pl ar

Hos Birkemo i Stavanger er vinduene fulle av leketøy, morosaker og utkledningstøy. Dette er en butikk som folk drar til når de skal ha det moro.

Det første som møter deg innenfor døra, er radiostyrte fly og biler. Det er togbaner og drager, og det er så mange ting her at det kan være vanskelig å finne dem som jobber her.

Inne i butikken møter vi Nelly, som er i gang med å pakke ut varer fra en pappkasse. Snart er det halloween, og kassen er full av monstermasker.

Vu

rd er in

– Hei, er det ok at vi forstyrrer litt?

– Ja, det passer helt fint.

– Vi skriver om barn og utkledning og lurer på hva barn i fjerde klasse liker å kle seg ut som?

Nelly støtter seg til klesstativet, hun er tydeligvis ikke helt forberedt på spørsmålet og må bruke noen sekunder på å tenke seg om.

– Ja, det skjer noe når barn begynner i fjerde eller femte klasse.

– Hva da?

– De begynner å kle seg ut på nye måter.

– Med andre klær?

– Ja, i barnehagen og når de begynner på skolen, vil de ofte kle seg ut som prinsesser eller superhelter. Men når de blir større, vil de være skumle.

64

Øv på å lese spørsmål og svar med innlevelse.

Les sammen med en venn og ha hver deres rolle.

LESEOPPDRAG

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

I Nellys butikk er det lett å se at skumle klær er populært. På klesstativene henger det supermanndrakter og batmandrakter i størrelse bitte liten, og det er rosa prinsessekjoler i samme størrelser.

Vampyrklærne og zombitingene passer for barn som er mye større.

– Hvordan blir barna skumle nå for tiden?

– De kler seg ut som zombier eller vampyrer.

– Hvordan blir du en vampyr?

– Det viktigste er skumle tenner og sminke. Først bruker du liksminke, hele ansiktet må ha liksminke, og så maler du med svart og rødt utenpå sminken.

I disken hos Nelly ligger det sminke i alle slags farger. Nelly drar ut en skuff og peker på en av boksene hvor sminken oppi er hvit, nesten grå. Sminkeboksene er runde og flate, og ved siden av boksene ligger det avlange tuber med noe rødt oppi.

– I tillegg har vi falskt blod, sier hun.

Nelly viser oss forskjellige tuber, og en av dem er litt større enn de andre.

– Dette er blodgelé som likner på ekte blod, og da ser det ut som om det blør av sårene du maler på huden.

65

gs ek s

em

pl ar

Øøøøøh!

BØH!

Vu

rd er in

Nå forstår jeg hvordan vampyrer som har besøkt oss på halloween, har fått til å lage sår hvor det ser ut som om blodet renner fra såret. De har sikkert vært hos Nelly og handlet sminke. Liksminke, rød sminke og geléblod som får såret til å se helt ekte ut.

– Er det nok bare å sminke seg, og så blir du en vampyr?

– Nei, du må ha en kappe i tillegg, og noen bruker også parykk.

Nelly går foran meg bort til kappestativet. Her er det kapper av alle slag, og mens Nelly forteller om kappene, klarer jeg nesten ikke å følge med, for rett ved siden av meg står det et plastdødninghode og lyser. Plutselig åpner det munnen og gaper. Jeg vet at dødninghodet er laget av plast, men likevel ser det veldig skummelt ut.

– Er det ingen som kler seg ut som snille folk?

– Jo, de som skal på temafester, for eksempel diskofest eller hawaiifest.

Da kommer de hit for å kjøpe utkledningsklær.

66

iiiiiiiiiiiiiik!

gs ek s

em

pl ar

Mooaaa!

Vu

rd er in

– Hva med masker? Er det vanlig at fjerdeklassinger bruker det?

– Ja, vi har en hestemaske som er veldig populær.

Nelly peker på alle maskene som står på stativer under taket.

Her er det masker av presidenter, skumle monstre og mange forskjellige dyr. Hestemaska er grå og ser ganske trist ut.

– Hvorfor akkurat hestemaske?

– Nei, det aner jeg ikke.

– Takk for intervjuet. Nå har jeg fått svar på alt jeg lurte på.

– Det var bare hyggelig.

Før jeg drar fra Nelly, kjøper jeg med meg en tube med geléblod.

Den skal jeg spare til halloween. Tenk om jeg kan bli like skummel som de som ringer på? Da kan vi ha skumlekonkurranse. De tror at de ringer på hos en helt vanlig mann, og plutselig er det en vampyr som åpner døra. Uansett skal jeg ha klar en masse godteri.

67

pl ar

em

gs ek s

rd er in

Vu

Ishavspirater

68

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

«Fortell om Hvithode», sa Miki til meg om kveldene når vi lå i slagbenken og skulle sove. Pappa lå på kammerset og snorket så hele huset ristet.

«Da får du ikke sove», svarte jeg. «Du kommer til å ligge våken halve natten og gråte, og så kommer du til å vekke meg. Og da orker vi ikke å gjøre noe i morgen.»

«Jeg lover!» hvisket hun. Hun la munnen tett inntil øret mitt.

«Jeg lover å sovne. Fortell, vær så snill, vær så snill, Siri.»

Da begynte jeg å fortelle likevel, og som alltid når jeg fortalte Miki om Hvithode, begynte jeg på denne måten: «Det finnes en mann som bruker barn som om de var dyr.

Og inni den mannen, på det stedet der andre mennesker har sjel, der er det like tomt og kaldt som i en isgrotte.»

«Han er det kaldeste mennesket som finnes», sa Miki. Hun klarte aldri å la være å hjelpe til med historien, og egentlig kunne hun den like godt som jeg.

«Ja, det kaldeste mennesket du kan forestille deg», sa jeg.

«Han er piratkaptein, skjønner du. Og håret hans er like hvitt som snø, og det er langt, rekker helt ned til livet, men han har det i en topp, sånn som fine damer har.»

«Hvorfor det?»

«Fordi han ikke vil at håret skal fryse og falle av. Og den som tar hyre hos Hvithode og blir pirat hos ham, blir rik. Ufattelig rik, og vet du hvorfor?»

«Fordi Hvithode lar mannskapet beholde hele byttet selv.»

«Ja. Alt gull og alt sølv og alt jern, og alle pelser og pengeskrin og andre kostbare ting kan piratene dele mellom seg. Hvithode vil ikke ha noe. Det eneste han vil ha ...» Jeg kjente et stikk i magen, det gjorde jeg alltid når jeg kom til denne delen av fortellingen.

«Det eneste han vil ha, er barn. Små magre barn, jo mindre, desto bedre. Og så snart piratene har fått tak i et sånt lite barn, kaster de det ned i lasterommet på skipet.»

«Hvordan ser skipet ut?»

69

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

«Det er hvitt, og det har tre master. Lengst framme i forstavnen sitter et gapende ravnehode av tre. Skipet heter nemlig Snøravnen.»

«Men nesten alle sier bare Ravnen.»

«Ja, nesten alle sier bare Ravnen. Og med Ravnen seiler de helt til Hvithodes øy.»

«Og hvor ligger den?»

«Langt mot vest. Så langt du kan komme før verdens ende og du faller over kanten. Du vet jo at det finnes et sted som heter Seilene, Miki?»

«Ja», svarte Miki hest.

«Og vet du hvilket sted det er?»

«Det er en by. En stor by med brostein i gatene der pirater kommer for å drikke og slåss og ...»

«Ja, jeg vet ikke helt om de kommer dit for å slåss akkurat. Men jeg vet i hvert fall at Seilene ikke er noe hyggelig sted, og jeg vet at det samles mye pakk der. Alle mulige slags sjørøvere og skurker.

Sånne som vil tjene penger på å ta fra andre. Men det verste pakket av alle, det er selvsagt de som kommer dit for å finne Hvithode og jobbe for ham. Uansett skal visst Hvithodes øy ligge et sted i nærheten av Seilene.»

«Og hva skjer med barna når de kommer til øya hans? Hva gjør de der?»

«Jo, Hvithode har en gruve», sa jeg. «En stor avgrunn i bakken.»

«Hva slags gruve er det?» sa Miki.

«Det er det ingen som vet. Men det sies ...»

«Det sies at det er en diamantgruve!»

«Ja.» «Og der, der fins det massevis av diamanter i bakken, noen er like store som epler», sa Miki.

«Ja, det sies i hvert fall. Og det sies at han har en fangevokter, en dame som vokter over alle barna, og den dama ...»

«Den dama er Hvithodes datter, og hun har fjernet alle tennene i munnen og satt inn diamanter i stedet.»

70

Vu

Frida Nilsson

rd er in

gs ek s

em

pl ar

«Ja. Og Hvithode drikker vin av et krus som er slipt av ett eneste diamantstykke. Du vet jo hvor verdifull en diamant er, Miki?»

«Mm.» «Hele øya vår kan kjøpes for en diamant som ikke er større enn en ert.»

«Men hvorfor ... hvorfor må han ha barn til å jobbe der?» sa hun.

«Hvorfor kan han ikke bruke voksne?»

«Det er det ingen som vet», svarte jeg. «Bare tenk deg det, Miki, å krype rundt i mørket fra morgen til kveld. Med blodige knær og en hakke i hånden. Gruvebarn holder visst ikke så lenge. Enten brekker de ryggen av alt de må bære, eller så blir de syke av fukten. Eller så blir de så gærne på grunn av mørket at de ... ja, at de bukker under.»

Miki svelget.

«Det er det verste …», hvisket hun.

«Ja», hvisket jeg. «Å bli røvet av piratene og komme til den gruven.

Det er det verste som kan skje et barn.»

Og akkurat sånn pleide jeg å avslutte når jeg fortalte Miki om Hvithode.

Da, mens vi lå der i slagbenken, da føltes det som om alt sammen var som et eventyr. Eller som noe som bare andre stakkars barn kunne bli utsatt for. Jo da, selvsagt var vi livredde for piratene, men vi hadde nok likevel aldri trodd at vi skulle få møte dem selv en dag. Nei, jeg hadde aldri trodd at Hvithode skulle få kloa i lillesøsteren min.

Oppgaver 1 Hva får du vite om Hvithode?

2 Hvordan vet vi at teksten er en samtale mellom Siri og Miki?

3 Velg et avsnitt og les sammen med en venn. Én leser replikkene til Siri, og den andre leser replikkene til Miki. Øv på å lese med innlevelse.

71

FABELMIX

gs ek s

em

hvem hva hvilken hvordan hvorfor

pl ar

1 Jobb i par. Den ene tenker på et dyr. Den andre lager spørsmål med spørreord for å gjette hvilket dyr det er. For eksempel: Hvor stor er du? Hva slags type mat liker du å spise?

Hvordan ser du ut i ansiktet?

2 Jobb i par. Den ene tenker på et møbel. Den andre lager spørsmål med spørreord for å gjette hvilket møbel det er.

For eksempel: Hvilket rom står du i? Hva kan du brukes til?

Vu

rd er in

3 Tenk at du skal intervjue en som er veldig gammel.

Hva vil du spørre om? Lag spørsmål med spørreordene.

4 Tenk at du skal intervjue en som har reist jorda rundt.

Hva vil du spørre om? Lag spørsmål med spørreordene.

5 Hvilke lyder er stumme i disse ordene?

Skriv ordene, og sett ring rundt den stumme lyden.

hvem hva herlig land gjøre lykkelig hvorfor kald hval huset sølv 6 Vet du om flere ord med stumme lyder? Hvilke?

Vet vennene dine om noen andre ord enn du gjør?

72

Min læring

oppfølgingsspørsmål

spørreord

intervjuobjekt spørsmål

Forklar ordene i kulene for en venn.

Hvilke spørreord har vi på norsk? Skriv et spørsmål til hvert spørreord.

Lag en huskeliste. Hva må du tenke på når du skal intervjue noen?

Hva er et oppfølgingsspørsmål?

Tenk på en kjent person. Finn informasjon om denne personen.

Hva finner du ut? Kan du stole på all informasjonen du finner?

em

pl ar

1 2 3 4 5

intervju

SAMMENLIKNE TEKSTER

Øv på å lese spørsmål og svar med innlevelse.

Les sammen med en venn og ha hver deres rolle.

Vu

Hva skal du kle deg ut som?

rd er in

gs ek s

Se på de to intervjuene med Nelly som jobber i utkledningsbutikk.

• Hva er likt og ulikt i de to intervjuene?

• Hvilket intervju likte du best å lese? Hvorfor?

• Hvilket intervju lærte du mest av?

• Kan du stole på et intervju som du leser på internett, i en avis, en bok eller et blad? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

Hos Birkemo i Stavanger selger de karnevalsklær og morosaker. Her i butikken jobber Nelly.

Hun kan alt om utkledning.

– Hei, jeg skal skrive en artikkel til fjerdeklasseboka om hva barn liker å kle seg ut som.

– Så spennende, fjerde- og femteklassinger er ofte glad i å kle seg ut.

– Hva kler de seg ut som?

– De liker å være skumle. Når de er yngre, vil de ofte være prinsesser eller superhelter.

– Hvordan blir de skumle?

– De kler seg ut som zombier eller vampyrer.

– Hvordan blir de en vampyr?

– Det viktigste er skumle tenner og sminke. Først tar du liksminke i hele ansiktet. Så maler du med svart og rødt utenpå sminken. I tillegg har vi falskt blod som likner på ekte blod. Da ser det ut som om det blør av sårene du maler.

– Er det nok bare å sminke seg, og så blir du en vampyr?

– Nei, du må ha en kappe i tillegg, og noen bruker også parykk.

– Er det ingen som kler seg ut som snille folk?

– Jo, de som skal på temafester, for eksempel diskofest eller hawaiifest.

De er ikke skumle.

– Så du ser forskjell på hva de skal?

Hvis de som kommer hit, vil se skumle ut, så vet du at de skal på karneval?

62

LESEOPPDRAG

kle Hva skal du

deg ut som?

fulle av er vinduene i Stavanger Dette er en Hos Birkemo edningstøy. osaker og utkl moro. leketøy, mor de skal ha det når til folk drar døra, er butikk som nfor inne møter deg er, aner og drag Det første som Det er togb fly og biler. e vær kan radiostyrte her at det mange ting og det er så jobber her. e dem som finn å ig vanskel y, møter vi Nell Inne i butikken ke ut g med å pak som er i gan – Ja, enten karneval eller på halloween.

Snart Men det er noe noen som pappkasse. ikke vil være skumle selv om de varer fra en skal på karneval. en en, og kass – Hva kler de seg ut som? er det hallowe – Cheerleadere, for eksempel. stermasker. er full av mon

– Hva har de på seg?

– De har T-skjorter og skjørt. I tillegg må de ha dusker sker som de vifter med.

– Hva med masker? Er det vanlig at fjerdeklassinger bruker bruke maske?

– Ja, vi har en hestemaske som er veldig populær.

– Hvorfor akkurat hestemaske?

– Nei, det aner jeg ikke.

Øv på å lese spørsmål og svar med innlevelse.

Les sammen med en venn og ha hver deres rolle.

yrrer litt? ok at vi forst – Hei, er det r helt fint.

– Ja, det passe dning barn og utkle – Vi skriver om klasse fjerde i hva barn og lurer på ut som? liker å kle seg t, hun er til klesstative seg er t Nelly støtt på spørsmåle helt forberedt om. tydeligvis ikke på å tenke seg femte klasse. noen sekunder i fjerde eller og må bruke barn begynner skjer noe når – Ja, det 63 r. måte – Hva da? nye på å kle seg ut – De begynner de ofte kle klær? på skolen, vil – Med andre de begynner blir større, vil hagen og når Men når de – Ja, i barne superhelter. prinsesser eller seg ut som le. de være skum

LESEOPPDR AG

lært. På klesle klær er popu i størrelse å se at skum k er det lett batmandrakter I Nellys butik ndrakter og elser. er det superman samme størr stativene heng e. essekjoler i er mye størr det er rosa prins r for barn som bitte liten, og passe ne og zombitinge ?

Vampyrklærne le nå for tiden skum barna yrer.

– Hvordan blir ier eller vamp zomb som ut – De kler seg yr? r du du en vamp Først bruke – Hvordan blir r og sminke. du med svart er skumle tenne og så maler – Det viktigste ha liksminke, ansiktet må liksminke, hele å sminken. utenp i rødt e og det smink Nelly ligger I disken hos ut en skuff r. Nelly drar alle slags farge hvor en av boksene og peker på n er hvit, neste sminken oppi runde er ksene grå. Sminkebo ved siden av og flate, og det r boksene ligge med noe avlange tuber rødt oppi. vi – I tillegg har sier hun. falskt blod, Nelly viser oss tuber, og forskjellige litt større en av dem er . enn de andre elé – Dette er blodg ekte blod, som likner på ut som om det og da ser e du maler såren av det blør på huden.

65

64

73

3

Du og jeg

førsteutkast

beskrive

fortid og nåtid

I dette kapittelet skal du øve på fortellinger

tilbakemelding

rd er in

gs ek s

em

pl ar

å lese, lytte og samtale om hva fortellinger betyr for deg å skrive egne fortellinger å gi og få tilbakemeldinger på et førsteutkast å bøye verb og bruke verb når du skriver

Vu

• • • •

I fortellinger kan du bli med inn i andres liv.

Da kan du lese og forstå hva andre tenker. Noen ganger kan du også kjenne deg igjen i det andre opplever.

Hva

r l u k t e d u?

h ø r e r d u?

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Hva

Hva

Beskriv et bilde

u ser d ?

75

Fridas vanskelige valg Det plinget i lomma. Frida plukket opp mobilen. Sommerferien hadde akkurat begynt, og hun kjedet seg allerede.

Bade

? Skl spørre Simon også

Frida ble glad og trykket på skjermen med raske fingre.

sammen?

Kan Emilie bli med

pl ar

Vi r i skateparken

?

Vu

rd er in

gs ek s

em

Emilie rullet rundt i skaterampen. Plutselig stoppet hun.

– Hvem er det?

– Malin, svarte Frida og stoppet å skrive.

– Hun spør om vi vil bli med og bade. Simon blir med.

– Simon? Er de sammen eller? Svar at det ikke passer.

Si at du er hos bestemoren din eller noe.

Emilie tråkket på skateboardet og vippet over kanten.

– Filmer du eller? ropte hun og rullet nedover rampen i full fart.

– Bestemoren min bor i Spania, svarte Frida.

– Samme det, vel, sa Emilie.

Frida slettet meldingen og skrev på nytt.

Kan ikke

R hos bestemor Kanskje etterpå

Bor ikke bestemoren din i Spania? ?

Emilie skatet videre.

– Filmer du eller?

Frida var trist og fikk dårlig samvittighet. For det første likte hun ikke å lyve, og for det andre hadde hun lyst til å dra til badeplassen med Malin og Simon.

76

Vi skl overnatte

em

Kommer dere elr? og grille marshmallows

pl ar

Men sånn var det alltid med Emilie. Hun skulle alltid bestemme.

Frida begynte å filme. Emilie skatet rundt med stålkontroll, akkurat som ingenting hadde skjedd. Plutselig var det noen som ropte.

– Så flink du er, Emilie!

Det var moren til Malin.

– Hei, Frida. Tror Malin lurte på om dere ville være med på telttur?

– Telttur? Skal Malin på telttur?

– Tror det. Hun og Simon. Jeg blir med, men kommer ikke før i kveld, sa moren til Malin.

Det plinget på nytt. Det var Simon.

gs ek s

Emilie så tankefull ut. Så ropte hun.

– Frida kan ikke! Hun skal til bestemoren sin!

Frida la ansiktet i fanget. Emilie tok telefonen hennes og begynte å skrive.

rd er in

Telttur? R dere teite? R dere sammen elr?

– Emilie! Få telefonen. Frida rev til seg telefonen og så ned på skjermen.

– Er du gal eller? Malin og Simon er vennene mine.

Vu

Terje Krogsrud Fjeld

Oppgaver 1 Velg tre emojier som er brukt i teksten, og skriv med ord hva de betyr.

2 Hva hadde Frida mest lyst til, tror du? Hva synes du om det Emilie gjorde?

3 Hva skjer videre? Skriv et avsnitt til avslutning med utgangspunkt i a, b, eller c. a Emilie overtaler Frida til å bli med på å spionere ved badeplassen. b Frida sender melding til Malin og forteller sannheten. c Finn på en slutt selv.

4 Prøv om du kan lage forklaringer til emojiene i stripa.

77

Olivias liv, annenhver uke

pl ar

Når man bor annenhver uke, lever man på en måte to liv. I hvert fall er det sånn jeg ser for meg livet mitt: som et slags dobbeltliv.

I de ukene som blir kalt partallsuker, bor jeg sammen med mamma, og i oddetallsuker bor jeg med pappa.

Mamma heter Linn. Pappa heter Finn.

Man kunne kanskje tro at de burde passe godt sammen siden de har navn som rimer. Men akkurat det er visst ingen garanti for evig kjærlighet.

Vu

rd er in

gs ek s

em

Greia er at foreldrene mine er kjempeforskjellige.

Mamma har langt og viltert hår og en stor ørn tatovert på ryggen. Hun jobber i en avis, og hun elsker å spille høy musikk og å fylle huset med folk.

Pappa har brunt hår som ligger gredd til den ene siden. Han liker å lage lister med regler eller med ting som skal gjøres. Og så liker han å gå tur i skogen. Helst på øde stier der de eneste man risikerer å møte, er en flokk fugler. Eller en haug med maur.

Det er vanskelig å forestille seg at to så ulike mennesker kan være kjærester. Men det har de vært, en gang for lenge siden.

Mamma har fortalt meg at en av de få tingene hun og pappa var enige om, var at de elsket oliven. Det var sånn jeg fikk navnet mitt.

Jeg heter Olivia. Jeg har to etternavn, ett fra mamma og ett fra pappa. Jeg er ti og et halvt år og har brunt hår og grønne øyne, som av og til ser brune ut hvis det er mye sol. Jeg liker ikke oliven, men jeg liker mandler. Og makaroni med smør og ketsjup. Og å lage krøllebånd med saks, sånne som man har rundt gaver. Og så liker jeg å trene på å holde pusten under vann. Det gjør jeg nesten alltid når jeg er hos pappa, for der har vi badekar.

78

Les teksten og noter navnene på alle som er i Olivias familie.

LESEOPPDRAG

em

pl ar

Den uka jeg er hos mamma, bor jeg i en leilighet i en lysegul bygård.

Leiligheten ligger i andre etasje og er egentlig ganske stor.

Men den virker liten når man tenker på alle som bor der: fem barn, fem dyr og to voksne.

Den nye kjæresten til mamma heter Bjørn.

Egentlig er han ikke særlig ny, for de har bodd sammen i over et år. Bjørn har stort, lyst, krøllete hår og jobber som taxisjåfør mens han lurer på hva han skal bli når han blir stor.

Det er i hvert fall det han bruker å si, at han venter på å oppdage sitt skjulte talent.

Bjørn er morsom og grei – men jeg tviler litt på det der med talentet. I så fall er det ganske godt skjult.

Vu

rd er in

gs ek s

Annenhver uke, den uka når jeg er der, bor også de fire sønnene til Bjørn i leiligheten. Det er barna han har med ekskona si, Benedikte.

De to yngste guttene til Bjørn er tvillinger og heter Kim og Kasper. De går i andre klasse og er veldig bråkete og veldig morsomme. De ukene vi bor sammen hos mamma og Bjørn, sover de i en køyeseng på et lite soverom ved badet.

På et annet soverom, i en maken køyeseng, sover jeg og Viktor.

Viktor er fregnete og supersmart og dessuten skikkelig snill.

Han er fire dager yngre enn meg, og etter at Bjørn og mamma flyttet sammen, har Viktor og jeg gått i samme klasse.

Den eneste i huset som har sitt eget rom, er Ruben. Han er den eldste sønnen til Bjørn.

Ruben går på ungdomsskolen, og i løpet av de siste månedene har stemmen hans begynt å svinge opp og ned mens han snakker. Dessuten kan man aldri vite hva slags humør Ruben er i.

Mamma og Bjørn har forklart at det er på grunn av puberteten.

Viktor og jeg er enige om at vi håper at vi aldri kommer til å få den.

79

gs ek s

em

pl ar

Ruben elsker å sove lenge og å ha space, men ingen av delene er særlig lett når man bor i et hus med så mange andre.

For i leiligheten bor det også fem dyr. Hunden Pølsa, som er veldig snill og veldig lat, og som stort sett ligger under kjøkkenbordet og sover. Og fiser. Pølsa elsker å tygge på absolutt alt, bortsett fra mennesker. Og så har vi undulatene Ein og Stein og to gullfisker, som heter Hai og Sharke.

Før hadde vi to andre gullfisker som het Donald og Dolly. Men en dag lå de og fløt i vannet med buken opp – døde som sild. Da arrangerte Kim og Kasper begravelse på badet. Alle måtte holde ett minutts stillhet mens vi tenkte tilbake på de gode minnene. Jeg tenkte mest på hvem av dem som egentlig var Donald, og hvem som var Dolly. Etterpå sang vi to salmer og en julesang, selv om det var midt på sommeren. Til slutt ploppet Kim og Kasper de døde fiskene ned i do og trakk ned.

Vu

rd er in

Det er nesten umulig å kjede seg i de ukene jeg bor hos mamma.

Det er liten plass der, men det er alltid masse latter, masse støy og enda mer gøy.

Likevel er jeg ofte fornøyd når det blir fredag og det er tid for å bytte. For i ukene hos pappa er livet mitt ganske annerledes.

Pappa bor i et kjempestort, rødt hus sammen med kona si, Louise.

Hun har veldig hvite og pene tenner, og det er kanskje ikke så rart, siden hun er tannlege. Pappa og Louise har ingen dyr eller andre barn.

I det store huset har jeg et bad som bare er mitt. Dessuten har jeg to rom. Ett rom der jeg sover og har klærne mine – og ett der jeg kan leke og gjøre lekser.

Hos pappa og Louise får jeg aldri cornflakes til middag, eller grønnsaker som er kokt så lenge at de bare smaker vann.

Middagene her likner nesten på å være på restaurant. Alle sitter ved og aldri under bordet når de spiser. Og det er aldri noen som glemmer å vaske hendene før et måltid, eller som kunne funnet på å 80

rd er in

gs ek s

em

pl ar

glemme å pusse tennene eller bruke tanntråd eller å ta fluor når de skal legge seg.

Hos pappa og Louise er det rolig, og alle har god tid. Jeg får bestandig hjelp med leksene, og hver eneste kveld når jeg skal legge meg, leser enten pappa eller Louise høyt for meg fra en bok. To kapitler, minst.

Når jeg er hos pappa, er det som om alt liksom handler om meg.

Det er en ganske deilig følelse.

Likevel, etter flere dager i det store huset til pappa og Louise, hender det at jeg begynner å kjede meg lite grann. Eller at jeg synes det blir litt for stille.

En ting er at det verken finnes dyr eller søsken der – men det er heller ikke særlig mange lekekamerater i området. I husene rundt bor det nesten bare voksne og gamle, og de få barna som faktisk bor der, går på en annen skole enn meg.

Men akkurat idet jeg begynner å kjenne på at jeg kjeder meg litt, har det blitt fredag, og tid for å bytte. Og da venter det en ny uke med støy og gøy og andre regler.

Vu

Når jeg tenker på livet mitt, ser jeg for meg to store og helt forskjellige puslespillbiter. Og når man setter de to bitene sammen, blir de til et fint bilde.

Det er sånn jeg tenker, at livet mitt egentlig er ganske perfekt.

I hvert fall tenkte jeg det fram til den uka i midten av november – da alt ble forandret.

Heidi Linde

81

Hva tenker DU

Olivias liv, annenhver uke «»

.o

..

Når man bor annenhver uke, lever man på en måte to liv.

g d e a n d r e?

pl ar

1 Hva betyr det å leve et dobbeltliv? Har du hørt eller lest ordet andre steder?

2 Hva er det beste med Olivias familie, tror du?

rd er in

Tegn de to puslespillbitene til Olivias liv hos mamma og hos pappa.

Fikk teksten deg til å tenke på noe i ditt eget liv? I så fall hva?

Fikk du lyst til å lese videre om Olivia? Hvorfor – eller hvorfor ikke?

Olivia forteller at alt ble forandret etter en uke i november. Hva tror du skjer?

FAGPRAT

Vu

3 4 5 6

«»

gs ek s

em

Når jeg tenker på livet mitt, ser jeg for meg to store og helt forskjellige puslespillbiter. Og når man setter de to bitene sammen, blir de til et fint bilde.

Diskuter disse påstandene. Er du helt enig, litt enig eller helt uenig? Forklar hvorfor du tenker som du gjør. ør. Å bli lest høyt for er for småbarn.

Man blir smartere av å lese fakta enn fantasi.

82

Å lese på skjerm er like bra som å lese på papir.

Vi leser for lite på skolen.

PSSST! Pass på at alle blir hørt. Når førstemann er ferdig med å snakke, får nestemann ordet.

Utforsk teksten!

Ord å lære: beskrive Å beskrive noe er å fortelle om hvordan noe er eller ser ut. Vi kan for eksempel beskrive noe vi har opplevd, steder vi har vært, eller mennesker vi kjenner. Når vi beskriver, bruker vi ord som hjelper leseren til å lage bilder i hodet og se noe for seg.

pl ar

Gå på jakt i «Olivias liv, annenhver uke» Finn ord og setninger som beskriver livet hos pappa.

Finn ord og setninger som beskriver livet hos mamma.

Finn eksempler på noe som er likt i Olivias to liv.

Finn eksempler på noe som er forskjellig i Olivias to liv.

Finn fram oversikten du laget over alle i familien til Olivia. Hvem bor hos hvem?

Du kan tegne eller skrive navnene i et familietre.

6 Olivia synes livet er ganske perfekt. Finn eksempler i teksten som forteller om det Olivia synes er fint.

7 Velg et avsnitt du liker. Lag en tegning som passer til det du ser for deg når du leser avsnittet.

8 Hvilke ord i avsnittet gjør at du kan lage et bilde inni hodet ditt når du leser?

Vu

rd er in

gs ek s

em

1 2 3 4 5

Lag et familietre over hvem som hører til i din familie. Snakk med en venn og finn ut hva som er likt og ulikt i familiene deres.

Tenk på en opplevelse du husker godt. Det kan handle om noe du har opplevd med familien din, venner eller andre. Beskriv hvor du var, hvordan det så ut der og hva som skjedde. Bruk ord som hjelper leseren til å se for seg hva du har opplevd.

83

Lær om ...

Verb

pl ar

De to yngste guttene til Bjørn ___ tvillinger og ___ Kim og Kasper.

De ___ i andre klasse og ___ veldig bråkete og veldig morsomme.

De ukene vi ___sammen hos mamma og Bjørn, ___ de i en køyeseng på et lite soverom ved badet.

rd er in

gs ek s

em

Hvordan var det å lese denne teksten? Hvilke ord mangler? Verb er ord som forteller hva noen gjør, eller hva som skjer. I en fortelling kan du velge om du vil fortelle det som skjer her og nå, eller om du vil fortelle om noe som har skjedd før. Verbene du bruker, må du bøye slik at de passer inn i teksten: Vi leker i dag. Vi lekte i går.

Det som skjer nå, kaller vi nåtid.

Det som har skjedd før, kaller vi fortid.

å hoppe

Presens (nåtid)

Preteritum (fortid)

Perfektum (fortid)

hopper

hoppet

har hoppet

Vu

Infinitiv (grunnform)

Vi kan bøye verb slik at de viser nåtid eller fortid.

Formene av verbene har egne navn.

• Hvis vi setter å foran verbet, heter det infinitiv • Nåtid kaller vi presens • Det som har skjedd i fortiden, kalles preteritum eller perfektum

84

Oppgaver 1 Skriv denne teksten på nytt, men som om dette skjedde i går.

«»

pl ar

For i leiligheten bor det også fem dyr. Hunden Pølsa, som er veldig snill og veldig lat, og som stort sett ligger under kjøkkenbordet og sover. Og fiser.

Pølsa elsker å tygge på absolutt alt, bortsett fra mennesker. Og så har vi undulatene Ein og Stein og to gullfisker som heter Hai og Sharke.

... mer om verb

gs ek s

em

2 Sett ring rundt verbene i teksten du skrev.

Hva legger du merke til med verbene i den nye teksten?

3 Hva skjedde videre? Skriv fortsettelsen i nåtid eller fortid.

rd er in

Ofte setter vi endelsene -er, -et, -te, -a på verbet når vi bøyer i nåtid og fortid.

Vu

Jeg leser i dag. Jeg leste i går. Jeg har lest i ferien.

Jeg bader i dag. Jeg badet, eller bada, i går. Jeg har badet, eller har bada, i ferien.

Noen ganger tar vi bort deler av ordet når det bøyes.

Jeg løper i dag. Jeg løp i går. Jeg har løpt langt.

Jeg sover nå. Jeg sov i går natt. Jeg har sovet godt.

Hvis verbet skal fortelle om noe som skjer i framtiden, skriver vi skal eller vil foran. Det kalles futurum.

Noen ganger bytter vi ut flere deler av ordet når det bøyes.

Jeg går i dag. Jeg gikk i går. Jeg har gått langt.

85

Oppgaver 1 Skriv tre setninger til hvert av disse verbene. Skriv om noe som skjer i dag, om noe som skjedde i går, og om noe som har skjedd for lenge siden.

em

pl ar

å ta å få å finne å fortelle

Vu

Verb å øve på

rd er in

gs ek s

2 Skriv en kort fortelling om en tyv som rømmer fra fengselet.

Skriv fortellingen i nåtid.

3 Skriv fortellingen om tyven på nytt, men nå skriver du i fortid.

Hva ble best, synes du?

å gjøre, gjør, gjorde, har gjort å være, er, var, har vært å spørre, spør, spurte, har spurt å følge, følger, fulgte, har fulgt å selge, selger, solgte, har solgt å sitte, sitter, satt, har sittet å ligge, ligger, lå, har ligget

86

Milla bestemmer

LESEOPPDRAG

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Pappa er allerede hjemme. Han har lavt blodsukker, og det er ingen spøk. Da pleier han å slå i bordet og rope at hvis de ikke hører på ham, så blir det huskestue. En gang festet Milla og Magnus et tau i lysekrona i stua, i et forsøk på å lage nettopp huskestue, men de klarte det visst ikke helt.

Pappa har begynt på fiskekakene. Det går ikke særlig bra.

Ingenting går bra når pappa har lavt blodsukker. Fiskekakene svir seg i panna, og potetene koker over.

– Sett dere til bords, ellers blir det huskestue, roper han.

– Når jeg får barn, skal de få leke så lenge de vil, sier Milla mens de sitter og spiser brente fiskekaker. – Og de skal aldri måtte spise fisk.

– Ingen fisk! sier Magnus.

– Det er ikke bare-bare å være voksen, sier mamma. – Bare vent, når du er voksen, kommer du til å tenke helt annerledes.

– Hvordan annerledes? spør Magnus.

– Da vil du at ungene dine skal spise næringsrik mat og vokse seg sunne og store.

– Mormor sier at det er sunnhetstyranniet som kommer til å ta livet av oss, sier Milla.

– Du burde høre mer på meg og mindre på mormor, sier mamma. – Når du blir voksen, kommer du til å forstå alt jeg har sagt mye bedre.

Milla er ikke så sikker på det.

– Jeg skulle ønske at jeg var voksen nå. Da kunne jeg forstått deg litt bedre, og da hadde jeg kanskje gjort som du sa.

– Kanskje jeg også hadde det, sier Magnus med munnen full av mat.

– Det er enkelt. Det er enkelt å bestemme alt, sier Milla bestemt.

For hvor vanskelig kan det egentlig være? Hvis Milla var

Les teksten. Legg merke til om det er noe som likner på noe du har hørt om eller opplevd.

87

88

pl ar

em

gs ek s

rd er in

Vu

gs ek s

em

pl ar

voksen, kunne de spise godteri hele tiden, bare leke og se på Netflix.

Hun og Magnus hadde aldri kranglet, og alle ville vært mer fornøyde.

– Ok, da har jeg et forslag, sier mamma. – Nå kan du og Magnus få være voksne, og så kan pappa og jeg være barn. Kanskje det ikke er så gøy som dere tror.

– Hvordan voksen da? spør Milla.

– Nei, dere må gjøre det som voksne gjør. Handle, lage mat, passe på at alle er i seng, og at alle kommer seg på jobb og skole om morgenen.

Det er ingen lett jobb!

– Får vi bestemme alt? spør Milla og Magnus i kor.

– Alt, svarer mamma og smiler lurt.

– Lykke til, sier pappa.

– Hvor lenge da? spør Milla.

– Vi kan jo begynne med en uke? sier mamma. – Her er bankkortet mitt. Koden er den samme som bursdagen min: 1907.

Milla kjenner at alt rører på seg i magen. Når hun våkner i morgen, er hun voksen. Hun kan gjøre akkurat hva hun vil!

Oppgaver

rd er in

Selma Lønning Aarø

Vu

1 Finn eksempler i teksten på ord som kan være vanskelige å forstå.

Finn ut hva ordene betyr.

2 Gå på jakt etter verb i det første avsnittet i teksten.

Hvilken tidsform har verbene? Hva legger du merke til?

3 Hvem i familien til Milla vil ha fisk til middag?

4 Hvorfor får Milla bankkortet til mamma?

5 Hvordan tror du det går når Milla skal bestemme og være voksen?

Skriv en fortsettelse på fortellingen.

6 Tenk om du fikk bestemme over familien din en dag.

Hva ville du bestemt? Skriv en liste.

89

Gangster-bestemor

Les teksten. Hva får du vite om bestemoren til Ben? Skriv nøkkelord.

rd er in

gs ek s

em

pl ar

En kvekkende and Når foreldrene hans ikke var med på TV-opptaket av Stjernene danser, gikk de på kino eller på indisk restaurant. Fredag var «date-kvelden» deres, og så langt tilbake Ben kunne huske, hadde de levert ham hos bestemor før de gikk ut. Hvis de ikke skulle på Stjernene danser LIVE!, dro de gjerne til Taj Mahal (den lokale indiske restauranten, ikke det eldgamle minnesmerket i hvit marmor i India) der de spiste sin egen kroppsvekt i poppadums.

Alt som kunne høres i det lille huset, var tikkingen av reisevekkerklokka på peishyllen, og klinkingen av metallskjeer mot porselenstallerkener, og en og annen høyfrekvent pipelyd fra det defekte høreapparatet til bestemor. Hovedfunksjonen til apparatet var ikke først og fremst å bøte på bestemors døvhet, men å sørge for at andre ble døve i stedet.

Det var en av hovedgrunnene til at Ben hatet bestemoren sin.

De andre grunnene var:

Vu

1. Bestemor pleide alltid å spytte i det brukte papirlommetørkleet hun hadde stappet opp i ermet på jakken før hun tørket sønnesønnen sin i ansiktet med det.

2. TV-en hennes hadde vært ødelagt siden 1992. Nå var den dekket av et støvlag som var tjukt som pels.

3. Huset hennes var fullt av bøker, og hun prøvde alltid å få Ben til å lese dem, selv om han hatet å lese.

4. Bestemor insisterte på at man gikk med en solid vinterkåpe året rundt, selv på glohete dager, for ellers ville hun ikke «kjenne forskjellen».

90

LESEOPPDRAG

5. Hun stinket kål. (Folk med kålallergi ville være nødt til å holde seg minst ti kilometer unna henne.)

6. Bestemors versjon av en helaften på byen besto i å kaste mugne brødskorper ut i en andedam.

7. Hun prompa hele tiden uten å ville innrømme at det var henne.

8. Prompen luktet ikke bare kål, men råtten kål.

pl ar

9. Bestemor insisterte på at man skulle legge seg så tidlig at det knapt var verd å stå opp først.

gs ek s

em

10. Til jul strikket hun gensere med hundevalper og kattunger til sin eneste sønnesønn, og foreldrene tvang ham til å gå med dem hele juleferien.

Vu

rd er in

«Hvordan smakte suppen?» spurte den gamle damen.

Ben hadde rørt rundt og rundt i den blekgrønne væsken i den sprukne tallerkenen i ti minutter nå og håpet at den på en eller annen måte bare ville forsvinne.

Det ville den ikke.

Og nå begynte den å bli kald.

Kalde kålbiter fløt omkring i kaldt kålvann.

«Eh ... det er nydelig, takk ...» svarte Ben. «Godt.»

Tikk takk tikk takk.

«Godt», sa den gamle damen igjen.

Kling. Kling.

«Godt.» Det virket som om det var like vanskelig for bestemor å snakke med Ben som det var for ham å snakke med henne.

Kling. Klang. Piip.

«Hvordan går det på skolen?» spurte hun.

«Kjedelig», mumlet Ben. Voksne spør alltid barn hvordan det går på skolen. Det temaet barn og ungdom hater aller mest å snakke 91

om. Man har jo ikke en gang lyst til å snakke om skolen når man er på skolen. «Å», sa bestemor.

Tikk takk kling klang piip tikk takk.

«Nuvel, jeg må sjekke ovnen», sa bestemor etter at den lange pausen hadde gått over i en enda lengre pause. «Din favorittkålpai er snart ferdig.»

Hun reiste seg langsomt fra stolen og beveget seg ut på kjøkkenet. For hvert skritt slapp det en liten boble av en fis ut av den slappe baksiden hennes. Det hørtes ut som en kvekkende and. Enten la hun ikke merke til det, eller så var hun utrolig god til å late som om hun ikke la merke til det.

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

David Walliams

24

92

Georgs magiske medisin

LESEOPPDRAG

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Dei fleste bestemødrer er snille, vennlege, hjelpsame gamle damer, men ikkje denne. Ho sat heile dagen, dag ut og dag inn, i stolen sin ved vindauget og dreiv alltid og klaga, sutra, skjente, sytte, jamra og surmula over eitt eller anna. Ikkje ein einaste gong, sjølv på sine beste dagar, hadde ho smilt til Georg og spurt: «Korleis har du det i dag, Georg?» eller: «Skal ikkje du og eg spele Stigespel?» eller: «Korleis var det på skulen i dag?» Det verka ikkje som ho brydde seg om andre, berre om seg sjølv. Ho var ein ynkeleg gammal grinebitar.

Georg gjekk inn på kjøkkenet og laga i stand ein kopp te til bestemor med ein tepose. Han tok oppi ei skei sukker og ikkje noko mjølk. Han rørte sukkeret godt ut og bar koppen inn i stova.

Bestemor tok ein slurk av teen. «Han er ikkje søt nok», sa ho.

«Ta meir sukker i.»

Georg tok koppen tilbake til kjøkkenet og hadde oppi endå ei skei med sukker. Han rørte teen ut igjen og bar han varsamt inn til bestemor.

«Kor er skåla?» sa ho. «Eg vil ikkje ha ein kopp utan skål.»

Georg henta ei skål.

«Og kva med ei teskei?»

«Eg har rørt i han for deg, bestemor. Eg rørte godt rundt.»

«Eg skal røre min eigen te, takk», sa ho. «Hent ei teskei til meg.»

Georg henta ei teskei.

Når mor og far til Georg var heime, kommanderte aldri bestemor han på denne måten. Det var berre når ho hadde han for seg sjølv, at ho behandla han dårleg.

«Veit du kva som er i vegen med deg?» sa den gamle dama og stirte på Georg over kanten på tekoppen med dei klare, vondskapsfulle små auga. «Du veks for fort. Gutar som veks for fort, blir dumme og late.»

Les teksten.

Hva får du vite om bestemoren til Georg?

Skriv nøkkelord.

93

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

«Men eg kan ikkje hjelpe for at eg veks fort, bestemor», sa Georg.

«Klart du kan», glefste ho. «Å vekse er ein ekkel, barnsleg uvane.»

«Men vi må vekse, bestemor. Viss vi ikkje veks, så blir vi aldri vaksne.»

«Sludder og vås, gut», sa ho. «Sjå på meg. Veks eg, kanskje? Så klart ikkje.»

«Men du gjorde det ein gong, bestemor.»

«Berre bitte litt», svarte den gamle dama. «Eg slutta å vekse då eg var svært lita, saman med alle dei andre ekle barnslege vanane som latskap og ulydigheit og grådigheit og slurv og ureinskap og dumskap.

Du har ikkje slutta med noko av dette, har du vel?»

«Eg er framleis berre ein liten gut, bestemor.»

«Du er åtte år», fnyste ho. «Det er gammalt nok til å vite betre. Viss du ikkje snart sluttar å vekse, så vil det vere for seint.»

«For seint for kva, bestemor?»

«Det er latterleg», heldt ho fram. «Du er nesten like stor som meg alt.»

Georg såg nøye på bestemor. Ho var verkeleg svært lita. Beina hennar var så korte at ho måtte ha ein skammel til å leggje føtene på, og hovudet hennar nådde berre halvvegs opp på ryggstøet på lenestolen.

«Pappa seier at det er bra for ein mann å vere høg», sa Georg. «lkkje høyr på far din», sa bestemor. «Høyr på meg.»

«Men korleis skal eg klare å stoppe å vekse?» spurde Georg.

«Et mindre sjokolade», sa bestemor.

«Får sjokolade deg til å vekse?»

«Den får deg til å vekse feil veg», glefste ho. «Oppover i staden for nedover.»

Bestemor slurpa i seg litt te, men tok ikkje auga frå den vesle guten som stod der framfor henne. «Du må aldri vekse oppover», sa ho.

«Alltid nedover.»

«Ja, bestemor.»

«Og slutt å ete sjokolade. Et kål i staden.»

«Kål! Å nei, eg liker ikkje kål», sa Georg.

94

gs ek s

em

pl ar

«Det betyr ikkje noko kva du liker eller ikkje liker», glefste bestemor.

«Det er kva som er bra for deg, som tel. Frå no av må du ete kål tre gonger om dagen. Heile berg av kål! Og dersom det er kålormar i han, di betre er det.» «Uuæææh», sa Georg.

«Kålormar er bra for hjernen», sa den gamle dama.

«Mamma skyl dei ned i utslagsvasken», sa Georg.

«Mamma er like dum som du er», sa bestemor. «Kål smaker ingenting utan nokre kokte kålormar i. Og sniglar.» «lkkje sniglar!» ropte Georg. «Eg kan ikkje ete sniglar!»

«Kvar gong eg ser ein levande snigel på eit salatblad», sa bestemor, «så knaskar eg han i meg fort før han når å krype sin veg. Deilig.» Ho pressa leppene tett saman slik at munnen blei eit lite, rynkete hol. «Deilig», sa ho på ny. «Makkar og sniglar og biller. Du veit jo ikkje kva som er bra for deg.»

«Du tullar, bestemor.»

«Eg tullar aldri», sa ho. «Biller er kanskje det aller beste. Dei seier knas!»

Vu

rd er in

Roald Dahl

95

Les og forstå med ...

Gangster-bestemor og Georgs magiske medisin

em

pl ar

Hva pleier bestemoren til Ben å gjøre?

Hva gjør bestemoren til Georg?

Hva er likt og ulikt med de to bestemødrene? Bruk et venndiagram.

Hva synes du en bestemor mor bør gjøre? Bruk verb og skriv en liste.

gs ek s

1 2 3 4

Tidslinje Tenk på noe du har opplevd i dag eller i går. Det kan gjerne være en helt vanlig ting som skjer ofte. Skriv nøkkelord om hva som skjedde, på en tidslinje. Bruk tidslinjen til å skrive eller gjenfortelle det du opplevde, som en fortelling.

Hviskeleken Fortellinger kan forandre seg når de fortelles videre. Det kan også skje med en setning! Sitt i en ring. Hvisk en setning i øret til den som sitter ved siden av deg.

Send setningen rundt hele ringen.

Høres den helt lik ut når den er kommet rundt?

Lag en bildefortelling Ta bilder og sett dem sammen til en fortelling. Du kan ta bilder av noe du er opptatt av, eller av noe som skjer i løpet av en dag. Du bestemmer selv hvor mange bilder fortellingen skal ha.

Emoji-fortelling Bruk emoji-tastaturet på en PC eller et nettbrett. Kan du lage en fortelling der du bruker nesten bare emojier? Klarer vennene dine å lese teksten?

rd er in

Vu

Velg en oppgavee

96

B. Gripes leseknep

J-lyden

gynge

ja

pl ar

J-lyden kan skrives på mange forskjellige måter.

Det er det lurt å vite når du skal lese og skrive riktig.

Les ordene. Hvordan skrives j-lyden?

geit gjøre hjelm

em

Oppgaver

gs ek s

1 Gå på jakt i teksten nedenfor og finn ord med j-lyd. Hvilke ulike måter kan j-lyden skrives på?

Vu

rd er in

Hjelmen er godt festet under haka. Hjertet banker. Nå skal han gjøre det: Ned hele jordet uten å holde på styret! Jakob gir alt han har, og setter utfor.

Ned bakken. Rundt hjørnet ved jordbæråkeren. Så skjer det! En geit står midt i veien. Sykkelen vingler når han begynner å bremse. Jakob lukker øynene og kjenner plasket. Han ligger på knærne i en dam av gjørme.

Og armen? Den må sikkert ha gips.

2 Øv på å lese teksten ovenfor med flyt og innlevelse.

3 Gå på jakt i kapittelet og finn flere ord med j-lyd. Øv på å lese dem riktig.

4 Lag et tankekart likt det du ser over bildene.

Skriv ord hvor j-lyden skrives på de ulike måtene.

hj

j

J-lyd

g

gj

Ord kan få en helt annen betydning hvis vi skriver j-lyden feil. Hva er forskjellen på hjerne og gjerne?

97

Skriv en god fortelling med få ord

Les teksten. Hva er lurt å gjøre for å skrive en god LESEfortelling?

OPPDRAG

gs ek s

em

pl ar

4B har fått i oppgave å skrive en liten fortelling.

Den kan handle om hva som helst, men Line, læreren, har laget noen regler: • Det skal være en kort fortelling, ikke lengre enn 15 linjer.

• Det skal ikke være mer enn ti ord i hver linje.

• I fortellingen skal det være minst to hovedpersoner.

• Det må skje noe overraskende i fortellingen. Gjerne noe skummelt eller spennende, eller kanskje er det et problem som skal løses.

• Det bør også være beskrivelser i fortellingen som gjør at vi lager bilder inni oss, for eksempel at det står hva noe lukter eller smaker, eller hva hovedpersonen føler.

rd er in

Maja vil skrive en monsterfortelling.

Monsterfjerner

Vu

Markus får en krone for hver løvetann.

Han tar bort løvetann fra plenen.

Han får fem kroner for å ta ut av oppvaskmaskinen.

I sommer stakk han klypa ned i et monster.

Da hørte han et brøl.

Bakken ristet.

Han dro i klypa, og da forsto han hva det var.

Det var ikke en løvetann, men et monster.

Klypa satt fast i rumpa på et grønt og ekkelt monster.

Markus stirret inn i det digre gapet.

Nå var han sikker på at han skulle bli monstermat.

Men så kom sola fram fra en sky.

Monsteret tålte ikke lyset.

Nå ligger det en grønn og seig masse på plenen.

En dag skal Markus lage en monsterfjerner.

98

Maja sender teksten til Line, og Line skriver hva hun liker, og hva hun mener kan gjøres annerledes med fortellingen.

Monsterfjerner Lines tilbakemeldinger: Hva skjer hvis du bytter om på disse setningene?

Han får fem kroner for å ta ut av oppvaskmaskinen.

Trenger du denne setningen? Er det ikke nok at det handler om arbeidet med løvetann?

pl ar

Markus får en krone for hver løvetann.

Han tar bort løvetann fra plenen.

gs ek s

Da hørte han et brøl.

Bakken ristet.

em

I sommer stakk han klypa ned i et monster.

rd er in

Han dro i klypa, og da forsto han hva det var.

Det var ikke en løvetann, men et monster.

Klypa satt fast i rumpa på et grønt og ekkelt monster.

Vu

Markus stirret inn i det digre gapet.

Men så kom sola fram fra en sky.

Monsteret tålte ikke lyset.

Nå var han sikker på at han skulle bli monstermat.

Nå ligger det en grønn og seig masse på plenen.

En dag skal Markus lage en monsterfjerner.

Kan du skrive en setning om klypa før du nevner den her? Vent litt med å røpe at det er et monster.

Da blir det mer spennende.

Kan du si hvor mye det ristet? For eksempel som et jordskjelv?

Hvorfor lå monsteret under plenen?

Morsomt ord, nesten som mosefjerner. Husk at når du fikser på teksten, så gjør det ikke noe om den blir litt lengre. Men ikke veldig mye lengre.

Maja er ikke helt enig i alt det Line sier at hun bør gjøre.

Hun synes den fortellingen hun har skrevet, er fin allerede.

Likevel forsøker hun å gjøre om på den.

99

Maja sender den nye teksten til Line. Det er lett å se at Line liker det som har skjedd med teksten.

Monsterfjerner

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Markus har som jobb å klippe gress og fjerne løvetann.

Det er han som holder plenen fin.

Han får en krone for hver løvetann.

Markus jekker løvetann med en klype.

I sommer stakk han klypa i noe som liknet en løvetann.

Da Markus kløp til, så hørte han et brøl.

Bakken ristet, og det var nesten som et jordskjelv.

Han dro i klypa, og da forsto han hva det var.

Klypa satt fast i rumpa på et grønt og ekkelt monster.

Monsteret hadde gjemt seg på grunn av dagslys.

Markus stirret inn i det digre gapet.

Nå var han sikker på at han skulle bli monstermat.

Men så ble han heldigvis reddet av sollyset.

Nå ligger det en grønn og seig masse på plenen.

En dag skal Markus lage en monsterfjerner.

Så utrolig bra du skriver, Maja! Jeg liker at du lager slike gode bilder i hodet mitt. Først er det en fin fortelling om å fikse plenen, og så blir det plutselig en monsterfortelling. Veldig overraskende. Fint at fortellingen har en slutt som gjør at vi må tenke videre. For hvordan skal Markus egentlig klare å lage en monsterfjerner?

100

HUSK!

ORD En fortelling trenger ikke å være sann. I en fortelling skjer det noe med hovedpersonene.

Det kaller vi en handling. Handlingen blir mer spennende eller interessant hvis det skjer en forandring i løpet av fortellingen. Det kan være noe overraskende, noe uventet eller noe ekstra spennende som skjer.

em

pl ar

Det kan være fint å la folk snakke sammen. Da ser vi hva de ulike karakterene mener, og vi kan bli bedre kjent med dem. Slike samtaler kalles dialoger.

Dialog: Når to eller flere personer snakker sammen, kalles det en dialog.

I en dialog er det viktig å lytte til hverandre. Alle som vil, må få si noe, men vi må passe på å ikke snakke i munnen på hverandre!

Karakter: I en tekst kan vi møte flere karakterer. Det er personene i teksten.

Tilbakemelding: Når læreren eller andre forteller deg hva som var bra med noe du har gjort, gir de deg en tilbakemelding.

En tilbakemelding kan også være tips til hvordan du kan gjøre noe enda bedre neste gang.

Vu

rd er in

gs ek s

Når du skriver en fortelling, er det viktig å lage bilder i leserens hode. Disse bildene kan være tanker om hvordan noe ser ut, om hvordan det lukter eller smaker, eller om det er kaldt eller varmt. Vi kan leve oss inn i tankene og følelsene til dem som er med i fortellingen.

Gjør som Maja og klassen. Lag en fortelling og les for en venn.

Fortell hverandre hva dere liker, og hva dere mener kan gjøres annerledes.

Skriv fortellingen på nytt etter at dere har fått tilbakemeldinger.

101

Fortellinger Her er tips til hvordan dere kan skrive korte og morsomme fortellinger. Skriv sammen eller hver for dere.

pl ar

1 Skriv med ord hva disse emojiene forteller.

Kan dere bruke emojiene i en fortelling?

gs ek s

em

2 Tenk om ting kunne snakke!

rd er in

I dag har jeg gått på tur. Jeg ville egentlig ikke ut, for jeg liker ikke regnvær.

Men en fot kom og dro meg med. Etter fem minutter måtte jeg bade i en pytt.

Det var iskaldt, og jeg ble gjennomvåt. Nå står jeg på en hylle og prøver å bli varm og tørr igjen.

Vu

Velg en ting i klasserommet, ute eller hjemme som du vil skrive om. Tenk deg at tingen er levende og forteller om seg selv. Hva har tingen din gjort i dag?

3 Lag skrivestartere til klassen.

To og to skriver en innledning til en fortelling.

Sett alle innledningene sammen til klassens idébank.

Velg en innledning, og skriv videre på fortellingen.

4 Lag en verbfortelling.

Skriv verb som kan passe til å beskrive det som skjer i en fortelling.

Skriv verbene på lapper.

?

102

hoppe

sovne

stupe eksplodere

?

a Legg lappene i tilfeldig rekkefølge. Skriv en fortelling med verbene i denne rekkefølgen. b Legg lappene i den rekkefølgen dere mener passer.

Skriv fortellingen på nytt.

5 Hva kan skje?

En ridder i skinnende rustning red gjennom en stor skog.

under inni

forbigjennom utenfor

gs ek s

ved siden av bortenfor

em

over

pl ar

Hva skjer videre i fortellingen nå?

Bruk ordene i ordskya og skriv videre.

rd er in

6 Tekst med hull.

Her ser du starten og slutten på en liten fortelling.

Hva har skjedd i hoveddelen?

Vu

Innledning: En dag i oktober våknet jeg ekstra tidlig. Det passet bra, for denne dagen skulle jeg ha på meg trollmannskostymet mitt på skolen.

Alt lå klart i gangen, men det var bra at jeg hadde god tid. Det var litt vanskelig å feste trollmannsskjegget under haka.

Hoveddel: ...

Avslutning: Jeg var så glad for endelig å være hjemme! Jeg lovet meg selv at ingen andre enn katten min skulle få vite om den hemmelige hagen.

7 Skriv en bok sammen i klassen.

Ha idémyldring sammen før dere begynner å skrive. Hvem er hovedpersonene i boka? Hva skjer med dem? To elever skriver det første kapittelet og to nye det neste kapittelet. Slik fortsetter dere til alle har fått skrive.

103

To sekker tett i tett

Les teksten. Hva får du vite om hva Magnus tenker?

LESEOPPDRAG

gs ek s

em

pl ar

Jentene er de siste som kommer. Faren til Julie kjører dem.

Julie, Maren og Thea. Men Magnus ser bare Thea. Hun har satt solbrillene på lua, skibuksene slenger rundt beina, og hun bærer sekken på den ene skulderen. Magnus står der han stod da pappa dro.

«Skal jeg hjelpe deg med sekken?» spør han.

«Tusen takk», svarer Thea.

«Jeg tar sekkene, jeg», sier mora til Nora. «Vi kan ikke slenge bagasjen helt tilfeldig inn i bussen.»

Magnus hadde ikke tenkt å slenge noe. Planen var å sette Theas sekk ved siden av sin egen. Så kunne de to sekkene stått sammen under bussturen.

To sekker tett i tett med samme bevegelse i hver hump.

Vu

rd er in

«Thea, er det dine ski?» roper Leo. Han haler i en skipose som stikker ut fra boksen på biltaket.

Så dunker han posen i bildøra.

«Forsiktig!» roper faren til Julie. «La meg ordne skiene!»

Leo later som han ikke hører.

«Sinnssyk tung pose!» roper han. «Hva har du i den?»

«Ski», svarer Thea. «Slalåmski og langrennsski.»

«Har du virkelig tatt med deg langrennsski?»

«Selvfølgelig, det stod på lappen. Har ikke du ski? Eller skal du bare renne på rumpeakebrett?»

«Jeg har twintip», sier Leo. «Jeg og Magnus skal i bakken hver dag.»

Leo slenger skiposen inn i lasterommet.

«Forsiktig, Leo!» roper Thea. «Langrennsskiene kan knekke.»

Magnus lar de andre styre på. Han vil passe på at Theas sekk havner ved siden av hans. Så ser han at sjåføren tar jentenes sekker og går rundt bussen og åpner luken.

«Det er plass til en av sekkene her!» roper Magnus gjennom lasterommet.

104

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

«Nei, vi må fordele vekten», svarer sjåføren.

«Vi må ha tyngde på begge sider av bussen.»

Magnus tar sekken sin ut av bagasjerommet igjen og bærer den rundt bussen og gir den til sjåføren.

«Her, jeg fant en til», sier han.

«Takk», svarer sjåføren.

Da skjer det Magnus har drømt om. De to sekkene står plutselig tett i tett. De er så nær hverandre at Magnus er redd noen skal se det. Han tenker på alt Thea har med seg.

Slalåmstøvler og gensere, ullundertøy og T-skjorter, en ekstra varm jakke og alle toalettsakene. Nå ligger alle tingene hennes ved siden av hans. Theas tannbørste. I kveld står Thea foran speilet og pusser tennene med tannbørsten som har ligget like ved siden av sekken hans. Så ruller hun soveposen ut på senga. Han ruller ut soveposen sin, og så skal de sovne samtidig på et sted han aldri har vært.

Klumpen i magen er blitt en millimeter mindre.

Bjørn Arild Ersland

Oppgaver 1 2 3 4 5

Finn verb i teksten som beskriver hva som skjer før barna går inn i bussen.

Hvorfor vil Magnus at sekken hans skal stå ved siden av Thea sin sekk?

Tenk om ting kunne snakke. Hva ville Magnus sin sekk sagt?

Hvordan tror du det går med Magnus og Thea på turen?

Hva synes du er det viktigste i fortellingen?

105

FABELMIX 1 Lag en tabell og bøy verbene.

Infinitv

Presens (nåtid)

Preteritum (fortid)

Perfektum (fortid)

spise

spiser

spiste

har spist

kjøre rydde

pl ar

sykle

em

lære

snakke

skrive fortelle

gs ek s

2 Bruk verbene i setninger. Du velger selv om du vil skrive setningene i nåtid eller fortid.

Bøy verbene i ordskya muntlig sammen med en venn.

Lag din egen huskeregel for hvordan du bøyer verb i nåtid og fortid.

Skriv tre linjer om hva du skal gjøre i morgen. Hvordan bøyde du verbene nå?

Hvilke ord skal ut? Forklar hvordan du tenker.

Vu

3 4 5 6

rd er in

lese regne tegne jul jo jeger hjerte

geit gjøre gris gynge

7 Lag en «Hva skal ut?»-oppgave til en venn.

8 Gå på jakt i dette kapittelet og finn ...

• tre ord som er verb i nåtid.

• tre ord som er verb i fortid.

• tre ord som har j-lyd med j.

• tre ord som har j-lyd med g, gj eller hj.

• fem ord som det er lett å skrive riktig.

• fem ord som det er vanskelig å skrive riktig.

106

Min læring

beskrive

fortid og nåtid

tilbakemelding

førsteutkast fortellinger

SAMMENLIKNE TEKSTER

Monster

rd er in

gs ek s

Les diktet «Monster» på norsk og svensk.

Hvilke ord er ulike på norsk og svensk?

Hvilke ord er like på norsk og svensk?

em

pl ar

1 Forklar ordene i kulene for en venn.

2 Hvilke fortellinger i dette kapittelet likte du å lese? Hvorfor?

3 Hva betyr det at en fortelling er skrevet i nåtid?

Gå på jakt i bøker etter eksempler på fortellinger i nåtid.

4 Skriv en kort fortelling om en dag i din familie.

Husk å kle på teksten med det du kan se og høre.

Monster Det finns inga monster. Men mötte man ett

så måtte ein beinfly rundt svingen.

så skulle man verkligen springa.

Det finst ingen monster, nei ta no til vit.

Det finns inga monster, det inser man lätt.

Og under mi seng finst det ingen.

Och under min säng finns det inga.

Det finst ingen monster. Ligg ingen på lur.

Det finns inga monster, för nu är jag stor

Slik er det, det seier dei fleste.

(det hjälper, det säger de flesta).

Det finst ingen monster. Men finst dei, så bur

Det finns inga monster. Men finns de, så bor

dei under mi seng for det meste.

de under min säng för det mesta.

Vu

Det finst ingen monster. Men kom det eit hit,

Lotta Olsson Anderberg

107

tolke

4

Edvard Munch

skisse maleri

beskrive

biografi

I dette kapittelet skal du øve på

rd er in

gs ek s

em

pl ar

å beskrive hva du ser på et bilde å tolke hva du ser på et bilde å lese om historiske hendelser å skrive fortellinger med utgangspunkt i et bilde å bruke adjektiv når du skriver

Vu

• • • • •

Vet du noe om Edvard Munch?

Er det noe du vil utforske?

Lag et VUL-skjema.

109

pl ar

em

gs ek s

rd er in

Vu

Edvard Munch og Norges mest berømte bilde

rd er in Vu

110

t a v E d v ar

dd a

3 år ar 1 nv

Ekspertord er ord som hører til et tema.

Ekspertordene hjelper deg til å uttrykke deg nøyaktig om et tema.

g ne Te

ha

gs ek s

em

pl ar

Edvard Munch er Norges mest berømte kunstner. Han malte, tegnet og trykket bilder og fotograferte. Til slutt ble det mange tusen bilder. Mange av motivene laget han mange ganger, «Skrik» er det mest kjente bildet han har laget.

Edvard Munch malte de fargerike blomstene. Han malte trærne og skogen. Han malte hesten, den gamle mannen og de store åkrene. Munch malte det han så, og det han hadde sett for lenge siden.

Munch malte tunge tanker og sterke følelser. Han malte glede og redsel. Han malte malerier som ingen hadde sett før.

Han ville at de som så bildene, skulle kjenne igjen følelsene.

Les teksten. Skriv ekspertord om Edvard Munch.

LESEOPPDRAG

ORD

gs ek s

em

pl ar

Kunstner: En kunstner kan være en som lager bilder, skulpturer, musikk eller andre ting.

Kunstneren lager noe som kan være helt spesielt, noe ingen andre har laget før. Mange kunstnere vil at andre skal oppleve noe når de ser, tar på eller hører på kunstverket.

Berømt: Når noe eller noen er berømt, da vet veldig mange hvem personen eller tingen er. Edvard Munch er berømt i nesten hele verden.

Laura i midten, Johanne Sofie og Peter Andreas på den venstre siden, Edvard og Laura på den høyre og lille Inger på fanget.

rd er in

Edvard Munch begynte å tegne da han var liten. Noen mennesker har det slik at de er nødt til å lage kunst.

Vu

Edvard Munch vokste opp i Oslo* sammen med foreldrene sine og fire søsken. Da han var bare fem år gammel, ble moren syk og døde av tuberkulose. Da flyttet morens søster, tante Karen, inn til familien for å hjelpe til. Hun laget også bilder som hun solgte.

Edvard Munch var mye syk da han var liten, og i de kalde vintrene var han ofte ikke frisk nok til å gå på skolen. Da fikk han hjemmeundervisning. Han fikk også mye tid til å gjøre det han likte best, nemlig å tegne.

Han tegnet familien sin og det han så gjennom vinduet.

Edvard Munch begynte på Kristiania tekniske skole. Da han var 16 år, bestemte han seg for å bli maler. Etter

*Den gangen het byen Kristiania.

111

pl ar em gs ek s rd er in Vu

MUNCH er navnet på det store museet i Bjørvika, Oslo.

112

pl ar

em

rd er in

gs ek s

det laget han bilder resten av livet. Det meste av det han laget, finnes fortsatt.

Edvard Munch reiste rundt og malte fra stedene han besøkte. Noen ganger laget han bilder som skulle vise hvordan ting så ut. Det kunne være en gate med folk i eller en hund han likte. Han tegnet også irriterende folk han ikke likte. De fikk store mager og rare neser.

Andre ganger ville han fortelle noe om hva han tenkte og følte. Mange av bildene er ganske triste. Det kan være bilder av barn som er syke, og av folk som ikke har det bra.

Selv om bildene er over hundre år gamle, kan vi se hvordan kunstneren kan ha hatt det inni seg. Det er bilder som kan minne om ting vi selv har opplevd.

På den måten kan vi få følelser som likner på dem som Munch hadde da han malte bildet.

Mange av bildene til Munch er fortellinger. Vi kan se at det skjer noe med dem som er med på bildet. Ofte har de sterke følelser. Det kan være at noen er syke, at de er alene, eller at de tenker på noe.

Vu

Fakta om Edvard Munch • Edvard Munch ble født i 1863.

• Han ble 80 år gammel.

• Før han døde, hadde han bestemt at Oslo skulle få det aller meste av kunsten han hadde laget. Dette var en gave til byen han hadde bodd i nesten hele livet. På den måten fikk Oslo mange tusen verdifulle bilder som nå er på MUNCH.

113

Hva tenker DU

Edvard Munch og Norges mest berømte bilde .o

g d e a n d r e?

gs ek s

Diskuter disse påstandene.

Er du helt enig, litt enig eller helt uenig?

Forklar hvorfor du tenker som du gjør.

rd er in

FAGPRAT

em

pl ar

..

1 Edvard Munch følte at han måtte tegne og male.

Hvorfor følte han det slik, tror du?

2 Hva slags bilder malte han?

3 Hvordan kan man se følelser i et bilde, tror du?

4 Hvilke opplevelser påvirket bildene hans?

5 Tenk deg at du er Edvard Munch en dag han var syk og måtte være hjemme fra skolen. Beskriv en slik morgen. Hva tenkte han?

Hva gjorde han? Les teksten din for en venn.

Det er gøy å tegne og male.

Vu

Edvard Munch levde et lykkelig liv.

114

Et bilde kan fortelle en historie fra virkeligheten.

Edvard Munch var en flink kunstner.

PSSST! Når vi diskuterer, kan det hende at flere har rett. La alle si sin mening!

Ord å lære: biografi

Utforsk teksten!

En biografi forteller om hva som har hendt i en persons liv. Biografien forteller først litt om barndommen til personen. Så får vi vite mer om viktige hendelser og hva personen er kjent for. Ordet biografi kommer fra gresk.

Bio betyr liv, og grafi betyr skrive.

pl ar

Utforsk teksten «Edvard Munch og Norges mest berømte bilde»

kunst

rd er in

barndom

gs ek s

em

1 Hva slags tekst er dette? Hvordan kan du se at dette er en biografi?

2 Les ekspertordene som du noterte da du leste.

3 Skriv en faktasetning med hvert av ordene. Les setningene for de andre i gruppa.

Har dere laget noen like setninger?

4 Hva får du vite om Edvard Munch i teksten? Lag et tankekart som viser barndommen hans og livet hans som kunstner. Bruk nøkkelordene dine.

Vu

Edvard Munch

5 Finn fram VUL-skjemaet ditt og fyll ut med hva du har lært om Munch nå. Er det noe mer du vil utforske?

Finn ut mer om livet til Edvard Munch.

Presenter det dere fant ut, for resten av klassen.

Skriv en biografi om en annen kjent person.

Start med å lage en tidslinje.

115

Lær om ...

Adjektiv

pl ar

Adjektiv er ord som beskriver hvordan noe eller noen er eller ser ut. Når du skriver, kan du bruke adjektiv for å gjøre fortellinger og forklaringer mer varierte og livlige. Du kan fortelle med farger, følelser og detaljer.

em

Vi kan bøye adjektiv. Det betyr at de forandrer seg litt etter hvem eller hva de beskriver. Det er substantivet som bestemmer hvilken form adjektivet får.

gs ek s

En fin stol, ei fin jente, et fint maleri, mange fine bilder

rd er in

Oppgaver

1 Les de to tekstene nedenfor. Skriv ordene du bare finner i den lengste teksten.

Vu

Jeg er en maler. Jeg maler bilder. På bildene mine kan du se mennesker og dyr.

Jeg er en dyktig maler. Jeg maler store og fargerike bilder. På bildene mine kan du se glade og triste mennesker og store og små dyr.

2 Ordene du fant, er adjektiv. Skriv setninger med adjektivene.

3 Lag en tabell som den under, og fyll ut med de adjektivene som mangler. stor

en stor kunstner

et

bilde

to

kunstverk

grønn

en

et

maleri

to

malerkoster

god

ei

et

fotografi

to

stoler

berømt

en

et

museum

to

malere

116

pensel nøtt mann

Kan du eller noen du kjenner, et annet språk enn norsk?

Kan du noen adjektiv på et annet språk enn norsk?

... mer om adjektiv Adjektiv er ord som beskriver substantiv. Noen ganger bruker vi adjektiv for å sammenlikne. Vi kaller det å gradbøye adjektiv. Ofte setter vi endelsene -ere eller -est på slutten av adjektivet når vi sammenlikner: er en fin farge,

er finere,

er finest

pl ar

Noen ganger bytter vi ut hele ordet:

Det neste bildet er mindre.

gs ek s

Det siste bildet er minst.

em

Det første bildet er lite.

Vu

Oppgave

rd er in

Noen lange adjektiv bøyes med hjelpeord: spennende, mer spennende, mest spennende

1 Lag en tabell som den under, og fyll ut med de adjektivene som mangler. fin

finere

finest

dyr flottere flinkest mest berømt

Adjektiv å øve på ung, yngre, yngst gammel, eldre, eldst lang, lengre, lengst god, bedre, best stor, større, størst liten, mindre, minst tung, tyngre, tyngst

mer kunstnerisk

117

Se nøye på bildene før du leser. Les teksten, og finn ut om det du leser, finnes på bildene.

LESEOPPDRAG

Bildet som Munch ville finne

gs ek s

em

pl ar

Edvard Munch hadde helt spesielle evner. Han kunne tegne og male.

Likevel brukte han ofte lang tid før han ble fornøyd med et bilde. Han visste hva han ville fortelle, men måtte tegne mange prøvetegninger før han fant den riktige måten å gjøre det på. Han tegnet tegninger med blyant og penn for å teste hvordan det ferdige bildet skulle bli.

Slike prøvetegninger kalles skisser. En typisk Munch-skisse kan være noe få streker på et ark. Det kan også være et nesten ferdig bilde.

Vu

rd er in

«Skrik» er det mest kjente bildet Munch har laget. Det forteller om en naturopplevelse han hadde som voksen.

En kveld han var redd og alene og så at solen gikk ned, syntes Munch han hørte et skrik i naturen. Han ville lage et bilde av skriket, men visste ikke hvordan et slikt bilde skulle se ut. Det tok mange år før han endelig fikk det til.

I et av forsøkene laget han et bilde av en mann med en rund hatt. Bildet heter «Fortvilelse». Vi kan se at mannen med hatten ikke har det bra, og at naturen og alt som er rundt mannen, likner på det vi kan se på «Skrik»-bildet. Men det var ikke nok for Munch. Han arbeidet videre til han greide å vise hvordan han hadde det.

118

Fortvilelse

Skrik

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Vi kan ikke se om personen på «Skrik» er en mann eller en kvinne.

Ansiktet er grønt og likner på et dødninghode.

Munch skrev i dagboka: «Et stort skrik gikk gjennom naturen.» Derfor kan vi tenke oss at naturen skriker på bildet.

Personen med dødninghode holder for ørene, kanskje er det for ikke å høre skriket.

Vu

Både på «Fortvilelse»-bildet og «Skrik»-bildet er det to personer som går på veien. Skipene i havna er også ganske like på de to bildene.

På «Skrik»-bildet har himmelen mange flere farger enn på «Fortvilelse»-bildet. Bølgene i naturen er også mye større på «Skrik»-bildet. De går fra himmelen til skogen og bort til vannet.

119

Les og forstå med ...

Bildet som Munch ville finne

pl ar

Hva er en skisse?

Hvorfor laget Munch en skisse før han malte?

Hva er likt på skissen og på maleriet?

Hvorfor ble maleriet så forskjellig fra skissen, tror du?

Finn ekspertord om kunst og Edvard Munch i teksten. nst o

em

1 2 3 4 5

gs ek s

Velg en oppgavee

Hva mer kan du finne ut?

Finn ut mer om Edvard Munch.

Du kan søke på MUNCH eller andre sider på internett. Husk å oppgi hvilke nettsider du finner fakta på.

Lag en utstilling Mal eller tegn bilder av mange ulike følelser. Skriv en kort tekst som passer til hvert bilde. Heng bildene opp og lag en utstilling.

Foto og maleri Gå ut og finn et motiv i naturen. Tegn en skisse og lag et maleri av det samme motivet.

Vu

rd er in

Mal ditt «Skrik» k Se nøye på et foto av «Skrik». Lag først din egen skisse med blyant og papir. Etterpå kan du male ditt eget «Skrik»-bilde. Du kan blande farger og utforske hvordan du vil at ditt bilde skal være.

120

Anna Lyses leseknep

Se på bildet

em

pl ar

Å beskrive er å fortelle hva du ser.

Du kan fortelle hvordan noe ser ut, hvordan det lukter, hva du hører, eller hva som skjer. Når du beskriver, kan du bruke adjektiv for å forklare mer om hva du ser på et bilde.

Vu

rd er in

gs ek s

Å tolke er å forklare hvordan man forstår meningen med noe. Vi tolker når vi tenker på hva som kan ha skjedd, eller hva noe kan bety. Når vi tolker, må vi tenke på hva vi vet fra før, og se det sammen med det vi ser på bildet.

Vi bruker det vi kan fra før, og lager vår egen mening om bildet vi ser.

Oppgaver 1 Beskriv bildet. Hva ser du? Hva skjer? Hva er i forgrunnen?

Hva er i bakgrunnen?

2 Tolk bildet. Hva tror du det forteller? Hva tenker du på når du ser bildet?

3 Hva tror du personen på bildet tenker?

Husker du hva et adjektiv er?

Skriv en tekst i snakkeboble.

Adjektiv er ord som beskriver 4 Skriv en fortelling til bildet. Hva tror du har skjedd hvordan noe eller noen er. rett før? Hvorfor skriker personen? Hva skjer etterpå?

121

Les teksten. Hva får du vite om bildene til Edvard Munch?

rd er in

gs ek s

em

pl ar

LESEOPPDRAG

Vu

Bildet som Munch aldri glemte Edvard Munch tenkte mye på storesøsteren sin. Hun het Johanne Sophie, og de var veldig glade i hverandre. Men Johanne Sophie ble syk og døde av tuberkulose da Edvard var 14 år gammel. Han savnet henne resten av livet.

I mange av bildene ser vi at Edvard må ha tenkt på Johanne Sophie da han malte dem. Et av de mest kjente er «Det syke barn». På dette bildet sitter en jente i sengen med en dame ved siden av seg. Jenta er blek i ansiktet, og damen ser ned i gulvet. Damen og den syke jenta malte han flere ganger om igjen gjennom mange år. Han ville få fram de følelsene som han selv hadde hatt den gangen han så de to som er på bildet.

122

Å male var både jobben og livet til Munch. I begynnelsen hadde han ofte lite penger. Senere var det mange som ville at han skulle male bilder av dem.

Munch likte ikke å selge bildene sine. Han kalte dem «barna mine».

Likevel lot han dem stå ute, og det kom fuglebæsj og søl på dem.

Men det var en del av kunsten.

MUNCH

gs ek s

em

pl ar

I dag kan du se bildene til Edvard Munch på MUNCH i Oslo.

Museet er åpent hele året. I utstillingene henger mange av de mest berømte bildene Munch laget. I tillegg har museet flere tusen bilder som ligger mørkt og trygt i museets magasiner. Magasin er noe som finnes på de aller fleste museer. Det er her de lagrer museumsgjenstander som ikke er utstilt.

Vu

rd er in

Visste du at …?

• MUNCH har ca. 26 000 kunstverk som er laget av Edvard Munch.

• Mange av dem som levde samtidig med Munch, likte ikke bildene hans.

De mente at han malte for slurvete og på en feil måte.

• MUNCH har tatt vare på bildene til Munch sammen med brev, skisser, notater og kladdebøker, til sammen ca. 42 000 forskjellige museumsgjenstander.

• MUNCH låner ut bilder som blir sendt til museer og gallerier i hele verden.

• Du kan besøke huset der Munch malte bildene sine. Kunstneres arbeidsrom kalles atelier. Munchs atelier ligger på Ekely i Oslo og er åpent på søndager om sommeren. Du kan også se Munchs malerier på Nasjonalgalleriet i Oslo, på Kode i Bergen og i mange kunstmuseer ellers i Norge.

• Edvard Munch laget ofte vitsetegninger av folk han ikke likte.

• På den røde himmelen i «Skrik»-bildet står det skrevet en hemmelig beskjed som ikke ble oppdaget før i 2021. Her har Edvard Munch skrevet Kan kun være malt av en gal mand.

123

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Tolke bilder

Døden ved roret

Vu

Den gamle mannen er ute og seiler. Båten er gammel, seilet er lappete. Mannen sitter med hendene i fanget, og han ser rett inn i seilet. Bak i båten sitter et skjelett som holder roret og seilet. Skjelettet har ingen muskler.

Mannen bryr seg ikke om hvor båten skal, og det er ikke han som styrer. Hadde mannen villet, så kunne han kastet skjelettet på sjøen. Da kunne han tatt styringen på båten.

Han kunne seilt etter de andre båtene. De seiler motsatt vei.

Men mannen gjør ingenting. Han bare sitter der og lar skjelettet bestemme.

Kanskje vet mannen at skjelettet er døden. I så fall er det ingenting han kan gjøre.

124

Beskrivelse av hva vi ser

Tolkning av hva vi ser

Tolk et bilde

Lekende barn i Åsgårdstrand

Vu

Oppgaver

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Når vi tolker et bilde, forteller vi både om det vi kan se på bildet, og om det vi tror kunstneren vil fortelle med bildet. Gjør oppgavene til bildet nedenfor.

1 Hva ser du på bildet?

2 Hva føler personene på bildene, tror du?

3 Tenk deg at du er en av personene på bildet «Lekende barn i Åsgårdstrand».

Hva tenker du på? Skriv en side i dagboka der du forteller om hvordan dagen har vært.

4 Les og sammenlikn din tekst med teksten til en annen.

Hva er likt og hva er ulikt i tekstene dere skrev?

5 Tenk deg at du kikker ut av vinduet i huset i bakgrunnen.

Beskriv hva du kan se og høre utenfor.

6 Studer bildene på neste side, eller let i kunstbøker og på internett etter flere bilder du kan skrive tolkninger av.

125

em

pl ar

Hvordan velger kunstneren tittel til bildene sine, tror du?

Hva tror du Munch ville fortelle i disse bildene?

Vu

rd er in

gs ek s

Eventyrskogen

Stjernenatt 126

Mann med hest

pl ar em gs ek s Vu

rd er in

Murere i arbeid på atelier

Mord i alleen 127

«Skrik» lever videre

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

«Skrik» er det mest kjente bildet Munch har laget. Han malte bildet i mange ulike versjoner. I dag er det mange som bruker bildet i ulike sammenhenger og lager sine egne varianter av bildet.

128

pl ar em gs ek s rd er in Vu

Oppgave

1 Lag egne varianter av «Skrik». Prøv dere fram, og lek med hva som skjer når dere etterlikner bildet, men bytter ut noen detaljer.

Bruk gjerne maling, farger eller foto sammen.

129

FABELMIX Adjektiv er ord som beskriver substantiv. Adjektiv kan fortelle oss hvordan noe eller noen ser ut, kjennes ut eller er. Adjektivene hjelper oss til å lage bilder i hodet vårt når vi leser.

stor

vakker mørk

em

pl ar

rød glatt grusom ruglete stripete fargerik Skriv tre adjektiv som er farger.

Skriv tre adjektiv som er mønster.

Skriv tre adjektiv som beskriver vennen din.

Beskriv følelser. Lag en ordsky med ord som passer til glede, og en ordsky med ord som passer til sorg.

5 Bruk ordene og skriv en tekst med fem setninger til hver av ordskyene.

6 Lag illustrasjoner som passer til de to tekstene. Du kan tegne, male, filme eller ta et foto.

7 Søk på flere bilder på nettsiden til MUNCH.

Vu

rd er in

gs ek s

1 2 3 4

munchmuseet.no

Finn bilder som ...

• viser følelser.

• forteller en fortelling.

• viser mennesker.

• viser bare natur.

• du liker ekstra godt.

130

Min læring

skisse maleri tolke

beskrive

biografi

Forklar ordene i kulene for en venn.

Velg et bilde fra kapittelet. Bruk adjektiv og beskriv bildet for en venn.

Forklar hvordan du forstår bildet. Bruk verb og adjektiv når du tolker.

Sammenlikn dine tolkninger med en venn. Hva er likt, og hva er ulikt?

Hvorfor er tolkninger ofte ulike?

5 Hva har du lært om Edvard Munch? Finn fram VUL-skjemaet ditt og fyll ut L-kolonnen.

gs ek s

SAMMENLIKNE BILDER

em

pl ar

1 2 3 4

Vu

rd er in

• Hva er likt og hva er ulikt med de to bildene nedenfor?

• Hvilket bilde liker du best? Begrunn svaret ditt.

Når du skal sammenlikne noe, kan du bruke et venndiagram eller et kolonnenotat. Prøv og se om det er til hjelp!

131

5

Meninger og fakta fakta

I dette kapittelet skal du øve på

diskusjon

rd er in

gs ek s

em

pl ar

å skille mellom meninger og fakta å finne argumenter for meningene dine å finne argumenter for og imot en sak å lese og skrive ord med dobbel konsonant

Vu

• • • •

debatt

meninger

Trenger alle alltid å være enige?

argument

Sitte på en tegnestift en hel time eller løpe rundt og rundt skolen like lenge?

Hva er best?

rd er in

gs ek s

En stor spiseskje tran an hver morgen og kveld eller stå opp klokka åtte hver dag g hele sommerferien? en?

em

Tusen bier under dyna når du sover eller matteprøve prøve hver dag i ett halvt år?

pl ar

Hva velger du? Begrunn svaret ditt.

Lag flere dilemmaer sammen med klassen.

Vu

Bo på p en øde de øy sammen samm med ed en brusautomat br omat eller sammen men med en softismaskin?

Ha fotballtrening en hel dag eller spille en hel dag?

Rutsje Ruts i verdens lengste sklie en le hel dag eller besøke en godterifabrikk og spise alt du d vil?

Spise pølse pøls eller spise pizza p til middag m hver hv dag en e hel u uke?

133

Meninger og fakta om Fabel skole

Les teksten. Hva er mening, og hva er fakta?

LESEOPPDRAG

Det beste med skolen er friminuttene!

Fakta om Fabel skole Skolen ble bygd i 2018.

Antall elever ved skolen: 428 Antall lærere ved skolen: 32 Rektor: Line Skog

Lekeplassen oppe ved veien er den gøyeste å leke på!

em

Det er bra at vi har kort vei til skogen, for da kan vi gå på tur ofte!

Vu

rd er in

gs ek s

• Skolen består av to bygg med klasserom og kontor og ett bygg med gymsal.

• Uteområdet har tre lekeplasser, en ballbinge og en fotballbane.

• De fleste elevene bor i nærheten og kan gå til skolen.

• Noen elever kommer til skolen med buss.

pl ar

Vi bør ha mer gym hver dag!

På Fabel skole får vi altfor mye lekser!

Fabel skole er best i verden!

Skolen vår hadde vært enda bedre hvis vi hadde hatt vannsklie i bassenget!

Les teksten. Hvem synes du har det beste forslaget?

Hva skal vi bruke pengene på?

Klasse 4B vant 5000 kroner etter å ha ryddet plast og søppel på strender og i fjæra. De ryddet hver torsdag etter jul. Ingen i Norge har ryddet så mye, og nå har de vunnet 5000 kroner.

Hva skal de bruke pengene på?

S o fi a

b

Co

li n

as

gs ek s Em

ily

Vi bør gå på kino og se en gøy film fordi det er noe vi ellers ikke har penger til.

Mag

de

en

l

a

Vu

To b i

Vi kan kjøpe en trampoline til klassen.

rd er in

Vi må bruke pengene på pizza og klassefest fordi det er viktig at klassen gjør gøye ting sammen.

em

pl ar

J

o ac

LESEOPPDRAG

Det er altfor dyrt å dra på kino. Det er gratis å se film i klasserommet.

Da kan vi heller bruke pengene på godteri.

Jeg synes vi skal få et fadderbarn fordi det er viktig å tenke på andre.

Vi som bor i Norge, har det altfor godt.

Vi bør kjøpe inn stoff og maling, så kan vi lage plakater til en skolestreik for miljø. Vi har tjent pengene på miljøvern og bør bruke dem på det.

135

Hva er forskjell på meninger og fakta?

Les teksten. Etter at du har lest, skal du forklare hva som er forskjell på meninger og fakta.

LESEOPPDRAG

Fakta er sannheter som det ikke er mulig å diskutere, det bare er slik. For eksempel:

pl ar

gs ek s

En mening er noe du eller mange andre mener, men som ikke nødvendigvis er sant.

For eksempel:

2+2=4

em

• Nå er du på skolen, eller nå er du ikke på skolen.

• Hvis du måler bredden på pulten din, finner du et tall på hvor mange centimeter den er.

rd er in

• Det er gøy å klatre.

• Pultene i klasserommet er for små.

Vu

Det er ikke mulig å sjekke om en mening er riktig eller feil, men vi kan sjekke om fakta stemmer.

Hva er fakta, og hva er meninger her?

Jeg synes det er kaldt i dag. I dag er det 4 varmegrader ute.

Norge spilte dårlig mot Danmark. Norge spilte uavgjort mot Danmark.

Det er ubehagelig å bade i saltvann. Saltvann inneholder salt.

136

Meninger kan være sanne eller usanne. Av og til kan meninger være både litt sanne og litt usanne på en gang.

Problemet med å stole på meninger er at vi ikke kan sjekke om de er sanne. Fakta er informasjon som vi har kilder til. Når vi skal vite noe sikkert, bør vi sjekke fakta i saken.

Meninger: Meninger er hva en person tenker, opplever og synes om en sak.

Fakta: Fakta er noe man kan vite sikkert om en sak.

Vi kan undersøke selv eller sjekke i andre kilder. Det er ikke mulig å sjekke om en mening er rett eller feil, slik som vi kan sjekke om fakta stemmer.

PS! Det heter et faktum, men flere fakta.

Kilder: Vi kan bruke en kilde for å finne informasjon. Kilden kan for eksempel være en bok, et nettsted eller en ekspert.

pl ar

Noen ganger leser vi noe som ser ut som fakta, men som ikke stemmer. Derfor er det viktig å sjekke i andre kilder om det vi leser, er riktig.

ORD

rd er in

gs ek s

em

Er dette meninger eller fakta? Kan du sjekke om dette er sant?

• I Norge bor det over 5 millioner mennesker.

• Tromsø er den fineste byen i Norge.

• Det er ca. 560 000 hunder i Norge.

• Norge har mer kystlinje enn Danmark.

• Katter er smartere enn hunder.

Vu

Når vi skriver og snakker, blander vi fakta og meninger.

Visste du at …?

En kilde også kan bety et sted hvor det strømmer vann fra.

137

Hva er forskjell på meninger og fakta?

Hva er forskjellen på meninger og fakta? .o Skriv tre fakta om skolen din. g Skriv tre ting du mener om skolen din.

Hvorfor er det vanskelig å vite om en mening er sann eller usann?

Husker du en gang du var uenig med noen? Hva mente du, og hva mente den andre?

6 Er noen meninger bedre enn andre? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

7 Hvordan hadde det vært hvis du ikke fikk lov til å ha egne meninger?

..

1 2 3 4 5

Hva tenker DU

Diskuter disse påstandene. Er du helt enig, litt enig eller helt uenig? Forklar hvorfor du tenker som du gjør.

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

rd er in

Barn i Norge har det bra.

gs ek s

FAGPRAT

em

pl ar

d e a n d r e?

Vu

Ingen bør spise godteri i hverdagene.

138

Det er 7 dager i en uke.

PSSST! Når alle har sagt sin mening, kan alle få snakke en gang til.

Har noen endret mening?

Utforsk teksten!

Ord å lære: argumentere Noen ganger trenger vi å overbevise eller overtale noen om noe. Da må vi ofte argumentere. Det betyr at vi har tenkt ut gode grunner til å prøve å få andre til å være enig med oss eller tro på det vi sier.

Gå på jakt i «Hva skal vi bruke pengene på?»

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Hva foreslår barna å gjøre med pengene?

Hvilket forslag likte du best? Hvorfor?

Hvem hadde best argument for sitt forslag, synes du?

Hvis klassen din hadde vunnet 5000 kroner, hva ville du brukt pengene til?

Hvilke argumenter kunne du brukt for å overbevise de andre?

Hvilke argumenter kan du komme på for å ...

• være lenge oppe?

• høre på musikk mens dere jobber på skolen?

• bade i sjøen om vinteren?

• få nye støvler?

Tenk om dere kunne fått bestemme selv over en skoletime.

Hva ville dere gjort da? Snakk sammen og finn argumenter som kan overbevise læreren om at dere har en god idé.

Vu

1 2 3 4 5 6

Skriv et brev til rektor hvor du ønsker deg noe til klasserommet eller skolegården. Hva vil du skrive om?

Hvordan kan du argumentere for å overbevise rektor?

139

Lær om ...

Dobbel konsonant

em

pl ar

Mange ord skrives med dobbel konsonant. Det finnes regler for når vi skal bruke to like konsonanter etter hverandre. Det er vokalen som bestemmer!

Du må høre etter om vokalen har en kort eller en lang lyd i ordet. Når vokalen trekkes ut til en lang lyd, bruker vi som regel én konsonant. Når lyden til vokalen er kort, bruker vi som regel to konsonanter. r.

Vu

Oppgaver

rd er in

gs ek s

Et eksempel på dette er penn og pen. Når du bruker enkel eller dobbel konsonant, forandres ordet. Bruker du lang tid på å si vokalen, blir det pen. Bruker du kort tid på vokalen, blir det penn.

Det er stor forskjell på penn og pen.

1 Skriv din egen huskeregel for når det skal være dobbel konsonant.

2 Skriv ordene nedenfor, og lag en tegning eller en kort forklaring til hvert av dem.

rote rotte Lise lisse biler biller file fille hete hette halen hallen

Tenk deg at vokalen liker å ta stor plass, men når det er to konsonanter etterpå, tar de så stor plass at vokalen må gjøre seg liten. Da blir lyden kort.

140

HUSK!

rom kom

Det finnes noen unntak fra regelen. Vi skriver aldri bokstaven m to ganger i slutten av et ord.

somdum tom

Vi skriver en del vanlige småord med én konsonant selv om vokalen høres kort ut.

forskalmenmanat vil

til

pl ar

Oppgaver

som

men

vil

skal

til

for

gs ek s

kom

em

1 Finn en bok og gå på jakt etter ordene i tabellen. Sett en tellestrek hver gang du finner et av ordene. Hvilket ord fant du flest ganger? at

2 Skriv setningene på nytt. Sett inn ord som passer.

Vu

rd er in

vinteren. Om vinteren er det kaldt, Jeg liker og jeg må ha på meg . Med votter er det umulig å få tak i noe i , og det er vanskelig med kakao. Jeg liker best. å holde på en Da er det varmt, og vi kan stupe ut i .

votter ikke lommene kopp vannet sommeren

3 Kan du finne flere ord med dobbel konsonant?

Hvor mange klarer du å skrive før det har gått fem minutter?

HUSK!

Alltid skrives alltid med to l-er.

Aldri skrives aldri med to l-er.

141

Du kan mene hva du vil!

Vi kan være enige eller uenige i det andre mener. Meninger kan brukes for å påvirke andre til å mene det samme. Det kan for eksempel være at du mener at familien din bør spise grøt hver lørdag. Det er ikke sikkert de andre hjemme hos deg er enig i det.

Les teksten, og skriv ned to tips du kan bruke for å få fram meningen din.

LESEOPPDRAG

em

pl ar

I en debatt diskuterer vi ulike meninger om et tema. Det kan være forskjellige grunner til at vi har en debatt. Kanskje er målet at dere skal diskutere dere fram til noe som alle kan være enige om.

Noen ganger stemmer vi over ulike forslag etter debatten. Da vil du at de som hører på, skal være enige i argumentene dine.

Målet ditt er å «vinne» debatten.

Vu

rd er in

gs ek s

Vi må bli enige om fem klasseregler.

Vi skal stemme over om vi skal på klassetur til museet eller til biblioteket.

142

Slik forbereder du deg til debatt

ORD

1 Du må vite hva dere skal debattere.

2 Du må tenke igjennom saken og bli sikker på hva du selv mener om den.

Vu

rd er in

gs ek s

em

På biblioteket er det mer variert enn på museet. Vi kan både lese i kosekroken, og vi kan spille Playstation der. De har også Sjakkhjørnet for dem som liker sjakk.

Dessuten passer det veldig bra, for vi har bibliotek som tema i norsken. Vi blir smarte av å låne og lese forskjellige bøker.

Debatt: I en debatt møtes folk som har ulike meninger om et tema. For at alle skal få sagt det de mener, er det en som leder debatten.

Diskusjon: En diskusjon er en samtale der vi sier våre meninger om en sak. Vi prøver å overbevise de andre om at vår mening er den riktige.

Krangel: I en krangel har diskusjonen blitt mer alvorlig. Da bruker vi argumenter som ikke alltid har noe med saken å gjøre.

I en krangel kan vi være sinte på hverandre, og ofte sier vi ting vi angrer på etterpå. Noen ganger blir de som krangler, uvenner.

Argument: Argumenter er det vi forklarer meningene med. Med argumentene forsøker vi å vise hvorfor vi har rett, og hvorfor andre har feil. Bare prøv! Kan du finne argumenter for å spise is hver dag det er sol?

pl ar

I dag er temaet hvor klasseturen skal gå.

3 Så må du finne ut hva som er de viktigste argumentene du har for ditt syn.

Vi var faktisk på museet i andre klasse.

Du kan også finne et argument for hvorfor du mener at andre meninger om saken ikke er like lure.

143

pl ar

gs ek s

em

Slik gjør du under debatten

Jeg er for at vi går på biblioteket!

rd er in

• Du må si tydelig hva som er din mening, slik at de andre forstår det.

Er du for eller mot?

Vu

• Du må få sagt de viktigste argumentene du har for din mening.

Biblioteket er mer variert enn museet. Vi kan lese i kosekroken, og vi kan spille Playstation der. Dessuten passer det veldig bra fordi vi har bibliotek som tema i norsken.

• I tillegg til å si det du har forberedt selv, må du lytte til det de andre debattantene og debattlederen sier og spør om. Husk å ikke snakke i munnen på hverandre. Det er ingen ropekonkurranse. I en debatt kan du rekke opp hånda for å vise at du vil si noe.

144

Alle har rett til å ha sine egne meninger og å si eller skrive dem. Det er en menneskerettighet. Ytringsfrihet kaller vi det. For at vi skal finne ut hva som er best for alle i samfunnet vårt, er det viktig at alle får si hva de mener.

Vi kan bruke argumenter for å overbevise andre. Både meninger og fakta kan bli brukt som argumenter for en sak. Her er to argumenter. Ser du hvilket som er et faktum, og hvilket som er en mening?

Det er så kjedelig på museet!

pl ar

Vi var faktisk på museet i andre klasse!

gs ek s

em

Det hender vi forandrer mening under en debatt. Da har noen klart å overbevise oss om noe, og vi blir enige. Andre ganger blir vi ikke enige, for eksempel når det gjelder hvilket fotballag som er best, hvem som er den beste artisten, eller hvilket TV-program som er morsomst. Det er helt greit å være uenig, men man må respektere hverandre.

Vu

rd er in

Alle har rett til å si sin egen mening, men ingen har rett til å lage sine egne fakta. Vi kaster bort tid og krefter dersom vi diskuterer fakta. Ingen meninger kan endre på fakta. Jorda kommer til å fortsette å være rund uansett om noen påstår noe annet.

145

Kjør debatt!

Oppvarming: Lag en linje ute eller igjennom klasserommet. Læreren leser opp påstandene fra rammen nedenfor. Er du enig eller uenig? Eller midt imellom? Still deg på rett plass på linjen. De som vil, kan argumentere for sitt syn. Du kan bytte plass etter å ha hørt på argumentene.

Ja

Nei

– det synes jeg!

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

– det synes jeg ikke!

Her er noen forslag til hva dere kan lage debatt om • • • • • • • •

146

Alle bør gå med like klær på skolen.

Alle barn må få være ute så lenge de vil, når det er sommer.

Det er bra å ha edderkopper i huset.

Alle som har noe blått på seg i dag, må få lov til å bestemme over andre.

Det bør være lov å sove så lenge man vil om morgenen.

Man lærer bedre når man har beina på pulten.

Lyset bør være på i kinosalen.

Basketballkurvene bør henge lavere.

Hva vil dere snakke om i debatten? Skriv forslag på lapper. Velg en debattleder, og del resten av klassen i to grupper. Debattlederen trekker en lapp og leser opp hva som skal debatteres.

pl ar

Alle forbereder seg til debatten. Den ene gruppa lager argumenter for saken.

Den andre gruppa lager argumenter mot saken. Bruk tipsene til Fabeldyret når dere forbereder det dere skal si.

gs ek s

em

Når alle er klare, kan debattlederen starte debatten. Husk å bruke debattreglene som dere leste om på side 144.

rd er in

Bruk fordi når du vil argumentere for meningen din: – Ja, det bør være … fordi …

– Nei, det bør ikke være … fordi …

For å si at du er uenig: – Jeg synes ikke at …

– Jeg er uenig i …

– Jeg tror heller at …

– Ja, det kan du ha rett i, men ...

Kjør debatt!

Vu

For å si hva du mener: – Jeg mener at …

– Mitt syn er at …

– Jeg er overbevist om at …

– Det er klart at …

– Det er ingen tvil om at …

147

Les og forstå med ...

Du kan mene hva du vil!

pl ar

Hva er forskjellen på en debatt og en krangel?

Hva er det viktig at alle husker på når de deltar i en debatt?

Lag din egen oppskrift på en debatt.

Skriv en liste over ulike tema em du kunne tenke deg å snakke om i en debatt.

em

1 2 3 4

Hva kan bli bedre?

Skriv et brev til statsministeren om noe du mener at Norge kan bli bedre til. Kanskje du kan sende teksten din på e-post?

Vu

rd er in

Hva ønsker du deg? d Skriv en ønskeliste, og lag argumenter for hvorfor du bør få det som står på ønskelista.

gs ek s

Velg en oppgavee

Meninger og argumenter Lag lapper med meninger og argumenter. Skriv meningen med én farge og argumentet med en annen farge. Bytt med en venn, og prøv å finne ut hva som hører sammen.

148

Si meningene deres!

Lag en podkast om noe dere er opptatt av. Velg et tema, tenk igjennom, og noter både hva du mener, og hvilke argumenter du har, før dere spiller inn podkasten.

Faktasjekk – kan det være sant?

Høres dette ut som noe du kan tro på?

pl ar

Kan vi finne ut noe mer om dette andre steder?

gs ek s

Kan vi noe om dette fra før?

em

Hvem har skrevet eller fortalt deg dette? Er det noen du stoler på?

ཞ Sjekk om det du leser, har en forfatter. ཞ Sjekk om forfatteren er en person som virkelig finnes. ཞ Søk på internett og se om andre har skrevet noe annet om dette. ཞ Les i faktabøker. ཞ Spør en som er ekspert på temaet.

Vu

rd er in

Etterforsker Etterpås sjekkliste

Oppgaver Hjelp Etterforsker Etterpå med å sjekke påstandene nedenfor.

Er de sanne?

1 I Norge har alle rett til å gå på skole.

Husk at du ikke kan stole 2 Det er trygt å sole seg uten solkrem. på alt du leser. Tenk deg 3 Du blir syk hvis du ikke spiser fisk hver uke. alltid om en ekstra gang: Kan dette være sant?

4 Gaming er lærerikt!

149

Argumenterende tekst Jeg vil ikke rydde rommet fordi …

Påstand

Argument

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

I går krangla jeg og mamma fordi hun sa jeg måtte rydde rommet mitt. Men jeg ville ikke. Dette er grunnen til at jeg har RETT og mamma tar FEIL. For det første vil jeg si at det viktigste med rommet mitt er at det er MITT rom. Derfor er det jeg som bør bestemme om, når og hvordan jeg skal rydde. Det er bare jeg som bor på rommet mitt, så det gjør ingenting for mamma om det er litt rotete der. Hvordan kan man si at rommet er mitt hvis jeg ikke får ha mitt eget rot der?

For det andre mener jeg at rot kan være en bra ting. Det er masse klær på gulvet, Lego i senga og godteripapir i skuffene fordi noen LEVER der! Det er fordi et BARN leker og har det gøy! Og det er mer som er bra med rotet mitt.

Når det er rotete på rommet mitt, trenger jeg bare å løfte et par ting opp fra gulvet for å finne det jeg leter etter. Men når det er ryddig på rommet mitt, er det umulig å finne noe!

Mamma sier at det er viktig at jeg rydder rommet mitt, fordi jeg må kunne rydde når jeg er voksen og bor i et eget hus. Jeg er enig i det.

Men hvis mamma TVINGER meg til å rydde rommet mitt, får jeg aldri lyst til å gjøre det selv. Mamma rydder jo ikke i stua fordi bestemor ringer og maser (tror jeg)! Jeg mener derfor at jeg selv burde ha kontroll på hvor ryddig rommet mitt skal være.

Hilsen Rasmus

150

Motargument

Konklusjon

Å argumentere Når du skriver en tekst for å argumentere, begynner du ofte med en påstand.

I en påstand forteller du kort hva du mener om en sak. Deretter må du ha argumenter som kan overbevise den som leser teksten din. Begrunn meningen din med fakta om du kan finne noen. Det er lurt å ha med minst ett motargument også. Da viser du at du har tenkt nøye igjennom saken. Til slutt skriver du en konklusjon: Hva er det viktigste argumentet i teksten din?

pl ar

Jeg mener at ...

Vu

Oppgaver

rd er in

Derfor mener jeg ...

gs ek s

em

For det første ...

For det andre ...

Dessuten ...

Noen mener at ...

Velg en av oppgavene, og skriv hva du mener.

1 De voksne på skolen synes ikke at dere skal kildesortere Hvis du tenker nøye søppel. Skriv en tekst for å overbevise rektor om at dere gjennom argumentene dine, er det større sjanse bør begynne med dette på skolen. for at noen blir enig med 2 Du ønsker deg veldig en hund eller en katt. Overbevis de deg! voksne hjemme om at det er en god idé.

3 Du synes det er for lite å gjøre i friminuttene, og vil gå til skogen for å leke. Skriv til læreren om at det må være lov å leke utenfor skolegården i friminuttene.

4 Du vil at laget ditt skal melde seg på en fotballcup i utlandet i sommer. Skriv til treneren og foreldrene om dette.

151

Får vi det bedre hvis vi har mange penger? Hva mener du?

LESEOPPDRAG

Kurt blir grusom

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Før de sovner pleier Kurt og Anne-Lise å snakke om at de har lyst til å dra på reise igjen.

– Husker du da vi var på reise? spør Kurt.

– Selvfølgelig husker jeg det, sier Anne-Lise.

– Jeg kunne godt tenke meg å reise litt mer, sier Kurt.

– Vi har ikke nok penger, sier Anne-Lise.

– Nei, det er det, sier Kurt.

– Men jeg skulle ønske vi hadde nok penger, sier han.

– Men det har vi altså ikke, sier Anne-Lise.

Så tenker Kurt seg om.

– Hvorfor er det noen som har penger og noen som ikke har penger? spør han.

– Det er kanskje fordi noen er uheldige og andre er heldige, sier Anne-Lise.

– Hva er vi? spør Kurt.

– Oss er det ikke synd på, sier Anne-Lise. – Vi har alt vi trenger. Vi har mat og klær og truck og enda mer. Det er mange som har det verre enn oss, sier hun.

– Vi skal ikke klage.

– Jeg syns godt vi kan klage litt, sier Kurt.

– Nei, sier Anne-Lise. – Jeg syns ikke vi skal klage.

– Men det hender jo at vi kjeder oss, sier Kurt. – Da er vi vel uheldige?

– Man kan ikke ha det morsomt hele tiden, sier Anne Lise.

– Det tror jeg, sier Kurt. – Hvis jeg hadde mange penger, er jeg sikker på at jeg kom til å more meg hele tiden.

– Tullprat, sier Anne-Lise. – Og dessuten har jeg ikke lyst på så mange penger.

Jeg har bare lyst på litt penger. Slik at vi kan reise en tur.

– Jeg har mer lyst på mange penger, sier Kurt.

Så slukker de lyset og sovner.

152

Oppgaver

Vu

Erlend Loe

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Når de våkner neste morgen, gir de hverandre en god klem, og så sier Kurt at det er noe han lurer på.

– Ja vel, sier Anne-Lise.

– Hvorfor i all verden har du ikke lyst på mange penger? spør han. – Det må jo være mye bedre med mange penger enn med lite penger.

– Nei, det tror jeg ikke, sier Anne-Lise. – Hvis man har for mange penger, kan det nemlig hende at man glemmer å være snill, sier hun.

– Ha! sier Kurt. – Aldri i verden om jeg glemmer å være snill. Jeg har bestandig vært snill, og jeg kommer aldri til å være noe annet enn snill. Det er i hvert fall helt sikkert.

– Selv om du får mange penger? spør Anne-Lise.

– Selv om jeg får mange penger, sier Kurt.

– Nå ja, sier Anne-Lise, men jeg har hørt om en mann som var helt vanlig, akkurat som deg, og da han fikk mange penger, ble han grusom.

– Hvordan grusom? spør Kurt.

– Veldig grusom, sier Anne-Lise. – Han sluttet å være snill og ble slem mot alle.

– Slik skal jeg aldri bli, sier Kurt.

– Lover du det? spør Anne-Lise.

– Det kan jeg vel saktens love, sier Kurt, – jeg kommer jo allikevel aldri til å få mange penger.

– Man vet aldri, sier Anne-Lise.

1 Gå på jakt i teksten og finn ord og uttrykk som Kurt og Anne-Lise bruker når de argumenterer.

2 Hvorfor mener Anne-Lise at det kan være dumt å ha mange penger?

3 Hvorfor mener Kurt at det kan være bra å ha mange penger?

4 Hva mener du? Hva er bra og hva er dumt med å ha mange penger?

153

FABELMIX Noen ganger får ord en helt annen betydning dersom vi tar feil av enkel og dobbel konsonant.

154

rd er in

gs ek s

em

pl ar

1 Skriv setningene med de riktige ordene fra ordskya.

Blomstene er veldig . å fryse.

Jeg fra skogen.

Vi kunne høre et høyt ofte med Lego.

Fetteren min Onkelen min har mange tøffe . sekken min?

Kan du hjelpe meg med å Sauen har myk .

Jeg har en fryktelig hode . som må børstes ofte.

Hesten har en Hunder liker å leke med en .

Vannkranen på kjøkkenet .

En lærer kan være en dame eller en .

2 Gå på jakt i tekstene i dette kapittelet og finn ...

• fem ord med dobbel konsonant.

• fem ord vi skriver annerledes enn vi leser dem.

• fem ord som det er lett å skrive riktig.

• fem ord som det er vanskelig å skrive riktig.

3 Hvor mange adjektiv kan du finne som kan brukes til å si noe fint om andre?

Snill, klok, ...

4 Hvor mange verb kan du finne som forklarer på hvilken måte du kan si noe?

Snakke, hviske, ...

Vu

hater hatter fine finne leker lekker ul ull pine pinne man mann

Min læring

meninger diskusjon

debatt

Forklar ordene i kulene for en venn.

Hvordan kan du vite om noe du leser, er sant? Forklar til en venn.

Hva likte du å jobbe med i dette kapittelet?

Når kan du få bruk for det du har lært om meninger og fakta?

Hva kan du gjøre for å overbevise eller overtale noen om noe?

Hvordan kan vi finne ut om det skal være enkel eller dobbel konsonant i et ord?

em

pl ar

1 2 3 4 5 6

argument

fakta

SAMMENLIKNE TEKSTER

rd er in

ppel og sø plast . Ingen ddet ke pen ter jul ha ry vi bru oner etter å er torsdag et5000 kroner. skal et hv 00 kr nnet Hva rydd nt 50 de vu r va De . ha 4B i fjæra ye, og nå Klasse r og m ende ? et så på str rydd ene på fi a e har peng So i Norg de bruke al Hva sk

m sten. Hve Les tek har det synes du slaget? beste for LESE- G OPPDRRA

Fabel

skole

c

g, er menin sten. Hva Les tek fakta? og hva er len d sko ste mettene!

Det be inu er frim

ien er ved ve ! n oppeå leke på plasse Leke n gøyeste de g!

er da

m hv

r gy a om i 2018. r ha me n, 8 Vi bø skoge bygd n: 42 vei til n ble r kort tur ofte! d skole Skole 32 vi ha på ver ve olen: bra at vi gå ll ele Det er da kan ved sk Anta for rere læ ll Anta Skog : Line d or kt me Re bygg le t r av to le er bel sko og et bestå l sko På Fa for mye ntor Fabe verden! olen alt i • Sk og ko får vi ser! best erom al. lek ser, klass gyms eplas med tre lek ne. bygg t har hvis allba de tb dre rå fo en da be nget! eom rt en e og • Ut ri e væ basse llbing hadd nnsklie i ne bo en ba olen. n vår va eleve til sk Skole dde hatt n fleste n gå vi ha skole • De og ka er til eten m rh m næ ver ko en ele • No buss. med

Fakt

ob

ol

Kurt

Klasse 4B

in

Får vi det bedre hvis vi har mange penger? Hva mener du?

Ja

ta

Vu

g fak ger o Menin el skole b a F om

LESE- G A OPPDRRA

C

på? gene

K

gs ek s

Se tilbake på tekstene «Meninger og fakta om Fabel skole» og «Kurt blir grusom».

• Hva mener barna i klasse 4B om penger? sse 4 t K la B ur • Hva mener Kurt og Anne-Lise om penger?

• Hva er likt og ulikt i disse tekstene?

• Hvilken tekst liker du best? Begrunn svaret ditt.

LESEOPPDRAG

og kino r gå på fordi Vi bø gøy film ers ell se en noe vi pe en p . n kjø ssen. det er penger til kla Vi ka til har line ikke ene på rampo M agde tra Før de sovner pleier peng le n i Kurt og Anne-Lise bruke t ford aå snakke om at de Vi må ssefes har lyst til å dra og kla ssen på reise igjen.

– Husker du da vi pizza at kla . tig var på reise? spør vik ily mmen Kurt.

– Selvfølgelig husker det er ting sa Em jeg det, sier Anne-L gøye ise. gjør – Jeg kunne godt To bias tenke meg å reise litt mer, sier Kurt.

– Vi har ikke nok penger, sier Anne-L ise.

– Nei, det er det, sier Kurt.

– Men jeg skulle ønske vi hadde nok og penger ff, sier – Men det har vi han. inn sto altså ikke, sier Anne-L e r kjøpe ise.

Så tenker Kurt seg n vi lag eik om. Vi bø , så ka – Hvorfor er få olestr aling detetnoen sommhar en sk penger vi skal er til og noen nt som ikke s er er at – t tje ne Det ak r kanskje sy de har penger? spør fordi noenpler uheldig Jeg og . Vi ha andre fordi han. verner heldige miljø e og dre. barn – Hva r a iljø er er ra an vi? fo m dr spør , sier Anne-Lise. å fadd e på Kurt. t. r dyrt ene på på de – Oss å tenk ikke e, ha peng altfor atiss å dem viktig er det i Norg synd på, sier Anne-L uke Det er Det er gr ise. – Vi har alt vi5 klærm bor bør br o.

13 trenger. Vi har mat . met. og Vi so og truck og godt enda mer. Det er mange som erom på kin forikke – Vit alt har det verre enn skal i klass uke klage. de oss, br film sier r hun. se lle – Jeg syns godt n vi he eri. vi kan klage litt, Da ka godt sier Kurt.

– Nei, sier Anne-L ene på ise. – Jeg syns ikke peng vi skal klage.

– Men det hender jo at vi kjeder oss, sier Kurt. – Da er – Man kan ikke ha vi vel uheldige? det morsomt hele tiden, sier Anne – Det tror jeg, sier Lise.

Kurt. – Hvis jeg hadde mange penger, er kom til å more meg jeg sikker på at hele tiden. jeg – Tullprat, sier Anne-L ise. – Og dessut en har jeg ikke lyst Jeg har bare lyst på så mange penger på litt penger. Slik . at vi kan reise en – Jeg har mer lyst tur. på mange penger , sier Kurt.

Så slukker de lyset og sovner.

Kurt blir grusom

Når de våkner neste morgen, gir de hveran dre en god klem, det er noe han lurer og så sier Kurt at på.

– Ja vel, sier Anne-L ise.

– Hvorfor i all verden har du ikke lyst på mange penger? være mye bedre spør han. – Det med mange penger må jo enn med lite penger – Nei, det tror jeg . ikke, sier Anne-L ise. – Hvis man har det nemlig hende for mange penger at man glemmer , kan å være snill, sier – Ha! sier Kurt. – hun.

Aldri i verden om jeg glemmer å være vært snill, og jeg snill. Jeg har bestan kommer aldri til dig å være noe annet helt sikkert. enn snill. Det er i hvert fall – Selv om du får mange penger? spør Anne-Lise.

– Selv om jeg får mange penger, sier Kurt.

– Nå ja, sier Anne-L ise, men jeg har hørt om en mann akkurat som deg, som var helt vanlig, og da han fikk mange penger, ble han – Hvordan grusom grusom. ? spør Kurt.

– Veldig grusom , sier Anne-Lise.

– Han sluttet å være – Slik skal jeg aldri snill og ble slem bli, sier Kurt. mot alle.

– Lover du det? spør Anne-Lise.

– Det kan jeg vel saktens love, sier Kurt, – jeg komme mange penger. r jo allikevel aldri til å få – Man vet aldri, sier Anne-Lise.

Erlend Loe

Oppgaver 1 Gå på jakt i teksten og finn ord og uttrykk som Kurt og Anne-L de argumenterer. ise bruker når 2 Hvorfor mener Anne-Lise at det kan være dumt å 3 Hvorfor mener ha mange penger Kurt at det kan være ? bra å ha mange 4 Hva mener du? penger?

Hva er bra og hva er dumt med å ha mange penger?

152

153

Når du skal sammenlikne noe, kan det være nyttig å bruke et venndiagram eller et kolonnenotat. Prøv dette og se hva du finner ut, og om det er til hjelp!

155

6

En magisk verden magi

fantasy

portal

I dette kapittelet skal du øve på en annen verden

den utvalgte

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

• å utforske kjennetegn på fantasyfortellinger • å skrive egne fantasyfortellinger • å bøye substantiv

Akkurat som i eventyr er kampen mellom det gode og det onde viktig i handlingen i fantasyfortellinger.

Tenkeskriv

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Hva tenker du på når du hører ordene magisk verden?

157

LESEOPPDRAG

pl ar em

gs ek s

rd er in

Vu

Amuletten, Steinvokteren Kazu Kibuishi

Hva er det første du legger merke til i denne teksten?

158

159

pl ar

em

gs ek s

rd er in

Vu

160

pl ar

em

gs ek s

rd er in

Vu

161

Finn eksempler i teksten på noe som ikke kan skje i virkeligheten.

Oppgave

pl ar

em

gs ek s

rd er in

Vu

Monsteret på sirkus

Les teksten. Hvilke ord og setninger forteller deg at dette handler om noe magisk?

LESEOPPDRAG

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Den morgenen skolen begynte igjen, var det kjølig i luften. Da jeg kom ut, sto grandtante Alice under magnoliatrærne i hagen og rakte sammen blomster som hadde falt ned. Magnoliatrærne hennes blomstret alltid lenger enn det som egentlig er mulig, men nå hadde de gitt opp.

Sommeren var virkelig over.

Og jeg hadde vondt i magen.

Jeg hadde dessverre ikke vondt nok til at jeg fikk lov til å være hjemme fra skolen. Det var mer som om alt i magen hadde samlet seg til en hard klump.

«God morgen, Frank!» ropte Alice og vinket.

Hun smilte som vanlig, men da hun så på meg, la jeg merke til at hun var lei seg.

«Hei», sa jeg.

Alice fikk ikke sagt noe mer, for akkurat da kom mamma og lillebroren min, Oliver ut av huset. Mamma raslet med bilnøklene. Klumpen i magen trakk seg enda hardere sammen.

«Jeg må gå nå», sa jeg til Alice.

Jeg snudde meg. Oliver hadde allerede satt seg i bilen. I motsetning til meg gledet han seg virkelig til å begynne på skolen igjen. Mamma satte seg bak rattet og startet bilen.

«Håper du får en fin dag», sa Alice.

«Du også», sa jeg.

162

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Mamma skrudde opp lyden på radioen idet jeg satte meg inn i bilen.

En nyhetsoppleser snakket om den lille byen vår, Yrred, og monstrene folk hadde sett ved Krystallsjøen her en kveld. Det ingen visste, var at jeg var et av disse monstrene. At det var meg og vennene mine de snakket om.

Jeg ville ikke høre mer. Jeg strakte meg fram for å slå av radioen, men mamma dyttet bort hånden min.

«Skjønner dere nå hvorfor dere må være forsiktige?» sa hun og så på meg og Oliver i bakspeilet.

På radioen fortalte politiet at de skulle sperre av Krystallsjøen.

«Nå får vi ikke engang lov til å bade i den fine sjøen vår», sukket mamma.

Jeg satt helt taus og tenkte på det som hadde skjedd denne helgen.

De nye monstervennene mine hadde reddet meg fra politiet og alle folkene som kastet stein og viftet med brennende greiner på stranden.

Jeg tenkte på alt jeg hadde fått vite om meg selv. At jeg var en hamskifter. At jeg hadde vært det helt siden jeg ble bitt av Uffe, hunden til Alice. En hamskifter bytter kropp noen ganger, og kroppen min ble til en myk og toskete pelsball. Jeg ville ikke skade noen. Jeg ville bare bli klappet og klødd, akkurat som Uffe. Likevel var alle i Yrred redde for meg.

Derfor var det ingen som måtte vite at jeg var et monster. Ingen som måtte oppdage det hemmelige møtestedet til monstervennene mine under biblioteket. Det var hemmelig på ordentlig. Nøkkelen til biblioteket hang i en snor rundt halsen min, under genseren.

Oliver begynte å skravle i vei om at han hadde hørt at monsteret hulte ut øynene på folk med skje og kokte øyesuppe av dem. Jeg hadde lyst til å spørre hvordan han kunne tro noe sånt. Hvis det hadde vært riktig, var det mange i Yrred som ikke hadde hatt øyne.

Men jeg sa ingenting. Jeg hadde så mange hemmeligheter at det var så vidt jeg klarte å holde orden på dem alle sammen, og jeg var redd for å røpe meg.

Mats Strandberg

163

Hva tenker DU

Amuletten, Steinvokteren • Monsteret på sirkus .o

g d e a n d r e?

Diskuter disse påstandene. Er du helt enig, litt enig eller helt uenig? Forklar hvorfor du tenker som du gjør.

rd er in

FAGPRAT

gs ek s

em

pl ar

..

1 Hvordan var det å lese «Amuletten, Steinvokteren» og «Monster på sirkus»? Fikk du lyst til å lese videre?

2 I «Amuletten, Steinvokteren» leste du om en kamp.

Hvorfor er det ofte kamper i fantastiske fortellinger, tror du?

3 Frank er en hamskifter. Hva betyr det?

4 Frank har en nøkkel rundt halsen. Hva bruker han den til, tror du?

5 Hvorfor er Alice lei seg?

6 Hva hadde du gjort hvis dette hadde skjedd med deg?

7 Hvorfor er folk i byen redde for monstrene, tror du?

8 Hvis du bodde i en fantasiverden, hvordan ville det vært der?

Vu

Fantasi kan hjelpe deg hvis du har en dårlig dag.

Det er mange fordeler med å ha god fantasi!

Noen ganger er det vanskelig å vite hva som er fantasi og hva som er virkelighet.

Fantasi er ikke alltid det samme for meg som for vennene mine.

164

PSSST! Før dere snakker sammen, kan det være lurt å tenkeskrive alene i to minutter.

Ord å lære: fantastiske fortellinger I fantastiske fortellinger kan vi lese om hovedpersoner med magiske evner, eller som opplever magiske verdener.

Handlingen kan skje i en oppdiktet verden, men det kan også handle om at det overnaturlige kommer inn i vår virkelige verden. Heltene i fortellingen må ofte kjempe mot onde vesener. Mange kaller de fantastiske fortellingene for fantasy.

Gå på jakt i «Monsteret på sirkus»

rd er in

gs ek s

em

Hvor i teksten forstår du at Frank er et monster?

Finn eksempler på noe som ikke kan skje i virkeligheten.

Finn eksempler på en magisk gjenstand i teksten.

Finn ord og setninger som forteller om hvordan Frank har det.

Finn ord og setninger som forklarer hva mamma tror om monstre.

Finn et eksempel som viser at mamma tar feil.

Hvilke ord passer hvis dere vil beskrive en helt? Hvilke ord passer hvis dere vil beskrive en fiende eller en motstander?

Vu

1 2 3 4 5 6

pl ar

Utforsk teksten!

Tenk deg at du fant en portal til en annen verden. Hvordan ser portalen ut? Hvordan kommer du deg gjennom den? Hva ser du når du er på den andre siden? Skriv.

165

Lær om ...

Substantiv

pl ar

Derfor var det ingen som måtte vite at jeg var et . Ingen som måtte til mine under . Det var hemmelig på oppdage det hemmelige til hang i en rundt min, under . ordentlig.

gs ek s

em

Hvordan var det å lese denne teksten? La du merke til at noen ord manglet?

Disse ordene kaller vi substantiv. Uten substantiv er det vanskelig å si eller fortelle noe. Substantiv er ord for ting, folk, dyr, følelser og hendelser.

Navn på steder og mennesker skrives med stor forbokstav. Slike substantiv kaller vi egennavn. For eksempel: Krystallsjøen, Alice, Frank

rd er in

Substantiv som er felles for mange ting, kaller vi fellesnavn. Slike substantiv kan vi sette en, ei eller et foran. For eksempel: en drage, ei heks, et sverd

Vu

Vi kan bøye substantiv. Da forandrer vi litt på ordet slik at det passer inn i setningen vi skal bruke det i. Vi kan bruke substantiv i entall eller flertall, og i bestemt eller ubestemt form. For eksempel: en hest, hesten, flere hester, alle hestene

166

Ubestemt form entall

Bestemt form entall

Ubestemt form flertall

Bestemt form flertall

en gutt

gutten

gutter

guttene

ei jente

jenta

jenter

jentene

et spyd

spydet

spyd

spydene

Kan du noen substantiv på et annet språk enn norsk?

Oppgaver 1 Skriv disse setningene ferdig. Skriv inn substantivene med den formen som passer i setningen. fortelling helt portal nøkkel

Mye spennende kan skje i fantastiske . er ofte veldig sterk eller smart. kan være mye forskjellig.

Noen portaler må låses opp med en .

kampen

kamper

en helt en

ridderen monstre

monstrene

gs ek s

et

kampene

em

en kamp

pl ar

2 Lag en tabell som den nedenfor, og fyll ut med alle formene av substantivene.

ei heks

Vu

rd er in

3 Utforsk ordene i tabellen. Kan du finne et mønster når du bøyer substantiv?

4 Ser du noen ord som ikke følger mønsteret?

5 Substantivene nedenfor følger ikke mønsteret helt når de bøyes.

Sett dem inn i tabellen.

bok hus fot natt 6 Gå på jakt i teksten «Monsteret på sirkus». Finn substantiv som passer inn i en fantasiverden.

7 Gå på jakt på skolen. Finn substantiv i skolegården, i gymsalen, på biblioteket eller i sekken din.

8 Tenk på en fritidsaktivitet. Finn substantiv som er vanlige i denne fritidsaktiviteten.

167

Fantasy

Lag et VUL-skjema. Hva vet du om fantasy? Hva vil du utforske?

em

pl ar

– Der ligger den. Lea pekte på gravsteinen, og Eirik løp bort.

Ballen lå bak noen visne blomster.

– Kommer dere, eller, maste Martin. Han sto på fotballbanen og så ned på kirkegården nedenfor. Eirik plukket opp ballen. Han skulle akkurat gå da steinfuglen på gravsteinen beveget seg.

– Så du det? sa han forskrekket.

Lea nikket. Fuglen vred på hodet og blunket to ganger. Lea og Eirik så forundret på hverandre. Eirik la hånda forsiktig på fuglen.

– Den er løs. Jeg må skru den fast så den ikke stikker av.

Lea lo nervøst. Eirik pleide alltid å tulle. Nå vred han på fuglen.

Vu

rd er in

gs ek s

Plutselig beveget bakken seg under dem. Fuglen skrek og flakset av gårde. Jorda foran gravsteinen åpnet seg til et stort hull. De kikket sakte over kanten og ned i hullet. Nede i graven så de en gammel steintrapp.

– Hva driver dere med, sa Martin og kom løpende. Han var den tøffeste av dem.

168

LESEOPPDRAG

pl ar

– Se! Lea pekte ned i hullet.

– Vi går ned, sa Martin og hoppet ned i den mørke graven.

Eirik og Lea nølte litt. Så hoppet de etter og landet på det øverste trappetrinnet. Sakte og forsiktig tråkket de nedover de såpeglatte trappetrinnene. Det ble mørkere og mørkere.

– Bruk lommelykten på mobilen, Martin, sa Eirik.

Martin fiklet med mobilen. Da lyset kom på, så de den.

En stor rusten jerndør. Lea og Eirik løp bort til døra.

– Åpne. Vi må åpne den døra, sa Martin.

Eirik tok tak i dørhåndtaket. Trykket ned og dyttet hardt.

Det skrek i de rustne hengslene. Døra gled sakte opp.

– WOW! Det er en ny verden. Døra er en portal! ropte Eirik.

em

INFO

rd er in

gs ek s

Du har nettopp lest innledningen til en fantasyfortelling. Nå skal du få noen fakta om fantasy, deretter får du vite mer om hvordan det går med Eirik, Lea og Martin. Til slutt skal du få noen gode tips om hvordan du kan skrive dine egne historier.

Vu

Fakta om fantasy

• Handlingen i fantasyfortellinger foregår i en fantasiverden eller ved at det overnaturlige kommer inn i vår virkelige verden.

• Fantasy finnes i bøker, filmer, teater, spill, tegneserier og TV-serier.

• Fantasyfortellinger har vanligvis en helt som kjemper for det gode mot det onde.

• Helten får ofte et vanskelig oppdrag som må utføres.

• Helten må ofte gjennom en magisk portal. Dette kan være en port, en dør, en mur eller en foss som skiller den virkelige verden og fantasiverdenen.

• Helten møter ofte overnaturlige skapninger med spesielle egenskaper.

Dette kalles et magisk møte.

169

pl ar em gs ek s rd er in

Vu

Martin, Eirik og Lea så alvorlig på hverandre.

– Er dere virkelig klare for dette? spurte Martin.

Lea nikket. Så tok de hverandre i hendene hardt, lukket øynene og skrittet nølende gjennom portalen. Et lysglimt og et smell var alt de hørte. Noen sekunder senere åpnet de øynene. De sto på torget i en gammel landsby. Husene rundt dem var grå og gamle. Noen med gjenspikrede vinduer, andre med gardinene trukket for.

– Det er så stille, hvisket Lea. Eirik skvatt til da det knirket i et gammelt butikkskilt som vaiet i vinden. De gikk sakte bortover gaten.

– Jeg føler at noen ser på oss, sa Eirik. De så seg rundt og oppdaget at noe beveget seg bak noen tønner. En liten hettekledd skikkelse kom til syne. Den så seg rundt, vinket og løp inn i et smug. Martin løp etter.

Eirik nølte.

170

– Kom, da, sa Lea irritert og dro Eirik etter seg.

Da de var kommet inn i det mørke smuget, sto skikkelsen foran dem.

Han dro hetten bakover og viste ansiktet sitt. Skikkelsen var en ung gutt. Omtrent på deres alder, men mye kortere. Gutten stakk hånden inn under kappen og tok fram en stor, rusten nøkkel og en pergamentrull med en skinnstropp rundt. Martin tok forsiktig imot nøkkelen og rullen.

Gutten pekte mot en stor kiste lenger inne i smuget.

– Gå du Eirik, sa Martin og dyttet vennen mot kisten.

gs ek s

em

pl ar

Eirik gikk mot kisten med bestemte skritt. Han stakk nøkkelen i låsen og vred om. Martin og Lea løftet opp det tunge lokket. Kisten var full av klær og våpen. Øverst lå et septer. Gutten pekte på pergamentrullen.

Martin løsnet skinnstroppen og åpnet brevet. Lea og Eirik gikk nærmere for å se. Brevet og skriften var gammeldags, men budskapet var lett å forstå.

Vu

rd er in

t kontroll t a t r a h e n r svarte rytte e ruvene d g g i o t y e g le n w a f o r r Grev C ndsbyen e a l i le l A e. Hvis . k t a r b a il v t t e r e d g n a a l r over grevens d r e r e g a d vil aldri u j a l s o m S .

O id . s lt l n a ha t tapt for e d n a l r e , r dette skje igjen. n le a d r e t s m skinne i Blo Hjelp oss! terdalen s m lo B i t e Folk

171

Martin så på de andre, løftet opp septeret og ga Eirik buen.

– Hvor er gutten? sa Lea. Skikkelsen var borte.

Plutselig ble stillheten brutt.

– Hører dere? Det er rytterne. Hører dere hestene? spurte Eirik …

INFO

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Fantasy er en type skjønnlitteratur. Det betyr at forfatteren bruker fantasien, og at handlingen er oppdiktet. Et typisk eksempel på at historiene er umulige, er bruk av magi, møter med magiske vesener og reiser til en annen verden.

Da Martin, Lea og Eirik går gjennom portalen, gjør de en tidsreise. De reiser bakover i tid. Mange populære fantasyfortellinger foregår tusen år tilbake i tid.

172

INFO

Vu

rd er in

Terje Krogsrud Fjeld

gs ek s

em

pl ar

I fortellingen om Martin, Lea og Erik får vennene et oppdrag. De må befri folket i Blomsterdalen fra den onde Grev Crowley. Etter at vennene har lest brevet og grevens onde soldater rir gjennom byen, bestemmer de seg for å finne den hettekledde gutten og ta opp kampen.

I tillegg til å være smarte og modige må de bruke våpen. I fantasyfortellinger benyttes ofte pil og bue, spyd, sverd og armbrøst. Dette finner de i kisten. I tillegg har de det magiske septeret. Hva slags muligheter tror du det gir dem?

Den onde i fantasyfortellinger virker ofte uovervinnelig, men har alltid en svakhet. Slik er det også i historien du har lest. Grev Crowley kan trolldomskunster og bruker en tryllestav. I tillegg har han et ildsverd som han bruker til å kontrollere dragene sine med og til å åpne porten til slottet sitt. Greven er på den måten avhengig av sverdet for å beholde makten. Hvordan tror du Martin, Lea og Erik utnytter dette i den siste kampen?

Oppgaver 1 2 3 4 5 6

Gå på jakt i teksten og finn ord og uttrykk som passer i en fantasyfortelling.

Hva er den magiske portalen i denne fortellingen?

Hvem er heltene i fortellingen?

Hva er oppdraget heltene må løse?

Hvem er motstanderen i fortellingen?

Hvilke kjennetegn på fantasy finner du i teksten?

173

Mio, min Mio

Les teksten. Finn eksempler på en magisk portal og en utvalgt helt.

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Noen ganger, når jeg hadde gått og lagt meg om kvelden, lå jeg og ønsket at faren til Benka kunne være faren min også. Og så lå LESEjeg og lurte på hvem som var den egentlige faren min og hvorfor jeg OPPDRAG ikke fikk være hos ham og den egentlige moren min i stedet for på barnehjemmet og hos tante Edla og onkel Sixten. Tante Edla hadde fortalt meg at moren min døde da jeg ble født. Hvem faren min var, var det ingen som visste, sa hun. «Men man kan jo tenke seg hva slags slusk han må ha vært», sa hun. Jeg hatet tante Edla for at hun sa sånt om faren min. Kanskje det var sant at moren min døde da jeg ble født. Men jeg visste at faren min ikke var noen slusk. Noen ganger lå jeg og gråt etter ham.

En som var snill mot meg, det var fru Lundin i fruktbutikken. Noen ganger fikk jeg godteri og frukt av henne.

Nå etterpå lurer jeg på hvem fru Lundin egentlig er. For det var hos henne det begynte, den dagen i oktober i fjor.

Den dagen hadde tante Edla sagt til meg flere ganger at det var en ulykke at jeg hadde kommet til dem. Rett før klokken seks på kvelden sa hun at jeg skulle løpe bort til et bakeri ved Drottninggatan og kjøpe noen småkaker som hun likte. Jeg tok på meg den røde luen min og stakk av gårde.

Da jeg kom forbi fruktbutikken, sto fru Lundin i døra. Hun tok meg under haken og kikket så rart på meg, lenge, lenge. Så sa hun: «Vil du ha et eple?»

«Ja takk», sa jeg. Og så ga hun meg et vakkert rødt eple som så veldig godt ut. Så sa hun: «Kan du legge et kort i postkassen for meg?»

«Ja, det kan jeg vel gjøre», sa jeg. Da skrev hun noen linjer på et kort og ga det til meg.

«Adjø, Bo Vilhelm Olsson», sa fru Lundin. «Adjø, adjø, Bo Vilhelm Olsson.»

Det hørtes så merkverdig ut. Hun pleide aldri å si noe annet enn Bosse.

174

em gs ek s

rd er in

Til Kongen, Landet i Det fjerne Den du har lett etter så lenge, er på vei. Han ferdes gjennom dag og natt, og han bærer tegnet i sin hånd, det gylne gulleplet.

pl ar

Jeg fortet meg av gårde til postkassen et kvartal lenger borte. Akkurat da jeg skulle slippe kortet nedi, fikk jeg se at det lyste og glitret som ild av det. Ja, bokstavene som fru Lundin hadde skrevet, lyste med ildskrift. Jeg klarte ikke å la være å lese det. Her er det som sto på kortet:

Vu

Jeg skjønte ikke et ord. Men jeg frøys så rart over hele kroppen. Jeg skyndte meg å slippe kortet nedi postkassen.

Hvem var det som reiste gjennom dag og natt? Og hvem bar et gulleple i hånden?

Da kom jeg til å se på eplet jeg hadde fått av fru Lundin. Og eplet var av gull. Det var av gull, sier jeg. Jeg hadde et gyllent gulleple i hånden.

Da begynte jeg nesten å gråte. Ikke helt, men nesten. Jeg følte meg så alene. Jeg gikk og satte meg på en benk i Tegnérlunden.

175

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Det var ingen mennesker der. Alle hadde gått hjem for å spise middag.

Det var ganske mørkt i parken, og det regnet litt. Men det lyste overalt i husene rundt omkring. Jeg kunne se at det lyste i vinduet til Benka også.

Nå satt han der inne og spiste erter og pannekaker sammen med moren og faren sin. Jeg så for meg at det satt barn sammen med mødrene og fedrene sine overalt der det lyste. Det var bare jeg som satt her ute i mørket. Alene. Alene med et gulleple som jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med.

Jeg la det forsiktig ved siden av meg på benken mens jeg tenkte. Det sto en gatelykt i nærheten, og lyset fra den falt på meg og på eplet. Men lyset falt også på noe annet som lå på bakken. Det var en vanlig ølflaske, tom, altså. Noen hadde stappet en trebit ned i halsen på den. Det var sikkert en av småungene som pleide å leke i Tegnérlunden om formiddagen. Jeg tok opp flasken og ble sittende og lese litt på etiketten. «Aksjeselskapet Stockholms Bryggerier Klasse II», sto det. Og da, akkurat mens jeg sitter der og leser, så får jeg se at det er noe som rører på seg inne i flasken.

I Tusen og én natt, som jeg lånte på biblioteket en gang, der står det om en ånd som ble innestengt i en flaske. Men det var jo langt borti Arabia og for tusenvis av år siden, og det var vel ikke i en vanlig ølflaske heller. Det er nok ganske sjelden at det er ånder i ølflaskene fra Stockholms Bryggerier. Men her var det en, likevel. Det var en ånd, det er helt sant, som satt inne i flasken. Men det var tydelig at han ville ut.

Han pekte på trepluggen som tettet igjen flaskehalsen, og så på meg med bedende øyne. Jeg var jo ikke spesielt vant til ånder, så jeg var nesten redd for å ta ut trepluggen. Men til slutt gjorde jeg det, og med et veldig brus suste ånden ut av flasken og begynte å vokse seg så stor, så stor at han til slutt var høyere enn alle husene rundt Tegnérlunden.

Det er sånn ånder gjør, de kan trekke seg sammen og bli så små at de får plass i en flaske, og i neste øyeblikk kan de vokse og bli store som hus.

Ingen kan tro hvor redd jeg ble. Jeg skalv i hele kroppen. Ånden snakket til meg. Stemmen hans var som et eneste stort brus, og jeg tenkte at dette skulle tante Edla og onkel Sixten ha hørt, de som alltid synes at jeg snakker for høyt.

176

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

«Barn», sa ånden til meg, «du har reddet meg ut av fengselet mitt. Fortell meg hvordan jeg kan belønne deg.» Men jeg ville ikke ha belønning for at jeg hadde tatt bort en liten treplugg. Ånden fortalte at han hadde kommet til Stockholm kvelden før, og så hadde han krøpet inn i flasken for å sove. For flasker er det beste ånder vet å sove i. Men mens han sov, hadde noen stengt utgangen for ham. Og hvis ikke jeg hadde reddet ham, hadde han kanskje måttet være i flasken i tusen år, til trepluggen hadde råtnet.

«Og det hadde ikke min herre kongen blitt glad for», sa ånden, liksom mer til seg selv.

Da tok jeg mot til meg og spurte: «Ånd, hvor kommer du fra?»

Det var helt stille et øyeblikk. Men så sa ånden: «Jeg kommer fra Landet i Det fjerne.»

Han sa det så høyt at det sang og dundret i hodet mitt, og det var noe i stemmen hans som fikk meg til å lengte til det landet. Jeg kjente at jeg ikke kunne leve hvis jeg ikke fikk komme dit. Og jeg løftet armene mot ånden og ropte: «Ta meg med! Å, ta meg med til Landet i Det fjerne! Det er noen som venter på meg der.» Ånden ristet på hodet. Men da rakte jeg gulleplet mot ham, og ånden satte i et høyt rop: «Du bærer tegnet i din hånd! Du er den jeg har kommet for å hente. Du er den som kongen har lett etter så lenge!»

Han bøyde seg ned og løftet meg opp i armene, og det sang og buldret rundt oss mens vi steg gjennom himmelrommet. Langt der nede lå Tegnérlunden, den mørke Tegnérlunden og alle husene der lyste i vinduene og barna satt og spiste middag med mødrene og fedrene sine. Mens jeg, Bo Vilhelm Olsson, svevde opp mot stjernene.

Astrid Lindgren

177

Les og forstå med ...

Mio, min Mio

pl ar

Er det noen ord i teksten fra Mio, min Mio som er vanskelige å forstå?

Hvem var fru Lundin, tror du?

Hvordan hadde ånden havnet i flasken?

Hvordan kunne ånden vite at det var Mio han skulle ta med til Landet i Det fjerne?

Finn fram VUL-skjemaett ditt ditt. Hva har du lært om fantastiske tekster?

em

1 2 3 4 5

gs ek s

Velg en oppgavee

Vu

rd er in

Kart Lag et stort, felles kart over en magisk verden. Hvem bor der? Hvordan kan man reise rundt? Hvilken magi finnes det der?

Skyggeverden!

Klipp ut fantasyfigurer av papp og lys på dem med en lykt. Film eller ta bilder av skyggene.

178

Spill inn et hørespill Finn eller lag et skuespill. Øv på å lese replikkene med innlevelse, og finn fram lydeffekter. Spill inn lyden når dere er klare.

Lag din egen fantasytegneserie Du kan lage tegneserien med digitale verktøy eller på papir.

Bruk idéer fra andre fantasyfortellinger.

Anna Lyses leseknep

Å lese mellom linjene

pl ar

Anna Lyse minner oss på å tenke på det vi kan fra før. Det kan hjelpe oss til å forstå nye ting vi leser. Noen ganger hjelper det oss til og med til å forstå det forfatteren ikke har skrevet direkte, men som vi kan tenke oss til. Når vi forstår noe som ikke står direkte i teksten, kalles det å lese mellom linjene.

gs ek s

em

Les setningene nedenfor. Klarer du å lese mellom linjene?

Hvorfor sa fru Lundin adjø på denne måten?

«»

rd er in

«Adjø, Bo Vilhelm Olsson», sa fru Lundin. «Adjø, adjø, Bo Vilhelm Olsson.»

Det hørtes så merkverdig ut. Hun pleide aldri å si noe annet enn Bosse.

Vu

Mange ganger kan teksten være spennende å lese nettopp fordi forfatteren ikke forteller oss alt. Å lese mellom linjene kan også hjelpe oss til å forstå hva nye eller vanskelige ord betyr.

Oppgaver 1 Les det første avsnittet i Mio, min Mio. Hva får du vite om faren til Benka som ikke står i teksten?

2 Mio føler ikke at tante Edla er snill med han.

Vi kan jo egentlig gentlig ikke lese mellom m Hvordan får vi vite det? linjene. Det er et uttrykk som betyr at vi forstår ting selv om forfatteren ikke 3 Lag dine egne spørsmål til teksten om Mio. skriver alt.

Bruk spørreordene hvordan og hvorfor.

179

Fantasy Slik skriver du fantasy Hvor skjer det?

pl ar

Hvis du vil skrive en god historie, må du finne ut hva du synes er spennende. Spør deg selv hva du liker. Er det mørke skoger, land bak fosser, undervannsbyer, vikingtiden eller verdensrommet?

gs ek s

em

Hvis du strever med å komme på noe, kan du hente inspirasjon. Tenk på spill, bøker eller filmer. Har du lest en god bok eller sett en film? Fortsett på historien, eller skriv om en av figurene i boka.

Vu

rd er in

Før du begynner, må du gjøre noe viktig: Du må planlegge.

På neste side er noen punkter som vil hjelpe deg.

180

Finn ideer!

Legg en plan.

1 Tenk deg at du er den utvalgte helten i en fantasyfortelling. Hvem er du?

1

2

2 Hvor er landet ditt, og hvordan ser det ut?

Hvordan ser byene, skogene, undervannslandene eller fjellene ut? Lag et kart. Kartet vil hjelpe deg senere når du skal skrive.

3 Hvem bor i landet ditt? Er det mennesker, halvmennesker, monstre, dyr, hekser eller trollmenn? Hvordan ser de ut? Har de magiske evner?

pl ar

3

em

4

5

gs ek s

4 Beskriv hvordan livet er i landet ditt. Er det krig, fred eller farer som truer? Hvem bestemmer der?

Vu

6

rd er in

5 Finnes det portaler og magiske gjenstander?

Skriv om våpen, klær og hjelpemidler.

7

6 Hva er oppdraget ditt? Hvem må du redde?

Må du ut på en reise? Drar du alene eller sammen med noen? Treffer dere noen på veien? Er de snille, eller prøver de å lure dere?

Er det en forræder blant dere?

7 Fortell om hvordan du må kjempe mot det onde for å løse oppdraget. Kampen er viktig, og avgjørelsen kommer til slutt.

Husk at når du skal skrive en fortelling, er det lurt å skrive et førsteutkast. Få tilbakemeldinger, og skriv teksten din ferdig.

181

Alma Freng og solfangerne

gs ek s

em

pl ar

De hvite husene på Evelsøy lå badet i sollys da fergen med flyttebilen la til ved brygga. Det var første gang Alma skulle bo på en øy, og denne så ut som en fin en.

«Der er hovedveien», sa Simon, som pleide å lese seg opp på forhånd. «Den heter Evelsøy allé. Vi skal bo i nummer 22 A.» Bilen rullet over fergebroen og videre opp den bratte alleen.

Velfriserte kastanjetrær sto tett i tett på hver side. Ikke én grein var for lang, og ikke ett tre større eller vakrere enn de andre.

«Se så fint, Alma. Her blir vi nok en stund, skal du se.»

Faren sa alltid det samme, hver gang de flyttet. Og de flyttet ofte.

Så Alma visste bedre. Det skulle ikke mer til enn at det trakk fra et vindu, nye naboer, eller en fugl som kvitret for høyt i nærheten, og vips, så var flyttebilen bestilt. Alma skjønte ikke stort av det, men hun hadde lite hun skulle ha sagt. Når faren først hadde bestemt seg, så ble det sånn.

Vu

rd er in

Senere den dagen, da sola hadde gått ned, var enda et flyttelass i ferd med å bli pakket ut på øya. Dette flyttelasset skilte seg fra Frengfamiliens på to viktige måter: For det første var det betraktelig mindre.

Bare en liten lenestol, et smalt klappbord, en regnjakke og tre bøker.

For det andre var flyttelasset ankommet Evelsøy i all hemmelighet, godt skjult av nattemørket.

Kvinnen på flyttefot var elegant kledd. Sorte dressbukser og en hvit skjorte uten en eneste flekk eller nupp eller krøll. Hadde hun ikke pakket ut et flyttelass midt på svarte natten, og attpåtil på toppen av et hustak, kunne man kanskje trodd hun skulle på teater. Håret var samlet i en stram knute i nakken, og en tykk stripe av grått skilte seg ut fra det ellers mørke håret.

Kvinnen satte i gang med å innrede taket. Hun tok seg god tid, og jobbet sakte og forsiktig over taksteinene i månelyset. Stolen plasserte hun bak pipa. Klappbordet satte hun ved siden av, mens bøkene og regnjakka ble liggende i kofferten.

182

Hva tror du teksten handler om?

Les sammen.

LESEOPPDRAG

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Da kvinnen var ferdig, satte hun seg ned i stolen. Selv om den sto gjemt bak pipa, hadde hun utsikt over store deler av Freng-huset.

Hun stirret mot fjerde etasje, og nikket da hun så de grønn- og hvitstripete gardinene som hang i det ene vinduet.

Kvinnen smilte fornøyd og reiste seg opp fra stolen. Med vante bevegelser tok hun tak i et gullkjede hun bar rundt halsen, og løftet det opp. En liten eske laget av glass kom til syne, ikke større enn en fyrstikkeske, og fylt med noe som skinte sterkt. Det var som om esken inneholdt et lite stykke hav som skinte i sola.

Kvinnen løftet den ledige hånden, knipset, og vips, var hun borte.

183

gs ek s

em

pl ar

Nøyaktig ti på halv seks hørte Alma bilen rulle over grusen i oppkjørselen. Hun trengte ikke å se på klokka for å vite tidspunktet.

Hvis den ikke viste ti på halv seks idet faren kom hjem, var det klokka som var for sen, ikke Simon. Med føttene på plass i tøflene gjorde han som han alltid gjorde, tasset rett opp til Almas rom.

«Hei», sa han fra døråpningen. «Har du hatt en fin dag?» Alma nikket, som alltid.

«Godt, godt. Middagen er klar om en times tid. Hva sier du til Pasta à la Simon?»

«Bra, det», svarte Alma kort.

Ikke fordi hun ikke likte Pasta à la Simon, som var vanlig pasta med tomatsaus, men fordi det var det de spiste hver eneste onsdag.

Simon nikket fornøyd og forsvant nedover trappa. Snart begynte det å bråke i gryter og panner fra kjøkkenet. Alma skulle akkurat til å vende fokuset mot skolebøkene igjen, da det skjedde noe høyst uvanlig: Det ringte på døra.

Vu

rd er in

Alma spant rundt. Sist noen ringte på døra deres, var nei, Alma kunne ikke engang huske sist gang noen ringte på.

Det var dørgende stille i huset. Ingen beveget seg mot ytterdøra, som vanlige folk gjør når det ringer på. Kanskje Simon hadde glemt hva han skulle gjøre i en sånn situasjon?

«Diiiiingdong.»

184

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

Det ringte på igjen, og denne gangen varte lyden lenger, som om fingeren som presset på klokka visste at de var hjemme.

«Jeg eh ... tar den!» ropte Simon usikkert fra første etasje. Alma løp ut i gangen med Børre hakk i hæl, men stoppet øverst i trappa. Her kunne hun se ytterdøra uten selv å bli sett.

Vel framme tok Simon tak i håndtaket og åpnet.

«God kve...»

Stemmen hans forsvant midt i hilsenen. Så slapp han taket i døra og tok et skritt bakover. Så ett til, og ett til. Han var så skrekkslagen at han ikke la merke til at han beveget seg skrått bakover, og idet Alma skulle til å rope ut, kolliderte han med kommoden som sto inntil veggen. Han prøvde å ta seg for med armene, men til ingen nytte. Hele kommoden var allerede på vei over ende. Med seg i fallet tok den Simon, nøklene, noen av bildene av Alma på veggen, en potteplante og skålen med småtteri.

Med et øredøvende brak smalt alt i gulvet.

Simon kikket seg forvirret rundt. Så satte han hånden i gulvet for å prøve å reise seg, men falt tilbake med et lite klynk.

«Nei, men Simon, da», lød det fra ytterdøra.

Det var en kvinne, hørte Alma. Og i samme øyeblikk kom personen til syne over dørstokken. Hun var gammel. Ikke veldig gammel, men hun hadde en tykk stripe av grått i det mørke håret. Hun var høy, men ikke spesielt skummel, så vidt Alma kunne se. Kvinnen løftet litt på de sorte buksene, og satte seg ned på huk foran Simon.

185

«Jeg mente ikke å skremme deg», sa hun vennlig. «Fikk du vondt?»

Faren svarte ikke, men bare stirret på kvinnen. Brystet hans hevet og senket seg voldsomt, som om han slet med å puste.

«Elionora ... hvordan?» hvisket han.

«Men Simon, da», svarte kvinnen, «har du sluttet å kalle meg mamma?»

Vu

rd er in

gs ek s

em

pl ar

«Hv... hvordan fant du oss?» stotret Simon.

Han hadde reist seg opp, og sto nå ansikt til ansikt med overraskelsesgjesten.

De lignet, det var det ingen tvil om. Alma lente seg framover. Kunne dette virkelig være farmoren hennes? Simon hadde aldri snakket om moren sin, det ville Alma husket.

«Heldigvis kjenner jeg deg fortsatt såpass godt», sa kvinnen, «at jeg tenkte du hadde valgt et nytt etternavn som lignet ditt gamle. Flaks for meg. Ha!» Latteren hennes var kort og overraskende høy. Men Simon så ikke ut til å more seg.

«Ikke lat som om du kjenner meg», sa han lavt.

«Simon», svarte kvinnen rolig. «Det er så mange år siden nå.

Dessuten har jeg noe viktig å fortelle deg. Er det ikke på tide ...»

«Det er det ikke», avbrøt han. «Jeg vil ikke høre noe du har å si.»

Kvinnen pustet hardt inn.

«Nå er du uforholdsmessig vanskelig, Simon. Vi er en liten familie ...»

«Vi», svarte han og trakk pusten dypt, «er ikke en familie lenger.»

Kvinnen dro hodet bakover og sperret opp øynene. Men så nikket hun kort og satte hendene i siden.

«Nå holder det. Hvis du forventer at jeg skal la deg leve ut livet som skygge, når vi trenger deg ... for det gjør vi ... og for ikke å snakke om Alma ...»

Hjertet til Alma hoppet over et slag. Visste denne kvinnen hvem hun var?

«Hold deg unna Alma», snerret Simon. «Nå må du gå.»

Kvinnen ristet på hodet. «Simon, alvorlig talt ...»

186

«Gå», gjentok han med en stemme som var helt på bristepunktet.

«Og kom ikke tilbake.»

Først så det ut som om kvinnen skulle si noe mer, men så bare sukket hun og tok et skritt bakover.

«Ha en fin kveld», sa Simon, og slang døra igjen.

Smellet laget ekko oppover etasjene.

gs ek s

em

pl ar

Alma ble sittende på senga si og tenke. Dette var for rart. Hadde Alma en farmor hun aldri hadde hørt om? Det hadde bare vært Simon og Alma siden moren dro. Besteforeldre hadde aldri vært et tema. Kunne det virkelig være sant? Det var ikke akkurat en liten ting, å oppdage et flunkende nytt familiemedlem når man hadde så få fra før av. Og hvis Alma faktisk hadde en farmor, hva i all verden hadde skjedd som gjorde Simon så sint at han ikke ville ha noe med henne å gjøre? Nei, Alma måtte ned og snakke med faren sin.

Men så hørte hun et lite dunk fra vinduet. Alma reiste seg og gikk forsiktig nærmere. Da så hun det: på vinduet hennes hang det et brev!

Og på konvolutten, festet med en liten tapebit, sto det: Til Alma.

Vu

Oppgaver

rd er in

Ida Tufte Michelsen

1 Gå på jakt i teksten og finn eksempler på ord og setninger som får deg til å se for deg det du leser om.

2 Hva er det magiske som skjer med kvinnen i fortellingen?

3 Hvem er kvinnen i det andre huset?

4 Hva fikk du vite om hvordan Alma og faren har det sammen?

5 Hvordan var det å lese denne fortellingen? Fikk du lyst til å lese videre?

187

FABELMIX 1 Lag en tabell og bøy substantivene.

Ubestemt form entall

Bestemt form entall

Ubestemt form flertall

Bestemt form flertall

flyttebil

flyttebilen

flyttebiler

flyttebilene

månelys gullkjede

pl ar

familie brev

em

glasseske

gs ek s

2 Når vi bøyer substantiv, forandrer vi slutten av ordene.

Sett ring rundt endelsene i tabellen din.

flyttebil flyttebilen flyttebiler flyttebilene

rd er in

3 Bøy substantivene i ordskya muntlig sammen med en venn.

4 Lag din egen huskeregel for hvordan du bøyer substantiv.

5 Hva skal ut? Forklar hvordan du tenker.

Vu

stol flytte gardin hus trylle leke forsvinne tryllestav

6 Lag en «Hva skal ut?»-oppgave til en venn.

7 Gå på jakt i dette kapittelet og finn ...

• fem ord som er substantiv.

• fem ord som er adjektiv.

• fem ord som er verb.

• fem ord som det er lett å skrive riktig.

• fem ord som det er vanskelig å skrive riktig.

188

pipesnakke

koffert

hustak hår regnjakke lenestol

skjorte

Min læring

portal

en annen verden

magi

den utvalgte

fantasy

Forklar ordene i kulene for en venn.

Hva er det lurt å ha med når man skal skrive fantasy?

Hvilken tekst i dette kapittelet likte du best å lese? Hvorfor?

Skriv en liste over substantiv som kan være en portal til en magisk verden i en fantasyfortelling.

5 Velg en av tingene og lag en liten fortelling om hvordan portalen kan åpnes opp.

em

pl ar

1 2 3 4

SAMMENLIKNE TEKSTER

rd er in

gs ek s

Se tilbake på tekstene «Mio, min Mio» og «Alma Freng og solfangerne».

• Hvem er hovedpersoner i disse to tekstene?

• Hva er felles i livet til Mio og Alma?

• Hva er ulikt i livet deres?

• Hvilken tekst liker du best? Begrunn svaret ditt.

og Alma Freng

Mio, min M io

Vu

Les teksten. Finn Noen gang er, når jeg eksempler på en hadde gått og ønsket og lagt meg at faren til magisk portal og om kvelden, Benka kunn lå jeg jeg og lurte e være faren en utvalgt helt. på hvem som min også. Og var den egen så lå ikke fikk være tlige faren min og hos ham og den egentlige hvorfor jeg LESEbarnehjem moren min met og hos OPPDR AG i stedet for tante Edla fortalt meg og onkel Sixte på at moren min n. Tante Edla døde da jeg hadde det ingen som ble født. Hvem visste, sa hun. faren min var, «Men man han må ha var kan jo tenk vært», sa hun. e seg Jeg hva slags slusk hatet tante min. Kanskje Edla for at det var sant hun sa sånt at moren min visste at faren om faren døde da jeg min ikke var ble født. Men noen slusk. ham. jeg Noen gang er lå jeg og gråt etter En som var snill mot meg , det var fru ganger fikk Lund jeg godteri in i fruktbutik og frukt av ken. Noen Nå etterpå henn e. lurer jeg på hvem fru Lund henne det in egentlig begynte, den er. For det dagen i okto var hos Den dagen ber i fjor. hadde tante Edla sagt til ulykke at jeg meg flere gang hadde kom er at det var met til dem hun at jeg . Rett før klokk en skulle løpe en seks på bort til et bake småkaker som kvelden sa ri ved Drot hun likte. Jeg tninggatan og tok gårde. kjøpe noen på meg den røde luen min og stakk av Da jeg kom forbi fruktbutik ken, sto fru under hake Lundin i døra n og kikket så rart på meg . Hun tok meg «Vil du ha et , lenge, leng eple?» e. Så sa hun: «Ja takk», sa jeg. Og så ga hun meg godt ut. Så et vakkert sa hun: rødt eple som «Kan du legg så veldig e et kort i post kassen for «Ja, det kan meg?» jeg vel gjøre », sa jeg. Da ga det til meg skrev hun noen . linjer på et «Adjø, Bo Vilhe kort og lm Olsson», sa fru Lund Olsson.» in. «Adjø, adjø , Bo Vilhelm Det hørtes så merkverd ig ut. Hun pleid e aldri å si 174 noe annet enn Bosse.

Jeg fortet meg av gård e til postkassen et kvartal leng er borte. Akku rat da jeg skull e slippe korte t nedi, fikk jeg se at det lyste og glitret som ild av det. Ja, bokstavene som fru Lundin hadd e skrevet, lyste med ildskrift.

Jeg klarte ikke å la være å lese det. Her er det som sto på kortet:

Til Kongen, Landet i Det fjerne Den du har lett etter så lenge, er på vei. Han ferdes gjen nom dag og natt, og han bære r tegnet i sin hånd, det gylne gulleplet.

solfangerne

Hva tror du teksten handler om?

Les sammen.

bilen n med flytte i sollys da ferge og LESEøy lå badet bo på en øy, ne på Evels Alma skulle OPPDR AG De hvite huse første gang ga. Det var la til ved bryg på opp en. seg fin lese en som pleide å denne så ut A.» sa Simon, som 22 n», mer dveie num bo i «Der er hove øy allé. Vi skal e alleen. heter Evels opp den bratt var for forhånd. «Den n og videre Ikke én grein over fergebroe på hver side.

Bilen rullet sto tett i tett e. kastanjetrær re enn de andr Velfriserte e eller vakre ett tre størr , skal du se.» stund en lang, og ikke nok blir vi de flyttet ofte.

Alma. Her de flyttet. Og gang «Se så fint, et vindu, fra hver at det trakk det samme, mer til enn så var Faren sa alltid skulle ikke eten, og vips, e bedre. Det for høyt i nærh lite Så Alma visst som kvitret hun hadde eller en fugl av det, men . nye naboer, te ikke stort ble det sånn så skjøn seg, Alma emt bestilt. hadde best flyttebilen faren først Når . sagt i ferd hun skulle ha et flyttelass enda var ge gått ned, seg fra Fren n, da sola hadd skilte t dage lasse den re.

Senere Dette flytte ktelig mind et ut på øya. e var det betra bøker. med å bli pakk r: For det først jakke og tre to viktige måte bord, en regn familiens på melighet, godt smalt klapp øy i all hem lenestol, et mmet Evels Bare en liten lasset anko e var flytte en hvit For det andr og ser sbuk mørket. . Sorte dres skjult av natte elegant kledd e hun ikke flyttefot var et eller krøll. Hadd Kvinnen på toppen av eller nupp attpåtil på en eneste flekk et i e natten, og skjorte uten Håret var saml midt på svart r. lass teate på flytte skulle fra det pakket ut et kje trodd hun skilte seg ut e man kans stripe av grått hustak, kunn og en tykk e i nakken, knut og en stram seg god tid, t. Hun tok e håret. erte ellers mørk å innrede take . Stolen plass i gang med e i månelyset Kvinnen satte over taksteinen s bøkene og og forsiktig siden av, men jobbet sakte satte hun ved . Klappbordet hun bak pipa rten. koffe i liggende regnjakka ble

Jeg skjønte ikke et ord.

Men jeg frøys så rart over hele kroppen. Jeg skyndte meg å slippe korte t nedi post kassen.

Hvem var det som reiste gjennom dag og natt? Og hvem bar et gulleple i hånd en?

Da kom jeg til å se på eple t jeg hadde var av gull. fått av fru Lund Det var av gull, sier jeg. din. in. Og eple hånden.

Jeg hadde t et gyllentt gulle ple i Da begynte jeg nesten å gråte. Ikke meg så alene helt, men neste . Jeg gikk og n. Jeg følte satte meg på en benk i Tegnérlun den.

sto Selv om den ned i stolen. g-huset. satte hun seg var ferdig, deler av Fren Da kvinnen t over store e hun utsik de grønn- og pipa, hadd t da hun så gjemt bak etasje, og nikke et. mot fjerde det ene vindu e i Hun stirret vant hang Med som fra stolen. gardinene løftet hvitstripete reiste seg opp t halsen, og e fornøyd og hun bar rund en Kvinnen smilt større enn i et gullkjede tok hun tak til syne, ikke bevegelser av glass kom som om laget var eske Det t. liten e sterk det opp. En noe som skint og fylt med skinte i sola. borte. fyrstikkeske, e hav som vips, var hun et lite stykk og oldt et, inneh knips esken e hånden, t den ledig Kvinnen løfte

183

182

175

Nå d Når du skal k l sammenlikne lik tekster, er det lurt å lese dem en gang til. Les spørsmålene før du leser tekstene alene eller høyt sammen med en venn.

189

Litteratur Loe, Erlend og Kim Hiorthøy (ill.)

«Kurt blir grusom» 152–153 Fra Kurt3 Cappelen Damm, 2001

Dahl, Roald og Quentin Blake (ill.)

«Georgs magiske medisin» 93–95 Fra Georgs magiske medisin Oversatt av Ragnar Hovland og Gyldendal, 2007 Originaltittel: George’s Marvellous Medicine

Michelsen, Ida Tufte «Alma Freng og solfangerne» 182–187 Fra Alma Freng og solfangerne Aschehoug, 2021

em

Nilsson, Frida og Alexander Jansson (ill.)

«Ishavspirater» 68–71 Fra Ishavspirater Oversatt av Nina Aspen Aschehoug, 2017

gs ek s

Ersland, Bjørn Arild og Bård Sletvold Torkildsen (ill.)

«To sekker tett i tett» 104–105 Fra Kalde føtter, varme hjerter Cappelen Damm, 2018

pl ar

Aarø, Selma Lønning og Tiril Valeur (ill.)

«Milla bestemmer» 87–89 Fra Milla bestemmer Cappelen Damm, 2019

Vu

rd er in

Kibuishi, Kazu (tekst og ill.)

«Amuletten» 158–161 Fra Amuletten, Steinvokteren Oversatt av Olav Bjørge Fontini forlag, 2015 Originaltittel: Amulet, the Stonekeeper Serie: Amuletten 1 From AMULET by Kazu Kibuishi. Copyright © 2008

by Kazu Kibuishi. Reprinted by permission of Scholastic Inc. Linde, Heidi «Olivias liv, annenhver uke» 78–81 Fra Olivias liv, annenhver uke Gyldendal, 2019

Lindgren, Astrid og Ilon Wikland (ill.)

«Mio, min Mio» 174–177 Fra Mio, min Mio Oversatt av Odd Bang-Hansen Damm, 1990 (første gang 1954) Illustrasjon: © Design Ilon Wikland AB

Olsson, Lotta Anderberg og Eva Lindström (ill.)

«Monster» 107 Fra Det har komme ein komet: nordiske dikt for barn (div. forfattere) Gjentdikta av Arnt Birkedal Samlaget, 2003 Strandberg, Mats og Sofia Falkenhem (ill.)

«Monsteret på sirkus» 162–163 Fra Monsteret på sirkus Oversatt av Nina Aspen Omnipax, 2018 Tekst: © Mats Strandberg, 2016. Utgiven enligt avtal med Grand Agency.

Illustrasjon: © Sofia Falkenhem, 2016. Utgiven enligt avtal med Grand Agency.

Walliams, David og Tony Ross (ill.)

«Gangster-bestemor» 90–92 Fra Gangster-bestemor Oversatt av Sverre Knudsen Aschehoug, 2013 Originaltittel: Gangsta Granny Harper Collins, 2011 Illustrasjon: Reprinted by permission of HarperCollins Publishers Ltd. © (2011) (David Walliams)

Kilder 11 «Chili con Carne» https://www.matprat.no/oppskrifter/rask/chili-con-carne/ 15 «Blekkspruter har ni hjerner» Kaste, Anders Moen. «Blekkspruten har ni hjerner – men har alle sin egen bevissthet?» publisert på forskning.no, 11.11.2020. https://forskning.no/dyreverden-havet-hjernen/ blekkspruten-har-ni-hjerner---men-har-alle-sin-egen-bevissthet/1767964

pl ar

17 «Verdens første Legoland» «Om Legoland®» publisert på legoland.no. https://www.legoland.dk/om/ «Lego» publisert på Store norske leksikon, 07.01.2021. https://snl.no/Lego

gs ek s

em

19 «Folk snakker forskjellig» Eberhard, David M., Gary F. Simons, and Charles D. Fennig (eds.). 2021. Ethnologue: Languages of the World. Twenty-fourth edition. Dallas, Texas: SIL International.

Online version: https://www.ethnologue.com/guides/ethnologue200 29 «Lag hjemmelagede karameller» «Hjemmelagde fløtekarameller» publisert på Meny.no. https://meny.no/oppskrifter/ kaker/Smakaker-og-kjeks/Flotekarameller/

rd er in

28 «Edderkopper» Viken, Åslaug. «Dette visste du kanskje ikke om edderkopper» publisert på forkning.no 17.08.2019. https://forskning.no/artsdatabanken-edderkoppdyr-partner/dette-visstedu-kanskje-ikke-om-edderkopper/1364146

Vu

40 «Bygg en sjiraff» https://www.lego.com/cdn/product-assets/product.bi.core.pdf/4668518.pdf 41 «Sykkelhjelm» Lein, Marthe. «Sykkelhjelm og hodeskader» publisert 24.09.2012 på forsking.no. https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/idrettsskader/sykkelhjelm-oghodeskader/?hp=true «Bruk hjelm» publisert på vegvesen.no 05.05.2021. https://www.vegvesen.no/ trafikkinformasjon/ trafikksikkerhet/sikker-pa-sykkel/bruk-hjelm «Bruk hjelm» publisert på https://www.tryggtrafikk.no/sykkelhjelm/ 110–113, 118–119, 122–123 Edvard Munch Watson, Courtney McCarthy og Bjørn Arild Ersland Edvard Munch Pop-Ups Munchmuseet, 2022

Fabel 4 grunnbok A er en del av Fabel 1–10.

Læreverket følger læreplanen i norsk for 1.–10. årstrinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2022 1. utgave / 1. opplag 2022 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktør: Cecilie T. Ranke Omslag og grafisk formgiving: Marit Jakobsen Omslagsillustrasjon: @popmarleo / Marina Popova Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund

pl ar

©ILLUSTRASJONER/TEGNINGER Johnny Likvern 16, 52–53, 133, 149 Kristoffer Damskau 157, 168, 170, 172–173, 181 Nora Brech 183, 184–185 Pernille Mühlbach 9, 13, 23–25, 31, 37, 140, 145 Torkel Ekenes 75 (myldrebilder), 76

Vu

rd er in

gs ek s

em

BILDELISTE 11 rudisill/iStock, 12 a sumnersgraphicsinc/iStock, b mrgao/iStock, 14–15 wrangel/iStock, 17 MyLoupe/Universal Images/Getty Images, 19 a Inti St Clair/Getty Images, b Ridofranz/iStock, c Suman Kumar/EyeEm/Getty Images, d real444/iStock, e Westend61/Getty Images, f Sergio Mendoza Hochmann/Moment/Getty Images, 20 Petter Lind for www.miljofoto.no, 21 domin_domin/iStock, 26 a Anastasila Makarevich/iStock, b Insta_photos/iStock, c bakgrunnsfarge: Anna Bliokh/iStock, 28 Magnus Binnerstam/iStock, 29 a Narnia: Gyldendal Forlag, b mphillips007/iStock, 35 kbeis/ iStock, 39 Hein Nouwens/iStock, 40 LEGO®/lego.com, 41 Cecilie T. Ranke, 44 Petter Lind for www.miljofoto.no, 45 Robert Daly/iStock, 46 Norgeskart: young84/iStock, 46, 47 og 49 Privat, 54 Traimak_Ivan/iStock, 55 subjug/iStock, 56 Traimak_Ivan/iStock, 59 a sanjeri/iStock, b matimix/iStock, c Nadezhda1906/iStock, d cokada/iStock, e ohishiistk/ iStock, 61 stockcam/iStock, 62–67 Marie von Krogh, 74 Petter Lind for www.miljofoto.no, 75 a bortonia/iStock, b og c eliflamra/iStock, 76 Adobe Stock (emojier), 77 Adobe Stock, 97 a CactusSoup/iStock, b natasaadzic/iStock, c Gladiathor/iStock, d SDI Productions/iStock, e exopixel/iStock, f brusinski/iStock, g dzika_mrowka/iStock, 98 a GeorgeRudi/iStock, 98 b og 100 a OnstOn/iStock, 100 b Ridofranz/iStock, 102 a Adobe Stock, b Udomsook/iStock, c White Bear Studio/iStock, d intst/iStock, 108 Petter Lind for www.miljofoto.no, 109 EDVARD MUNCH Album / Album / NTB, 110 a Apic/Hulton Archive/Getty Images, b Munchmuseet, 111 Munchs Hus, 112 Rune Hellestad/Getty Images, 113 Munchmuseet, 118, 122 og 124 Munchmuseet, 125 foto: O. Væring Eftf. A/S, 126 a foto: O. Væring Eftf. A/S, b foto: Heritage/NTB og c Munchmuseet, 127 Munchmuseet, 128 a Tarjei E. Krogh/Samfoto/NTB, b Stefan Guidi/AGF/ REX/Shutterstock Editorial/NTB, c Unn Christin Krathe, d Kent Blechynden/Getty Images, 129 Björn Larsson Rosvall/ TT/NTB, 132 Petter Lind for www.miljofoto.no, 134 UserGI15613517/iStock, 135 a Prostock-Studio/iStock, b Wavebreakmedia/iStock, c rayna/iStock, d Blue Images/Getty Images, e Ridofranz/iStock, f shape change/iStock, 136 a Aleksandra Golubtsova/iStock, b Adobe Stock, 142 Ridofranz/iStock, 146 Igor_Filonenko/iStock, 151 Tom Kelley Archive/iStock, 156 Petter Lind for www.miljofoto.no, 171 Paperkites/iStock, 180 fcscafeine/iStock Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

ISBN 978-82-03-40994-3 Aunivers.no

S

N VA

E MERK

NO - 123

Pssst!

Johnny Likvern har tegnet oss.

E

T

Grunnskrift: Avenir LT Std Papir: 120 g Munken Lynx Trykk: Merkur Grafisk as Innbinding: Bokbinderiet Johnsen as