Høyere utdanning viktig for å holde seg i arbeid

For personer med funksjonsnedsettelser er det enda viktigere enn for funksjonsfriske at man tar høyere utdanning dersom man ikke vil falle ut av arbeidslivet.

Tekst: Miriam Ekelund

En undersøkelse utført av Proba samfunnsanalyse for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i 2018, viser at sjansen for å falle ut av arbeidslivet er høyere jo mindre utdanning man har:

- Personer med funksjonsnedsettelser som har videregående utdanning har 2,3 ganger større sjanse for å være yrkesaktiv, mot 1,3 ganger i den øvrige befolkningen.

- Personer med funksjonsnedsettelser som har høyere utdanning har 4,5 ganger større sjanse for å være yrkesaktiv, mot 2,3 ganger i den øvrige befolkningen.

Utdanning har altså dobbelt så stor innvirkning på situasjonen blant personer med funksjonsnedsettelser i forhold til funksjonsfriske. Undersøkelsen viser også at utdanningsløpet stopper ganske tidlig for mange med funksjonsnedsettelser. 44 % av disse har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, mot 27 % i den øvrige befolkningen. – Hva tror dere er årsaken til at personer med funksjonsnedsettelser lettere greier å holde seg i jobb dersom de har høyere utdanning? – Utdanning blir stadig viktigere for å komme i arbeid. Dette gjelder både i befolkningen generelt, og blant personer med funksjonsnedsettelse spesielt. Gjennomføring av høyere utdanning er en av de viktigste forutsetningene for at personer med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid. Det er vanskelig å vurdere hva som er de konkrete årsakene til dette, men vi vet at personer med funksjonsnedsettelse opplever diskriminering i både rekrutteringsprosesser og på arbeidsplassen, og at arbeidsgivere i liten grad har et aktivt forhold til å rekruttere personer med funksjonsnedsettelse, sier avdelingsdirektør Anna Bjørshol i Bufdir.

Avdelingsdirektør Anna Bjørshol, Bufdir. Foto: Bufdir

Tilpassede jobber viktig

Hun forteller at tilpassede jobber med redusert arbeidstid kan være nødvendig for å få folk ut i arbeid. – For en del personer med funksjonsnedsettelse vil tilrettelegging av arbeidet være viktig for om de kan være i arbeid. Nesten halvparten av sysselsatte med nedsatt funksjonsevne arbeider deltid, og for mange er muligheten til redusert arbeidstid en viktig tilrettelegging, og dermed en forutsetning for å kunne holde seg i arbeid, mener hun. Når man ser på statistikken fra Bufdir, så kan det være verdt å kjempe seg igjennom enda flere år på skolebenken, selv om man allerede har brukt lengre tid og hatt behov for omfattende tilrettelegging. Den gode nyheten er at du har tilretteleggingsrettigheter, også når du tar høyere utdanning.

Opptak

Rettighetene starter allerede ved opptaket. Du kan søke om særskilt vurdering innen 1. mars. Dette kan være aktuelt dersom du ikke har høyt nok karaktersnitt til å komme inn, og du mener at dette skyldes din funksjonsnedsettelse. Da må du kunne dokumentere at du var på et høyere faglig nivå enn det karakterene dine viser. Du må kunne dokumentere at sykdommen/funksjonsnedsettelsen din er årsaken til lavere karakterer. Du har ikke krav på særskilt vurdering. Det er opp til lærestedet å ta hensyn til dette eller ikke. Du kan også søke fritak

fra kravet om generell

studiekompetanse dersom du er under 25 år og kan dokumentere at varig sykdom/ funksjonsnedsettelse gjør at du ikke greier å oppfylle kravet. Det er viktig at du har forsøkt å gjennomføre utdanningen. Å søke tidlig opptak kan være aktuelt for deg som av forskjellige grunner ikke kan operere med så kort varsel som andre studenter. I år fikk man for eksempel tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak 20. juli, og studiene starter en knapp måned senere. Dersom du søker om tidlig opptak innen 1. mars, vil du få svar på søknaden allerede 20. mai. Det gir deg tre måneders frist på å eventuelt skaffe deg bolig, opprette kontakt med helsevesen, kommune, utdanningsinstitusjon, barnehage og så videre.

Tilrettelegging under studiet Alle læresteder er pålagt å ha en egen kontaktperson, samt en egen

handlingsplan der de viser hvordan de skal tilrettelegge for studenter med funksjonsnedsettelser. På nettsiden universell.no finner du oversikt over kontaktpersoner ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Alle studenter som er tatt opp til en studie med 60 studiepoeng eller mer, har krav på en individuell utdanningsplan (universitets- og høyskoleloven § 4-2). Dersom man får behov for det i løpet av året, kan man når som helst be om en samtale der man får tilpasset/revidert planen. Her kan man blant annet diskutere progresjon i studiet, permisjon eller særskilt tilrettelegging. Du har krav på tilrettelegging

både av studiehverdagen og

eksamen (likestillings- og diskrimineringsloven § 21). Tilrettelegging på eksamen kan dreie seg om alt fra ekstra tid til bruk av PC eller alternative eksamensformer. Man kan ikke kreve å få redusert faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Universell utforming, altså at studiestedet skal være fysisk tilgjengelig for alle, er et krav ved alle utdanningsinstitusjoner (likestillings- og diskrimineringsloven § 17). Ta kontakt med studiestedet så tidlig som mulig for å fortelle om dine behov. Dersom du har krav på

hjelpemidler hjemme eller

på studiestedet, så er det kommunehelsetjenesten ved NAV Hjelpemiddelsentral som er ansvarlig instans. Studentsamskipnadene plikter å sørge for at minst 20 % av studentboligene er tilrettelagt for funksjonshemmede. Kontakt dem så tidlig som mulig dersom du har spesielle behov.

Lånekassen

Lånekassen har særlig tre ordninger som kan muliggjøre høyere utdanning for deg med funksjonsnedsettelse. Når det gjelder Lånekassen, er det viktig å være klar over at lån må tilbakebetales, mens stipend er noe du får uten krav om tilbakebetaling hvis du oppfyller de vilkårene du har forpliktet deg til å holde. Dersom du på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke har mulighet til å jobbe ved siden av studiene, så kan du søke om et tilleggsstipend. Du kan da få 3 834 kroner per måned i tillegg til vanlig lån og stipend. Mange studenter må finne seg sommerjobb for å klare seg økonomisk i den perioden de ikke får støtte fra Lånekassen. Personer med funksjonsnedsettelser kan ha rett på støtte om sommeren. Det betyr altså at de får 12 måneders støtte, istedenfor 10 måneder slik andre studenter får. Tilleggsstipendet og støtten om sommeren er behovsprøvd mot inntekt, trygdeytelser og formue. Man må først søke om ordinært stipend og lån, deretter kan man søke om tilleggsytelser. Dersom du blir syk i løpet av studieåret, kan du ha rett på sykestipend. Da blir lånet for perioden du har vært syk gjort om til stipend. Dette trer først i kraft når man har vært syk i mer enn 14 dager. Det er krav om at du må være frisk når semesteret starter. Dersom du bare er syk i perioder, slik mange fordøyelsessyke er, kan du søke om sykestipend for de sykeperiodene som er lengre enn 14 dager. Dersom sykdom gjør at du