9788203406744

Synnøve Veinan Hellerud / Silje Førland Erdal / Ida Molstad Johnsen / Martin Westersjø

9

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Bokmål

Læreboka Arena 9 er en del av læremidlet Arena 8–10: Samfunnsfag for ungdomsskolen. Læremidlet følger læreplanen i samfunnsfag for 8–10. årstrinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2021 1. utgave / 1. opplag 2021 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

ar

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsog straffansvar.

ek

se

m

pl

Redaktør: Ida Nygård Knapstad Grafisk formgiving: Marit Jakobsen Ombrekking: 07 Media v/Inge Martinsen Omslag: Milla Design Omslagsfoto: Westend61/Getty Images, Stock-eye/iStock, JT Vintage/Glasshouse Images, RapidEye/iStock

de r

in

gs

Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen og Jens Oscar Jenssen Tekniske tegninger: Camilla Jakobsen Illustrasjoner: Øivind Hovland og Camilla Jakobsen Grunnskrift: Excelsior LT Std Papir: 100 g G-print 1,0 Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien ISBN 978–82-03-40674-4

Vu r

Aunivers.no

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

NO - 1470

Forord En arena er en plass for å møtes, for å lære, for å underholdes og for å bli kjent med hverandre. Samfunnet er en stor sosial arena, og skolen er på mange måter en miniversjon av samfunnsarenaen. Her møtes dere hver dag. Dere møtes med alt dere har av likhet, ulikhet, kunnskap og historie. Dere er et mangfold av ulike individer som er samlet i tre år for å bli litt klokere, for å ha det gøy og for å lære om dere selv, om hverandre og om verden. Vi håper at Arena skal hjelpe dere med dette.

gs

ek

se

m

pl

ar

I Arena samfunnsfag skal dere • utforske samfunnet rundt dere • reflektere over hva det vil si å være et individ i et samfunn • diskutere viktige, spennende og vanskelige problemstillinger • undersøke og fordype dere i temaer som bærekraft, demokrati og politikk • lese tekster om historie, geografi og samfunn som gjør det mulig å se de store sammenhengene i samfunnet og i verden

Vu r

de r

in

Arena-bøkene er delt inn i tre deler. Den første delen heter Individ og samfunn og handler nettopp om å være menneske i et samfunn. Det handler om hvordan vi har det, hvordan vi ser på oss selv, hva som påvirker oss og hvordan vi lever sammen.

Den andre delen heter Demokrati og deltakelse. Her kan dere utforske hvordan mennesker gjennom historien har kjempet for endringer i samfunnet, hvordan krig og konflikter kan oppstå og hva konsekvensene har vært.

Den tredje delen i Arena heter En bærekraftig verden. I denne delen kan dere utforske bærekraftig utvikling i lys av levekår og økonomi i verden, hvordan land handler sammen, samt hvordan vi tjener og bruker penger.

Vi er veldig glade for å kunne gjøre dette sammen med dere!

Hilsen forfatterne

Hvordan er boka bygd opp – og hvordan kan dere bruke den?

Denne boka er delt inn i tre deler og bygd opp av 12 kapitler.

I begynnelsen av hvert kapittel finner dere læringsmål. Et læringsmål er det vi tenker at dere skal sitte igjen med av kunnskap og ferdigheter om et emne.

Det kan være lurt å ha læringsmålene i tankene når dere jobber, slik at dere hele tiden kan vurdere om arbeidet deres er relevant for å nå målene.

Hvert kapittel har en innledning og «Før du leser»-oppgaver.

Innledningene gir dere god informasjon om hva kapitlene skal handle om. Fordelen ved innledninger og «Før du leser»-oppgaver er at de gir god oversikt og aktiviserer forkunnskaper. Dette hjelper dere på god vei når dere skal arbeide med resten av kapitlet.

REFLEKTER

I boka er det mange refleksjons- og diskusjonsoppgaver. Det er fordi vi lærer av både å lese, tenke og lytte til andre og uttrykke meningene våre, og fordi dere skal få mulighet til å tenke kritisk rundt innholdet i boka.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

FØR DU LESER

m

pl

ar

Alle kapitler har et tankekart i begynnelsen. Det kan dere bruke som utgangspunkt for å lage egne tankekart eller for å bli kjent med sentrale fagbegreper.

FINN SVARET

På slutten av hvert underkapittel har vi «Finn svaret»-oppgaver.

De er der for å hjelpe dere til å huske innholdet i kapitlet og sikre at dere fikk med dere det dere leste.

OPPGAVER

I slutten av hvert kapittel har vi oppgavesider. Her skal dere utforske, skape og fordype dere i temaer fra kapitlet. På oppgavesidene finner dere også sammendrag. Disse er korte punktlister med det forfatterne mener er det mest sentrale innholdet i kapitlene.

Innhold 9

m

pl

ar

DEL 1 Individ og samfunn

se

1 Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg 10

gs

ek

Å lære å mestre livet 12 Psykisk helse 13 Rusmidler og store valg 19

in

2 Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg 32

Vu r

de r

Seksualitet og identitet 34 Seksualitet og samfunn 40 Personlige grenser og lovens grenser 50

3 Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam 56 Stolthet og skam 58 Det flerkulturelle Nord-Norge 60 Hva var fornorskningspolitikken? 64 Nasjonsbygging uten samer 68 Kolonitidens tankegang 70 Alta-saken ble et vendepunkt 72 Er staten på samenes side nå? 75

DEL 2 Demokrati og deltakelse

83

4 Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse 84

m

pl

ar

Drømmen om nasjonalstaten 86 Nasjonalisme som samler 90 Nasjonalisme som splitter 95 Nasjonalisme samler og splitter fortsatt 100

se

5 Første verdenskrig – årsaker og konsekvenser 106

gs

ek

Hvorfor ble det krig? 109 Krigens gang 111 Norge – den nøytrale allierte 118 Hva var konsekvensene av krigen? 120

in

6 Mot en ny storkrig – mellomkrigstid og annen verdenskrig 130

Vu r

de r

Mellomkrigstiden – demokratier under press 132 Krigen 139 Holocaust 145 Konsekvenser 147

7 Okkupert – mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge 150 Norge i mellomkrigstiden 152 Krig! Norge angripes og okkuperes 154 Motstand og hverdagsliv under krigen 159 Forfølgelse av jødene 163 Frigjøringen 165

8 Mot en bedre verden?– FN og internasjonalt samarbeid 170 Internasjonalt samarbeid. De forente nasjoner – FN 172 Menneskerettigheter 176 Menneskerettigheter i dag 180

9 Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser 186 Europeerne delte Afrika mellom seg 188 Hvorfor koloniserte europeerne Afrika? 193 Hvordan påvirket koloniseringen landene i Afrika? 199 Kappløpet fortsetter 207

213

se

m

pl

ar

DEL 3 En bærekraftig verden

ek

10 Fattigdom og rikdom i verden – store forskjeller 214

de r

in

gs

Levekår 216 «Fattige og rike land» 218 Er det en sammenheng mellom levekår og lykke? 226 FNs bærekraftsmål – verdens arbeidsplan for å bedre levekår og miljø 229

Vu r

11 Internasjonal handel – verden knyttes tettere sammen 234 Globalisering 236 Internasjonal handel 239 Konsekvenser av dagens internasjonale handel 245 En bærekraftig internasjonal handel 252 Norge og internasjonal handel 254

12 Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg 258 Arbeid 260 Inntekter og utgifter 264 Forbruk – folk flest har bedre råd 268 Hvilke jobber vil det bli behov for i framtiden? 274

Ordforklaringer 278 Stikkordliste 284

Vu r

ar

pl

m

se

ek

gs

in

de r

Vu r

ar

pl

m

se

ek

gs

in

de r

Individ og samfunn

pl

ar

ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

beskrive hva selvtillit og selvfølelse er reflektere over hva som er et godt liv gjøre rede for hva utenforskap er reflektere over hva som påvirker egne og andres grenser knyttet til rus • drøfte årsaker til at ungdommer bruker rusmidler • reflektere over voksne, barn og unges holdninger til rusmidler

de r

in

gs

ek

se

m

• • • •

Vu r

1

Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg

Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg

PSYKISK HELSE UTENFORSKAP

SELVFØLELSE

RUSMIDLER

Vu r

de r

in

gs

ek

SELVTILLIT

se

m

pl

PÅVIRKNING

ar

RUSAVHENGIGHET

Norge er et av verdens rikeste land. Det er trygt å leve her, landet har god økonomi, og alle har mulighet til å skaffe seg en utdanning og få en jobb. Vi har tilgang til natur, mat og rent drikkevann og til beskyttelse og pleie når vi trenger det. Likevel er det forskjell på hvordan vi lever livet vårt. Norge er et godt land å bo i, men betyr det at alle har det like godt med seg selv?

FØR DU LESER

Hva forbinder du med ordet livsmestring? Skriv noen stikkord og sammenlign med en medelev. Har dere de samme tankene?

11

Del 1

Å lære å mestre livet

pl

ar

At du mestrer livet, handler ikke om at du lever det på en riktig måte. Det handler først og fremst om at du blir kjent med deg selv, og at du lever livet ditt på en måte som er riktig for deg. Det handler også om å håndtere følelser, som glede, forvirring, sinne, sorg, frustrasjon og overraskelser, slik at du kan lære, vokse og leve sammen med andre. I tillegg er det lurt å tenke over hvilke valg du tar, og konsekvensene valgene får. Dette er ikke noe vi lærer raskt. I starten av livet får vi kanskje hjelp av voksne til å håndtere ulike følelser, og vi får støtte når vi må ta vanskelige valg. Men etter hvert som vi blir eldre, må vi ta flere valg selv. Noen er lette, andre er vanskelige. Noen valg er store, andre er små. Enkelte ganger må vi også ta de rette valgene i avgjørende øyeblikk og handle raskt, uten å ha mulighet til å søke råd.

I barne- og ungdomsårene er utvikling av selvfølelse og identitet viktig. Hvem er du, og hvordan har du det med deg selv? Gjennom erfaringer, opplevelser og sosialisering lærer du gradvis å leve livet på ulike måter – på godt og vondt. Samholdet i vennegjengen kan kjennes som det tryggeste fellesskapet i verden, men det kan også settes på prøve dersom noen utfordrer grensene våre, for eksempel når det gjelder rusmidler. En forelskelse kan oppleves som fin og spennende, men den kan også bli vond og vanskelig hvis vi blir dumpet, eller dersom vi ikke viser respekt for hverandres grenser og kropper. Hvordan reagerer du da, og hva gjør du med det?

m

Á Kan man bli bedre

de r

in

gs

ek

se

kjent med seg selv ved å gjøre ting på egen hånd?

Vu r

12

REFLEKTER

Tenk deg at du skal ta et viktig valg, for eksempel et av disse: • En du er forelsket i, ber deg sende et nakenbilde. Hva gjør du?

• Noen tilbyr deg alkohol på en fest. Tar du imot?

Tar du valget basert på hva andre sier og forventer at du skal gjøre, eller på hva du selv kjenner er riktig?

Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg

Psykisk helse

ar

Ungdomsårene er helt topp for noen og trøblete for andre. For mange av oss er det slik at livet er fantastisk i det ene øyeblikket og pyton i det neste. Hvordan er livet ditt nå? Kjipt eller godt? Eller har du ikke tenkt så mye over det?

Psykisk helse handler om tanker og følelser. God psykisk helse er en opplevelse av å ha det bra. Det kan knyttes til en følelse av å ha det godt hjemme, på skolen, på jobben eller i fritiden. Det kan også handle om at du finner glede i både å være alene og å delta i ulike fellesskaper sammen med andre. Det er likevel ikke slik at alle som ser ut til å ha det bra, har god psykisk helse eller omvendt.

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Psykiske lidelser er sykdommer som påvirker tankene og følelsene våre. De gjør at man ikke fungerer så godt i dagliglivet, og de gir dårligere livskvalitet. Noen ganger kan de også føre til en endring i hvordan man oppfører seg. De vanligste psykiske lidelsene er angst og depresjon. En lege eller psykolog avgjør om noen har en psykisk lidelse.

Å Tror du man alltid kan se om

Vu r

noen har god psykisk helse?

13

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Del 1

Hva skal til for å ha god psykisk helse?

Det å gå en tur, enten alene eller sammen med noen, kan styrke den psykiske helsen?

Voksne har ansvar for å ta vare på sin psykiske helse. Om de ikke klarer det og trenger hjelp, kan de få det. Det gjelder også barn og unge. Ingen skal stå alene med ansvaret når livet er vanskelig.

Voksne kan være gode samtalepartnere dersom barn og unge har vonde tanker. Psykologen Arne Holte har laget sju kriterier som sier noe om hva som skal til for å ha god psykisk helse. Dette er følelser som vi trenger for å ha god psykisk helse: • identitet og selvrespekt: følelsen av at du er noen, og at du er noe verdt.

• mening i livet: følelsen av at du er del av noe som er større enn deg selv, at noen trenger deg. Det kan være familien, venner, barnehagen, skolen, nabolaget, jobben, eller en organisasjon. Du kan også hente denne følelsen fra religion eller filosofi.

• mestring: følelsen av at du duger til noe, at du får til et eller annet. Det er nesten det samme hva det er, bare det er noe.

• tilhørighet: følelsen av at du hører til hos noen, og at du hører hjemme et sted.

de r

VISSTE DU AT?

Vu r

14

Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg

• trygghet: følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd, kanskje ikke alltid, men som oftest.

• deltakelse og involvering: følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør.

• fellesskap: følelsen av at du har noen du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, som kjenner deg og bryr seg om deg, og som du vet vil passe på deg når det trengs. Du er ikke alene.

Kilde: Norsk psykologforening

m

se

de r

in

gs

c

Skriv en kort begrunnelse for hvorfor dere mener det kriteriet dere har jobbet med, er viktig for å takle krevende situasjoner eller krevende perioder i livet og for å ha det godt.

Til slutt kan dere i klassen prøve å bli enige om «fem veier til god psykisk helse». Lag en plakat, og heng den opp i klasserommet.

ek

b

pl

ar

UTFORSK

Veier til god psykisk helse a Del klassen i sju grupper. Hver gruppe skal ha ansvar for ett kriterium for god psykisk helse. Skriv opp minst tre forslag til hvordan dere som klasse kan bidra til å sikre dette kriteriet for alle. Vær så konkret som mulig.

God nok og godt nok

Vu r

Følelsen av at du er noen, og at du er verdt noe, er viktig for alle.

Alle mennesker trenger trygghet, ros og opplevelser av å mestre for å utvikle en positiv selvfølelse. Selvfølelse er den oppfatningen vi har om oss selv. Det handler ikke om hva du gjør eller hvordan du presterer, men hvilken verdi du kjenner du har som menneske.

Selvtillit er ikke det samme. Det har å gjøre med hvilken tro vi har på oss selv og det vi gjør. Det kan være godt å ha god selvtillit når du skal si meningen din, si nei til en venn eller andre som vil ha deg til å gjøre noe du ikke vil, eller når du skal utføre en stor og krevende oppgave. Vi kan ha mye selvtillit, men samtidig ha en ganske dårlig selvfølelse fordi vi ikke er fornøyd med oss selv som vi er. Og omvendt kan vi, selv om vi har en god selvfølelse, være klar over våre svakheter, noe som igjen kan føre til dårlig selvtillit. Det er også slik at vi på noen områder kan ha god selvtillit og på andre ikke. Vi kan for eksempel ha god selvtillit på fotballbanen, men dårlig selvtillit på skolen. Eller kanskje vi har god selvtillit i norsk,

15

ek

se

m

pl

ar

Del 1

REFLEKTER

de r

in

gs

men dårlig i naturfag? Ingen mestrer alt, og det er ikke bra for den psykiske helsen å sammenligne seg selv for mye med andre. Vi er alle ulike, så om du vet at du gjør ditt aller beste, er det godt nok.

Du er god nok som deg selv, for det finnes bare én av deg.

Vu r

16

a

Hvordan kan vi bidra til at andre rundt oss utvikler en god selvfølelse?

b c

Hvem bestemmer hva som er «godt nok» for deg?

Hva er bra med at alle ikke er like?

Trenger du å snakke med noen om noe du synes er vanskelig?

Det er viktig at du har noen du kan stole på og snakke med. Det kan være en venn, en slektning, en lærer eller en helsesykepleier.

Det finnes også mange nettsteder du kan oppsøke, for eksempel sidetmedord.no og korspaahalsen.rodekors.no. Du trenger ikke å si navnet ditt om du ikke vil. Det er aldri feil å be andre om hjelp.

Alle mennesker trenger hjelp fra andre innimellom.

Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg

REFLEKTER

Har du hørt ordet «utenforskap» før? Hva tror du det betyr?

Skriv noen stikkord og sammenlign med en medelev. Har dere de samme tankene?

Innenfor eller utenfor?

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Man kan føle seg utenfor både på skolen, på ulike fritidsaktiviteter og på arbeidsplassen. Men først og fremst er disse stedene sosiale arenaer hvor vi kan oppleve fellesskap og tilhørighet. Men dersom vi dropper ut av skolen, ikke deltar i fritidsaktiviteter eller ikke har jobb, kan det gi en opplevelse av utenforskap. Det handler om manglende muligheter til å delta eller bidra i samfunnet på lik linje med andre.

Utenforskap kan ramme folk i alle aldre og alle livssituasjoner – både barn og voksne, mennesker med og uten funksjonsnedsettelser, innvandrere og flyktninger, arbeidsledige, syke, eldre og uføre. For noen kan det gi en følelse av å ikke mestre livet.

Á Torshov transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere. Hvordan tror du det er å komme til alene til Norge når du er 15 år?

17

Del 1 Utenforskapet trenger ikke å være varig, og både samfunnet, grupper og enkeltmennesker kan gjøre mye for å hindre utenforskap.

Videre i dette kapitlet skal du lese om rusmidler. For noen kan rus handle om vennskap og tilhørighet. Andre ruser seg fordi de sliter psykisk, eller fordi de er rusavhengige og synes det er vanskelig å slutte å ruse seg. Noen vil ikke slutte å ruse seg selv om de vet hvor dårlig det er for dem å gjøre det. I verste fall kan rusbruk føre til utenforskap, for man mister venner og greier ikke å gå på skole, studere eller jobbe.

Nevn noen kriterier for god psykisk helse.

Forklar begrepene selvfølelse og selvtillit.

Hva er utenforskap?

ar

FINN SVARET

1 2 3

m

se

gs

Ë Kan vi stå både

På hvilke måter kan du bidra til å hindre utenforskap?

Hvilke konsekvenser kan utenforskap ha for barn og unge?

Skriv opp følgende ord på et ark eller på tavla: kriminalitet, rusmidler, fengsel, dataspill og sykehjem. Diskuter hvordan disse ordene både kan handle om utenforskap og innenforskap.

ek

a b c

pl

DISKUTER

de r

in

innenfor og utenfor?

Vu r

18

se

m

pl

ar

Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg

de r

in

gs

ek

Á Våre holdninger til rusmidler og nikotin dannes gjerne i løpet av barne- og ungdomsårene. Barn og unge påvirkes av miljøene de vanker i, og tar ofte valg på bakgrunn av hva venner og familie rundt dem gjør. Sosiale medier og realityprogrammer påvirker også.

Vu r

Rusmidler og store valg I ungdomstiden står vi overfor mange valg. Skal jeg satse på fotball eller volleyball? Er det greit at store deler av fritiden min går med til sosiale medier og dataspill? Hvor mye tid skal jeg bruke på skole, og hvor går veien videre etter ungdomsskolen?

Også når det gjelder rusmidler og nikotin, må vi ta noen valg.

Skal jeg drikke alkohol selv om jeg vet at de der hjemme aldri ville godtatt det? Hva gjør jeg når jeg ikke vil drikke, men føler meg presset av venner? Skal jeg vente til jeg faktisk har lov til å kjøpe min egen alkohol, eller er det greit at en eldre venn kjøper for meg?

Hva med røyk? Og hva med snus, er det veldig skadelig? Kan jeg bli avhengig av narkotika dersom jeg prøver cannabis? Slike spørsmål må mange ta stilling til før eller siden, og derfor er det lurt å diskutere disse spørsmålene nøye sammen med venner, foresatte og i klassen.

19

Del 1 REFLEKTER

Hva ville du ha svart på spørsmålene i teksten på forrige side?

Hva tror du de andre i klassen svarer? Er klassen stort sett enig, eller er det mange meninger?

ar

UTFORSK

Narkotika og alkoholholdig drikke er eksempler på rusmidler.

Nikotin i snus og sigaretter er ikke et rusmiddel, men kan likevel føre til avhengighet og skader. Bruk ulike kilder, og finn ut hvilke skadeeffekter de ulike rusmidlene og nikotin kan ha. Forslag til kilder: actis.no, rusopplysningen.no, rustelefonen.no og folkehelseinstituttet.no.

pl

Alkoholbruk blant ungdom i Norge

Å Tror du noen må være beruset for å våge å vise hvem de er?

de r

in

gs

ek

se

m

Ungdataundersøkelsen fra 2019 viser at 13 prosent av ungdomsskoleelevene og 58 prosent av elevene i videregående skole har vært beruset på alkohol. Å drikke alkohol er for mange forbundet med gode venner, fest, flørting og moro. Men mange forbinder det også med negative erfaringer, for eksempel å bli fryktelig full og miste kontrollen. Gjennom 1980- og 1990-årene økte ungdommens bruk av alkohol mye, men siden år 2000 har forbruket blant ungdom gått ned, i følge undersøkelsen.

Hvorfor det tror du?

Vu r

20

Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg

•

b c

ar

Vu r

de r

•

pl

•

m

•

se

•

ek

•

gs

•

in

•

Hvilke av påstandene nedenfor mener dere er best egnet til å forklare at ungdom drikker mindre enn før? Sett opp en prioritert liste der argumentene dere mener veier tyngst, står øverst.

Digitale vennskap. Sosiale medier, gaming og internett tar mer tid, og ungdommene sitter mer hjemme.

Bilder og video. Mange har smarttelefoner og kan ta bilder og videoer av andre som drikker. Ungdommer uttrykker bekymring for at slike bilder kan spres i sosiale medier.

Minoritetsnorsk ungdom. Denne gruppa drikker mindre og påvirker nettverket rundt seg til å drikke mindre.

Opposisjon. Foreldre- og besteforeldregenerasjonen drikker mer. Ungdom drikker mindre i protest.

Nær foreldrerelasjon. Foreldre og barn har en nærere relasjon enn tidligere, og barn respekterer i større grad foreldrenes ønske om at de ikke skal drikke.

Helse og livsstil. Det legges større vekt på trening, sunn mat og drikke enn det var før. Mange unngår derfor sukker, fett, nikotin og alkohol som en del av denne livsstilen.

Prestasjonspress. Skolen betyr mer for ungdom nå enn før, og noen opplever også et stort press for å gjøre det bra.

Mange unngår derfor alkohol fordi de trenger energi til å lese og gjøre oppgaver. Ønsker å være edru. Flere tar et aktivt valg om ikke å drikke fordi det er kulere å være edru. Mange har dessuten sett andre dumme seg ut og miste kontrollen i fylla, og de vil ikke oppleve dette selv.

DISKUTER

a

Hvordan er det i ungdomsmiljøene på deres hjemsted?

Har dere inntrykk av at ungdom drikker lite eller mye?

Dersom dere selv får barn, hvordan tror dere at dere vil reagere hvis de kommer hjem beruset mens de går på ungdomsskolen?

DISKUTER

Både i ungdomsmiljøer og voksenmiljøer kan drikkepresset være høyt. Hvilke konsekvenser kan det få?

21

Del 1 Lover om alkohol

se

m

pl

ar

I dag er alkoholholdig drikke det rusmidlet som skaper størst problemer i samfunnet. Selv om det er et lovlig rusmiddel, har vi klare grenser for bruken av det: • Det er ikke lov å kjøpe, selge eller servere alkohol til noen under 18 år.

• Alkoholholdig drikke kan ikke nytes på offentlig sted med mindre det er gitt spesiell tillatelse fra politiet.

• Dersom du er synlig påvirket av alkohol, skal du nektes adgang til serveringssteder og også nektes alkoholservering.

• Utesteder og restauranter som serverer alkohol, må stenge til bestemte tider.

• Vin og brennevin kan kun selges på Vinmonopolet, ikke i vanlige matbutikker.

• Det er ikke lov å kjøre bil, traktor, moped eller andre motorvogner med promille over 0,2. Det er heller ikke lov å kjøre båt med promille over 0,8.

de r

in

gs

ek

Gjennom en slik lovgivning er samfunnet med på å styre alkoholbruken vår. Dette kalles alkoholpolitikk.

Vu r

22

Á Alkohollovene skal motvirke overdreven alkoholbruk.

DISKUTER

Velg to av lovene som er knyttet til alkohol, og diskuter hvilke konsekvenser det kan få for den enkelte og for samfunnet dersom de blir brutt.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg

Á I Norge er de fleste ungdommer åpne for å prøve alkohol, men skeptiske til å prøve narkotika.

Narkotika Narkotika er ulovlige og reseptbelagte rusmidler, også kalt illegale rusmidler. Ulovlige rusmidler er for eksempel MDMA, kokain og cannabis (hasj og marihuana). Reseptbelagte rusmidler, som sovepiller og beroligende piller, er illegale når man ikke har fått dem fra legen, men tar dem for å ruse seg.

Mange ungdommer tror at «alle» har prøvd cannabis. Det stemmer ikke. De fleste har aldri gjort det. Det er likevel stor sjanse for at du eller noen av dine venner vil få tilbud om narkotika en gang i løpet av ungdomstiden. Hva gjør du da?

VISSTE DU AT? Norske ungdommers bruk av cannabis ligger ganske lavt sammenlignet med ungdommer i andre land? Kilde: Ungdata

23

Del 1 Lover om narkotika I 1961 undertegnet Norge den første av FNs narkotikakonvensjoner – avtaler mellom land som forplikter seg til å ha lover som begrenser omfanget av narkotika i samfunnet. Som en del av denne ble også kokablader, cannabis og stoffer som er laget av disse, forbudt. Her er et par eksempler fra norsk lov: • Den som bruker, oppbevarer eller selger narkotiske stoffer, kan straffes med bøter og fengsel inntil to år.

• Alvorlige narkotikaforbrytelser kan straffes med fengsel fra 10 til 21 år.

se

de r

in

b

Bruk kilder, for eksempel de politiske partienes valgprogrammer, og finn fram til hva slags ruspolitikk de ulike norske partiene vil føre.

I 2020 var en ny norsk rusreform ute på høring. Denne reformen foreslo blant annet å endre reaksjonene på bruk og oppbevaring av narkotika til eget bruk fra straff til hjelp, behandling og oppfølging. Finn ut om denne rusreformen ble innført eller ikke, og hvilke argumenter som ble brukt for og imot reformen.

ek

a

gs

UTFORSK

m

pl

ar

Synet på hva som bør være straffbart, endrer seg hele tiden, og norske politikere er uenige om hvilken ruspolitikk vi skal føre.

Noen ønsker strenge straffer for bruk, salg og oppbevaring av narkotiske stoffer, mens andre vil satse mer på å hjelpe enn å straffe dem som bruker narkotika.

Vu r

24

Bruk og misbruk Mens svært få bruker eller misbruker narkotika, drikker mellom åtti og nitti prosent av den norske befolkningen alkohol. Hvem som drikker, hvor mye de drikker, og hvordan de drikker, varierer mye, både med hensyn til alder, kjønn, kultur, sosial status og utdanningsbakgrunn. De fleste voksne har et normalt alkoholforbruk og drikker bare av og til, for eksempel et par glass vin til maten eller en øl med venner i ny og ne. En slik bruk fører vanligvis ikke til avhengighet.

Noen drikker fordi de opplever at livet er trøblete, eller fordi de har psykiske helseproblemer. Det kan føre til at de må drikke for å føle seg vel eller for å greie å være sammen med andre.

Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg

ek

se

m

pl

ar

VISSTE DU AT?

de r

in

gs

Á Under valgkampen i 2018 førte Unge Venstre en kampanje for å gjøre cannabis lovlig. De fikk støtte for dette, men møtte også motstand.

Vu r

Hvis alkoholinntaket blir for høyt og for ofte, kan det føre til misbruk og avhengighet. Da har han eller hun mistet kontrollen over drikkingen. Jo yngre man er som alkoholdebutant, jo raskere kan man bli avhengig.

DISKUTER

Se på de sju punktene for god psykisk helse på side 14 og 15.

Hvilke kriterier for god psykisk helse tror du noen mangler om de ruser seg for å dempe psykiske helseproblemer?

Diskuterer også hvordan det å ha god psykisk helse kan bidra til å ta gode valg i møte med rusmidler.

Mellom 50 000 og 150 000 barn og unge under 18 år bor sammen med foresatte som har et høyt alkoholforbruk.

Kilde: FHI

25

Del 1 Rusmidlenes skadevirkninger

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Å bruke rusmidler kan føre til misbruk og avhengighet. Det kan gjøre stor skade både for brukeren, hans eller hennes familie og ellers i samfunnet. Dette er noe mulige konsekvenser: • Redusert fysisk helse Misbruk av alkoholholdig drikke og narkotika kan føre til sykdommer, som kreft og lunge- og hjertesykdommer.

• Redusert psykisk helse Rus og psykisk helse henger sammen for både ungdommer og voksne. Ungdom har likevel i større grad enn voksne lettere for å utvikle psykiske helseproblemer. Det kan komme av utenforskap, ensomhet, tristhet eller dårlig selvtillit. Noen trenger profesjonell hjelp, men de fleste vokser av seg sine psykiske helseproblemer.

Dersom man starter med narkotika i ung alder og i tillegg har psykiske helseproblemer, kan det få alvorlige konsekvenser. I tillegg til dårlig helse vil tap av venner, problemer på skolen og konflikter med familien gjøre en vanskelig livssituasjon enda mer komplisert.

• Rus, vold og kriminalitet Bruk av rusmidler fører ofte med seg endret oppførsel. Noen blir voldelige når de er ruset og har lettere for å utføre kriminelle handlinger. Mange voldsepisoder skjer i alkoholrus, og omtrent halvparten av alle dem som dreper andre, er ruset. Tyverier skjer ofte i ruspåvirket tilstand og mange stjeler for å ha råd til å kjøpe rusmidler.

• Barn lider under foresattes rusavhengighet Dersom foresatte er rusavhengige, går dette ofte hardt utover barna og de vil oppleve en oppvekst preget av uforutsigbarhet og utrygghet. Mange av disse barna vil være preget av dette senere i livet, både på godt og vondt. Noen vil kunne utvikle egne rusproblemer. Samtidig tar mange med seg erfaringer om hvor skadelig rusmidler kan være, og vil derfor ikke utvikle egne rusproblemer.

• Samfunnskostnader og menneskelige lidelser Når mennesker blir syke, koster det penger for samfunnet. Det gjelder også dem som får et rusproblem. Mange greier ikke å jobbe og må motta økonomisk hjelp. I tillegg har mange behov for behandling for fysiske og psykiske helseplager. Det er samfunnets og fellesskapets plikt å sørge for at rusavhengige og deres familier får den hjelpen de trenger.

Vu r

26

Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg

b

Kan dere komme på flere negative følger av rusmiddelbruk enn dem dere har lest om her? Skriv ned minst tre forslag.

På hvilke måter kan eget eller andres rusmiddelbruk gå ut over evnen til å mestre livet?

DISKUTER

a

Si nei og si ifra

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Forventninger og press fra venner er hovedgrunnen til at ungdommer begynner med nikotin, alkohol og narkotika. Det kan derfor være lurt å tenke igjennom hva du kan si eller gjøre dersom du føler deg presset til å prøve det. Her kommer noen forslag: • Si nei eller vær tydelig på at du ikke er interessert.

• Gå bort fra stedet, eller la være å dra dit du vet at det blir brukt rusmidler.

• Dersom du er redd for at venner du egentlig har lyst å henge med, kommer til å avvise deg hvis du sier nei, må du tenke nøye igjennom om dette er venner du ønsker å ha. Det kan være veldig tøft. Noen ganger er det likevel slik at venner går ulike veier.

• Si ifra til en voksen eller andre du stoler på. Selv om det kan oppleves som sladring, kan det være lurt at andre vet at du føler deg presset til å prøve rusmidler.

• Søk mot venner som du vet har samme holdning som deg selv. De kan beskytte deg mot press fra andre.

• Om du har en god venn som ruser seg, så si ifra at du er bekymret, at det ikke er noe kult, og at du vil at han eller hun skal slutte.

• Snakk om rusbruk i vennekretsen. Kanskje dere kan bli enige om å respektere hverandre sine valg og ikke presse andre til å bruke rusmiddel?

Ï Selv gode venner kan være uenige i spørsmål knyttet til rusmidler.

27

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Del 1

de r

Å I Norge kjøres det 140 000 turer i ruset tilstand hver dag. Det er derfor stor risiko for at vi møter en ruspåvirket sjåfør på veien. Kilde: Politiet

Vu r

28

DISKUTER

Diskuter to og to. Hvilke dilemmaer kan du komme opp i dersom du • blir tilbudt å sitte på med en bil eller moped med noen som er fulle?

• har lyst å drikke alkohol, men ikke er gammel nok til å kjøpe selv?

• ikke har lyst å gå på fest fordi du vet at venner skal ha med alkohol?

• vet at noen du kjenner, prøver cannabis?

Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg

Påvirkning og egne grenser i møte med rusmidler

• • • • •

Hva er et rusmiddel?

Beskriv kort det du vet om ungdom og rusmiddelbruk i Norge.

Nevn noen lover som handler om rusmidler.

Hvilke konsekvenser kan rusmiddelbruk få?

FINN SVARET

1 2 3 4

Vu r

b

de r

in

Skriv en kort tekst der du forteller hvordan du opplever at holdningene til rusmidler er i ditt nærmiljø. Hva tenker du selv, og hva har du hørt og sett?

Gå sammen to og to og sett opp mulige argumenter for og imot påstandene: Ungdommer drikker mye alkohol fordi det er lovlig.

Ungdommer ruser seg fordi det er kult.

Ungdommer styrer unna bruk og oppbevaring av narkotika fordi de er redde for å bli straffet.

Dersom cannabis blir lovlig i Norge, vil bruken av det øke.

Ungdommer drikker alkohol eller prøver cannabis «fordi alle andre gjør det».

DISKUTER

a

gs

ek

se

m

pl

ar

I Norge er det tillatt å drikke alkohol, men forbudt å bruke narkotika. Det kan være én grunn til at mange norske ungdommer på et tidspunkt begynner å drikke alkohol, mens bare et mindretall prøver eller begynner med narkotika. Samtidig påvirkes valgene vi tar, av mye mer enn bare lover. Foresatte og venners holdninger til rusmidler er ofte avgjørende. I tillegg styres valgene våre av hvor skadelige vi oppfatter at rusmidler er. Religiøs og kulturell bakgrunn påvirker oss også.

I ungdomstiden kan vi kjenne oss dratt i mange retninger fordi normene og reglene rundt oss ikke alltid peker i samme retning.

Foresatte kan ha en tydelig holdning mot rusmidler, mens venner kan stå for det motsatte. Da kan det være vanskelig å avgjøre hva som er våre egne grenser, og hva som er riktig og ikke riktig å gjøre.

I tillegg til å finne ut hva som er dine grenser, er det viktig å respektere at andre ikke alltid har de samme ønskene og grensene som deg. Bare slik er det mulig å unngå at du selv eller andre presses til å drikke eller prøve andre rusmidler.

29

30

Del 1

UTFORSK 6 Gå inn på Ungdata.no, søk i kartet, velg

3

Bruk kilder, og velg ut to ulike former for narkotiske stoffer. Skriv opp minst tre grunner til at disse er forbudt i Norge. Diskuter med en læringspartner.

Sammenlign tallene for din kommune med en annen kommune i landet. Lag en tabell som viser forskjellene, og presenter det du har funnet.

7

Tenk igjennom hvilke filmer, serier, sosiale medier, spill, musikk og musikkvideoer du liker. Skriv ned navnet på noen av dem. Undersøk om rusmidler blir brukt, og i tilfelle hvordan de blir framstilt i eksemplene du har notert.

Diskuter deretter følgende: – Er det greit at populærkultur rettet mot ungdom inneholder bruk av rusmidler? Begrunn svaret ditt.

– På hvilken måte opplever du at ungdom påvirkes av rusbruk i filmer, serier, musikk og andre former for populærkultur?

– Kan det også virke forebyggende?

ek

REFLEKTER 4 a Tror du man får bedre eller dårligere

d

pl

Kan det være en sammenheng mellom utenforskap og bruk av rusmidler? Sett opp noen argumenter for og imot en slik påstand.

m

2

rusmidler og statistikk som dreier seg om alkoholbruk. a Finn kommunen din, og noter tallene du finner. Stemmer tallene overens med inntrykket ditt? b Er tallene for din kommune veldig annerledes enn gjennomsnittstallene for hele landet? c Undersøk statistikk fra andre kommuner. Er det noe som overrasker deg?

ar

psykisk helse på side 14 og 15.

På hvilken måte kan disse hjelpe mennesker til å ta gode valg i møte med rusmidler?

Skriv opp noen forslag, og diskuter med en medelev.

se

OPPGAVER

DISKUTER 1 Se på de sju kriteriene for god

gs

in

de r

b

selvfølelse av å være aktiv på sosiale medier?

På hvilken måte kan du gjøre andres selvfølelse bedre på sosiale medier?

Vu r

BRUK BEGREPENE 5 Lag en digital miniquiz fra kapitlet på fem til åtte spørsmål. Bruk for eksempel Kahoot eller Quizlet.

Psykisk helse, ungdomstid og rusmidler – ditt liv, dine grenser, dine valg

SAMMENDRAG

se

m

pl

ar

• Narkotika og alkoholholdig drikke er eksempler på rusmidler.

• Mange ungdommer vil på et tidspunkt drikke alkohol, men svært få prøver eller bruker narkotika.

• Påvirkning og press fra venner er den viktigste årsaken til at ungdom ruser seg.

• Narkotika er ulovlig, og alkoholholdig drikke er lovlig, men begge deler kan føre til stor skade både for den enkelte, for hans eller hennes familie og for samfunnet.

Vu r

de r

in

gs

ek

• Å mestre livet handler blant annet om hvordan vi håndterer medgang og motgang, og hvordan vi tar valg som er gode for oss selv og andre.

• Psykisk helse handler om tanker og følelser. En god balanse mellom disse gjør det lettere å mestre hverdagen på godt og vondt.

• God psykisk helse er viktig for å ta gode valg, for å oppleve at du hører til i ulike fellesskaper, og for å utvikle en god selvfølelse.

• Utenforskap handler om å ha færre eller manglende muligheter til å delta eller bidra i samfunnet på lik linje med andre.

• Verdivalg og det å kunne sette grenser og respektere andres, for eksempel når det gjelder rusmidler, er en del av det å vokse opp.

31

2 Del 1

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

m

pl

ar

• forklare hva seksualitet er • reflektere over hva som påvirker grenser knyttet til kropp og seksualitet • forklare forskjellen på ønsket og uønsket seksuell kontakt • beskytte deg selv og andre på internett

de r

in

gs

ek

se

Ë Kjærlighet og seksualitet er både privat og veldig synlig i samfunnet vårt.

Vu r

32

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg

SEKSUELL IDENTITET SEKSUELL TRAKASSERING

HETERONORMEN

PORNO

ar

KONTROVERSIELT TEMA

SEKSUALITET

gs

ek

SEKSUELLE OVERGREP

se

SEKSUELL LAVALDER

m

pl

RETTEN TIL SELVBESTEMT SEKSUALITET

For mange kan møtet med den første forelskelsen og

in

de første seksuelle erfaringene være både spennende og

de r

nervepirrende. Ordet seksualitet bringer fram tanker om

Vu r

nakenhet, hud som møter hud, og sex. Men seksualitet handler også om identitet og om hvordan vi er sammen.

Alle samfunn og kulturer har normer for kjærlighet og seksualitet, og det er ofte store forskjeller på hva vi mener om denne delen av livet. Seksualitet kan også føre til uenighet og konflikter fordi vi har ulike grenser og normer for intimitet, og for hvordan vi behandler vår egen og andre sin kropp.

FØR DU LESER

Skriv en lapp med spørsmål du lurer på om temaet seksualitet, det kan være hva som helst. Du trenger ikke å skrive navnet ditt på lappen, og bare læreren skal lese den. Læreren får slik vite litt mer om hva dere elever lurer på.

33

Munch, 1895.

de r

Å«Kyss» av Edvard

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Del 1

Vu r

34

Seksualitet og identitet Vi mennesker utforsker kroppen vår allerede som barn. Det er derfor ikke slik at vi plutselig våkner seksuelt når vi kommer i puberteten. Det er likevel da mange for alvor begynner å utforske sin egen og andre sin kropp. Seksualitet blir ofte oppfattet som noe naturlig og kroppslig. Kribling i kroppen, klamme hender, kåthet, nervøsitet, glede og spenning. Men seksualitet er også en del av samfunnet og kulturen. Det betyr at våre oppfatninger om kropp og seksualitet også skapes av normer og forventninger i det samfunnet og i de miljøene vi er en del av.

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg Det litt rare med seksualitet er at den er veldig synlig i samfunnet gjennom filmer, bilder og samtaler, samtidig som den er noe av det mest private og intime vi mennesker har. For å få litt oversikt over hva det store temaet seksualitet kan være, har vi delt det inn i fem ulike deler:

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

• Tiltrekning handler om hva som vekker våre seksuelle interesser.

Det kan være en bestemt stil, en væremåte, en kroppsdel, kjønn eller noe helt annet.

• Forelskelse handler om hvem vi får følelser for, men forelskelse er ikke bare en følelse. Det er også en kjemisk prosess i kroppen som slipper fri hormoner. Disse hormonene kalles adrenalin og dopamin, og de er nesten som en kjærlighetsmedisin. Adrenalin får hjertet til å slå raskere, og dopamin gjør oss glade. Noen av oss forelsker seg hele tiden, mens andre sjelden eller aldri blir forelsket.

• Fantasi handler om det du forestiller deg eller tenker på. Om du har seksuelle fantasier, betyr det ikke at du virkelig har lyst å gjøre det du fantaserer om.

• Seksuell praksis handler om hvordan vi lever ut de seksuelle følelsene våre, og hva vi gjør med oss selv og andre. «Å ha sex» kan bety ulike ting. Det kan være vaginalt samleie, analsex, onani eller munnsex. Å ha sex med andre skal alltid være basert på samtykke og likeverd. Vi må vite at både vi selv og sexpartneren har lyst, og alle må ha samme mulighet til å sette grenser. Det kalles retten til selvbestemt seksualitet.

• Seksuell identitet, eller seksuell orientering, er måten vi velger å sette ord på vår egen seksualitet. Vi kan omtale oss selv som homofil, heterofil, bifil eller panfil for å nevne noen eksempler. Det er også noen av oss som ikke ønsker å plassere seg i en kategori. Hva du velger å kalle din orientering, er opp til deg selv. Du velger ikke din egen seksualitet, bare hva du definerer deg som.

35

Del 1

Å For å ha trygg

pl

ar

sex er det viktig å beskytte seg.

m

Seksuelle erfaringer og seksuell debut

de r

in

gs

ek

se

Mange utforsker sin seksualitet og gjør sine første seksuelle erfaringer i løpet av ungdomstiden. Det er lett å føle at «alle andre» har mer erfaring enn en selv. Gjennomsnittsalderen for å debutere seksuelt, det vil si å ha sex med en partner for første gang, er i Norge 16,7 år for jenter og 17,9 år for gutter. Dette er bare gjennomsnittstall, noen debuterer før og noen etter. Noen venter til de er gift, og andre ønsker ikke å ha sex i det hele tatt. Ungdom flest debuterer seksuelt med kjæresten sin. Det viktigste da er å tenke på hva man selv og partneren ønsker, og respektere dette.

Vu r

36

Seksuell identitet og kjønnsidentitet

De fleste vil på et tidspunkt i livet finne ut hvem de blir følelsesmessig og/eller seksuelt tiltrukket av, og hva og hvem de fantaserer om. Disse erfaringene gjør at de fleste vil kunne sette ord på hva som er deres seksuelle identitet eller orientering. Samtidig kan den variere og endre seg i løpet av livet. Hvis en er heterofil, betyr det at en kan bli tiltrukket av det motsatte kjønn. Homofile kan bli tiltrukket av noen av samme kjønn. Homofile kvinner omtales ofte som lesbiske. Noen er bifile. De tiltrekkes av to kjønn.

Andre tiltrekkes av alle kjønn og kjønnsuttrykk, det kalles panfil.

Seksuell identitet handler om hvem vi blir forelsket i, vil være kjæreste med og er seksuelt tiltrukket av. Kjønnsidentitet handler om hva slags kjønn vi opplever oss som: hunkjønn, hankjønn, transperson eller annet. Kjønnsidentitet handler ikke om seksuell orientering.

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg

UTFORSK

Skriv din egen definisjon av disse ordene uten hjelpemidler: • seksualitet • kjønnsidentitet • seksuell identitet Gå sammen med to–tre andre læringspartnere og del definisjonene med hverandre. Deretter bruker dere andre kilder og kommer fram til en felles definisjon. Andre kilder kan være sexogsamfunn.no, skeivungdom.no og fri.no.

ar

Er det viktig at man har en lik forståelse av disse begrepene?

pl

Retten til å elske den du vil

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

I samfunnet vårt finnes det et mangfold av ulike kropper og identiteter. Å bli møtt som den vi er, med respekt og åpenhet, er en grunnleggende rettighet alle mennesker har. Likevel kan noen av oss oppleve at dette er en rettighet som det må kjempes for.

En av flere grunner til det kan være heteronormen.

Heteronormen handler om normer og forventninger om at alle man møter, er heterofile. Da må de av oss som ikke er heterofile, ofte forklare seg når temaer som familieliv og valg av partner kommer opp. Mange antar nemlig at alle er heterofile hvis ikke noe annet sies.

Ë Vet du helt sikkert hva som er din seksuelle identitet, eller lurer du litt?

37

Del 1 Å Er ideer om

gs

ek

se

m

pl

ar

seksuell identitet og variasjon for firkantede?

Ë Kim Friele og Wenche Lowzow var det første homofile paret i Norge som inngikk partnerskap.

de r

in

De av oss som bryter med normer for seksualitet, blir i større grad utsatt for nedsettende kommentarer og hatefulle ytringer.

Andre normer, for eksempel knyttet til religion og kultur, kan gjøre at noen av oss opplever at hvem de kan elske, hvordan kroppene deres skal være, og hvordan de skal se ut og kle seg, bestemmes eller påvirkes av andre enn dem selv. Noen kan mene at man ikke skal være kjæreste med noen som er religiøse, eller som har en annen religion. Andre kan ha en idé om at et par må komme fra samme sosiale og økonomiske klasse.

Vu r

38

VISSTE DU AT LHBT+ er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det er også vanlig å inkludere andre kjønnsidentiteter og seksuelle identiteter, og plusstegnet er et symbol på at alle er inkludert.

Homofile og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet, har gradvis fått flere og bedre rettigheter i Norge.

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

b

Hva tror du er årsaken til at noen diskriminerer andre på grunn av deres seksuelle identitet, religion eller sosiale klasse?

Hva kan klassen og skolen gjøre for at alle elever skal føle at de blir møtt med respekt?

DISKUTER

a

Velg et av temaene nedenfor, og lag en tidslinje over hvordan rettigheter, normer og grenser for seksualitet har endret seg i Norge. Bruk gjerne flere kilder.

Tema 1: LHBT+ Tema 2: Kvinner Tema 3: Selvbestemt abort Tema 4: Prevensjon

Hva er seksualitet?

Hva skjer med kroppen når vi er forelsket?

Hva er forskjellen på seksuell identitet og kjønnsidentitet?

Hva kan være til hinder for retten vår til å elske hvem vi vil?

FINN SVARET

1 2 3 4

UTFORSK

Vu r

Á Demonstrasjon for fri abort i 1968. Loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978.

39

Del 1

Seksualitet og samfunn

se

m

På hvilken måte er seksualitet en synlig del av samfunnet?

Se for eksempel på nettaviser, mote, reklame, sosiale medier, serier eller musikkvideoer. Hvilke fordeler og ulemper ser dere i eksemplene dere har satt opp?

gs

ek

DISKUTER

pl

ar

Seksualitet har blitt mer synlig, og for mange mindre privat, enn den var tidligere. Det betyr ikke at vi har mer sex enn før. Det betyr snarere at informasjon om kropp og seksualitet er lettere tilgjengelig gjennom lærebøker, bilder, filmer, politiske debatter, TVog radioprogrammer, internett og sosiale medier. Det er positivt, for vi får mer kunnskap om kjærlighet, kropp, seksualitet og grenser, og det blir mer vanlig å snakke om disse temaene. Men det kan også være utfordrende. Seksualisert innhold kan skape et inntrykk av at kropper må se ut på en bestemt måte. I filmer og i porno blir ikke seksualitet nødvendigvis framstilt slik den er i virkeligheten. Da kan vi få et feilaktig bilde av hva seksualitet er. Det kan gjøre oss forvirret og usikre og skape et unødvendig stort kroppspress.

in

Hvordan er det å snakke om seksualitet?

de r

Seksualiteten er en mer synlig del av samfunnet nå, men ikke alle opplever dette som positivt. Noen familier er opptatt av at sex og nakne kropper hører privatlivet til. Seksualitet er et tema som ofte kan være kontroversielt. Det betyr at det kan føre til konflikter og sterke følelser. Tenk bare på temaer som abort, porno, seksuell debut, prevensjon, prostitusjon og nakenbilder. Du har kanskje opplevd å være uenig med noen rundt deg om noen av disse temaene? Hva som oppleves som kontroversielt, varierer fra person til person, fra sted til sted og fra samfunn til samfunn. For enkelte hører alt som har med seksualitet å gjøre, til privatlivet, og de ønsker ikke å dele det med andre. Andre opplever det som en så naturlig del av livet at de snakker åpent med venner og søsken om sex, og kanskje også med lærere og foreldre. Andre igjen synes det er helt greit å snakke om sex og seksualitet generelt, men ikke når det gjelder dem selv.

Vu r

40

REFLEKTER

Tror du mange unge synes det er lett eller vanskelig å snakke om seksualitet? Tror du det har noe å si hvem man prater med?

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg

Seksuell trakassering og #Metoo Våren 2019 gikk Ella, Ellisiv og Ea i 9. klasse. De ble kjent etter at de skrev et innlegg på Si ;D i Aftenposten. Innlegget het «Billig» og «pulbar» – #metoo kom aldri til skolegården. Teksten handler om hvordan de opplevde seksuell trakassering, blant annet gjennom nedsettende kommentarer som «hore» og «billig». De erfarte også at lærere og andre voksne ikke tok dette på alvor. Jentene ønsket derfor å ta et oppgjør med seksuell trakassering i skolehverdagen.

Ella, Ellisiv og Ea klarte å sette et viktig tema på dagsordenen. De holdt også appell foran 10 000 mennesker på Youngstorget i Oslo 8. mars 2019. Her er et lite utdrag:

Á Hvilke normer for hvordan vi skal kle oss mener du er vanlige i vårt samfunn?

41

Del 1

« Det er ingen voksne der ute som ville akseptert å bli kalt fitte på sin arbeidsplass, så hvorfor skal vi godta det på vår?»

(Ella, 14 år)

« Vi lever ikke i et likestilt samfunn når en jente på 15 år får vite at gutter i klassen har veddet om hvor dyp kløften hennes er.»

(Ellisiv, 14 år)

« Det er på tide at foreldre og lærere bryter inn, vi forventer at dere tar ansvar. Vi venter fortsatt på en #metoo i skolegården.

»

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

(Ea, 14 år)

Vu r

42

Á Det hjelper å si ifra. Her er Ea, Ellisiv og Ella på Youngstorget i 2019.

Ea, Ellisiv og Ella varslet med dette en ukultur som mange ungdommer opplever. Selv om det er flest jenter som utsettes for seksuell trakassering, skjer det også med gutter. Det er derfor viktig at gutter og jenter står sammen for å hindre at noen utsettes for trakassering, både i skolegården og andre steder.

Si ifra!

Siden 2018 har emneknaggen #metoo blitt mye brukt for å vise fram historier der særlig kvinner hadde blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på gata, på sosiale medier, på arbeidsplassen og ellers i det offentlige rom. Mange har siden stått fram med sterke historier som har ført til debatter i mediene og ellers i samfunnet.

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg

Ï Å si ifra om

pl

ar

seksuell trakassering kan kanskje føre til at færre opplever dette, og at de som trakasserer, slutter med det.

Diskuter spørsmålene nedenfor i grupper.

• Hvor går grensen for hva man kan si til og gjøre mot hverandre?

• Hva skal til for at ingen gutter eller jenter opplever seksuell trakassering på skolen deres?

• Hva kan du og din klasse gjøre for å hindre at medelever utsettes for nedsettende bemerkninger og hets knyttet til kjønn og kropp?

b

Basert på det dere har diskutert, kan gruppene sammen lage en plakat der dere skriver gode ideer til hvordan seksuell trakassering kan forhindres.

DISKUTER

a

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

Uønsket seksuell oppmerksomhet oppleves som regel krenkende og plagsomt for dem som utsettes for det. Det kan dreie seg om ufine kommentarer, uønsket deling av nakenbilder eller filmer, negativ seksuell ryktespredning og uønsket beføling. Når Ea, Ellisiv og Ella skriver at #metoo aldri kom til skolegården, mener de at vi også trenger å sette søkelyset på seksuell trakassering i skolen og blant ungdommer. Si ifra både på vegne av deg selv og andre dersom seksuell trakassering skjer. Da blir det også lettere å finne ut hvem som trakasserer, slik at skolen og andre kan jobbe for at dette ikke skjer.

43

Del 1

Å Slettmeg.no er en tjeneste som gir

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

veiledning og hjelp dersom du føler deg krenket på nett. De gir informasjon om hvordan du kan gå fram for å slette opplysninger om deg på nettet. Det er lurt å ta et skjermbilde slik at du kan bevise hvem som har delt, og hvor bildet eller videoene er delt. Du kan også kontakte nettstedet der bildet er delt, og be dem slette det.

Vu r

44

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg

Nakenbilder og digital seksualitet

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Sosiale medier bidrar til å endre måten vi presenterer oss på, og de har ført til endringer i hvordan vi forelsker oss. En forelskelse utvikler seg av og til digitalt, og noen synes det er mindre pinlig å flørte på nettet enn ansikt til ansikt. Noen sender også nakenbilder og sexvideoer til hverandre.

Ifølge tall fra Medietilsynet og Ungdata (2020) mottar 4 av 10 unge mellom 13 og 18 år nakenbilder av andre, og 46 prosent har blitt spurt om å dele nakenbilder av seg selv. Det er derfor lett å tro at «alle» deler nakenbilder, men det stemmer ikke. Bare 12 prosent i denne aldersgruppa gjør det. De fleste sender bilder til en kjæreste eller andre de stoler på, men noen sender også til ukjente. Dersom noen deler et nakenbilde, skal de ha samtykke av den de har sendt det til.

Når vi stoler på den vi sender bildene til, tenker vi ikke at bildene kan komme på avveier. Dersom det likevel skjer, er dette er et alvorlig tillitsbrudd, en krenkelse og et personvernbrudd. Det hender også at andre filmer eller tar bilder av noen når de har sex, og at dette deles videre.

Det er straffbart og ulovlig. Følelsen av å miste kontrollen over egne bilder og egen kropp kan være veldig vond.

Selv om det er mulig å slette bilder som er delt på nettet, kan de dukke opp igjen og igjen fordi privatpersoner lagrer dem.

Å Politiet.no/delbart har ferdige svar du kan bruke om noen sender deg nakenbilder.

45

Del 1

Noen føler seg presset til å sende nakenbilder, men verken en kjæreste eller andre har krav på å se en person naken selv om personen har sendt et bilde av seg. Er personen under 18 år, kan slike bilder regnes som seksuelle framstillinger av barn. Mange kjenner ikke lovverket og vet ikke hvor grensen går. Å ta, ha og dele bilder av andre under 18 år er ulovlig og kan straffes. Blir bildet likevel delt, er det aldri den som er avbildet sin skyld.

pl

14

13-14 år

m

45

33

ek

se

15-16 år

gs

17-18 år

10

20

30

59

46 6 79 40

50

in

Prosent 0

ar

Figur 1: Prosentandel gutter og jenter i ulike aldersgrupper som har blitt spurt om å sende/dele nakenbilde av seg selv.

60

70

Gutt

Jente

de r

Kilde: Medietilsynet

80

Vu r

46

Figur 2: Har du sendt eller delt nakenbilde av deg selv i løpet av det siste året? Prosentandel 13–18 åringer.

Ja

12

Nei

Prosent 0

Kilde: Medietilsynet

88

20

40

60

80

100

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg

Figur 3: Har du sendt eller delt nakenbilder eller nakenvideo av andre i løpet av det siste året? Prosentandel 13–18 åringer.

Ja

6

Nei

94

Prosent 0

20

40

60

80

100

ek

gs

in

de r

c

Vu r

b

Hvilken informasjon gir disse tre figurene? Skriv med dine egne ord.

Gå inn på politiet.no/delbart. Hvilke lover finnes, og hvordan kan man straffes dersom man deler nakenbilder?

Diskuter i hvilken grad gutter og jenter mottar ulike reaksjoner dersom de deler nakenbilder av seg selv.

UTFORSK

a

se

m

pl

ar

Kilde: Medietilsynet

47

Á Hvordan ville ditt

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Del 1

Ungdom og porno

forhold til seksualitet vært uten mobil og internett?

Medietilsynet (2020) har funnet ut at 49 prosent av barn og unge mellom 13 og 18 år har sett porno på internett alene og sammen med venner. Rundt halvparten av dem gjorde det før de fylte 13.

Flere gutter enn jenter ser porno (65 prosent gutter og 22 prosent jenter), men trenden øker med alderen for begge kjønn. Noen oppsøker porno selv, mens andre ser porno ufrivillig sammen med venner eller får tilsendt reklame med pornografisk innhold. Barn og unge sier selv at de ser porno for å lære om sex, for å prøve ut det de ser, og for å bli kjent med egen seksualitet.

Porno er bilder og film som har som mål å virke seksuelt opphissende på den som ser på. Den er først og fremst laget for å gjøre oss kåte, ikke for at vi skal lære om sex. Folk i alle aldre kan like å se på porno fordi det gjør dem opphisset, og fordi de opplever å få et bedre sexliv alene eller med andre.

Fordi porno ofte ligger langt unna virkeligheten, kan innholdet påvirke holdninger til sex på en negativ måte. For eksempel kan det

Vu r

48

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg å se mye porno før man selv har sex med en partner, skape press og et skjevt bilde av hvordan sex skal være, og hvordan ulike kropper ser ut. En del porno kan også ha et voldelig og krenkende innhold, og det kan være skremmende å se på. Derfor er det viktig at vi lærer oss å skille mellom porno og sex i virkeligheten. Porno er først og fremst en seksuell fantasi. Det er ikke nødvendigvis slik man har eller ønsker å ha sex i virkeligheten. Når man har sex i virkeligheten, må man snakke med partneren sin om hva som er godt, og ikke basere seg på hva man har sett andre gjøre.

se

ek

gs

in de r Vu r

2 3 4

Hvorfor kan seksualitet være et kontroversielt tema i noen sammenhenger?

Forklar begrepet seksuell trakassering.

Hvor vanlig er det å dele nakenbilder?

Beskriv ungdommers pornovaner slik det går fram av statistikken til Medietilsynet.

FINN SVARET

1

m

pl

ar

UTFORSK

Gå inn på siden ung.no og søk på «porno». Les artiklene.

Kan du finne noen positive og negative sider ved porno?

Hva er din mening?

49

Del 1

Personlige grenser og lovens grenser I tillegg til at vi og samfunnet rundt oss lager grenser og normer for kropp og seksualitet, har vi også formelle lover som bestemmer hva vi kan og ikke kan gjøre med andres kropp. Lovene hjelper oss å sette grenser, og de gir oss et faktagrunnlag i samtaler om kropp og seksualitet.

Retten til selvbestemt seksualitet

REFLEKTER

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

For de fleste har seksuelle erfaringer en positiv side preget av spenning, lyst og glede. Samtidig kan mange kjenne på mye usikkerhet. Noen synes for eksempel det er vanskelig å vite hva de selv og andre har lyst til. Det kan også være vanskelig å sette grenser for egne og andres seksuelle tilnærminger. Retten til selvbestemt seksualitet betyr at det er du, og bare du, som bestemmer hvem du skal ha seksuelle opplevelser med, og om og når du skal være seksuelt aktiv. Kyssing, kos og sex skal være ønsket, og det skal være fint. Dersom det ikke føles bra, er det lov å stoppe eller si at du vil vente. Det trenger ikke å bety at du ikke liker personen du er sammen med. Det er også lov å ombestemme seg selv om du først sa at du hadde lyst.

Hvordan kan vi vite hvor grensene våre går, og hvordan kan vi vise andre det? Hvordan kan vi forstå hvor grensen går for andre?

Og hvordan kan vi si ifra hvis det skjer noe vi ikke liker?

Vu r

50

UTFORSK

I og med at seksualitet er nær koblet til kropp, følelser og identitet, er det viktig å respektere at vi har ulike grenser for hva vi ønsker å dele, og hvordan vi uttrykker vår seksualitet. Jobb sammen to og to og diskuter hva som påvirker grenser knyttet til kropp og seksualitet. Diskuter gjerne spørsmålet ut fra følgende faktorer:

a b c d

etikk og moral normer religion og kultur formelle lover

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg

Ï Selv om den

ar

seksuelle lavalderen i Norge er 16 år, betyr ikke det at man har lyst til å ha sex da, eller ikke har lyst før det. Uansett er det viktig at retten til selvbestemt seksualitet overholdes.

in

gs

ek

se

m

pl

Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år. Loven skal først og fremst beskytte barn og unge mot overgrep fra voksne. Men den skal også beskytte barn og unge mot å ha sex før de er klare for det. Loven gjelder også dersom begge er under 16 år, men straffen kan falle fra dersom de involverte er like i alder og utvikling.

de r

Når det blir ekstra vondt og vanskelig

Vu r

Seksualitet er for de aller fleste noe nært og fint. Likevel vet vi at seksualitet kan føre til ubehagelige opplevelser, både i form av trakassering og manglende annerkjennelse for egen seksuelle identitet.

Noen blir utsatt for seksuelle overgrep. Det er seksuelle handlinger som er vonde, uønskede og ulovlige. Både beføling, masturbasjon, penetrering og forsøk på penetrering med penis, fingre eller en gjenstand regnes som overgrep og er derfor straffbart.

Det kan også gjelde seksuelle handlinger uten direkte fysisk kontakt, for eksempel at noen tvinger til seg seksuelle handlinger over mobilen.

Voldtekt er den formen for seksuelle overgrep vi ofte hører om på nyhetene, og da dreier det seg som regel om overfallsvoldtekter.

Det betyr at offeret ikke kjenner overgriperen. Dette skjer gjerne på offentlige steder. Men de fleste voldtekter skjer mellom personer som kjenner hverandre. En uskyldig flørt på en fest kan utvikle seg til voldtekt fordi den ene ikke har lyst, men ikke våger å si nei.

51

Del 1

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I andre tilfeller kan det hende at den ene er så full at hun eller han ikke greier å si nei, eller at kroppen går i «frysmodus» og ikke klarer å gjøre motstand. Det er derfor viktig alltid å få et tydelig «Ja!» av den man har lyst å ha sex med, og følge med på om den andre har det bra hele tiden.

Når man kjenner den som har utført det seksuelle overgrepet, kan det være ekstra vanskelig å anmelde til politiet eller fortelle andre hva som har skjedd. Noen kan være redde for at de blir straffet med mer vold og overgrep dersom de sier ifra. Andre legger skylden på seg selv eller tenker at rus førte til dårlig dømmekraft.

Da er det viktig å huske at man aldri har skyld i et overgrep, uansett hvordan man kler seg, eller hvor mye man har drukket.

Retten til selvbestemt seksualitet gjelder alltid. Ingen kan gjøre noe med kroppene våre uten av vi vil det selv.

Vu r

52

Alarmtelefon for barn og unge Enkelte barn og unge opplever vold og overgrep. Slik skal det ikke være. Du kan få hjelp ved å kontakte Alarmtelefonen på 116 111. Alarmtelefonen mottar rundt tretti henvendelser daglig fra barn, ungdom eller bekymrede voksne. De fleste oppringningene dreier seg om vold, overgrep, rus og psykiske lidelser hos foresatte.

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg

ar

UTFORSK

I Norge har vi lover som bidrar til å regulere seksuell atferd, og som er ment å hindre seksuelle overgrep. Kan du tenke deg til hvilke lover det er?

Vurder om disse situasjonene er straffbare eller ikke: • å blotte seg på gata • en 18-åring har fått et nakenbilde av kjæresten på 15 år og har det på telefonen • å ha sex med en som sover • å skrive seksuelt krenkende kommentarer på nettet • en 20-åring har fått et nakenbilde av kjæresten på 21 år og har det på telefonen • å ta noen på rumpa uten at den andre vil det • en 17-åring som spør en annen 17-åring om de skal ha sex

se

m

pl

Du kan lese alle reglene for seksuallovbrudd ved å søke «straffeloven kapittel 26» og trykke på den første lenken fra lovdata.no.

ek

Ta dine egne valg!

Vu r

de r

in

gs

Seksualitet er både en privatsak og en synlig del av samfunnet. Det betyr at måten vi utforsker vår seksualitet på, er noe vi velger selv, men at vi også kan bli påvirket av andre. Det er lett å føle at du er unormal dersom du ikke blir forelsket og kåt, eller om du ikke vil se porno eller andres nakenbilder. Press og forventninger fra venner er vanlig i ungdomsårene, men husk at du setter grenser for deg selv.

Det er derfor viktig at du lytter til både hjertet og hjernen når du tar de første stegene inn i den spennende verdenen som seksualiteten byr på. Seksualitet kan være noe av det fineste og næreste mennesker har, men det er viktig at du tar det i ditt eget tempo, og at du lytter til både deg selv og andre.

Hva er retten til selvbestemt seksualitet?

Hva er den seksuelle lavalderen?

Hva er seksuelle overgrep?

FINN SVARET

1 2 3

53

Del 1

OPPGAVER

Basert på informasjonen i undersøkelsen kan du skrive en fagartikkel der du legger fram noen av variasjonene du finner i kjønn, etnisitet og alder. På slutten av teksten din kan du gi noen forslag til hva man kan gjøre dersom noen blir utsatt for seksuell trakassering.

draget på oppgavesidene og lag et tankekart som oppsummerer kapitlet.

Bla gjennom kapitlet og se på bildene og illustrasjonene. Skriv en kort tekst som oppsummerer kapitlet med utgangspunkt i disse. Bruk så mange fagbegreper som mulig.

4

Finn fram til ulike sosiale medier som handler om mote, livsstil og kropp.

Arbeid i grupper på fire og se på innholdet i disse. Diskuter følgende: • Finner dere eksempler på at gutter og jenter framstilles ulikt? Forklar.

• På hvilken måte spilles det på sex?

• Hvordan framstilles kropp? Er de like, eller kommer det fram et mangfold av kropper?

ar

b

BRUK BEGREPENE 1 a Les punktsammen-

de r

in

m

se

gs

ek

kjærlighet og seksualitet endret seg mye i Norge. Hvilke holdninger tror du ungdom på din egen alder hadde til disse temaene i 1960: a sex før ekteskap b barn født utenfor ekteskap c abort d prevensjon

pl

DISKUTER 2 Gjennom historien har synet på

Gå sammen to og to, og diskuter de fire temaene. Diskuter også hvorfor det eventuelt var annerledes.

Vu r

54

UTFORSK 3 Søk på «Ung i Oslo-undersøkelsen». Last ned pdf-en og gå til kapitlet om seksuell trakassering. Se på statistikken og prøv å finne ut a kjønnsforskjeller. Hvem opplever mest seksuell trakassering? b etnisitet. Varierer opplevelsene ut fra elevenes etniske bakgrunn? c alder. Hvordan varierer elevenes erfaringer med seksuell trakassering ut fra alder?

5

Presenter noe av det dere har funnet, for resten av klassen.

Gjennomfør et prosjekt der temaet er seksualitet og kulturelle variasjoner. Gå sammen i grupper på fire. Hver gruppe får tildelt et land i verden. Dere skal finne ut følgende om landet: • Når debuterer ungdom seksuelt?

• Er det vanlig å få barn før man er gift?

• Hvordan er holdningene til LHBT+ -personer?

• Har landet lover som regulerer innbyggernes seksuelle atferd?

Alle gruppene må bruke minst to kilder.

Kilder kan dere finne på biblioteket eller på internett. Kanskje kjenner dere også noen fra landet dere jobber med. Da kan dere intervjue denne personen og bruke

Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg

ham eller henne som kilde. Husk å være kildekritisk både til skriftlige og muntlige kilder. Husk også at land ofte har store variasjoner.

Når informasjonen er innhentet, lager dere en veggavis (enten på papir eller digitalt) som deles i fire deler. I hver av de fire delene organiserer dere informasjonen ut fra de fire spørsmålene dere har jobbet med. Til slutt kan dere sammenligne de ulike landene som klassen har jobbet med. Hvilke likheter og forskjeller finner dere?

m

pl

ar

podkaster som på ulike måter handler om seksualitet. Hvilke kjenner du til?

Skriv manus til en film, en serie eller en podkast som skal handle om ett av følgende temaer: • nakenbilder • prevensjon • porno • seksuell lavalder og seksuell debut

se

Bruk internett og skriv inn «juntafil porno med god samvittighet» i søkefeltet.

Da kommer du til NRK-programmet

VÆR KREATIV 7 Det finnes mange filmer, serier og

in

gs

ek

6

Juntafil og en episode om porno. Lytt til programmet. Finn ut hvorfor panelet ser på porno, og om man kan se på porno med god samvittighet.

Vu r

de r

SAMMENDRAG

• Seksualitet handler om kroppslig intimitet, sosiale relasjoner, identitet og væremåte.

• Homofil, lesbisk, bifil og heterofil er eksempler på ulike seksuelle identiteter.

• LHBT+ brukes gjerne som forkortelse på personer og grupper som bryter med tradisjonelle normer for kjønn og seksualitet.

• LHBT+ har fått flere rettigheter i Norge.

Likevel opplever mange å bli diskriminert på grunn av sin kjønnsidentitet og seksuelle identitet.

• Informasjon om kropp, kjønn og seksualitet er mer tilgjengelig nå enn før.

• Seksualitet er likevel et vanskelig og kontroversielt tema for mange.

• Sosiale medier og internett har gjort det lettere å dele og spre nakenbilder.

• Porno er laget for å gjøre den som ser på seksuelt opphisset.

• Dersom noen bli tvunget til å utføre seksuelle handlinger, kalles det seksuelle overgrep.

• Du bestemmer selv over din egen kropp og din egen seksualitet.

55

pl

ar

ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

se

m

• forklare hva fornorskningspolitikken gikk ut på • forklare hvordan fornorskningspolitikken hang sammen med nasjonsbygging og tanker og holdninger på 1800-tallet • vurdere ulike kilder og bruke dem til å diskutere hvordan fornorskningen påvirket den samiske befolkningen • diskutere hva som kan gjøre samer stolte av sin samiske identitet • diskutere forholdet mellom samene og den norske staten i dag

ek gs in de r

3

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam

Vu r

56

Ï Ella Marie Hætta Isaksen synger for vinnerne av Nobels fredspris i 2018, Nadia Murad og Dennis Mukwege.

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam

NASJONSBYGGING SAMER URFOLK FORNORSKNINGSPOLITIKK

KVENER

ar

ASSIMILERING

ek

se

m

pl

NASJONALE MINORITETER

gs

«Jeg har aldri vært så stolt som da jeg sto der med koften. Jeg følte meg uovervinnelig. Ingen kan fortelle

de r

føltes veldig bra.»

in

meg at jeg ikke kan stå her med koften og joike. Det

Vu r

Det sa Ella Marie Hætta Isaksen i 2018 da hun deltok i NRK-programmet «Stjernekamp». Ella Marie er tydelig stolt av sin samiske bakgrunn, slik mange unge samer er i dag. Men det har ikke alltid vært lett å være stolt same i Norge. For noen få tiår siden var det ganske annerledes.

FØR DU LESER

Tenk deg at du er sju år gammel. Du har blitt flyttet fra hjemmet ditt, familien din og det livet du har vært vant til. Nå må du bo på en skole langt hjemmefra. Her snakker de et språk du ikke kan, har regler du ikke kjenner, og du får ikke lov til å snakke språket du lærte hjemme. Hvordan opplever du dette?

Skriv ned noen tanker om dette før du jobber med kapitlet.

57

Á Ikke alle samer kjenner seg igjen i dette bildet.

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Del 1

Stolthet og skam

Vu r

58

« Det var ganske forferdelig å finne ut at vi kanskje var samiske, for det var jo bare negative tanker om det samiske da vi vokste opp. Det var skam. Det var ikke noen fin ting. Jeg var ganske flau. Jeg hadde ikke lyst til å vite det. Jeg skulle ønske at jeg ikke hadde fått den informasjonen. Det tok lang tid å tørre å ta i det, tørre å finne ut av det her.

»

Dette forteller Susann Funderud Skogvang i NRK-programmet «Den stille kampen». Hun ble født i 1975 og vokste opp i Manndalen i Kåfjord i Nord-Troms. I likhet med de fleste ungdommene i bygda tenkte hun på seg selv bare som norsk. Samer ble forbundet med reindrift og joik, og det drev de ikke med i Manndalen. Dessuten hadde ungdommene norske navn og snakket bare norsk. Men som

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam

Vu r

1 2

Hva forbandt Susann og vennene hennes med samer?

Hvorfor tenkte hun ikke på seg selv som samisk da hun vokste opp?

3

Hvordan reagerte hun da hun forsto at hun hadde samisk bakgrunn?

Hva er forskjellen mellom måten Susann og Ella Marie ser på det å være same?

4

FINN SVARET

de r

in

Hva tror du kan være grunnen til at mange samer har skammet seg over sin egen kultur?

REFLEKTER

gs

ek

se

m

pl

ar

tenåring oppdaget Susann at familien hennes hadde samiske røtter.

Det hadde ingen i familien snakket noe om.

Først ble hun flau, og hun forsto at mange skammet seg over å ha samisk bakgrunn. Men så begynte hun å lure på hvorfor det var slik.

Hvorfor skulle hun være flau? Hvorfor tenkte så mange at det var negativt å være samisk?

Hun begynte å grave i fortiden og fant ut hvordan samer hadde blitt undertrykt gjennom flere generasjoner. Langsomt ble Susann tryggere på sin samiske identitet. I dag er hun stolt av å være same.

Hun er jurist og ekspert på samerett. Barna hennes lærer samisk på skolen.

Ella Marie Hætta Isaksen er 23 år yngre enn Susann. Hun har aldri vært i tvil om sin samiske identitet. Hun gikk på samisk skole og har vært omgitt av både samisk og norsk kultur hele livet. Det har nok vært lettere for henne å bli stolt av sin bakgrunn.

Hvorfor har så mange mennesker skammet seg over å være samer?

Og hvorfor har det blitt lettere å være stolt av det samiske i dag? For å finne svarene må vi gå bakover i historien.

59

Del 1

Det flerkulturelle Nord-Norge På 1800-tallet besto befolkningen i Finnmark og Nord-Troms av tre ulike folkegrupper: samer, nordmenn og kvener. Samene hadde bodd i området siden før Norge ble en stat, og regnes i dag som urfolk. Kvenene var etterkommere av finsktalende innvandrere fra Finland og Nord-Sverige som hadde kommet i løpet av 1700- og 1800-tallet eller tidligere. I dag regnes kvenene som en nasjonal minoritet i Norge. Å Mange kvener slo

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

seg ned i Vadsø. Her ble dette monumentet reist i 1977 til minne om den finske innvandringen til Norge på 1800-tallet.

Vu r

60

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam

I 1891 ble det gjort en folketelling der hver eneste innbygger i Norge ble registrert med navn, alder og etnisk bakgrunn. Kartet og diagrammene viser hvordan de tre folkegruppene var fordelt i en del av kommunene lengst nord i landet.

Befolkningen i Finnmark og Nord-Troms 1891 2217

2238 6071

1767

1440

Vardø 5354

Hammerfest

ar

2087

m

1762

559

se

Alta

Karasjokk

Kvæner Samer Nordmenn

gs

873

ek

Kvænangen Tromsø

Tot. befolkning

Kautokeino

Kilde: SSB

de r

in

Lyngen

Vu r

Den etniske sammensetningen i 1891 i Finnmark, Troms og hele landet

Kilde: SSB

Vadsø

pl

Nesseby

Kvæner Samer

Hele landet

Finnmark

Troms

1 988 674

29 341

58 938

Nordmenn Tot. befolkning

61

Del 1

se

Hva mener vi med en nasjonal minoritet?

Kvenene er én av fem nasjonale minoriteter i Norge.

Hvilke er de andre fire?

gs

ek

UTFORSK

a b

m

pl

b

Bruk kartet og diagrammene og finn ut hvilke av påstandene nedenfor som stemmer. Hvilke påstander kan vi ikke vite om stemmer ut fra kildene som finnes her?

• Nordmenn var i mindretall i Finnmark i 1891.

• Det bodde ingen samer langs kysten.

• Nordmenn var i flertall i Vadsø.

• I noen områder var flertallet av befolkningen samer.

• I byene bodde det flest nordmenn.

• Nordmennene følte seg som fremmede i Kautokeino.

• Minst en tredjedel av befolkningen i Tromsø var kvener.

• Det bodde flere kvener enn samer i Alta.

• I Hammerfest var det ofte konflikter mellom samer og nordmenn.

Skriv en kort tekst om befolkningen i Troms og Finnmark på bakgrunn av det du har funnet ut ved å studere kildene.

ar

UTFORSK

a

de r

in

Sápmi – samenes land

Vu r

62

Po l a r s i r

Hammerfest

NORDSAMISK OMRÅDE Karasjokk

Tromsø

Murmansk

Kautokeino

ØSTSAMISK OMRÅDE Narvik Kiruna

LULESAMISK OMRÅDE

kelen

Rovaniemi Luleå

Umeå Trondheim Røros

SØRSAMISK OMRÅDE

Á Finnmark er bare en liten del av det samiske området. Samene har tradisjonelt vært bosatt over et stort område i Norge og dessuten i Sverige, Finland og Russland.

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam

Samiske minoriteter lenger sør

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I Finnmark og Nord-Troms utgjorde samene den største andelen av befolkningen, men samiske minoriteter bodde også – og bor fortsatt – i Sør-Troms, Nordland, Trøndelag og Innlandet. I dag bor det dessuten mange samer i Oslo og andre byer.

Det finnes tre offisielle samiske språk i Norge: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Rundt nitti prosent av dem som snakker samisk, snakker nordsamisk. Det brukes i Troms og Finnmark.

Lulesamisk snakkes i nordre del av Nordland fylke, mens sørsamisk snakkes lenger sør i Nordland, i Trøndelag og så langt sør som til Engerdal i Innlandet fylke. Både sørsamisk og lulesamisk står i fare for å bli utryddet fordi så få bruker språkene i dag.

Á Det samiske bosettingsområdet omfatter langt mer enn Troms og Finnmark.

Her får statsminister Erna Solberg omvisning av samiske veivisere på Sverresborg folkemuseum i Trondheim.

2 3

Hvilke tre folkegrupper bodde i Finnmark og Nord-Troms på 1800-tallet?

Hvem var kvenene?

Omtrent hvor stor del av befolkningen i Finnmark var samer i 1891?

FINN SVARET

1

63

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Del 1

Á Barn på internat-

Hva var fornorskningspolitikken?

de r

skolen for flyttsamebarn i Karasjok i 1950 lærer norsk på skolen.

Vu r

64

Ved åpningen av Sametinget i 1997 sa kong Harald: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer.

Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.»

Norske myndigheter satte i verk fornorskningspolitikken for å få samer og kvener til å bli mest mulig norske. Om du utforsker disse historiske kildene, kan du finne ut mer om hva fornorskningspolitikken gikk ut på.

UTFORSK

Jobb med én og én kilde og svar på spørsmålene til kilden. Dere kan også arbeide i grupper med ulike kilder og presentere for hverandre etterpå.

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam

Her er noen spørsmål du alltid bør stille til kilder du jobber med: HVEM? Hvem står bak?

HVORFOR? Hvorfor er dette blitt laget?

NÅR? Når ble dette laget eller publisert?

HVA? Hva slags informasjon er dette egentlig?

Kilde 1: Utdrag av skoleinstruks fra 1898 (kalt Wexelsen-plakaten) (Språket er modernisert.) §1 Lærerne i de distrikter, hvor samisk og kvensk er tillatt brukt som hjelpespråk i undervisningen i folkeskolen, skal med ytterste flid strebe etter å utbre kjennskap til det norske språk og søke å fremme dets bruk i de kretser hvor de arbeider.

pl

ar

§2 Samtlige samiske og kvenske barn skal opplæres i å lese, tale og skrive det norske språket. […]

ek

se

m

§3 Skolens undervisning foregår på det norske språket. Det samiske eller kvenske språket brukes kun som hjelpemiddel til å forklare det som er uforståelig for barna. […]

de r

in

gs

§4 Selv om flertallet av barna i en krets ikke forstår norsk, må læreren likevel alltid ha bestemmelsene klart for seg og sørge for at det samiske eller kvenske språket ikke brukes i større utstrekning enn det forholdene gjør helt nødvendig.

Vu r

§7 Ved undervisningen i de øvrige fag anvendes det norske språket slik det er angitt i §3. §8 Ved sangundervisningen anvendes norsk tekst. […]

Referanse: Kirke- og undervisningsdepartementet, Kristiania, 18. april 1898.

SPØRSMÅL TIL KILDEN

a b c d e f

Hvem står bak denne instruksen?

Hvem er reglene laget for?

Hva er lærernes viktigste oppgave ifølge denne instruksen?

Hva tror du var formålet med å lage disse reglene?

Tror du alle lærere alltid fulgte disse reglene?

Er dette en god kilde for å forstå fornorskningspolitikken?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

65

Del 1 Kilde 2: Anders Larsen Anders Larsen (1870–1949) fra Seglvik i Kvænangen, som var lærer og same, fortalte dette om sin egen skolegang: «Jeg kan ikke huske noe av hva min lærer sa i mine første skoleår, fordi jeg forsto ham ikke […]. Utbyttet av skolegangen ble så bedrøvelig lite.

Jeg ble åndelig underernært. Jeg tok skade på min sjel. Disse årene hører til de goldeste og minst fruktbare av mine læreår. De ble så å si forspilt, og en forspilt barndom kan aldri tas tilbake.»

Referanse: Henry Minde: «Fornorskinga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?», Gáldu CƄála – Tidsskrift for urfolks rettigheter Nr. 3/2005. Språket er modernisert.

pl

ek

se

b

Hvorfor fikk Anders Larsen så lite ut av skolegangen ifølge ham selv?

Er dette en god kilde for å forstå fornorskningspolitikken?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

m

a

ar

SPØRSMÅL TIL KILDEN

de r

in

gs

Kilde 3: Hans Rønbeck Hans Rønbeck (1912–1994) var i mange år medlem av kommunestyret i Karasjok for Arbeiderpartiet. Han sa dette i et intervju med avisen Lofotposten i 1957: «Jeg legger ikke skjul på at jeg ser det som et endelig mål at den samiske folkegruppa går opp i den norske – det vil den forøvrig gjøre hva vi enn måtte ønske – og at det norske språk vinner terreng på bekostning av det samiske. … Jeg mener at desto hurtigere fornorskingsprosessen går, desto bedre for samene. …»

Vu r

66

Referanse: http://skuvla.info/skolehist/ronbeck-n.htm

SPØRSMÅL TIL KILDEN

a b c

Hva mener Hans Rønbeck vil være det beste for samene?

Hvorfor mener han dette, tror du?

Er dette en god kilde for å forstå fornorskningspolitikken?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam Kilde 4: Mari Boine: Mearrasápmelážžii (Til en sjøsame) Sangtekst fra albumet Jaskatvuoÿa mańńá (Etter stillheten), 1985 (oversatt fra samisk) Når din mor sier til deg, En same duger vel ikke til noe?

Hva vil du med alt det gamle?

Så ikke bli forundret, hun har alt levd lenge Du vet jo godt hvor hun har dette fra Du vet jo godt hva hun har gjennomlevd.

Vu r

de r

in

gs

ek

Når din venn sier til deg: Tar du virkelig på deg den stygge kofta?

Ingen hadde noen gang fått på meg det fæle plagget Så ikke bli forundret han har alt levd lenge Du vet jo godt hvor han har dette fra Du vet jo godt hva han har gjennomlevd.

se

m

pl

ar

Når din søster sier til deg: Snakk norsk til meg!

Jeg forstår ikke noe av det rare språket Så ikke bli forundret hun har alt levd lenge Du vet jo godt hvor hun har dette fra Du vet jo godt hva hun har gjennomlevd.

SPØRSMÅL TIL KILDEN

a b

Hva tror du Mari Boine mener å uttrykke med denne sangen?

Er dette en god kilde for å forstå fornorskningspolitikken?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

VÆR KREATIV

Bruk det du har funnet ut ved å studere kildene, og lag din egen framstilling av hva fornorskningspolitikken gikk ut på, og hvilke konsekvenser den fikk. Du kan for eksempel a skrive en fagtekst b lage en tegneserie for hånd eller digitalt c lage en veggavis Husk å oppgi hvilke kilder du har brukt.

67

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Del 1

Á «Brudeferd i

Vu r

68

Hardanger» (1848) av Tidemand og Gude er det mest kjente norske nasjonalromantiske maleriet.

Hvilke typisk norske ting ser du her?

Nasjonsbygging uten samer Hvorfor ble norske myndigheter på 1800-tallet så opptatt av at samer og kvener skulle bli mest mulig norske? Det henger blant annet sammen med det vi kaller nasjonsbygging.

Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, var folk flest mest opptatt av lokalsamfunnet sitt, bygda de bodde i. De syntes kanskje ikke de hadde så mye til felles med folk i andre deler av landet. For myndighetene ble det viktig å få folk til å bli stolte av Norge, føle nasjonalfølelse og oppfatte seg som en del av et større fellesskap.

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam

Hvem definerer hva som er typisk norsk i dag?

Blir samisk kultur sett på som en del av det norske i dag?

Vu r

a b

de r

DISKUTER

in

gs

ek

Hva var målet med nasjonsbyggingen på 1800-tallet?

Hva handlet nasjonalromantikken om?

Gi eksempler på hva som ble framhevet som typisk norsk.

FINN SVARET

1 2 3

se

m

pl

ar

Mot midten av 1800-tallet ble nasjonalromantikken den viktigste retningen innenfor kunst og litteratur. Nasjonalromantikken framhevet det som skulle være typisk norsk. Malere malte norsk natur og bønder i folkedrakter. Norske folkeviser og norsk folkemusikk ble samlet. Diktere og forfattere lot seg inspirere av gamle sagn og eventyr. De prøvde å beskrive den norske «folkesjela». Alt dette skulle bidra til å styrke nasjonalfølelsen blant nordmenn, og myndighetene brukte skolen og lærebøkene bevisst for å spre disse tankene til alle lag av folket.

Men hva var egentlig typisk norsk? Det fantes ikke noe fasitsvar på det. Derfor valgte forfattere, kunstnere og politikere å framheve det de syntes var mest typisk norsk. Det var blant annet det norske språket, folkemusikken og folkedraktene. Det samiske språket og den samiske kulturen så de på som fremmed og mindre verdifull.

69

Del 1

Kolonitidens tankegang

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Fornorskningen av samene foregikk i en tid da europeiske land erobret store landområder i Afrika og Asia og styrte dem som kolonier. Det klarte de fordi de hadde utviklet moderne teknologi, som jernbane, dampskip og ikke minst maskingeværer. Noen europeere mente det beviste at de tilhørte en mer utviklet kultur.

Dermed mente de at de hadde rett til å herske over andre folkeslag.

Mange mente også at det var en fordel for afrikanere og asiater å bli styrt av europeerne. Da ville de bli «oppdratt» til å bli mer siviliserte. Dette kan du lese mer om i kapittel 9.

I Norge begynte mange å tenke lignende tanker om forholdet mellom nordmenn, samer og kvener. De mente at den norske kulturen var bedre og mer verdifull enn den samiske og den kvenske. Dette var en viktig bakgrunn for fornorskningspolitikken.

Målet var assimilering, altså at alle skulle bli så norske som mulig.

Vi kan si det så sterkt som at myndighetene forsøkte å utrydde samisk og kvensk språk og kultur.

Fornorskningspolitikken handlet også om å sikre at den norske staten ikke skulle miste herredømmet over Finnmark. Russland hadde erobret Finland i 1809. Norges grense til Finland og Russland ble fastsatt i 1826, men fra 1840-årene ble norske myndigheter stadig mer redde for Russland. De fryktet at russerne ville vise til at befolkingen i Finnmark var mer finsk enn norsk, og at Finnmark derfor burde tilhøre Finland. Det var også en grunn til at norske myndigheter ville gjøre befolkningen så norsk som mulig.

Vu r

70

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam

DISKUTER

Hva skjedde med befolkningen i Kvænangen?

Etnisk sammensetning i Kvænangen 1930 og 1950

Kvæner Samer

Kvænangen 1950

1973

2508

Nordmenn Tot. befolkning

ar

Kvænangen 1930

pl

Kilde: Ruijan-kaiku.no Kild R ij k ik

gs

ek

se

m

Både i 1930 og i 1950 ble befolkningen i Kvænangen kommune i Troms registrert i folketellinger. Folk ble bedt om å oppgi om de definerte seg som norske, samiske eller kvenske. Disse to diagrammene viser hvor forskjellig resultatet ble i 1930 og i 1950.

Vu r

de r

in

Hva tror du er den mest sannsynlige forklaringen på at dette hadde endret seg så mye på bare 20 år: • De fleste samene og kvenene hadde dødd ut.

• Mange samer og kvener hadde giftet seg med nordmenn, og derfor definerte de seg som norske.

• Mange nordmenn hadde flyttet til Kvænangen fra andre steder i landet.

• Mange barn av samiske eller kvenske foreldre snakket bare norsk, og derfor så de på seg selv som norske.

• Mange samer hadde flyttet ut av kommunen fordi det ikke nyttet å drive med reindrift der lenger.

• Kvenene hadde reist tilbake til Finland.

• Fornorskningspolitikken hadde fått mange mennesker til å skamme seg over å være samer eller kvener, derfor ville de heller definere seg som norske.

71

Del 1

Å Samer aksjonerer utenfor Stortinget i protest mot utbygging av Alta–Kautokeinovassdraget i oktober 1979.

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Alta-saken ble et vendepunkt

Vu r

72

I oktober 1979 slo en gruppe samer opp en lavvo utenfor Stortinget i Oslo og startet en sultestreik. Fram til da hadde samer nærmest vært usynlige utenfor Finnmarksvidda. Plutselig syntes de veldig godt midt i hovedstaden og i nyhetene.

Samene foran Stortinget protesterte mot at staten ville bygge en demning og et stort vannkraftverk i Alta–Kautokeino-vassdraget i Finnmark. Utbyggingen ville ødelegge viktige beiteområder for reinsdyr og samtidig true dyre- og plantelivet i området generelt.

Derfor protesterte både reindriftssamer og miljøvernorganisasjoner mot planene. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta–Kautokeinovassdraget ble dannet og fikk raskt over 20 000 medlemmer.

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam

pl

ar

Folkeaksjonen organiserte ikke-voldelige protestaksjoner som fikk mye oppmerksomhet i mediene. Alta-saken utviklet seg til en stor politisk konflikt og engasjerte folk i Norge i flere år.

Skuespilleren Nils Utsi engasjerte seg sterkt i saken. Sammen med rundt 900 andre demonstranter slo han leir i Stilla utenfor Alta i januar 1981. Demonstrantene prøvde å stoppe arbeidet med demningen ved å være i veien for anleggsmaskinene. Til slutt kom 600 politifolk for å fjerne dem, og Nils og de andre ble båret bort. Tross alle protestene ble demningen og Alta-kraftverket bygd til slutt.

«Jeg bruker å si at vi tapte slaget, men vi vant freden», har Nils Utsi sagt. Alta-aksjonen førte nemlig til at samenes rettigheter kom i søkelyset som aldri før i Norge. Og den ble et viktig vendepunkt: Myndighetene forsto at de måtte ta samiske spørsmål på alvor, og satte i gang et stort arbeid for å sikre samenes rettigheter.

se

m

De som protesterte mot utbyggingen av Alta–Kautokeinovassdraget, brukte flere ulike aksjonsformer:

gs

ek

Underskriftskampanje: Folkeaksjonen samlet inn over 15 000 underskrifter mot utbyggingsplanene og overleverte dem til Stortinget.

de r

in

Sultestreik: Samiske aktivister slo seg ned utenfor Stortinget og nektet å spise før politikerne gikk med på å stanse utbyggingsplanene. Etter en uke med sultestreik bestemte regjeringen seg for å utsette utbyggingen.

Vu r

Okkupere Statsministerens kontor: Fjorten samiske kvinner nektet å forlate et møte med statsminister Gro Harlem Brundtland fordi hun ikke ville love å stanse utbyggingen. Etter 18 timer ble de hentet ut av politiet.

Samle seg foran Stortinget med plakater: Mange demonstranter stilte opp foran Stortinget for å støtte samene som sultestreiket.

Lenke seg sammen for å hindre anleggsarbeidet: Mer enn 900 demonstranter blokkerte veien for anleggsmaskinene i Stilla og nektet å flytte seg. De ble til slutt fjernet med makt i en stor politiaksjon.

Sprenge en bro: Noen aktivister prøvde å sprenge en bro i 1982 for å hindre politi og anleggsmaskiner i å komme fram til Stilla. Aksjonen mislyktes, og en av hovedmennene, Niillas Somby, ble skadet i eksplosjonen og måtte amputere den ene armen.

73

Del 1 DISKUTER

a

Hvilken av aksjonsformene på forrige side tror dere var best egnet til • å påvirke politikerne på Stortinget • å få oppmerksomhet i mediene • å få sympati fra vanlige folk • å gjøre samene mer bevisst på egne rettigheter • å gjøre nordmenn mer bevisst på samenes rettigheter

b

I noen av aksjonene brøt demonstrantene loven. Er det greit, synes dere? Eller mener dere at de gikk over streken i noen av disse aksjonene?

Kan dere finne eksempler på at de samme aksjonsformene brukes i lignende saker i dag?

Hvis dere skulle ha aksjonert for en sak dere var opptatt av, hvilken aksjonsform ville dere ha valgt?

c

m

de r

in

gs

3

Hva handlet Alta-saken om?

Hva gjorde Folkeaksjonen mot utbygging av Alta–Kautokeinovassdraget?

Hva ble resultatet av konflikten?

se

1 2

ek

FINN SVARET

pl

ar

d

Vu r

74

pl

ar

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam

Á Riddu Riÿÿu-festivalen

Er staten på samenes side nå?

se

m

har vært arrangert hver sommer siden 1991 i Manndalen i Troms.

Målet med festivalen er blant annet å vise fram den sjøsamiske kulturarven og skape stolthet. Riddu Riÿÿu har blitt en populær internasjonal urfolksfestival som trekker tusenvis av besøkende hvert år.

gs

ek

I 1980-årene startet den norske staten med å rette opp gammel urett.

Nå skulle ikke den samiske kulturen undertrykkes lenger. I stedet ville staten sikre samenes rettigheter og beskytte den samiske kulturen.

in

Samene fikk status som urfolk

Vu r

de r

Allerede i 1957 kom en internasjonal avtale om urfolk, nemlig ILOkonvensjon nr. 107. ILO står for International Labour Organization.

Det er en underorganisasjon innenfor FN som særlig jobber med å sikre arbeidernes rettigheter. I 1957 ville de sikre urfolks rettigheter.

Norge skrev ikke under på avtalen. Myndighetene mente nemlig at det ikke fantes noe urfolk i Norge.

Først i 1980 fikk samene offisiell status som urfolk i Norge.

I 1980-årene jobbet FN med å lage en ny, mer moderne versjon av urfolkskonvensjonen, og denne gangen deltok Norge i arbeidet.

Samtidig arbeidet myndighetene med å endre lovverket i Norge.

I 1987 vedtok Stortinget sameloven, som skal sikre samisk språk og kultur. Året etter ble samenes rettigheter skrevet inn i Grunnloven.

I 1989 ble den nye ILO-konvensjonen om urfolk vedtatt, og nå skrev også Norge under.

REFLEKTER

Hvilke andre urfolk i verden kjenner du til?

75

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Del 1

de r

Á Sametinget i Karasjok.

Vu r

76

Sametinget Sameloven sier at samene skal ha sin egen folkevalgte forsamling, Sametinget. Det første valget til Sametinget ble avholdt i september 1989, og i oktober samme år ble det første Sametinget høytidelig åpnet av kong Olav 5. Sametinget har 39 folkevalgte representanter og gir råd til Stortinget i alle saker som angår den samiske befolkningen spesielt. Sametinget har også ansvar for å fordele penger til tiltak for å støtte samisk språk, kultur og næringsvirksomhet.

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam

Hvem har stemmerett til Sametinget?

Det er valg til Sametinget hvert fjerde år. For å kunne stemme må man være registrert i Sametingets valgmanntall. For å bli det må man oppfylle noen kriterier: • Man må ha fylt 18 år.

• Man må erklære at man oppfatter seg selv som samisk.

• Man må skrive under på at man enten har samisk som hjemmespråk, eller at man har foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som har eller hadde samisk som hjemmespråk.

Eventuelt kan man ha foreldre som er eller har vært registrert i valgmanntallet.

ar

Registrerte i Sametingets valgmanntall

pl

20000

m

Ï Siden Sametinget ble opprettet, har stadig flere mennesker registrert seg i valgmanntallet.

se

17500

ek

15000

in

gs

12500

de r

10000

5000 1989

Vu r

7500

1993

1997

2001

2005

2009

2011

2013

2015

2017

2019

Kilde: snl.no/sametinget Snl Kilde:

b

Hva tror dere kan være grunnen til at stadig flere mennesker registrerer seg i Sametingets valgmanntall?

Synes dere kriteriene virker rettferdige?

DISKUTER

a

77

Del 1 Samene og staten i dag

gs

ek

Når fikk samene status som urfolk i Norge?

Hva var målet med Sameloven fra 1987?

Hva er Sametinget?

in

FINN SVARET

1 2 3

se

m

pl

ar

Den norske statens holdning til samene er helt annerledes i dag enn tidligere. Det er slutt på fornorskningen, og i stedet sørger staten for å støtte samisk kultur. En viktig årsak til at staten har endret holdning, er at samene har organisert seg og kjempet for sine rettigheter. Minst like viktig er det nok at holdningene fra kolonitiden om at noen folkeslag var mer verdt enn andre, etter hvert har blitt erstattet av tanker om at alle mennesker er like mye verdt. FNs arbeid for å sikre urfolks rettigheter, blant annet gjennom internasjonale konvensjoner, har nok også hatt betydning.

Ikke minst førte Alta-saken til at samene fikk sympati og støtte fra en stor del av befolkningen i Norge.

Men selv om staten har endret holdning og Sametinget har stor innflytelse over politikken som berører den samiske befolkningen, oppstår det fortsatt konflikter mellom samiske interesser og staten eller andre aktører.

de r

DISKUTER

Hva tror dere bidrar mest til at folk blir stolte av sin samiske identitet: • samiske artister, for eksempel Mari Boine, Fred Buljo og Ella Marie Hætta Isaksen • at samene har fått status som urfolk • at man har rett til å lære samisk på skolen • aksjoner, som Alta-aksjonen, der samer demonstrerer for sine rettigheter • kulturarrangementer, som Riddu Riÿÿu-festivalen • at samene har en egen politisk institusjon, Sametinget • at kongen ba om unnskyldning for fornorskningspolitikken samene ble utsatt for • andre forhold

Vu r

78

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam Norge får sin egen grunnlov.

1880

Skoleinstruks om at alle samiske og kvenske barn skal lære norsk.

1898

Ny skoleinstruks (Wexelsen-plakaten) legger sterkere vekt på norskundervisning og regler mot bruk av kvensk og samisk i skolen.

1902

Jordloven for Finnmark krever at alle som skal eie jord, må snakke norsk og ha norsk navn.

1917

Første samiske landsmøte i Trondheim.

1957

ILO-konvensjon nr. 107 om urfolks rettigheter blir vedtatt.

1959

Samisk språk blir et skolefag.

1963

Skoleinstruksen fra 1898 blir fjernet.

1987

1989 1989

pl

m

se

ek

gs

in

Samene får status som urfolk i Norge.

de r

1980

Alta-saken fører til engasjement og kamp for samiske rettigheter.

Sameloven blir vedtatt – skal sikre samisk språk og kultur.

Vu r

1979–1982

ar

1814

Det første Sametinget åpnes.

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter blir vedtatt.

1998

Kvener får status som nasjonal minoritet i Norge.

1993

Samenes nasjonaldag 6. februar blir feiret for første gang.

2005

Kvensk blir anerkjent som et eget språk.

2007

FNs generalforsamling vedtar en felles urfolkserklæring.

79

80

Del 1

OPPGAVER

UTFORSK 1 I de siste årene har samiske

Myte

interesser flere ganger kommet i konflikt med andre interesser i samfunnet. Velg én av sakene nedenfor, eller finn en annen aktuell sak, og forsøk å finne svar på spørsmålene. Bruk kilder du finner på internett. Husk å være kildekritisk!

Alle samer har Bare ca. fem prosent av samene reinsdyr. i Norge driver med reindrift.

a

pl

m

se

ek

gs

Myte eller fakta?

Det er en vanlig stereotypi om samer at de joiker og har reinsdyr. Mange samer kjenner seg ikke igjen i dette bildet.

I dag driver bare ca. fem prosent av den samiske befolkningen i Norge med reindrift. Det finnes også mange myter om samer, og de stemmer ikke med virkeligheten.

Vu r

2

in

d e

Hva går konflikten egentlig ut på?

Hvilke samiske interesser handler det om?

Hva er de viktigste argumentene på begge sider?

Har Sametinget en mening i saken?

Har Sametinget blitt hørt?

de r

c

• Mange samer kan ikke snakke samisk.

• Samene har stemmerett både til Stortinget og til Sametinget.

• Samene ønsker å etablere sin egen stat.

• Samer som bryter loven, straffes på lik linje med alle andre.

• Samer bor spredd over hele landet.

Blant annet bor mange i Oslo.

• Alle samer snakker samisk.

• I gamle dager trodde mange nordmenn at samene drev med trolldom.

• Samer har bare stemmerett til Sametinget, ikke til Stortinget.

• Verken Sametinget eller andre samiske organisasjoner har noen gang krevd å få sin egen stat.

• De aller fleste samer bor på Finnmarksvidda.

• Siden samene er et urfolk, slipper de å bli straffet hvis de bryter loven.

• Samer kan faktisk drive en form for trolldom som kalles ganning.

ar

Forslag til saker: • Utbygging av vindmøllepark i Finnmark • Gruvedrift i Kvalsund • Tvangsslakting av reinsdyr

a b

Fakta

Sorter påstandene nedenfor og skriv dem inn et skjema under myte eller fakta.

b

Hvilke stereotypier eller myter finnes om nordmenn eller andre grupper i det norske samfunnet? Lag en tilsvarende oversikt om en annen gruppe – gjerne en gruppe du tilhører selv.

Samisk eller norsk – om identitet, stolthet og skam

pl

ar

Hva forteller kunsten?

Se nøye på Arvid Sveens plakat «Frigjøring 1972–1981».

Hva tror du kunstneren prøver å si med denne plakaten?

Skriv en kort tekst der du forklarer budskapet.

Her er noen eksempler på setninger du kan bruke: • Bildet minner om en tegneserie som viser …

• Gutten på bildene har på seg …

• Jeg tror lua med det norske flagget skal symbolisere …

de r

in

gs

ek

se

m

3

Vu r

SAMMENDRAG

• Fra midten av 1800-tallet og fram til annen verdenskrig drev den norske staten en fornorskningspolitikk overfor samer og kvener.

• På skolene foregikk all undervisning på norsk, og barna fikk ikke lov til å snakke sitt eget språk.

• Fornorskningen hang sammen med nasjonsbygging og tanker om at noen kulturer var mer verdt enn andre.

• Fornorskningen fikk mange samer til å skamme seg over sin egen kultur.

• Alta-saken i 1979–1982 ble et vendepunkt. Etter det har samiske rettigheter blitt sikret i Grunnloven, og Sametinget har blitt opprettet.

• I dag er de fleste unge samer stolte av sin samiske bakgrunn.

81

Vu r

ar

pl

m

se

ek

gs

in

de r

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Demokrati og deltakelse

ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

• forklare hva vi mener med nasjonsbygging og nasjonalisme • forklare hvordan nasjonalismen har bidratt til å skape mer demokrati, men også til konflikter, krig og undertrykkelse • utforske hvilken betydning nasjonalismen har i Europa i dag og drøfte positive og negative sider

Vu r

4

Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse

Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse

NASJONSBYGGING NASJONALT FELLESSKAP

NASJON

NASJONALISME

NASJONALE SYMBOLER

m

pl

ar

NASJONALSTAT FREMMEDSTYRE

de r

in

gs

ek

se

SELVSTYRE

Vu r

Nasjonalisme kan være en følelse av å høre til i et fellesskap og ønske det beste for landet sitt. Det kan også skape konflikt, krig og undertrykkelse. Hvordan oppsto nasjonalismen? Hva har nasjonalismen ført til?

Og hva betyr nasjonalisme i dag?

FØR DU LESER

Hva kan gjøre deg stolt av landet ditt? Lag en liste med stikkord. Etterpå kan du sammenligne dine stikkord med det andre elever har skrevet.

85

DEL 2

Drømmen om nasjonalstaten Kart over Europa 1815 FINLAND

NORGE

SVERIGE

STORBRITANNIA OG IRLAND

DANMARK

TYSKE

NEDERLAND

PREUSSEN PREUSSEN RUSSLAND

SMÅSTATER

ar

FRANKRIKE

SVEITS

ØSTERRIKE

pl m

PORTUGAL

DET OSMANSKE RIKET

IT

A

LI

EN

SK

E

SM

Å

ST

A

TE

R

gs

ek

se

SPANIA

de r

in

Á Slik så europakartet ut i første halvdel av 1800-tallet. Hva er annerledes i dag?

For tusenvis av år siden levde mennesker sammen i små samfunn som gjerne besto av storfamilier eller slekter der alle kjente hverandre. Etter jordbruksrevolusjonen økte samfunnene i størrelse.

Menneskene begynte å bo fast på ett sted, og de første byene ble dannet. Samfunnene besto snart av så mange mennesker at de fleste individene ikke kjente hverandre. Folk som snakket samme språk og hadde felles kultur, oppfattet seg likevel ofte som et fellesskap.

Et slikt fellesskap begynte man etter hvert å kalle en nasjon.

Gjennom århundrene ble landegrensene i verden endret mange ganger. Konger og keisere erobret områder fra hverandre. Så lenge innbyggerne betalte skatt og ikke gjorde opprør, spilte det ofte ingen rolle for kongene om de tilhørte samme nasjon. Det var ikke viktig for dem om folk så på seg selv som tyskere eller franskmenn, svensker eller nordmenn. Men på 1800-tallet ble slike skillelinjer viktigere enn noen gang før.

Nye ideer om demokrati og selvstyre ble populære. Mange godtok ikke lenger at kongene skulle ha all makt – de ønsket at

Vu r

86

pl

ar

Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse

Á Nesten alle land i verden er medlemmer av FN, De forente nasjoner.

Her ser vi mange ulike nasjonale flagg foran FN-bygningen i Genève, Sveits.

in

Hva er en nasjon?

gs

ek

se

m

folket skulle bestemme selv. Dermed vokste det fram tanker om at hver nasjon burde få styre seg selv i sin egen stat. De som kjempet for nasjonal selvstendighet, ble kalt nasjonalister, men begrepene nasjonalisme og nasjonalister har endret seg opp gjennom historien.

De betyr ofte noe annet i dag enn for to hundre år siden.

Vu r

de r

Noen ganger sier vi nasjon når vi mener en stat. Slik er det når vi snakker om organisasjonen De forente nasjoner (FN), der de fleste selvstendige stater i verden er medlemmer. Eller vi sier at Norge er en av verdens rikeste nasjoner. Når vi snakker om internasjonalt samarbeid, tenker vi på nasjoner som stater som samarbeider med hverandre.

Andre ganger bruker vi ordet nasjon om befolkningen i et land.

Vi kan si at presidenten eller statsministeren holder en tale til nasjonen. Da mener vi ikke staten, men menneskene som bor der.

Nasjon kan også bety en gruppe mennesker med en felles sosial og kulturell identitet. Med det mener vi at de oppfatter seg som et fellesskap fordi de har noen kulturelle fellestrekk. Det kan for eksempel være språk, kultur, historie, religion eller felles verdier.

Men det er ikke alltid slik at folk som bor i samme land, oppfatter seg som en og samme nasjon i denne betydningen. For eksempel ser mange mennesker i Spania ikke på seg selv som spanjoler, men heller som baskere eller katalanere.

VISSTE DU AT? Ordet internasjonal er satt sammen av ordene inter, som betyr mellom, og nasjon, som i denne sammenhengen betyr stat. Det som er internasjonalt, angår flere nasjoner eller stater.

87

Á Barn vifter med det kurdiske flagget i Kirkuk, Irak.

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 2

I dagligtalen brukes ordet nasjon altså i litt forskjellige betydninger. Noen ganger betyr det en stat med faste landegrenser og noen som styrer. Andre ganger betyr det folk som oppfatter seg som et fellesskap.

Vu r

88

REFLEKTER

Det finnes også nasjoner som ikke har sin egen stat. Et eksempel er kurderne, som regner seg som en egen nasjon. Kurdistan, området der de fleste kurderne bor, er delt mellom fire stater: Tyrkia, Syria, Iran og Irak. I Iran og Syria er det kurdiske flagget forbudt. Hva tror du er bakgrunnen for dette forbudet?

Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse

Á I 1994 skulle folk stemme over om Norge skulle bli medlem av EU eller ikke.

m

pl

ar

EU-motstanderne spilte ofte på nasjonalfølelsen. De mente at Norge ville miste sin selvstendighet hvis landet ble medlem i EU, omtrent som da Norge var i union med Sverige fra 1814 til 1905.

se

Hva ønsket nasjonalistene?

Vu r

de r

in

gs

ek

På begynnelsen av 1800-tallet ville nasjonalistene at folk skulle stå sammen og frigjøre seg fra eneveldige konger og fremmedstyre. Idealet deres var nasjonalstaten, en stat der alle innbyggerne oppfattet seg som et nasjonalt fellesskap med felles språk, kultur og historie.

På begynnelsen av 1800-tallet handlet nasjonalisme om frigjøring og mer makt til folket, men også om å være stolt av sin egen kultur og føle at man var med i et nasjonalt fellesskap. Disse tankene slo an hos store deler av befolkningen og førte mange steder til opprør mot myndighetene. Nasjonalismen brakte med seg kriger og nye landegrenser. Etter hvert kunne nasjonalismen også få folk til å tenke at deres nasjon var bedre enn alle andre, slik at de så ned på andre folk.

4

Hva slags nye ideer ble populære på 1800-tallet?

Hvilke tre ulike betydninger kan ordet nasjon ha?

Gi eksempler på kulturelle fellestrekk som kan få folk til å oppfatte seg som samme nasjon.

Hva er en nasjonalstat?

DISKUTER Kan dere finne tre eksempler på nasjonalisme som noe positivt, og tre eksempler der nasjonalisme innebærer noe negativt?

FINN SVARET

1 2 3

89

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 2

Á Nordmenn diskuterer stadig hva som er typisk norsk. Turer på fjellet og ute i naturen blir ofte nevnt. Er det typisk norsk, synes du?

Vu r

90

Nasjonalisme som samler Nasjonalismen på 1800-tallet kunne knytte folk sammen og føre til at mange små stater ble samlet til ett rike. Dette skjedde blant annet i Tyskland. Selv om det ikke fantes noe land som het Tyskland på begynnelsen av 1800-tallet, fantes det et tysk språk, og mange mennesker oppfattet seg som tyskere.

Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse

Nasjonalromantikk i Tyskland

se

m

pl

ar

Tidlig på 1800-tallet styrte Napoleon Bonaparte Frankrike.

Under ham erobret landet flere stater der befolkningen snakket tysk, og mange tyskere følte at de ble undertrykt.

Det førte til at nasjonalismen spredde seg blant tyske forfattere, filosofer og kunstnere. De ville at tyskerne skulle være stolte av sitt eget språk og sin egen kultur og ikke tro at de var mindre verdt enn franskmennene.

Det vokste fram en retning innenfor kunst, litteratur og musikk som kalles nasjonalromantikken. Den gikk ut på at man ville framheve det som var spesielt for den tyske kulturen. Kunstnere, diktere og komponister hentet inspirasjon fra den folkelige kulturen for å skape det de mente var typisk tysk kunst og musikk.

Nasjonalromantikken handlet også om å framheve hendelser og epoker i fortiden som folk kunne være stolte av. For eksempel fantes det et stort tysk keiserrike i middelalderen, som siden hadde blitt delt opp i mange små stater. Mange tenkte at det hadde vært en fordel med én stat. Da ville tyskerne stå sterkere og ikke bli et så lett bytte for fremmede makter.

Á Folkeeventyr ble sett på

ek

som en viktig del av den tyske kulturen. Brødrene Grimms eventyrsamling, som ble utgitt i 1812–15, inneholder eventyr som siden er blitt kjent over hele verden, for eksempel «Rødhette og ulven», «Askepott», «Tornerose» og «Snøhvit og de sju dvergene».

in

gs

Kart over Tyskland 1815

Holstein

Danzig

de r

Mecklenburg

Hannover

Vu r

NEDERLAND

Hessen

Thüringen

Warszawa

RUSSLAND

Sachsen

Praha

Würtemberg

Bayern

FRANKRIKE Baden

SVEITS

ØSTERRIKE

Á I 1815 var Napoleon slått, og de tyske statene var blitt selvstendige igjen.

Men det fantes ikke noe samlet tysk rike.

REFLEKTER

Hvilke perioder eller hendelser i fortiden tror du man var mest stolt av i Norge på 1800-tallet? Er det fortsatt slik i dag?

91

DEL 2

m se

Bismarck klarte å samle Tyskland

ek

I 1861 fikk den mektigste av de tyske statene, Preussen, den dyktige politikeren Otto von Bismarck som kansler, altså statsminister. Han klarte å samle alle de tyske småstatene ved å krige mot Danmark, Østerrike og Frankrike.

de r

in

gamle franske kongeslottet Versailles var stedet Bismarck valgte for å samle de tyske fyrstene og utrope Vilhelm 1. som keiser av Tyskland.

Hvordan tror du franskmennene reagerte på dette?

gs

Ë Speilsalen i det

pl

ar

Á Det tyske flagget med striper i svart, rødt og gult ble tatt i bruk tidlig på 1800-tallet av folk som ønsket et demokratisk og samlet Tyskland. Det skulle symbolisere frihet og selvstyre for det tyske folk.

Vu r

92

Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse

ar

Etter å ha beseiret Frankrike samlet Bismarck i 1871 konger og fyrster fra alle de tyske småstatene på slottet Versailles utenfor Paris. Der ble kongen av Preussen utropt til keiser av Tyskland. De tyske statene unntatt Østerrike var nå samlet til ett tysk keiserrike.

Bismarck ble hyllet som en helt, og samlingen av landet ble feiret.

Mens tyskerne feiret, var franskmennene rasende. Den tyskfranske krigen i 1870–71 hadde endt med at tyskerne erobret et område som hadde tilhørt Frankrike i over 200 år, nemlig AlsaceLorraine. De fleste som bodde der, snakket tyske dialekter, derfor mente tyske nasjonalister det var naturlig at området skulle tilhøre Tyskland. Franskmenn flest var slett ikke enig. Dermed førte nasjonalismen til fiendskap mellom franskmenn og tyskere. Dette var en av flere årsaker til første verdenskrig, som startet i 1914. Det kan du lese mer om i kapittel 5.

pl

Nasjonsbygging

Á Fotograf Marcus Selmer tok mange bilder av norske bønder i folkedrakter på midten av 1800-tallet. De ble populære og var med på å forme folks tanker om hva som var typisk norsk.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

De nye nasjonalstatene var ofte fulle av motsetninger. I Tyskland var det for eksempel store forskjeller mellom katolikker og protestanter, mellom byer og bygder og mellom øst og vest. Nå gjaldt det å få hele befolkningen til å føle seg som en del av et tysk nasjonalt fellesskap.

Skolen og lærebøkene var en viktig del av arbeidet for å styrke nasjonalfølelsen. Barna lærte å synge nasjonalsanger, de leste dikt som hyllet fedrelandet, og i historietimene lærte de om nasjonale helter og historiske begivenheter som skulle gjøre dem stolte av landet sitt. Dette kaller vi nasjonsbygging. Det foregikk ikke bare i Tyskland, men også i deler av Asia, i Sør-Amerika og i alle europeiske land på 1800-tallet.

Mange opplevde nasjonsbyggingen som noe positivt. Men ikke alle passet inn i det nasjonale fellesskapet. En god del av befolkningen i det tyske riket var for

Ï Otto von Bismarck har fått æren av å ha samlet Tyskland til ett rike, og de fleste tyske byer har statuer av ham. Denne står i Hamburg. Hva slags inntrykk gir statuen deg av Bismarck?

93

DEL 2 eksempel polsktalende. De tyske myndighetene satte i gang et stort program for å tvinge dem til å snakke tysk. På samme måte ble minoriteter undertrykt i andre land, også i Norge, der samer og kvener ble tvunget til å snakke norsk og undertrykke sin egen kultur (se kapittel 3).

FINN SVARET

1 2 3 4

Hva gikk nasjonalromantikken i Tyskland ut på?

Hvilken stilling hadde Otto von Bismarck?

Hvorfor ble mange franskmenn sinte da Tyskland ble samlet til ett rike?

Hvordan foregikk nasjonsbyggingen på skolen?

ar

DISKUTER

gs

Se på kartet over Europa etter 1815. Sammenlign med et moderne europakart. a Finner du et annet eksempel, i tillegg til Tyskland, på at mange små stater har blitt samlet til én stat? b Beskriv hva som har skjedd med Østerrike og Det osmanske riket. c Beskriv hva som har skjedd med Norge.

de r

in

UTFORSK

ek

se

m

pl

Bismarck ble dyrket som en helt i Tyskland fordi han hadde samlet landet. Vet dere om noen nasjonale helter i Norge?

Hva har de gjort?

Vu r

94

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse

de r

Nasjonalisme som splitter

Vu r

I løpet av 1800-tallet endret nasjonalismen seg. Fra å handle om frigjøring, folkestyre og å være stolt av sin egen kultur ble det mer vekt på konkurranse. Det ble om å gjøre å framheve sin egen nasjon framfor alle andre og legge vekt på at folk i nasjonen skulle bli mest mulig like.

Nasjonalisme og rasisme På 1700- og 1800-tallet mente mange vitenskapsfolk at man kunne dele inn mennesker i ulike «raser» ut fra ytre kjennetegn, som hudfarge, hårfarge, øyefarge og kroppshøyde. Man trodde også at det fantes en sammenheng mellom slike ytre trekk og indre egenskaper. Etter hvert som europeiske stater erobret stadig flere områder utenfor Europa, begynte mange europeere å tenke at de tilhørte en mer utviklet og verdifull rase enn andre folkeslag.

Á Høyreradikale nasjonalister marsjerer i Polen med slagord om å holde Europa «hvitt».

95

DEL 2

m

pl

ar

Á I filmen Sameblod (2016) blir hovedpersonen Elle-Marja utsatt for ydmykende undersøkelser fra svenske raseforskere. På 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet forsøkte forskere i Sverige og Norge å finne vitenskapelige beviser for at samene tilhørte en mindreverdig rase.

de r

in

gs

ek

se

Denne rasismen påvirket nasjonalismen. Mange nasjonalister begynte å tenke at deres nasjon var mer verdifull enn andre og dermed hadde rett til å herske over andre folkeslag. Disse tankene ble utbredt i Europa. De ble brukt for å rettferdiggjøre både undertrykkelse av minoriteter i eget land og erobring av landområder. Også i et land som Japan tenkte mange nasjonalister på denne måten. Nasjonalismen og rasismen skulle få ekstreme utslag i både Tyskland og Japan i 1930-årene og under annen verdenskrig. Det lærer du mer om i kapittel 6.

Vu r

96

Ulike former for rasisme Rasismen som var vanlig på 1800-tallet, kan vi kalle klassisk rasisme. Rasistene mente at man kunne dele inn mennesker i ulike «raser» etter ytre, biologiske kjennetegn. De mente at rasene hadde ulik verdi, og at de selv tilhørte den overlegne og mest verdifulle rasen. På 1800-tallet hadde disse tankene støtte blant vitenskapsfolk, men slik tenker ingen seriøse vitenskapsfolk i dag.

I dag betyr rasisme at man ser ned på noen fordi de tilhører en bestemt nasjonalitet, kultur eller religion, og at man behandler dem dårlig på grunn av det. Felles for all rasisme er at man ser på mennesker først og fremst som representanter for en gruppe og ikke som enkeltpersoner.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse

Á Etter at den afrikansk-amerikanske tenåringen Trayvon Martin ble skutt av politiet i 2013, engasjerte mange mennesker seg i bevegelsen Black lives matter. De protesterer mot politivold, diskriminering og rasisme. Bevegelsen startet i USA, men har også spredd seg til andre land, spesielt etter at afrikansk-amerikanske George Floyd ble kvalt av politiet i 2020.

DISKUTER

Kan man være stolt av nasjonen man tilhører, uten å se ned på andre nasjoner?

97

gs

Nasjonene blir konkurrenter Den industrielle revolusjonen førte til at landene i Europa produserte varer raskere og billigere enn før. Dermed ble det økt konkurranse om å få solgt varene sine. Tyskerne satset mye på industri, særlig etter at landet ble samlet til ett rike i 1871. Snart solgte Tyskland flere industrivarer enn Storbritannia, og det likte britene dårlig.

Nasjonene i Europa konkurrerte også på andre områder. I siste del av 1800-tallet kjempet de om å erobre landområder i Afrika og Asia. Dette kalles imperialisme, og du kan lese mer om det i kapittel 9. Imperialismen førte til flere konflikter, og dermed startet et våpenkappløp. De mektige landene i Europa produserte stadig flere krigsskip, kanoner og andre våpen. De begynte å betrakte hverandre som mulige fiender og forberedte seg på krig.

in

i Athen ble bygd til de første moderne olympiske lekene, som ble arrangert i 1896. Nå fikk nasjonene mulighet til å konkurrere mot hverandre på fredelig vis.

de r

Á Olympiastadion

ek

se

m

pl

ar

DEL 2

Vu r

98

Å dø for fedrelandet Nasjonsbyggingen på slutten av 1800-tallet hadde ikke bare som mål at folk skulle være stolte av nasjonen sin. For myndighetene var det også viktig å oppdra ungdom på en måte som gjorde dem villige til å slåss og dø for landet sitt hvis det skulle bli krig. Her spilte

ar

Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse

Á Statuer av krigshelter skulle inspirere ungdom til å ville kjempe for landet sitt.

m

pl

I 1901 ble denne statuen av Tordenskiold reist i Kristiania (Oslo). Han var kjent for å ha seiret over svenskene i flere sjøslag på 1700-tallet.

1 2

FINN SVARET

Vu r

Hvorfor valgte man å sette opp en statue av akkurat Tordenskiold i Kristiania (Oslo) i 1901, tror du?

REFLEKTER

de r

in

gs

ek

se

historiefaget i skolen en viktig rolle. Berømte slag og modige krigshelter hadde stor plass i historiebøkene. Krig ble framstilt som noe flott og spennende, og det å dø for fedrelandet ble sett på som det mest ærefulle man kunne gjøre. Dette var en viktig grunn til at tusenvis av unge menn meldte seg frivillig som soldater da første verdenskrig brøt ut i 1914.

3

Hva konkurrerte nasjonene i Europa om på 1800-tallet?

På hvilken måte ble nasjonalismen påvirket av rasistiske ideer?

Hvordan ble ungdom oppdratt til å tenke om krig på 1800tallet?

DISKUTER På 1800-tallet framstilte lærebøkene krig som noe positivt. Er det også slik i dag? Framstiller lærebøkene i dag andre forhold som positive?

99

ek

Nasjonalisme samler og splitter fortsatt

in

mange å løsrive seg fra Storbritannia.

gs

Á I Skottland ønsker

se

m

pl

ar

DEL 2

de r

Nasjonalisme var en viktig årsak både til første og annen verdenskrig.

Etter 1945 mente mange at man måtte dempe nasjonalismen og heller satse på internasjonalt samarbeid. Men nasjonalismen ble ikke borte.

Den er fortsatt en kraft som kan virke både samlende og splittende.

Vu r

100

Å Tibet har vært okkupert av Kina siden 1951, men mange tibetanere kjemper fortsatt for at landet skal bli selvstendig igjen.

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse

Á I Russland

de r

Politikere spiller på nasjonalfølelser

feires seieren over Tyskland i annen verdenskrig med store militærparader 9. mai hvert år.

Vu r

Folk liker å være stolte av landet sitt og stedet de kommer fra.

Mange politikere appellerer til folks nasjonalfølelse for å skaffe seg støtte og stemmer. For eksempel trekker de fram historiske hendelser som de mener folk skal være stolte av. I Russland har president Vladimir Putin sørget for storslåtte feiringer av seieren i annen verdenskrig. Hvert år blir årsdagen for avslutningen av krigen, 9. mai, markert med store militærparader der folk får se at Russland har mange moderne våpen. Mange russere er stolte og glade over at landet deres framstår som et mektig land.

REFLEKTER

Hva tenker du om Russlands måte å markere avslutningen av annen verdenskrig på? Burde vi også hatt slike militærparader i Norge? Hvorfor eller hvorfor ikke?

101

Á «Nye tyskere?

Dem lager vi selv», står det på valgplakaten til det tyske nasjonalistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD).

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 2

Nasjonalisme i vekst I de siste årene har stadig flere mennesker i Europa stemt på nasjonalistiske politikere og partier, blant annet i Ungarn og Polen.

I noen tilfeller handler det om at befolkningen lokalt vil ha mer innflytelse. Mange synes at det europeiske samarbeidet har gått for langt, og at for mye blir bestemt av Den europeiske union (EU).

De mener at hvert land må få bestemme mer selv.

Flere av de nasjonalistiske partiene i Europa har motstand mot innvandring som en av sine hovedsaker. De spiller på en frykt mange har om at stor innvandring skal føre til at samfunnet endrer seg i en negativ retning, og at den nasjonale kulturen og de nasjonale tradisjonene blir svekket. Dessverre spiller de ofte også på fordommer mot bestemte grupper. Dette kan vi kalle etnonasjonalisme. Da mener nasjonalistene at nasjonen først og fremst bør bestå av folk som både ser like ut og har lik kulturell bakgrunn. De er ikke åpne for at samfunn er og alltid har vært mangfoldige.

Vu r

102

Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse Men noen mener at nasjonalisme kan være en god og samlende kraft, og at det ikke handler om å hate fremmede. De mener heller at en god nasjonalist i en global verden må ha en samarbeidende og fordomsfri holdning til andre nasjoner og kulturer, nettopp fordi det også er bra for nasjonen, og fordi nasjoner alltid har vært i endring og bevegelse.

2 3

Hva kan være grunnen til at enkelte politikere appellerer til folks nasjonalfølelse?

Hvilke saker er nasjonalistiske partier i dag ofte opptatt av?

Hva mener vi med etnonasjonalisme?

FINN SVARET

1

DISKUTER

ar

pl

m

se

ek

gs

in

2

de r

b

Se på bildet av valgkampplakaten til AfD. Hva er budskapet til partiet slik det kommer fram på denne plakaten?

Hva er budskapet til den eller dem som har sprayet ned plakaten?

I dag blir nasjonalisme ofte koplet til motstand mot innvandring og sett på som ekskluderende. Men må det være slik? Kan vi for eksempel si at måten vi feirer Norges nasjonaldag, 17. mai, på, er et uttrykk for en inkluderende nasjonalisme?

Vu r

1 a

103

104

DEL 2

OPPGAVER

UTFORSK 1 I en folkeavstemning i

3

pl

m

REFLEKTER 4 Gå tilbake og se på de to bildene kapitlet starter med. Hva tenker du om disse bildene etter at du har jobbet med kapitlet?

de r

in

gs

ek

I dag oppfatter befolkningen i flere områder av Europa at de tilhører en egen nasjon. Mange av dem ønsker mer selvstyre eller løsrivelse. Undersøk ett av disse områdene, og lag en presentasjon, enten digital eller muntlig, der du får fram hva som kan være grunner til dette.

Du kan gjerne velge mellom Katalonia, Baskerland, Flandern, Skottland eller Grønland.

Vu r

2

Hvorfor ble det så komplisert for Storbritannia å forlate EU?

se

b

ar

Storbritannia i 2016 bestemte flertallet at landet skulle melde seg ut av Den europeiske union (EU). Dette ble kalt Brexit, satt sammen av Britain (Storbritannia) og exit (utgang). Det viste seg å ikke være så enkelt å få til, og flere år med forhandlinger og politisk kaos fulgte. a Hvorfor ville så mange briter forlate EU? Finn ut hva som var de viktigste argumentene.

Ikke bare tyskerne var nasjonalromantiske på 1800-tallet.

Nedenfor ser du en liste med berømte nordmenn. Finn ut hva disse personene har gjort som kan knyttes til nasjonalromantikken.

• Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe • Halfdan Kierulf • Bjørnstjerne Bjørnsson • J.C. Dahl • Edvard Grieg • Ivar Aasen • Adolph Tidemand og Hans Fredrik Gude

Nasjonalisme – samhold, konflikt og undertrykkelse

internett som viser enten positive eller negative sider ved nasjonalismen i dag.

Jobb sammen i grupper. Forestill dere at dere har fått i oppdrag å styrke nasjonalfølelsen i Norge i dag. Norge er jo annerledes nå enn for to hundre år siden. Hva ville dere ha lagt vekt på for å få folk i dag til å være stolte av Norge?

Lag en presentasjon med bilder og slagord.

b

mener passer dårlig sammen med de andre, og forklar hvorfor.

Kan du finne et nytt begrep til hver linje som passer bedre enn det du har tatt ut?

1

nasjon

folk

stat

historie

2

kurdere

3

minoritet

tyskere

italienere

nordmenn

samer

nordmenn

kvener

4

fattigdom

krig

undertrykkelse

fellesskap

se

m

pl

6

BRUK BEGREPENE 7 Hva skal ut? a Velg ett begrep i hver linje som du

ar

VÆR KREATIV 5 Lag en kollasj av bilder du finner på

gs

ek

SAMMENDRAG

Vu r

de r

in

• Folk som snakker samme språk, har felles kultur og historie og oppfatter seg som et fellesskap, kan kalles en nasjon.

• Nasjonalistene på 1800-tallet ønsket at hver nasjon skulle få styre seg selv i sin egen stat.

• Nasjonalismen var en viktig grunn til at Tyskland ble samlet til ett rike i 1871.

• Nasjonsbygging handler om å få befolkningen i et land til å bli stolt av landet sitt og føle seg som et nasjonalt fellesskap.

• Nasjonalisme og nasjonsbygging har ført

105

til konflikter mellom land og til at minoriteter har blitt undertrykt.

• Nasjonalismen var en viktig årsak til utbruddet av første og annen verdenskrig.

• I dag legger flere nasjonalistiske partier i Europa vekt på motstand mot innvandring.

5 DEL 2

Første verdenskrig – årsaker og konsekvenser ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

• forklare viktige årsaker til første verdenskrig • reflektere over om krigen kunne vært unngått • vurdere hvilke konsekvenser første verdenskrig har hatt helt fram til våre dager • bruke digitale ressurser til å finne og bearbeide historiske kilder • forklare årsaker til og konsekvenser av den russiske revolusjonen • forklare årsaker til at fascismen fikk fotfeste

Vu r

106

Første verdenskrig– årsaker og konsekvenser

KOMMUNISME TRIPPELALLIANSEN FØRSTE VERDENSKRIG

ØSTFRONTEN

se

VERSAILLESTRAKTATEN

ek

TRIPPELENTENTEN

Vu r

de r

in

gs

DEN RUSSISKE REVOLUSJONEN

m

pl

ar

VESTFRONTEN

NØYTRALITET

I 1914 brøt første verdenskrig ut. Den varte i fire år og fikk et omfang ingen hadde kunnet forestille seg.

Den teknologiske utviklingen hadde skapt nye dødelige våpen som ble brukt for første gang i en krig. Nærmere atten millioner mennesker ble drept. Krigen førte til at europakartet ble endret og flere nye stater ble etablert.

Konsekvensene av krigen skulle bli dramatiske.

FØR DU LESER

Hva tenker du på nå du hører ordet verdenskrig?

Nevn minst tre stikkord.

107

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 2

Á Bildet viser tronarvingen i Østerrike-Ungarn, Franz Ferdinand, sammen

de r

in

med sin kone Sophie like før attentatet som er blitt kalt «skuddene i Sarajevo».

Begge ble drept.

En dag i juni 1914 var tronarvingen i Østerrike-Ungarn, Franz Ferdinand, på besøk i byen Sarajevo i Bosnia-Hercegovina sammen med sin kone Sophie. Langs ruta de kjørte, sto en 19 år gammel mann. Da bilen passerte, tok han fram en pistol og skjøt og drepte begge to. Attentatet kalles «skuddene i Sarajevo» og blir regnet som startskuddet for første verdenskrig.

Vu r

108

Første verdenskrig– årsaker og konsekvenser

Hvorfor ble det krig?

in

gs

Europas urolige hjørne Allianser og situasjonen på Balkan 1914

ek

se

m

Kan du tenke deg konflikter i hverdagen som har grunnleggende og utløsende konflikter?

Trippelalliansen

sjøen

de r

Trippelententen

Øster-

Nordsjøen

Slaviske allierte med Russland

STORBRITANNIA

Etniske minoriteter i

Vu r

Østerrike-Ungarn

RUSSLAND

DET TYSKE RIKET

ATLANTERHAVET

Tsjekkere

Polakker Slovakere Ukrainere

FRANKRIKE

ØSTERRIKE-

Italienere

UNGARN

Slovenere

Rumenere

Kroater

PORTUGAL

Serbere

ROMANIA

Sarajevo ITALIA

SPANIA

Da lm at ia

Svartehavet

SERBIA

MONTENEGRO

BULGARIA

ALBANIA

Middelhavet

HELLAS

DET OSMANSKE RIKET

Spa

nsk

Marokko (fr.)

Ma

rok

ko

Algerie (fr.)

Tunisia (fr.)

I perioden før første verdenskrig var Balkan et område med store spenninger. Serbia ønsket å utvide landområdet sitt med deler av Bosnia-Hercegovina. Men Bosnia-Hercegovina var en del av keiserriket Østerrike-Ungarn. De som satt med makten i keiserriket, likte selvfølgelig ikke det. De følte seg truet av Serbia og ønsket nærmest en unnskyldning for å gå til krig. Hva kunne påskuddet være?

REFLEKTER

pl

ar

I kapittel 4 leste du om imperialisme og nasjonalisme. Noe forenklet kan vi si at de var grunnleggende årsaker til at første verdenskrig startet. Både imperialisme og nasjonalisme skapte konflikter og spenninger mellom europeiske stater. Det førte til militær opprustning.

Spenningene mellom statene førte igjen til dannelsen av to militære allianser: Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia dannet trippelalliansen, mens Storbritannia, Frankrike og Russland opprettet trippelententen.

Italia skiftet side under krigen og sluttet seg til trippelententen.

Skuddene i Sarajevo var én av flere utløsende årsaker til krigen, fyrstikken som satte fyr på bålet, så å si. Men for å forstå hvorfor skuddene kunne utløse en verdenskrig, må vi se dem i sammenheng med de grunnleggende årsakene.

109

DEL 2

m

se

de r

in

4

ek

3

Når brøt første verdenskrig ut?

Nevn noen grunnleggende årsaker til at første verdenskrig startet.

Forklar hvorfor skuddene i Sarajevo kalles en utløsende årsak til krigen.

Hvilke allianser var etablert før krigen, og hvorfor?

gs

FINN SVARET

1 2

pl

ar

Her kommer skuddene i Sarajevo inn som en utløsende faktor.

Mannen som skjøt tronarvingen Franz Ferdinand, hadde tilknytning til Serbia, og dermed la Østerrike-Ungarn ansvaret for drapet på Serbia. Skuddene ble det påskuddet Østerrike-Ungarn trengte, og en måned etter skuddene i Sarajevo gikk keiserriket til angrep på Serbia. Før angrepet hadde Østerrike-Ungarn sikret seg støtte fra sin alliansepartner Tyskland. Denne støtten er kalt blankofullmakten, og den bidro til at Tyskland skulle få skylden for krigsutbruddet.

På denne måten kan vi si at skuddene i Sarajevo var en utløsende årsak til at første verdenskrig startet. Men det ville ikke blitt noen krig uten de mer grunnleggende årsakene, blant annet spenningen mellom Østerrike-Ungarn og Serbia, som hadde vært der i lang tid.

Vu r

110

Første verdenskrig– årsaker og konsekvenser

Krigens gang

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Sorter disse landene på hver sin side i første verdenskrig: Tyskland, Serbia, Østerrike-Ungarn, Frankrike, Russland, Belgia, Storbritannia.

Á De militære kampene, spesielt på vestfronten, har fått betegnelsen «skyttergravskrig».

SORTER

ar

Etter at krigen hadde brutt ut, bidro alliansesystemene til at flere europeiske stater ble trukket inn i den. Tyskland hadde hele tiden støttet Østerrike-Ungarn, og disse to statene var de viktigste aktørene på den ene siden.

På den andre siden hadde Russland lovet å støtte Serbia. Frankrike var alliert med Russland. Siden Tyskland fryktet at Frankrike uansett ville bli med i krigen på russisk side, angrep Tyskland Frankrike først.

Men da måtte tyskerne gå gjennom Belgia. Storbritannia hadde lovet å beskytte Belgia, og dermed ble også Storbritannia trukket med i krigen mot Tyskland og Østerrike-Ungarn.

111

DEL 2 Østersjøen

Første verdenskrig 1914-1918 Nordsjøen

Vestfronten Østfronten

NEDERL RL RLAND

RUSSLAND TYSK SKLAND

BEL LGIA LU LUXE UXEMBURG

FRANKRIKE

ØSTERRIKE-

SVEITS S S

UNGARN

m

de r

in

gs

ek

fryktet våpen. Under krigen ble det derfor brukt ulike typer gassmasker.

se

Ë Giftgass var et

pl

ar

Langs det som ble kalt vestfronten (se kart), gravde hærene fra begge sider seg ned i skyttergraver. De strakte seg fra Den engelske kanal og helt til Sveits. Her kjempet soldatene mot hverandre i de fire årene krigen varte, uten at noen av partene hadde framgang.

Langs østfronten var det mer bevegelse. Her sloss Tyskland mot Russland. For Tyskland var det utfordrende å kjempe både i vest og øst samtidig.

Vu r

112

Første verdenskrig– årsaker og konsekvenser

gs

ek

pl

se

m

Dulce et decorum est Krumbøyd som gamle tiggere under sekken, hostende som hekser svor vi oss gjennom gjørma i hast, til vi kunne vende ryggen til flammene og skrekken og ta til å traske fram mot dekning og mot rast.

Menn marsjerte i søvne. Mange mistet støvlene i ståket men hinket blodskutt fram. Alle blindet, alle halte, drukne av utmattelse; døve for selve bråket fra trette granater som like bak dem dalte.

ar

Å dø for fedrelandet?

Diktet «Dulce et decorum est» av den engelske dikteren Wilfred Owen handler om soldatlivet i skyttergravene under første verdenskrig. Tittelen viser til et ideal som hadde vært utbredt i lang tid, og som forfatteren stilte seg kritisk til: Det er godt og riktig å dø for fedrelandet (latin: dulce et decorum est pro patria mori). Dette kan du lese mer om i kapittel 4. Tittelen refererer til en romersk dikter som oppfordret unge menn til å kjempe tappert for fedrelandet sitt. Det var en forutsetning for at samfunnet skulle overleve, mente han. Owens dikt er en protest mot dette og mot verdiene myndighetene forsøkte å indoktrinere (påvirke) unge gutter. Diktet ble skrevet i 1918, da krigen gikk mot slutten. Owen selv døde i kamp bare en uke før krigen var over.

Vu r

de r

in

Gass! Gass! Fort nå – famling febrilt for å få hjelmen på og masken fomlet fram men noen hylte og skrek, snublet, de hadde ilt og stampet som menn i brann eller gruveslam …

Sløret, gjennom tåket glass og tykt, grønt lys, som under grønt hav, så jeg ham drukne.

I alle mine drømmer, alltid møtt med samme gys, vil han kaste seg dyvåt mot meg, kveles, drukne.

Hvis du i noen ekle drømmer også trasker bak muldyrkjerra der vi slengte ham, ser øynene vrenge seg som fandens masker, fjeset forvridd sykt av synd og skam; hvis du hørte, for hver skump på ny blodet gurgle opp fra frådesprengte lunger, svinsk som kreften, beskt som spy, uhelbredelige sår på uskyldige tunger, – Så min venn, vil du ikke fullt så manifest servere barna, du vil sette spor i, den gamle løgnen: Dulce et decorum est pro patria mori.

Kilde: Wilfred Owen. Oversatt av Arne Ruste.

113

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 2

Vu r

114

Á Et kjennetegn ved krigen var bruk av mer moderne våpen enn tidligere.

Hvordan kunne politikerne og de militære la så mange mennesker dø?

Hvorfor klarte man ikke å finne en fredelig løsning på konfliktene?

Et mulig svar er at ingen forsto at det ville bli en så langvarig og omfattende krig. Sommeren 1914 trodde mange at krigen ville være over i løpet av noen måneder. «Hjem til jul» var en vanlig holdning.

Verken politikerne eller de militære forsto helt hva en moderne krigføring med ny teknologi innebar.

REFLEKTER

a b

Kan du tenke deg hva som kunne vært gjort for å unngå krigen?

Du har lest at skuddene i Sarajevo var en utløsende årsak til første verdenskrig. Hva tror du ville skjedd hvis denne hendelsen ikke hadde funnet sted?

gs

ek

se

m

pl

ar

Første verdenskrig– årsaker og konsekvenser

Á Fly ble brukt for å se hvor fiendenes soldater befant seg, men også til bombing.

in

Teknologi

Vu r

de r

Den industrielle revolusjonen hadde utviklet mange teknologiske nyvinninger, også når det gjaldt våpen. Nye produksjonsmetoder hadde ført til en mer effektiv produksjon. Derfor hadde militæret både flere og mer moderne våpen enn noen gang tidligere. Giftgass ble brukt for første gang og førte til store skader på soldatene. Mer effektive maskingeværer gjorde det lettere å forsvare seg enn å angripe og kan forklare hvorfor første verdenskrig ble en langvarig skyttergravskrig. Større og mer effektive kanoner førte til enorme dødstall på begge sider. Også fly, ubåter og stridsvogner ble tatt i bruk for første gang. Derfor kalles første verdenskrig ofte for den første moderne krigen.

REFLEKTER

Hvilke konsekvenser tror dere første verdenskrig fikk for naturen og miljøet der kamphandlingene foregikk?

115

DEL 2

Å Under krigen ble

se

m

pl

ar

flere kvinner trukket inn i arbeidslivet, som i denne ammunisjonsfabrikken i Skottland.

ek

En ny kvinnerolle?

de r

in

gs

Første verdenskrig førte til at situasjonen endret seg for mange kvinner. Mange menn reiste i krigen, og kvinnene var igjen hjemme og måtte gjøre jobbene menn vanligvis utførte. Industrien, spesielt den som produserte våpen og annet utstyr til krigen, hadde stort behov for arbeidere. Dette førte til at mange kvinner fikk en jobb utenfor hjemmet og mulighet til å tjene penger for første gang.

Mange kvinner fikk nå innblikk i en verden som hadde vært forbeholdt menn. Kvinnene gjorde også en stor krigsinnsats som sykepleiere, ofte nær fronten. Da mennene kom hjem, måtte mange kvinner forlate arbeidsplassene igjen. Men erfaringene og innsatsen kan ha påvirket kvinnenes posisjon i familie og samfunnsliv og dermed hatt innvirkning på kvinnefrigjøringen. Slik kan krigen ha framskyndet demokratiseringsprosessen. Flere land innførte stemmerett for kvinner i årene etter første verdenskrig.

Vu r

116

Europeisk krig eller verdenskrig?

Første verdenskrig ble i stor grad utkjempet i Europa, men krigen spredte seg også til andre verdensdeler. I Øst-Afrika kjempet tyske kolonisoldater mot britene, og både Storbritannia og Frankrike hentet soldater fra sine kolonier i Afrika til skyttergravene i Europa. I Asia ble flere tyske kolonier erobret.

Første verdenskrig– årsaker og konsekvenser

se

m

pl

ar

Ï Indiske soldater på vestfronten.

Reflekter over begrepet «verdenskrig». Vil du si at første verdenskrig var en verdenskrig?

2 3 4 5

Lag en oversikt over de viktigste landene som deltok på begge sider i krigen. Forklar årsakene til at disse landene ble innblandet i konfliktene.

Hva menes med vestfronten?

Hvorfor kalles første verdenskrig gjerne for «den første moderne krigen»?

Hvordan påvirket krigen kvinnerollen?

Hvorfor kalles krigen en verdenskrig?

FINN SVARET

1

REFLEKTER

Vu r

de r

in

gs

ek

Det foregikk dessuten krigshandlinger i flere havområder. Tyske ubåter senket skip som fraktet varer til og fra Storbritannia og Frankrike, og det gjaldt skip fra både nøytrale og krigførende land.

Også amerikanske båter ble senket, noe som bidro til at USA erklærte krig mot Tyskland i 1917.

Det osmanske riket (se kart side 109) inngikk en allianse med Tyskland og Østerrike-Ungarn, og dermed var også Midtøsten involvert.

117

Á Minnehallen i Stavern (Vestfold og Telemark).

Nasjonalt minnesmerke over falne sjøfolk i første verdenskrig reist i 1926. Nå er det også et monument over falne i annen verdenskrig.

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 2

Norge – den nøytrale allierte

Vu r

118

Da verdenskrigen brøt ut, erklærte Norge seg som nøytralt. Men de krigførende statene var interessert i både den store norske handelsflåten og norske råvarer, som metaller og fisk. De første krigsårene handlet vi med begge parter.

Senere knyttet Norge seg sterkere til Storbritannia. En grunn til det var at Norge var avhengig av å importere kull og andre varer fra Storbritannia. Selv om Norge ikke deltok direkte i krigshandlingene, ble over åtte hundre norske skip senket av tyske ubåter, og to tusen norske sjømenn mistet livet. Dette bidro til en antitysk stemning i Norge, og store deler av handelsflåten ble stilt til disposisjon for Storbritannia.

pl

ar

Første verdenskrig– årsaker og konsekvenser

Ï Under krigen ble det

ek

se

m

mangel på varer. Det innebar at noen varer, som drivstoff og mat, måtte rasjoneres.

Vu r

de r

in

gs

Men krigen påvirket også sosiale og politiske forhold i Norge. I de to første krigsårene tjente en del mennesker mye penger, spesielt de som eide skipsaksjer. Samtidig fikk mange familier problemer de siste krigsårene. Prisene på varer steg mer enn lønningene, og perioden blir derfor kalt dyrtid. Forskjellen på rike og fattige i landet ble mer synlig, noe den voksende arbeiderklassen reagerte på. Dette kan være én av årsakene til at Arbeiderpartiet ble landets største parti i mellomkrigstiden. De var spesielt opptatt av å bedre levekårene for arbeiderne.

b

Hvorfor knyttet Norge seg til Storbritannia under krigen?

Hvordan ble norske sjøfolk rammet av krigen?

Hva menes med dyrtid?

FINN SVARET

1 2 3

Norge var nøytralt under første verdenskrig. Hvorfor påvirket likevel krigen hverdagslivet?

Hvordan tror dere en ny verdenskrig vil kunne påvirke oss i Norge i dag?

REFLEKTER

a

119

DEL 2

Hva var konsekvensene av krigen?

I 1918 var krigen over. Krigsårene hadde tappet Østerrike-Ungarn for krefter, og keiserriket var i oppløsning. I Tyskland forsto stadig flere at de ikke kunne vinne krigen, og den militære ledelsen ønsket en våpenhvile. Den tyske keiseren gikk av, og det ble dannet en ny regjering. Klokka 11.00 den 11.11. ble våpenhvilen undertegnet.

m

Hevn eller forsoning?

pl

ar

Første verdenskrig ble også kalt The Great War – den store krigen.

Skadene var enorme, og mange så for seg at dette var krigen som skulle gjøre slutt på all krig. Men det skulle vise seg å være helt feil.

Krigen og fredsoppgjøret fikk dramatiske konsekvenser i årene etter, og det skulle ikke ta lang tid før verden ble kastet ut i en ny storkrig.

ek

se

Etter krigen møttes seiersmaktene til fredsforhandlinger med Tyskland på slottet i Versailles like utenfor Paris. Krigen var over, men hvordan skulle freden se ut? Ønsket seierherrene hevn eller forsoning?

Á Protokoll fra forhandlingene i Versailles etter første verdenskrig.

de r

in

gs

USA, Frankrike og Storbritannia var de viktigste partene i fredsoppgjøret. Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson hadde allerede under krigen lagt fram flere forslag til hvordan man kunne skape fred i Europa, og han framsto som den mest forsonlige av partene. Han la blant annet vekt på nedrustning, rettferdig handel og mer respekt for de innfødte i koloniene. Han foreslo også opprettelsen av en ny verdensomspennende organisasjon som skulle forebygge nye kriger: Folkeforbundet.

Vu r

120

Men fredsoppgjøret ble annerledes enn Wilson ønsket. Både Storbritannia og spesielt Frankrike var bestemt på at Tyskland skulle betale erstatninger for krigen. Siden Tyskland hadde støttet Østerrike-Ungarn i forkant av krigsutbruddet, fikk de skylden for verdenskrigen. Seierherrene la fram en hard fredsavtale: • Tyskland måtte ta på seg skylden for krigen og betale store krigsskadeerstatninger.

• Tyskland mistet også landområder og kolonier.

• For at Tyskland ikke lenger skulle være en militær trussel mot nabolandene, fikk landet kun lov til å beholde en liten hær, og det fikk ikke ha flyvåpen.

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Første verdenskrig– årsaker og konsekvenser

Vu r

de r

Mange tyskere opplevde fredsoppgjøret som svært ydmykende, spesielt fordi de måtte skrive under på at de hadde skylden for krigsutbruddet. Men var krigen Tysklands skyld alene? Det er ikke lett å gi et fasitsvar på det. I dag vil nok de fleste historikere si at det ikke var riktig å gi Tyskland all skyld for krigen. Flere stater hadde ansvar for det omfanget krigen fikk.

Folkeforbundet Folkeforbundet ble en realitet. Men som vi skal se, klarte det ikke å forhindre en ny storkrig bare drøyt tjue år senere. Selv om Folkeforbundet ikke ble noen suksess, utgjorde det likevel noe nytt i menneskenes historie. Det var et skritt i retning av å skape mer orden i det internasjonale samfunnet. I en slik verdensomspennende organisasjon kunne statene møtes for å diskutere og løse konflikter.

Tanken var at konflikter måtte kunne løses uten krig. En lignende organisasjon hadde verden aldri hatt før. Folkeforbundet kan betraktes som forløperen til FN, som i dag er verdens viktigste organisasjon med tanke på å forebygge kriger og konflikter.

Á I november har mange i Storbritannia på seg røde valmueblomster for å minnes de falne i første verdenskrig.

121

DEL 2 Hvordan et oppgjør eller en avtale etter en konflikt skal se ut, er et gjennomgående tema i historien. Det gjelder også løsninger på dagens konflikter. Kanskje lærte man noe av de harde kravene Tyskland ble møtt med, og som bidro til nye konflikter? Som vi skal se, ble fredsoppgjøret helt annerledes etter annen verdenskrig.

REFLEKTER

ar

Tenk deg at du har kranglet med en venn. I lange perioder har dere ikke snakket sammen, bare snakket stygt om hverandre til andre.

Hvordan kan dere klare å bli venner igjen? Har måten vi løser konflikter på et personlig plan, overføringsverdi til konflikter mellom land, eller er det helt forskjellige problemstillinger?

m

pl

Et nytt europakart Før første verdenskrig

Etter første verdenskrig

SVERIGE

Øster-

Nordsjøen

ek

sjøen

DANMARK

BELGIA

in

TYSKLAND

LUXEMBURG

de r

Atlanterhavet

SVEITS

Nordsjøen

SPANIA

LITAUEN

SOVJETUNIONEN

NEDERLAND BELGIA

TYSKLAND

TSJEKKOSLOVAKIA

FRANKRIKE

ØSTERRIKE

SVEITS

UNGARN

ALGERIE

SERBIA BULGARIA

Svarte-

ITALIA

SPANIA

BULGARIA

havet

ALBANIA

HELLAS

TUNISIA

ROMANIA PORTUGAL

ROMANIA

JUGOSLAVIA

MONTENEGRO

Middelhavet

POLEN

LUXEMBURG Atlanterhavet

ØSTERRIKE-

ITALIA

ESTLAND

LATVIA

DANMARK

STORBRITANNIA

UNGARN

PORTUGAL

Østersjøen

RUSSLAND

NEDERLAND

FRANKRIKE

SVERIGE

gs

STORBRITANNIA

FINLAND NORGE

se

NORGE

Vu r

122

Svarte

havet

ALBANIA DET OSMANSKE RIKET

Middelhavet

ALGERIE

HELLAS

TUNISIA

En annen konsekvens av første verdenskrig var et nytt europakart.

Flere av grensene og statene vi har i dag, er resultater av krigen. Østerrike-Ungarn ble oppløst og etablert som to mindre, selvstendige stater. Andre nye stater var Polen og Tsjekkoslovakia.

Finland hadde ligget under Russland, men fikk nå sin selvstendighet. Også Estland, Latvia og Litauen var nye stater.

Serbernes ønske om en større stat på Balkan ble realisert gjennom den nye staten som fikk navnet Jugoslavia.

DET OSMANSKE RIKET

Første verdenskrig– årsaker og konsekvenser

Ï Mellomkrigstiden kjennetegnes av politisk uro og ønske om endringer.

Kommunisme og fascisme

se

m

pl

ar

Som vi har sett, var nasjonalismen en av de grunnleggende årsakene til at første verdenskrig brøt ut. Men krigen bidro til at nye tanker om hvordan samfunnet burde organiseres, vokste fram flere steder i verden. Nye ideologier skapte spenninger som skulle utløse nye konflikter.

ek

Den russiske revolusjonen

Vu r

de r

in

gs

Russland hadde i flere hundre år vært styrt av en eneveldig tsar. I motsetning til det som hadde skjedd i mange andre europeiske land, hadde tsaren nektet å demokratisere landet. Mens den voksende arbeiderklassen i Norge hadde fått stemmerett, etablert politiske partier og egne organisasjoner, var ikke dette tillatt på samme måte i Russland. I tillegg hadde arbeiderne lav lønn, og levekårene var dårlige. Tsaren var derfor upopulær i store deler av befolkningen.

Første verdenskrig gjorde situasjonen enda verre, og både soldatene og sivilbefolkningen manglet mat.

I mars 1917 hadde befolkningen fått nok. Flere tusen kvinner forlot arbeidsplassene sine i protest mot den vanskelige situasjonen, og de fikk støtte av mannlige arbeidere. Tsaren prøvde å slå ned opprøret, men soldatene nektet å skyte. Tsaren ble tvunget til å gå av. Dermed ble spørsmålet hvordan Russland nå skulle bli styrt.

Politikerne som overtok styret i Russland etter tsarens fall, ønsket å demokratisere landet. De ville gjennomføre valg til en nasjonalforsamling og vedta en ny grunnlov. Men de ville også fortsette krigen, som ble stadig mer upopulær. En av dem som tidligere hadde protestert mot tsaren, var Vladimir Lenin. Han hadde flyktet fra Russland for å unngå å bli arrestert. Høsten 1917 kom han tilbake til Russland. «Fred, jord, brød» var slagordet, og sammen med bolsjevikpartiet gjennomførte han et statskupp.

123

ar

DEL 2

ek

Verdensrevolusjon?

se

m

pl

Á På et av bildene ser vi Lev Trotskij til høyre for talerstolen der Lenin taler i St. Petersburg i 1920. På det andre bildet er han redigert bort. Da Stalin overtok som leder i Sovjetunionen, ønsket han å «fjerne» Trotskij fra historien. Bildet har blitt et kjent eksempel på bildemanipulering.

de r

in

gs

Lenin og bolsjevikpartiet ønsket ikke et demokratisk system.

Nasjonalforsamlingen ble oppløst med militærmakt, og andre politiske partier ble forbudt. Motstanden mot bolsjevikenes maktovertakelse var så stor at det brøt ut en brutal borgerkrig som varte i tre år. Men bolsjevikene vant krigen og beholdt makten.

Lenin og hans støttespillere så for seg at det som hadde skjedd i Russland, skulle spre seg til andre land, og det endelige målet var en verdensrevolusjon.

Vu r

124

Et rettferdig samfunn?

Bolsjevikene kalte seg nå kommunister (communis, av latin «felles») for å markere at målet var et klasseløst verdenssamfunn uten forskjell på fattige og rike. Men hvordan skulle de få til det?

Ett av virkemidlene for å oppnå et klasseløst samfunn var innføringen av et nytt økonomisk system, planøkonomi. Den innebar blant annet at staten bestemte hva som skulle produseres av varer og tjenester, og at staten skulle eie fabrikkene. Tanken var at staten skulle bestemme hva varene skulle koste, og at alle fikk arbeid.

Man så for seg at planøkonomien skulle skape et rettferdig samfunn uten forskjeller og uten arbeidsledighet. Hvis hele verden ble organisert etter denne modellen, var tanken at det ville det bli slutt på urettferdighet og nød.

Første verdenskrig– årsaker og konsekvenser Mange var imot tankene om at staten skulle overta fabrikker og eiendom fra privatpersoner. Ideen om en verdensrevolusjon fikk begrenset oppslutning, men i noen land vokste det fram ganske store kommunistiske grupperinger. Frykten for kommunismen kan være en mulig forklaring på hvorfor mange etter hvert sluttet opp om andre ikke-demokratiske ideologier, for eksempel nazismen.

Vu r

Fascismen i Italia

de r

in

gs

ek

se

m

pl

I både Russland og i Norge hadde store deler av befolkningen lav lønn og dårlige levekår. En slik situasjon kan gi ønsker om et nytt samfunn. I Norge hadde imidlertid det politiske systemet gjennomgått en demokratiseringsprosess, og både menn og kvinner hadde fått stemmerett. Hvordan tror du denne demokratiseringen påvirket forholdet mellom befolkningen og myndighetene? Diskuter om dette kan være en mulig forklaring på hvorfor den historiske utviklingen var forskjellig i Norge og Russland i mellomkrigstiden.

Allerede før første verdenskrig hadde det vært politisk uro i Italia, og problemene fortsatte etter krigen. Noen steder okkuperte arbeiderne bedrifter, og mange fryktet revolusjon, slik Russland hadde opplevd. I tillegg var enkelte misfornøyde med at Italia ikke fikk de landområdene de mente de ble lovet da de gikk inn på alliert side i krigen.

I 1921 startet Benito Mussolini et nytt politisk parti med en ny ideologi, fascismen. Mussolini og fascistene mente at demokratiet ikke fungerte godt nok. De ville heller ha et system med én sterk leder, en fører. Det innebærer at en diktator, og ikke folket, styrer landet. Mange mente det ville føre til mindre kaos.

Fascistene var negative til alle former for svakhet og var positive til å bruke både vold og krig for å nå sine mål. De var også sterkt nasjonalistiske og mente det var viktigere å styrke nasjonen enn å la alle de ulike gruppene i samfunnet kjempe for sine interesser.

DISKUTER

ar

UTFORSK

I 1922 tok Russland navnet Sovjetunionen og fikk dette flagget. Finn ut hva flagget symboliserer (farge, redskaper, stjerne). Hva var forskjellen på Russland og Sovjetunionen?

125

regnes som grunnleggeren av fascismen og innførte diktatur i Italia.

Derfor så fascistene på sosialister og kommunister som hovedfiender, fordi disse var opptatt av at arbeiderklassen skulle stå sammen mot overklassen på tvers av landegrensene.

de r

Á Benito Mussolini

in

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 2

Vu r

126

Marsjen mot Roma

I 1922 bestemte Mussolini seg for å prøve å ta makten i Italia.

Fascistene arrangerte en væpnet marsj, «marsjen mot Roma», som resulterte i at Mussolini ble utnevnt til statsminister. Ganske raskt fikk fascistene all makt i Italia, demokratiet ble skjøvet til side, og nasjonalforsamlingen ble oppløst. Alle andre partier enn fascistpartiet ble forbudt, og mediene ble sensurert.

Fascistenes maktovertakelse inspirerte lignende bevegelser i andre land, ikke minst etter at konsekvensene av børskrakket i USA i 1929 gjorde seg gjeldende i form av en økonomisk nedgangsperiode. Spesielt dramatisk ble utviklingen i Tyskland. I kapittel 6 kan du lese om hvordan hendelser du har lært om i dette kapitlet, la grunnlaget for Adolf Hitler og nazistenes maktovertakelse i Tyskland og banet veien fram mot en ny verdenskrig.

1 2

Hva innebar fredsavtalen for Tyskland?

Hvorfor opplevde mange tyskere fredsoppgjøret som ydmykende?

3 4 5 6 7

Hva var Folkeforbundet?

Gi eksempler på hvordan krigen endret europakartet.

Hva var årsakene til den russiske revolusjonen?

Hvem sto i spissen for fascismen i Italia?

Nevn noen kjennetegn ved fascismen.

REFLEKTER De fleste i Norge ser på demokratiet som den beste styreformen. Hvordan skal vi da forstå mennesker som ønsker en annen styreform enn demokratiet? Hvorfor har mange mennesker opp gjennom historien ønsket å leve i samfunn med kun én sterk leder, tror dere?

FINN SVARET

de r

in

Mussolini fikk tilnavnet Il Duce – føreren.

Vu r

Á

gs

ek

se

m

pl

ar

Første verdenskrig– årsaker og konsekvenser

127

DEL 2

TIDSLINJE 4 Lag en tidslinje over første verdenskrig.

grunnleggende, og hvilke årsaker er utløsende med tanke på første verdenskrig:

ar

pl

6

Hvordan er utbredelsen av kommunismen i dag? Finn informasjon og oppgi kilder.

GJENFORTELL 7 Prøv å gjenfortelle første verdenskrig

gs in

de r

begrepene: • allianser • vestfronten • østfronten • teknologisk utvikling • kvinnerollen • Folkeforbundet • den russiske revolusjonen • fascisme

første verdenskrig for «den første moderne krigen». Finn ut og presenter hva som var «nytt» i krigen.

ek

BRUK BEGREPENE 2 Skriv en tekst der du bruker disse

UTFORSK 5 Teknologisk utvikling: Noen kaller

m

• stormaktenes konkurranse om å skaffe seg kolonier • allianser • skuddene i Sarajevo • militær opprustning og masseproduksjon av våpen • nasjonalisme • blankofullmakten, som førte til at Tyskland støttet Østerrike-Ungarn i å angripe Serbia

Sett inn minst ti forskjellige hendelser.

Forklar hendelsene. Hvis du gjør oppgaven digitalt, kan du legge til en illustrasjon til hver hendelse.

se

OPPGAVER

DISKUTER 1 Hvilke årsaker er

Vu r

128

REFLEKTER 3 Var krigen en europeisk krig eller en verdenskrig? Finn tre argumenter for at det var en europeisk krig, og tre argumenter for at det var en verdenskrig.

muntlig til en medelev. Legg vekt på årsaker til og konsekvenser av krigen.

VÆR KREATIV 8 Lag en digital presentasjon av første verdenskrig der du kun bruker bilder og kart. Finn ti bilder og kart som du mener kan illustrere første verdenskrig.

Første verdenskrig– årsaker og konsekvenser

SAMMENDRAG • Rundt to tusen norske sjøfolk mistet livet under krigen.

• Fredsoppgjøret innebar harde krav til Tyskland, som blant annet måtte ta på seg skylden for krigen og betale store krigsskadeerstatninger.

• Misnøye, økonomiske problemer og politisk ustabilitet bidro til at ikkedemokratiske ideologier, som kommunisme og fascisme, fikk fotfeste i Europa.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

• Nasjonalisme, imperialisme, alliansesystemer og situasjonen på Balkan var viktige grunnleggende årsaker til første verdenskrig. Skuddene i Sarajevo var en utløsende årsak.

• På vestfronten ble det en skyttergravskrig, mens det var mer bevegelse på østfronten.

• Teknologisk utvikling førte til at nye våpen ble tatt i bruk for første gang.

• Norge var nøytralt under krigen, men knyttet seg etter hvert til Storbritannia.

129

– mellomkrigstid og annen verdenskrig

ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

se

m

pl

ar

• reflektere over årsaker til framveksten av ekstreme ideologier i mellomkrigstiden • vurdere årsaker til annen verdenskrig • gjøre rede for noen hovedtrekk ved krigen • gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av holocaust • forklare noen langsiktige konsekvenser av krigen

de r

in

gs

ek

Ë Berlin i ruiner 1945, et vanlig syn i mange byer etter krigen.

Vu r

6

Mot en ny storkrig

Mot en ny storkrig – mellomkrigstid og annen verdenskrig

ATOMBOMBER NAZISME

ANNEN VERDENSKRIG

AKSEMAKTENE

m

pl

ar

DIKTATUR

se

DE ALLIERTE

Vu r

de r

in

gs

ek

HOLOCAUST

Freden etter første verdenskrig holdt ikke lenge.

I mellomkrigstiden bygde det seg opp spenninger som utløste en ny storkrig. Annen verdenskrig er den mest omfattende krigen i menneskenes historie, og den fikk dramatiske konsekvenser. Folkemordet på jødene og bruk av atomvåpen er to av flere hendelser som viser hvor tragisk krigen var.

FØR DU LESER

Hva vet du om annen verdenskrig? Kjenner du til noen sentrale hendelser og personer eller land som var involvert?

131

DEL 2

Mellomkrigstiden – demokratier under press

gs

ek

se

m

pl

ar

Den første perioden etter første verdenskrig var preget av en tro på varig fred. Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet skulle forebygge nye store konflikter. Mange land underskrev avtaler om at statene skulle løse konflikter uten bruk av våpen. Likevel brøt det ut en ny storkrig. Annen verdenskrig er den mest omfattende og blodigste krigen i menneskenes historie. Da den tok slutt i 1945, var over seksti millioner mennesker drept. Mange av de drepte var soldater, men over halvparten var vanlige borgere.

Mellomkrigstiden var en dramatisk periode. Fredsoptimismen etter første verdenskrig ble erstattet av nedgangstider. I mange land ble økonomien dårlig, og arbeidsledigheten var høy. Folk stilte spørsmål ved demokratiet som styreform. Kanskje kunne andre styreformer få landene ut av den vanskelige situasjonen? I flere land ble det innført nye, ikke-demokratiske styreformer. Hvorfor ble demokratiet svekket i noen land, men ikke i andre?

in

Børskrakket i USA

de r

I historien ser vi ofte hvordan hendelser i ett land får konsekvenser for mennesker i andre land. Børskrakket er et slikt eksempel.

I 1920-årene ble USA regnet som det rikeste landet i verden. Mange amerikanere så for seg at fattigdommen var i ferd med å ta slutt.

Andre land ble avhengige av å selge varer til USA eller å låne penger av amerikanerne. Men i 1929 fikk den amerikanske økonomien en alvorlig knekk. Hendelsen som utløste den økonomiske nedgangstiden, kalles børskrakket fordi aksjene på børsen i New York plutselig falt mye i verdi. Børskrakket førte til at fabrikker og banker gikk konkurs, og arbeidsledigheten økte.

Siden USA var verdens økonomiske stormakt, førte børskrakket til økonomiske problemer også i mange andre land. Verdenshandelen sank drastisk, og det påvirket den politiske utviklingen.

Demokratiene fikk redusert oppslutning, og i flere land ble demokratiske styreformer erstattet av ulike typer diktaturer.

Vu r

132

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Mot en ny storkrig – mellomkrigstid og annen verdenskrig

de r

Ï Hva forteller dette bildet deg?

Vu r

Nazismen i Tyskland

I Tyskland sto Adolf Hitler i spissen for et parti som var inspirert av de italienske fascistene (se kapittel 5). Nazismen kan betraktes som en tysk variant av fascismen. Nazistene hadde i likhet med fascistene i Italia ingen tro på demokratiske valg, men mente at staten måtte styres av en sterk leder, en diktator. Nazismen var også en rasistisk ideologi. Nazistene mente at én gruppe mennesker, «den ariske rasen», sto over alle andre. Spesielt utsatt for nazistenes hat var jødene, som Hitler mente hadde skylden for det meste av det som gikk galt i Tyskland og verden for øvrig.

UTFORSK

Finn ut hvilke folkeslag som ifølge nazistene tilhørte «den ariske rasen».

133

DEL 2

pl

ar

Tyskland hadde vært gjennom en ganske stabil økonomisk periode på slutten av 1920-årene, og Hitler og hans nazistparti (NSDAP) hadde liten oppslutning. Men i 1930 ble også Tyskland rammet av den økonomiske verdenskrisen. Landet hadde lånt penger i USA og var avhengig av det amerikanske markedet. Mange bedrifter gikk konkurs, og arbeidsledigheten var høy.

Hitler var en dyktig taler og la stor vekt på propaganda. I tillegg mente han at Versaillesfreden etter første verdenskrig, der Tyskland måtte ta på seg skylden for krigen, var ydmykende for befolkningen.

Han utnyttet den vanskelige situasjonen i landet, og stadig flere sluttet opp om det tyske nazistpartiet.

For mange framsto Hitler som en sterk leder som kunne få Tyskland ut av den vanskelige økonomiske situasjonen. Noen fryktet også kommunismen og mente at Hitler var riktig person til å stoppe den.

se

m

Valgoppslutningen til NSDAP 1928–1933

gs

40

NSDAP

37,4

in

35

33,1

de r

30

43,9

ek

45

25

Vu r

134

20

SPD

18,3

15 KPD Senter

10

DNVP 5 BVP

2,6 Prosent

DVP DDP (fra 1930: DStP)

0 Mai 1928

September 1930

Juli 1932

November 1932

Mars 1933

30. jan 1933: Hitler tar over makten i Tyskland

Mot en ny storkrig – mellomkrigstid og annen verdenskrig Hvordan kan det ha seg at så mange velgere stemte på et parti som så tydelig ikke ønsket en demokratisk styreform? Noen årsaker kan være • • • • •

høy arbeidsledighet kommunistfrykt effektiv propaganda voksende nasjonalisme revansjelyst for oppgjøret etter første verdenskrig

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Det tyske nazistpartiet ble det klart største politiske partiet i flere valg i Tyskland tidlig i 1930-årene. I 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler (statsminister).

Etter Hitlers maktovertakelse beveget Tyskland seg raskt i retning mot diktatur. Andre politiske partier ble forbudt eller oppløst, og ganske raskt var det tyske nazistpartiet det eneste politiske partiet i Tyskland. Adolf Hitler var blitt «Der Führer» – føreren.

Politiske motstandere ble arrestert og henrettet, og Hitler begynte å forme Tyskland slik han ønsket. Han rustet opp militæret, i strid med Versaillestraktaten. I skolen skulle barn og unge oppdras til å like den nazistiske ideologien. Bøker og kunst nazistene ikke likte, ble forbudt.

Hitler ønsket også å renske Tyskland for jøder, og jødeforfølgelsene startet. Det ble innført nye lover (Nürnberglovene) som definerte jøder som annenrangs borgere uten de samme rettighetene som «den ariske rasen», som nazistene så på som overlegne. I tillegg ble også andre grupper, som homofile og sigøynere, betraktet som «mindreverdige».

b

Se på oversikten over oppslutningen til det tyske nazistpartiet NSDAP. Diskuter hvorfor så mange valgte å stemme på Hitlers parti. Hva tror du kan være mulige årsaker til at innbyggerne i et land ønsker en annen styreform enn demokrati?

Brukes begrepet «nazi» i dag? Eventuelt i hvilke sammenhenger? Søk gjerne på nettet.

DISKUTER

a

135

DEL 2 Jødehatet

Ë Berlin 1933:

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Nazister henger opp en plakat på en jødisk butikk med teksten «Tyskere! Forsvar dere selv! Ikke kjøp av jøder!»

Jødehatet (antisemittismen) har lange historiske røtter og var ikke noe nytt i mellomkrigstiden. Allerede i antikken kom det til uenighet mellom kristne og jøder om Jesus var Guds sønn eller ikke.

Jødene fikk skylden for henrettelsen av Jesus. Utover i middelalderen fikk jøder som regel ikke eie jord, og de ble utestengt fra en rekke yrker. Det ble satt ut rykter om at de drepte kristne barn, og at de forgiftet brønner. Slik ble jødene en forhatt minoritet, og i middelalderen ble de fordrevet fra de fleste vesteuropeiske land. Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, ble det slått fast at jødene ikke hadde adgang til riket. Også vitenskapen ble misbrukt: På 1800-tallet mente «raseforskere» at jødene var underlegne andre folkeslag.

Vu r

136

Mot en ny storkrig – mellomkrigstid og annen verdenskrig

Mot ny krig

in

Tyske utvidelser

gs

ek

se

m

pl

ar

Når demokratiske styreformer ble byttet ut med ulike former for diktaturer, økte den militære spenningen i Europa og i andre verdensdeler.

Italia ønsket å legge under seg større områder rundt Middelhavet og deler av Afrika og brukte våpen for å nå målene sine. I 1935 gikk Italia til angrep på Etiopia. Italias leder Benito Mussolini innledet et samarbeid med Adolf Hitler. Alliansen mellom det fascistiske Italia og det nazistiske Tyskland (senere kom Japan til) blir betegnet som aksemaktene. Motparten under annen verdenskrig kalles de allierte og besto blant annet av USA, Sovjetunionen og Storbritannia.

Spania er et annet eksempel der våpenmakt ble brukt. General Francisco Franco sto i spissen for et militærkupp i 1936, som utløste en treårig borgerkrig i Spania. Franco og hans støttespillere seiret i borgerkrigen etter å ha fått hjelp fra Hitler og Mussolini. Igjen viste det seg at de demokratiske kreftene ikke var sterke nok til å stå imot fascisme og nazisme.

I Asia hadde Japan et ønske om å bli en stormakt og gikk til krig mot Kina i 1937. Også Japan skulle gå inn i et samarbeid med Tyskland.

Vu r

de r

Hitler hadde et ønske om å gjøre Østerrike til en del av det tyske riket, og i 1938 rykket Tyskland inn i Østerrike. Det var i strid med Versaillestraktaten etter første verdenskrig, men ingen grep inn for å forhindre det.

Hitler slo seg ikke til ro med dette. Han ønsket et enda større Tyskland, noe som var en del av den nazistiske ideologien. I Sudetområdet i Tsjekkoslovakia bodde det mange tyskere, og Hitler ønsket å innlemme også disse områdene i det tyske riket. I 1938 ble det arrangert en konferanse i den tyske byen München. Målet var å unngå krig. Stormaktene Storbritannia, Frankrike og Italia tvang Tsjekkoslovakia til å gi landområder til Tyskland i det som kalles Münchenavtalen. Den britiske statsministeren var fornøyd med avtalen. Ved å komme Hitler i møte unngikk man en ny væpnet konflikt, trodde han. Han mente at Münchenavtalen ville bidra til varig fred i Europa. Han tok feil.

137

DEL 2

b

Hvordan henger nazistenes ønske om et større Tyskland sammen med det du har lært om nasjonalisme tidligere?

(Se kapittel 4 og 5) Østerrike ble en del av Tyskland selv om det var i strid med Versaillestraktaten. Hvorfor grep ingen inn mot det, tror du?

Hvem kunne ha gjort det og i så fall hvordan?

4 5 6

Hva var aksemaktene?

Hvordan kom Francisco Franco til makten i Spania?

Hva var Münchenavtalen?

pl

ar

Hvilke konsekvenser fikk børskrakket i New York?

Nevn noen viktige kjennetegn ved nazismen.

Hvordan kan man forklare at så mange mennesker i Tyskland støttet nazistpartiet i 1930-årene?

de r

in

gs

ek

se

FINN SVARET

1 2 3

m

REFLEKTER

a

Vu r

138

Mot en ny storkrig – mellomkrigstid og annen verdenskrig

Krigen

ar

Det tok ikke lang tid før Hitler brøt Münchenavtalen og tok kontroll over hele Tsjekkoslovakia. Da forsto Frankrike og Storbritannia at Hitler ikke var til å stole på, og de ble redde for at han ville fortsette å legge flere områder under seg. Derfor ga de sikkerhetsgarantier til Polen, som de fryktet var det neste landet Hitler ville aksjonere mot. Men det hjalp ikke. Tyskland angrep Polen i september 1939 og beseiret landet i løpet av noen uker.

Frankrike og Storbritannia erklærte krig mot Tyskland, og dermed var det som skulle bli en ny verdenskrig, i gang.

pl

Krigens første fase

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

I den første delen av krigen lyktes tyskerne med mange av sine planer og la under seg store landområder. Den 9. april 1940 angrep de både Danmark og Norge. Danmark kapitulerte umiddelbart, mens kampene i Norge varte i to måneder før landet måtte overgi seg. I mai angrep Tyskland også Belgia, Nederland, Luxembourg og Frankrike, som alle måtte gi seg for den tyske overmakten.

Men Hitler møtte kraftig motstand fra Storbritannia, som hadde et sterkt flyvåpen. Fra juni til september 1940 raste «slaget om Storbritannia». Kampen ble stort sett utkjempet i lufta, og Hitler innså at han måtte avlyse forsøket sitt på å invadere Storbritannia.

Ë

Slaget om Storbritannia.

139

Global krig

in

Pearl Harbor.

I juni 1941 fortsatte Tyskland sin aggressive politikk og angrep Sovjetunionen, hvor Josef Stalin var leder. Angrepet kom overraskende på Stalin siden Tyskland og Sovjetunionen i 1939 hadde inngått en ikkeangrepsavtale. Lenge var Tyskland på offensiven på østfronten, hvor den sovjetiske hæren, Den røde armé, stadig måtte trekke seg tilbake.

Senere samme år ble krigen utvidet også i Asia og stillehavsområdet, hvor Japan hadde et ønske om å bli en stormakt.

Japan anså USA som en rival i dette området, og 7. desember gikk japanerne til angrep på den amerikanske flåten i Pearl Harbor på Hawaii. Dermed erklærte USA krig mot Japan. Tyskland og Italia så på Japan som sin allierte og erklærte derfor krig mot USA. Med både Japan, USA og Sovjetunionen involvert ble krigen virkelig global.

de r

Á Angrepet på

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 2

Vu r

140

Mot en ny storkrig – mellomkrigstid og annen verdenskrig Aksemaktene angriper 1939–1942

Aksemaktene 1939 Kontrollert av aksemaktene – okkupert eller samarbeid Allierte

FINLAND

Nøytrale Framrykking aksemaktene

Leningrad

NORGE SVERIGE

ESTLAND Moskva

LATVIA Nordsjøen

SOVJETUNIONEN

LITAUEN

Stalingrad

IRLAND

London

Warsawa

Berlin

STORBRITANNIA

POLEN

TYSKLAND

TSJEKKOSLOV

AKIA

Paris FRANKRIKE

ØSTERRIKE UNGARN SVEITS

ROMANIA JU

Svartehavet

GO

SL

AV

IA

BULGARIA TYRKIA

Roma SPANIA

ar

ALBANIA HELLAS

SYRIA

pl

POR

TUG

AL

ITALIA

m

LIBANON

gs

ek

se

Områder kontrollert av Japan i 1942

MANDSJURIA

in

KINA

JAPAN

Vu r

de r

KOREA

Taiwan

BURMA

THAILAND

STILLEHAVET FRANSK INDOKINA FILIPPINENE

BRITISK MALAYA

NEDERLANDSK INDIA

141

in

Vendepunkter

I den første delen av krigen lyktes Tyskland og landets samarbeidsstater med mange av sine planer, og de la stadig større områder under seg. Men den tyske krigslykken skulle snart snu.

På østfronten opplevde Hitler de virkelig store nederlagene. Rundt årsskiftet 1941–42 ble det klart at den sovjetiske hæren hadde klart å stoppe deler av den tyske framrykkingen. Men sommeren 1942 prøvde Hitler likevel å angripe den viktige industribyen Stalingrad.

Tidlig i 1943 måtte den tyske hæren gi opp. Det tyske nederlaget ved Stalingrad var et viktig vendepunkt i krigen på østfronten.

Også i det nordlige Afrika ble året 1942 et vendepunkt. I november tapte Tyskland og Italia et viktig slag mot britiske styrker i Egypt, og året etter kapitulerte Italia. I stillehavsområdet var Japan på defensiven, og de allierte med USA i spissen presset Japan stadig mer tilbake.

Nå var de allierte virkelig på offensiven. Etter å ha beseiret Tyskland både i øst og i sør, begynte forberedelsene på en invasjon også i vest. Den 6. juni 1944, på D-dagen, kom den allierte invasjonen i Normandie i Frankrike. Tyske styrker prøvde å kjempe imot, men etter harde kamper lyktes de allierte å nedkjempe sine fiender også her.

de r

Á Stalingrad.

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 2

Vu r

142

Mot en ny storkrig – mellomkrigstid og annen verdenskrig De allierte angriper 1942–1945

Aksemaktene 1939 Kontrollert av aksemaktene – okkupert eller samarbeid Allierte Nøytrale Framrykking allierte

FINLAND Leningrad

NORGE ESTLAND

SVERIGE

Moskva

LATVIA Nordsjøen

SOVJETUNIONEN

LITAUEN

IRLAND

Stalingrad

London

Warsawa

Berlin

STORBRITANNIA

POLEN

TYSKLAND

TSJEKKOSL

Normandie

OVAKIA

Paris FRANKRIKE

ØSTERRIKE UNGARN SVEITS

ROMANIA

Svartehavet

JU

IRAN

SL

AV

IA

BULGARIA TYRKIA

pl

Roma ALBANIA

SPANIA

HELLAS

SYRIA

m

POR

TUG

AL

ITALIA

ar

GO

LIBANON

ALGERIE

se

Middelhavet

IRAK

PALESTINA TRANSJORDAN

TUNISIA

El Alamein

ek

LIBYA

EGYPT

Vu r

Lag en tidslinje over Tyskland under annen verdenskrig. Få gjerne med noen hendelser som viser at Tyskland var på offensiven i den første fasen, men også hendelser som viser at den tyske offensiven stoppet opp. Legg inn minst ti hendelser som du beskriver kort.

Atombomber Under krigen hadde forskere i USA jobbet med å utvikle en ny type våpen: atombomben. Sommeren 1945 ble det gjennomført en prøvesprengning som viste at våpenet kunne tas i bruk. Etter at Tyskland hadde kapitulert, fortsatte Japan krigen. De blodige slagene kostet mange mennesker livet. Dermed ble spørsmålet for amerikanske ledere: Skal vi bruke atombomber mot Japan for å tvinge landet til å gi opp?

UTFORSK

de r

in

gs

Dermed gikk krigen for alvor inn i sin sluttfase. Tyskland ble presset fra alle kanter, og 8. mai 1945 måtte Tyskland overgi seg.

Krigen i Europa var over.

143

DEL 2 VISSTE DU AT? Flere av forskerne som jobbet med å utvikle atombomben i USA, var flyktninger eller emigranter fra Nazi-Tyskland eller tyskkontrollerte områder.

pl

ar

Å Atomsopp over Hiroshima.

Atombomben er i dag så kraftig at den kan ødelegge alt liv på jorda. Derfor mener mange at den bør totalforbys. Også FN jobber for dette. Men noen hevder at trusselen om atomkrig har bidratt til at vi ikke har hatt en verdenskrig siden 1945. De sier at selv om atombomben er ekstremt farlig, har den likevel bidratt til å hindre stormaktene i å gå inn i en ny verdenskrig. Diskuter.

de r

DISKUTER

in

gs

ek

se

m

Svaret ble ja. Den 6. august 1945 ble den japanske byen Hiroshima bombet, og tre dager senere ble det sluppet en ny bombe over Nagasaki. Flere hundre tusen ble drept, enten under selve bombingen eller av stråleskader etter krigen. Japan kapitulerte, og dermed var annen verdenskrig slutt etter seks lange år.

Vu r

144

FINN SVARET

1 2 3 4 5 6

Hvilke konsekvenser fikk det tyske angrepet på Polen?

Hvordan gikk det med det tyske angrepet på Storbritannia?

Hva var «Den røde armé»?

Forklar bakgrunnen for etableringen av FN. Nevn noen vendepunkter i krigen.

Hva var D-dagen?

Mot en ny storkrig – mellomkrigstid og annen verdenskrig

Holocaust

gs

ek

se

m

pl

ar

Et av de sentrale momentene i den nazistiske ideologien var jødehatet.

Det fikk dramatiske følger for jøder i hele Europa. Tyskland okkuperte stadig større områder, og jødene i de okkuperte områdene ble arrestert.

Mange ble sendt til egne utryddelsesleirer hvor de ble gasset til døde, hvis de i det hele tatt overlevde transporten. Over én million jøder ble drept i Auschwitz, den største leiren.

Andre ble sendt på tvangsarbeid hvor de døde av sykdommer eller mangel på mat. I tillegg ble mange jøder, spesielt i Sovjetunionen, drept av nazistiske soldater og begravd i massegraver. Nazistenes folkemord på over seks millioner jøder under annen verdenskrig har fått betegnelsen holocaust. Også slaviske folk, sigøynere, kommunister og andre politiske motstandere ble likvidert av nazistene. I tillegg risikerte funksjonshemmede og mennesker med en arvelig sykdom å bli drept eller tvangssterilisert.

Det finnes flere eksempler på dramatiske konsekvenser av rasetenkning. Japan hadde rasistiske holdninger overfor kinesere og gjennomførte en brutal krigføring i Kina. I den daværende kinesiske hovedstaden Nanjing mistet flere hundre tusen mennesker livet i løpet av noen få uker sent i 1937. Noen ble meid ned av maskingeværer,

in

Jødeutryddelsen i Europa

Klooga

Valvara

ESTLAND

de r

NORGE

SVERIGE

sj

øe

n

LATVIA

st

er

Vu r

Nordsjøen

LITAUEN

Ø

DANMARK

Stutthof

Ravensbrük Neuengamme Bergen-Belsen Mittelbau Dora

Treblinka

Chelmo

Sachsenhausen

POLEN

Gross-Rosen

Majdanek Plaszow

Natzweiler FRANKRIKE

Dachau

Utryddelsesleir

Mauthausen ØSTERRIKE

UNGARN ROMANIA Jasenovac GospiÙ c Sajmište

Dette var et stort område med flere leire, herunder utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau

Belzec

TSJEKKOSLOVAKIA

Konsentrasjonsleire, oftest med en arbeidsleir like ved

Sobibor

Auschwitz

TYSKLAND Flossenberg

SOVJETUNIONEN

JUGOSLAVIA

Ï Kart over nazistenes jødeutryddelser under annen verdenskrig.

Målet med folkemordet var å utrydde Europas jødiske befolkning.

145

DEL 2 andre ble halshogd eller levende begravd. Tusenvis av kvinner ble voldtatt åpenlyst i den tragiske Nanjing-massakren.

Også den sovjetiske krigføringen var brutal. Josef Stalin slo hardt ned på folkegrupper i Sovjetunionen som han mente hadde samarbeidet med tyskerne. Mange ble sendt til fangeleirer i Sibir.

ek

se

m

pl

ar

Å Auschwitz.

de r

in

gs

Å Nanjing.

Vu r

146

DISKUTER

Det som skjedde under holocaust, var mulig fordi holdningene til mange var at jøder var mindre verdt enn andre, og at de var årsaken til at ting gikk galt. Hvordan kan vi unngå at noe lignende skjer igjen?

Mot en ny storkrig – mellomkrigstid og annen verdenskrig

Konsekvenser

Vu r

1 2 3 4 5

Hvor ble atombomber brukt for første gang i krig?

Hva var konsekvensene av bruk av atombomber?

Hva var holocaust?

Hva var bakgrunnen for etableringen av FN? Hva skjedde med Tyskland etter annen verdenskrig?

FINN SVARET

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Annen verdenskrig krevde mange menneskeliv. I tillegg ble den avsluttet på dramatisk vis med bruk av atombomber. Overgrepene under krigen rystet verden. Spørsmålene var mange: Hvordan kunne man unngå en ny krig? Hvordan kunne man fremme demokratiutvikling og et mer rettferdig internasjonalt samfunn?

Et av svarene var etableringen av organisasjonen De forente nasjoner – FN. Organisasjonen skulle forebygge nye konflikter og forsvare frihet og uavhengighet, og den utarbeidet en egen menneskerettighetserklæring. Du kan lese mer om menneskerettighetene i kapittel 8.

Tyskland ble delt i fire ulike okkupasjonssoner, som ble styrt av seierherrene Sovjetunionen, Frankrike, Storbritannia og USA. Denne delingen førte i neste omgang til at Tyskland ble delt i to stater: Vest-Tyskland og Øst-Tyskland.

Mange av koloniene i Asia og Afrika ble inspirert til å frigjøre seg fra kolonistater, som Frankrike og Storbritannia. I løpet av 1950- og 1960-årene fikk de fleste kolonistatene sin selvstendighet.

Annen verdenskrig endret maktforholdene i verden på nok en måte: De fremste seierherrene, USA og Sovjetunionen, fikk en dominerende posisjon. De kommende tiårene ble preget av en maktkamp mellom de to supermaktene, og Europa ble delt i to.

Denne perioden kaller vi «Den kalde krigen».

147

148

DEL 2

OPPGAVER

TIDSLINJE 1 Lag en tidslinje over annen

KART 5 Gå til nettsiden geacron.com. Se på

verdenskrig. Plasser minst ti hendelser du mener er viktige. Forklar hendelsene, og finn en illustrasjon som passer (bilde, kart eller lignende).

Begrunn hvorfor du har valgt akkurat disse hendelsene.

europakartet fra 1937 og klikk deg videre år for år fram til 1945. Noter ned endringene, og forklar hva som skjer.

Sammenlign også med 1946. Gjør det samme med Japan og stillehavsområdet.

6

pl

m

DISKUTER 7 20. juli er en offisiell minnedag i

se

Hvorfor ble 6. juni 1944 kalt D-dagen?

4

Holocaust blir fremdeles markert den dag i dag. Hvorfor er det viktig å lære om dette på skolen, tror du? Også i Norge ble mange jøder arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. Over hele landet er dette markert gjennom prosjektet «Snublesteiner».

Gå inn på snublestein.no og utforsk om det finnes noen i ditt nærområde.

de r

in

gs

3

Vu r

Tyskland. Bakgrunnen er et attentatforsøk som skjedde denne datoen. Sommeren 1944 forsto mange ledende tyske nazister at nederlaget var et faktum, og at Tyskland burde kapitulere. Men Hitler nektet. Den 20. juli utførte noen tyske offiserer et attentatforsøk mot Hitler. En bombe gikk av i hovedkvarteret hans, men Hitler overlevde. Offiserene som sto bak kuppforsøket, ble dømt til døden som landsforrædere og hengt. Hvis attentatet hadde lyktes, kunne historien sett annerledes ut. Kanskje ville krigen blitt avsluttet tidligere, og tusenvis av menneskeliv kunne vært spart.

• Hvilken holdning har du til attentatmennene? Er det riktig å hedre dem og arrangere minnestund knyttet til attentatforsøket?

ek

den? Finn ut hvordan det tyske nazistpartiet brukte propaganda for å påvirke den tyske befolkningen. Hvilke virkemidler brukte de? Finnes det eksempler fra vår tid hvor propaganda har blitt brukt?

ar

UTFORSK 2 Hva er propaganda, og hvordan brukes

Lag en oversikt over de viktigste landene, alliansene og hendelsene under annen verdenskrig. Tegn kart og bruk farger og piler.

Mot en ny storkrig – mellomkrigstid og annen verdenskrig

SAMMENDRAG

se

m

pl

ar

• Den tyske offensiven stoppet opp på østfronten, spesielt etter slaget ved Stalingrad. Etter den allierte invasjonen i Normandie sommeren 1944 ble Tyskland presset tilbake også fra vest, og i mai 1945 måtte Tyskland kapitulere.

• I stillehavsregionen fortsatte krigen noe lenger, men Japan kapitulerte etter at USA hadde tatt i bruk atombomber.

• Jødene ble utsatt for et systematisk folkemord i det som har fått betegnelsen holocaust.

• Ut av krigen vokste tanken om internasjonalt samarbeid gjennom en ny verdensomspennende organisasjon: FN. Men motsetningene mellom supermaktene USA og Sovjetunionen skulle prege store deler av etterkrigstiden.

Vu r

de r

in

gs

ek

• Børskrakket i USA førte til en økonomisk verdensdepresjon. Den rammet også Tyskland og er en av flere mulige forklaringer på at Adolf Hitler kom til makten i Tyskland.

• Etter at Hitler kom til makten, brøt Tyskland Versaillestraktaten på flere områder. Jødeforfølgelsene startet.

• I Spania kom Franco til makten etter et statskupp og en påfølgende borgerkrig.

Også Italia bidro til økt spenning da landet angrep Etiopia. I Asia ble Kina angrepet av Japan.

• Annen verdenskrig brøt ut i Europa i september 1939 da Tyskland angrep Polen. I den første delen av krigen var Tyskland på offensiven og okkuperte flere land i Europa. Hitler led imidlertid nederlag i slaget om Storbritannia.

149

7

Okkupert

– mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

• kjenne til situasjonen i Norge i mellomkrigstiden • forklare hva det innebærer at demokratiet ble satt til side under annen verdenskrig • reflektere over mulige årsaker til at Norge ble trukket inn i verdenskrigen • forklare hvordan ideologier og styreformer kan påvirke samfunn • forklare hvordan hendelser andre steder i verden påvirker hendelser i Norge • kjenne til og kunne forklare noen konsekvenser av folkemord

Á Dette bildet av Stortinget er fra 1940. På banneret står det Deutschland siegt an allen Fronten (Tyskland seirer på alle fronter). Hvorfor står teksten på tysk?

Á Oslo, tirsdag 9. april 1940. Tyske styrker rykker inn i Oslo og marsjerer på Karl Johans gate ved Universitetet.

Okkupert– mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge

HVERDAGSLIV STATSKUPP

NASJONAL SAMLING

OKKUPASJON

pl

JØDEFORFØLGELSE

ar

NØYTRALITET

in

gs

ek

se

m

DIKTATUR

de r

Det norske demokratiet ble grunnlovfestet i 1814.

I tiårene som fulgte, ble samfunnet stadig mer demokratisk.

Vu r

Men demokrati er ingen selvfølge, og i dette kapitlet skal vi se at det norske demokratiet ble satt til side under annen verdenskrig. Da krigen brøt ut i Europa i 1939, erklærte Norge seg nøytralt, slik landet også hadde gjort under første verdenskrig. Likevel ble landet angrepet av Tyskland 9. april 1940 og holdt okkupert i fem år. Vi skal komme inn på årsakene til det tyske angrepet og se hvilke konsekvenser okkupasjonen fikk for befolkningen i Norge.

FØR DU LESER

Hva vet du om Norge og annen verdenskrig?

151

DEL 2

Norge i mellomkrigstiden

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Tidlig i 1920-årene steg arbeidsledigheten i Norge. Mange mente at forskjellene mellom rike og fattige ble større, men de fleste var enige om at samfunnet burde endres gjennom reformer og ikke revolusjon.

Børskrakket i USA førte til en økonomisk og sosial krise i Norge i 1930-årene, i likhet med en rekke andre land. Uttrykket «de harde trettiårene» beskriver situasjonen, selv om 1920-årene på mange måter var like harde. Verst var arbeidsledigheten: Det var lite hjelp å få for de mange som ikke fikk arbeid, selv om det fantes en ordning med fattighjelp.

For å komme ut av krisen landet befant seg i, tok staten større ansvar for samfunnsutviklingen. Blant annet overførte staten mer penger til bøndene og til kommunene. Det ble også innført lover om arbeidsledighetstrygd og alderstrygd.

Arbeidslivet forandret seg også i denne perioden. Arbeidsgivere og arbeidstakere ble enige om avtaler og regler for hvordan de skulle forhandle om lønn og arbeidsforhold. Måten man samarbeidet på både i politikken og i arbeidslivet, kan være en forklaring på hvorfor de demokratiske ideene sto sterkt i Norge. Det hersket bred enighet om at demokratiske virkemidler skulle styre samfunnsutviklingen. I mange andre land var ikke troen på demokratiet like sterk i mellomkrigstiden.

Selv om det oppsto flere kriser i Norge i mellomkrigstiden, var det samtidig en periode med vekst og framgang på flere områder.

Blant annet økte produksjonen av varer, og bedre helsetilbud førte til stor nedgang i spedbarnsdødeligheten.

Vu r

152

FINN SVARET

1 2 3

Hvordan var situasjonen i Norge i 1920-årene?

Hvordan påvirket børskrakket i USA Norge?

Hva slags avtale ble inngått mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne?

DISKUTER Hva var de største forskjellene mellom Norge og Tyskland i tiden etter første verdenskrig?

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Okkupert– mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge

Á Valgkampplakat for Arbeiderpartiet ved valget 1930. Budskapet er at bare Arbeiderpartiet kan redde landet under den økonomiske verdenskrisen. Arbeideren som hever den røde fanen i triumf, er plassert i forgrunnen. Skipet (skipsfart) og fabrikker (industri) er viktige aktører i norsk økonomi. Husene kan illustrere byer og handel. Kan trappa illustrere et jorde (landbruket)? Ville plakaten passet i dag?

Hvilke elementer ville vært aktuelle og relevante i en valgkampplakat i dag?

153

DEL 2

Krig! Norge angripes og okkuperes

se

m

pl

ar

Et viktig prinsipp i det internasjonale samfunnet er idealet om suverene stater. Det betyr at alle stater fritt skal bestemme over seg selv, og at de har rett til å styre seg selv uten inngrep eller trusler fra andre stater. Men ikke alle stater respekterer internasjonale spilleregler, noe også Norge fikk erfare under annen verdenskrig.

Det var et mål for norske politikere at landene som var i krig, ikke skulle trenge seg inn på norsk område. Men stormaktene var interessert i den lange norske kystlinjen. Hvis Tyskland fikk kontroll over Norge, ville det være et bra utgangspunkt for et angrep på Storbritannia. Langs norskekysten ble det dessuten transportert jernmalm som ble brukt i tysk våpenproduksjon. Vi kan derfor si at Norge var strategisk viktig både for Storbritannia og Tyskland.

Angrepet

de r

in

gs

ek

Til tross for den spente situasjonen ute i verden trodde norske myndigheter at stormaktene ville respektere den norske nøytraliteten. De tok feil.

Tidlig 9. april 1940 gikk Tyskland til aksjon mot Norge, og flere byer langs kysten ble angrepet. Angrepet var godt planlagt og ble gjennomført uten betydelige tilbakeslag. Allerede i løpet av morgentimene var alle viktige havner mellom Oslo og Narvik under tysk kontroll.

Men det fantes ett viktig unntak: I Oslofjorden ble det tyske krigsskipet «Blücher» senket. De tyske angriperne hadde som mål å sette Stortinget, regjeringen og kongen ut av spill. Senkningen av «Blücher» ga disse tid til å tenke seg om: Skal vi overgi oss eller kjempe imot?

De bestemte seg for å ta opp kampen. Tyskland henvendte seg til kong Haakon med krav om at han skulle avsette regjeringen og utnevne en ny regjering som skulle samarbeide med tyskerne. Dette sa kongen nei til, og han ble dermed et viktig symbol på norsk uavhengighet.

Angrepet hadde kommet overraskende, og Tyskland var militært overlegent. 7. juni var kampene over, og kongen og regjeringen flyktet til London. Målet var å føre kampen for norsk selvstendighet videre fra utlandet. Den 10. juni 1940 kapitulerte Norge.

Vu r

154

Okkupert– mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge

Den tyske invasjonen og felttoget i Norge 1940

Tromsø

Harstad

9.–10. april 12.–19. april

Narvik

20.–24. april 25.–30. april mai Bodø

Fallskjermtropper Slagsted Britisk minefelt Hemnesberget

Angrepet 9. april

NORSKEHAVET Namsos

ar

Steinkjer Trondheim Hegra

SVERIGE

m

Kvikne

Åndalsnes

pl

Kristiansund Molde

Røros Dombås

se

Kringen

NORGE

Trysil

ek

Fagernes Voss Bagn

Eidfjord

Bergen

Gulsvik

gs

Kongsvinger

Rjukan

Fornebu

Vinje Kongsberg

Oscarsborg

Stockholm

in

Stavanger

Oslo

Sola

de r

Egersund

Arendal

Vu r

Kristiansand

Gøteborg

Ålborg

DANMARK NORDSJØEN

N

ØE

SJ

ER

T ØS

København

Kiel

Wilhelmshaven

Cuxhaven

Bremerhaven

Swinemünde

Hamburg

TYSKLAND Kilde: Norgeshistorie.no

155

se

m

pl

ar

DEL 2

in

Da Norge ble angrepet, hadde myndighetene to valg: enten å overgi seg og gi etter for de tyske kravene eller å prøve å kjempe imot med våpenmakt. Norske myndigheter valgte som kjent det siste. Men danskene valgte annerledes. De ble også angrepet 9. april 1940, men innstilte ganske raskt all motstand. Og kongen og regjeringen fikk lov til å bli sittende. Diskuter mulige fordeler og ulemper med de to ulike valgene.

de r

DISKUTER

gs

ek

Á En bydel i ruiner. Bildet viser Kristiansund etter det tyske flyangrepet de siste dagene av april 1940.

Vu r

156

Statskupp På kvelden 9. april 1940 holdt lederen av det norske nazistiske partiet Nasjonal Samling (NS), Vidkun Quisling, en tale i radioen der han sa at han hadde dannet en ny regjering. Dette var i realiteten et statskupp, en ulovlig maktovertakelse.

Men Hitler utnevnte tyskeren Joseph Terboven til rikskommissær i Norge, og han hadde den reelle makten i Norge under okkupasjonen.

Terboven la ned forbud mot alle politiske partier, med unntak av NS. Det var tydelig for alle at demokratiet var satt til side.

Okkupert– mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge

157

Som leder i det eneste lovlige partiet under okkupasjonen hadde Quisling likevel en sentral posisjon. De fleste nordmenn så på Quisling som en landsforræder. Under rettssaken etter krigen ble han dømt til døden. Quisling ble skutt på Akershus festning i Oslo.

Hvorfor ble noen nazister?

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Det norske nazistpartiet Nasjonal Samling hadde liten oppslutning før annen verdenskrig. Medlemstallet økte under okkupasjonen.

Opp mot femtifem tusen var i årene 1933–1945 medlemmer i NS i kortere eller lengre tid. Hvorfor ble noen i det hele tatt medlemmer i et politisk parti som ville ha en annen styreform enn demokrati?

Ï Vidkun Quisling holder tale. På talerstolen ser du solkorset, et symbol for Nasjonal Samling.

I bakgrunnen henger en propagandaplakat mot bolsjevismen/kommunismen.

En hånd med symboler fra flagget til Sovjetunionen river korset ut av det norske flagget. Hva tror du det betyr?

DEL 2

se

Prøv om du kan finne ut hva som formet Vidkun Quisling gjennom mellomkrigstiden, før han dannet Nasjonal Samling.

Stikkord kan være nødhjelpsarbeid i Sovjetunionen og politiker for Bondepartiet.

Hva mener vi med suverene stater?

Hva var årsakene til at Tyskland angrep Norge?

Hva var «Blücher»?

Hvor lenge varte kampene i Norge?

Hva menes med «Kongens nei»?

de r

FINN SVARET

1 2 3 4 5 6

in

gs

ek

UTFORSK

m

pl

ar

Flere motiver kan ha spilt inn. Én mulig forklaring kan være frustrasjon over den økonomiske og sosiale krisen som mange opplevde i 1930-årene. Flere var misfornøyd med at de etablerte partiene ikke klarte å gjøre noe med krisen. Blant dem som ble nazister, fryktet mange at Sovjetunionen og kommunismen skulle få fotfeste i Norge og ellers i verden. Noen ble også medlemmer fordi de likte den nazistiske ideologien.

Noen følte seg sviktet av kongen og regjeringen, som hadde rømt fra landet. Andre mente at et stort NS kunne redusere tyskernes makt i Norge, mens andre ble påvirket av familie og venner. Det var også lettere å få seg jobb dersom man var medlem av NS. Dessuten visste ingen hvor lenge okkupasjonen ville vare, og kanskje ville Tyskland vinne krigen? Da var det om å gjøre å ikke stå utenfor, men heller ta del i det som ble oppfattet som «den nye tid». For noen ble derfor samarbeid med tyskerne den beste løsningen.

Vu r

158

Hvem var Joseph Terboven?

DISKUTER Hvis Norge ble okkupert av en fremmed stat i dag, hvordan ville du opplevd det? Hvordan tror du at det ville påvirke din hverdag?

Ville du samarbeidet med okkupasjonsmakten?

Okkupert– mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge

Motstand og hverdagsliv under krigen

Da landet ble okkupert, ble innbyggerne stilt overfor en rekke valg. Ingen visste hvor lenge okkupasjonen ville vare. Diskuter fordeler og ulemper ved disse veivalgene:

a b

c

Motstand. Nekte å innordne seg. Bruke alle muligheter til å yte motstand og vise misnøye.

Samarbeid. Akseptere at landet er okkupert, og at demokratiet er satt til side. Landet har fått et nytt styresett (diktatur), og da er det bare å følge de nye lovene og slutte opp om og støtte det nye systemet.

Nøytralitet. En mellomting mellom a) og b). Ikke yte motstand mot de nye makthaverne, men heller ikke slutte opp om dem mer enn nødvendig. Opptre slik at samfunnslivet går videre så godt som mulig.

DISKUTER

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Under okkupasjonen ble det på flere måter gjort forsøk på å nazifisere landet. Blant annet ble det kommunale selvstyret, lokaldemokratiet, satt til side. Den nye ordningen innebar at alle ordførere måtte være medlemmer i Nasjonal Samling. De som nektet, ble byttet ut.

Det var et mål at alle norske barn og ungdommer skulle påvirkes til å slutte opp om nazismen som ideologi. I 1942 ble det innført en lov som innebar at alle ungdommer mellom 10 og 18 år måtte tjenestegjøre i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking, som var partiets ungdomsorganisasjon. Men både foreldrene, kirken og lærerne protesterte, og loven ble trukket tilbake.

En annen lov påla lærerne å melde seg inn i den nazistiske lærerorganisasjonen. Lærere som nektet, ble truet med oppsigelse.

Likevel unnlot de aller fleste å melde seg inn, og over ett tusen lærere ble arrestert og fengslet. Men også denne ordningen måtte myndighetene gi opp. Lærerne slapp fri, og skolene kunne komme i gang igjen.

Denne holdningskampen ser vi på mange områder. Prester og biskoper tok avstand fra de nazistiske myndighetene og deres forsøk på å nazifisere barn og unge. Idretten fulgte samme mønster, og de fleste idrettsutøverne nektet å delta i arrangementer som det nazifiserte Norges Idrettsforbund sto bak. Det samme gjaldt en rekke andre organisasjoner. Konklusjonen må bli at nazifiseringsforsøkene av den norske befolkningen var mislykket.

159

DEL 2 Å Norsk

ar

nazistplakat.

Hvilke virkemidler er brukt?

pl

Å Propagandaplakat der hensikten var å verve norske ungdommer til å kjempe for

se

m

Tyskland «mot bolsjevismen» (i praksis Sovjetunionen). Plakaten viser en ung norsk mann som hilser på en tysk soldat. Hvorfor er det et vikingskip i bakgrunnen, tror du?

de r

in

gs

ek

Ï Forsiden på Norsk Ukeblad februar 1943.

Vu r

160

Forsiden førte til at ukebladet ble stoppet.

Tegneren og redaktøren ble arrestert og sendt til fangeleiren Grini i Bærum. Motivet viser en komisk tegning av skøyteløpere.

Den ene, som ligner sterkt på Hitler, prøver å hjelpe en guttunge, som ligner mye på Quisling, med å holde seg på beina. Jenta med den forbudte røde topplua, som var symbol på motstand, ser på. Noen av skøytesporene i isen kunne leses som H7-tegn, tegnet til kong Haakon 7. Hendelsen understreker mangelen på ytringsfrihet når demokratiet ble satt til side. Kritikk av myndighetene ble forbudt. Det er et kjennetegn i flere ikke-demokratiske land også i dag.

Okkupert– mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge

Militær motstand

pl

ar

Etter at de norske styrkene hadde kapitulert i juni 1940, ble det gjennomført sabotasjeaksjoner mot de tyske okkupantene. Den militære motstandsorganisasjonen Milorg ble etablert for å bidra til frigjøringen av Norge. Britiske fly slapp ned våpen og sprengstoff som ble brukt til aksjonene, spesielt mot slutten av krigen. Mange aksjoner var rettet mot jernbanen for å hindre transport av tyske soldater. Den kanskje mest kjente sabotasjeaksjonen var sprengningen av Norsk Hydros fabrikk ved Rjukan. Her ble det produsert tungtvann som de allierte fryktet kunne bli brukt til framstilling av tyske atombomber.

All motstand var ikke samlet. Norske kommunister drev også motstandsarbeid mot tyskerne, men i motsetning til Milorg ville de ikke underordne seg den norske overkommandoen i London.

m

Ë Norsk Hydros anlegg på Rjukan. Tungtvannsaksjonen var en sabotasjeaksjon

Vu r

de r

in

gs

ek

se

mot anlegget under annen verdenskrig. Sabotasjen hadde som mål å hindre at Tyskland fikk tilgang til tungtvannet som ble produsert her. Tungtvannet kunne være viktig i atomforskning og i en eventuell produksjon av atomvåpen.

161

DEL 2 Hverdagsliv

FINN SVARET

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Demokratiet var skjøvet til side, Norge var okkupert, og store deler av verden var i krig. Hvordan påvirket det hverdagslivet for menneskene?

En av krigens konsekvenser var mangel på mat, klær og medisiner. Det ble delt ut rasjoneringskort som ga familiene en viss «kvote» av varer, for eksempel smør og sukker. Nazistene kontrollerte hva som ble skrevet i avisene. For at befolkningen ikke skulle få høre nyheter fra Storbritannia, ble det forbudt å ha radio.

Det ble også vanskeligere å reise. Lange reiser måtte godkjennes, og flere steder ble det innført portforbud. Det innebar at folk ikke hadde lov til å gå ut mellom bestemte klokkeslett. Om natten ble gatelysene slukket, og hvis man hadde lys på inne, måtte man dekke til vinduene så det ikke kunne ses utenfra. Hensikten med disse tiltakene var å gjøre det vanskeligere for fiendtlige fly å orientere seg.

Befolkningen ga uttrykk for misnøye med okkupasjonen på forskjellige måter. Både bruk av rød topplue og en blomst i jakken på kongens fødselsdag var uttrykk for en antinazistisk holdning.

Mange nordmenn ønsket å flykte, og i Sverige vokste det fram et flyktningsamfunn på over førti tusen mennesker. Noen forsøkte også å komme seg over fra Vestlandet til Storbritannia i båt. Både flyktningene og de som hjalp dem, risikerte dødsstraff hvis de ble tatt.

1 2

Hva ligger i utsagnet «å nazifisere landet»?

Gi eksempler på tiltak som ble brukt for å forsøke å nazifisere befolkningen.

Forklar og gi eksempler på hva vi mener med holdningskamp under okkupasjonen.

Vu r

162

3

4 5

Hvordan kunne okkupasjonen påvirke hverdagslivet?

Noen innbyggere flyktet fra Norge under krigen. Hvor kunne de flykte?

DISKUTER Hvis internett ble stengt og innholdet i andre medier ble kontrollert av en okkupasjonsmakt, hvordan hadde du fått informasjon om hva som skjedde i landet ditt? Og hva ville dette gjort med din oppfatning av virkeligheten?

Okkupert– mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge

Forfølgelse av jødene

Ï Dette er skjemaet Kathe fylte ut, og du ser hennes egen håndskrift.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Den 9. april 1940 var Kathe 13 år. Hun var født og vokste opp i Oslo og bodde sammen med sine foreldre og tre søsken. En dag måtte hun svare på et spørreskjema for jøder. På spørsmål om når hun kom til Norge, svarte hun: «Alltid vært i Norge.» Noen dager senere ble hun arrestert sammen med sine foreldre og en av søstrene.

Hvorfor ble de arrestert, og hva skjedde med Kathe?

Under annen verdenskrig ønsket nazistpartiet Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten å få oversikt over Norges jøder.

Alle jøder måtte derfor registrere seg hos politiet og fylle ut «Spørreskjema for jøder i Norge».

Ë Kathe Rita Lasnik.

163

DEL 2 Nazistenes forfølgelser fikk katastrofale konsekvenser for de norske jødene, spesielt fra 1942. I januar dette året fikk jødene beskjed om å melde seg hos politiet. De måtte registrere alt de eide, og legitimasjonspapirene deres skulle merkes med en stor J – for jøde. I oktober samme år kom den store arrestasjonsbølgen. Politiet hadde fått beskjed om å arrestere alle mannlige jøder de fikk tak i. Måneden etter ble også kvinner og barn arrestert, og 529 jøder ble sendt med skipet «Donau» til Tyskland. Der ble de transportert videre til konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen. Mange ble sendt rett i gasskamrene. Av de i alt 773 norske jødene som ble arrestert, overlevde kun 38.

En av dem som ble arrestert, var Kathe. I desember 1942 ble hun drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau.

ar

Hvorfor ble Kathe og familien arrestert?

Hvor ble de norske jødene transportert etter arrestasjonen?

Hvordan gikk det med Kathe?

pl

1 2 3

se

m

FINN SVARET

Á Jødeforfølgelser i Oslo høsten 1940.

Slagord på butikkvindu.

Å Det tyske skipet

de r

in

gs

ek

«Donau» forlater Oslo. Skipet fraktet norske jøder til utryddelsesleirene.

Vu r

164

Å Snublesteiner.

Tre små minnesteiner over norske jøder som ble deportert til Auschwitz.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Okkupert– mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge

Frigjøringen

Mot slutten av annen verdenskrig ble tyskerne presset tilbake på alle fronter. I Norge kom frigjøringen først i Finnmark, høsten 1944.

Da kom sovjetiske styrker over grensen, og tyske soldater måtte trekke seg tilbake. For å gjøre det vanskelig for fienden gjennomførte tyskerne «den brente jords taktikk». Den innebar å tømme Finnmark og Nord-Troms for folk. Broer, hus og bygninger skulle ødelegges. En del av befolkningen gjemte seg unna, men over femti tusen mennesker ble tvangsevakuert sørover. Raseringen av Finnmark og Troms var en nasjonal katastrofe.

Den 8. mai 1945 var krigen over i Europa. Da overga de tyske styrkene seg.

Á Nord-Norge i ruiner under tyskernes retrett, et resultat av den brente jords taktikk.

165

se

m

pl

ar

DEL 2

Å Krigsfanger

gs

ek

i Finnmark etter frigjøringen i 1945.

in

Krigsoppgjøret

de r

Selv om mange hadde deltatt i motstandskampen både hjemme og ute, gjaldt det langt fra alle. Hva skulle skje med dem som hadde samarbeidet med tyskerne? Skulle medlemmene i Nasjonal Samling straffes? Hvem skulle eventuelt dømmes og for hva?

Omtrent tretti tusen ble arrestert, men enda flere ble gransket.

Rettsoppgjøret varte i flere år, og den vanligste straffen var bot. De som hadde vært mest aktive i NS eller i sitt samarbeid med okkupantene, fikk fengselsstraff, i alt rundt sytten tusen. Noen ble fradømt stemmeretten for en periode, og de kunne heller ikke stille til valg. Vidkun Quisling og flere av hans nærmeste medarbeidere ble dømt til døden. Også firmaer som hadde utført arbeid for tyskerne og tjent penger på dette, måtte betale bøter.

Noen opplevde å bli straffet hardt utenfor rettssystemet. Kvinner som hadde hatt tyske kjærester, ble hånet og fikk klipt av alt håret med tvang (skamklipt). Mange barn av norske kvinner og tyske soldater fikk ødelagt oppveksten sin med mobbing og trakassering.

Vu r

166

gs

ek

se

m

pl

ar

Okkupert– mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge

Hvor skjedde frigjøringen av Norge først?

Hva var «den brente jords taktikk»? Hvilke konsekvenser fikk den for befolkningen?

3 4

Når var krigen over?

Hva kjennetegner rettsoppgjøret etter krigen?

Vu r

1 2

DISKUTER

a

b

Hvorfor risikerte norske jenter som hadde hatt tyske kjærester, å bli hetset og mobbet etter krigen, tror du?

Hvorfor ble flere av dem skamklipt? Hvordan vil dere vurdere slike handlinger?

Mange nordmenn meldte seg inn i det nazistiske partiet Nasjonal Samling og ble straffet for det etter krigen. Var det riktig å straffe mennesker som meldte seg inn i partiet?

Bør det være forbudt å etablere et slikt parti i dag?

FINN SVARET

de r

in

Á Fra rettsoppgjøret etter krigen.

167

168

DEL 2

forsyninger var helt avgjørende i kampen mot tyskerne. Mange norske skip ble skutt i senk, og flere tusen sjøfolk ble drept i angrepene. Den psykiske påkjenningen var stor, og mange sjøfolk fikk varige skader. a Bruk nettet og finn ut tre ting om krigsseilerne. b Skriv ned hvilke søkeord du brukte, og hvor du fant informasjonen. c Sammenlign informasjonen du har funnet, med informasjonen til en medelev. Har dere funnet samme informasjon?

fra dette kapitlet med dine egne setninger: de harde trettiåra, okkupasjon, jødeforfølgelse, holdningskamp, statskupp, frigjøring, den brente jords taktikk

TANKEKART 2 Lag et tankekart om angrepet på Norge.

Finn ut mer om hva som kjennetegnet hverdagslivet under krigen. Finn for eksempel ut noe om hvilke varer man manglet, og hvordan man løste dette.

Hva ble forbudt og hvorfor? Lag en digital presentasjon der du legger vekt på å bruke bilder.

in

gs

ek

hendelser i riktig rekkefølge. Du kan for eksempel begynne med 9. april 1940 og avslutte med 8. mai 1945. Forklar kort hva som skjedde. Kanskje vil du ha med hendelser før og etter også?

6

se

TIDSLINJE 3 Lag en tidslinje der du setter inn viktige

pl

ar

Ta med både følelser du tror nordmenn hadde, og hendelser som skjedde.

m

OPPGAVER

BRUK BEGREPENE 1 Forklar følgende begreper

de r

UTFORSK 4 Folk i nord ble flyktninger i eget land.

Vu r

Hvordan opplevde menneskene denne tvangsevakueringen? Hvor havnet alle menneskene som måtte flykte, og hvordan ble de tatt imot? Fantes det et apparat for å gi dem hus, mat og livsnødvendigheter? Ble de møtt med forståelse og hjelp, eller var det motvilje?

5

Norske sjøfolk var den gruppa i Norge som led de største tapene under krigen.

Den norske handelsflåten var blant de største i verden og var det viktigste norske bidraget til den allierte krigføringen. Transport av våpen og

7

Skolen ble naturligvis også preget av den tyske invasjonen. I 1942 oppsto noe som ble kalt «lærerstriden». Hva handlet den om? Bruk internett, finn informasjon og lag en kort oversikt som du kaller «Lærerstriden». Bruk flere kilder, oppgi kildene dine, og skriv hvorfor du har vurdert kildene som troverdige.

GJENFORTELL 8 Gjenfortell annen verdenskrig i Norge til en medelev.

Okkupert– mellomkrigstiden og annen verdenskrig i Norge

SAMMENDRAG

se

m

pl

ar

• Okkupasjonen førte til mangel på mat og andre varer, og mange levde i frykt for krigshandlinger.

• Hitlers jødeforfølgelser fikk dramatiske følger også for de norske jødene. Av de 773 jødene som ble sendt ut av Norge, vendte bare 38 tilbake i live.

• Mot slutten av krigen brukte tyskerne «den brente jords taktikk» i deler av Nord-Norge.

• Etter krigen var det et rettsoppgjør for norske nazister og andre som hadde samarbeidet med tyskerne.

Vu r

de r

in

gs

ek

• Nazismen hadde liten oppslutning i Norge før annen verdenskrig.

Demokratiet sto sterkt.

• Da annen verdenskrig brøt ut, hadde Norge som mål å være nøytralt.

• 9. april 1940 ble Norge angrepet av Tyskland, og landet var okkupert fram til krigen tok slutt i mai 1945.

• Konge og regjering måtte flykte, og demokratiet ble satt til side.

• Alle politiske partier unntatt Nasjonal Samling (NS) ble forbudt. Lederen i NS, Vidkun Quisling, ble dømt til døden etter krigen.

• Både militært og i hverdagslivet var det flere måter å vise motstand på.

169

8 DEL 2

Mot en bedre verden?

– FN og internasjonalt samarbeid ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

ar

reflektere over bakgrunnen for internasjonalt samarbeid forklare hvorfor FN ble opprettet, og hvordan FN blir styrt diskutere om FN fungerer forklare hva menneskerettigheter er vurdere hvordan menneskerettighetssituasjonen er i dag reflektere over grupper som kan være spesielt utsatt

pl

• • • • • •

m

Ë Mye makt samlet: Under annen verdenskrig var det flere møter som la grunnlaget for

de r

in

gs

ek

se

etableringen av FN. Dette bildet er fra Jaltakonferansen i Sovjetunionen februar 1945, flere måneder før krigen var over. USAs president Franklin D. Roosevelt, Storbritannias statsminister Winston Churchill og Sovjetunionens leder Josef Stalin diskuterte blant annet etableringen av FN og situasjonen i Europa etter krigen.

Vu r

170

Mot en bedre verden?– FN og internasjonalt samarbeid

URFOLK

VERDENSERKLÆRINGEN

FN

SIKKERHETSRÅDET

pl

ar

MENNESKERETTIGHETER

in

gs

ek

se

m

SAMARBEID

de r

Annen verdenskrig fikk naturlig nok konsekvenser for etterkrigstiden. Millioner av mennesker, både sivile og

Vu r

soldater, var drept i krigshandlingene. Ødeleggelsene var enorme. Nazistenes jødeutryddelse var av et omfang som nærmest var ufattelig. I tillegg var det blitt brukt en ny type våpen for første gang – atombomben. To verdenskriger på tretti år hadde gjort noe med både menneskesyn og maktforholdene i verden. Det viktigste spørsmålet verden nå sto overfor, var hvordan man kunne unngå nye og ødeleggende storkriger.

FØR DU LESER

Hva tenker du på når du hører ordet menneskerettigheter?

Skriv ned tre punkter.

171

gs

ek

se

Internasjonalt samarbeid.

De forente nasjoner – FN

in

Et av svarene på hvordan en ny storkrig kunne unngås, var å få i stand mer internasjonalt samarbeid mellom statene. Etter første verdenskrig ble den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet etablert, men den ble ingen suksess. I 1945 ble De forente nasjoner (FN) stiftet. Organisasjonens oppgave var først og fremst å sikre fred i verden, basert på prinsippet kollektiv sikkerhet. Det vil si at medlemsstatene skal samarbeide og gripe inn dersom et medlemsland truer freden. Mange mente at Folkeforbundet hadde sviktet nettopp her i forkant av annen verdenskrig.

de r

Á FN-flagget består av FNs emblem i hvitt mot en blå bakgrunn. Olivengrenene symboliserer fred, og kartet skal representere alle land og folk i verden.

m

pl

ar

DEL 2

Vu r

172

Hvordan er FN organisert?

Det viktigste organet i FNs arbeid for fred og sikkerhet er Sikkerhetsrådet. Det kan vedta tiltak mot land for å hindre konflikter eller brudd på menneskerettighetene.

Sikkerhetsrådet har representanter fra femten medlemsstater.

Fem er faste, og ti blir valgt og sitter i to år om gangen. Norge ble valgt til å sitte i Sikkerhetsrådet i perioden 2021-2022. De fem faste medlemmene er Kina, Russland, USA, Frankrike og Storbritannia.

Grunnen til at disse landene er faste medlemmer, henger sammen

Mot en bedre verden?– FN og internasjonalt samarbeid

173

Sekretariatet FNs generalsekretær António Guterres (2020)

Det økonomiske og sosiale rådet (ECOSOC)

Den internasjonale domstolen

Generalforsamlingen • Alle medlemslandene • Hvert land har en stemme

Tilsynsrådet

Organisasjoner UNICEF UNESCO WHO WTO med flere

Sikkerhetsrådet

FNs fredsbevarende styrker

pl

ar

• Fem faste land med vetorett • Ti land blir valgt for to år

de r

in

gs

ek

se

m

med situasjonen i verden etter annen verdenskrig. Da sto de fem landene fram som seierherrer.

De faste medlemmene i Sikkerhetsrådet har vetorett. Det betyr at hvert enkelt av dem har rett til å stoppe vedtak de ikke er enige i.

Det hjelper ikke om fjorten av landene i Sikkerhetsrådet er enige om et vedtak hvis ett av vetolandene stemmer nei. Med andre ord kan ett av de fem faste medlemslandene stoppe hele FNs arbeid i en konflikt. Denne ordningen har hindret FN i å gripe inn i mange kriger og konflikter.

Vu r

Hvilke virkemidler har Sikkerhetsrådet hvis det ønsker å gripe inn i en konflikt?

Frivillige tiltak • mekle mellom partene • utplassere fredsbevarende styrker • oppfordre partene til å unngå maktbruk

Tvangstiltak • økonomisk boikott eller straffetiltak • bruk av militær makt.

Da godkjenner FN at det settes inn militære styrker i et område

I tillegg til Sikkerhetsrådet er Generalforsamlingen et viktig organ.

Her er alle medlemslandene i FN medlemmer, og alle har én stemme hver. Generalforsamlingen kan vedta anbefalinger om hva som er ønskelig politikk, men kan ikke bestemme at medlemslandene skal følge disse anbefalingene. Forsamlingen kan for eksempel vedta at kvinner og menn bør ha like rettigheter, men det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme om de vil følge rådene eller ikke.

Á Nordmannen Trygve Lie var FNs første generalsekretær.

Generalsekretæren velges av medlemslandene for en periode på fem år og leder driften av FN. Det er ofte generalsekretæren som mekler mellom partene som er i konflikt. I tillegg har generalsekretæren innflytelse i verdenssamfunnet gjennom å sette saker på dagsordenen.

DEL 2 DISKUTER

FN har fem faste medlemsland. Er det riktig at det er nettopp disse fem? Synes du det er en demokratisk ordning? Har dere forslag til en mer rettferdig ordning?

Å FNs general-

gs

ek

se

m

pl

ar

forsamling. Den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump på talerstolen.

in

Fungerer FN?

de r

Det sentrale spørsmålet er om FN fungerer slik det var tenkt.

I hvilken grad bidrar organisasjonen egentlig til en tryggere og mer fredelig verden?

Etter 1945 har det ikke vært noen ny storkrig. Kanskje betyr det at FN virker? På den annen side har det foregått en rekke kriger som viser at FN i mange sammenhenger ikke er den handlekraftige organisasjonen mange ønsker. Hvorfor griper ikke FN inn og stopper kriger? Det kan finnes flere mulige forklaringer: • Hvis ett av de fem landene med vetorett stemmer mot et tiltak, kan det ikke gjennomføres. I mange tilfeller hindrer dette FN i å gripe inn.

• FN har ingen egen hær og er avhengig av at medlemslandene stiller opp med mannskap og utstyr til FN-aksjoner. Dette gjør organisasjonen lite fleksibel, mener mange.

• Medlemslandene finansierer FN. Mangel på penger svekker organisasjonens arbeid.

• Det er også uenigheter mellom land i FN om det er riktig å bruke militær makt. Skal FN delta i krig for å skape fred?

Vu r

174

Á Norske FN-soldater på post i Mali 2019.

De var en del av FNs fredsbevarende operasjon i Mali, MINUSMA.

Mot en bedre verden?– FN og internasjonalt samarbeid • I verdenssamfunnet hender det også at ulike idealer eller hensyn står mot hverandre. Et ideal er å ikke blande seg inn i politikken som føres i hvert enkelt land. For eksempel bestemmer Norge selv sin egen politikk. Men hva skal FN gjøre hvis en stat begår grove overtramp og brudd på menneskerettigheter mot egen befolkning? Skal medlemslandene respektere hvert lands suverenitet, eller er det riktig å blande seg inn for å beskytte sivilbefolkningen? Det siste kalles humanitær intervensjon.

ar

DISKUTER

Hvilke regler mener dere bør gjelde for at FN skal kunne gripe inn i konflikter? Finnes det situasjoner der det er riktig å bruke våpen for å skape fred?

pl

Bør FN endres?

Når ble FN opprettet?

Hvorfor ble FN opprettet?

Hva er FNs sikkerhetsråd?

Hvilke fem faste land sitter i Sikkerhetsrådet?

Hva er FNs generalforsamling?

DISKUTER Dersom FN hadde blitt dannet i dag, hvilke land synes du skulle blitt faste medlemmer i Sikkerhetsrådet, og hvorfor?

Ville du valgt ut landene med mest makt, passet på at alle verdensdeler var representert, valgt land med flest innbyggere eller noe helt annet?

FINN SVARET

1 2 3 4 5

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

FN blir kritisert for at stormaktene fra 1945 fremdeles har mest makt. Det store flertallet av FNs over ett hundre og nitti medlemsland er forholdsvis fattige stater i Afrika, Latin-Amerika og Asia. De har for liten innflytelse, mener mange. Samtidig er det bred enighet om at verden trenger en stor organisasjon, som FN. Det har vært jobbet lenge med å endre FN til en mer effektiv organisasjon som bedre gjenspeiler dagens maktforhold i verden. Blant annet har det vært foreslått å ta inn noen flere faste medlemmer fra Afrika, Asia og Amerika i Sikkerhetsrådet. Men til nå har man i FN ikke blitt enig om hvilke land dette skulle være, eller om de skal ha vetorett. Dermed har det foreløpig ikke skjedd noen endringer.

175

DEL 2

Menneskerettigheter

se

ek

gs

in

om menneskerettigheter fra 1948 (første artikkel): «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

de r

Ë Verdenserklæringen

m

pl

ar

Fra historien kjenner vi til en rekke eksempler på ledere som har begått overgrep mot befolkningen eller ikke gitt dem rettigheter som vi tar for gitt i Norge i dag. Jødeutryddelsen under annen verdenskrig er et eksempel på det.

Du kjenner kanskje også til hvordan samer i Norge i likhet med urfolk andre steder i verden har blitt behandlet av myndighetene. Eller hvordan deler av befolkningen ikke fikk politiske rettigheter på linje med andre, som kvinner i Norge og afrikansk-amerikanere i USA. Menneskerettighetene har blitt oppfattet ulikt opp gjennom historien, men erfaringene fra annen verdenskrig aktualiserte noen grunnleggende spørsmål: Hvordan kan verdenssamfunnet beskytte mennesker mot brutale ledere og gi alle gode levekår? Hva kan FN gjøre for å fremme arbeidet for menneskerettigheter og urfolks rettigheter?

Et av svarene ble å vedta verdenserklæringen om menneskerettigheter. Erklæringen er en avtale, men ikke en internasjonal lov. Da den ble vedtatt, var det også medlemsland som ikke stemte for den. Hvorfor er den likevel viktig?

For det første var det helt nytt at mange land ble enige om en regel om likhet for alle mennesker i verden, uavhengig av kultur og bosted. I tillegg har erklæringen vært et viktig utgangspunkt for andre internasjonale avtaler som er kommet senere.

Avtaler om menneskerettigheter

Vu r

176

FN har arbeidet fram flere retningslinjer og avtaler om menneskerettigheter. Slike avtaler kalles også for konvensjoner. To viktige avtaler er

Mot en bedre verden?– FN og internasjonalt samarbeid

• konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette er rettigheter om blant annet ytringsfrihet, politisk innflytelse, og om at ingen kan fengsles uten lov og en rettferdig rettssak (rettssikkerhet) • konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Dette er for eksempel rett til utdanning og arbeid og rett til mat, klær og et sted å bo

pl

ar

Over ett hundre og seksti av statene i verden har godkjent disse to avtalene. I tillegg har FN utarbeidet en rekke andre avtaler, blant annet om barns rettigheter og forbud mot diskriminering av kvinner. Men færre land har underskrevet disse avtalene. Det viser at verdens stater har ulik oppfatning om hvilke rettigheter ulike grupper mennesker skal ha.

På neste side ser du menneskerettighetserklæringen i forenklet utgave. Tenk deg at den skal utformes på nytt, og at den kun skal inneholde ti artikler. Hvilke artikler mener du må stå igjen? Hvilken artikkel er aller viktigst?

2 3 4

Er det noen sammenheng mellom annen verdenskrig og oppfatningen av menneskerettighetene?

Menneskerettighetserklæringen er ingen internasjonal lov.

Hvorfor kan den likevel være viktig?

Hva er konvensjonen om sivile og politiske rettigheter?

Hva er konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter?

FINN SVARET

1

REFLEKTER

Vu r

de r

Kan menneskerettighetene være med på å forebygge ekstreme holdninger og ekstreme handlinger? Hvorfor eller hvorfor ikke?

DISKUTER

in

gs

ek

se

m

FN har utarbeidet ulike konvensjoner, blant annet • FNs barnekonvensjon • FNs kvinnekonvensjon • FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne • FNs rasediskrimineringskonvensjon • FNs torturkonvensjon

177

178

DEL 2

F Ns V E R DE N SE R KL Æ R I N G O M

3

gs

ek

se

2

m

1

pl

ar

MeNnEsKeReTtIgHeTeR

in

de r

5

Menneskerettighetene gjelder for alle, uansett hudfarge, kjønn, religion, nasjonalitet m.m.

6

Vu r

Alle er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

Ingen har rett til å torturere deg.

9 Ingen har rett til å kaste deg i fengsel uten grunn eller utvise deg fra landet ditt.

bli behandlet som en person foran loven.

10 Hvis du er anklaget for en forbrytelse, må saken mot deg behandles offentlig og på en rettferdig måte.

Alle har rett til liv, frihet og sikkerhet.

7 Alle er like for loven og har rett til samme beskyttelse av loven.

11 Alle har rett til å bli ansett som uskyldige inntil det motsatte er bevist.

4 Ingen har rett til å gjøre deg til slave, og du skal heller ikke gjøre andre til slave.

8 Alle har rett til å få hjelp av en advokat når deres rettigheter ikke blir respektert.

12 Rett til privatliv. Ingen kan gå inn i huset ditt eller åpne brevene dine uten grunn, skade ditt rykte eller plage familien din.

15

14

17

19

18

Alle har rett til å eie ting, og ingen kan ta dem fra deg uten god grunn.

21

Alle har rett til å tilhøre et land.

Alle har rett til å tenke hva de vil og til å handle etter sin overbevisning. Alle er frie til å velge og utøve sin egen religion og til å skifte religion hvis de vil.

20

Alle har rett til å ha sin egen mening, si hva de tenker og til å utveksle informasjon og idéer med andre.

23

Alle har rett til å delta i fredelige møter og foreninger. Ingen må bli tvunget til å tilhøre en forening.

24

de r

25

Alle har rett til sosial trygghet og grunnleggende hjelp fra myndighetene.

Alle har rett til arbeid mot rettferdig betaling og under gode arbeidsforhold.

Alle har rett til lik betaling for likt arbeid.

Alle har rett til en tilstrekkelig levestandard (mat, klær, bolig, medisin m.m).

Gravide og barn har rett til spesiell omsorg.

27 Alle har rett til å delta i kulturlivet. Andre kan ikke kopiere forskning, kunst eller litteratur uten tillatelse.

Alle har rett til hvile og fritid.

26

Vu r

Alle har rett til å delta i styringen av sitt eget land.

in

gs

ek

se

m

22

Alle voksne har rett til å gifte seg og stifte familie.

Mann og kvinne har like rettigheter i et ekteskap.

Ingen må bli tvunget til å gifte seg.

ar

Alle har rett til å reise fritt innenfor sitt land og til å forlate sitt land hvis de ønsker det.

Alle har rett til å søke beskyttelse i et annet land de blir forfulgt, men ikke om man har gjort en forbrytelse.

16

pl

13

Mot en bedre verden?– FN og internasjonalt samarbeid

Alle har rett til å gå på skole og lære seg et yrke.

28 Alle land må bidra til å gjøre verden til et sted der alle disse rettighetene kan bli virkeliggjort.

29 Alle har ansvar for å respektere og beskytte andres rettigheter.

30 Ingen stat eller person kan ta fra deg dine rettigheter.

179

DEL 2

Menneskerettigheter i dag På mange områder er situasjonen i dag bedre når det gjelder menneskerettigheter. Et flertall av verdens befolkning kan påvirke politiske beslutninger der de bor, og de fleste barn og unge kan gå på skole. Færre land enn tidligere praktiserer dødsstraff. Færre lever under fattigdomsgrensa. Flere har tilgang til rent vann og helsehjelp. Men fortsatt gjenstår en rekke utfordringer. Her skal vi se på noen av dem.

Sivile og politiske rettigheter

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I noen stater kan folk som protesterer mot myndighetene, bli utsatt for sensur og fengsling. De har ikke rett til å ytre seg og organisere seg. Om noen kritiserer makthaverne eller andre mektige grupper, kan de få lange fengselsstraffer eller i verste fall bli drept. I slike land risikerer mange grupper dette, for eksempel journalister.

Også tortur og fysiske straffemetoder, som pisking og steining, brukes fortsatt. Bloggeren Raif Badawi fra Saudi-Arabia kritiserte myndighetene. Han ble dømt til ti år i fengsel og tusen piskeslag. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International foregår tortur og annen mishandling i over hundre land.

de r

Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Ë Mange millioner

Mange steder i verden i dag blir mennesker utnyttet i arbeidslivet.

De kan ha lange arbeidsdager og få eller ingen rettigheter. Mange opplever helseskadelige arbeidsforhold, og i noen land utnyttes barn som arbeidskraft. Utfordringene kan være spesielt store i fattige land.

De som tilhører en religiøs eller etnisk minoritet i et land, kan bli utsatt for forfølgelse og rasisme. I flere land utgjør LHBT+

Vu r

180

mennesker er på flukt i dag. Hvordan er livene i flyktningleirene?

m

pl

ar

Mot en bedre verden?– FN og internasjonalt samarbeid

gs

ek

se

Á Mennesker i nød kan bli utnyttet av menneskehandlere. Barn, kvinner og menn blir tvunget eller lurt til å utføre arbeid og tjenester. De kan også bli utsatt for seksuelle overgrep eller fjerning av organer. Menneskehandel forårsaker alvorlige brudd på menneskerettighetene.

Vu r

de r

in

-personer en forfulgt gruppe. Homofili er kriminelt i mange land, og man kan risikere trakassering og vold uten at myndighetene griper inn. Mennesker på flukt over hele verden er også en utsatt gruppe som mangler grunnleggende rettigheter.

Alle har rett til undervisning, og aldri før har så mange gått på skole. Dette er svært viktig, for utdanning gir den enkelte større frihet.

Det gir tilgang til arbeidsmarkedet, øker likestillingen, sikrer politisk og sosial deltakelse og hjelper mot fattigdom. De aller fleste barn i verden går på skole, men fremdeles er det 250 millioner barn som ikke kan lese eller skrive. I tillegg er det mange som slutter før de er ferdige med skolegangen. Utdanning er et av FNs bærekraftsmål. Der står det at utdanningen skal ha god kvalitet. Du kan lese mer om FNs bærekraftsmål i kapittel 10.

DISKUTER

Tenk deg at du lever i et land uten demokrati. Å protestere mot myndighetene kan innebære alvorlige straffereaksjoner. Hva kan du gjøre om du ønsker å uttrykke misnøye med måten landet styres på?

181

DEL 2

Å Hva tror du «Prisoner of conscience» betyr?

ar

Hva med Norge?

in

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter FNs barnekonvensjon FNs kvinnekonvensjon Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen

de r

• • • • •

gs

ek

se

m

pl

I Norge foregikk diskriminering av kvinner, samer, nasjonale minoriteter og homofile helt fram til siste del av 1900-tallet.

I dag har vi lover som forbyr dette.

Norge har bidratt aktivt i arbeidet for menneskerettigheter. Mange internasjonale avtaler om menneskerettigheter har blitt del av det norske lovverket. Stortinget har vedtatt en egen menneskerettslov, som innebærer at fem avtaler (konvensjoner) nå gjelder som norsk rett:

Vu r

182

Men også i Norge forekommer det brudd på menneskerettighetene.

Norge har blant annet fått kritikk fordi personer sitter for lenge i varetekt. Varetekt vil si at en person sitter en periode i fengsel uten dom i forbindelse med etterforskning av mulige straffbare forhold. I tillegg har Norge fått kritikk for at det brukes for mye isolasjon i fengsel. FN mener også at ungdom som bor alene på asylmottak i Norge, ikke alltid får like god hjelp og beskyttelse som andre barn i Norge. Det er et brudd på barnekonvensjonen til FN.

DISKUTER

Tror du det hadde vært annerledes å bo i Norge hvis vi ikke hadde hatt en menneskerettslov? Kan du tenke deg noen grunner til at det er lettere for Norge å innføre en slik lov enn for andre land?

Mot en bedre verden?– FN og internasjonalt samarbeid

ar

Ï For mange i varetekt?

Det norske rettsvesenet har fått kritikk for omfattende bruk av varetektsfengsling.

pl

Regionalt samarbeid om menneskerettigheter

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter har et globalt perspektiv. Men det foregår også regionalt samarbeid om menneskerettigheter knyttet til verdensdeler og regioner.

Like etter annen verdenskrig ble Europarådet dannet. Denne organisasjonen omfatter omtrent alle land i Europa. Noe av det første Europarådet gjorde, var å utarbeide den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Der forplikter medlemslandene seg til å sikre individets friheter og rettigheter.

Også EU legger vekt på å ivareta grunnleggende menneskerettigheter.

Organisasjonen av amerikanske stater, som har medlemsland fra Nord-Amerika og Sør-Amerika, arbeider også med menneskerettigheter. Det samme gjelder samarbeidsorganisasjon Den afrikanske union (AU). Kairoerklæringen om menneskeretter i islam omhandler menneskerettigheter rettet mot muslimske land.

Til tross for internasjonalt og regionalt samarbeid er det helt avgjørende at hvert enkelt land følger opp avtaler som er inngått.

Det er i første rekke de enkelte statene som har muligheter til å sikre at menneskerettighetene blir realisert.

2 3

Gi eksempler på grupper som kan være spesielt utsatt for brudd på menneskerettighetene.

Hvilke fem konvensjoner gjelder som norsk rett?

Gi eksempler på regionalt samarbeid om menneskerettigheter.

FINN SVARET

1

183

184

DEL 2

VÆR KREATIV 5 Finn et bilde eller en illustrasjon som

situasjoner der det kan forsvares at FN blander seg inn i andre lands styresett?

viser minst fem av menneskerettighetene.

Du kan også ta bildene selv eller lage tegninger. Skriv en kommentar til hvert av bildene.

Se oversikten over menneskerettighetene, og finn tre rettigheter du mener er spesielt viktige. Lag en kort film som illustrerer og visualiserer rettighetene du har valgt. Samarbeid gjerne med noen medelever.

ar

6

pl

Diskuter påstanden: Stater med alvorlige brudd på menneskerettighetene bør boikottes. Vi bør stoppe å handle med dem. De bør stenges ute fra internasjonale konkurranser, som fotball-VM og OL.

menneskerettighetserklæringen til noen som aldri har hørt om det før. Du skal også fortelle hva du synes er viktigst med menneskerettighetene. Skriv ca. ti linjer med dine egne ord, uten å bruke hjelpemidler.

4

Vu r

de r

in

gs

ek

for en konflikt som pågår i verden nå.

Noen momenter du kan ta med: • Hvem er partene i konflikten (stater, grupper)?

• Hva er årsakene til konflikten (landområder, ressurser, uenigheter om maktforhold)?

• Hva gjør FN i denne konflikten?

• Kan du tenke deg mulige løsninger på konflikten?

REFLEKTER OG SKRIV 7 Tenk at du skal forklare innholdet i

m

UTFORSK 3 Gå inn på fn.no/konflikter og gjør rede

se

OPPGAVER 2

DISKUTER 1 Kan dere tenke dere

I 1994 ble nesten én million mennesker drept i det afrikanske landet Rwanda.

De aller fleste tilhørte folkegruppa tutsi.

Finn informasjon om hva som skjedde i Rwanda i 1994, og hvilken rolle FN spilte i konflikten.

BRUK BEGREPENE 8 Skriv en kort tekst der du bruker ordene alle disse ordene: FN, menneskerettigheter, Sikkerhetsrådet, vetorett, humanitær intervensjon.

Mot en bedre verden?– FN og internasjonalt samarbeid

SAMMENDRAG

se

m

pl

ar

• FN har vedtatt flere avtaler (konvensjoner) for å fremme arbeid med menneskerettigheter, som konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

• På flere områder er situasjonen ganske god når det gjelder menneskerettigheter, men fortsatt gjenstår mange utfordringer. Noen grupper kan være mer utsatt enn andre.

• Norge har bidratt aktivt i arbeidet for menneskerettigheter, men også i Norge finnes det utsatte grupper.

Vu r

de r

in

gs

ek

• For å forhindre en ny verdenskrig ble De forente nasjoner (FN) etablert i 1945.

Organisasjonen fikk i oppgave å sikre fred i verden.

• Det viktigste organet i FNs arbeid for fred og sikkerhet er Sikkerhetsrådet.

• I FN er også Generalforsamlingen et viktig organ. Her er alle medlemslandene med, og alle har én stemme hver.

• Av og til kan stater blande seg inn andre lands politikk for å beskytte sivilbefolkningen, men dette skjer sjelden.

• Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948.

• De aller fleste land i Europa har inngått en egen avtale: den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

185

– kappløp om kolonier og ressurser

ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

• diskutere årsaker til at europeerne erobret nesten hele Afrika i perioden 1870–1914 • fortelle om noen konsekvenser koloniseringen fikk for ulike land i Afrika • forklare noen sammenhenger mellom koloniseringen i 1870–1914 og situasjonen i verden i dag • diskutere om tanker og holdninger fra kolonitiden fortsatt eksisterer i dag

Vu r

9

Kampen om Afrika

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

KOLONI GJELD

MISJON

IMPERIALISME FORUTSETNINGER

se

m

pl

ar

RÅVARER

ek

MOTIVER

de r

in

gs

KOLONISERING

Vu r

Afrika er rikt på naturressurser. Kamp om disse ressursene har preget mye av verdensdelens historie.

På 1800-tallet konkurrerte europeiske stormakter seg imellom om å erobre mest mulig av Afrika. I dag er landene der selvstendige, men kampen om ressursene pågår fortsatt.

FØR DU LESER

Hva forbinder du med Afrika? Finn et bilde på internett som du mener forteller noe viktig om verdensdelen, og forbered deg på å fortelle hvorfor du har valgt akkurat dette bildet.

187

DEL 2

Å På en konferanse i Berlin i 1884–85 ble europeerne enige om hvordan de skulle dele Afrika mellom seg.

se

m

pl

ar

Europeerne delte Afrika mellom seg

Den tyske kansleren Otto von Bismarck inviterte til konferansen i Berlin i 1884. Finn ut hva han ellers er kjent for. Tips: Se kapittel 4.

de r

UTFORSK

in

gs

ek

I 1884 samlet Europas mektigste menn seg på et møte i Berlin. Der ble de enige om hvilke spilleregler som skulle gjelde når et land ville ta et område i Afrika som koloni. Afrikas skjebne ble bestemt uten at en eneste afrikaner var til stede. Hvordan kunne dette skje?

Vu r

188

Afrika før koloniseringen Hvis vi kunne reise tilbake til midten av 1800-tallet, ville vi se at europeerne hadde makt over noen små områder ved kysten av Afrika. Det meste av Nord-Afrika tilhørte Det osmanske riket, et stort tyrkisk rike som omfattet det som i dag er Tyrkia, Balkan og Midtøsten. Det fantes flere selvstendige afrikanske riker, som Etiopia, Fulaniriket og Matabeleland. Etiopia var et kristent keiserdømme i Øst-Afrika, mens Fulaniriket var et muslimsk rike lenger vest, i deler av dagens Nigeria, Niger og Kamerun.

Matabeleland var et kongedømme sør i Afrika, i dagens Zimbabwe.

Det fantes også andre afrikanske stater, men store deler av Afrika tilhørte ingen stat fordi det bodde lite folk der. En tredjedel av kontinentet er dekket av Sahara-ørkenen, og der er det for tørt til å

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

pl

ar

Ï Etiopia har vært et selvstendig rike i ca. 2500 år. Landet ble kristnet allerede på 300-tallet. En kjent turistattraksjon i landet er Sankt Georg-kirken i Lalibela. Den er én av elleve kirker som ble hogd ut av fjellet på 1200-tallet.

Vu r

de r

in

Hvorfor bodde det lite folk der forholdene for jordbruk var dårlige?

REFLEKTER

gs

ek

se

m

dyrke jorda. I de tropiske områdene sør for Sahara er jordsmonnet tynt, noe som gjør det vanskelig å drive jordbruk. Det var dessuten umulig å bruke hester eller okser som trekkdyr på grunn av tsetsefluer og mygg som spredte sykdommer, som malaria og sovesyke, til både mennesker og dyr.

189

DEL 2

Å Minnesmerke over ofrene for slavehandelen på Zanzibar.

ar

Slavehandel

Å Fra 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet ble millioner av slaver fraktet fra Afrika til Amerika som en del av trekanthandelen.

AMERIKA

ll, mu Bo

s

akk tob er, k uk

r vare e rå ndr a og

Sla ve r

EUROPA Te k s ti ler, våp e n og bren nevi n

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Både arabere og europeere hadde drevet grov utnyttelse av ressurser fra Afrika i flere hundre år i form av slavehandel. Fra rundt 1500 kjøpte europeere stadig flere afrikanske slaver som de brukte som arbeidskraft på store sukker- og bomullsplantasjer i Amerika.

Historikere har beregnet at så mye som 14 millioner afrikanere kan ha blitt fraktet til Amerika som slaver. De ble utsatt for grusom og umenneskelig behandling, og mange døde etter kort tid.

Slavehandelen over Atlanterhavet tok slutt i løpet av 1800-tallet.

Nå ville europeerne utnytte andre ressurser fra Afrika.

Vu r

190

AFRIKA

REFLEKTER

At nordmenn og norske skip tok del i slavehandelen på 1600- og 1700-tallet, har det vært skrevet lite om i norske historiebøker. Hvorfor er det slik, tror du?

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

191

Suezkanalen og imperialismen Ï Da Suezkanalen åpnet, ble sjøveien mellom Europa og India mye kortere.

STORBRITANNIA

Gibraltar

MIDDELHAVET Suez-kanalen T VE HA DE RØ

VISSTE DU AT? INDIA

AFRIKA

ar

ATLANTERHAVET

ek

se

m

pl

INDIAHAVET

Kapp det gode håp

Vu r

de r

in

gs

I 1869 ble Suezkanalen åpnet. Den er en skipskanal gjennom Egypt og knytter sammen Middelhavet og Rødehavet. På denne tiden hadde Storbritannia allerede gjort India til sin koloni. Råvarer fra India, som bomull og silke, var viktige for britisk økonomi.

Suezkanalen kortet ned reisetiden fra India til Storbritannia med rundt en måned, og britene fryktet at egypterne eller andre skulle hindre britiske skip i å bruke kanalen. Det var en av grunnene til at britene okkuperte Egypt i 1882.

Danmark-Norge tok også del i slavehandelen og hadde egne festninger flere steder i Afrika. Minst 85 000 mennesker ble fraktet over Atlanterhavet fra Afrika på dansk-norske skip. I 1802 var Danmark det første landet som sluttet med slavehandel, og etter hvert ble slaveri forbudt i stadig flere land.

I Saudi-Arabia og Jemen ble slaveri forbudt så sent som i 1962.

Ï Suezkanalen forbinder Middelhavet og Rødehavet og er verdens viktigste skipskanal. Den ble åpnet i 1869, og det var startskuddet for et vanvittig kappløp mellom europeiske stormakter som ville sikre seg kontroll over mest mulig av Afrika.

DEL 2 Franskmennene fryktet nå at Storbritannia skulle få altfor stor innflytelse i Afrika. Andre stormakter, som Portugal, Spania og Tyskland, ville også sikre seg kontroll over deler av Afrika. Og dermed var kappløpet i gang.

Vi kaller det imperialisme når en stat ønsker å ta kontroll over områder utenfor sine egne grenser. Og nå ble flere europeiske stormakter som besatt av imperialisme. De sloss om å ta områder både i Afrika og i Sørøst-Asia. Kappløpet varte fram til 1914. Da hadde europeerne erobret nesten hele Afrika.

Ë Kappløpet om å ta kolonier i Afrika tok av etter åpningen av Suezkanalen. Innen 1914 hadde europeerne kolonisert nesten hele kontinentet.

Afrika 1880

KO OK AR M

Middelhavet

TUNIS

ALGERIE

Afrika 1914

MAROKKO

RIO DE ORO

LIBYA

OS

ar

se

LAG

GABON

LUNDARIKET

Atlanterhavet

SULTANATET

ANGOLA

India-

Atlanter-

havet

havet

K

BI

BECHUANALAND TRANSVAAL

MERINA

MADAGASKAR

in

Afrikanske riker

WALVIS BAY

AM OS

M

gs

BAROTSELAND

MATABELELAND

ek

ZANZIBAR-

Franske besittelser

ORANJE- ZULULAND FRISTATEN BASUTOLAND KAPPKOLONIEN

de r

Portugisiske besittelser Britiske besittelser

Italienske kolonier Spanske kolonier Franske kolonier Portugisiske kolonier

IK

A

A

FR. SOMALILAND BRIT. SOMALILAND ETIOPIA

KAMERUN

GABON

ITALIENSK SOMALILAND

UGANDA BRITISK ØST-AFRIKA BELGISK KONGO

IndiaTYSK ØST-AFRIKA

havet

NYASALAND

ANGOLA RHODESIA

K

BI

M SA

TYSK BECHUANASØRVESTLAND AFRIKA TRANSVAAL

O

M

MADAGASKAR

ORANJE KAPPKOLONIEN

Britiske kolonier Tyske kolonier

FINN SVARET

Vu r

Tyrkisk dominerte områder

Belgiske kolonier

RE

FR

SIERRA LEONE LIBERIA

KAFFA EKVATORIA

IT

AL -A

T

NIGERIA

m

HARAR

ER

ANGLOEGYPTISK SUDAN

RI

KE

ØVRE FRANSK VOLTA GUINEA

VA TO

GAMBIA PORT. GUINEA

DARFUR

EK

WADAI

GULLKY STEN TOGO DAHOMEY

RI

ASHANTI EN B KY ENSST EN G KY ULLST EN

SIERRA LEONE LIBERIA

BORNU

NI

ELFENB EN KYSTEN S-

SAMORIRIKET

ETIOPIA

pl

t

LA

SK

ve

SENEGAL

SUDAN

KANEM

FU

AN

ha

MA UR

de

SENEGAL

EGYPT

FRANSK VEST-AFRIKA

FR

Rø

IT AN

IA

EGYPT Sahara

GAMBIA PORTUGISISK GUINEA

TUNIS

ALGERIE

TRIPOLI

ELF

192

1 2 3 4 5 6

Hva ble bestemt på Berlin-konferansen 1884–85?

Hvorfor bodde det lite folk i deler av Afrika?

Hvorfor kjøpte europeerne opp så mange slaver i Afrika?

Hva er Suezkanalen?

Hvorfor ville britene ha kontroll over Suezkanalen?

Hva mener vi med imperialisme?

UTFORSK Er Suezkanalen fortsatt viktig i dag? Finn ut hvor mange skip som passerer Suezkanalen hvert år.

gs

ek

se

m

pl

ar

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

Vu r

de r

in

Hvorfor koloniserte europeerne Afrika?

Fordi de ville tjene penger Etterspørselen etter råvarer fra Afrika økte etter hvert som landene i Europa ble industrialisert. Industrien trengte for eksempel gummi til å produsere forskjellige varer. Samtidig vokste befolkningen i Europa, levestandarden økte, og stadig flere fikk råd til å kjøpe varer, som kaffe og kakao. Den som fikk kontroll over et område der slike varer ble produsert, kunne tjene mye penger.

Når for eksempel Frankrike skaffet seg en koloni, åpnet det samtidig et marked for franske varer. Innbyggerne i kolonien fikk da bare lov til å kjøpe franske industrivarer, ikke engelske eller tyske. Ønsket om å tjene penger ved å sikre seg råvarer og markeder kan vi kalle økonomiske motiver.

Á Kakao fra Afrika var en etterspurt vare i kolonitiden og er det fortsatt i dag.

193

DEL 2 Å Imperialisten

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Cecil Rhodes ønsket å utvide britenes herredømme i Afrika mest mulig. Han drømte om en sammenhengende britisk koloni fra Kapp til Kairo, altså fra Sør-Afrika til Egypt.

Vu r

194

Fordi de ville ha makt og ære Europeerne hadde også nasjonalistiske motiver for koloniseringen.

Folk så på det som ærefullt for nasjonen å ha mange kolonier.

Frankrike og Storbritannia konkurrerte om å være den mektigste kolonimakten i Afrika. Når Tyskland også ville ha kolonier der, ble både franskmenn og briter stresset.

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

Fordi de kunne

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Den industrielle revolusjonen hadde gitt europeerne et teknologisk forsprang. Moderne kanonbåter og maskingeværer gjorde dem militært overlegne.

De kunne komme seg rundt raskere enn før med dampskip og jernbane. Telegraf og etter hvert telefon gjorde det mulig for regjeringene i Europa å holde en mer effektiv kontakt med kolonier i andre deler av verden.

Dermed kan vi si at den industrielle revolusjonen var en viktig forutsetning for koloniseringen.

En annen viktig forutsetning var at afrikanerne ikke gjorde samlet motstand mot de europeiske erobrerne. En god del afrikanere valgte å alliere seg med europeerne mot nabofolk som var gamle fiender.

Á Etiopia var et unntak. Her klarte keiser Menelik 2. å samle folket mot italienerne, som prøvde å kolonisere landet. I 1896 vant etiopierne over italienerne i et avgjørende slag ved Adwa, og Etiopia unngikk å bli kolonisert.

Á Maskingeværet ble oppfunnet på 1880-tallet og bidro til å gjøre det mulig for europeerne å erobre nye områder i Afrika.

195

Vu r

ar

pl

m

se

ek

gs

in

de r

196 DEL 2

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

Fordi de fortjente det?

« Jeg påstår at vi er det beste folk i verden, og at jo større del av verden vi behersker og bebor, jo bedre er det for menneskeheten. […] Da Gud åpenbart har skapt den engelske rase som sitt utvalgte redskap, har Han sikkert også ønsket at jeg skal gjøre alt jeg kan for å gi vårt folk så mye makt som mulig.

»

4

in

de r

Vu r

3

Hvordan kunne europeerne tjene penger på koloniene?

Hva gjorde det mulig for europeerne å erobre så store områder i Afrika?

Hvorfor mente en del europeere at de fortjente å ha makt over områder i Afrika?

Hvorfor reiste misjonærer til Afrika?

REFLEKTER I 2015 ble en statue av Cecil Rhodes fjernet fra universitetet i Cape Town, Sør-Afrika, etter at studentene hadde protestert mot den i månedsvis. Hvorfor ville ikke studentene ha statuen der, tror du?

Ï Misjonærer ville spre kristendommen i Afrika. De bidro samtidig til å spre en holdning om at europeisk kultur var mer verdifull enn den afrikanske.

FINN SVARET

1 2

gs

ek

se

m

pl

ar

Dette sa den britiske imperialisten Cecil Rhodes. Han tjente gode penger på gruvedrift i det sørlige Afrika og sørget for å ta makt over et stort område som ble til den britiske kolonien Rhodesia (i dag Zambia og Zimbabwe). Han uttrykte tanker som mange europeere delte. De så på seg selv som en bedre og mer utviklet «rase» som hadde rett til å herske over andre folkeslag. Slike rasistiske tanker ble brukt til å rettferdiggjøre erobringer, vold og undertrykkelse.

Mange europeere ville spre kristendommen og reiste til Afrika som misjonærer. Misjonærene var mindre preget av rasisme og mer opptatt av å hjelpe afrikanerne til å få et bedre liv. De bygde skoler og spredde kunnskap om hygiene, medisin og jordbruksmetoder.

Misjonærene mente likevel at deres egen religion og kultur var best, og at det ville være best for afrikanerne å bli mest mulig som dem.

197

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 2

Vu r

198

Å Britisk såpereklame fra 1890-årene.

UTFORSK

Se nøye på såpereklamen. a Forteller reklamen oss noe om britenes holdninger til afrikanere på slutten av 1800-tallet? b Kunne en slik reklame ha vært laget i dag? Begrunn svaret.

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

Hvordan påvirket koloniseringen landene i Afrika?

Hva skjedde med områdene i Afrika som ble kolonisert? Det finnes ikke noe enkelt svar, for hvert lands historie er forskjellig. Vi kan likevel se noen fellestrekk.

Vold og undertrykkelse

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I noen kolonier ble befolkningen grovt utnyttet og utsatt for vold.

Dersom afrikanerne gjorde opprør, ble det slått hardt ned på. Det skjedde blant annet i Tysk Øst-Afrika (dagens Tanzania) i 1905–06.

Tyskerne ville tvinge lokalbefolkningen til å dyrke bomull. Da folk gjorde opprør, brente tyskerne ned landsbyer og konfiskerte mat slik at mange tusen mennesker sultet i hjel. Riktignok var kolonistyret langt mindre brutalt de fleste steder, og graden av undertrykkelse varierte, men det var ingen tvil om at europeerne hadde makten.

Á I Kongo ble lokalbefolkningen brutalt undertrykt under styret til kong Leopold av Belgia, som eide landet som sin personlige koloni fra 1885 til 1908. Landsbyer ble pålagt å levere en viss mengde gummi, og hvis de ikke klarte det, ble hender kuttet av. Europeeren på bildet er en misjonær som vil dokumentere disse overgrepene for å få slutt på dem.

199

DEL 2 Koloniene og verdenskrigene Imperialismen regnes som en av årsakene til første verdenskrig, som brøt ut i 1914. På grunn av koloniseringen ble Afrika dratt inn i krigen, som du kan lese om i kapittel 5. Afrikanere ble rekruttert som soldater og måtte slåss for Frankrike, Storbritannia eller Tyskland. Mange ble sendt til slagmarkene i Europa, men det foregikk også kamper i Afrika.

Etter første verdenskrig beholdt europeerne koloniene i Afrika. I 1939 begynte annen verdenskrig, og Afrika ble trukket inn i en krig nok en gang. Flere store slag ble utkjempet i Afrika. Det mest kjente er slaget ved El Alamein i Egypt i 1942.

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Á Utenfor byen Verdun i Frankrike ligger gravene til mange muslimske soldater fra de franske koloniene i NordAfrika som døde i kamp for Frankrike under første verdenskrig.

Å Annen verdenskrig ble også utkjempet i Afrika. Bildet viser et amerikansk forsyningsfly over Egypt i 1943.

Vu r

200

UTFORSK

Finn ut mer om slaget ved El Alamein. Hvem sloss mot hverandre, og hvem vant? Hvorfor blir dette slaget regnet som et viktig slag i annen verdenskrig?

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

Ï Ghana feirer sin uavhengighetsdag 6. mars med en militærparade i hovedstaden Accra.

Kamp for selvstendighet

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Etter annen verdenskrig begynte flere afrikanere å reagere på at kolonistyret var urettferdig. De som hadde kjempet side om side med franske eller britiske soldater i krigen, fant seg ikke lenger i å bli behandlet som mindreverdige i sine egne land. Stadig flere afrikanere ble påvirket av ideer om nasjonalisme og demokrati. De begynte å kjempe for frigjøring og selvstyre.

I løpet av de første tiårene etter annen verdenskrig løsrev koloniene seg én etter én og dannet selvstendige stater. Noen av dem måtte gjennom langvarige frigjøringskriger før kolonimakten lot dem få selvstendighet.

de r

Ï Når ble landene i Afrika selvstendige?

TUNISIA

MAROKKO

ALGERIE

LIBYA

Vu r

VESTSAHARA

LIBERIA ELFENBENSKYSTEN

GHANA TOGO BENIN

ERITREA OMAN MAURITANIA SØRMALI NIGER SENEGAL JEMEN SUDAN DJIBOUTI TSJAD BURKINA GAMBIA FASO NIGERIA GUINEA BISSAU SOMALIA SENTR. AFR. GUINEA ETIOPIA KAMERUN REP. SIERRA LEONE UGANDA KENYA

KONGO-BRZ

GABON

SÃO TOMÉ OG PRINCIPE

DR KONGO

ANGOLA

ZAMBIA MADAGASKAR

ZIMB.

EKVATORIAL GUINEA NAMIBIA

RWANDA

BURUNDI TANZANIA MALAWI

BOTSW.

MOSAMBIK ESWATINI

SØR-AFRIKA

1945–47

1961–66

1948–54

1967–75

1955–59

1976–94

1960

Ennå ikke selvstendig

LESOTHO

201

ar

DEL 2

de r

in

gs

ek

se

m

pl

Sør-Afrika: Selvstendig, men fortsatt undertrykt Sør-Afrika ble en selvstendig stat allerede i 1910, men flertallet av befolkningen ble likevel undertrykt i mange tiår etter det. Et stort antall europeiske innvandrere hadde slått seg ned i landet.

De utgjorde nå et mindretall som beholdt makten helt fram til 1994. De førte en streng raseskillepolitikk som ble kalt apartheid.

Folks muligheter til politisk deltakelse og tilgang til utdanning, helsetjenester og til med offentlige toaletter ble bestemt ut fra hvilken «rase» man tilhørte. De «hvite» var de eneste som hadde stemmerett, og de hadde alle fordeler. Først i 1994 fikk resten av befolkningen stemme ved valg. Nelson Mandela, som hadde ledet kampen mot apartheid siden 1940-årene, ble landets første demokratisk valgte president.

Vu r

202

Diktatorer og kriger Da koloniene ble selvstendige stater, valgte man ofte en lederskikkelse fra frigjøringsbevegelsen til landets første statsleder.

Dessverre begynte noen av dem etter hvert å styre landet sitt i en mindre demokratisk retning. De forbød andre partier og samlet mye makt og rikdom i egne hender. De ble diktatorer.

Kriger har ødelagt mye for mange land i Afrika, både borgerkriger og kriger mellom land. En viktig bakgrunn for flere av disse krigene er at grensene som europeerne tegnet opp, ikke tok hensyn til hvilke folkegrupper som bodde hvor. Det førte til at folk som tradisjonelt hadde vært fiender, havnet i samme land.

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

Ï Zimbabwes

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

president Robert Mugabe er et eksempel på en demokratisk valgt statsleder som ble diktator. Selv om motstanden mot ham økte, nektet han å gi fra seg makten før han til slutt ble tvunget til det da han var 93 år gammel. Her feirer han 83-årsdagen sin med 83 ballonger.

Ï Ikke alle afrikanske

Vu r

land utviklet seg til diktaturer. Botswana i det sørlige Afrika har vært et stabilt demokrati siden landet ble selvstendig i 1966.

Her feirer medlemmer av partiet Botswana Democratic Party at president Mokgweetsi Masisi er blitt gjenvalgt som partileder i 2019.

REFLEKTER

Hvordan kan krig føre til fattigdom?

203

Gjeld og dårlige handelsvilkår

de r

Á Tebusken kommer fra Kina, men i kolonitiden begynte man å dyrke den på store plantasjer i Afrika, som her i Tanzania.

in

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 2

Mange land i Afrika sliter med stor utenlandsgjeld. De har gjerne lånt penger til nyttige byggeprosjekter, som veier, sykehus og skoler.

Men i mange tilfeller har landene vært styrt av diktatorer som i stedet har brukt de lånte pengene til å bygge luksusboliger til seg selv eller kjøpe våpen. Gjelda utgjør et stort problem for fattige land som må bruke inntektene sine til å betale tilbake gjeld i stedet for å utvikle landet.

I kolonitiden satset kolonimaktene på etterspurte råvarer som den gangen ga store inntekter, for eksempel kakao, kaffe, te og gummi. Den ensidige dyrkingen var ikke spesielt bærekraftig. Flere steder ble jorda utpint, og dermed måtte man ta enda mer jord i bruk for å produsere samme mengde varer. I ettertid har satsingen på råvarer gjort at flere afrikanske land har fått en svært sårbar økonomi. I perioder har råvareprisene falt kraftig, og landene har tapt inntekter.

Vu r

204

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

Fikk kolonitiden bare negative konsekvenser?

pl

UTFORSK

m

se

ek

4

gs

3

in

2

Gi eksempler på at befolkningen i koloniene ble brutalt behandlet.

Hvordan ble Afrika trukket med i første og annen verdenskrig?

Hvorfor begynte afrikanerne å kjempe for selvstendighet etter annen verdenskrig?

Gi eksempler på problemer afrikanske land har slitt med etter at de ble selvstendige.

de r

1

Vu r

Velg et afrikansk land. Finn stoff om landets historie, og prøv å finne ut hvordan landet ble påvirket av kappløpet om Afrika og koloniseringen. Se for eksempel på tidslinjen, og tenk over om hendelsene som er nevnt der, hadde noen betydning for landet du har valgt. Skriv en fagtekst om landet.

Teksten bør inneholde • en kort innledning om hvor landet ligger, og hvor stort det er • et avsnitt om landet før kolonitiden • et avsnitt om når og hvordan landet ble kolonisert, og av hvem • et avsnitt om hvordan landet ble påvirket av koloniseringen • et avsnitt om når og hvordan landet ble selvstendig • et avsnitt om hvordan det har gått med landet etter kolonitiden. Har landet slitt med noen av de typiske problemene – kriger, diktatorer, gjeld og sårbar økonomi?

FINN SVARET

ar

Historikere har ulike meninger om konsekvensene av kolonitiden.

Noen mener at den bare var negativ for Afrika. Andre peker på at landene også opplevde en positiv utvikling mens de var kolonier.

Sykdommer ble bekjempet, befolkningen vokste, det ble bygd veier, jernbane, havner, telefonnett, skoler og sykehus. Mange mennesker nøt godt av at landet fikk nye lover og et bedre rettsapparat.

Det er vanskelig å vite hvordan det ville ha gått hvis Afrika ikke hadde blitt kolonisert. Samtidig er det klart at flere land i Afrika fortsatt sliter med mange problemer som har røtter i kolonitiden.

205

DEL 2 Slavehandelen blir forbudt i det britiske imperiet.

1807

Frankrike erobrer Algerie.

1830–1847 1858

India blir britisk koloni.

1869

Suezkanalen åpnes.

1882

Britene okkuperer Egypt.

Berlin-konferansen – europeiske stormakter deler Afrika mellom seg, og kong Leopold av Belgia får Kongo som sin private koloni.

pl

ar

1884–1885

Etiopia vinner over Italia i slaget ved Adowa og unngår å bli kolonisert.

se

m

1896

Boerkrigen i Sør-Afrika.

in

gs

1904

ek

1899–1902

de r

1908

Vu r

206

Hererofolket i Namibia blir forsøkt utryddet av kolonimakten Tyskland.

Kong Leopold må gi fra seg Kongo til den belgiske staten, og det blir slutt på de verste overgrepene der.

1914–1918

Første verdenskrig.

1939–1945

Annen verdenskrig.

1957

Ghana blir selvstendig.

1962

Algerie blir selvstendig etter en lang frigjøringskrig.

1980

Zimbabwe blir selvstendig, og Mugabe blir statsminister.

1994

Nelson Mandela blir president i SørAfrika.

in

gs

Kappløpet fortsetter

ek

se

m

pl

ar

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

Vu r

de r

Kolonitiden er nå over, men fortsatt foregår det et kappløp om ressursene i Afrika. De siste tiårene har Kina inngått avtaler med flere afrikanske land, som får låne store pengesummer for å bygge veier, jernbane, flyplasser, idrettsanlegg og annet. Ofte står kinesiske selskaper for byggingen. Kineserne har etablert fabrikker og kjøpt opp jordeiendommer mange steder i Afrika, og de importerer stadig flere varer fra Afrika.

Målet er ikke først og fremst å hjelpe Afrika, men å tjene penger.

Kineserne satser penger på å bygge i Afrika fordi de regner med at det vil lønne seg på lengre sikt. De sikrer seg tilgang til Afrikas rike naturressurser, som olje, gass, gull, verdifulle mineraler og ettertraktede jordbruksprodukter. Samtidig oppnår Kina stor politisk innflytelse i Afrika.

Á Kinesiske selskaper har startet mange fabrikker i Afrika, som denne skofabrikken i Dukem, Etiopia.

207

DEL 2 Noen mener at dette er en farlig utvikling, fordi mange land blir så avhengige av Kina. De ser på Kina som en ny, sleip stormakt som bare vil utnytte Afrika, slik europeerne gjorde tidligere. Men investeringene kan også føre med seg mye positivt for Afrika. Det bygges mye som er til nytte for befolkningen, flere får arbeid, og det kan være bra for økonomien i landene. Mange afrikanske land vil gjerne ha flere kinesiske investeringer.

Kina leder kappløpet om afrikanske ressurser i dag, men mange europeiske selskaper investerer også i Afrika, blant dem norske Equinor. Å Også norske

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

selskaper tjener gode penger i Afrika, spesielt på utvinning av olje og gass. I 2018 var statsminister Erna Solberg på besøk hos Angolas president João Lourenço for å avtale videre samarbeid.

Vu r

208

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

Olje Fosfat

Olje

Olje

Olje og gass

Fosfat

Jernmalm

Gull

Uran Olje

Fisk Titan

Gull og petrolium

Gass og gull

Gull

Aluminium Diamanter Tømmer

Gull

Gull Olje Jernmalm Olje Bomull

Gull Diamanter Olje

Uran

Tømmer Olje

Kobber og kobolt

Te

Kaffe Diamanter og kobolt Nikkel og uran

Fisk

Gull

• Aluminium • Kull • Kakao • Kaffe • Kobber • Bomull • Diamanter • Fisk • Gull • Kobolt

Fisk

pl

Platina

Grafitt

Diamanter Kull

Aluminium og gass

m

Diamanter og fisk

Ï Afrika er rikt på

se

• Grafitt • Jernmalm • Gass • Nikkel • Olje • Fosfat • Platina

Kobber

Vann Gull

ressurser. Hvilke tror du er de mest verdifulle?

in

Vu r

UTFORSK

de r

Hvorfor er kineserne opptatt av å investere så mye i Afrika?

Hvorfor mener noen at denne utviklingen er farlig?

Afrika er rikt på metaller og mineraler. Velg to eller tre av råstoffene fra listen, og finn ut hva de brukes til: • bauksitt • fosfat • uran • wolfram • titan • kobolt • coltan • grafitt

REFLEKTER Har ditt bilde av Afrika endret seg etter at du har jobbet med dette kapitlet?

FINN SVARET

1 2

gs

ek

• Te • Tømmer • Titan • Tobakk • Uran • Vann

Fisk Tobakk

ar

Diamanter og olje

209

210

DEL 2

OPPGAVER

4

internett. Velg åtte–ti bilder som du synes får fram noe av det du har lært av å arbeide med dette kapitlet. Skriv en kort forklaring til hvert bilde.

ar

Apartheidregimet i Sør-Afrika drev med en ekstrem raseskillepolitikk. Finn bilder på internett som illustrerer dette, og lag en fotomontasje eller veggavis som viser hva denne politikken gikk ut på.

• • • • • • • • •

se

ek

gs

Vu r

•

de r

in

c

faktautsagn, og hvilke er meningsytringer?

Velg et av faktautsagnene og prøv å ta en faktasjekk. Stemmer det som står her?

Velg en av meningsytringene. Er du enig eller uenig i det som står her? Finn minst to argumenter for det du mener.

Afrikanerne burde være glade for at de ble styrt av europeiske kolonimakter så lenge.

Nigeria er det mest folkerike landet i Afrika.

Nigeria er det mest interessante landet i Afrika.

Norge gir ca. tjue milliarder kroner i bistand til Afrika hvert år.

Norge gir altfor lite bistand til Afrika.

Kina har fått for mye makt over Afrika.

Kina har investert penger i flere afrikanske land.

Fransk er offisielt språk i Algerie.

Vi burde kjøpe mange flere varer direkte fra Afrika.

Suezkanalen er verdens mest trafikkerte skipskanal.

m

UTFORSK 3 a Hvilke av setningene nedenfor er b

Når vi skal forklare hvorfor europeerne tok så mange kolonier i Afrika i perioden 1870–1914, snakker vi gjerne om forutsetninger og motiver.

Forutsetningene er det som gjorde det mulig, mens motivene handler om hvorfor de ønsket å gjøre det. a Lag to overskrifter: FORUTSETNINGER og MOTIVER. Skriv forklaringene nedenfor under den overskriften der de hører til. b Se nærmere på listen du nå har laget over motiver. Hvilke motiver tror du var viktigst? Prøv å lage en ny liste der du rangerer motivene etter hvor viktige de var. Sammenlign med andre i klassen etterpå. Er dere enige?

• Stormaktene la under seg kolonier for å vise at de var mektigere enn andre land.

• Europeerne hadde overlegne våpen, som maskingeværer.

• Afrikanerne gjorde ikke noen samlet motstand mot koloniseringen.

• Europeerne ville at afrikanerne skulle bli kristne.

• Mange mente at afrikanerne ville få det bedre hvis de ble styrt av europeere.

• Mange europeere tenkte at de kunne tjene seg rike på handel i koloniene.

• Store deler av Afrika tilhørte ikke noen stabil stat, og dermed var det lett å erobre dem.

• Post og telegraf gjorde det lettere å holde kontroll med en koloni langt borte.

• Europeerne mente at de var mer verdt enn andre folkeslag, og at de derfor hadde rett til å herske over dem.

pl

2

VÆR KREATIV 1 Let etter bilder fra Afrika på

Kampen om Afrika – kappløp om kolonier og ressurser

6

• Mange mente at det ga nasjonen stor ære å ha mange kolonier.

• Med dampskip kunne europeerne frakte varer til og fra koloniene billigere og enklere enn før.

• Det var viktig for industrilandene i Europa å sikre seg markeder for varene sine.

m

pl

ar

parentes: imperialisme (kolonisering, koloni) misjonær (misjon, kristendom) rasisme (rase, hudfarge) industrialisering (fabrikker, maskiner) diktator (diktatur, leder)

se

Velg en afrikansk statsleder fra listen nedenfor, og lag en kort presentasjon av ham eller henne. Få fram hvilket land denne personen styrte, og når. Vil du si at denne statslederen var en demokratisk politiker eller en diktator?

• Robert Mugabe • Kwame Nkrumah • Nelson Mandela • Ellen Johnson Sirleaf • Idi Amin • Ian Khama • Hosni Mubarak

BRUK BEGREPENE 7 Forklar begrepet uten å bruke ordene i

de r

in

gs

ek

5

Hva skjer i Afrika nå? Finn en aktuell nyhetssak som handler om Afrika, og forbered deg på å fortelle medelever om den. Tips: Bruk Googles søkemotor, skriv «Afrika» i søkefeltet, og trykk på «nyheter» under.

Vu r

SAMMENDRAG

• På 1800-tallet ble nesten hele Afrika kolonisert av mektige europeiske land.

• Industrialiseringen hadde gitt mange europeiske land et teknologisk forsprang. Det gjorde dem i stand til å erobre store landområder.

• Europeerne ville ha kolonier i Afrika for å tjene penger og sikre seg makt og ære.

• Europeernes holdninger til afrikanerne var ofte nedlatende og preget av rasisme.

• Koloniseringen førte med seg vold, undertrykkelse og økonomisk utnyttelse, men også bygging av skoler, jernbane og annet nyttig.

• På grunn av koloniseringen ble Afrika trukket inn i begge verdenskrigene på 1900-tallet.

• Etter annen verdenskrig ble landene i Afrika etter hvert selvstendige, men mange land sliter fortsatt med problemer som skyldes kolonitiden.

• Ressurser fra Afrika er fortsatt ettertraktet i dag.

211

Vu r

ar

pl

m

se

ek

gs

in

de r

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

En bærekraftig verden

10 DEL 3

Fattigdom og rikdom i verden – store forskjeller ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

pl

ar

forklare og gi eksempler på hva som påvirker levekår sammenligne forskjellige levekår i verden i dag forklare forskjellen på levekår og livskvalitet presentere hvordan FNs bærekraftsmål kan bidra til en bærekraftig utvikling

se

m

• • • •

de r

in

gs

ek

Ë Hva tenker du når du ser dette bildet fra et nabolag i Johannesburg i Sør-Afrika?

Vu r

214

Fattigdom og rikdom i verden – store forskjeller

HØYINNTEKTSLAND

LEVEKÅR

LAVINNTEKTSLAND

LIVSKVALITET

ek

se

m

pl

ar

FNs BÆREKRAFTSMÅL

MELLOMINNTEKTSLAND

De 26 rikeste personene eier like mye som den fattigste

gs

halvparten av verdens befolkning. Dette forteller oss at det

in

er store forskjeller i verden i dag. Men bildet av fattigdom

de r

og rikdom er sammensatt. I tillegg til store forskjeller mellom land, finner vi store forskjeller innad i land. Hvordan

Vu r

er fattigdom og rikdom fordelt i verden? Hva gjøres for å bekjempe fattigdom, ulikhet og klimaendringer?

FØR DU LESER

Les gjennom spørsmålene nedenfor, og skriv ned noen tanker til hvert av dem før du diskuterer med en medelev. a Hva vil det si å være rik? Hva har du? Kan du gjøre eller kjøpe noe for å føle deg rik? b Hva vil det si å være fattig? Hva har du? Hva har du ikke? c Er det noen sammenheng mellom å være rik og å være lykkelig? d Tenk på et land du mener er fattig. Hva er det med dette landet som gjør at det er fattig? e Hva gjør at Norge regnes som rikt?

215

DEL 3

Levekår Å Mumbai er en av de

ar

mest folkerike byene i India. Mange flytter inn fra landsbygda i håp om et bedre liv.

Hvilke muligheter og utfordringer tror du livet i byen byr på for de aller fattigste på dette bildet?

pl

Hva påvirker levekår?

de r

in

gs

ek

se

m

Husene i bakgrunnen og forgrunnen på bildet fra Mumbai viser hvor store forskjeller i levekår det kan være i verden i dag. Bildet forteller oss likevel ikke alt. For det å ha gode eller dårlige levekår handler om mye mer enn bare huset man bor i. Levekår er de økonomiske og sosiale rammene rundt livet til folk. Levekårene til menneskene i husene på dette bildet påvirkes av hva slags infrastruktur, helse, utdanning og jobber de har tilgang på.

Har foreldrene en jobb å gå til hver dag? Har de råd til å sende barna på skolen, både gutter og jenter? Er det trygt å drikke vannet?

Har familien mulighet til å vaksinere barna sine mot smittsomme sykdommer? Har de strøm? Er det mulig for dem å komme seg på internett? Hva gjør de hvis noen i familien blir syk? Er det langt til nærmeste sykehus? Er det gratis å få behandling? Hvordan kan de beskytte seg mot ekstremvær eller langvarig tørke? Disse spørsmålene viser bare noe av det som påvirker levekårene til mennesker. Selv om et bilde ikke forteller alt, kan vi kanskje gjette på at menneskene som lever i husene i bakgrunnen og i forgrunnen av bildet, vil svare forskjellig på disse spørsmålene.

Vu r

216

REFLEKTER

a b

Hvilke av spørsmålene i teksten om hva som påvirker levekår mener du er avgjørende for at menneskene skal kunne bedre levekårene sine?

Norge trekkes ofte fram som «verdens beste land å bo i». Hva er det ved det norske samfunnet som gjør at levekårene regnes som gode? Lag en liste eller en bildekollasj.

Fattigdom og rikdom i verden – store forskjeller

Hvordan måles levekår?

gs

ek

se

m

pl

ar

For å kunne si noe om forskjeller og endringer i levekår i verden er det vanlig å bruke ulike typer statistikk. Ett av målene det er vanlig å bruke, er brutto nasjonalinntekt (BNI). BNI er summen av alle inntekter som et land har i løpet av ett år. Ved å dele inntektene på hvor mange mennesker som bor i landet, får man et gjennomsnitt.

Dette gjennomsnittet kalles BNI per innbygger og brukes ofte for å si noe om hvor rikt eller fattig et land er. Men BNI per innbygger gir ikke alltid et riktig bilde av levekårene til befolkningen. Noen kan tjene veldig mye og andre svært lite, og dette kommer ikke fram av BNI per innbygger.

Et annet og mer presist mål på levekår er Human Development Index (HDI) - på norsk ofte kalt FNs levekårsindeks. HDI går fra 0 til 1. Jo nærmere 1 et land er, desto bedre levekår har landet. For å kunne plassere land på denne skalaen måles innbyggernes forventede levealder, gjennomsnittlige skolegang og inntekt (BNI per innbygger). Siden HDI måler flere områder, regner man dette som et mer presist mål på levekår enn BNI per innbygger. I tabellen ser du eksempler på land rangert etter HDI. Land med høye levekår

Land med middels levekår 0,957

Irland

0,955

2.

Sveits

0,955

4.

Hongkong, Kina (SAR)

4.

Island

6.

Tyskland

117. Vietnam

0,704

184. Mali

0,434

119. Gabon

0,703

185. Burundi

0,433

120. Kirgisistan

0,697

185. Sør-Sudan

0,433

in

Norge

2.

de r

1.

Land med lave levekår

121. Marokko

0,686

187. Tsjad

0,398

0,949

122. Guyana

0,682

188. Den sentralafrikanske republikk

0,397

0,947

123. Irak

0,674

189. Niger

0,394

Vu r

0,949

Kilde: UN Human Development Report 2020

3

Hva er levekår?

Hvilke forhold i samfunnet kan være med og påvirke levekår?

Hva er forskjellen på BNI per innbygger og HDI?

FINN SVARET

1 2

UTFORSK

Studer tabellen som viser eksempler på land rangert etter HDI i 2020. Velg ett av landene som ligger høyt eller lavt på listen, og se om du kan finne noen grunner til at landet har den plasseringen det har.

217

DEL 3

«Fattige og rike land»

pl

ar

Når vi snakker om fattigdom og rikdom i verden, er det vanlig å bruke uttrykkene "fattige" og "rike" land. Men det er jo ikke slik at alle i et fattig land er fattige og alle i rike land er rike.

Verdensbanken bruker begrepene lavinntektsland, mellominntektsland og høyinntektsland. Disse begrepene legger vekt på at landene tjener lite, middels eller mye, men ikke nødvendigvis hele befolkningen.

Videre skal vi se nærmere på hva som kjennetegner økonomi, levekår og miljø i de forskjellige typene land. Det er likevel viktig å huske at alle land er forskjellige, og de har ulik historie, geografi og politiske forhold som ikke nødvendigvis passer med beskrivelsene her.

de r

in

gs

ek

se

m

Verdens land etter inntekt

Vu r

218

Lavinntektsland Høyinntektsland Mellominntektsland Ingen data Kilde: Verdensbanken

© Mapbox

REFLEKTER

Se på kartet som viser lav-, mellom- og høyinntektsland i 2020.

Lag et enkelt tankekart der du skriver ned det du forbinder med de ulike landgruppene. Spar på tankekartet og ta det fram igjen når du er ferdig å jobbe med kapitlet.

Fattigdom og rikdom i verden – store forskjeller

Lavinntektsland

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Et lavinntektsland har en BNI per innbygger som er lavere enn 1035 dollar i året, ifølge Verdensbanken. Gruppa med lavinntektsland blir stadig mindre. Kartet på side 218 forteller oss at de fleste lavinntektslandene ligger i Afrika sør for Sahara.

Styresettet i lavinntektslandene er mange steder ustabilt. Krig, konflikt og mangelfullt demokrati gjør det vanskelig for befolkningen å påvirke samfunnet. Ustabilt styresett gjør det også vanskelig å få til økonomisk vekst og bedring av levekårene. Økonomien her kjennetegnes ofte av at en stor del av befolkningen jobber med jordbruk, og at landet har en lite utviklet industri. De fleste er småbønder og driver jorda med enkle redskaper og maskiner. Da kan det være vanskelig å dyrke mer enn det som er nødvendig for å brødfø egen familie. Å skaffe et overskudd slik at man kan betale for barnas utdanning blir derfor også utfordrende.

Á Hvordan tror du det vil påvirke livet til fattige småbønder om de får tilgang på bedre teknologi, som for eksempel traktorer?

219

DEL 3

gs

in

forurenset vann påvirke mennesker?

de r

Ë Hvordan kan

ek

se

m

pl

ar

Det finnes selvsagt mennesker med gode levekår i lavinntektsland, men det store flertallet har ofte dårligere levekår. Dette gjenspeiles i at mange lavinntektsland skårer lavt på FNs levekårsindeks, HDI. Utilstrekkelig utbygde helsetjenester, manglende tilgang på rent drikkevann og nok og næringsrik mat kan gjøre deler av befolkningen utsatt for smittsomme sykdommer. Spedbarn blir ofte rammet, og høy spedbarnsdødelighet fører til at den forventede levealderen gjerne er lavere i lavinntektsland.

De aller fattigste lever i det vi kaller ekstrem fattigdom. De har minst her i verden og sliter med å overleve. Verdensbanken regner alle som lever for under 1,90 dollar om dagen, som ekstremt fattige.

For dem som lever i ekstrem fattigdom, er situasjonen uverdig. En høy andel fattige og store forskjeller kan også være skadelig for samfunnet fordi fattigdom og ulikhet kan være en kilde til politisk opprør og konflikt.

Fordi mange lavinntektsland baserer økonomien sin på naturressurser, er klimagassutslippene små. Likevel har mange av landene fått merke endringer i klimaet på grunn av deres geografiske plassering. Tørkeperioder som varer lenger enn tidligere, gjør at flere av lavinntektslandene i Afrika sør for Sahara får utfordringer med matproduksjonen. Flere av lavinntektslandene har også lokale utfordringer knyttet til forurensning av luft, jord og vann.

Forurensning av naturen er selvsagt negativt for miljøet, men er også skadelig for mennesker. Ofte rammes de aller fattigste hardest.

Vu r

220

m

pl

ar

Fattigdom og rikdom i verden – store forskjeller

se

Årsaker

Á Borgerkrigen i Syria har ført til store ødeleggelser og menneskelige lidelser.

Vu r

de r

in

gs

ek

Grunnene til at landene regnes som lavinntektsland, er ofte mange og sammensatte. I kapittel 9 – Kampen om Afrika leste du om hvordan kolonitiden har påvirket de tidligere koloniene. Selv om landene har vært frie i flere tiår, har kolonitiden preget samfunnsforholdene på flere måter.

Ustabilt styresett eller krig og konflikt er vanlige årsaker til manglende økonomisk og sosial utvikling. Syria og Jemen er eksempler på to land som var mellominntektsland. Etter flere år med borgerkrig regnes de nå som lavinntektsland. For andre land kan ressursgrunnlag og muligheter for å delta i verdenshandelen også ha en del å si. Gambia er et eksempel på et lite land med få ressurser.

Peanøtter er en viktig del av handelen deres med utlandet. Tørke og endringer i pris på peanøtter på verdensmarkedet gjør at inntektene varierer. For noen land kan gjentatte naturkatastrofer være årsak til at de har vanskeligheter med å komme seg ut av fattigdom. Haiti og Nepal er eksempler på to lavinntektsland som har vært rammet av store jordskjelv. Jordskjelvene har ført til store ødeleggelser og gjort enkeltmennesker og lokalsamfunn enda fattigere.

REFLEKTER

Se på bildet fra Syria. Hvordan påvirker krig et samfunn?

Hvorfor tror du land med krig og konflikt fortsetter å være eller ender som lavinntektsland?

221

DEL 3 Mellominntektsland

gs

Sør-Afrika, Kina, Brasil og India er fire store mellominntektsland som har hatt en kraftig økonomisk vekst. Undersøk hva ett av landene har tjent penger på. Hvordan er levekårene til befolkningen? Og hvordan er situasjonen for natur og klima?

de r

in

UTFORSK

ek

se

m

pl

ar

Land som regnes som mellominntektsland, er en stor og variert gruppe.

De omfatter alt fra store land, som Kina og India, til små øystater, som Fiji og Tuvalu. Land som tilhører denne gruppa, har en BNI per innbygger mellom 1036 og 12 535 dollar. Da denne boka ble skrevet, bodde det store flertallet av verdens befolkning i mellominntektsland.

Fordi mellominntektslandene utgjør en så stor gruppe, er det store variasjoner i styresett og hvor demokratiske landene er. Det finnes derfor eksempler på flere land der befolkningen har mangelfulle rettigheter og muligheter til å påvirke samfunnet de lever i. Likevel har få av disse landene store voldelige konflikter.

Dette gjør at myndighetene mange steder har bedre forutsetninger for å utvikle landene.

Mellominntektslandene skiller seg fra lavinntektslandene ved at økonomien som oftest ikke bare er avhengig av råvarer. Bedre teknologi (redskaper og maskiner) gjør at landene har muligheten til å bygge opp industri, slik at de kan gjøre om råvarer til ferdigvarer. Ferdigvarer er stort sett mer verdt enn råvarer, og landene kan derfor tjene mer penger.

Å Vaksinasjon

Vu r

222

og amming regnes som to viktige tiltak for å få ned spedbarnsdødeligheten.

Fattigdom og rikdom i verden – store forskjeller

VISSTE DU AT? Fra 1990-årene av har det skjedd en kraftig nedgang i ekstrem fattigdom fra i underkant av to milliarder mennesker til rundt sju hundre millioner. Kina og India har stått for en stor andel av denne nedgangen.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Et mer stabilt styresett og bedre økonomi gjør at levekårene i mange mellominntektsland blir bedre. Når et land tjener mer penger, kan det utvide helse- og utdanningstilbudet til befolkningen. Da vil også flere ha en jobb å gå til. En bedring i levekårene vises ofte tydelig på befolkningsforholdene: Spedbarnsdødeligheten går ned, og den forventede levealderen går opp. Flere av mellominntektslandene i Asia er gode eksempler på nettopp dette. Til tross for at landene har hatt en økonomisk vekst og mange har fått det bedre, kan det være store forskjeller i levekår innad i et mellominntektsland.

Selv om flere lavinntektsland har en høyere andel av ekstremt fattige, bor flertallet av verdens fattigste i mellominntektsland. Det er fordi de utgjør en så stor gruppe med land. Flere av landene har nylig gått fra å være lavinntektsland, men selv om økonomien går bedre, har ikke alle gode nok systemer for å spre velstanden på innbyggerne.

For mange av mellominntektslandene har økonomisk vekst hatt høy prioritet, men veksten har ofte hatt negative konsekvenser for miljøet. Brasil, Indonesia og Malaysia er eksempler på mellominntektsland med store regnskogressurser. De siste tiårene har store områder med skog blitt hogd ned for å gjøre plass til veier, kraftverk og ulike typer jordbruk. I likhet med mange lavinntektsland har luft og vann i mange storbyer blitt svært forurenset på grunn av industrialisering og rask tilflytting av mennesker. Flere av de største mellominntektslandene har også betydelige utslipp av klimagasser.

Ë Sårbare naturområder brukes til ny landbruksjord og trues av menneskenes økonomiske vekst mange steder i verden.

223

DEL 3 Høyinntektsland

se

de r

in

gs

som olje, kull og gass, har vært en viktig energikilde for mange høyinntektsland i lang tid.

ek

Ë Fossile brensler,

m

pl

ar

I et høyinntektsland ligger BNI per innbygger på over 12 536 dollar i året. Høyinntektslandene har tradisjonelt sett ligget i Europa og Nord-Amerika og er land der den industrielle revolusjonen startet tidlig. Flere av disse landene er tidligere kolonimakter og tjente mange penger på å utnytte ressursene i koloniene.

Høyinntektslandene er en voksende gruppe, og vi finner høyinntektsland i nesten alle verdensdeler. I dag jobber få mennesker i industrien i disse landene, da mye industri har flyttet til land med lavere lønninger. Mange har derfor yrker som leverer ulike typer tjenester, for eksempel innenfor økonomi, markedsføring, helse og utdanning.

De fleste høyinntektslandene har demokratiske styresett. Likevel finnes det eksempler der befolkningen har liten mulighet til å påvirke og endre samfunnet. Oman og Saudi-Arabia er to eksempler på nettopp dette.

Mange av høyinntektslandene kjennetegnes av at de har systemer for å omfordele velstand. De fleste landene skårer derfor høyt på FNs levekårsindeks, HDI. Likevel har ikke alle gode levekår. I alle høyinntektsland finner vi mennesker som har betydelig mindre å rutte med enn flertallet. Her i Norge sørger

Vu r

224

Fattigdom og rikdom i verden – store forskjeller

se

gs

in

REFLEKTER

ek

Hva kjennetegner et lavinntektsland?

Hva kjennetegner et mellominntektsland?

Hva kjennetegner et høyinntektsland?

Hva er forskjellen på ekstrem fattigdom og relativ fattigdom?

de r

1 2 3 4

Vu r

Koronapandemien fikk store konsekvenser for enkeltmennesker og bedrifter i Norge. Kan du gi noen eksempler på hva som ble gjort for å håndtere konsekvensene av koronaviruset i Norge? Hvordan tror du pandemien har påvirket lavinntekts- og mellominntektsland?

FINN SVARET

m

pl

ar

velferdsstaten for at alle får sine mest grunnleggende behov dekket, men likevel har noen familier vanskeligheter med å betale alle regningene i løpet av en måned. Å ikke ha råd til å delta i samfunnslivet på lik linje med flertallet i en befolkning, kalles relativ fattigdom. Relativ fattigdom kan føre til en opplevelse av at man lever på utsiden av storsamfunnet. Men det er likevel noe annet enn den ekstreme fattigdommen vi kan finne i lavinntekts- og mellominntektsland, der fattigdom handler om å ikke kunne dekke grunnleggende behov som for eksempel mat og klær.

Dagens klima- og miljøutfordringer skyldes høyt samlet ressursbruk over mange tiår. Mye av dette forbruket står høyinntektslandene for. Gjennom Parisavtalen har mange av høyinntektslandene forpliktet seg til å gå foran og kutte klimagassutslippene. Norge har forpliktet seg til å kutte opp mot 55 prosent av CO2-utslippene (fra 1990-nivå) innen 2030. Likevel er verden langt unna å nå målene.

225

Er det en sammenheng mellom levekår og lykke?

de r

Á Mange oppgir at relasjoner til familie eller venner er viktig for å ha god livskvalitet. Hva er viktig for deg?

in

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 3

Vu r

226

Levekår er de økonomiske og sosiale rammene rundt livet vårt.

Livskvalitet handler om hvordan vi opplever at vi har det. Å ha god livskvalitet vil si å oppleve at hverdagen gir mening, at vi får til ting, og at vi føler glede over livet vårt. Mange trekker fram god helse og gode relasjoner til venner eller familie som viktig for å ha en god livskvalitet. Men hva har levekårene å si? Opplever folk i høyinntektsland generelt at livet er godt?

REFLEKTER

Hva er viktig for at du skal ha god livskvalitet? Skriv et avsnitt, og lag en temasetning slik at det kommer tydelig fram hva avsnittet handler om. Bruk eksempler for å forklare hvorfor noe er viktig for deg.

Fattigdom og rikdom i verden – store forskjeller Ja, hvis vi skal tro på konklusjonene i The World Happiness Report.

Her har Norge sammen med andre høyinntektsland havnet øverst på listen over «lykkelige land» i flere år, mens bunnen av listen har vært preget av lavinntektsland. Men hva gjorde forskerne for å komme fram til dette resultatet? I undersøkelsen spurte forskerne om hvor folk ville plassere livet sitt på en skala fra 0 til 10, der 0 er det verst tenkelige livet og 10 er det beste. I tillegg til dette spørsmålet brukte forskerne statistiske mål på blant annet landets inntekt, forventet levealder, tilgang på helsetjenester og tiltro til myndighetene.

World Happiness Report 2017-2019 Finland

148. Tanzania

2.

Danmark

149. Den sentralafrikanske republikk

3.

Sveits

150. Rwanda

4.

Island

151. Zimbabwe

5.

Norge

152. Sør-Sudan

6.

Nederland

153. Afghanistan

in

pl m

gs

Hva kan være grunnen til at mange høyinntektsland havner på toppen av listen i The World Happiness Report?

Vu r

de r

Forskerne bak undersøkelsen Global Emotions Report har brukt en annen tilnærming for å måle hvor bra folk har det. De har vært mer opptatt av folks følelsesliv, og da ser listen ganske annerledes ut.

Forskerne har for eksempel spurt om når folk har følt glede, når de har ledd, når de sist lærte noe nytt, eller om de er blitt behandlet med respekt. Her havnet mange av høyinntektslandene lenger ned på listen i 2019, mens et flertall av mellominntektsland i LatinAmerika havnet på toppen. På neste side kan du se landene med høyest og lavest andel positive erfaringer i løpet av en dag.

REFLEKTER

ek

se

Kilde: WHR

ar

1.

227

DEL 3 Global Emotions Report 2019 Land med høyest andel positive erfaringer i løpet av en dag

Land med lavest andel positive erfaringer i løpet av en dag

1.

Paraguay

138. Nepal

2.

Panama

139. Litauen

3.

Guatemala

140. Tyrkia

4.

Mexico

141. Jemen

5.

El Salvador

142. Hviterussland

6.

Indonesia

143. Afghanistan

Kilde: Gallup

ar

pl

m

REFLEKTER

Hvilken av rapportene mener du gir det beste bildet av livskvalitet? Hvilke spørsmål ville du stilt hvis du skulle kartlagt livskvaliteten til en befolkning?

Se på toppen og bunnen av HDI-rangeringen på side 217 og enten World Happiness Report eller Global Emotions Report som du ser på forrige side og ovenfor. Går noen land igjen i toppen eller bunnen? Hva kan være grunnen til dette?

de r

REFLEKTER

a

in

gs

ek

se

Forskning om samfunnet, som disse to rapportene, får ofte store oppslag i mediene. Men før man stoler på overskrifter, som «Dette er verdens beste land å bo i» eller «Dette er de fem lykkeligste landene i verden», er det lurt å stille spørsmål ved hvordan forskningen har blitt til, slik vi har gjort her.

Vu r

228

b

Tror du det er forskjell på hva som gir ungdom og voksne god livskvalitet? Tror du det er noen forskjeller mellom ulike kulturer eller folk i forskjellige land?

Fattigdom og rikdom i verden – store forskjeller

FNs bærekraftsmål – verdens arbeidsplan for å bedre levekår og miljø

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

For å redusere ulikhet og utrydde fattigdom og samtidig bekjempe klimaendringene har FN laget en arbeidsplan fram mot 2030.

Denne planen heter FNs bærekraftsmål og består av 17 mål. Målene retter seg mot økonomi, sosiale forhold og miljø, som er de tre sidene av bærekraftig utvikling. Årsakene til forskjeller i levekår og fattigdom er mange og sammensatte. Hvert land har sin spesielle historie og sine spesielle geografiske forhold. Det gjør at det ikke finnes én oppskrift på hvordan land kan bedre levekårene til folk. Landene velger derfor selv hvilke bærekraftsmål de vil jobbe med.

Bærekraftsmålene henger sammen – og gjelder alle De 17 bærekraftsmålene henger sammen. For å klare å oppfylle målene må landene jobbe med flere mål samtidig. Et godt eksempel er det første bærekraftsmålet, som sier at vi skal utrydde fattigdom. Årsakene til og symptomene på fattigdom er mange og sammensatte.

229

ek

se

m

pl

ar

DEL 3

Á Tilgang til utdanning er FNs bærekraftsmål 4.

Hvorfor er utdanning viktig for å utrydde fattigdom, redusere ulikhet og stoppe klimaendringer?

de r

in

gs

For å utrydde fattigdom må et land også jobbe med å utrydde sult (mål 2). Å legge forholdene til rette for bedre helse (mål 3) og sørge for at alle har rett og tilgang til utdanning (mål 4), er også en viktig del av det å utrydde fattigdom. Krig og konflikt er en viktig årsak til fattigdom. Å skape fred (mål 16) er derfor viktig. Å bekjempe klimaendringene (mål 13) er også avgjørende for å forhindre fattigdom og ulikhet. Dette er bare noen eksempler på hvordan bærekraftsmålene henger sammen. Kan du komme på flere mål som er viktige for å utrydde fattigdom?

FNs bærekraftsmål gjelder for alle land i hele verden, både høyinntekts-, mellominntekts- og lavinntektsland. Da målene ble vedtatt i 2015, var det med et løfte om at ingen skal utelates. Det betyr at alle mennesker i alle land skal med, og at grupper som ofte er utsatt for forskjellsbehandling, også skal inkluderes. Urfolk, kvinner, barn og mennesker med funksjonsnedsettelse er grupper som er utsatte i mange samfunn verden over.

Vu r

230

UTFORSK

Velg to bærekraftsmål som du fordyper deg i, og gi eksempler på hvordan de henger sammen. Bruk hjemmesidene til FN eller NORAD til å lese om de ulike bærekraftsmålene.

Fattigdom og rikdom i verden – store forskjeller

Hvordan skal dette foregå?

Vu r

Gå tilbake til bildet og reflekteroppgaven på side 216. Hvilke bærekraftsmål mener du det vil være viktig å jobbe med for at menneskene som bor i husene foran på bildet, skal ha gode levekår?

Hva er forskjellen på levekår og livskvalitet? Gi eksempler.

Hvordan kan livskvalitet måles?

Hva er FNs bærekraftsmål?

Hva betyr det at FNs bærekraftsmål henger sammen?

Hva betyr det at bærekraftsmålene gjelder for alle?

Hvordan kan verdens land klare å nå bærekraftsmålene?

FINN SVARET

1 2 3 4 5 6

REFLEKTER

de r

in

gs

ek

se

NORAD er det norske direktoratet for utviklingssamarbeid.

Bruk NORADs hjemmesider for å se hvilke land Norge samarbeider med, og hva slags prosjekter Norge støtter. Gå sammen i par og velg ett land som dere vil finne ut mer om. Lag en kort presentasjon av hvordan Norge og landet samarbeider om utvikling.

UTFORSK

m

pl

ar

For å nå målene om å utrydde fattigdom, redusere ulikhet og stoppe klimaendringene er det behov for samarbeid for å finne gode løsninger. Da vil det bli behov for samarbeid innad i et land, slik at landet selv, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner kan bidra på ulike måter. Det vil også være behov for samarbeid mellom land, slik bærekraftsmål 17 tydeliggjør. Å nå bærekraftsmålene vil nemlig koste mange penger. Høyinntektsland har derfor forpliktet seg til å gi bistand til lavinntektsland. Bistand kan både være økonomisk støtte og kunnskapsoverføring.

At så mange land har forpliktet seg til bærekraftsmålene, er historisk. Om alle land klarer å nå disse målene, gjenstår å se. Det avhenger av hvordan landene klarer å samarbeide i årene som kommer.

231

232

DEL 3

Gå tilbake til startoppgaven og se på svarene dine. Hva mener du om disse spørsmålene nå etter at du er ferdig å jobbe med kapitlet?

b UTFORSK 3 Bruk gapminder.org/dollar-street til å få

se

-

ek

et innblikk i forskjeller i levekår. a Se om du kan finne eksempler på rikdom og fattigdom i lavinntekts-, mellominntekts- og høyinntektsland. b Ta utgangspunkt i bildene du har tilgang på. Hva forteller de deg om hvordan det er å være fattig eller rik i ulike land? c Hvilke av kategoriene gjør mest inntrykk på deg? Er det noe som overrasker deg?

Hva kan være noen av årsakene til forskjellene i levekår mellom de to landene? Se på denne stikkordslisten: styresett ressurser internasjonal handel kolonitiden Hvilke bærekraftsmål mener du at landet bør prioritere å jobbe med for at levekårene skal bli bedre?

ar

(demokrati eller diktatur) i et land kan påvirke levekårene til befolkningen?

Kan du finne noen eksempler?

Prosjektoppgave. På fn.no/statistikk kan du sammenligne levekårene i to land.

Velg to land som du ønsker å sammenligne, for eksempel et høyinntektsland og et mellominntektseller lavinntektsland. a Finn statistikk som sier noe om levekårene i de to landene. Her kan du for eksempel finne forventet levealder, HDI, spedbarnsdødelighet, fattigdom, skolegang eller lese- og skriveferdigheter.

pl

5

m

OPPGAVER 2

REFLEKTER 1 Hvordan tror du styresettet

4

Vu r

de r

in

gs

c

Gå inn på nettsiden flightradar24.com.

Studer flytrafikken. Kan dette kartet si oss noe om levekår i verden? Forklar hvorfor / hvorfor ikke.

6

Nyhetsoppslag om krig, konflikt, naturkatastrofer og klimaendringer gjør at man kan få inntrykk av at det ikke går så bra med verden. Men det skjer også mye bra. Hvorfor hører vi oftere om det som ikke går så bra i verden, enn det som går bra, tror du?

a b c d

Kan du komme på noen gode nyheter om verden som du har hørt i det siste?

Gå inn på verdensbestenyheter.no.

Hvem har laget denne siden?

Kan du finne noen eksempler på gode nyheter? Er det noe som overrasker deg? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvilken interesse har de som har laget denne siden, av å formidle «verdens beste nyheter»?

Fattigdom og rikdom i verden – store forskjeller

VÆR KREATIV 7 FNs bærekraftsmål skal nås innen 2030.

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Hvordan går det? Klassen skal gruppevis lage en nyhetssending som viser hvordan land fra hele verden jobber med noen bærekraftsmål. Utenriksreportere eller utsendinger bør kort informere om landet og hvilke utfordringer landet har, hvilke mål de setter søkelys på, og hvilke mål de har nådd.

Vu r

de r

SAMMENDRAG

• Levekår er de økonomiske og sosiale forholdene mennesker lever under.

Levekår kan måles på ulike måter.

• Verdensbanken bruker begrepene lavinntektsland, mellominntektsland og høyinntektsland for å beskrive «fattige og rike» land.

• Lavinntektsland kjennetegnes ofte av at mange lever av jordbruk, og at en stor andel av befolkningen har dårlige levekår.

• Mellominntektsland er den største gruppa land i dag. Landene har ofte store variasjoner i levekår.

• Høyinntektsland har systemer for omfordeling av velstand, og levekårene for størstedelen av befolkningen er god.

• Livskvalitet handler om hvordan vi selv opplever at vi har det. Det er ulike måter å måle livskvalitet på.

• FNs bærekraftsmål er FNs arbeidsplan for å utrydde fattigdom, utjevne ulikhet og bekjempe klimaendringer. Målene gjelder for alle land, men for å nå disse målene er landene i verden nødt til å samarbeide.

233

11 DEL 3

Internasjonal handel – verden knyttes tettere sammen ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

• gi eksempler på hva globalisering er • forklare noen grunner til at den internasjonale handelen har økt • gi eksempler på sider ved dagens internasjonale handel som ikke er bærekraftig • presentere tiltak som kan gjøre handelen mer bærekraftig • gi eksempler på hvordan Norge påvirkes av internasjonal handel

Vu r

234

Internasjonal handel– verden knyttes tettere sammen

ARBEIDSFORHOLD MULTINASJONALE SELSKAPER

VERDENS HANDELSORGANISASJON INTERNASJONAL HANDEL

ar

ØKONOMI

m

pl

GLOBALISERING

MILJØ

de r

in

gs

ek

se

TEKNOLOGI

Vu r

Delene av ei bukse eller en mobiltelefon har mest sannsynlig reist lenger og vært innom flere land enn de fleste av oss har. Hvorfor reiser tingene våre verden rundt før de havner i butikkhyllene? Og hvor bærekraftig er produksjonen?

b

Sjekk merkelappen på klær, sko, veske, sekk og elektronikk som du har på deg eller med deg, og lag en oversikt over hvor de forskjellige tingene kommer fra.

Diskuter i grupper og forsøk å finne en forklaring på hvorfor tingene vi omgir oss med, er laget andre steder enn Norge.

FØR DU LESER

a

235

DEL 3

Globalisering

ar

pl

m

de r

in

gs

ek

knytte mennesker sammen? Kjenner du til andre apper enn dem du ser her?

se

Ë Hvordan kan apper

At buksa er sydd i Kina og skoene laget i Vietnam, eller at musikken vi hører på, kommer fra Nigeria eller USA, tar de fleste som en selvfølge i dag. For mange er det også like selvfølgelig å kunne snakke flere språk og ha kontakt med venner og familie i andre deler av verden.

At vi blir påvirket av og påvirker verden rundt oss, utgjør en del av det vi kaller globalisering. Det er en prosess der verden knyttes tettere sammen gjennom handel, politikk, teknologi og kultur. Selv om den fysiske avstanden mellom land er den samme som før, kan avstanden oppleves mindre fordi mennesker fra ulike deler av verden har kontakt med hverandre på så mange måter.

Det kan være fristende å tenke at globalisering er et nytt fenomen. Men at mennesker fra ulike deler av verden har kontakt med hverandre og bytter og selger varer, er langt fra nytt. Den sørlige delen av Europa og Asia var knyttet sammen gjennom handelsveien som ble kalt Silkeveien, allerede på 100-tallet e.Kr.

Vu r

236

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Internasjonal handel– verden knyttes tettere sammen

Her hjemme har arkeologer funnet gjenstander som forteller oss at vikingene dro så langt som til Midtøsten for å hente varer som ikke var tilgjengelige i Norge på den tiden. Krydder, smykker, silke eller andre stoffer er eksempler på noe av det vikingene tok med seg tilbake.

Etter hvert som vi har fått raskere måter å kommunisere og forflytte oss på, har kontakten med resten verden blitt mye mer omfattende. I dag er internasjonal handel en viktig del av denne kontakten.

Á Silkeveien besto av mange forskjellige handelsruter mellom Europa og Asia. Her ser du én av dem. Hva er navnene i dag på de landene som denne handelsveien gikk gjennom? Ï I 2008 ble det funnet en irakisk mynt på Bygdøy. Mynten er fra rundt 850 e.Kr. og kan fortelle oss at noen av vikingene reiste langt for å bytte til seg varer de ikke fikk tak i her hjemme.

237

DEL 3

se

m

pl

ar

turismemigrasjondataspill sportreklamesosiale medier strømmetjenestermat og drikke fraktselskaptransportmote underholdning netthandelinternett mobiltelefonorganisasjoner Forsøk å plassere eksemplene i ordskyen over i følgende kategorier: politikk, handel, kultur eller teknologi.

Eksemplene kan passe i flere av kategoriene.

Kan du finne globale selskaper eller organisasjoner innen de ulike kategoriene i ordskyen?

de r

DISKUTER

a

in

gs

ek

Á Ordskyen viser eksempler på noe av det som er globalisert i samfunnet.

Vu r

238

b c

Velg tre eksempler fra ordskyen som du mener oppsummerer globalisering i dag. Skriv et avsnitt der du begrunner hvorfor dette er gode eksempler på globalisering.

Internasjonal handel– verden knyttes tettere sammen

Internasjonal handel Deler Uttak av råmaterialer Behandling av råmaterialer Idé og design NEDERLAND

Produksjon ØSTERRIKE SVEITS NORDATLANTEREN

SØRKOREA JAPAN

KINA

USA MIDDELHAVET

Shanghai

Hongkong

RWANDA

TAIWAN SØR-STILLEHAVET

M AL AYS IA

KONGO (DR) PERU ATLANTERHAVET

pl

ar

DET INDISKE HAV

Á Mobiltelefonene blir

m

«Made in the world»

laget og satt sammen mange ulike steder i verden. Hva tenker du når du ser denne oversikten? Kilde: Fairphone.com

Vu r

de r

in

gs

ek

se

De aller fleste i Norge i dag eier en mobiltelefon. Mobiltelefonen er på mange måter et godt eksempel på globalisering i vår tid. Med den kan vi kontakte andre, og vi får enkelt tilgang på informasjon fra hele verden. Mobiltelefonen forteller også en historie om globalisering.

Delene den er sammensatt av, kommer fra mange ulike steder i verden.

I 2020 ble det produsert rundt 1,5 milliarder smarttelefoner i verden. Norge importerte 2,3 millioner av dem. Produksjonen av telefonene påvirker mennesker og miljø i mange land. For å lage en mobiltelefon trengs det råvarer fra naturen. Sand blir brukt til glasset i skjermen og olje til plasten rundt, og et titalls forskjellige mineraler og metaller brukes til elektronikken inne i telefonen. For at alle råvarene skal bli til en telefon, trengs det mennesker med kunnskap om teknologi, design og markedsføring. Noen er også nødt til å sette delene sammen slik at det faktisk blir en telefon. Så må den pakkes og fraktes til landet der den skal selges.

Alle de ulike delene blir sjelden produsert på ett sted. Det skjer der hvor råvarene og produksjonen er billigst. For å forstå hvorfor mobiltelefonen blir laget på denne måten, er vi nødt til å vite hvordan dagens internasjonale handel fungerer. Politikk, ny teknologi og multinasjonale selskaper er noe av det som har gjort det mulig å produsere varer på denne måten.

REFLEKTER

Velg et produkt i nærheten av der du befinner deg nå.

Hvor i verden tror du produktet kommer fra?

239

DEL 3

Politikk – land blir enige om felles regler for handel

ar

pl

m

de r

in

gs

ek

vanskelig å bli enig om felles regler for jordbruksvarer i WTO. En av grunnene er at lavinntektsland ønsker å beskytte sine jordbruksvarer mot utenlandske varer.

Her demonstrerer indonesiske aktivister mot WTO i 2008.

se

Ë Det har vært

Dagens internasjonale handel er mulig fordi landene i verden har samarbeidet om hvordan handelen skal foregå. Gjennom internasjonale organisasjoner har land blitt enige om regler som skal gjøre det enklere å handle med hverandre.

På globalt nivå har Verdens handelsorganisasjon (engelsk: World Trade Organization – WTO) vært viktig. Den har 164 land som medlemmer. Målet med organisasjonen er å lage felles regler for handel, slik at det blir enkelt og forutsigbart for land å handle med hverandre. WTO kan også hjelpe landene dersom det oppstår en konflikt.

WTO arbeider for at varer og tjenester skal kunne selges mest mulig fritt over landegrenser.. At varer kan kjøpes og selges fritt, betyr at et land ikke kan gi økonomisk støtte til sine egne bedrifter eller gjøre utenlandske varer dyrere med ulike typer avgifter. Målsettingen om å gjøre handelen mest mulig fri har fått mye kritikk. Hovedkritikken handler om at landene mister kontroll over egen økonomi.

Vu r

240

pl

ar

Internasjonal handel– verden knyttes tettere sammen

I Europa har Den europeiske union, EU, vært viktig for samarbeidet om handel. EU-samarbeidet bygger på ideen om at medlemslandene skal ha et felles indre marked. I dette markedet kan det som kalles «de fire friheter», bevege seg fritt over landegrensene. De fire frihetene er varer, tjenester, mennesker og penger. Norge er ikke medlem av EU, men EØS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked og gjør at bedrifter kan selge varer og tjenester til EU-land uten ekstra avgifter.

Avtalen sikrer også at norske statsborgere kan studere og jobbe i EU-land, og at penger kan overføres uten ekstra kostnader. EØSavtalen sørger også for at EU-land har de samme mulighetene i Norge.

Fri flyt av varer, tjenester, mennesker og penger gjør det enklere for medlemmene i EU og EØS å handle med hverandre.

EU er ett eksempel på et regionalt samarbeid om handel. Det finnes eksempler på handelsavtaler og handelssamarbeid over store deler av verden, for eksempel i Asia, Afrika og Nord-Amerika.

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

Á EU er i dag mye mer enn en handelsavtale.

Her er EU-parlamentet i Strasbourg i Frankrike.

3 4 5

Hva er globalisering?

Hvorfor produseres de fleste varer med råvarer og deler fra forskjellige land i verden?

Hva er WTO? Hva betyr det at det kan handles fritt med varer over landegrenser?

Hva er EUs indre marked?

FINN SVARET

1 2

241

DEL 3

Á Oppfinnelsen av samlebåndet gjorde det mulig å produsere varer raskere enn tidligere.

Teknologien som har gjort internasjonal handel mulig

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

I løpet av 1900-tallet bidro store teknologiske endringer til å øke den internasjonale handelen. En viktig oppfinnelse som kom tidlig på 1900-tallet var samlebåndet. Samlebåndsteknologien gjorde at man kunne produsere store mengder like varer. På bildet over ser du et eksempel på et samlebånd i en skofabrikk. Alle skoene er satt sammen av like deler. Når hver arbeider har en spesialisert oppgave, går det raskt. På bildet ser vi arbeidere som trer lissene i skoene.

Gjennom siste halvdel av 1900-tallet ble det utviklet raskere måter å frakte varer på. Det gjorde det lettere å utnytte prisforskjeller på råvarer og arbeidskraft ulike steder i verden. Konteinerskipene har hatt stor betydning for internasjonal handel. De fleste varer fraktes i dag med slike skip. Det tar riktignok lang tid for et skip å seile fra Asia til Europa. Men skipene kan ta med seg store mengder varer, og dermed blir transporten billig. Fly har også gjort det mulig å frakte varer raskt over lange avstander. Med moderne kjøle- og fryseteknologi kan matvarer fraktes mellom ulike verdensdeler.

Vu r

242

UTFORSK

a b

Undersøk hva Suezkanalen er, hvor den ligger, og hvordan åpningen påvirket internasjonal handel.

Klimaendringene har ført til at deler av Arktis er isfritt i sommermånedene. Enkelte handelsruter vil bli kortere dersom skipene seiler gjennom Arktis (Nordøstpassasjen), framfor å bruke Suezkanalen. Bruk Google Maps til å måle avstanden på følgende ruter: • Shanghai til Hamburg rundt Afrikas horn • Shanghai til Hamburg via Suezkanalen • Shanghai til Hamburg via Arktis (Nordøstpassasjen)

Internasjonal handel– verden knyttes tettere sammen Internett har i de seneste tiårene preget den internasjonale handelen. Nå kan du sitte på rommet ditt og bestille varer fra den andre siden av kloden hjem til postkassen din. Internett har også gjort det lettere for bedrifter å gjøre det samme, bare i mye større skala. Det har også gjort det mulig å flytte enkelte tjenester til andre land. Flere bedrifter har for eksempel flyttet IT-tjenestene sine til India.

VISSTE DU AT? De største konteinerskipene kan frakte opptil 18 000 konteinere.

Dersom alle disse konteinerne var fylt med bananer, ville det vært plass til 745 millioner bananer!

Ï Hvilke merker kjenner du igjen?

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Multinasjonale selskaper

Vu r

Kombinasjonen av en friere handel og ny teknologi har gjort det mulig for multinasjonale selskaper å vokse fram. Et multinasjonalt selskap er en bedrift som holder til i mer enn to land. Noen av de største multinasjonale selskapene holder til i over hundre land og kan ha budsjetter som er større enn statsbudsjettene til enkelte lavinntektsland. Nettopp på grunn av dette har multinasjonale selskaper mye makt.

De multinasjonale selskapene eier sjelden fabrikkene sine selv, men bruker underleverandører. For å lage en mobiltelefon kan flere titalls underleverandører være involvert. Når det er slik, kan selskapene enkelt flytte produksjonen til det landet der kostnadene er lavest.

REFLEKTER

Hvilke multinasjonale selskaper kjenner du til? Kan du finne noen eksempler på selskaper ved å se rundt deg der du sitter, eller ved å se på hva du har på deg?

243

DEL 3 Å Baksiden på Apple-

ar

produkter har lenge vært merket «Designet i California, satt sammen i Kina». Denne teksten oppsummerer noe om hvor de multinasjonale selskapene kan være plassert geografisk.

m

pl

Selv om de multinasjonale selskapene er forskjellige, har flere av dem noen geografiske fellestrekk:

de r

in

gs

ek

se

• Mange av de største multinasjonale selskapene har hovedkontorene sine i høyinntektsland, for eksempel USA, Japan, Sør-Korea, Tyskland eller Frankrike. I disse landene finnes det mennesker som kan investere penger i selskapene, og dessuten mennesker med utdanning til å designe, utvikle og markedsføre nye produkter. Det er også flere multinasjonale selskaper som holder til i mellominntektsland som Brasil, Mexico, India og Kina.

• For at de multinasjonale selskapene skal klare seg i den globale konkurransen, er det viktig å holde prisene lave på produktene de selger. Mange selskaper velger derfor å flytte produksjonen til land der arbeidskraften er rimeligere. Fra 2000-årene av har mye elektronikk og klær blitt laget i mellominntektsland i Asia.

• Råvarene som brukes til å lage produktene, kan hentes fra hele verden, men ofte leverer lavinntektsland råvarene. Det er fordi disse landene ikke har utviklet industrien i like stor grad.

Vu r

244

FINN SVARET

1 2 3 4 5

Gi eksempler på at teknologi har endret internasjonal handel.

Hva er et multinasjonalt selskap?

Hvilken fordel har multinasjonale selskaper av å bruke underleverandører framfor å eie fabrikker selv?

Hvorfor har multinasjonale selskaper ofte hovedkontorer i høyinntektsland?

Hvorfor produseres mange varer i mellominntektsland?

Internasjonal handel– verden knyttes tettere sammen

Konsekvenser av dagens internasjonale handel

m

pl

ar

Politisk samarbeid om handel (som i WTO og EU), ny teknologi og multinasjonale selskaper har vært med på å øke den internasjonale handelen. Handelen har gjort at mange land har hatt økonomisk vekst. Enkelte land har gått fra å være lavinntektsland til mellominntektsland eller fra mellominntektsland til høyinntektsland (se kapittel 10). Arbeidsplassene som har blitt skapt, har gitt folk mulighet til å bedre levekårene sine. Kina trekkes ofte fram som et eksempel på dette. Etter år 2000 har Kina blitt «verdens fabrikk», og de nye arbeidsplassene i landet har vært med på å løfte flere hundre millioner ut av ekstrem fattigdom.

i Kina – vist i prosent.

Kilde: FN

ek

56

gs

42

in

28

1996

1999

2002

2005

Vu r

1993

de r

14

0 1990

Ï Ekstrem fattigdom

se

70

2008

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Ï Til tross for at mange er blitt løftet ut av ekstrem fattigdom i Kina, finnes det store forskjeller mellom fattige og rike.

245

DEL 3 Selv om internasjonal handel har ført til en positiv utvikling i mange land, er flere sider ved dagens internasjonale handel ikke bærekraftig. Videre skal vi se noen eksempler på utfordringer knyttet til økonomi, sosiale forhold og miljø.

Tjener alle land på dagens internasjonale handel?

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

De fleste landene som deltar i den internasjonale handelen, har hatt økonomisk vekst. Men alle land har ikke tjent like godt på handelen. Det er flere grunner til at land kommer ulikt ut av verdenshandelen. En av forskjellene har å gjøre med om landene hovedsakelig selger råvarer, eller om de selger ferdige produkter.

Land som produserer råvarer, for eksempel bomull, gummi, kakao eller kobber, tjener oftest mindre enn land som selger produkter som disse råvarene er laget av. Prisene på råvarer på verdensmarkedet varierer i tillegg ofte mer enn på ferdigvarer. Når prisen på en råvare går ned, får det store konsekvenser for landet og menneskene som utvinner og selger råvaren. Zambia er et land som har fått merke de store endringene i kobberprisen. I perioder der kobberprisen har vært høy, har landet tjent gode penger på denne ressursen. I perioder med lave priser har flere gruver måtte si opp arbeidere eller stenge helt. Det får store konsekvenser for dem som jobber der, og for familiene deres.

I dag ser vi at et flertall av lavinntektslandene fortsatt er avhengig av å selge råvarer. For mange land er dette en arv fra kolonitiden. Land som i dag regnes som mellominntekts- og høyinntektsland, har bygd opp en industri slik at de kan selge ferdigvarer. Denne fordelingen gjør at alle land ikke tjener like mye på den internasjonale handelen.

Vu r

246

Lave lønninger og uverdige arbeidsforhold REFLEKTER

På neste side finner du et utdrag av talen til den ene som ble tildelt Nobels fredspris i 2018, Denis Mukwege. Hva tenker du når du leser dette utdraget? Hva kan vi som kjøper disse mobiltelefonene, gjøre for å påvirke arbeidsforholdene i et land som Den demokratiske republikken Kongo?

Internasjonal handel– verden knyttes tettere sammen

se

m

pl

ar

Ï Denis Mukwege og

ek

« Jeg heter Denis Mukwege. Jeg kommer fra et av klodens

Vu r

de r

in

gs

rikeste land. Likevel er mitt folk et av de fattigste i verden. (...)

Vi er alle glade i fine biler, smykker og gadgets. Jeg har selv en smarttelefon. Disse gjenstandene inneholder mineraler som finnes i vårt land. Ofte utvinnes de av unge barn under umenneskelige forhold, ofre for trusler og seksuell vold.

Når du kjører din elbil, bruker din smarttelefon eller beundrer dine smykker, tenk et øyeblikk over den menneskelige kostnaden framstillingen av disse gjenstandene har. Det minste vi som forbrukere kan gjøre, er å insistere på at disse produktene framstilles på en slik måte at menneskeverdet ivaretas. Å lukke øynene for dette dramaet er det samme som å være medskyldig.

Det er ikke bare voldsutøverne som er ansvarlige for sine forbrytelser, men også de som velger å se bort.

»

Kilde: Mukwege, 2018

Nadia Murad ble tildelt Nobels fredspris i 2018 for kampen mot bruk av seksualisert vold i krig og konflikt.

247

DEL 3 Å Gruvearbeideryrket

se

m

Bærekraftsmål 8 handler blant annet om å redusere barnearbeid.

1 Undersøk hvor mange barn som arbeider i verden i dag.

2 Hvorfor finnes det barnearbeid i dag, tror du? a Hva kan være grunnene til at foreldre lar barna jobbe? b Hva kan grunnene være til at noen ansetter barn?

3 Hvordan tror du barnearbeid påvirker barnas liv?

4 Hva kan gjøres for å stoppe barnearbeid? Kan du bidra med noe?

de r

in

gs

ek

UTFORSK

pl

ar

regnes som et av de farligste i verden.

Mange av råvarene og delene tingene våre er satt sammen av, kommer fra land der lover og regler i arbeidslivet har en lavere standard enn det vi er kjent med. Noen steder kan lovene være gode på papiret, men korrupsjon eller mangel på systemer for kontroll kan føre til at reglene ikke alltid blir overholdt. Det gjør at mennesker enkelte steder jobber under slavelignende forhold og får så lite betalt at det er vanskelig å overleve.

Arbeidsforholdene i gruvene i Den demokratiske republikken Kongo har de senere årene fått mye oppmerksomhet, blant annet etter Denis Mukweges fredspristale i 2018. I gruvene jobber barn og voksne fra fattige familier med å hente ut mineraler som coltan, kobolt og tungsten. Dette er verdifulle mineraler som brukes i produksjonen av mye elektronikk. Gruvearbeid regnes som et av verdens farligste yrker. Arbeiderne befinner seg store deler av dagen under jorda. Der er det mørkt, varmt og trangt. Arbeidsforholdene er helseskadelige, og det er stor risiko for ulykker.

Vu r

248

Internasjonal handel– verden knyttes tettere sammen

Internasjonal handel påvirker miljøet

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Ï Hvordan tror du uttak av ressurser kan påvirke dyreog plantelivet?

Fordi de aller fleste av oss kjøper det vi trenger i butikken, har de færreste et forhold til hvor varene kommer fra. Det kan være vanskelig å se for seg at buksa di en gang har vært bomullsplanter,

DISKUTER

I dag lages de fleste av varene vi kjøper, i andre deler av verden.

Det fører til at mye av naturødeleggelsene og forurensningene skjer i andre land. Men hvem er ansvarlig for dette? De som lager tingene våre, eller vi som kjøper dem?

249

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 3

Vu r

250

Á Gamle mobiltelefoner inneholder mineraler og metaller som kan få nytt liv hvis de finner veien til gjenbruksstasjonen.

at bordet du sitter ved, har vært trær i en skog, eller at batteriet i mobiltelefonen din er produsert av metaller og mineraler som har ligget dypt nede i jorda. Derfor kan det også være vanskelig å se for seg eller vite noe om konsekvensene forbruket vårt har for miljøet.

Uttaket av ressursene på jorda har økt i takt med den internasjonale handelen. At produksjonen av varer hele tiden kan flytte til steder der lønningene er lavere, gjør at vi har tilgang på billige klær og elektronikk i butikkene. Det fører igjen til at vi kan kjøpe nye ting i stedet for å bruke eller reparere det vi har fra før.

Mange kjøper heller en nyere modell av mobiltelefonen enn å bytte batteriet. Det fører til at forbruket av jordas ressurser øker. Nye mineraler og metaller hentes ut, ny sand blir til skjerm, ny olje blir til plasten rundt.

Internasjonal handel– verden knyttes tettere sammen

3 4

Vu r

2

Hvordan har internasjonal handel påvirket økonomien til mange land?

Hva er grunnen til at ikke alle land tjener like godt på den internasjonale handelen?

Hva er grunnen til at arbeidere i enkelte land har lave lønninger og dårlige arbeidsforhold?

Gi eksempler på hvordan internasjonal handel har påvirket klima og miljø negativt.

FINN SVARET

1

de r

in

gs

ek

Hva gjør du dersom batteriet på mobiltelefonen din er dårlig og må lades hele tiden? Bytter du ut batteriet eller telefonen?

REFLEKTER

se

m

pl

ar

Selve produksjonen av varer påvirker også miljøet. Å lage varer krever mye energi. I mange land er fossile brensler, som kull, olje og gass, fortsatt en viktig energikilde. Produksjon av varer er ansvarlig for en stor del av de globale klimagassutslippene. Vareproduksjon krever i tillegg et stort forbruk av vann. For å lage en mobiltelefon brukes det for eksempel rundt 13 tonn.

Transport av varer mellom land og verdensdeler har også ført til store konsekvenser for miljøet. Mesteparten av varene fraktes på store konteinerskip. De forurenser både luft og hav i tillegg til at de har store klimagassutslipp.

Det økte forbruket fører med seg store mengder avfall. Hva skal vi gjøre med alle genserne, buksene, mobiltelefonene, datamaskinene eller kjøkkeninnredningene som vi ikke vil bruke lenger? Noen av tingene er i så god stand at de kan gjenbrukes av andre. Ting som er ødelagte, kan resirkuleres og brukes på nytt. Men å resirkulere materialer er en energikrevende prosess. Alt kan ikke gjenvinnes.

251

En bærekraftig internasjonal handel

de r

Á Ren energi er viktig for at internasjonal handel skal få et mindre miljøavtrykk.

Er det noen sider ved fornybar energi som ikke er bærekraftige eller miljøvennlige?

in

gs

ek

se

m

pl

ar

DEL 3

Vu r

252

Som vi har sett, er det flere sider ved dagens internasjonale handel ikke bærekraftig. Det innebærer at det vi gjør nå, er med på å ødelegge for neste generasjon. En av de største utfordringene verden står overfor i dag, er endringene i miljøet og klimaet. Om vi skal klare å stoppe klimaendringene, må vi slutte å bruke så mye ikkefornybare ressurser, som olje, kull og gass, og gå over til fornybare energikilder, som vind-, sol- og havenergi. Samtidig må vi finne måter å bruke naturen på som ikke forurenser eller ødelegger den.

En annen utfordring er fattigdom og store forskjeller i levekår. For å nå målene om å utrydde fattigdom og redusere ulikhet må det skapes jobber der folk har trygge og gode arbeidsforhold. Samtidig må folk tjene nok penger til å leve gode liv.

Internasjonal handel– verden knyttes tettere sammen

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

FNs bærekraftsmål er den arbeidsplanen landene i verden må følge for å løse disse utfordringene innen 2030. Da må land, organisasjoner, bedrifter og enkeltmennesker bidra til at den internasjonale handelen blir mer bærekraftig.

b c

Undersøk hva som ligger i begrepet «rettferdig handel».

Skriv en kort forklaring av hva det betyr.

Kan du finne noen varer som er merket med rettferdig handel i butikker i nærheten av der du bor?

Hva kan du som forbruker gjøre hvis du ønsker å få tak i flere rettferdig produserte varer?

UTFORSK

Hvordan kan varer lages og fraktes mer miljøvennlig? Velg en gjenstand eller et klesplagg, og forsøk å tenke ut hvordan land, bedrifter eller enkeltmennesker kan bidra til at akkurat denne varen produseres mer miljøvennlig.

UTFORSK

a

Vu r

Á Disse bananene er en del av merkeordningen Max Havelaar, som viser at varene er rettferdig produsert.

253

DEL 3

Norge og internasjonal handel

Norge er et lite land, og handel med utlandet er viktig. Gjennom medlemskap i WTO og EØS-avtalen har Norge blitt stadig tettere knyttet til omverdenen, og norske bedrifter kan selge varene og tjenestene sine til flere enn bare oss som bor i Norge. Handelen med utlandet har også gitt oss tilgang på varer og tjenester som det ikke er mulig å lage her hjemme.

En stor andel av Norges inntekter kommer fra salg av varer og tjenester til utlandet. EU-landene er Norges viktigste handelspartnerne. Olje, gass, fisk og aluminium er de varene vi selger mest av, og handel med utlandet har skapt mange arbeidsplasser i disse næringene.

Men konkurransen med utlandet har også ført til at arbeidsplasser har forsvunnet. På midten av 1900-tallet ble varer som klær, sko, kjøleskap og komfyrer produsert i Norge. Slik er det ikke lenger. Konkurranse fra utlandet og ny teknologi har gjort at bedrifter enten har lagt ned eller flyttet produksjonen til utlandet.

Handel med utlandet har gjort at norsk økonomi og arbeidsplasser påvirkes av forhold utenfor landegrensene. Når biler, klær, mobiletelefoner og sykler er satt sammen av deler fra mange forskjellige land, merkes det når ett eller flere land vi handler med, rammes av en krise og produksjonen stopper opp. Koronaviruset, som spredte seg til hele verden i 2020, er et eksempel på dette.

Mange norske bedrifter ble rammet hardt fordi de ikke fikk produsert eller solgt varene sine. Dette viser hvor sårbart det internasjonale handelssystemet kan være når landene er tett knyttet sammen gjennom handel.

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

REFLEKTER

I begynnelsen av kapitlet undersøkte du hvor forskjellige ting rundt deg er laget. Fant du noen som var laget i Norge?

Vu r

254

Internasjonal handel– verden knyttes tettere sammen

2 3

Hvordan kan den internasjonale handelen bli mer bærekraftig?

Hvilke varer selger Norge mest av til utlandet?

Hvordan har internasjonal handel påvirket arbeidsplasser i Norge?

FINN SVARET

1

UTFORSK

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Hvordan påvirket koronapandemien handelen i Norge? Bruk kilder på internett til å finne eksempler på hvordan denne pandemien påvirket norsk økonomi og arbeidsplasser i landet.

Lag et tankekart som oppsummerer noen av konsekvensene.

Husk å vurdere kildene du bruker.

Ë Norge solgte sjømat til utlandet for over 100 milliarder i 2020.

255

256

DEL 3

a

morgen fra du står opp til du går på skolen. Gi eksempler på ting du bruker, som er produsert andre steder i verden. Lag en digital bildefortelling.

ar

c

ek

d

UTFORSK 3 Internett, sosiale medier, mobiltelefon,

e

b c d 4

Vu r

de r

in

gs

konteinerskip, fryseteknologi, fly og samlebånd er oppfinnelser som på en eller annen måte har påvirket globaliseringen.

Velg en av oppfinnelsene og svar på spørsmålene. Husk å være kritisk til kildene du bruker.

a

Undersøk hvilke mineraler som finnes i Kongo, og hva slags elektronikk de brukes til.

Undersøk og forklar hva konfliktmineraler er.

Hvordan kan vi som forbrukere vite at elektronikken vi kjøper, er fri for konfliktmineraler? Hvem mener dere er ansvarlige for å sørge for det?

m

Lag en kollasj av fotografier som oppsummerer hvordan globalisering påvirker deg og livet ditt. Plasser deg selv i midten. La bildene av det du mener påvirker deg mye, være store, og bildene av det som ikke påvirker deg fullt så mye, litt mindre. Bruk gjerne ordskyen på side 238 som inspirasjon.

se

2

b

Kongo omtales ofte som et «rikt land med en fattig befolkning». Hva tror du det betyr? Kan du finne eksempler som viser at landet er rikt?

Bruk FNs nettsider til å finne statistikk som forteller noe om landets levekår, og sammenlign med Norge. Her kan du for eksempel bruke BNI per innbygger, Human development index (HDI, Indeks for menneskelig utvikling), forventet levealder og spedbarnsdødelighet.

Hva forteller statistikken deg om levekårene i Kongo?

pl

OPPGAVER

VÆR KREATIV 1 Beskriv en helt vanlig

Hvordan og hvorfor ble dette funnet opp?

5

I denne oppgaven skal dere undersøke hvordan produksjon av enten klær eller mobiltelefoner påvirker mennesker og miljø.

a

Hva brukes det til i dag?

Hvordan påvirker det globaliseringen?

Hvordan påvirker oppfinnelsen deg og livet ditt?

Gruppearbeid. Kongo er rik på ressurser, men krig og konflikt har ført til at pengene ikke har kommet befolkningen til gode. I denne oppgaven skal dere bli bedre kjent med situasjonen i landet og lage en kort presentasjon.

b

Undersøk hvilke utfordringer som er knyttet til de ulike delene av vareproduksjonen. Husk å vurdere kildene og oppgi dem til slutt: • råvarer • produksjon • transport • avfall Hvordan kan produksjonen av varen dere har undersøkt, bli mer bærekraftig? Lag forslag til forbedringer av de ulike prosessene i produksjonen av varen.

Internasjonal handel– verden knyttes tettere sammen

7

Mange gamle mobiltelefoner blir ofte liggende i skuffen i stedet for å resirkuleres. Flere av mineralene og metallene kan brukes om igjen dersom mobiltelefonene blir levert til en gjenvinningsstasjon. a Finn ut hvilke mineraler og metaller som finnes i en mobiltelefon. Hvilke av dem kan resirkuleres? b Hvor kan du levere inn mobiltelefonen i din kommune? Finn ut hva som skjer med den videre.

pl

ar

avsnitt der du presenterer de positive konsekvensene av internasjonal handel, og ett avsnitt der du peker på noen negative konsekvenser av denne handelen. Bruk eksempler for å underbygge poengene dine. Husk å vurdere og føre opp kildene du bruker.

de r

in

gs

ek

d

Klassen samler inn og resirkulerer mobiltelefoner på nærmeste gjenvinningsstasjon. Hvor mange telefoner samlet dere inn?

Lag en digital informasjonsplakat der det kommer fram hvorfor mobiltelefoner bør gjenvinnes, og hvor dette kan gjøres.

SKRIV 8 I denne oppgaven skal du skrive ett

m

c

Bruk nettsidene til Framtiden i våre hender til å finne informasjon om hvordan bruk av mobiltelefon og pc kan bli mer bærekraftig. Lag en reklamefilm med de beste tipsene. La det komme tydelig fram hvorfor tipsene lønner seg for både miljøet og lommeboka.

se

6

Vu r

SAMMENDRAG

• Globalisering er en prosess der verden knyttes tettere sammen gjennom handel, politikk, teknologi og kultur.

• Internasjonale organisasjoner, som WTO og EU, har laget regelverk som gjør det lettere for land å drive internasjonal handel.

• Ny teknologi gjør det mulig å kommunisere, produsere og frakte varer raskere og billigere enn tidligere.

• Økt internasjonal handel har ført til økonomisk vekst for mange land, men ikke alle land tjener like godt på handelen.

• Mange arbeidere i lavinntekts- og mellominntektsland har dårlige arbeidsforhold og lave lønninger.

• Uttak av råvarer, produksjon, transport og avfallshåndtering har mange negative konsekvenser for klimaet og miljøet.

• For at internasjonal handel skal bli mer bærekraftig, må miljøavtrykket bli mindre, og arbeiderne må få trygge arbeidsforhold og lønninger de kan leve av.

• Internasjonal handel er viktig for norsk økonomi og arbeidsplasser, men konkurranse fra utlandet har gjort at arbeidsplasser har gått tapt.

257

12 DEL 3

Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg ETTER Å HA JOBBET MED KAPITLET SKAL DU KUNNE

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

• reflektere over hvorfor vi jobber • reflektere over hvilke jobber samfunnet vil ha behov for i framtiden • forklare hva et budsjett er, og lage et enkelt budsjett for ditt eget forbruk • vurdere hvordan forbruk påvirker personlig økonomi, livskvalitet og miljø • gi eksempler på hva som er bærekraftige forbruksvalg

Vu r

258

Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg

JOBBER I FREMTIDEN INNTEKTER UTGIFTER

ARBEID

ar

BÆREKRAFT

m

pl

BUDSJETT

ek

se

FORBRUK

gs

Hvor ser du for deg at du er om ti år? Har du allerede

in

jobbet i mange år? Studerer du fortsatt? Har du kjøpt deg

de r

et eget sted å bo, eller leier du? Bor du i byen eller på landet? Bor du alene eller sammen med noen? Hva gjør

Vu r

du i helgene? Hva bruker du pengene dine på? Hva gjør du for at du skal ha det bra? Å skulle svare på disse spørsmålene er ikke enkelt. I dette kapitlet skal du lære mer om det som handler om arbeid, inntekt og forbruk.

b

Hvorfor jobber vi? Kan du komme på grunner til at enkeltpersoner må jobbe, og hvorfor samfunnet trenger at vi jobber?

Se for deg at dere skal starte et nytt samfunn på en ubebodd øy. Hvilke jobber trenger samfunnet deres?

Sammenlign listen din med en annen i gruppa. Argumenter for hvorfor du mener de jobbene du har valgt, er de viktigste, og forsøk å bli enige om sju forskjellige jobber.

FØR DU LESER

a

259

DEL 3 Å Stiller maurene

pl

ar

spørsmål ved jobben de gjør? Hva skiller menneskene fra dyrene når det gjelder å jobbe?

se

m

Arbeid

ek

Hvorfor jobber vi?

de r

in

gs

Jobber er viktige for enkeltpersoner, men også for samfunnet. For to hundre år siden jobbet de fleste for å overleve, og barna måtte også bidra. Å tjene penger for å dekke grunnleggende behov er viktig også i dag, men forholdet til jobben har endret seg for mange.

Jobben gir mening i hverdagen, og den gjør det mulig med personlig utvikling. I tillegg kan den gi en følelse av mestring. Jobben er også et viktig sosialt møtested. For dem som av ulike grunner havner utenfor arbeidslivet, kan det være en utfordring å gå glipp av dette.

For at samfunnet skal ha tilgang på varene og tjenestene det trenger, er det viktig at befolkningen jobber. Norge er en velferdsstat, og da er det også viktig at folk flest jobber og betaler skatt. For at vi skal nå målene om en bærekraftig utvikling, er det viktig at vi finner jobber som løser utfordringene vi står overfor.

Vu r

260

Hva vil du jobbe med?

Det er vanskelig å skulle se for seg livet sitt i framtiden. Akkurat nå har du kanskje nok med å gå på ungdomsskolen, eller kanskje har du så vidt begynt å tenke på hvilken linje du skal velge på videregående. Tidligere var det vanlig at man lærte seg et yrke og beholdt dette resten av livet. I dag det nokså vanlig å være innom flere yrker i løpet av livet.

Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg Hva slags jobber du ender opp med, vil påvirke livet ditt. For noen er det viktig å finne en jobb der de kan hjelpe andre mennesker. For andre kan det å finne en jobb som er praktisk, eller en jobb som er godt betalt, være viktig. Noen foretrekker fast arbeidstid, andre fleksibel arbeidstid. For andre igjen er det ikke så viktig hva de jobber med så lenge de får en inntekt slik at de kan gjøre det de har lyst til på fritiden.

ar pl m se ek gs in de r Vu r

b

Se på illustrasjonen under. Hva tror du har vært viktig for personene når de har valgt jobb?

Hva er viktig for deg når du en gang skal velge jobb? Lag en liste med tre ting som er viktig, og tre ting som ikke er fullt så viktig.

REFLEKTER

a

261

DEL 3 Jobbene i samfunnet I startoppgaven laget dere en liste med yrker som er viktige i et samfunn.

Det finnes flere hundre forskjellige yrker i dag som på hver sin måte er viktige for samfunnet. Yrkene kan vi dele inn i tre kategorier: Primærnæringer: Her finner vi jobber der det dyrkes eller hentes ut råvarer fra naturen. Eksempler på slike næringer er jordbruk, fiske og skogbruk. I dag jobber rundt 3 prosent av arbeidstakerne i disse yrkene.

se ek gs in de r

du plassere bildene?

m

Ë I hvilken næring vil

pl

ar

Vareproduksjon (sekundærnæringer): Jobber som bruker råvarer og lager det om til andre produkter, er en del av vareproduksjonen. Her jobber folk som lager varene vi finner i butikkhyllene, fra for eksempel jordbruksvarer, fisk eller tømmer. Jobber i bygg- og anleggsbransjen, innenfor energiproduksjon, i olje- og gassnæringen eller bergverk tilhører også denne kategorien. I dag jobber 20 prosent av arbeidstakerne i disse yrkene.

Vu r

262

Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg Tjenestenæringer (tertiærnæringer): I denne kategorien finner vi arbeidsplasser som leverer en tjeneste eller en form for service.

Eksempler på slike jobber kan være frisører, advokater, butikkansatte, ingeniører og elektrikere. I tillegg finner vi de fleste jobber i det offentlige (kommunen, fylket og staten), som lærere, leger og sykepleiere. Mange av jobbene innenfor tjenestenæringene krever utdanning. I dag jobber 78 prosent av arbeidstakerne i yrker som leverer tjenester.

REFLEKTER

Hva ser du for deg at du har lyst til å jobbe med? Er det en jobb knyttet til by eller bygd, eller finnes den overalt?

pl

ar

Endringer i næringer vi jobber i fra 1900 til 2019

m

30%

se

41% 23%

ek

Tjenester Varehandel, offentlig virksomhet o.l 30%

Vareproduksjon Industri, energi o.l

2019

Primærnæringer Jordbruk, skogbruk og fiske

Hva tror du kan være grunnen til at så mange jobber i tjenestenæringene og så få i primærnæringer og vareproduksjon?

REFLEKTER

Vu r

1950

20%

in

1900 Kilde: SSB

29%

de r

47%

gs

78%

Uavhengig av hva vi legger vekt på når vi velger jobb, vil jobben vi ender opp med, påvirke livet vårt på mange områder. Jobben vil gi oss inntekter, som er utgangspunkt for hva slags forbruk og levestandard vi kan ha.

Hva er noen grunner til at vi jobber?

Hva er primærnæringer?

Hva er vareproduksjon?

Hva er tjenestenæringer?

FINN SVARET

1 2 3 4

263

DEL 3

ek

se

m

pl

ar

Inntekter og utgifter

gs

Jobber gir oss inntekter

de r

in

Inntekter er de pengene vi får inn på konto hver måned, og som vi bruker til å betale for det vi trenger i løpet av en måned. I 2019 lå den gjennomsnittlige inntekten i Norge på 47 290 kroner i måneden (før skatt). Siden dette beløpet er et gjennomsnitt, tjener mange mer eller mindre enn dette.

Det er flere grunner til at folk har ulik inntekt. Hvor mye folk jobber, har for eksempel en del å si. Noen jobber mindre enn det som regnes som en full arbeidsuke. Det kaller vi å arbeide deltid.

Deltidsarbeidere får mindre betalt enn de som jobber fulle arbeidsuker, også kalt fulltid. I de fleste yrker er en full arbeidsuke 37,5 timer.

Hva slags jobb og hvilke arbeidsoppgaver man har i jobben, har mye å si for lønna. I dag er jobber som krever utdanning, som oftest bedre betalt enn jobber som ikke krever det. De som har jobbet lenge i et yrke, får bedre betalt enn de som er nyutdannet. De som har mye ansvar og har lederstillinger, får bedre betalt enn de som ikke har det. Jobber som regnes som farlige, har ofte også høyere lønn. Det samme gjelder arbeidsplasser i næringer som leverer etterspurte produkter eller tjenester. Olje- og gassnæringen er et eksempel på dette.

Vu r

264

Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg

b c d e

UTFORSK

Bruk jobbkompasset på utdanning.no til å finne to yrker som du ønsker å sammenligne. Lag et kolonnenotat. a Hva gjør en person som har dette yrket?

Tilhører yrket primærnæring, vareproduksjon eller tjenestenæring?

Må man studere for å arbeide i dette yrket? Hva slags utdanning trengs i så fall?

Hva er lønna i dette yrket?

Er lønna høyere eller lavere enn gjennomsnittslønna? Hva tror du kan være årsaken til det?

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Selv om det er forskjeller i inntekter i Norge i dag, forsøker velferdsstaten å utjevne noen av disse forskjellene. Dette skjer for eksempel gjennom at vi betaler skatt etter hva vi tjener. De som tjener mye, betaler mer skatt enn de som tjener mindre. Viktige tjenester som skole og sykehus er gratis. De som av ulike grunner faller utenfor arbeidslivet, får hjelp av Nav til å klare seg. Gjennom Nav kan man få økonomisk støtte dersom man blir syk eller mister jobben. Nav kan også hjelpe til med jobbsøking eller å finne yrker som kan kombineres med helsesituasjonen. Gjennom disse ordningene forsøker velferdsstaten å sørge for at alle har de samme mulighetene, selv om noen tjener mindre enn andre.

Hvilke utgifter tror du en familie med to voksne og to barn har i løpet av en måned?

Skriv ned alle utgiftene du kan komme på.

Hvilke av utgiftene tror du er størst?

Utgifter er alt det vi bruker penger på i løpet av en måned.

Inntekten danner utgangspunktet for hvor mye penger vi kan bruke.

Noen utgifter er faste og endrer seg ikke fra måned til måned.

Husleie, avdrag på lån, strøm, forsikringer eller abonnementer på telefon, treningssenter eller strømmetjenester er eksempler på faste

REFLEKTER

Vu r

Utgifter og forbruk

265

DEL 3

1 a

de r

3

gs

2

ek

se

m

Velg et typisk småkjøp, for eksempel tyggegummi, sjokolademelk eller boller, og regn ut hvor mye du bruker på dette i løpet av en uke, en måned og et år. b Hva ville du brukt pengene på dersom du fikk beløpet du bruker på ett år, som en gave?

Tidligere var det vanlig å bruke kontanter. Tror du bruk av kort påvirker barn og unges forståelse av økonomi?

Hvem mener du er ansvarlig for å lære ungdom om personlig økonomi? Er det foreldrenes eller skolens ansvar?

in

REFLEKTER

pl

ar

utgifter. Andre utgifter varierer fra måned til måned. Eksempler på slike variable utgifter er mat og drikke, klær og sko, kafébesøk eller ferier og gaver. Fordi de variable utgiftene kan endre seg gjennom året, er det lurt å spare penger. Da har man noe til overs når de større utgiftene dukker opp. Vinterklær er et eksempel på en utgift som gjerne er litt større. Men at man trenger en ny vinterjakke, vet man stort sett på forhånd. Da kan man planlegge utgiften.

Noen ganger dukker det opp utgifter man ikke har forutsett. Det kaller vi uforutsette utgifter. Eksempler på slike utgifter kan være en mobiltelefon som blir ødelagt, eller behov for nye dekk til mopeden. Når slike utgifter dukker opp, er det lurt å ha litt ekstra penger stående på konto.

Målet er uansett at utgiftene ikke blir større enn inntektene. For å unngå dette kan det være lurt å sette opp et budsjett. Det er en plan for inntekter, utgifter og sparing.

Vu r

266

Når utgiftene blir større enn inntektene

Å lage et budsjett er én ting, men å holde seg til budsjettet man har laget, er ikke alltid like lett.

Som ungdom har man som regel begrenset med inntekter. Noen har kanskje en deltidsjobb, mens andre får lommepenger hjemme.

Hvor mye man kan handle for, begrenser seg fort etter det.

Idet man fyller 18 år, har man lov til å handle for penger man ikke egentlig har. I noen butikker kan man for eksempel kjøpe en vare på avbetaling eller utsette å betale varen et helt år. Man har også lov til å eie kredittkort eller ta opp forbrukslån. Fordelen med kredittkort og forbrukslån er at det er en rask måte å få tilgang på penger man ikke har. Ulempen er at det kan være dyrt å handle på denne måten. Pengene må betales tilbake, og noen av disse lånene kan ha renter helt opp mot 20 prosent. Renter er den prisen du må

pl

ar

Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg

Vu r

a

Hva tror du kan være årsaken til at folk lar seg friste til å ta opp forbrukslån eller bruke kredittkort?

b

Undersøk hvor mange som har gjeld på kredittkort eller i form av forbrukslån i Norge i dag. Blir du overrasket over tallene du finner? Hvilke aldersgrupper har mest forbrukslån?

Hva tror du kan gjøres for å hindre at folk tar opp forbrukslån og havner i gjeldsfeller?

c

Hva er inntekter?

Hva er noen grunner til at folk har ulik inntekt?

Hva er forskjellen på faste og variable utgifter?

Hva er en uforutsett utgift? Kan du komme på et eksempel på en slik utgift som du har hatt?

FINN SVARET

1 2 3 4

UTFORSK

de r

in

gs

ek

se

m

betale for å få låne pengene. At et lån har en rente på 20 prosent, betyr at du må betale 20 prosent av lånebeløpet hvert år. Høye renter kan gjøre at et lån på noen få tusen kroner fort kan vokse seg stort dersom man ikke betaler tilbake med en gang.

For noen blir kredittkort og forbrukslån en såkalt gjeldsfelle. De høye rentene gjør at det blir vanskelig å tilbakebetale lånet. Noen tar opp nye lån for å betale de gamle lånene. På den måten blir det vanskelig å bli gjeldfri fordi lånene bare vokser og vokser. I 2017 strammet myndighetene inn på loven om hvordan bankene kan reklamere for slike lån.

267

DEL 3

Forbruk – folk flest har bedre råd REFLEKTER

Går det an å ha for mye penger? Når vet man at man har nok penger?

Forbrukets sammensetning 1980, 2000 og 2017 Bolig, lys og brensel

ar

Transport Matvarer og alkolholfrie drikkevarer

pl

Kultur og fritid

m

Utenlandskonsum Overnattings- og serveringstjenester

se

Møbler og husholdningsartikler

gs

Egenandeler til helse

ek

Klær og skotøy Alkoholdrikker og tobakk

Post- og teletjenester

de r

in

Utdanning

Kilde: SSB

0

5 2017

10 2000

15

20

Prosent 25

1980

Vu r

268

Norge har et godt utbygd velferdssystem, og landet har i mange år hatt god økonomi. Det har gjort at folk flest har råd til mer enn bare å dekke grunnleggende behov i hverdagen. Mange tjener godt, og de fleste forbruksvarene er blitt billigere. Det har ført til at enkelte bruker pengene annerledes enn det som var vanlig før.

Søylediagrammet over viser hvordan fordelingen av utgifter for en gjennomsnittlig familie har endret seg fra 1980 til 2017.

REFLEKTER

a b

Kan du finne eksempler på områder der vi bruker en større del av pengene nå enn tidligere? Undersøk hva som kan være noen av grunnene til dette.

Kan du finne eksempler på områder der vi bruker en mindre del av pengene nå enn tidligere? Undersøk hva som kan være noen av grunnene til dette.

Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Søylediagrammet over forbrukets sammensetning ser vi at transport og det som har med hjemmene våre å gjøre (bolig, lys og brensel), er de største utgiftspostene både i 1980 og 2017. Søylediagrammet viser at vi bruker en mindre del av inntekten på mat og drikke enn tidligere. I 1980 brukte norske familier rundt tjue prosent av inntekten på mat. I dag går kun elleve prosent av inntekten til dette.

Klær og sko er en annen utgiftspost som vi bruker en mindre del av pengene våre på. Likevel kjøper vi ikke mindre mat eller færre bukser og gensere enn tidligere – vi kjøper faktisk mer! Både mat og klær har blitt billigere fordi det koster mindre å lage disse varene i dag. Det har gjort at mange kjøper mer enn de kanskje ellers ville gjort.

Inntektene og forbruket vårt har økt. Men blir vi lykkeligere, og får vi bedre livskvalitet av mer penger?

269

DEL 3

REFLEKTER

a b c d

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

e

Les «Um pengar» av Arne Garborg.

Hva handler teksten om?

Penger er en viktig del av samfunnet i dag, og de fleste har tilgang på mer penger enn for femti eller hundre år siden.

Hvilke muligheter gir det å ha tilgang på penger?

Hva synes du om teksten til Garborg? Er du enig i budskapet?

Begrunn synspunktet ditt.

Lag en visuell framstilling som viser hva du mener teksten handler om.

Vu r

270

Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg

Um pengar Av Arne Garborg (1903).

Pengar hev ikkje noko verd i seg sjølv. Du kann ikkje eta dei, ikkje drikka dei, ikkje klæda deg med dei. Du kunde hava lumma full av pengar, og svelta, tyrsta, frjosa i hel - um der ikkje var mat og drikka og klæde å få.

Pengar er langt ifrå det største gode, ikkje det næst største heller. Men dei er eit stort gode for den som brukar dei vitugt.

Vu r

pl m se ek gs

de r

in

Ein kann kjøpa seg mat, men ikkje mathug, dropar, men ikkje helsa, mjuke senger, men ikkje svevn, lærdom, men ikkje vit, stas, men ikkje venleik, glans, men ikkje hygge, moro, men ikkje gleda, kameratar, men ikkje venskap, tenarar, men ikkje truskap, gråe hår, men ikkje æra, rolege dagar, men ikkje fred.

ar

For pengar kann ein få alt, heiter det. - Nei, ein kann ikkje det.

Skalet av alle ting kann ein få for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.

Hentet fra Ord i vegen, 2008.

271

DEL 3 Bærekraftig forbruk

ar

pl

m

de r

in

gs

ek

økologisk bomull har et lavere miljøavtrykk enn klær som ikke er det. Likevel er det ikke miljøvennlig i seg selv å kjøpe nye klær.

Den høye levestandarden og forbruket vårt har fått konsekvenser for både natur og klima. Bolig, transport, mat og drikke, klær og sko er noe av det vi bruker penger på i løpet av en måned. Hvordan kan vi ta mer bærekraftige forbruksvalg i hverdagen?

Merkeordninger kan hjelpe oss å velge varer som er mer bærekraftige. Noen merker sikrer for eksempel at arbeiderne får anstendig lønn og bra arbeidsforhold, andre kan vise at produktet er laget med mindre vann eller med materialer som er gjenvunnet.

De senere årene har det dukket opp flere produkter med grønne merkelapper, slagord og logoer som gir inntrykk av at produktene er miljøvennlige. Flere kleskjeder har fått kritikk av Forbrukerrådet for denne typen markedsføring fordi dagens produksjon av klær uansett er skadelig for miljøet.

se

REFLEKTER Ë Klær laget av

Hva tenker du på når du hører «bærekraftig forbruk»? Tenkeskriv.

Vu r

272

Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg

Dersom vi velger å redusere forbruket vårt, vil belastningen på natur og klima bli mindre. I stedet for å kjøpe ti billige gensere i løpet av et år, kan vi kjøpe færre plagg med god kvalitet som varer lenge. Ved å ta vare på og reparere det vi har, vil miljøavtrykket vårt bli mindre. Å handle brukt er også et godt alternativ.

Vu r

b

de r

in

gs

ek

se

m

Klassen har fått i oppdrag å lage en bærekraftig forbruksguide som skal deles ut til innbyggerne i kommunen. Forbruksguiden skal være en brosjyre med tips til hvordan innbyggerne kan være bærekraftige forbrukere.

Dersom det bærekraftige alternativet også kan føre til at innbyggerne sparer penger, bør dette komme fram.

Bruk disse stikkordene som ideer til forbruksguiden: mat, plast, avfall, elektronikk, transport, klær, leker, byttesirkel, sportsutstyr, jul, gjenbruk, kildesortering, apper, reparasjon.

Når dere har valgt hvilke ideer som skal brukes, må guiden lages. Guiden bør bestå av både bilder og tekst. Dere kan ta bilder selv eller finne bilder dere mener passer til forbrukstipsene. Husk å la det komme fram hvorfor tipset er bærekraftig, og eventuelt hvorfor det lønner seg økonomisk.

UTFORSK

a

pl

ar

DISKUTER

Det finnes ikke nok ressurser i verden til at sju milliarder mennesker kan ha det samme forbruksnivået som folk i Norge.

På hvilke områder er du villig til å redusere forbruket ditt?

273

se

m

pl

ar

DEL 3

Á Hvilke jobber tror du droner eller kunstig intelligens kan ta over i framtiden?

Kan du komme på noen eksempler på jobber som ikke fantes for tretti år siden?

de r

REFLEKTER

in

gs

ek

Hvilke jobber vil det bli behov for i framtiden?

Vu r

274

Ny teknologi og konkurranse fra internasjonal handel har påvirket de norske arbeidsplassene. Det har ført til at noen yrker har forsvunnet, at noen er flyttet til utlandet, og at nye har kommet til. Det er vanskelig å vite med sikkerhet hvordan arbeidsmarkedet vil se ut i framtiden.

Likevel er det mulig å tenke seg til noen jobber det vil være behov for.

Vi vet for eksempel at eldrebølgen vil føre til at vi får en større andel eldre mennesker. Da blir det behov for at flere arbeider i helse- og omsorgsyrker, for eksempel som helsefagarbeidere, sykepleiere og leger.

Klima- og miljøutfordringene vil kreve at noen kan tenke ut og lage gode og bærekraftige løsninger for framtiden. Hvordan skal vi produsere nok og næringsrik mat til alle? Hvor skal vi hente energien fra? Hvordan skal vi forflytte oss mellom steder? Og hvordan skal vi produsere alle de små og store hjelpemidlene vi trenger i hverdagen?

Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg

Hittil har mye av vareproduksjonen basert seg på å hente ut nye råvarer når produkter lages. Men jordas ressurser er begrenset, og uttak av ressurser påvirker både natur og klima negativt. En overgang fra lineær økonomi til sirkulær økonomi kan redusere miljøavtrykket vårt. Figuren viser hvordan en sirkulær økonomi fungerer. Da produseres produkter som er ment å vare lenge, og som kan repareres eller gjenbrukes. I tillegg består produktene av materialer og deler som kan brukes på nytt. Slik unngår man å ta ut nye ressurser, og det blir mindre avfall. Ï Sirkulær og

Råvarer

e

er

Kaste

ne

Lage

pl

sig

De

ar

ul

rk

si

Råv a

Re

rer

lineær økonomi.

Samle in n

m

Selge

La

Kaste

de r

in

gs

ek

ge

Selge

, e, ke k ru bru ere B n r e a gj rep

se

Bruke

Vu r

Samfunnet og teknologien endrer seg. Det gjør at det stadig skapes nye jobber. I framtiden vil det derfor finnes jobber vi ikke har hørt om i dag. Hva slags jobber tror du det vil være? Hvilke kunnskaper og ferdigheter vil man trenge i framtiden?

3

Hva kan vi gjøre for å ha et mer bærekraftig forbruk?

Hva slags arbeidsplasser kan du tenke deg at det vil bli behov for i framtiden?

Hva menes med sirkulær økonomi?

FINN SVARET

1 2

275

276

DEL 3

OPPGAVER

REFLEKTER 1 Ungdom som ikke fullfører

4

videregående skole, står i fare for å havne utenfor arbeidslivet. Det koster velferdsstaten mange penger. Hvordan tror du det kan påvirke personene som faller utenfor? Kan du finne kilder som forteller noe om hvordan det er å stå utenfor arbeidslivet?

Vu r

de r

in

m

se

gs

ek

som viser hvordan næringene har endret seg fra 1900 til 2019. a Oppsummer det du mener er de viktigste endringene i primærnæringer, vareproduksjon og tjenestenæringer, med fire til fem setninger eller kulepunkter. b Hvorfor arbeider det færre i primærnæringer (jordbruk, skogbruk og fiske) og i vareproduksjon i dag?

Bruk det du har lært i arbeidet med kapitlet om internasjonal handel. c Hvordan har endringene i hva slags type jobber som finnes, påvirket hvor i landet folk bor?

pl

ar

UTFORSK 2 Studer søylediagrammet på side 263

I denne oppgaven skal du sette opp ditt personlige budsjett for en uke, bruk gjerne Excel. Du skal ha med det du kommer til å bruke penger på (utgifter), og de pengene du får inn (inntekter).

Eksempel på utgifter: Energidrikk, brus, godteri, bakst, mat, transport, sminke, klær, sko, abonnement, trening, strømmetjenester og spill.

Eksempel på inntekter: Ukelønn, gaver, deltidsjobb, småjobber (passe barn, gå tur med hund, male hus). a Regn ut hvor mye du bruker på de ulike utgiftene dine i løpet av et år. Er det noe som overrasker deg? b Er det noe du ønsker deg eller som du sparer til? Hva er det, og hva koster det? c Hvordan kan du endre forbruket eller budsjettet for å få råd til dette?

3

Lag en digital presentasjon av et utvalg jobber som finnes i kommunen din.

Finn eksempler fra primærnæringer, vareproduksjon og tjenestenæringer.

5

I Norge får alle barnefamilier et månedlig bidrag på 1354 kroner per barn fra staten (2021). Se for deg at du får lov til å bruke disse pengene mot at du dekker utgifter til klær og utstyr du trenger.

a b c

Lag en oversikt over større utgifter du vil ha i løpet av det neste halvåret eller året.

Gjør et overslag over hva det vil koste å kjøpe nytt eller brukt.

I hvilke måneder må du gjøre disse innkjøpene? Hvor mye bør du spare hver måned for å få råd til de større innkjøpene?

Arbeid, inntekt og forbruk – små og store valg

Du skal handle inn dagligvarer for ukedagene til en familie på fem (to voksne og tre barn på fjorten, tolv og seks år). Finn en nettbutikk som selger dagligvarer, og lag en handleliste med det du tror dere trenger. a Er det noen priser som overrasker deg? b Sammenlign med hverandre og med SIFOs referansebudsjett.

Gi råd om hvordan seerne dine kan bli mer bevisste forbrukere. Videobloggen skal være argumenterende i formen, og målet er å påvirke seerne til å endre vanene eller holdningene sine til temaet.

Husk å vurdere og oppgi kildene du bruker.

m

pl

ar

6

VÆR KREATIV 7 Videoblogg om bruk-og-kast-samfunnet.

ek

se

SAMMENDRAG

Vu r

de r

in

gs

• Jobber er viktige for enkeltpersoner og for samfunnet.

• Jobbene i samfunnet kan deles inn i kategoriene primærnæringer, vareproduksjon og tjenestenæringer.

• En plan for inntekter og utgifter i løpet av en måned kalles et budsjett.

• Forbruket i Norge har endret seg etter hvert som flere har fått bedre råd og mange forbruksvarer har blitt billigere.

Det har ført til at vi har råd til å kjøpe mer av varer som ikke er helt nødvendige.

• Som forbrukere kan vi velge å ta bærekraftige valg i hverdagen. Vi kan se etter merkeordninger eller redusere forbruket og kjøpe ting som varer lenge.

• Arbeidsmarkedet er i stadig endring. I framtiden vil det bli større behov for mennesker som kan jobbe innenfor helse og omsorg. I tillegg blir det behov for mennesker som kan finne bærekraftige løsninger på miljøutfordringene vi står overfor.

277

278

Ordforklaringer

se

m

pl

ar

verdenskrig, for eksempel Storbritannia og Frankrike De forente nasjoner (FN): global organisasjon grunnlagt i 1945. De aller fleste statene i verden er medlemmer deltid: de som jobber deltid, jobber mindre enn en full arbeidsuke på hundre prosent demning: byggverk som skal hindre vann i å strømme for eksempel nedover en elv. Blir blant annet brukt for å lede vann inn i rør for å drive vannkraftverk demokrati: politisk styreform der folket har innflytelse på politikken, blant annet gjennom frie valg og ytringsfrihet Den røde armé: den sovjetiske hæren diktator: statsleder som har samlet mye makt i egne hender og nekter befolkningen demokratiske rettigheter diktatur: styresett som ikke er demokratisk, men der mye makt er samlet hos én person eller ett parti dyrtid: en periode med høye eller sterkt økende priser på én eller flere varer.

Brukes blant annet om situasjonen i Norge mot slutten av første verdenskrig ekstrem fattigdom: de som lever i ekstrem fattigdom, lever for under 1,90 dollar dagen. Dette er Verdensbankens mål på den fattigste delen av verdens befolkning eldrebølgen: når en større andel av befolkningen blir gamle enn de som arbeider etnonasjonalisme: tanken om at en nasjon bare kan bestå av folk som har felles opphav, ser like ut og har lik kulturell bakgrunn

Vu r

de r

in

gs

ek

aksemaktene: alliansen mellom Tyskland, Italia og Japan i forbindelse med annen verdenskrig allianse: her: enighet mellom to eller flere selvstendige stater om å hjelpe hverandre i tilfelle krig apartheid: streng raseskillepolitikk som ble ført av myndighetene i Sør-Afrika fra 1948 til 1994. Ordet apartheid kommer fra språket afrikaans og betyr atskillelse. assimilering: politikk en stat fører overfor en minoritet i befolkningen for å gjøre den mest mulig lik majoritetsbefolkningen bistand: økonomisk støtte eller kunnskapsoverføring mellom høyinntektsland og lavinntektsland blankofullmakten: Østerrike-Ungarn fikk støtte av Tyskland til å angripe Serbia (første verdenskrig) BNI per innbygger: summen av inntekter som et land har fra salg av varer og tjenester, i tillegg til inntekter fra formue og lønn i utlandet. Ved å dele denne summen på antall innbyggere i et land får man et gjennomsnitt (BNI per innbygger) som sier noe om velstandsnivået i et land bolsjeviker: betegnelse på den politiske grupperingen i Russland som ble ledet av Vladimir Lenin, og som senere kalte seg kommunister budsjett: en plan for inntekter, utgifter og sparing børskrakk: et stort og plutselig fall i prisene på aksjer de allierte: en betegnelse på de statene som kjempet mot aksemaktene i annen

279

se

m

pl

ar

forbrukslån: et forbrukslån kan gi deg penger raskt, men ofte har det høye renter (kostnader) fornorskningspolitikk: ulike tiltak den norske staten drev med, særlig i perioden 1850–1950, som gikk ut på å gjøre samer og kvener norske forutsetning: det som gjør noe mulig forventet levealder: gjennomsnittet av hvor lenge menneskene i en befolkning lever fremmedstyre: at et land eller område blir styrt av noen utenfra fulltid: de som jobber fulltid, jobber en full arbeidsuke på hundre prosent. En full arbeidsuke tilsvarer for de fleste yrker 37,5 timer Generalforsamlingen (Hovedforsamlingen): omfatter alle medlemsstatene i FN, som har én stemme hver gjeldsfelle: å havne i en gjeldsfelle betyr at du har så mye gjeld at du ikke klarer å betale den. Da må du låne mer penger for å betale ned den gjelda du har globalisering: dette er en prosess der verden knyttes tettere sammen gjennom handel, politikk, teknologi og kultur HDI (Human Development Index): FNs mål på levekår, måler en befolknings utdanningsnivå, helse og økonomi heteronormen: normer og forventninger som fører til antagelser om at alle er heterofile hvis ikke noe annet sies holocaust: nazistenes folkemord på jødene i forbindelse med annen verdenskrig humanitær intervensjon: innblanding i en intern konflikt, spesielt for å beskytte sivilbefolkningen mot overgrep høyinntektsland: land der gjennomsnittsinntekten er over 12 536 dollar, regnes som høyinntektsland av Verdensbanken

Vu r

de r

in

gs

ek

EU: organisasjonen er et europeisk politisk og økonomisk samarbeid mellom 28 land Europarådet: europeisk organisasjon hvor de fleste land i Europa er medlem. Jobber blant annet med å fremme menneskerettighetene EØS-avtalen: avtalen gir Norge, Island og Liechtenstein tilgang til EUs indre marked fascisme: politisk ideologi som legger sterk vekt på nasjonens betydning. Den kjennetegnes av et autoritært og diktatorisk styresett og en imperialistisk utenrikspolitikk. Brukes spesielt om den politiske bevegelsen som oppsto i Italia i mellomkrigstiden, men kan også inkludere nazismen i Tyskland og andre høyreautoritære regimer faste utgifter: de faste utgiftene er de du vet at kommer hver måned, og som ikke endrer seg FNs bærekraftsmål: 17 mål som er laget for å bekjempe fattigdom, ulikhet, miljøødeleggelser og klimaendringer FNs narkotikakonvensjon: en internasjonal avtale som forplikter landene som har signert avtalen, til å forby bestemte narkotiske stoffer. Det gjelder både import, eksport, bruk og oppbevaring Folkeforbundet: etablert i 1920 som en verdensomfattende sammenslutning av stater. Hensikten var å trygge fred og sikkerhet og utvikle samarbeidet mellom statene. Ble oppløst etter annen verdenskrig da FN ble etablert folkemord: drap som tar sikte på helt eller delvis å ødelegge for eksempel nasjonale, etniske eller religiøse grupper folkeskolen: et tidligere navn på grunnskolen folketelling: oversikt over alle innbyggerne i landet på ett bestemt tidspunkt Forbrukerrådet: en statlig organisasjon som hjelper forbrukerne

280

se

m

pl

ar

kontroversielt tema: temaer som kan bringe fram sterke følelser og i noen tilfeller føre til uenighet og konflikt mellom mennesker og grupper konvensjon (traktat): avtale mellom to eller flere stater korrupsjon: dersom en person med makt mottar penger, gaver eller tjenester for å gjøre noe utenom reglene kredittkort: et betalingskort som lar deg handle med lånte penger lavinntektsland: land der gjennomsnittsinntekten er under 1035 dollar, regnes som lavinntektsland av Verdensbanken lavvo: samisk telt livskvalitet: hvordan vi opplever at vi har det mellominntektsland: land der gjennomsnittsinntekten er mellom 1036 dollar og 12 535 dollar, regnes som mellominntektsland av Verdensbanken mellomkrigstid: perioden mellom første og annen verdenskrig menneskehandel: organisert handel med mennesker. Barn og voksne utnyttes for å utføre arbeid og tjenester ved bruk av tvang, vold eller trusler eller ved å utnytte personens sårbare situasjon menneskerettigheter: rettigheter og friheter alle mennesker har i kraft av å være menneske, uavhengig av kjønn, klasse eller etnisitet merkeordninger: bevis eller attester på at produkter eller tjenester overholder krav til for eksempel lønn, arbeidsforhold eller miljø Milorg: norsk militær motstandsorganisasjon minoritet: mindretall. Brukes om en folkegruppe som utgjør et mindretall av et lands befolkning. Det motsatte av majoritet

Vu r

de r

in

gs

ek

ikkeangrepsavtale: en avtale mellom to eller flere stater om at de ikke skal angripe hverandre imperialisme: politikk som går ut på å erobre nytt land eller legge andre stater under seg indre marked: EU-landene har et felles indre marked der varer, tjenester, penger og mennesker kan bevege seg fritt over landegrensene infrastruktur: vei, elektrisitet, internett og vann og kloakk er eksempler på infrastruktur. Infrastruktur påvirker menneskers levekår. God infrastruktur gjør at samfunnet kan fungere mer effektivt internatskole: skole der elevene bor hele uka invasjon: ved krig: når en stat trenger inn i et annet land med militær makt investering: at man satser penger på noe man regner med vil lønne seg en gang i framtiden joik: tradisjonell samisk musikkform kapitulere: overgi seg eller gi opp kjønnsidentitet: personlige oppfatninger av hvilket kjønn man har kollektiv sikkerhet: en ordning der FN garanterer for sikkerheten til medlemslandene koloni: landområde som ikke er en selvstendig stat, men blir styrt utenfra, av en annen stat kolonimakt: land som hersker over én eller flere kolonier kolonisering: at mektige land tar kontroll over andre stater eller områder og gjør dem til sine kolonier kommunisme: politisk ideologi som springer ut fra sosialisme. Betegner også den politiske styreformen som vokste fram blant annet i Sovjetunionen etter den russiske revolusjonen

281

se

m

pl

ar

oppsto i Tyskland i mellomkrigstiden.

Se også fascisme nøytral (under en krig): betegner en stat som ikke deltar i krigen, i motsetning til krigførende stater okkupasjon: militær okkupasjon i forbindelse med krig. Et område eller et land som befinner seg under en fiendtlig hærs kontroll Parisavtalen: en avtale der verdens land har blitt enige om å redusere utslipp av klimagasser planøkonomi: et økonomisk system der det offentlige har sterk kontroll over produksjon og handel. De fleste fabrikker og selskaper er eid og styrt av staten, ikke privatpersoner porno: film eller bilder som har som mål å virke seksuelt opphissende på den som ser på primærnæringer: i primærnæringene jobber mennesker med å hente ut råvarer fra naturen psykisk helse: psykisk helse handler om hvilke tanker og følelser vi har inni oss, hvordan vi trives med oss selv og andre, og om hvordan vi takler store og små utfordringer i livet rasisme: det å se ned på mennesker fordi de har en bestemt hudfarge eller tilhører en bestemt nasjonalitet, kultur eller religion rasjonere: fordeling av varer det ikke er nok av relativ fattigdom: relativ fattigdom brukes for å beskrive den delen av befolkningen som har betydelig mindre penger enn resten av befolkningen. Begrepet brukes ofte om fattigdom i høyinntektsland rente: rente på et lån er prisen du betaler til banken for å låne pengene retten til selvbestemt seksualitet: en rettighet som sikrer at hver enkelt av oss bestemmer over egen kropp og egen seksualitet

Vu r

de r

in

gs

ek

misjonær: person som reiser ut for å spre en religion motiver: grunner til at man ønsker å gjøre noe multinasjonalt selskap: en bedrift som finnes i to eller flere land Münchenavtalen: avtale som innebar at Tsjekkoslovakia måtte gi fra seg noen landområder til Tyskland (1938) nasjon: en folkegruppe som oppfatter seg som et fellesskap på grunnlag av noen kulturelle fellestrekk, for eksempel språk, kultur, historie, religion eller felles verdier nasjonal minoritet: en folkegruppe som har langvarig tilknytning til landet. I Norge har kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom og romanifolk/tatere status som nasjonale minoriteter Nasjonal Samling (NS): norsk politisk parti, dannet 1933. Ble ledet av Vidkun Quisling Nasjonal Samlings Ungdomsfylking: Nasjonal Samlings organisasjon for barn og unge i alderen 10–18 år nasjonalisme: politisk retning der man er opptatt av at en nasjon skal få styre seg selv i sin egen stat. Nasjonalisme kan også handle om å være stolt av sin egen nasjon eller at man setter sin egen nasjon foran andre nasjonalromantikken: retning innenfor kunst og litteratur som går ut på å framheve det som er spesielt for en bestemt nasjon nasjonalstat: en stat der størstedelen av befolkningen oppfatter seg som del av samme nasjon nasjonsbygging: ulike tiltak for å få folk til å bli stolte av landet sitt og føle at de tilhører et nasjonalt fellesskap nazisme: kalles også nasjonalsosialisme. En ikke-demokratisk politisk ideologi som

282

se

m

pl

ar

Sikkerhetsrådet: viktig organ i FN som prøver å løse konflikter og hindre krig spedbarnsdødelighet: et mål på hvor mange barn som dør før de fyller ett år.

Spedbarnsdødelighet måles i antall døde per 1000 levende stereotypi: et sett tanker/fordommer om hvordan en bestemt gruppe er, for eksempel en nasjonalitet eller yrkesgruppe stormakt: et mektig land tjenestenæringer: i tjenestenæringene finner vi jobber som selger eller leverer en form for tjenester trippelalliansen: en militær allianse med Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn (første verdenskrig) trippelententen: en militær allianse med Storbritannia, Frankrike og Russland (første verdenskrig) tsar: en fyrstetittel (jf. latinsk «caesar») brukt blant annet om den russiske herskeren fram til revolusjonen i 1917 tungtvannsaksjonen: sabotasjeaksjon mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan under annen verdenskrig uforutsette utgifter: utgifter man ikke vet om på forhånd underleverandør: en bedrift som leverer en vare eller tjeneste som bidrar i produksjonen av en vare urfolk: de som nedstammer fra folk som bodde i landet før landegrensene ble fastlagt, og som har en annen kultur enn flertallet av befolkningen i landet urfolkskonvensjonen: internasjonal konvensjon (avtale) som skal sikre urfolks rettigheter i hele verden, også kalt ILOkonvensjon nr. 169 utenforskap: en opplevelse av å ha færre eller manglende muligheter til å delta i ulike fellesskaper

Vu r

de r

in

gs

ek

rikskommissær: (tysk: Reichskommissar) den øverste lederen av den tyske sivile administrasjonen i Norge under annen verdenskrig rusavhengighet: en tilstand der sentralnervesystemet forventer en jevn tilførsel av enten narkotika eller alkohol.

Personen føler et sterkt sug etter mer. Å få oppfylt suget blir viktigere enn andre ting i livet rusmidler: en samlebetegnelse på ulike stoffer som gir en opplevelse av rus.

Rusmidler kan føre til avhengighet og ulike former for skadevirkninger råvare: noe som vi henter rett fra naturen, og som kan brukes til å lage andre produkter, for eksempel olje, kakaobønner, rågummi og bomull seksualitet: et grunnleggende behov hos alle mennesker som handler både om kjønnslivet, tiltrekning, fantasi, lyst, kulturelle og sosiale normer og om det å få barn seksuell identitet: den delen av vår identitet som handler om hvem vi forelsker oss i, og hvem vi blir seksuelt tiltrukket av seksuell lavalder: en lov som beskytter barn og unge mot overgrep fra voksne. Den beskytter også barn og unge mot å ha sex før de er klare for det. Den seksuelle lavalder i Norge er 16 år seksuell trakassering: uønsket seksuell oppmerksomhet som er krenkende, skremmende, truende eller plagsom. Det er straffbart å utsette andre for dette seksuelle overgrep: seksuelle handlinger som er vonde, uønskede og ulovlige selvfølelse: oppfatninger vi har om oss selv og vår verdi som mennesker selvtillit: hvor trygg du er på dine evner når du skal gjøre noe

283

se

m

pl

ar

vestfronten: stridsområde som i første verdenskrig strakk seg fra Den engelske kanal gjennom Frankrike til Sveits, kjennetegnet av en skyttergravskrig.

Begrepet brukes på en litt annen måte i forbindelse med annen verdenskrig, men er også der knyttet til Frankrike vetorett: rett til å nekte å godkjenne et vedtak våpenkappløp: når ulike stater konkurrerer om å skaffe seg flest våpen, krigsskip og annet krigsmateriell økonomisk vekst: et lands økonomiske vekst måles ofte i økning i brutto nasjonalinntekt (BNI), altså om landet tjener mer penger enn tidligere østfronten: stridsområde i Øst-Europa.

Begrepet står i kontrast til vestfronten.

Brukes i forbindelse med begge verdenskrigene

Vu r

de r

in

gs

ek

vannkraftverk: anlegg der man bruker kraften i rennende vann til å produsere elektrisk strøm vareproduksjon: i vareproduksjonen jobber mennesker med å gjøre om råvarer til andre produkter varetekt: innebærer å sitte i fengsel mens etterforsking pågår variable utgifter: variable utgifter endrer seg fra måned til måned Verdens handelsorganisasjon (engelsk: World Trade Organization – WTO): organisasjon som har som formål å gjøre handelen mellom medlemslandene enklere verdenserklæringen om menneskerettigheter (menneskerettighetserklæringen): vedtatt av FNs generalforsamling i 1948. Det viktigste grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter

284

Stikkordliste D-dagen 142 de allierte 137 de fire friheter 241 de harde trettiårene 152 deltid 264 demokrati 86 den brente jords taktikk 165 Den russiske revolusjonen 123 Den røde armé 140 den seksuelle lavalderen 51 digital seksualitet 45 diktator 125, 133, 202 diktatur 135 Donau 164 dyrtid 119

B

E

m

se

ek

gs

in

de r

ekstrem fattidgom 220 Etiopia 189 etnonasjonalisme 102 EU 89, 241 Europarådet 183 EØS-avtalen 241

Vu r

Badawi, Raif 180 Balkan 109 Bismarck, Otto von 92 bistand 231 Black lives matter 98 blankofullmakten 110 Blücher 154 BNI 217 Boine, Mari 67 bolsjevikene 124 Bostwana 203 budsjett 266 bærekraftig forbruk 272 børskrakket 132

C cannabis 23

FNs narkotikakonvensjoner 24 Folkeforbundet 121 folkemord 145 folketelling 61 forbrukets sammensetning 269 forelskelse 35 fornorskningspolitikken 64 Franco, Francisco 137 fredsforhandlinger 120 fredsoppgjøret 120 fulltid 264 Funderud Skogvang, Susann 58

ar

D

aksemaktene 137 aksjonsformer 73 alkoholbruk 20 alkohollover 22 allianser 109 Alsace-Lorraine 93 Alta-Kautokeino-vassdraget 72 Alta-saken 72 antisemittisme 136 apartheid 202 Arbeiderpartiet 119, 153 assimilering 70 atombomber 143 Auschwitz 145 avhengighet 24

pl

A

F fantasi 35 fascisme 125 faste utgifter 265 fellesskap 15 Ferdinand, Franz 108 FN 87, 147, 172 FNs bærekraftsmål 229 FNs generalsekretær 173 FNs levekårsindeks 217

G Generalforsamlingen 173 giftgass 112 gjeldsfelle 266 Global Emotions Report 227 grunnleggende årsaker 109 gruvearbeid 248

H HDI 217 heteronormen 36 Hiroshima 144 Hitler, Adolf 133 Holocaust 145 humanitær intervensjon 175 Hætta Isaksen, Ella Marie 57 høyinntektsland 224

285

I ILO 75 imperialisme 192 indre marked 241

J jobber 260 jødeforfølgelse 135, 163

Nagasaki 144 nakenbilder 45 Nanjing 145 narkotika 23 nasjon 86 nasjonal minoritet 60 Nasjonal Samling 156 Nasjonal Samlings Ungdomsfylking 159 nasjonalfølelse 101 nasjonalister 87, 96 nasjonalromantikken 69, 91 nasjonalstat 89 nasjonsbygging 68, 93 Nav 265 nazismen 133 Nord-Norge 60 nordsamisk 63 NSDAP 134

marsjen mot Roma 126 mellominntektsland 222 menneskehandel 181 menneskerettslov 182 merkeordninger 272 mestring 14 #Metoo 41 Milorg 161 misbruk 24

rasisme 95 rasjoneringskort 162 relativ fattidgom 225 renter 266 retten til selvbestemt seksualitet 50 rettsoppgjøret 166 Rhodes, Cecil 197 Riddu Riÿÿu-festivalen 75 rikskansler 135 rusmidlenes skadevirkninger 26 ruspolitikk 24 Rønbeck, Hans 66

pl

m

se

ek

gs

in de r

Vu r

M

R

ar

kilder 65 kjønnsidentitet 36 kollektiv sikkerhet 172 kolonisering 193 kommunisme 124 kong Haakon 154 kontroversielt tema 40 konvensjoner 176 kurderne 88 kvener 60 Kvænangen 71

Larsen, Anders 66 lavinntektsland 219 Lenin, Vladimir 123 LHBT+ 38 Lie, Tryge 173 livskvalitet 226 lulesamisk 63

Quisling, Vidkun 156

N

K

L

Q

misjonærer 197 Mugabe, Robert 203 Mukwege, Denis 247 multinasjonale selskaper 243 Mussolini, Benito 125 Münchenavtalen 137

O Owen, Wilfred 113

P Parisavtalen 225 Pearl Harbor 140 planøkonomi 124 porno 48 primærnæringer 262 propagandaplakat 157, 160 psykiske lidelser 13 Putin, Vladimir 101

S Sameloven 76 Sametinget 76 samiske minoriteter 63 samlebåndsteknologien 242 Sápmi 62 seksuell debut 36 seksuell identitet 36 seksuell praksis 35 seksuell trakassering 41 seksuelle overgrep 51 sekundærnæringer 262 selvfølelse 15 selvstyre 86 selvtillit 15 Sikkerhetsrådet 172 Silkeveien 236 sirkulær økonomi 275 skuddene i Sarajevo 108 slaget om Storbritannia 139 slavehandel 190 snublesteiner 164

286

trippelalliansen 109 trippelententen 109 trygghet 15 tungtvannsaksjonen 161

Stalin, Josef 140 Stalingrad 142 statskupp 156 Suezkanalen 191 sultestreik 73 Sør-Afrika 202 sørsamisk 63

Verdens handelsorganisasjon 240 verdenserklæringen om menneskerettigheter 176 Versailles 92, 120 vestfronten 112 vetorett 173 våpenkappløp 98

U

W

ar

Wexelsen-plakaten 65 Wilson, Woodrow 120 WTO 240

pl

Ø

V

se

vareproduksjon 262 varetekt 182 variable utgifter 266

m

østfronten 112

de r

Bildeliste

in

gs

teknologi 115 Terboven, Joseph 156 tertiærnæringer 263 The World Happiness Report 227 Tibet 100 tilhørighet 14 tiltrekning 35 tjenestenæringer 263 trekanthandelen 190

ek

T

uforutsette utgifter 266 underskriftskampanje 73 urfolk 60 urfolkskonvensjonen 75 utenforskap 17 utenlandsgjeld 204 utløsende årsaker 109 Utsi, Nils 73

Vu r

s. 9 Nutthaseth Vanchaichana/iStock, s. 10 Jens Sølvberg/Samfoto, s. 12 Erika Stenlund/Billedhuset/NTB, s. 13 Astrid Doerbruch/PlainPicture/NTB, s. 14 Fabio/iStock, s. 17 Stein J. Bjørge/NTB, s. 18 Jonas Bendikson/Mangum Photo/NTB, s. 19 Jen Osborne/redux/NTB, s. 20 Gorm Kallestad/NTB. S. 22 Ida Knapstad, s. 23 Maria Hegaard/Ritzau/NTB, s. 25 Oda Sheel/Unge Venstre, s. 27 Mascot/NTB, s. 28 Trafikksikkerhetsorganisasjonen Ung i trafikken, s. 32 Stock-eye/iStock, s. 34 Edvard Munch/AKG/NTB, s. 36 bagi1998/iStock, s. 37 Thomas Reuter/Plain picture/NTB, s. 38ø Daniel Balakov/iStock, n Mimsy Møller/Samfoto, s. 39 NTB, s. 41 Claus Bech/Ritzau/NTB, s. 42 Håkon Mosvold Larsen/NTB, s. 43 knape/ iStock, s. 44 LM_Photo/iStock, s. 45 Kripos/WergelandApenes/Atyp_politiet.no/delbart, s. 48 solstock/ iStock, s. 51 Lisa Valder/iStock, s. 52 A&J Fotos/iStock, s. 56 Heiko Junge/NTB, s. 58 Dmitry Chulov/iStock, s. 60 Steinar Myhr/Samfoto, s. 63 Ned Alley/NTB, s. 64 Sv. A. Børretzen/Aktuell/NTB, s. 68 O. Værings Eftf.

AS, s. 72 Ivar Aaserud/VG/NTB, s. 75 Paul Sigve Amundsen/Samfoto, s. 76 Hemis/Alamy Stock Photo/ NTB, s. 81 Arvid Sveen/Nasjonalbiblioteket, s. 83 iStock, s. 85ø Kyrre Lien/NTB, n Fredrik Persson/NTB, s.

87 coldsnowstorm/iStock, s. 88 serkansenturk/iStock, s. 89 Mimsy Møller/NTB, s. 90 Slottet/NTB, s. 91 Zu-09/iStock, s. 92ø ThomasSaupe/iStock, n AKG/NTB, s. 93ø Marcus Selmer, n Gwengoat/ iStock, s. 95 Odin Jæger/VG/NTB, s. 96 Everett Collection/NTB, s. 97 Gustavo Valiente/Parsons Media/ Zuma Press/NTB, s. 98 iStock/J. Nevitt, s. 99 miroslav110/iStock, s. 100ø Zuma Press/Stewart Kirby/NTB, n Hindustan Times/News Photo Getty Images, s. 101 lexan/iStock, s. 102 /AFP/John Macdougal/NTB, s. 106 Getty Images/Topical Press Agency/Stringer, s. 108 Getty Images/Henry Guttman Collection/Stringer, s. 111 johngomezpix/iStock, s. 112 Hulton Archive/Stringer/Getty Images, s. 114 Bettmann/Getty Images, s. 115 Igs942/iStock, s. 116 Akg/NTB, s. 117 Mary Evans Picture/NTB, s. 118 Willy Haraldsen/Samfoto, s. 119 Nordfjord folkemuseum, s. 120 David Lloyd George, Woodrow Wilson og Georges Clemenceau, s. 121 John Powell/Contributor/Getty Images, s. 123 Atypeek/iStock, s. 124v og h Universal Images Group/

287

Vu r

Kilder

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

Getty Images, s. 126 George Rinhart/Getty Images, s. 127 Stefano Bianchetti/Getty Images, s. 130 Universal History Archive/Getty Images, s. 133 General Photografic Agency/Stringer/News Photo Getty Images, s. 136 Heritage/NTB, s. 139 Matt Gibson/iStock, s. 140 News Photo/Getty Images, s. 142 News Photo/ Ullstein Bild Dtl/Getty Images, s. 144 News Photo/Universal History Archive/Getty Images, s. 146ø yurii_ zym/iStock, n AKG/NTB, s. 150 v og h Krigsarkivet NTB, s. 153 Erling Nielsen/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, s. 156 NTB, s. 157 Aage Kihle/NTB, s. 160øv, øh, Harald Damsleth/BONO 2020, n Espen Bratlie/Samfoto, s. 161 Woofes/iStock, s. 163 Riksarkivet, s. 163 HL-senteret, s. 164ø NTB, m Georg W. Fossum, n Gorm Kallestad/NTB, s. 165 NTB, s. 166 Riksarkivet/Gunnar Fougner, s. 167 NTB, s. 170 JT Vintage/Glasshouse Images, s. 172 Mariono Sayno/Getty Images, s. 173 Bettmann/Getty Images, s. 174ø Pontus Höök/NTB, n Heiko Junge/NTB, s. 176 corgarashu/Shutterstock/NTB, s. 180v IStock/Joel Carillet, h BalkansCat/iStock, s. 181 Favor of God/iStock, s. 182 rrodrickbeile/iStock, s. 183 Luca Kleve-Ruud/NTB, s. 186 MarcelC/iStock, s. 188 traveler1116/iStock, s. 189ø Dmitry_Chulov/iStock, n djeecee/iStock, s. 190 Camilla Svolgaard/iStock, s. 191 IgorSPb/iStock, s. 193 AL-Travelpicture/iStock, s. 194 Shutterstock editorial/Granger/rex/NTB, s. 195ø duncan1890/iStock, n News Photo/Dea Picture Library/Getty Images, s. 196 Cannasue/iStock, s. 198 Getty Images, s. 199 NTB, s. 200ø Synnøve Veinan Hellerud, n AKG/NTB, s. 201 Peetrev/iStock, s. 202 NTB, s. 203ø Howard Burditt/NTB, n Monirul Bhuijan/NTB, s. 204 Afrimages/ iStock, s. 207 Jenny Vaughan/Afp/NTB, s. 208 EPA/Ampe Ropgerio/NTB, s. 213 iStock/ Iamnoonmai, s. 214 Per-Anders Pettersson/Getty Images, s. 216 Adrian Catalin Lazar/iStock, s. 219 Hartmut Schwarzbach/ Samfoto, s. 220 Jorge Silva/Reuters/NTB, s. 221 Vagabjorn/Shutterstock/NTB, s. 222 Bartosz Hadyniak/ iStock, s. 223 Brasil2/iStock, s. 224 iStock, s. 226 ferilstockphoto/iStock, s. 229 FN, s. 230 Schroeder Alain/ Hemis.fr/NTB, s. 234 RapidEye/iStock, s. 236 iStock, s. 237ø Maxiphoto/iStock, n Lill-Ann ChepstowLusty, Kulturhistorisk museum, s. 240 AFP/NTB , s. 241 AdrianHancu/iStock, s. 242 panpote/iStock, s. 243 Onur Hazar Altindag/iStock, s. 244 Ida Knapstad, s. 245 Aluxum/Getty Images, s. 247 Tore Kristiansen/ VG/NTB, s. 248 Per-Anders Pettersson/Contributer/Getty Images, s. 249 chokchaipoomichaiya/iStock, s. 250 baranozdemir/iStock, s. 252 Bjørn Rørslett/Samfoto, s. 253 Wolfgang Kumm/dpa/NTB, s. 255 Norsk Sjømatråd, s. 258 sarinyapinngam/iStock, s. 260 grauy/iStock, s. 262a iStock/Ricochet64, b kotankens/ iStock, c Stigur Már Karlsson/Himsmynr/iStock, s. 264 hyejin kang/iStock, s. 265 AdShooter/iStock, s. 267 Patric Dosefleur/iStock, s. 270 Plain picture/NTB, s. 272 Plain picture/NTB, s. 274 Dmitry Kalinovsky/ Plain picture/NTB

s. 14 Holte, A. (2016, 15. juni). De syv psykiske helserettighetene. Norsk Psykologiforening. Hentet fra https://www.psykologforeningen.no/publikum/informasjonsvideoer/videoer-om-livsutfordringer/ de-syv-psykiske-helserettighetene s. 20 Bakken, A. (2019): Ungdata. Nasjonale resultater 2019. NOVA Rapport 9/19. Oslo: NOVA, OsloMet. Hentet fra https://fagarkivet.oslomet.no/bitstream/handle/20.500.12 199/2252/Ungdata-2019Nettversjon.pdf s. 23 Bakken, A. (2019): Ungdata. Nasjonale resultater 2019. NOVA Rapport 9/19. Oslo: NOVA, OsloMet. Hentet fra https://fagarkivet.oslomet.no/bitstream/handle/20.500.12 199/2252/Ungdata-2019Nettversjon.pdf s. 25 Folkehelseinstituttet (2018). Alkohol i Norge. Hentet 11.12.2020 fra https://fhi.brage.unit.no/fhixmlui/bitstream/handle/11 250/2 579 169/Kvaavik_2018_Alk.pdf s. 28 Politiet.no. Ruskontroll. Hentet 11.12.2020 fra https://www.politiet.no/rad/trafikk/rus-ogruskontroll/ s. 41 Aure, E., Baklund, E. og Fyhn, E. (2019, 4. mars). «Billig» og «pulbar» – #metoo kom aldri til skolegården. Aftenposten Si;D. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/e1VOPQ/ billig-og-pulbar-metoo-kom-aldri-til-skolegaarden s. 42 Klausen, M. (2019, 8. mars). Knallhardt oppgjør med skolegården. Dagbladet.no. Hentet 11.12.2020 fra https://www.dagbladet.no/studio/den-internasjonale-kvinnedagen/184?post=9450

288

Vu r

de r

in

gs

ek

se

m

pl

ar

s. 46–48 Medietilsynet. (2020). Barn og medier. En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner.

Hentet 11.12.2020 fra https://medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medierundersokelser/2020/201 015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf s. 57 Boine Verstad, A. og Larsen, D. R. (2018, 13. oktober). Ella Marie joiket seg til semifinalen. NRK. Hentet 11.12.2020 fra https://www.nrk.no/sapmi/ella-marie-joiket-seg-til-semifinalen-1.14 247 614 s. 58 Hilmo, B. (Regissør). (2013). Den stille kampen – 1. Skam og stolthet [TV-program]. Hentet 11.12.2020 fra https://tv.nrk.no/serie/den-stille-kampen s. 61 Statistisk Sentralbyrå (SSB). (2006). Samer og kvener i eldre folketellinger –- «Mannen er så vaskeekte lapp som i våre dager kan presteres». Oslo: Statistisk Sentralbyrå. Hentet 11.12.2020 fra https://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2006–02–06–01.html s. 71 Hansen, L. V. (2018, 28. juni). Hva skjedde i Kvænangen? Ruijan Kaiku. Hentet 11.12.2020 fra https://www.ruijan-kaiku.no/hva-skjedde-i-kvaenangen/ s 77 Berg-Nordlie, M. (2020, 13. mars). Sametinget. Store norske leksikon. Hentet 11.12.2020 fra https://snl.no/Sametinget s. 155 Njølstad, O. (2015, 25. november). Kupp, forhandlinger og nyordning. Norgeshistorie.no. Hentet 11.12.2020 fra https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/makt-og-politikk/1713-kuppforhandlinger-og-nyordning.html s. 197 Fossum, K., Myhrvold T.-A. og Ugland, E. (2002): Historie 2 Arbeidsbok. Verden og Norge etter 1850. Oslo: Cappelen. s. 217 United Nations Development Programme. (2020). 2020 Human Development Index Ranking.

Hentet 15.12.2020 fra http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr2020.pdf s. 218 Verdensbanken. (2020). The World by Income and Region. Hentet 11.12.2020 fra https://datatopics. worldbank.org/world-development-indicators/the-world-by-income-and-region.html s. 227 World Happiness Report. (2020). World Happiness Report 2020. Hentet 11.12.2020 fra https://worldhappiness.report/ed/2020/ s. 228 Gallup. (2020). Gallup 2020 Global Emotions Report. Hentet 11.12.2020 fra https://www.gallup.com/analytics/324 191/gallup-global-emotions-report-2020.aspx s. 239 Fairphone. (2020). Mapping the Journey of your Fairphone. Hentet 11.12.2020 fra https://www.fairphone.com/en/impact/source-map-transparency/ s. 245 FN-sambandet. (2020). Kina. Hentet 11.12.2020 fra https://www.fn.no/Land/ kina?id=478&indicator=Ekstrem%20fattigdom s. 263 Statistisk Sentralbyrå (SSB). (2020). Norsk næringsliv. Hentet 11.12.2020 fra https://www.ssb.no/ nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-naeringsliv s. 268 Statistisk Sentralbyrå (SSB) (2018). Dette bruker nordmenn penger på. Hentet 11.12.2020 fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/dette-brukernordmenn-penger-pa Komplett kildeliste finner du på Aunivers.no

Copyright MEARRASAPMELAZZII / JOIK TIL SJØSAMENE / TIL SJØSAMEN Av Mari Boine © Sony/ATV Music Publishing Scandinavia Tryckt med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB. Denis Mukwege, «Nobels Fredspris 2018 – Tale» fra Nobelprize.org. © The Nobel Foundation Wilfred Owen, «Dulce et decorum est» fra Tjuefem krigsdikt 1917–1918. Tiden Forlag.

Til norsk ved Arne Ruste. Brukt med tillatelse.