Norge i mellomkrigstiden

Tidlig i 1920-årene steg arbeidsledigheten i Norge. Mange mente at forskjellene mellom rike og fattige ble større, men de fleste var enige om at samfunnet burde endres gjennom reformer og ikke revolusjon.

Børskrakket i USA førte til en økonomisk og sosial krise i Norge i 1930-årene, i likhet med en rekke andre land. Uttrykket «de harde trettiårene» beskriver situasjonen, selv om 1920-årene på mange måter var like harde. Verst var arbeidsledigheten: Det var lite hjelp å få for de mange som ikke fikk arbeid, selv om det fantes en ordning med fattighjelp. For å komme ut av krisen landet befant seg i, tok staten større ansvar for samfunnsutviklingen. Blant annet overførte staten mer penger til bøndene og til kommunene. Det ble også innført lover om arbeidsledighetstrygd og alderstrygd. Arbeidslivet forandret seg også i denne perioden. Arbeidsgivere og arbeidstakere ble enige om avtaler og regler for hvordan de skulle forhandle om lønn og arbeidsforhold. Måten man samarbeidet på både i politikken og i arbeidslivet, kan være en forklaring på hvorfor de demokratiske ideene sto sterkt i Norge. Det hersket bred enighet om at demokratiske virkemidler skulle styre samfunnsutviklingen. I mange andre land var ikke troen på demokratiet like sterk i mellomkrigstiden. Selv om det oppsto flere kriser i Norge i mellomkrigstiden, var det samtidig en periode med vekst og framgang på flere områder. Blant annet økte produksjonen av varer, og bedre helsetilbud førte til stor nedgang i spedbarnsdødeligheten. Vurderingseksemplar 1 Hvordan var situasjonen i Norge i 1920-årene? 2 Hvordan påvirket børskrakket i USA Norge? 3 Hva slags avtale ble inngått mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne?

FINN SVARET

DISKUTER

Hva var de største forskjellene mellom Norge og Tyskland i tiden etter første verdenskrig?

Vurderingseksemplar

Valgkampplakat for Arbeiderpartiet ved valget 1930. Budskapet er at bare Arbeiderpartiet kan redde landet under den økonomiske verdenskrisen. Arbeideren som hever den røde fanen i triumf, er plassert i forgrunnen. Skipet (skipsfart) og fabrikker (industri) er viktige aktører i norsk økonomi. Husene kan illustrere byer og handel. Kan trappa illustrere et jorde (landbruket)? Ville plakaten passet i dag? Hvilke elementer ville vært aktuelle og relevante i en valgkampplakat i dag?