Alta-saken ble et vendepunkt

Samer aksjonerer utenfor Stortinget i protest mot utbygging av Alta–Kautokeinovassdraget i oktober 1979. Vurderingseksemplar

I oktober 1979 slo en gruppe samer opp en lavvo utenfor Stortinget i Oslo og startet en sultestreik. Fram til da hadde samer nærmest vært usynlige utenfor Finnmarksvidda. Plutselig syntes de veldig godt midt i hovedstaden og i nyhetene. Samene foran Stortinget protesterte mot at staten ville bygge en demning og et stort vannkraftverk i Alta–Kautokeino-vassdraget i Finnmark. Utbyggingen ville ødelegge viktige beiteområder for reinsdyr og samtidig true dyre- og plantelivet i området generelt. Derfor protesterte både reindriftssamer og miljøvernorganisasjoner mot planene. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta–Kautokeinovassdraget ble dannet og fikk raskt over 20 000 medlemmer.

Folkeaksjonen organiserte ikke-voldelige protestaksjoner som fikk mye oppmerksomhet i mediene. Alta-saken utviklet seg til en stor politisk konflikt og engasjerte folk i Norge i flere år. Skuespilleren Nils Utsi engasjerte seg sterkt i saken. Sammen med rundt 900 andre demonstranter slo han leir i Stilla utenfor Alta i januar 1981. Demonstrantene prøvde å stoppe arbeidet med demningen ved å være i veien for anleggsmaskinene. Til slutt kom 600 politifolk for å fjerne dem, og Nils og de andre ble båret bort. Tross alle protestene ble demningen og Alta-kraftverket bygd til slutt. «Jeg bruker å si at vi tapte slaget, men vi vant freden», har Nils Utsi sagt. Alta-aksjonen førte nemlig til at samenes rettigheter kom i søkelyset som aldri før i Norge. Og den ble et viktig vendepunkt: Myndighetene forsto at de måtte ta samiske spørsmål på alvor, og satte i gang et stort arbeid for å sikre samenes rettigheter. De som protesterte mot utbyggingen av Alta–Kautokeinovassdraget, brukte flere ulike aksjonsformer: Underskriftskampanje: Folkeaksjonen samlet inn over 15 000 underskrifter mot utbyggingsplanene og overleverte dem til Stortinget. Sultestreik: Samiske aktivister slo seg ned utenfor Stortinget og nektet å spise før politikerne gikk med på å stanse utbyggingsplanene. Etter en uke med sultestreik bestemte regjeringen seg for å utsette utbyggingen. Okkupere Statsministerens kontor: Fjorten samiske kvinner nektet å forlate et møte med statsminister Gro Harlem Brundtland fordi hun ikke ville love å stanse utbyggingen. Etter 18 timer ble de hentet ut av politiet.Vurderingseksemplar

Samle seg foran Stortinget med plakater: Mange demonstranter stilte opp foran

Stortinget for å støtte samene som sultestreiket.

Lenke seg sammen for å hindre anleggsarbeidet: Mer enn 900 demonstranter blokkerte veien for anleggsmaskinene i Stilla og nektet å flytte seg. De ble til slutt fjernet med makt i en stor politiaksjon.

Sprenge en bro: Noen aktivister prøvde å sprenge en bro i 1982 for å hindre politi og anleggsmaskiner i å komme fram til Stilla. Aksjonen mislyktes, og en av hovedmennene, Niillas Somby, ble skadet i eksplosjonen og måtte amputere den ene armen.

DISKUTER

a Hvilken av aksjonsformene på forrige side tror dere var best egnet til • å påvirke politikerne på Stortinget • å få oppmerksomhet i mediene • å få sympati fra vanlige folk • å gjøre samene mer bevisst på egne rettigheter • å gjøre nordmenn mer bevisst på samenes rettigheter b I noen av aksjonene brøt demonstrantene loven. Er det greit, synes dere? Eller mener dere at de gikk over streken i noen av disse aksjonene? c Kan dere finne eksempler på at de samme aksjonsformene brukes i lignende saker i dag? d Hvis dere skulle ha aksjonert for en sak dere var opptatt av, hvilken aksjonsform ville dere ha valgt? 1 Hva handlet Alta-saken om? 2 Hva gjorde Folkeaksjonen mot utbygging av Alta–Kautokeinovassdraget? 3 Hva ble resultatet av konflikten? FINN SVARETVurderingseksemplar