Psykisk helse

Ungdomsårene er helt topp for noen og trøblete for andre. For mange av oss er det slik at livet er fantastisk i det ene øyeblikket og pyton i det neste. Hvordan er livet ditt nå? Kjipt eller godt? Eller har du ikke tenkt så mye over det? Psykisk helse handler om tanker og følelser. God psykisk helse er en opplevelse av å ha det bra. Det kan knyttes til en følelse av å ha det godt hjemme, på skolen, på jobben eller i fritiden. Det kan også handle om at du finner glede i både å være alene og å delta i ulike fellesskaper sammen med andre. Det er likevel ikke slik at alle som ser ut til å ha det bra, har god psykisk helse eller omvendt.

Psykiske lidelser er sykdommer som påvirker tankene og følelsene våre. De gjør at man ikke fungerer så godt i dagliglivet, og de gir dårligere livskvalitet. Noen ganger kan de også føre til en endring i hvordan man oppfører seg. De vanligste psykiske lidelsene er angst og depresjon. En lege eller psykolog avgjør om noen har en psykisk lidelse.

Tror du man alltid kan se om noen har god psykisk helse?Vurderingseksemplar

VISSTE DU AT?

Det å gå en tur, enten alene eller sammen med noen, kan styrke den psykiske helsen? Hva skal til for å ha god psykisk helse? Voksne har ansvar for å ta vare på sin psykiske helse. Om de ikke klarer det og trenger hjelp, kan de få det. Det gjelder også barn og unge. Ingen skal stå alene med ansvaret når livet er vanskelig. Voksne kan være gode samtalepartnere dersom barn og unge har vonde tanker. Psykologen Arne Holte har laget sju kriterier som sier Vurderingseksemplar noe om hva som skal til for å ha god psykisk helse. Dette er følelser som vi trenger for å ha god psykisk helse: • identitet og selvrespekt: følelsen av at du er noen, og at du er noe verdt. • mening i livet: følelsen av at du er del av noe som er større enn deg selv, at noen trenger deg. Det kan være familien, venner, barnehagen, skolen, nabolaget, jobben, eller en organisasjon. Du kan også hente denne følelsen fra religion eller filosofi. • mestring: følelsen av at du duger til noe, at du får til et eller annet. Det er nesten det samme hva det er, bare det er noe. • tilhørighet: følelsen av at du hører til hos noen, og at du hører hjemme et sted.

• trygghet: følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd, kanskje ikke alltid, men som oftest. • deltakelse og involvering: følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør. • fellesskap: følelsen av at du har noen du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, som kjenner deg og bryr seg om deg, og som du vet vil passe på deg når det trengs. Du er ikke alene.

Kilde: Norsk psykologforening

Veier til god psykisk helse a Del klassen i sju grupper. Hver gruppe skal ha ansvar for ett kriterium for god psykisk helse. Skriv opp minst tre forslag til hvordan dere som klasse kan bidra til å sikre dette kriteriet for alle. Vær så konkret som mulig. b Skriv en kort begrunnelse for hvorfor dere mener det kriteriet dere har jobbet med, er viktig for å takle krevende situasjoner eller krevende perioder i livet og for å ha det godt. c Til slutt kan dere i klassen prøve å bli enige om «fem veier til god psykisk helse». Lag en plakat, og heng den opp i klasserommet. God nok og godt nok Følelsen av at du er noen, og at du er verdt noe, er viktig for alle. Alle mennesker trenger trygghet, ros og opplevelser av å mestre for å utvikle en positiv selvfølelse. Selvfølelse er den oppfatningen vi har om oss selv. Det handler ikke om hva du gjør eller hvordan du presterer, men hvilken verdi du kjenner du har som menneske.

Selvtillit er ikke det samme. Det har å gjøre med hvilken tro vi har på oss selv og det vi gjør. Det kan være godt å ha god selvtillit når du skal si meningen din, si nei til en venn eller andre som vil ha deg til å gjøre noe du ikke vil, eller når du skal utføre en stor og krevende oppgave. Vi kan ha mye selvtillit, men samtidig ha en ganske dårlig selvfølelse fordi vi ikke er fornøyd med oss selv som vi er. Og omvendt kan vi, selv om vi har en god selvfølelse, være klar over våre svakheter, noe som igjen kan føre til dårlig selvtillit. Det er også slik at vi på noen områder kan ha god selvtillit og på andre ikke. Vi kan for eksempel ha god selvtillit på fotballbanen, men dårlig selvtillit på skolen. Eller kanskje vi har god selvtillit i norsk,

UTFORSKVurderingseksemplar

men dårlig i naturfag? Ingen mestrer alt, og det er ikke bra for den psykiske helsen å sammenligne seg selv for mye med andre. Vi er alle ulike, så om du vet at du gjør ditt aller beste, er det godt nok. Du er god nok som deg selv, for det finnes bare én av deg. a Hvordan kan vi bidra til at andre rundt oss utvikler en god selvfølelse? b Hvem bestemmer hva som er «godt nok» for deg?REFLEKTERVurderingseksemplar c Hva er bra med at alle ikke er like?

Trenger du å snakke med noen om noe du synes er vanskelig?

Det er viktig at du har noen du kan stole på og snakke med. Det kan være en venn, en slektning, en lærer eller en helsesykepleier.

Det finnes også mange nettsteder du kan oppsøke, for eksempel sidetmedord.no og korspaahalsen.rodekors.no. Du trenger ikke å si navnet ditt om du ikke vil. Det er aldri feil å be andre om hjelp.

Alle mennesker trenger hjelp fra andre innimellom.

Har du hørt ordet «utenforskap» før? Hva tror du det betyr? Skriv noen stikkord og sammenlign med en medelev. Har dere de samme tankene? REFLEKTER

Innenfor eller utenfor?

Man kan føle seg utenfor både på skolen, på ulike fritidsaktiviteter og på arbeidsplassen. Men først og fremst er disse stedene sosiale arenaer hvor vi kan oppleve fellesskap og tilhørighet. Men dersom vi dropper ut av skolen, ikke deltar i fritidsaktiviteter eller ikke har jobb, kan det gi en opplevelse av utenforskap. Det handler om manglende muligheter til å delta eller bidra i samfunnet på lik linje med andre. Utenforskap kan ramme folk i alle aldre og alle livssituasjoner – både barn og voksne, mennesker med og uten funksjonsnedsettelser, innvandrere og flyktninger, arbeidsledige, syke, eldre og uføre. For noen kan det gi en følelse av å ikke mestre livet. Vurderingseksemplar

Torshov transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere. Hvordan tror du det er å komme til alene til Norge når du er 15 år?

Utenforskapet trenger ikke å være varig, og både samfunnet, grupper og enkeltmennesker kan gjøre mye for å hindre utenforskap. Videre i dette kapitlet skal du lese om rusmidler. For noen kan rus handle om vennskap og tilhørighet. Andre ruser seg fordi de sliter psykisk, eller fordi de er rusavhengige og synes det er vanskelig å slutte å ruse seg. Noen vil ikke slutte å ruse seg selv om de vet hvor dårlig det er for dem å gjøre det. I verste fall kan rusbruk føre til utenforskap, for man mister venner og greier ikke å gå på skole, studere eller jobbe.

1 Nevn noen kriterier for god psykisk helse. 2 Forklar begrepene selvfølelse og selvtillit. 3 Hva er utenforskap?

Kan vi stå både innenfor og utenfor? DISKUTER a På hvilke måter kan du bidra til å hindre utenforskap? b Hvilke konsekvenser kan utenforskap ha for barn og unge? c Skriv opp følgende ord på et ark eller på tavla: kriminalitet, rusmidler, fengsel, dataspill og sykehjem. Diskuter hvordan disse ordene både kan handle om utenforskap og innenforskap. FINN SVARETVurderingseksemplar