Forbruk – folk flest har bedre råd

REFLEKTER

Går det an å ha for mye penger? Når vet man at man har nok penger?

Norge har et godt utbygd velferdssystem, og landet har i mange år hatt god økonomi. Det har gjort at folk flest har råd til mer enn bare å dekke grunnleggende behov i hverdagen. Mange tjener godt, og de fleste forbruksvarene er blitt billigere. Det har ført til at enkelte bruker pengene annerledes enn det som var vanlig før. Søylediagrammet over viser hvordan fordelingen av utgifter for en gjennomsnittlig familie har endret seg fra 1980 til 2017.

a Kan du finne eksempler på områder der vi bruker en større del av pengene nå enn tidligere? Undersøk hva som kan være noen av grunnene til dette. b Kan du finne eksempler på områder der vi bruker en mindre del av pengene nå enn tidligere? Undersøk hva som kan være noen av grunnene til dette.

Forbrukets sammensetning 1980, 2000 og 2017

Bolig, lys og brensel Prosent Utdanning Post- og teletjenester Egenandeler til helse Alkoholdrikker og tobakk Klær og skotøy Møbler og husholdningsartikler Overnattings- og serveringstjenester Utenlandskonsum Kultur og fritid Matvarer og alkolholfrie drikkevarer Transport 0 10 205 15 25 2017 2000 1980Kilde: SSB Vurderingseksemplar

REFLEKTER

Søylediagrammet over forbrukets sammensetning ser vi at transport og det som har med hjemmene våre å gjøre (bolig, lys og brensel), er de største utgiftspostene både i 1980 og 2017. Søylediagrammet viser at vi bruker en mindre del av inntekten på mat og drikke enn tidligere. I 1980 brukte norske familier rundt tjue prosent av inntekten på mat. I dag går kun elleve prosent av inntekten til dette. Klær og sko er en annen utgiftspost som vi bruker en mindre del av pengene våre på. Likevel kjøper vi ikke mindre mat eller færre bukser og gensere enn tidligere – vi kjøper faktisk mer! Både mat og klær har blitt billigere fordi det koster mindre å lage disse varene i dag. Det har gjort at mange kjøper mer enn de kanskje ellers ville gjort. Inntektene og forbruket vårt har økt. Men blir vi lykkeligere, og får vi bedre livskvalitet av mer penger? Vurderingseksemplar

REFLEKTER

a Les «Um pengar» av Arne Garborg. b Hva handler teksten om? c Penger er en viktig del av samfunnet i dag, og de fleste har tilgang på mer penger enn for femti eller hundre år siden.

Hvilke muligheter gir det å ha tilgang på penger? d Hva synes du om teksten til Garborg? Er du enig i budskapet?

Begrunn synspunktet ditt. e Lag en visuell framstilling som viser hva du mener teksten handler om.

Vurderingseksemplar

Um pengar

Av Arne Garborg (1903).

Pengar hev ikkje noko verd i seg sjølv. Du kann ikkje eta dei, ikkje drikka dei, ikkje klæda deg med dei. Du kunde hava lumma full av pengar, og svelta, tyrsta, frjosa i hel - um der ikkje var mat og drikka og klæde å få.

Pengar er langt ifrå det største gode, ikkje det næst største heller. Men dei er eit stort gode for den som brukar dei vitugt.

For pengar kann ein få alt, heiter det. - Nei, ein kann ikkje det.

Ein kann kjøpa seg mat, men ikkje mathug, dropar, men ikkje helsa, mjuke senger, men ikkje svevn, lærdom, men ikkje vit, stas, men ikkje venleik, glans, men ikkje hygge, moro, men ikkje gleda, kameratar, men ikkje venskap, tenarar, men ikkje truskap, gråe hår, men ikkje æra, rolege dagar, men ikkje fred.

Skalet av alle ting kann ein få for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.

Vurderingseksemplar

Hentet fra Ord i vegen, 2008.

Bærekraftig forbruk

REFLEKTER

Hva tenker du på når du hører «bærekraftig forbruk»? Tenkeskriv.

Den høye levestandarden og forbruket vårt har fått konsekvenser for både natur og klima. Bolig, transport, mat og drikke, klær og sko er noe av det vi bruker penger på i løpet av en måned. Hvordan kan vi ta mer bærekraftige forbruksvalg i hverdagen?

Merkeordninger kan hjelpe oss å velge varer som er mer bærekraftige. Noen merker sikrer for eksempel at arbeiderne får anstendig lønn og bra arbeidsforhold, andre kan vise at produktet er laget med mindre vann eller med materialer som er gjenvunnet. De senere årene har det dukket opp flere produkter med grønne merkelapper, slagord og logoer som gir inntrykk av at produktene er miljøvennlige. Flere kleskjeder har fått kritikk av Forbrukerrådet for denne typen markedsføring fordi dagens produksjon av klær uansett er skadelig for miljøet.

Klær laget av økologisk bomull har et lavere miljø avtrykk enn klær som ikke er det. Likevel er det ikke miljøvennlig i seg selv å kjøpe nye klær. Vurderingseksemplar

Dersom vi velger å redusere forbruket vårt, vil belastningen på natur og klima bli mindre. I stedet for å kjøpe ti billige gensere i løpet av et år, kan vi kjøpe færre plagg med god kvalitet som varer lenge. Ved å ta vare på og reparere det vi har, vil miljøavtrykket vårt bli mindre. Å handle brukt er også et godt alternativ.

Det finnes ikke nok ressurser i verden til at sju milliarder mennesker kan ha det samme forbruksnivået som folk i Norge. På hvilke områder er du villig til å redusere forbruket ditt?

a Klassen har fått i oppdrag å lage en bærekraftig forbruksguide som skal deles ut til innbyggerne i kommunen. Forbruksguiden skal være en brosjyre med tips til hvordan innbyggerne kan være bærekraftige forbrukere.

Dersom det bærekraftige alternativet også kan føre til at innbyggerne sparer penger, bør dette komme fram. Bruk disse stikkordene som ideer til forbruksguiden: mat, plast, avfall, elektronikk, transport, klær, leker, byttesirkel, sportsutstyr, jul, gjenbruk, kildesortering, apper, reparasjon. b Når dere har valgt hvilke ideer som skal brukes, må guiden lages. Guiden bør bestå av både bilder og tekst. Dere kan ta bilder selv eller finne bilder dere mener passer til forbrukstipsene. Husk å la det komme fram hvorfor tipset er bærekraftig, og eventuelt hvorfor det lønner seg økonomisk. DISKUTER