Kan man bli avhengig av sukker?

Foto: Anne Kristin Rødelv

Sukker har en uheldig innvirkning på tarmfloraen, men hvorfor er det så vanskelig å begrense sukkerinntaket?

Tekst: Anne Kristin Rødelv

Det forskes stadig mer på kostholdets påvirkning på mikrobiomet i tarmen, og sukker og søtstoff blitt trukket frem som verstingene når det gjelder ubalanse i tarmfloraen.

Økt risiko for IBD

En studie utført på mus i 2019 bekrefter dette. Funnene ble presentert i tidsskriftet “Scientific Reports” i 2019. Der kan man lese at økt sukkerinntak øker risikoen for inflammatorisk tarmsykdom og har en betydelig innvirkning på helsen når det gjelder nervesykdommer som Alzheimers og Parkinson. To dager på en diett bestående av mye sukker økte risikoen for kjemisk indusert kolitt, betennelse og store skader i tarmvevet, samt mangelfull immunrespons. Leder av studien, professor Karen Madsen, sier til Scientific Reports at resultatene bekrefter det mange IBD-pasienter lenge har erfart; at små endringer i dietten kan føre til symptom-økning. Et kosthold med mye sukker gir betennelse og en dårligere immunrespons. Resultatene må undersøkes nærmere, men forskeren mener at det ikke er en holdbar ide å spise sunt i ukedagene, for å så velge søppelmat i helgene. Madsen sier til Scientific Reports at kortkjedede fettsyrer muligens kan brukes som supplement, for å avhjelpe mot de skadelige effektene av sukker når det gjelder IBD. (Les mer om kortkjedede fettsyrer på side 35.)

Vaklende viljestyrke?

At kostholdsendringer oppleves som vanskelig, vises blant annet i Helsedirektoratets rapport «Utvikling i norsk kosthold» fra 2019. I snitt spiser hver nordmann 24 kg sukker i året, og det er høyere en anbefalingen. I tillegg

Sukkeravhengighet:

Har man en sukkeravhengighet, vil man oppleve at man ikke klarer å kontrollere mengden man spiser av sukker og/eller raske karbohydrater som pizza, potetgull, brød etc.

Kilde: Friskutensukker.no

økte salget av lettprodukter med kunstige søtningsmidler. Så til tross for at man vet at et høyt sukkerforbruk fører til dårligere helse, kan det være vanskelig å kutte ned på forbruket. Er det karakter- og viljestyrken som svikter, eller er det noe annet? Hjerneforsker Ole Petter Hjelle skriver i sin bok «Sterk hjerne med aktiv kropp», at hjernens viktigste oppgave er å ta gode valg som øker sjansen for at mennesket som art overlever. Når hjernen tar gode valg, blir belønningen en cocktail av kjemiske stoffer, blant annet dopamin som påvirker vårt belønningssenter i hjernen. I tillegg til at dopaminet gjør oss mer oppmerksomme og gir bedre hukommelse, får vi umiddelbart en lystfølelse eller rus som forsterker den evolusjonært gunstige atferden. Dette øker sjansen for at vi repeterer denne. Sex, sjokoladespising og trening er aktiviteter som aktiverer belønningssystemet i hjernen.

Sukkeravhengighet

Men hvordan kan sjokoladespising øke sjansen for overlevelse? Hjelle forklarer at mennesker i hundretusenvis av år har slitt for å få i seg nok kalorier for å overleve. Derfor er hjernen spesielt glad i kaloririk, sukkerholdig og fettrik mat. Mekanismen er effektiv for å få oss til å like sukker. Ifølge Hjelle viser forskning at sukker er like avhengighetsskapende som røyking. Professor i farmakologi ved UIT Norges arktiske universitet, Aina Westrheim Ravna, forteller at hun i forbindelse med sin doktorgrad forsket på rusmidler. Overraskelsen var stor da hun oppdaget at forskerne sammenlignet sukkerholdig mat med andre avhengighetsskapende stoffer som kokain. I 2017 publiserte hun artikkelen «Sukkeravhengighet» i tidsskriftet «Aktuel Nordisk Odontolog». – Den globale økningen i

Å måtte endre diett oppleves for mange som vanskelig. Dette til tross for at man “ forteller pasienten at dette kan endre helsesituasjonen. Folks spiser det de ønsker.

fedme har fått forskere, spesielt nevrologer, til å sammenligne sukkerholdig mat med andre vanedannende stoffer. Sukker virker på opiatsystemet, og i dyreforsøk har man sett abstinenser på grunn av påvirkning i dette systemet. Forskningen hun henviser til ble utført på rotter, og det har i ettertid vært stor diskusjon om begrepet sukkeravhengighet. Både Ravna og andre faggrupper innenfor helsevesenet bruker betegnelsen sukkeravhengighet, men hun sier at sukkeravhengighet ikke er akseptert som en avhengighet. – Fra et evolusjonært perspektiv er det i beste interesse for mennesker å ha et iboende ønske om mat for å overleve. Dette kan imidlertid gå galt dersom man utvikler en usunn avhengighet av sukkerholdig mat som forstyrrer trivsel og helse. Det er rett og slett vanskelig å slutte med sukker, og det er vanskelig å få hjelp. Sukkeravhengigheten medfører også mye skam, sier farmakologen.

Avhengigheten har sin pris

Akkurat det har Bente Josefsen erfaring med. Hun har selv en sukkeravhengighet som hun er i tilfriskning fra. Hun har utdanning innen friskvern og avhengighetsmedisin med fordypning i sukkeravhengighet. Gjennom sitt firma «Frisk uten sukker» har hun de siste to årene hjulpet 250 personer som strever med sukkeravhengighet. – De som tar kontakt, opplever en dyp fortvilelse, forteller avhengighetsterapeuten. For ifølge Josefsen har sukkeravhengigheten sin pris, og man kan utvikle sykdommer som migrene, diabetes, fedme og magetarmproblemer. Man skulle tro at de fleste sukkeravhengige hadde et fedmeproblem, men slik er det ikke. – Mange er slanke, noen på grunn av genetikk, andre kompenserer med overtrening, spiseforstyrrelser, oppkast og sult, sier hun. Josefsen forteller videre at psykisk kan avhengigheten vises gjennom symptomer som uro, depresjon og søvnløshet. – Avhengigheten gjør det sosiale livet vanskelig, og mange velger å trekke seg unna på grunn av skam over situasjonen. Andre har problemer med å finne meningen med livet. De som kommer på kurs til Josefsen, har snakket med legen om de fysiske og psykiske symptomene, men mange vegrer seg for å snakke om suget etter sukker og raffinerte karbohydrater og å fortelle hva de faktisk spiser. – Både fordi de ikke skjønner sammenhengen, men også på grunn av skamfølelsen når de får beskjed om å ta seg sammen.

Uenighet

Forskningen som viser at sukker stimulerer hjernens belønningssystem på samme måte som rusmidler, får motbør. I TV2- programmet «Helsekontrollen», ble Jørgen Bramnes, som er psykiater og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, intervjuet om dette temaet.

– Det er noen likheter mellom sukker og rus. Det frigjør stoffer i hjernen, men dette har ikke noe med avhengighet å gjøre, sa forskeren. Klinisk ernæringsfysiolog og forsker ved IBSEN III-studien, Anne-Marie Aas, påpeker også at begrepet er svært omdiskutert blant forskere i ernæringsfaget. – At mange av de som definerer seg som "sukkeravhengige" har mage- og tarmproblem, er kanskje ikke så uventet. Om du undersøker et gjennomsnitt av befolkningen er det svært mange som rapporterer slike plager i større eller mindre grad. Det er dessuten naturlig å tro at disse har et litt dårlige kosthold. Sukkerrike matvarer har ofte mye av andre ugunstige næringsstoff som for eksempel mye mettet fett. Samtidig inneholder sukkerrik mat ofte lite av viktige næringsstoffer som fiber, vitaminer og mineraler, sier hun. Aas forteller at et kosthold med mye sukker er assosiert med mer betennelse, noe som kan ha betydning for utviklingen av tarmsykdom. – Effekten kan gå via endring i tarmfloraen slik de har vist i denne studien på mus. Dette er noe vi vil undersøke i IBSEN III-materialet, siden vi har både data på kosthold ved diagnosetidspunktet, 1 år, 3 år og 5 år, samtidig som vi har avføringsprøver tatt fra samme tidspunkt. Disse vil bli analysert for å se på sammensetning av tarmfloraen. Forskeren sier at mange opplever sug etter søtsaker som en slags avhengighet, men for at man skal kunne kalle det avhengighet, er det visse krav som må oppfylles. Dette gjør seg ikke gjeldende for sukker. – Man får for eksempel ikke abstinenssymptomer ved å slutte med sukker, sier Aas.

Enormt sug

Josefsen er ikke enig med forskerne. Både egne og kursdeltakernes erfaringer viser

Bente Josefsen mener at sukkeravhengighet er høyst reelt, og hun holder kurs for personer som opplever sukkeravhengighet. Foto: privat noe helt annet. – De som kjenner det enorme sukkersuget en sukkeravhengighet leder til, er ikke i tvil; de er sukkeravhengig. Alle kan oppleve søtsug, men har man en avhengighet er dette ca. ti ganger sterkere, og man blir fullstendig maktesløs for å stå imot. Avhengighetsterapeuten forteller at 75 % av alle mennesker er predisponert med en overfølsomhet for sukker, og 25 % utvikler en sukkeravhengighet. Josefsen sier at med kunnskap om avhengighet til for eksempel alkohol, vil man se at mønsteret er likt. Avhengighet kan også ha flere utløp, og mange som er avruset for alkohol, søker hjelp for sukkeravhengighet. Josefsen sitter i en gruppe som jobber mot Verdens helseorganisasjon for å få sukkeravhengighet inn som en diagnose i den neste internasjonale klassifiseringen av sykdommer som skal utarbeides (ICD12). Ravna forteller at verken i helsevesenet eller på medisinstudiet har sukkeravhengighet fokus. Dette til tross for at man vet at sukker fører til store helseproblemer i befolkningen. – Den enkeltes viljestyrke blir derfor avgjørende for å klare å redusere sukkerinntaket. Dessverre har bruken av sukker gått fra å være eksotisk og luksuriøst - til å bli et masseprodusert helseproblem, sier farmakologen.

Normalt sukkerinntak:

• Anbefalt inntak av sukker er 10 % av det totale energiinntaket.

• En nordmann spiser i gjennomsnitt 24 kg sukker hvert år.

• Det samlede forbruket av sukkerholdig drikke er 47 liter per person hvert år år. Dette utgjør 5 kg rent sukker.

• Omsetning av brus tilsatt søtstoff øker og er nå på samme nivå som omsetningen av sukker- holdig brus.

Kilde: Helsedirektoratets rapport Utvikling i norsk kosthold, 2019.