DEL 2
Menneskerettigheter
se
ek
gs
in
om menneskerettigheter fra 1948 (første artikkel): «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»
de r
Ë Verdenserklæringen
m
pl
ar
Fra historien kjenner vi til en rekke eksempler på ledere som har begått overgrep mot befolkningen eller ikke gitt dem rettigheter som vi tar for gitt i Norge i dag. Jødeutryddelsen under annen verdenskrig er et eksempel på det. Du kjenner kanskje også til hvordan samer i Norge i likhet med urfolk andre steder i verden har blitt behandlet av myndighetene. Eller hvordan deler av befolkningen ikke fikk politiske rettigheter på linje med andre, som kvinner i Norge og afrikansk-amerikanere i USA. Menneskerettighetene har blitt oppfattet ulikt opp gjennom historien, men erfaringene fra annen verdenskrig aktualiserte noen grunnleggende spørsmål: Hvordan kan verdenssamfunnet beskytte mennesker mot brutale ledere og gi alle gode levekår? Hva kan FN gjøre for å fremme arbeidet for menneskerettigheter og urfolks rettigheter? Et av svarene ble å vedta verdenserklæringen om menneskerettigheter. Erklæringen er en avtale, men ikke en internasjonal lov. Da den ble vedtatt, var det også medlemsland som ikke stemte for den. Hvorfor er den likevel viktig? For det første var det helt nytt at mange land ble enige om en regel om likhet for alle mennesker i verden, uavhengig av kultur og bosted. I tillegg har erklæringen vært et viktig utgangspunkt for andre internasjonale avtaler som er kommet senere.
Avtaler om menneskerettigheter
Vu r
176
FN har arbeidet fram flere retningslinjer og avtaler om menneskerettigheter. Slike avtaler kalles også for konvensjoner. To viktige avtaler er
