5 minute read

Inntekter og utgifter

Next Article
Globalisering

Globalisering

Jobber gir oss inntekter Inntekter er de pengene vi får inn på konto hver måned, og som vi bruker til å betale for det vi trenger i løpet av en måned. I 2019 lå den gjennomsnittlige inntekten i Norge på 47 290 kroner i måneden (før skatt). Siden dette beløpet er et gjennomsnitt, tjener mange mer eller mindre enn dette. Det er flere grunner til at folk har ulik inntekt. Hvor mye folk jobber, har for eksempel en del å si. Noen jobber mindre enn det som regnes som en full arbeidsuke. Det kaller vi å arbeide deltid. Vurderingseksemplar

Deltidsarbeidere får mindre betalt enn de som jobber fulle arbeidsuker, også kalt fulltid. I de fleste yrker er en full arbeidsuke 37,5 timer. Hva slags jobb og hvilke arbeidsoppgaver man har i jobben, har mye å si for lønna. I dag er jobber som krever utdanning, som oftest bedre betalt enn jobber som ikke krever det. De som har jobbet lenge i et yrke, får bedre betalt enn de som er nyutdannet. De som har mye ansvar og har lederstillinger, får bedre betalt enn de som ikke har det. Jobber som regnes som farlige, har ofte også høyere lønn. Det samme gjelder arbeidsplasser i næringer som leverer etterspurte produkter eller tjenester. Olje- og gassnæringen er et eksempel på dette.

Bruk jobbkompasset på utdanning.no til å finne to yrker som du ønsker å sammenligne. Lag et kolonnenotat. a Hva gjør en person som har dette yrket? b Tilhører yrket primærnæring, vareproduksjon eller tjenestenæring? c Må man studere for å arbeide i dette yrket? Hva slags utdanning trengs i så fall? d Hva er lønna i dette yrket? e Er lønna høyere eller lavere enn gjennomsnittslønna? Hva tror du kan være årsaken til det?

Selv om det er forskjeller i inntekter i Norge i dag, forsøker velferdsstaten å utjevne noen av disse forskjellene. Dette skjer for eksempel gjennom at vi betaler skatt etter hva vi tjener. De som tjener mye, betaler mer skatt enn de som tjener mindre. Viktige tjenester som skole og sykehus er gratis. De som av ulike grunner faller utenfor arbeidslivet, får hjelp av Nav til å klare seg. Gjennom Nav kan man få økonomisk støtte dersom man blir syk eller mister jobben. Nav kan også hjelpe til med jobbsøking eller å finne yrker som kan kombineres med helsesituasjonen. Gjennom disse ordningene forsøker velferdsstaten å sørge for at alle har de samme mulighetene, selv om noen tjener mindre enn andre. UTFORSK

Utgifter og forbruk

Hvilke utgifter tror du en familie med to voksne og to barn har i løpet av en måned? Skriv ned alle utgiftene du kan komme på. Hvilke av utgiftene tror du er størst? Utgifter er alt det vi bruker penger på i løpet av en måned. Inntekten danner utgangspunktet for hvor mye penger vi kan bruke. Noen utgifter er faste og endrer seg ikke fra måned til måned. Husleie, avdrag på lån, strøm, forsikringer eller abonnementer på telefon, treningssenter eller strømmetjenester er eksempler på faste

REFLEKTERVurderingseksemplar

utgifter. Andre utgifter varierer fra måned til måned. Eksempler på slike variable utgifter er mat og drikke, klær og sko, kafébesøk eller ferier og gaver. Fordi de variable utgiftene kan endre seg gjennom året, er det lurt å spare penger. Da har man noe til overs når de større utgiftene dukker opp. Vinterklær er et eksempel på en utgift som gjerne er litt større. Men at man trenger en ny vinterjakke, vet man stort sett på forhånd. Da kan man planlegge utgiften. Noen ganger dukker det opp utgifter man ikke har forutsett. Det kaller vi uforutsette utgifter. Eksempler på slike utgifter kan være en mobiltelefon som blir ødelagt, eller behov for nye dekk til mopeden. Når slike utgifter dukker opp, er det lurt å ha litt ekstra penger stående på konto. Målet er uansett at utgiftene ikke blir større enn inntektene. For å unngå dette kan det være lurt å sette opp et budsjett. Det er en plan for inntekter, utgifter og sparing. 1 a Velg et typisk småkjøp, for eksempel tyggegummi, sjokolademelk eller boller, og regn ut hvor mye du bruker på dette i løpet av en uke, en måned og et år. b Hva ville du brukt pengene på dersom du fikk beløpet du bruker på ett år, som en gave? 2 Tidligere var det vanlig å bruke kontanter. Tror du bruk av kort påvirker barn og unges forståelse av økonomi? 3 Hvem mener du er ansvarlig for å lære ungdom om personlig økonomi? Er det foreldrenes eller skolens ansvar? Når utgiftene blir større enn inntektene Å lage et budsjett er én ting, men å holde seg til budsjettet man har REFLEKTERVurderingseksemplar laget, er ikke alltid like lett. Som ungdom har man som regel begrenset med inntekter. Noen har kanskje en deltidsjobb, mens andre får lommepenger hjemme.

Hvor mye man kan handle for, begrenser seg fort etter det. Idet man fyller 18 år, har man lov til å handle for penger man ikke egentlig har. I noen butikker kan man for eksempel kjøpe en vare på avbetaling eller utsette å betale varen et helt år. Man har også lov til å eie kredittkort eller ta opp forbrukslån. Fordelen med kredittkort og forbrukslån er at det er en rask måte å få tilgang på penger man ikke har. Ulempen er at det kan være dyrt å handle på denne måten. Pengene må betales tilbake, og noen av disse lånene kan ha renter helt opp mot 20 prosent. Renter er den prisen du må

betale for å få låne pengene. At et lån har en rente på 20 prosent, betyr at du må betale 20 prosent av lånebeløpet hvert år. Høye renter kan gjøre at et lån på noen få tusen kroner fort kan vokse seg stort dersom man ikke betaler tilbake med en gang. For noen blir kredittkort og forbrukslån en såkalt gjeldsfelle. De høye rentene gjør at det blir vanskelig å tilbakebetale lånet. Noen tar opp nye lån for å betale de gamle lånene. På den måten blir det vanskelig å bli gjeldfri fordi lånene bare vokser og vokser. I 2017 strammet myndighetene inn på loven om hvordan bankene kan reklamere for slike lån. a Hva tror du kan være årsaken til at folk lar seg friste til å ta opp forbrukslån eller bruke kredittkort? b Undersøk hvor mange som har gjeld på kredittkort eller i form av forbrukslån i Norge i dag. Blir du overrasket over tallene du finner? Hvilke aldersgrupper har mest forbrukslån? c Hva tror du kan gjøres for å hindre at folk tar opp forbrukslån og havner i gjeldsfeller? 1 Hva er inntekter? 2 Hva er noen grunner til at folk har ulik inntekt? 3 Hva er forskjellen på faste og variable utgifter? 4 Hva er en uforutsett utgift? Kan du komme på et eksempel på en slik utgift som du har hatt?

UTFORSKVurderingseksemplar

FINN SVARET

This article is from: