Rettigheter for kronisk syke i grunnskolen

I denne artikkelen går vi gjennom noen av grunnskolerettighetene som beskrives i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) sitt hefte «Skolestart».

Tekst: Miriam Ekelund

I pasienthistorien på side 6-7 kan vi lese om en gutt som strevde med å ta igjen tapt undervisning på grunn av kronisk sykdom. Det er lett å havne bakpå når man har sykeperioder på grunn av smerter og utmattelse, og attpåtil må ta igjen alt det tapte når man endelig greier å presse seg tilbake på skolen. Hvilke rettigheter har man egentlig i en slik situasjon? FFO har laget et veldig nyttig hefte om dette, som heter «Skolestart - rettigheter i grunnskolen for funksjonshemmede barn og deres foreldre». Du finner både en digital versjon og hvordan du bestiller et trykket hefte på FFO sin hjemmeside (www.ffo.no). Det er viktig å være klar over at det ikke er diagnosen,

men elevens behov som utløser

rettigheter i skolen. Eksempler på tilrettelegging kan være et mer skjermet toalett (fysisk tilrettelegging), men det kan også dreie seg om pedagogisk tilrettelegging eller et ekstra sett med bøker slik at man som kronisk syk slipper å bære på en tung skolesekk. Behovene må dokumenteres, og det er best hvis det kommer fra sakkyndige som for eksempel lege, fysioterapeut eller psykolog. Det er kommunen som har ansvar for at rettighetene i opplæringsloven blir oppfylt gjennom hele grunnskolen. Alle som trenger langvarige og koordinerte tjenester fra kommunen, har rett på en individuell plan (IP). En IP skal inneholde en liste over nødvendige tjenester og alle med IP har også krav på tilbud om en koordinator som skal sikre god samordning av tjenestetilbudet. Det er helse- og sosialtjenesten i kommunen man skal henvende seg til for å få en IP.

PPT og sakkyndig vurdering

Eleven og foreldrene har medvirkningsplikt. Det betyr at man må si ifra om tilretteleggingsbehov og medvirke til å prøve ut egnede tilretteleggingstiltak. Dersom ulike former for tilrettelegging er prøvd, men eleven fortsatt ikke får godt nok utbytte av læringen, så skal

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

(PPT) kobles inn. Det er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste som fungerer som sakkyndig instans i spørsmål om barn, ungdom og voksnes opplæringssituasjon. Skolen kan ikke henvise til PPT uten samtykke fra foreldrene. Som foreldre kan man når som helst i løpet av skoleåret kreve at PPT kobles inn. Skolen har da plikt til å henvise videre. Når en elev er henvist til PPT, så vil de gjøre undersøkelser og deretter komme med en sakkyndig vurdering. Dette er en rådgivende uttalelse som skal inneholde en utredning av situasjonen, konkrete anbefalinger, samt oppgi antall timer eleven eventuelt har behov for spesialundervisning. Man har

ikke klagerett på den sakkyndige

vurderingen. Du kan imidlertid hente inn andre vurderinger fra sakkyndige, men du må betale for dette selv. De vil da ligge ved når skolen skal behandle saken. Skolen fatter videre et vedtak. Hvis dette avviker fra den sakkyndige vurderingen, så kreves det en god begrunnelse. Dersom man ikke er fornøyd med vedtaket, kan man klage til Fylkesmannen. Dersom man har fått et vedtak på at eleven skal få spesialundervisning, så har man rett på en individuell opplæringsplan (IOP). Dette er et arbeidsverktøy for lærerne. Man kan ikke kreve å få en IOP før det er gjort vedtak om at eleven har rett på spesialundervisning.

Når man er syk

Når barn og unge er innlagt på en helseinstitusjon, så har fylkeskommunen der helseinstitusjonen ligger, plikt til å sørge for at skolegangen fortsetter slik opplæringsloven krever. Dette gjelder ikke ved innleggelser på noen få dager, men der det er snakk om en viss varighet. Dersom eleven har langvarig fravær på grunn av sykdom, så har kommunen plikt til å gi opplæring i hjemmet. Etter at behovet for dette blir meldt fra foreldrene, så må skolen så raskt som mulig fatte et vedtak om spesialundervisning der det står at hele eller deler av undervisningen gis i hjemmet. Eleven har rett på samme antall timer med undervisning som de andre elevene, men dette må selvfølgelig tilpasses helsesituasjonen.

Korona-forbedring

LMF får fra tid til annen henvendelser fra familier som opplever at de ikke får dette tilbudet, og vi har nylig vært i kontakt med en familie der det trues med å koble inn barnevernet dersom eleven ikke møter opp på skolen. Vi har imidlertid hørt fra flere hold at koronasituasjonen har spilt positivt inn i slike situasjoner. – Skolene har blitt bedre på metoder for fjernundervisning og hjemmeundervisning. I denne situasjonen har skolene blitt tvunget til å ta i bruk digitale plattformer på en helt annen måte. Forhåpentligvis vil dette bidra til at det blir mer fleksibelt for kronisk syke som trenger tilrettelegging, sier Eivind Digranes, som er rådgiver i Unge funksjonshemmede. Dersom eleven har behov for helse- og omsorgstjenester i løpet av skoletiden, så er det kommunens helse- og

omsorgstjeneste, spesialisttjenesten

eller skolehelsetjenesten sitt ansvar, alt etter hva som er mest hensiktsmessig i det enkelte tilfellet. Dersom det skal gis medisiner eller sprøyter, så gis det av skolen eller helsetjenesten avhengig av om dette dreier seg om medisiner som skal gis av helsepersonell eller ikke.

Karakterer og vurderinger

Kommunen kan frita eleven fra hele eller deler av grunnskoleopplæringen når hensynet til eleven tilsier det. Det skal alltid ligge tungtveiende årsaker til grunn for denne avgjørelsen og det kan bare skje dersom foreldrene samtykker. Fritak fra enkelte fag kan være en mulighet dersom eleven sliter med å gjennomføre skoleløpet. Man har likevel rett på vitnemål fra ungdomsskolen, men på videregående kan man miste denne retten. For elever som har en IOP, så kan foreldrene bestemme om

Noen begreper:

• Individuell plan (IP) – utarbeides av kommunen for å samordne behov for langvarige og koordinerte tjenester.

• Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) – en kommunal/fylkeskommunal rådgivende tjeneste som fungerer som sakkyndig instans i spørsmål om barn, ungdom og voksnes opplæringssituasjon.

• Fylkesmannen – er statens representant i fylket som skal sørge for at lovverket blir fulgt. Dersom kommunen ikke tilrettelegger slik de skal, kan man klage til Fylkesmannen.

• Individuell opplæringsplan (IOP) – dette er et arbeidsverktøy for lærerne slik at de ser hvordan de skal tilrettelegge for elever med vedtak om spesialundervisning.

eleven skal vurderes med karakter eller ikke. Dersom man velger å ikke få karaktervurdering, så skal man likevel få en halvårsvurdering og annen underveisvurdering. Også disse elevene har rett på vitnemål. Dersom eleven/foreldrene ønsker det, så kan det skrives på vitnemålet at eleven har hatt IOP. Man trenger ikke å ha vedtak om spesialundervisning for å ha rett på særskilt tilrettelegging på prøver og eksamen. Dersom man har behov for det, sendes en søknad til rektor. Man får da et vedtak, som eventuelt kan klages inn til Fylkesmannen. Man kan ikke kreve så omfattende tilrettelegging at man ikke blir prøvd i kompetansemålene, og tilretteleggingen kan heller ikke gi eleven en urimelig fordel i forhold til de andre elevene.

Føring av fravær

Man kan kreve at inntil 10 dager dokumentert fravær som skyldes helsegrunner ikke føres på vitnemålet. Vanligvis gjelder dette fra fjerde sykedag, men dersom man er kronisk syk, så kan fraværet slettes fra første fraværsdag. Ut over dette skal alt fraværet føres på vitnemålet når man går på ungdomsskolen. Dersom fraværet dokumenteres, så kan man kreve at årsaken til

fraværet blir ført opp på et vedlegg

til vitnemålet. Føring av fravær er ikke et vedtak, og man kan derfor ikke klage på det. Timefravær kan ikke slettes, bare hele dager. Timefravær på grunn av legebesøk og så videre skal føres opp, men samtaler med PPT telles ikke som fravær. Dersom skolen har så lite vurderingsgrunnlag at eleven står i fare for å ikke få halvårsvurdering, karakter eller standpunktkarakter, plikter skolen å gi et skriftlig varsel om dette til eleven og foreldrene. Det samme gjelder hvis man står i fare for å få nedsatt i orden og atferd.

Skoleskyss

Avslutningsvis kan vi nevne at elever med kronisk sykdom kan ha rett på skoleskyss. Man må kunne dokumentere behovet, men det stilles ikke krav til en sakkyndig vurdering av PPT for å få innvilget dette. Dersom det er så dårlig tilrettelegging på skolen at man velger å bytte skole, så har man krav på skoleskyss til den nye skolen. Dette gjelder også der eleven bytter skole på grunn av mobbing.

Få råd og hjelp av psykologer online. Helt gratis.

Har du Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt? Trenger du noen å snakke med?

Hvorfor en nettbasert psykologtjeneste? Å snakke med en psykolog over nettet har flere fordeler. Én ting er at du kan gjøre det hjemmefra, noe som kan være greit hvis sykdommen er aktiv eller du er veldig sliten. En annen ting er at enkelte temaer kan være lettere å snakke om på telefonen enn ansikt til ansikt. Med vår nye online psykologtjeneste kan du derfor velge om du vil ha konsultasjon via video eller telefon. Tilbudet er åpent for alle med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt, for alle aldersgrupper, og det koster ingenting. Tjenesten støttes av Takeda og leveres av psykologer i Lifekeys. 10 FORDØYELSEN 01 – 2020 Du kan bestille time på www.IBDinfo.no