Fordøyelsen nyhet Forholder seg til EFSAs retningslinjer Mattilsynet forteller at Norge er forpliktet til å følge EUs regelverk om tilsetningsstoffer. Heller ikke Folkehelseinstituttet vil forby de kontroversielle stoffene. Tekst: Marte Gylland Hegstad og Miriam Ekelund Seksjonssjef Marie Louise Wiborg i Seksjon fremmedstoffer og EØS i Mattilsynet, mener at det ikke er mulig for Norge å forby bruken av disse tilsetningsstoffene. – Regelverket for tilsetningsstoffer er harmonisert gjennom EØS-avtalen. Det betyr at Norge er forpliktet til å ha de samme reglene for bruk av tilsetningsstoffer som EU. Vi har ikke anledning til å ha strengere nasjonale regler på et område som er harmonisert. Endringer i tilsetningsstofforskriften kan bare gjøres i samsvar med forskriften for felles godkjenningsprosedyrer forordning 1331/2008. I tillegg til å sikre trygg mat skal like regler sørge for at varer kan flyte fritt på tvers av landegrensene. Ulike regler vil hindre dette formålet og bryte med EØS-avtalen, sier hun. Risikovurdert – Hva tenker dere om at tilsetningsstoffene det er snakk om gir økt inflammasjon i tarmen hos dyr? – Det er fint at det forskes på effekter av tilsetningsstoffer. EFSA bruker all tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon i sine risikovurderinger. Bedre datagrunnlag gir bedre risikovurderinger. I mange av tilfellene ber EFSA om mer data
for å eliminere usikkerheten. – Hvorfor er man ikke mer bekymret for økt tarminflammasjon også hos mennesker? – Alle tilsetningsstoffene som er godkjent til bruk i maten er risikovurdert og risikohåndtert slik at det ikke skal være en helsemessig risiko av betydning for å spise næringsmidler med godkjente tilsetningsstoffer. Under den forutsetningen at næringsmiddelprodusentene følger regelverket, kan forbruker være trygg med hensyn til bruken av tilsetningsstoffene. – Noen av forskerne vi har snakket med mener at man bør forby disse stoffene til man vet mer – hva tenker dere om det? – Alle tilsetningsstoffene som er godkjent til bruk i maten er risikovurdert og risikohåndtert slik at det ikke skal være en helsemessig risiko av betydning for å spise næringsmidler med godkjente tilsetningsstoffer. Regelverket for tilsetningsstoffer er harmonisert gjennom EØS-avtalen. Det betyr at Norge er forpliktet til å ha de samme reglene for bruk av tilsetningsstoffer som EU. Vi har ikke anledning til å ha strengere nasjonale regler på et område som er harmonisert. Grundige vurderinger Siden Mattilsynet mener at de ikke har myndighet til å forby disse tilsetningsstoffene i mat, har LMF henvendt seg til Folkehelseinstituttet (FHI) for å høre hva de kan gjøre med saken. – FHI er representert i EFSApanelet som vurderer denne type tilsetningsstoffer i mat, men har ikke vært involvert i karragenanvurderinger. Disse vurderingene er grundige og bruker den siste informasjonen som er tilgjengelig. EFSA bruker den beste ekspertisen som finnes og vi stoler på
vurderinger gjort av EFSA, sier seksjonsleder Dr. Hubert Dirven i Seksjon for Toksikologi og risiko. Etter å ha lest LMF sin artikkel, sender han følgende kommentar på epost: «Det er alltid vanskelig å bruke enkelte studier for å trekke konklusjoner, og helsevurderinger må basere seg på hele kunnskapsbildet. Det er viktig at studier i ulike modeller gjort av forskjellige grupper gir samme resultater. Denne type studier er vanskelig å sette opp siden mange eksperimentelle variabler må kontrolleres. Matriksen som du bruker til å dosere disse stoffene (drikkevann vs mat) kan være viktig. Det er viktig at studiene gjøres i friske dyr, med riktig antall dyr i hver gruppe og av erfarne folk i laboratorier med gode kvalitetssystemer og med god karakterisering av test-substansen. I EFSA- rapporten rundt karragenan blir det pekt ut at det er usikkerhet om test- substansen som har blitt brukt i dyrestudier er det samme som er godkjent i Europa som tilsetningsstoff i mat. EFSA peker også på at det er andre usikkerheter og har derfor satt en midlertidige ADI (red. anm: akseptabelt daglig inntak. Her estimerer man hvilke mengder av stoffet man kan innta daglig i løpet av livet uten at det skal representere en stor helserisiko. Det er vanligvis oppgitt i milligram av stoffet per kilo kroppsvekt). De har også etterlyst mer data som skal leveres innen fem år. EFSA peker på at den lavmolekylære delen av karragenan er mulig assosiert med skadelige effekter og anbefaler at spesifikasjonen for karragenan som brukes som tilsetningsstoff må bli forbedret. EFSA har vurdert effekter på mikrobiome og inflammasjon i tarmen og etterlyser mer data.»
FORDØYELSEN 03 – 2020
29
