«Fattige og rike land»

Når vi snakker om fattigdom og rikdom i verden, er det vanlig å bruke uttrykkene "fattige" og "rike" land. Men det er jo ikke slik at alle i et fattig land er fattige og alle i rike land er rike. Verdensbanken bruker begrepene lavinntektsland, mellominntektsland og høyinntektsland. Disse begrepene legger vekt på at landene tjener lite, middels eller mye, men ikke nødvendigvis hele befolkningen. Videre skal vi se nærmere på hva som kjennetegner økonomi, levekår og miljø i de forskjellige typene land. Det er likevel viktig å huske at alle land er forskjellige, og de har ulik historie, geografi og politiske forhold som ikke nødvendigvis passer med beskrivelsene her. Verdens land etter inntekt

Lavinntektsland

Høyinntektsland

Mellominntektsland

Ingen data Se på kartet som viser lav-, mellom- og høyinntektsland i 2020. Lag et enkelt tankekart der du skriver ned det du forbinder med de ulike landgruppene. Spar på tankekartet og ta det fram igjen når du er ferdig å jobbe med kapitlet.

Vurderingseksemplar

Kilde: Verdensbanken © Mapbox

REFLEKTER

Lavinntektsland

Et lavinntektsland har en BNI per innbygger som er lavere enn 1035 dollar i året, ifølge Verdensbanken. Gruppa med lavinntektsland blir stadig mindre. Kartet på side 218 forteller oss at de fleste lavinntektslandene ligger i Afrika sør for Sahara. Styresettet i lavinntektslandene er mange steder ustabilt. Krig, konflikt og mangelfullt demokrati gjør det vanskelig for befolkningen å påvirke samfunnet. Ustabilt styresett gjør det også vanskelig å få til økonomisk vekst og bedring av levekårene. Økonomien her kjennetegnes ofte av at en stor del av befolkningen jobber med jordbruk, og at landet har en lite utviklet industri. De fleste er småbønder og driver jorda med enkle redskaper og maskiner. Da kan det være vanskelig å dyrke mer enn det som er nødvendig for å brødfø egen familie. Å skaffe et overskudd slik at man kan betale for barnas utdanning blir derfor også utfordrende.Vurderingseksemplar

Hvordan tror du det vil påvirke livet til fattige småbønder om de får tilgang på bedre teknologi, som for eksempel traktorer?

Det finnes selvsagt mennesker med gode levekår i lavinntektsland, men det store flertallet har ofte dårligere levekår. Dette gjenspeiles i at mange lavinntektsland skårer lavt på FNs levekårsindeks, HDI. Utilstrekkelig utbygde helsetjenester, manglende tilgang på rent drikkevann og nok og næringsrik mat kan gjøre deler av befolkningen utsatt for smittsomme sykdommer. Spedbarn blir ofte rammet, og høy spedbarnsdødelighet fører til at den forventede levealderen gjerne er lavere i lavinntektsland. De aller fattigste lever i det vi kaller ekstrem fattigdom. De har minst her i verden og sliter med å overleve. Verdensbanken regner alle som lever for under 1,90 dollar om dagen, som ekstremt fattige. For dem som lever i ekstrem fattigdom, er situasjonen uverdig. En høy andel fattige og store forskjeller kan også være skadelig for Hvordan kan forurenset vann påvirke mennesker? samfunnet fordi fattigdom og ulikhet kan være en kilde til politisk opprør og konflikt. Fordi mange lavinntektsland baserer økonomien sin på naturressurser, er klimagassutslippene små. Likevel har mange av landene fått merke endringer i klimaet på grunn av deres geografiske plassering. Tørkeperioder som varer lenger enn tidligere, gjør at flere av lavinntektslandene i Afrika sør for Sahara får utfordringer med matproduksjonen. Flere av lavinntektslandene har også lokale utfordringer knyttet til forurensning av luft, jord og vann. Forurensning av naturen er selvsagt negativt for miljøet, men er også skadelig for mennesker. Ofte rammes de aller fattigste hardest. Vurderingseksemplar

Årsaker

Grunnene til at landene regnes som lavinntektsland, er ofte mange og sammensatte. I kapittel 9 – Kampen om Afrika leste du om hvordan kolonitiden har påvirket de tidligere koloniene. Selv om landene har vært frie i flere tiår, har kolonitiden preget samfunnsforholdene på flere måter. Ustabilt styresett eller krig og konflikt er vanlige årsaker til manglende økonomisk og sosial utvikling. Syria og Jemen er eksempler på to land som var mellominntektsland. Etter flere år med borgerkrig regnes de nå som lavinntektsland. For andre land kan ressursgrunnlag og muligheter for å delta i verdenshandelen også ha en del å si. Gambia er et eksempel på et lite land med få ressurser. Peanøtter er en viktig del av handelen deres med utlandet. Tørke og Vurderingseksemplar endringer i pris på peanøtter på verdensmarkedet gjør at inntektene varierer. For noen land kan gjentatte naturkatastrofer være årsak til at de har vanskeligheter med å komme seg ut av fattigdom. Haiti og Nepal er eksempler på to lavinntektsland som har vært rammet av store jordskjelv. Jordskjelvene har ført til store ødeleggelser og gjort enkeltmennesker og lokalsamfunn enda fattigere.

Se på bildet fra Syria. Hvordan påvirker krig et samfunn?

Hvorfor tror du land med krig og konflikt fortsetter å være eller ender som lavinntektsland?

Borgerkrigen i Syria har ført til store ødeleggelser og menneskelige lidelser.

REFLEKTER

Vaksinasjon og amming regnes som to viktige tiltak for å få ned spedbarnsdødeligheten. Land som regnes som mellominntektsland, er en stor og variert gruppe.

De omfatter alt fra store land, som Kina og India, til små øystater, som

Fiji og Tuvalu. Land som tilhører denne gruppa, har en BNI per innbygger mellom 1036 og 12 535 dollar. Da denne boka ble skrevet, bodde det store flertallet av verdens befolkning i mellominntektsland. Fordi mellominntektslandene utgjør en så stor gruppe, er det store variasjoner i styresett og hvor demokratiske landene er. Det finnes derfor eksempler på flere land der befolkningen har mangelfulle rettigheter og muligheter til å påvirke samfunnet de lever i. Likevel har få av disse landene store voldelige konflikter.

Dette gjør at myndighetene mange steder har bedre forutsetninger for å utvikle landene. Mellominntektslandene skiller seg fra lavinntektslandene ved at økonomien som oftest ikke bare er avhengig av råvarer. Bedre teknologi (redskaper og maskiner) gjør at landene har muligheten til å bygge opp industri, slik at de kan gjøre om råvarer til ferdigvarer. Ferdigvarer er stort sett mer verdt enn råvarer, og landene kan derfor tjene mer penger. Sør-Afrika, Kina, Brasil og India er fire store mellominntektsland som har hatt en kraftig økonomisk vekst. Undersøk hva ett av landene har tjent penger på. Hvordan er levekårene til befolkningen? Og hvordan er situasjonen for natur og klima? UTFORSKVurderingseksemplar

Et mer stabilt styresett og bedre økonomi gjør at levekårene i mange mellominntektsland blir bedre. Når et land tjener mer penger, kan det utvide helse- og utdanningstilbudet til befolkningen. Da vil også flere ha en jobb å gå til. En bedring i levekårene vises ofte tydelig på befolkningsforholdene: Spedbarnsdødeligheten går ned, og den forventede levealderen går opp. Flere av mellominntektslandene i Asia er gode eksempler på nettopp dette. Til tross for at landene har hatt en økonomisk vekst og mange har fått det bedre, kan det være store forskjeller i levekår innad i et mellominntektsland. Selv om flere lavinntektsland har en høyere andel av ekstremt fattige, bor flertallet av verdens fattigste i mellominntektsland. Det er fordi de utgjør en så stor gruppe med land. Flere av landene har nylig gått fra å være lavinntektsland, men selv om økonomien går bedre, har ikke alle gode nok systemer for å spre velstanden på innbyggerne. For mange av mellominntektslandene har økonomisk vekst hatt høy prioritet, men veksten har ofte hatt negative konsekvenser for miljøet. Brasil, Indonesia og Malaysia er eksempler på mellominntektsland med store regnskogressurser. De siste tiårene har store områder med skog blitt hogd ned for å gjøre plass til veier, kraftverk og ulike typer jordbruk. I likhet med mange lavinntektsland har luft og vann i mange storbyer blitt svært forurenset på grunn av industrialisering og rask tilflytting av mennesker. Flere av de største mellominntektslandene har også betydelige utslipp av klimagasser.Vurderingseksemplar Fra 1990-årene av har det skjedd en kraftig nedgang i ekstrem fattigdom fra i underkant av to milliarder mennesker til rundt sju hundre millioner. Kina og India har stått for en stor andel av denne nedgangen.

Sårbare naturområder brukes til ny landbruksjord og trues av menneskenes økonomiske vekst mange steder i verden.

Fossile brensler, som olje, kull og gass, har vært en viktig energikilde for mange høyinntektsland i lang tid. Høyinntektsland

I et høyinntektsland ligger BNI per innbygger på over 12 536 dollar i året. Høyinntektslandene har tradisjonelt sett ligget i Europa og

Nord-Amerika og er land der den industrielle revolusjonen startet tidlig. Flere av disse landene er tidligere kolonimakter og tjente mange penger på å utnytte ressursene i koloniene. Høyinntektslandene er en voksende gruppe, og vi finner høyinntektsland i nesten alle verdensdeler. I dag jobber få mennesker i industrien i disse landene, da mye industri har flyttet til land med lavere lønninger. Mange har derfor yrker som leverer ulike typer tjenester, for eksempel innenfor økonomi, markedsføring, helse og utdanning. De fleste høyinntektslandene har demokratiske styresett. Likevel finnes det eksempler der befolkningen har liten mulighet til å påvirke og endre samfunnet. Oman og Saudi-Arabia er to eksempler på nettopp dette. Mange av høyinntektslandene kjennetegnes av at de har systemer for å omfordele velstand. De fleste landene skårer derfor høyt på FNs levekårsindeks, HDI. Likevel har ikke alle gode levekår. I alle høyinntektsland finner vi mennesker som har betydelig mindre å rutte med enn flertallet. Her i Norge sørger Vurderingseksemplar

velferdsstaten for at alle får sine mest grunnleggende behov dekket, men likevel har noen familier vanskeligheter med å betale alle regningene i løpet av en måned. Å ikke ha råd til å delta i samfunnslivet på lik linje med flertallet i en befolkning, kalles relativ fattigdom. Relativ fattigdom kan føre til en opplevelse av at man lever på utsiden av storsamfunnet. Men det er likevel noe annet enn den ekstreme fattigdommen vi kan finne i lavinntekts- og mellominntektsland, der fattigdom handler om å ikke kunne dekke grunnleggende behov som for eksempel mat og klær. Dagens klima- og miljøutfordringer skyldes høyt samlet ressursbruk over mange tiår. Mye av dette forbruket står høyinntektslandene for. Gjennom Parisavtalen har mange av høyinntektslandene forpliktet seg til å gå foran og kutte klimagassutslippene. Norge har forpliktet seg til å kutte opp mot 55 prosent av CO2-utslippene (fra 1990-nivå) innen 2030. Likevel er verden langt unna å nå målene. 1 Hva kjennetegner et lavinntektsland? 2 Hva kjennetegner et mellominntektsland? 3 Hva kjennetegner et høyinntektsland? 4 Hva er forskjellen på ekstrem fattigdom og relativ fattigdom? REFLEKTER

Koronapandemien fikk store konsekvenser for enkeltmennesker og bedrifter i Norge. Kan du gi noen eksempler på hva som ble gjort for å håndtere konsekvensene av koronaviruset i Norge? Hvordan tror du pandemien har påvirket lavinntekts- og mellominntektsland?