Nasjonalisme som splitter

Nasjonalisme som splitter I løpet av 1800-tallet endret nasjonalismen seg. Fra å handle om frigjøring, folkestyre og å være stolt av sin egen kultur ble det mer vekt på konkurranse. Det ble om å gjøre å framheve sin egen nasjon framfor alle andre og legge vekt på at folk i nasjonen skulle bli mest mulig like.

Vurderingseksemplar

Høyreradikale nasjonalister marsjerer i Polen med slagord om å holde Europa «hvitt».

Nasjonalisme og rasisme

På 1700- og 1800-tallet mente mange vitenskapsfolk at man kunne dele inn mennesker i ulike «raser» ut fra ytre kjennetegn, som hudfarge, hårfarge, øyefarge og kroppshøyde. Man trodde også at det fantes en sammenheng mellom slike ytre trekk og indre egenskaper. Etter hvert som europeiske stater erobret stadig flere områder utenfor Europa, begynte mange europeere å tenke at de tilhørte en mer utviklet og verdifull rase enn andre folkeslag.

I filmen Sameblod (2016) blir hovedpersonen Elle-Marja utsatt for ydmykende Denne rasismen påvirket nasjonalismen. Mange nasjonalister begynte å tenke at deres nasjon var mer verdifull enn andre og dermed hadde rett til å herske over andre folkeslag. Disse tankene ble utbredt i Europa. De ble brukt for å rettferdiggjøre både undertrykkelse av minoriteter i eget land og erobring av landområder. Også i et land som Japan tenkte mange nasjonalister på denne måten. Nasjonalismen og rasismen skulle få ekstreme utslag i både Tyskland og Japan i 1930-årene og under annen verdenskrig. Det lærer du mer om i kapittel 6. Ulike former for rasisme Rasismen som var vanlig på 1800-tallet, kan vi kalle klassisk undersøkelser fra svenske raseforskere. På 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet forsøkte forskere i Sverige og Norge å finne vitenskapelige beviser for at samene tilhørte en mindreverdig rase. Vurderingseksemplar rasisme. Rasistene mente at man kunne dele inn mennesker i ulike «raser» etter ytre, biologiske kjennetegn. De mente at rasene hadde ulik verdi, og at de selv tilhørte den overlegne og mest verdifulle rasen. På 1800-tallet hadde disse tankene støtte blant vitenskapsfolk, men slik tenker ingen seriøse vitenskapsfolk i dag. I dag betyr rasisme at man ser ned på noen fordi de tilhører en bestemt nasjonalitet, kultur eller religion, og at man behandler dem dårlig på grunn av det. Felles for all rasisme er at man ser på mennesker først og fremst som representanter for en gruppe og ikke som enkeltpersoner.

Etter at den afrikansk-amerikanske tenåringen Trayvon Martin ble skutt av Vurderingseksemplarpolitiet i 2013, engasjerte mange mennesker seg i bevegelsen Black lives matter. De protesterer mot politivold, diskriminering og rasisme. Bevegelsen startet i USA, men har også spredd seg til andre land, spesielt etter at afrikansk-amerikanske George Floyd ble kvalt av politiet i 2020.

Kan man være stolt av nasjonen man tilhører, uten å se ned på andre nasjoner? DISKUTER

Olympiastadion i Athen ble bygd til de første moderne olympiske lekene, som ble arrangert i 1896. Nå fikk nasjonene mulighet til å konkurrere mot hverandre på fredelig vis. Nasjonene blir konkurrenter Den industrielle revolusjonen førte til at landene i Europa produserte varer raskere og billigere enn før. Dermed ble det økt konkurranse om å få solgt varene sine. Tyskerne satset mye på industri, særlig etter at landet ble samlet til ett rike i 1871. Snart solgte Tyskland flere industrivarer enn Storbritannia, og det likte britene dårlig. Nasjonene i Europa konkurrerte også på andre områder. I siste del av 1800-tallet kjempet de om å erobre landområder i Afrika og Vurderingseksemplar

Asia. Dette kalles imperialisme, og du kan lese mer om det i kapittel 9. Imperialismen førte til flere konflikter, og dermed startet et våpenkappløp. De mektige landene i Europa produserte stadig flere krigsskip, kanoner og andre våpen. De begynte å betrakte hverandre som mulige fiender og forberedte seg på krig.

Å dø for fedrelandet

Nasjonsbyggingen på slutten av 1800-tallet hadde ikke bare som mål at folk skulle være stolte av nasjonen sin. For myndighetene var det også viktig å oppdra ungdom på en måte som gjorde dem villige til å slåss og dø for landet sitt hvis det skulle bli krig. Her spilte

historiefaget i skolen en viktig rolle. Berømte slag og modige krigshelter hadde stor plass i historiebøkene. Krig ble framstilt som noe flott og spennende, og det å dø for fedrelandet ble sett på som det mest ærefulle man kunne gjøre. Dette var en viktig grunn til at tusenvis av unge menn meldte seg frivillig som soldater da første verdenskrig brøt ut i 1914.

Hvorfor valgte man å sette opp en statue av akkurat

Tordenskiold i Kristiania (Oslo) i 1901, tror du? 1 Hva konkurrerte nasjonene i Europa om på 1800-tallet? 2 På hvilken måte ble nasjonalismen påvirket av rasistiske ideer? 3 Hvordan ble ungdom oppdratt til å tenke om krig på 1800tallet?

REFLEKTER Statuer av krigshelter skulle inspirere ungdom til å ville kjempe for landet sitt. I 1901 ble denne statuen av Tordenskiold reist i Kristiania (Oslo). Han var kjent for å ha seiret over svenskene i flere sjøslag på 1700-tallet.Vurderingseksemplar FINN SVARET

DISKUTER

På 1800-tallet framstilte lærebøkene krig som noe positivt. Er det også slik i dag? Framstiller lærebøkene i dag andre forhold som positive?