Menneskerettigheter

Fra historien kjenner vi til en rekke eksempler på ledere som har begått overgrep mot befolkningen eller ikke gitt dem rettigheter som vi tar for gitt i Norge i dag. Jødeutryddelsen under annen verdenskrig er et eksempel på det. Du kjenner kanskje også til hvordan samer i Norge i likhet med urfolk andre steder i verden har blitt behandlet av myndighetene. Eller hvordan deler av befolkningen ikke fikk politiske rettigheter på linje med andre, som kvinner i Norge og afrikansk-amerikanere i USA. Menneskerettighetene har blitt oppfattet ulikt opp gjennom historien, men erfaringene fra annen verdenskrig aktualiserte noen grunnleggende spørsmål: Hvordan kan verdenssamfunnet beskytte mennesker mot brutale ledere og gi alle gode levekår? Hva kan FN gjøre for å fremme arbeidet for menneskerettigheter og urfolks rettigheter? Et av svarene ble å vedta verdenserklæringen om menneskerettigheter. Erklæringen er en avtale, men ikke en internasjonal lov. Da den ble vedtatt, var det også medlemsland som ikke stemte for den. Hvorfor er den likevel viktig? For det første var det helt nytt at mange land ble enige om en regel om likhet for alle mennesker i verden, uavhengig av kultur og bosted. I tillegg har erklæringen vært et viktig utgangspunkt for andre internasjonale avtaler som er kommet senere. Avtaler om menneskerettigheter FN har arbeidet fram flere retningslinjer og avtaler om menneske rettigheter. Slike avtaler kalles også for konvensjoner. To viktige avtaler er Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948 (første artikkel): «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Vurderingseksemplar

• konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette er rettigheter om blant annet ytringsfrihet, politisk innflytelse, og om at ingen kan fengsles uten lov og en rettferdig rettssak (rettssikkerhet) • konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Dette er for eksempel rett til utdanning og arbeid og rett til mat, klær og et sted å bo

Over ett hundre og seksti av statene i verden har godkjent disse to avtalene. I tillegg har FN utarbeidet en rekke andre avtaler, blant annet om barns rettigheter og forbud mot diskriminering av kvinner. Men færre land har underskrevet disse avtalene. Det viser at verdens stater har ulik oppfatning om hvilke rettigheter ulike grupper mennesker skal ha.

FN har utarbeidet ulike konvensjoner, blant annet • FNs barnekonvensjon • FNs kvinnekonvensjon • FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne • FNs rasediskrimineringskonvensjon • FNs torturkonvensjon

Kan menneskerettighetene være med på å forebygge ekstreme holdninger og ekstreme handlinger? Hvorfor eller hvorfor ikke?

På neste side ser du menneskerettighetserklæringen i forenklet utgave. Tenk deg at den skal utformes på nytt, og at den kun skal inneholde ti artikler. Hvilke artikler mener du må stå igjen? Hvilken artikkel er aller viktigst?

1 Er det noen sammenheng mellom annen verdenskrig og oppfatningen av menneskerettighetene? 2 Menneskerettighetserklæringen er ingen internasjonal lov.

Hvorfor kan den likevel være viktig? 3 Hva er konvensjonen om sivile og politiske rettigheter? 4 Hva er konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter?

DISKUTER REFLEKTERVurderingseksemplar

FINN SVARET

FNs VERDENSERKLÆRING OM MeNnEsKe- ReTtIgHeTeR

Alle er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

5

2 3 4

Menneskerettighetene gjelder for alle, uansett hudfarge, kjønn, religion, nasjonalitet m.m.

7 8

Alle har rett til liv, frihet og sikkerhet. 6 Vurderingseksemplar Ingen har rett til å gjøre deg til slave, og du skal heller ikke gjøre andre til slave.

Ingen har rett til å torturere deg.

9

bli behandlet som en person foran loven.

10

Alle er like for loven og har rett til samme beskyttelse av loven.

11

Alle har rett til å få hjelp av en advokat når deres rettigheter ikke blir respektert.

12

Ingen har rett til å kaste deg i fengsel uten grunn eller utvise deg fra landet ditt. Hvis du er anklaget for en forbrytelse, må saken mot deg behandles offentlig og på en rettferdig måte. Rett til privatliv. Ingen kan gå inn i huset ditt eller åpne brevene dine uten grunn, skade ditt rykte eller plage familien din.

13 14

Mot en bedre verden?– FN og internasjonalt samarbeid 179

15 16

Alle har rett til å reise fritt innenfor sitt land og til å forlate sitt land hvis de ønsker det.

17

Alle har rett til å søke beskyttelse i et annet land de blir forfulgt, men ikke om man har gjort en forbrytelse.

18

Alle har rett til å tilhøre et land.

19

Alle voksne har rett til å gifte seg og stifte familie. Mann og kvinne har like rettigheter i et ekteskap. Ingen må bli tvunget til å gifte seg.

20

Alle har rett til å eie ting, og ingen kan ta dem fra deg uten god grunn.

21

Alle har rett til å delta i styringen av sitt eget land.

25

Alle har rett til å tenke hva de vil og til å handle etter sin overbevisning. Alle er frie til å velge og utøve sin egen religion og til å skifte religion hvis de vil.

22 23 24

Alle har rett til sosial trygghet og grunnleggende hjelp fra myndighetene.

26

Alle har rett til å ha sin egen mening, si hva de tenker og til å utveksle informasjon og idéer med andre. Alle har rett til arbeid mot rettferdig betaling og under gode arbeidsforhold. Alle har rett til lik betaling for likt arbeid. VurderingseksemplarAlle har rett til å delta i fredelige møter og foreninger. Ingen må bli tvunget til å tilhøre en forening. Alle har rett til hvile og fritid.

Alle har rett til en tilstrekkelig levestandard (mat, klær, bolig, medisin m.m). Gravide og barn har rett til spesiell omsorg.

27 28 29

Alle har rett til å gå på skole og lære seg et yrke.

30

Alle har rett til å delta i kulturlivet. Andre kan ikke kopiere forskning, kunst eller litteratur uten tillatelse. Alle land må bidra til å gjøre verden til et sted der alle disse rettighetene kan bli virkeliggjort.