Bildet som Munch ville finne

Se nøye på bildene før du leser. Les teksten, og finn ut om det du leser, finnes på bildene.

Edvard Munch hadde helt spesielle evner. Han kunne tegne og male. Likevel brukte han ofte lang tid før han ble fornøyd med et bilde. Han visste hva han ville fortelle, men måtte tegne mange prøvetegninger før han fant den riktige måten å gjøre det på. Han tegnet tegninger med blyant og penn for å teste hvordan det ferdige bildet skulle bli. Slike prøvetegninger kalles skisser. En typisk Munch-skisse kan være noe få streker på et ark. Det kan også være et nesten ferdig bilde. «Skrik» er det mest kjente bildet Munch har laget. Det forteller om en naturopplevelse han hadde som voksen. En kveld han var redd og alene og så at solen gikk ned, syntes Munch han hørte et skrik i naturen. Han ville lage et bilde av skriket, men visste ikke hvordan et slikt bilde skulle se ut. Det tok mange år før han endelig fikk det til. Vurderingseksemplar

I et av forsøkene laget han et bilde av en mann med en rund hatt. Bildet heter «Fortvilelse». Vi kan se at mannen med hatten ikke har det bra, og at naturen og alt som er rundt mannen, likner på det vi kan se på «Skrik»-bildet. Men det var ikke nok for Munch. Han arbeidet videre til han greide å vise hvordan han hadde det.

Fortvilelse

Vi kan ikke se om personen på «Skrik» er en mann eller en kvinne. Ansiktet er grønt og likner på et dødninghode. Munch skrev i dagboka: «Et stort skrik gikk gjennom naturen.» Derfor kan vi tenke oss at naturen skriker på bildet. Personen med dødninghode holder for ørene, kanskje er det for ikke å høre skriket. Både på «Fortvilelse»-bildet og «Skrik»-bildet er det to personer som går på veien. Skipene i havna er også ganske like på de to bildene.VurderingseksemplarPå «Skrik»-bildet har himmelen mange flere farger enn på «Fortvilelse»-bildet. Bølgene i naturen er også mye større på «Skrik»-bildet. De går fra himmelen til skogen og bort til vannet.