Motstand og hverdagsliv under krigen

Under okkupasjonen ble det på flere måter gjort forsøk på å nazifisere landet. Blant annet ble det kommunale selvstyret, lokaldemokratiet, satt til side. Den nye ordningen innebar at alle ordførere måtte være medlemmer i Nasjonal Samling. De som nektet, ble byttet ut. Det var et mål at alle norske barn og ungdommer skulle påvirkes til å slutte opp om nazismen som ideologi. I 1942 ble det innført en lov som innebar at alle ungdommer mellom 10 og 18 år måtte tjenestegjøre i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking, som var partiets ungdomsorganisasjon. Men både foreldrene, kirken og lærerne protesterte, og loven ble trukket tilbake. En annen lov påla lærerne å melde seg inn i den nazistiske lærerorganisasjonen. Lærere som nektet, ble truet med oppsigelse. Likevel unnlot de aller fleste å melde seg inn, og over ett tusen lærere ble arrestert og fengslet. Men også denne ordningen måtte myndighetene gi opp. Lærerne slapp fri, og skolene kunne komme i gang igjen. Denne holdningskampen ser vi på mange områder. Prester og biskoper tok avstand fra de nazistiske myndighetene og deres forsøk på å nazifisere barn og unge. Idretten fulgte samme mønster, og de fleste idrettsutøverne nektet å delta i arrangementer som det nazifiserte Norges Idrettsforbund sto bak. Det samme gjaldt en rekke andre organisasjoner. Konklusjonen må bli at nazifiseringsforsøkene av den norske befolkningen var mislykket.

Da landet ble okkupert, ble innbyggerne stilt overfor en rekke valg. Ingen visste hvor lenge okkupasjonen ville vare. Diskuter fordeler og ulemper ved disse veivalgene: a Motstand. Nekte å innordne seg. Bruke alle muligheter til å yte motstand og vise misnøye. b Samarbeid. Akseptere at landet er okkupert, og at demokratiet er satt til side. Landet har fått et nytt styresett (diktatur), og da er det bare å følge de nye lovene og slutte opp om og støtte det nye systemet. c Nøytralitet. En mellomting mellom a) og b). Ikke yte motstand mot de nye makthaverne, men heller ikke slutte opp om dem mer enn nødvendig. Opptre slik at samfunnslivet går videre så godt som mulig.

DISKUTERVurderingseksemplar

Norsk nazistplakat. Hvilke virke- midler er brukt?

Propagandaplakat der hensikten var å verve norske ungdommer til å kjempe for Tyskland «mot bolsjevismen» (i praksis Sovjetunionen). Plakaten viser en ung norsk mann som hilser på en tysk soldat. Hvorfor er det et vikingskip i bakgrunnen, tror du? Forsiden på Norsk Ukeblad februar 1943. Forsiden førte til at ukebladet ble stoppet. Tegneren og redaktøren ble arrestert og sendt til fangeleiren Grini i Bærum. Motivet viser en komisk tegning av skøyteløpere. Den ene, som ligner sterkt på Hitler, prøver å hjelpe en guttunge, som ligner mye på Quisling, med å holde seg på beina. Jenta med den forbudte røde topplua, som var symbol på motstand, ser på. Noen av skøytesporene i isen kunne leses som H7-tegn, tegnet til kong Haakon 7. Hendelsen understreker mangelen på ytringsfrihet når demokratiet ble satt til side. Kritikk av Vurderingseksemplarmyndighetene ble forbudt. Det er et kjennetegn i flere ikke-demokratiske land også i dag.

Etter at de norske styrkene hadde kapitulert i juni 1940, ble det gjennomført sabotasjeaksjoner mot de tyske okkupantene. Den militære motstandsorganisasjonen Milorg ble etablert for å bidra til frigjøringen av Norge. Britiske fly slapp ned våpen og sprengstoff som ble brukt til aksjonene, spesielt mot slutten av krigen. Mange aksjoner var rettet mot jernbanen for å hindre transport av tyske soldater. Den kanskje mest kjente sabotasjeaksjonen var sprengningen av Norsk Hydros fabrikk ved Rjukan. Her ble det produsert tungtvann som de allierte fryktet kunne bli brukt til framstilling av tyske atombomber. All motstand var ikke samlet. Norske kommunister drev også motstandsarbeid mot tyskerne, men i motsetning til Milorg ville de ikke underordne seg den norske overkommandoen i London. Norsk Hydros anlegg på Rjukan. Tungtvannsaksjonen var en sabotasjeaksjon mot anlegget under annen verdenskrig. Sabotasjen hadde som mål å hindre at Tyskland fikk tilgang til tungtvannet som ble produsert her. Tungtvannet kunne være viktig i atomforskning og i en eventuell produksjon av atomvåpen.Vurderingseksemplar

Hverdagsliv

Demokratiet var skjøvet til side, Norge var okkupert, og store deler av verden var i krig. Hvordan påvirket det hverdagslivet for menneskene? En av krigens konsekvenser var mangel på mat, klær og medisiner. Det ble delt ut rasjoneringskort som ga familiene en viss

«kvote» av varer, for eksempel smør og sukker. Nazistene kontrollerte hva som ble skrevet i avisene. For at befolkningen ikke skulle få høre nyheter fra Storbritannia, ble det forbudt å ha radio. Det ble også vanskeligere å reise. Lange reiser måtte godkjennes, og flere steder ble det innført portforbud. Det innebar at folk ikke hadde lov til å gå ut mellom bestemte klokkeslett. Om natten ble gatelysene slukket, og hvis man hadde lys på inne, måtte man dekke til vinduene så det ikke kunne ses utenfra. Hensikten med disse tiltakene var å gjøre det vanskeligere for fiendtlige fly å orientere seg. Befolkningen ga uttrykk for misnøye med okkupasjonen på forskjellige måter. Både bruk av rød topplue og en blomst i jakken på kongens fødselsdag var uttrykk for en antinazistisk holdning. Mange nordmenn ønsket å flykte, og i Sverige vokste det fram et flyktningsamfunn på over førti tusen mennesker. Noen forsøkte også å komme seg over fra Vestlandet til Storbritannia i båt. Både flyktningene og de som hjalp dem, risikerte dødsstraff hvis de ble tatt. 1 Hva ligger i utsagnet «å nazifisere landet»? 2 Gi eksempler på tiltak som ble brukt for å forsøke å nazifisere befolkningen. 3 Forklar og gi eksempler på hva vi mener med holdningskamp under okkupasjonen. FINN SVARETVurderingseksemplar 4 Hvordan kunne okkupasjonen påvirke hverdagslivet? 5 Noen innbyggere flyktet fra Norge under krigen. Hvor kunne de flykte?

DISKUTER

Hvis internett ble stengt og innholdet i andre medier ble kontrollert av en okkupasjonsmakt, hvordan hadde du fått informasjon om hva som skjedde i landet ditt? Og hva ville dette gjort med din oppfatning av virkeligheten?