Lovlige tilsetningsstoffer kan fremkalle tarminflammasjon

Flere dyrestudier med alarmerende funn:

Lovlige tilsetningsstoffer kan fremkalle tarminflammasjon

Foto: Shutterstock

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) ber i et opprop om at godkjenningsorganene snarlig tester om disse stoffene også er farlige for mennesker.

Tekst: Marte Gylland Hegstad og Miriam Ekelund

Flere dyrestudier viser at enkelte tilsetningsstoffer i mat kan endre tarmfloraen på en måte som fremmer tarminflammasjon i forsøksdyr, noe som påvirker både metabolske og immunresponser på en negativ måte. Stoffene utgjør dermed en mulig helserisiko for mennesker. De spesifikke konsistensmidlene studiene gjelder er karragenan (E407), (natrium) karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433). Tilsetningsstoffene finnes i noen varianter av blant annet disse dagligvarene: flere typer brødog bakevarer, tortillalefser, meieriprodukter, iskrem, kjøttpålegg, bacon, kokosmelk, sauser og tannkrem. Ernæringsfysiolog Marit Kolby Zinöcker, som også er matviter

Tilsetningsstoffer som kan gi tarminflammasjon:

E407 - karragenan

E433 - Polysorbat 80

E466 og E467 - (natrium) karboksymetylcellulose

og høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole i Oslo, mener vi har mer enn nok kunnskap til å slå alarm, selv om de fleste studiene kun er utført på dyr. – Det er et paradoks at dyrestudier er gode nok til risikovurdering som grunnlag for godkjenning av et tilsetningsstoff, mens det på den andre siden ikke er godt nok grunnlag for å sette inn tiltak når man har dokumentasjon på at tilsetningsstoffene har skadelige effekter, understreker Zinöcker til LMF.

Flere artikler

I likhet med Zinöckers forskning viser den amerikanske mikrobiologen Benoit Chassaing sine forsøk på mus at inntak av karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433) kan føre til endret tarmflora med påfølgende tarminflammasjon: – Den dramatiske økningen i tarminflammasjon har oppstått på tross av uendret genetikk, og indikerer at miljøfaktorer kan spille en avgjørende rolle. Sammen med klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth, publiserte Zinöcker i 2017 en større vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nutrients, hvor flere tilsetningsstoffer problematiseres. På bakgrunn av denne artikkelen skrev Zinöcker og Lindseth et påfølgende debattinnlegg i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Kan erstattes

Tilsetningsstoffene det er snakk om er konsistensmidler som tilsettes maten for å forbedre og bevare konsistensen. De fungerer også som fortyknings- og geleringsmidler, stabilisatorer og emulgatorer som gjør det mulig å blande vann med olje og fett. Ofte opptrer flere slik stoffer i kombinasjon med hverandre. Zinöcker presiserer at ut ifra den kunnskapen vi har i dag, så finnes det tryggere alternativer til for eksempel karragenan. – Emulgatoren Lecitin (E322) ser faktisk ut til å ha en gunstig effekt på tarmbarrieren, og dermed på for eksempel ulcerøs kolitt. Guarkjernemel (E412) er et annet eksempel på et konsistensmiddel som ser ut til å være et bedre alternativ. Grunnen til at de problematiske tilsetningsstoffene er mye brukt, er sannsynligvis fordi de er mer kostnadseffektive. Zinöcker opplyser at EUs mattrygghetsorgan EFSA nylig har gjennomført en risikovurdering av konsistensmidler brukt i matindustrien. Rapporten viser at ekspertpanelet var kjent med de negative effektene de omtalte konsistensmidlene hadde på dyrene. – EFSA har etterspurt mer forskning på dette feltet, men i mellomtiden er det forbrukerne som bærer risikoen. Slik bør det ikke være, understreker Zinöcker. – Det EFSA i realiteten gjør, er å opprettholde eksponeringen i befolkningen mens tvilen rår, mener hun.

Bør beskyttes

LMF har jobbet grundig igjennom mye av forskningen Zinöcker henviser til, og reagerer på at forbrukerne ikke beskyttes mot de potensielt skadelige stoffene. – LMF stiller spørsmål ved at det europeiske mattrygghetsorganet EFSA og Mattilsynet vurderer dyrestudier som en god nok risikovurdering som grunnlag for godkjenning av et tilsetningsstoff, mens de samtidig mener dyrestudier ikke er tilstrekkelig dersom de viser at tilsetningsstoffene har skadelige effekter. Forbrukerne skal ikke bære risikoen i påvente av flere humane studier på disse tilsetningsstoffene. Hvis dyrestudier indikerer at disse tilsetningsstoffene kan føre til inflammatorisk tarmsykdom, bør de ikke benyttes inntil testing eventuelt viser at det er trygt for mennesker å spise dem, sier generalsekretær Mads Johansson i LMF.

Opprop

LMF har startet et opprop på nettsiden underskrift.no, der de ber om følgende: - LMF krever at de omtalte tilsetningsstoffene snarlig gjennomgår testing for å avdekke hvorvidt de fører til tarminflammasjon hos mennesker. - LMF krever at Mattilsynet oppfordrer befolkningen til å utvise forsiktighet med bruk av de omtalte tilsetningsstoffene inntil det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon som viser at tilsetningsstoffene ikke fører til tarminflammasjon hos mennesker. - LMF krever at matvareprodusentene skifter til alternative tilsetningsstoffer inntil det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon som viser at de omtalte tilsetningsstoffene ikke fører til tarminflammasjon hos mennesker. Informasjon om oppropet er publisert på lmfnorge.no og LMF sin Facebook-side. – Vi håper at så mange som mulig vil signere og dele oppropet på sosiale medier. Jo flere underskrifter vi får, jo lettere blir det å bruke det til å legge press på Mattilsynet, politikere og matvareprodusenter, forteller Johansson. Han håper også at oppropet og artiklene generelt kan bevisstgjøre fordøyelsessyke på hva maten de spiser kan gjøre med egen helse. – Jeg håper at folk tar med seg denne kunnskapen og tenker igjennom hva de får i seg. Ideelt sett skulle myndighetene våre fulgt «føre-var-prinsippet», men til så lenge må forbrukerne gjøre det selv, sier han oppgitt.

Her kan du skrive under på oppropet:

https://www.underskrift.no/ vis/8026/