Hva var fornorskningspolitikken?

Barn på internatskolen for flyttsamebarn i Karasjok i 1950 lærer norsk på skolen. Hva var fornorskningspolitikken? Ved åpningen av Sametinget i 1997 sa kong Harald: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må Vurderingseksemplar vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.» Norske myndigheter satte i verk fornorskningspolitikken for å få samer og kvener til å bli mest mulig norske. Om du utforsker disse historiske kildene, kan du finne ut mer om hva fornorskningspolitikken gikk ut på.

Jobb med én og én kilde og svar på spørsmålene til kilden. Dere kan også arbeide i grupper med ulike kilder og presentere for hverandre etterpå.

UTFORSK

HVEM? Hvem står bak? NÅR? Når ble dette laget eller publisert? HVORFOR? Hvorfor er dette blitt laget? HVA? Hva slags informasjon er dette egentlig?

Kilde 1: Utdrag av skoleinstruks fra 1898 (kalt Wexelsen-plakaten) (Språket er modernisert.)

§1 Lærerne i de distrikter, hvor samisk og kvensk er tillatt brukt som hjelpespråk i undervisningen i folkeskolen, skal med ytterste flid strebe etter å utbre kjennskap til det norske språk og søke å fremme dets bruk i de kretser hvor de arbeider.

§2 Samtlige samiske og kvenske barn skal opplæres i å lese, tale og skrive det norske språket. […]

§3 Skolens undervisning foregår på det norske språket. Det samiske eller kvenske språket brukes kun som hjelpemiddel til å forklare det som er uforståelig for barna. […]

§4 Selv om flertallet av barna i en krets ikke forstår norsk, må læreren likevel alltid ha bestemmelsene klart for seg og sørge for at det samiske eller kvenske språket ikke brukes i større utstrekning enn det forholdene gjør helt nødvendig.

§7 Ved undervisningen i de øvrige fag anvendes det norske språket slik det er angitt i §3.

§8 Ved sangundervisningen anvendes norsk tekst. […]

Vurderingseksemplar

Referanse: Kirke- og undervisningsdepartementet, Kristiania, 18. april 1898.

SPØRSMÅL TIL KILDEN

a Hvem står bak denne instruksen? b Hvem er reglene laget for? c Hva er lærernes viktigste oppgave ifølge denne instruksen? d Hva tror du var formålet med å lage disse reglene? e Tror du alle lærere alltid fulgte disse reglene? f Er dette en god kilde for å forstå fornorskningspolitikken?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Kilde 2: Anders Larsen Anders Larsen (1870–1949) fra Seglvik i Kvænangen, som var lærer og same, fortalte dette om sin egen skolegang:

«Jeg kan ikke huske noe av hva min lærer sa i mine første skoleår, fordi jeg forsto ham ikke […]. Utbyttet av skolegangen ble så bedrøvelig lite. Jeg ble åndelig underernært. Jeg tok skade på min sjel. Disse årene hører til de goldeste og minst fruktbare av mine læreår. De ble så å si forspilt, og en forspilt barndom kan aldri tas tilbake.»

Referanse: Henry Minde: «Fornorskinga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?», Gáldu Cála – Tidsskrift for urfolks rettigheter Nr. 3/2005. Språket er modernisert. a Hvorfor fikk Anders Larsen så lite ut av skolegangen ifølge ham selv? b Er dette en god kilde for å forstå fornorskningspolitikken? Hvorfor eller hvorfor ikke? Kilde 3: Hans Rønbeck Hans Rønbeck (1912–1994) var i mange år medlem av kommunestyret i Karasjok for Arbeiderpartiet. Han sa dette i et intervju med avisen Lofotposten i 1957: «Jeg legger ikke skjul på at jeg ser det som et endelig mål at den samiske folkegruppa går opp i den norske – det vil den forøvrig gjøre hva vi enn måtte ønske – og at det norske språk vinner terreng på bekostning av det samiske. … Jeg mener at desto hurtigere SPØRSMÅL TIL KILDEN Vurderingseksemplar fornorskingsprosessen går, desto bedre for samene. …»

Referanse: http://skuvla.info/skolehist/ronbeck-n.htm

SPØRSMÅL TIL KILDEN

a Hva mener Hans Rønbeck vil være det beste for samene? b Hvorfor mener han dette, tror du? c Er dette en god kilde for å forstå fornorskningspolitikken?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Kilde 4: Mari Boine: Mearrasápmelážžii (Til en sjøsame) Sangtekst fra albumet Jaskatvuo a ma á (Etter stillheten), 1985 (oversatt fra samisk)

Når din mor sier til deg, En same duger vel ikke til noe? Hva vil du med alt det gamle? Så ikke bli forundret, hun har alt levd lenge Du vet jo godt hvor hun har dette fra Du vet jo godt hva hun har gjennomlevd.

Når din søster sier til deg: Snakk norsk til meg! Jeg forstår ikke noe av det rare språket Så ikke bli forundret hun har alt levd lenge Du vet jo godt hvor hun har dette fra Du vet jo godt hva hun har gjennomlevd.

Når din venn sier til deg: Tar du virkelig på deg den stygge kofta? Ingen hadde noen gang fått på meg det fæle plagget Så ikke bli forundret han har alt levd lenge Du vet jo godt hvor han har dette fra Du vet jo godt hva han har gjennomlevd.

a Hva tror du Mari Boine mener å uttrykke med denne sangen? b Er dette en god kilde for å forstå fornorskningspolitikken?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Bruk det du har funnet ut ved å studere kildene, og lag din egen framstilling av hva fornorskningspolitikken gikk ut på, og hvilke konsekvenser den fikk. Du kan for eksempel a skrive en fagtekst b lage en tegneserie for hånd eller digitalt c lage en veggavis Husk å oppgi hvilke kilder du har brukt.

SPØRSMÅL TIL KILDENVurderingseksemplar

VÆR KREATIV