Fordøyelsen utgave 1 - 2021

FORDØYELSEN

Tidsskrift for Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer ❙ Nr 01 2021 ❙

Sex og dating for kronisk syke

Side 8-14

Sjekk om du har for lite magesyre Side 16-17

Lær å tyde avføringen din Side 22-23

Arbeidslivsrettigheter for kronisk syke Side 26-31

Bidragsytere: Mads Johansson, Arne Schatten, Marte Hegstad, Mari Liltvedt Andersen, Anne Kristin Rødelv, Mari Rosman, Miriam Ekelund, Ylva Leigh Henriksen, Ingrid Marie Heggenes Storheim, Steinar Mæhlum, Elin Fjerstad, Torkil Berge og Ingrid L. Kallelid.

Forsidebilde: Shutterstock

Tips til stoff?

Send epost til: miriam.ekelund@lmfnorge.no

Ønsker du å bli medlem i LMF? Her finner du informasjon og kan melde deg inn: www.lmfnorge.no

Følg LMF på nett og i sosiale medier: www.lmfnorge.no www.facebook.com/lmfnorge www.twitter.com/lmfnorge Instagram: lmfnorge

Pengegaver kan gis til: Kontonummer: 1822 82 99037 Vipps: 78387

Layout: Miriam Ekelund Korrektur: Elise Jore

Trykk: Kai Hansen Trykkeri www.kai-hansen.no

INNHOLD

Lederen 3

Oppslagstavla 4 Vil du utvikle deg som menneske?   5 Nytt landsstyre i LMF  6 – Seksualitet er mye mer enn samleie 8 Usikker på eget utseende  .................................................................. 12

Den magiske magesyren  16 Merkelige greier? 18 LMF-webinarer våren 2020  20 Dette forteller bæsjen om deg 22 Vil du være podkast-reporter? 24 Er covid-19-vaksinen trygg? 25

Arbeidslivsrettigheter for kronisk syke ............................................. 26

LMF ung 32 Blogg: Enklere med hjemmekontor som kroniker?  34 Psykolog: Å leve med mindre krefter til rådighet 36 Advokat: Krav om å ta vaksine mot covid-19? 37 Medlemsfordeler og kontakter i LMF  38

NO - 9453

Målet med medlemsmagasinet er å informere og inspirere, bringe råd og erfaringer. I tillegg ønsker vi å få fram nytt om behandling, forskning, aktiviteter og politikk. Innholdet skal speile det våre medlemmer er opptatt av og er ikke nødvendigvis et uttrykk for LMF sine holdninger. LMF ønsker å skape debatt og engasjement samt bidra til større interesse, forståelse for og støtte til vårt felt.

Redaktør: Miriam Ekelund

Større sikkerhetsnett enn mange tror

Mange kjenner at angsten kommer krypende når man nærmer seg ett års sykemelding. – Vil du få innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP)? Hvis du får det, vil du greie å overleve på 66 prosent av den lønna du har vært vant til? Du ser kanskje for deg hvordan både bil og leilighet må legges ut for salg.

LMFs webredaktør Marte Gylland Hegstad har gjort en god jobb med å kartlegge arbeidslivsrettigheter – både for deg som søker jobb, står i en jobb og du som er på vei ut av arbeidslivet på grunn av sykdom. Det er på mange måter oppløftende lesning, selv om saken handler om en kritisk fase av livet. Visste du for eksempel at du kan få tilskudd for å ha bil dersom du har behov for transport til arbeidsstedet på grunn av helseproblemer? Visste du at du som uføretrygdet kan få slettet hele eller deler av studielånet? Det finnes også gunstige lån man kan få gjennom Husbanken, samt boligtilskudd slik at du som uføretrygdet kan eie din egen bolig. Vi vil anbefale deg å lese denne saken, for her finner du mange gode tips om rettigheter.

I januar 2020 gjennomførte LMF en medlemsundersøkelse, der 191 personer svarte. 80 % av disse mente at det er «svært viktig med informasjon» om rettigheter for kronisk syke på LMFs nettside og medlemsblad. Dette var det temaet som scoret aller høyest av blant annet trening og fordøyelsessykdom, sykdomsmestring, kosthold og fordøyelsessykdom, psykisk helse, alternativ behandling, samt stomi og kirurgi.

Vi i Fordøyelsen tar dette ønsket på alvor, og vi skrev derfor en grundig sak om skolerettigheter i utgave 3, 2020. I denne utgaven har vi altså fokus

RETTIGHETER

på arbeidslivsrettigheter, mens vi skal se på rett til gratis tannlege og reiseforsikring for de som har Inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) i de kommende utgavene. Det siste året har vi også hatt en fast spalte der advokater forteller om dine rettigheter. I utgave 4, 2020, kunne du lese at du kan ha krav på erstatning ved forsinket diagnose, og i denne utgaven kan du finne ut om myndighetene kan kreve at du skal ta vaksine mot covid-19.

Men LMFs oppgave er ikke bare å informere om dine rettigheter. Vi kjemper også for dem. Når politikerne jobber med statsbudsjettet, er vi på banen og krever at det ikke kuttes i rettigheter og stønader for oss med fordøyelsessykdommer. Vi jobber for at personer med IBS skal få grunnstønad for fordyret kosthold på lik linje som personer med cøliaki. Nå for tiden presser vi på både overfor myndighetene, matvareprodusenter og dagligvarekjedene for at matvarer med tilsettingsstoffer som kan gi betennelser i tarmen skal stoppes (se opprop på www.lmfnorge. no). Her kan vi melde om en stor seier: dagligvarekjeden Coop har etter møte med LMF lovet at de ikke skal ta inn matvarer med de skadelige tilsetningsstoffene! De tar inn 600-700 varer årlig,

så dette er en stor seier for forbrukerne.

I LMFs handlingsplan for perioden 2020-2022, er det bestemt at vi blant annet skal jobbe for å få ned ventetiden i helsevesenet for personer med fordøyelsessykdommer. Vi skal også jobbe for et styrket tilbud til personer med fordøyelsessykdommer når det gjelder psykisk helse og klinisk ernæring. Videre vil vi jobbe for bedre toalettfasiliteter og lettere tilgang til toaletter i samfunnet, samt øke kunnskapen om fordøyelsessykdommer, tilretteleggingsplikter og tilretteleggingsmuligheter blant lærere og ansatte i skolesystemet. Det er mye å ta tak i, og vi synes det er spennende å ta fatt på alle oppgavene sammen med det nyvalgte styret, som presenteres på side 6-7 og på LMF ung-sidene (32-33). Vi hører også gjerne fra deg dersom du har innspill, både til saker vi kan skrive om og tema vi burde ta tak i.

Avslutningsvis kan vi fortelle deg at du finner det nye dokortet på side 21, og det er en liste over vårens spennende webinarer på side 20. Vi håper du blir med på noen av disse, slik at vi holder kontakten gjennom den spesielle tiden vi er inne i.

Mads Johansson Generalsekretær i LMF

Miriam Ekelund

Redaktør i Fordøyelsen

Minneord Arnold Berstad (1940 – 2020)

Gastroenterolog og professor Arnold Berstad gikk bort den 31.12.2020.

Det var en trist beskjed å få for oss i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF). For oss i LMF har Arnolds arbeid og bidrag betydd mye. Forskning er viktig - i særlig grad fra et pasientperspektiv.

Arnold startet yrkeskarrieren som vitenskapelig assistent for gastroenterolog og professor Johannes Myren ved Ullevål Sykehus i 1968. Johannes Myren startet og ledet LMF i 1987, og Arnold var også opptatt av viktigheten av at pasienter med fordøyelsessykdommer har en pasientforening.

LMF har hatt mange gode møter med Arnold i hans tid i Bergen og ved Unger Vetlesens Institutt - Lovisenberg Sykehus i Oslo. Arnold har holdt flere informerende foredrag for våre

medlemmer med spesiell vekt på IBS (irritabel tarm). Noen av disse foredragene ble filmet og er fremdeles tilgjengelig for pasienter og pårørende.

Arnold er forhenværende medisinsk sakkyndig for LMFUngdom, har holdt foredrag på seminarer og medlemsmøter, skrevet artikler i medlemsbladet Fordøyelsen, gitt gode kommentarer og innspill, samt bidratt med faglig og hyggelig deltagelse blant annet på vårt jubileumsmøte i Bodø. Med dette har Arnold i stor grad bidratt til pasientrettet kunnskap og innblikk i forskning som samlet gir pasientene håp for fremtiden og mer forståelse for egen sykdom og behandling.

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer vil rette en stor takk til Arnold for det arbeidet han har gjort både for oss som forening og for mage-

Nytt dokort på side 21

LMFs dokort har blitt svært populært blant våre medlemmer. Mange opplever at det er enklere å vise frem et kort, enn å begynne å forklare hvorfor man trenger å gå på toalettet fort. Det er heller ikke lett å ha slike samtaler når det haster.

Vi i LMF vil oppfordre alle til å ta kortet i bruk. Vi gjorde en uformell undersøkelse for noen år siden, som viste at i de fleste tilfeller fikk vi tilgang til toalettet ved å bruke kortet. Og jo flere som bruker det, jo mer kjent blir det ute i samfunnet.

Bruker du ”Min side”?

Visste du at du kan lese mange spennende artikler og se både nye og gamle webinarer på ”Min side”? Denne delen av lmfnorge.no er bare for medlemmer. Her finner du også det elektroniske dokortet, du kan lese Fordøyelsen digitalt og du finner rabattkoder slik at du kan

benytte deg av medlemsfordelene i LMF.

Dersom du har problemer med innloggingen, kan du ta kontakt med oss på: post@lmfnorge.no

tarmfeltet i sin helhet. Våre varmeste tanker går til de pårørende.

Arne Schatten, seniorrådgiver i LMF

Er do-køen for lang, så ikke legg på sprang. Vis heller LMFs fine do-kort, og be om å få komme først i køen og det litt fort.

Husk å flytting!melde

Vil du utvikle deg som menneske?

Forstår du hvem du er og hva som har formet deg? Greier du å lede deg selv gjennom utfordringer i hverdagen? LMF tilbyr et gratis kurs over 9 timer, pluss en individuell samtale.

Det er den ideelle stiftelsen Fundatum som tilbyr kurset «Sosialt samvær og selvledelse» til LMFs medlemmer. Kurset er fullfinansiert av Stiftelsen Dam og passer for alle over 16 år, som vil jobbe med selvutvikling og mestring. Du vil sitte igjen med en strategi for hvordan du kan

håndtere hverdagen. Kurspakken er gratis for våre medlemmer, men det er bare 18 plasser på kurset og derfor er det førstemann til mølla. Påmelding må skje senest 30. april.

Kurset består av tre samlinger på tre timer, et videoforedrag, samt en individuell samtale. På første samling får du mulighet til å bli bedre kjent med deg selv og de andre på kurset. På andre samling ser vi mer på hvordan hver enkelt er sammen med andre, og hvordan personligheten vår spiller inn. I videoforedraget ser vi på ulike kardinalstyrker, og utfordrer deg til å finne dine styrker. På tredje samling snakker vi om ulike kilder til motivasjon og du legger en strategi for hvordan du skal takle hverdagen. Til slutt har vi en individuell samtale om dine

opplevelser med kurset og om din strategi. Kurset vil avholdes på den digitale plattformen Zoom.

Vi forventer at du deltar på alle samlingene, deltar med kameraet på og at du er aktivt med på opplegget og innstilt på å dele litt fra livet ditt. Det er viktig for at du skal få utbytte av kurset, og personlig utvikling.

Har du spørsmål om kursinnholdet, kontakt: Synne Rønning, synne@fundatum.no, 917 91 411. Påmelding skjer i kalenderen på lmfnorge.no.

Kurstider:

Samling 1: 26. mai kl. 13.00-16.00 Samling 2: 27. mai kl. 13.00-16.00 Samling 3: 1. juni 13.00-16.00 Individuell samtale: 2. juni

Fordøyelsen nyhet

Marion Alver er den nye styrelederen i LMF. Hun har ulcerøs kolitt og stomi, og har bred erfaring fra

Foto: privat

Nytt landsstyre i LMF

Møt vårt nye styre og les hva de skal jobbe med videre framover.

Tekst og foto: Marte Hegstad

Lørdag 21. november ble det avholdt landsmøte for LMF. Det var 20 stemmeberettigede utsendt fra lokallagene, samt 13 observatører fra landsstyret og administrasjonen.

35 år gamle Marion Alver fra Bergen ble valgt som styreleder og tok da imot stafettpinnen fra Anne Karin Sørdal, som har fungert som konstituert styreleder den siste tiden fram mot landsmøtet.

Ny formålsparagraf

På landsmøtet ble det vedtatt en ny formålsparagraf som beskriver hvordan LMF skal jobbe videre framover:

”Landsforeningen mot fordøyelsessykdommers formål er å ivareta og fremme interessene til fordøyelsessyke og deres pårørende. LMF skal gjennom interessepolitisk arbeid, likepersonsarbeid, rådgivningsog opplysningsarbeid, støtte til forskning, og nasjonalt og internasjonalt samarbeid jobbe for at alle med fordøyelsessykdommer får sin livskvalitet sikret både fysisk, psykisk, sosialt og økonomisk.”

–LMF har jobbet med disse tingene i flere år, og arbeidsområdene i det nye formålet var også med i den forrige formålsparagrafen. Med det nye formålet ønsket vi imidlertid å formalisere at det overordnede fokuset vårt skal være å ivareta interessene til fordøyelsessyke og sikre deres livskvalitet, sier LMFs generalsekretær Mads Johansson.

Ny handlingsplan

Landsmøtet vedtok også en ny handlingsplan. Den innebærer at LMFs oppgaver blant annet blir å:

• Jobbe for å oppnå kortere ventetid i helsevesenet for personer med fordøyelsessykdommer.

• Jobbe for å informere om nye og eksisterende legemidler, kostholdsmuligheter, undersøkelses- og behandlingsmetoder.

• Jobbe for å styrke tilbudet innen psykisk helse og klinisk ernæring til personer med fordøyelsessykdommer.

• Jobbe for bedre toalettfasiliteter og lettere tilgang til toaletter i samfunnet.

• Jobbe for å synliggjøre hvilke muligheter og rettigheter fordøyelsessyke og foreldre/ foresatte har når det gjelder tilrettelegging i skolen.

organisasjonsliv.

Fordøyelsen nyhet

–Det er veldig mange viktige saker å ta tak i videre fremover, så vi i administrasjonen gleder oss til å gå i gang sammen med det nye landsstyret og alle de frivillige i LMF, sier Johansson.

Trenger flere frivillige

Etter flere år som engasjert frivillig, valgte Martine Teigen å gi seg som ungdomsleder. Ylva Leigh Henriksen er ny ungdomsleder, men vervet som vara ungdomsleder er fortsatt ledig. LMF trenger også en vara foreldrerepresentant.

Dersom du kunne tenke deg ett av disse vervene, eller har tips til noen som passer godt, kan du ta kontakt med valgkomiteens Bjørn Gulbrandsen på bjorn. gulbrandsen@lmfnorge.no.

Det nye landsstyret:

Marion Alver - Styreleder

Anne Karin Sørdal - Nestleder/styremedlem fra Region Vest

Hege Nilsen - Varamedlem Region Vest

Ragnhild Arentz - Styremedlem fra Region Øst

Johny Ferby - Varamedlem fra Region Øst

Bjørn Thore Wallin Marthinsen - Styremedlem fra Region Sør

Bente Ida Amlie Hole - Varamedlem fra Region Sør

Martin Kristoffer Helgeland-Rossavik - Styremedlem fra Region Midt

Attiq Tahir - Varamedlem fra Region Midt

Elin Gjikaj - Styremedlem fra Region Nord

Laila Edvardsen - Varamedlem fra Region Nord

Inger-Lise Vidhammer - Foreldrerepresentant

Mona Skogøy - Vara Foreldrerepresentant

Ylva Leigh Henriksen - Ungdomsleder

Ingrid Marie Heggernes Storheim - Vara Ungdomsleder

Styreleder med bred organisasjonserfaring

LMFs nye styreleder, Marion Alver, er «bare» 35 år, men har allerede en vellastet organisasjonspolitisk ryggsekk.

Til tross for sin relativt unge alder, har Marion Alver (35) fra Bergen mye erfaring fra organisasjonsliv. Med diagnosene ulcerøs kolitt og ryggmargsbrokk, har Marion god erfaring både som pasient, som ansatt i helsevesenet hvor hun jobber med opplæring i elektronisk journal, og med et bredt spekter av organisasjonspolitisk arbeid på lokalt og sentralt plan både for Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF),

Norsk forening for Stomi, reservoar og mage- og tarmkreft (NORILCO) og Ryggmargsbrokkog Hydrocephalusforeningen.

Hun er spesielt opptatt av samvalg og overgangen mellom barndom og voksenliv for kronisk syke.

Rullestolbruker

Marion beskriver seg selv som sosial og med godt humør, men hun liker også å dukke ned i papirarbeid.

–Jeg glad i kontorarbeid! Jeg er en liten nerd; jeg liker å skrive ned, tenke litt, gå inn og redigere og så gjenta dette til jeg blir fornøyd.

Marion ble født med ryggmargsbrokk, og er rullestolbruker på grunn av det. Hun har vært ofte på sykehus siden hun var liten, og har gjennomgått flere operasjoner. Blant annet fikk hun colostomi (utlagt tykktarm) i 1998 og diagnosen ulcerøs kolitt i 2012.

Tarmsykdommen har budt på mange utfordringer for Marion. Hun sliter for eksempel med leddsmerter på grunn av ulcerøs kolitt, og det kan gjøre det vondt å trille manuell rullestol.

Hun forteller at det ironisk nok er mange som lurer på om det «plager henne» å sitte i rullestol, men at det gjør henne ingen verdens ting. Marion mener det er mer krevende å leve med ulcerøs kolitt enn det er å være rullestolbruker.

Utholdenhetshekling

Hun bruker mye av fritiden på organisasjonsarbeid. Ellers er hun glad i å hekle, en hobby som har tatt seg opp spesielt nå etter at korona inntok landet. – I håndarbeidsverdenen på Instagram er det mange som bruker hasjtaggen #crochetismycardio, og det føler jeg beskriver meg veldig godt, ler Marion så det runger.

Tekst og foto: Marte Hegstad

Seksualitet er mye mer enn samleie og evnen til å få orgasme. Sexologen vi har intervjuet i denne artikkelen oppforder folk til å søke god nærhet med partneren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

– Seksualitet er mye mer enn samleie

I motsetning til den ubeskyttede tittelen Sexolog, forteller Randi Gjessing at hun har autorisasjon og den beskyttede tittelen Spesialist i sexologisk rådgivning NACS. Hun mener det er for lite fokus på seksualitet i helsevesenet. Gjessing har veiledet mange tarm-pasienter om dette temaet. Sexologen forteller at temaer som sosial isolasjon, fatigue, redsel for lekkasjer, lyder, skyld og skam ofte går igjen.

– Når man er syk kan det gå utover kroppsbilde, selvbilde og selvtillit, og dermed påvirke ens seksualitet. Mange tviler på om de er bra nok. Da prøver jeg å si at man er mer enn sin sykdom, forteller hun.

Seksualitet er mye mer enn sex, mener hun.

– Verdens helseorganisasjon (WHO) sin definisjon er at seksualitet er en integrert del av et hvert menneskes personlighet, som ikke kan skilles fra andre sider av livet. Det er en energi som driver oss til å søke kjærlighet og nærhet.

Mange opplever at det fortsatt er tabu å ha en tarmsykdom og snakke om seksuelle utfordringer. Sexologen Randi Gjessing har gode tips for et godt seksualliv.

Tekst: Mari Liltvedt Andersen

Sexolog Randi Gjessing. Foto: privat

Det uttrykkes i hvordan vi føler, tenker og beveger oss og hvordan vi berøres av andre, forteller sexologen.

Gjessing forteller det er viktig å få frem at seksualitet er mye mer enn samleie og evnen til å få orgasme.

– Hvis man klarer å pleie alt det andre, så blir det også lettere å få til sex og eventuelt samleie, etter hvert, sier hun.

Sexologen forteller at seksuell helse handler om at man har et seksualliv som ikke blir for påvirket av sykdom.

– Men det er veldig individuelt hva folk definerer som god seksuell helse. Det er for eksempel gjort studier på unge menn med testikkelkreft som hadde problemer med blant annet lyst og evnen til å få orgasme. Likevel var de mer fornøyd med seksuallivet sitt sammenliknet med den friske gruppen. Jeg tror det gjelder mange syke generelt, at man er mer fornøyd med det seksuallivet man har. Rett og slett fordi man ikke tar det for gitt, og setter pris på det man får til. Det handler om hvor man har fokus, forteller Gjessing.

Godta deg selv

Gjessing forteller at sykdom som begrenser ens seksualliv kan føre til redusert selvverdi. Hun forteller om tanker som går igjen; «hvem vil ha meg med pose på magen», «hvem vil ha meg som stadig er syk, trøtt og sliten», «hvem vil ha meg som bæsjer på meg», «tør jeg å ha sex?», «tenk om jeg får lekkasje midt i sexen?».

– Da tror jeg at det er viktig å godta seg selv. Man har en diagnose, man er ikke sin diagnose. Man må på en måte godta seg selv før man kan forvente at andre skal godta en. Man må jobbe med å tenke at man er like bra som alle andre, og akseptere at det er sånn det er. «Dette er den kroppen jeg har». Men man må få lov til å sørge over den sykdommen man har

“

fått. Og deretter spørre seg selv om hva som er en hindring, og hva er det som ikke trenger å være en hindring? Man har kanskje én del av kroppen som fungerer dårlig, men man har mange deler av kroppen som fungerer bra. Det er en fin måte å se det på, sier sexologen.

Start med nærhet Gjessing forteller at man aldri skal gjøre noe som er vondt eller ubehagelig, eller noe man ikke har lyst til eller er ukomfortabel med. – Man trenger ikke å ha sex i alle perioder. Hvis man ikke har lyst på sex med kjæresten sin, kan man starte med nærhet. Dette gjennom å kysse, klemme, sitte i armkroken, gi et fint kompliment og så videre. Man må selv kjenne på hva man synes er greit og hva man har lyst til. Man kan for eksempel starte her og se hvor det ender. Kanskje lysten vil komme tilbake etter at man har vært intime på andre måter. Jeg tror at hvis man får gjort noe med lysten, så er mye gjort. Det er ofte det som er bøygen, forteller Gjessing.

Åpenhet

Sexologen forteller at det er viktig med åpenhet ovenfor en partner. Hun oppfordrer til å snakke med partneren sin om hvilke behov og hensyn man kan ta for å bedre seksuallivet.

– Kanskje man ønsker tid til å stelle seg, planlegge hva man spiser av mat eller gå på do først. Mange opplever fatigue, så når kvelden kommer er man kanskje for sliten av andre ting til å ha sex. Da er tipset mitt å planlegge mer. Tenk gjennom når man er mest opplagt gjennom dagen. Man kan

også bli enig med partneren om en spesifikk kveld man skal ha sex. Da kan den kronisk syke legge opp dagen med mindre andre avtaler, og dermed spare energien til den kvelden, sier Gjessing.

Sexologen forteller at hennes erfaring er at partneren og folk generelt er veldig forståelsesfulle og hensynsfulle. Ofte mer enn hva personen med sykdommen tror selv.

– Jeg har møtt partnere som forteller at de ikke synes det er noe problem om det skulle skje en lekkasje eller noe annet. Man må huske at alle mennesker har noe ekstra. Man tenker nok mer på det selv. Men jeg skjønner jo at dette kan være en skikkelig barriere. Spesielt for single, unge mennesker som ønsker å få en partner. Dette med urin og avføring er veldig privat, og fortsatt veldig skam- og tabubelagt. Noe som kan gjøre det ekstra vanskelig å snakke om, sammenlignet med andre sykdommer. Mange lurer på når man skal fortelle en partner om sykdom som for eksempel stomi for første gang. Dette er vanskelig å gi et fasitsvar på. Man må føle på hva man er komfortabel med. Ingen har krav på å vite om sykdommen din på første date, sier hun.

Gjessing forteller at de fleste partnere takler det bra. Men at hun også har hørt noen historier hvor folk har blitt avvist.

– Dating er en risiko, det er sårt å bli avvist. Noen velger bort andre av grunner som dårlig økonomi. Hvis en potensiell partner tenker at det blir for mye helseplager, så er det bare å si takk for nå. Og slippe å involvere seg

Fordøyelsen tema

mer i feil person. Pasientene jeg har snakket med som har opplevd dette, har også vært enig i at den aktuelle datingpartneren da ikke er verdt å samle på likevel. Og at det derfor var like greit å finne ut av. Det handler litt om hvordan man tenker om ting, sier sexologen.

Vær bevisst på fokuset

Gjessing forteller at den som er syk må få lov til å klage, men ikke hele tiden.

– Det er viktig at man får lov til å snakke om alt det negative. Ved å få utløp for det vanskelige er det lettere å godta den man er. Men det er viktig at man ikke prater om sykdommen hele tiden. Det du gir fokus til hele tiden, blir større. Så hvis man klarer å begrense fokuset på sykdommen, blir det forhåpentligvis litt mindre. Man kan snakke om det i begrensede perioder. Et tips er å for eksempel ha en «bekymringstime» på et fast klokkeslett 1-2 ganger i uka, hvor man prater om problemene.

Gjessing forteller at pasienter kan snakke med en sexolog om de har behov for det. Men hun presiserer at det ofte kan være bedre å snakke med en likeperson som har vært i samme situasjon.

– Da kan de ofte gi bedre råd enn meg, som ikke har sykdommen selv. Andre ganger trenger man mer hjelp enn man kan få fra en likeperson, stomisykepleier, sexolog eller fastlegen. Noen ganger trenger man hjelp fra for eksempel en psykolog eller psykiater. Hvem som er en god samtalepartner, vil være forskjellig avhengig av hvilket tilbud man har rundt seg. Hvem man føler seg komfortabel og har et godt forhold til, samt behovet til den enkelte. Det viktigste er at man ikke blir sittende med det alene, sier hun.

Gode opplevelser med kroppen Sexologen forteller at hun ikke har noe enkelt svar på hvordan man kan lære å godta seg selv og bli glad i egen kropp.

– Det å tenke at man er bra

nok som man er, gjelder ikke bare de syke. Det gjelder jo oss alle. I forhold til det å være i en sykehussituasjon så er autonomi, altså informert samtykke, kjempeviktig. Det at man faktisk bestemmer over egen kropp. Men som 16-åring er det nok ikke så lett å vite hvilke rettigheter man har, og hvilke valg som er de beste. Så man er avhengig av et godt samarbeid fra helsevesenets side. Jeg tenker at det å prate godt med helsepersonell før man tar en avgjørelse som vedrører ens egen kropp, er lurt, sier hun.

Gjessing forteller at det kan være vanskelig å nyte en kropp som man har opplevd mye smerter og vonde opplevelser med.

“

Mange opplever magesmerter, angst for lekkasjer, tretthet, rumling, og så videre. Da kan det være vanskelig å tenke at man etterpå skal det godt og fint med den samme kroppen.

– Mange opplever magesmerter, angst for lekkasjer, tretthet, rumling, og så videre. Da kan det være vanskelig å tenke at man etterpå skal det godt og fint med den samme kroppen. Da tenker jeg at det er viktig å trene seg opp til å oppleve gode ting med kroppen sin. Man kan for eksempel spise et godt måltid, høre på god musikk eller se på noe vakkert. Rett og slett trene opp sansene til å ta imot gode ting, kanskje før man tenker at man skal klare å ta imot sex. I vanskelig perioder så kan man prøve å tenke på hva som gir en glede og hva som er bra for deg, i stedet for å fokusere på det man ikke får til eller savner. Fokuser

heller på det som er bra i livet ditt akkurat nå. Jeg tror at det med sex henger veldig sammen med hvordan man har det i livet ellers, sier sexologen.

Hjelpemidler

Gjessing presenterer ulike hjelpemidler man kan bruke for å gjøre seksuallivet lettere.

– Hvis man er redd for lekkasje går det for eksempel an å kjøpe analplugger man kan sette inn når man skal ha sex. Dette kan man få kjøpt i erotiske butikker. Og hvis man har stomi, kan man gå til bandasjister for å høre hva som finnes av hjelpemidler. Det finnes blant annet bind man kan dekke posen med. Dersom man er mye tørr, eller ikke våt nok i skjeden, kan en god glidekrem være et godt råd. Men det er ikke meningen at glidekrem skal oppveie for at man ikke er kåt. Sex er noe man bare skal ha når man har lyst og det ikke er vondt, sier hun.

Sexologen forteller at det finnes gode samtaleverktøy, og at hun ofte anbefaler «Fuelbox» for pasientene sine.

– «Fuelbox» er den gode samtalen på boks. Det er en boks med masse små kort med gode spørsmål som gir grobunn for fine samtaler med partner. Eksempler kan være; «hva er viktig for deg?», «hvordan synes du at sykdommen har forandret vår måte å ha sex på?», «hva setter du mest pris på?», «hva mener du er vårt parforholds største ressurs?». Det er et godt kommunikasjonsverktøy som mange av pasientene mine har hatt stor glede av, forteller hun.

Stram skjede

Dersom man opplever smerter under sex, oppfordrer sexologen til å finne ut årsaken til at det er vondt.

– Det kan være ulike grunner til at en kvinne kan oppleve å ha stram skjede. Dersom man er engstelig, er det lett å stramme skjeden automatisk. Noen har kanskje opplevd overgrep

eller andre negative seksuelle erfaringer, vaginisme (red. anm.: bekkenbunnsmuskulaturen er stram og øm) eller hatt mye magesmerter som gjør at man ikke klarer å slappe av. Hvis en kvinne er redd for lekkasje, smerter, rumling og så videre, vil hun bli stram og knyte seg i skjeden, og dermed få smerter ved samleie, sier Gjessing.

Avspenningsøvelser

Hun forteller at avslapnings- og avspenningsøvelser kan hjelpe ved stram skjede.

– Hvis man har stram bekkenbunn, kan man gå til fysioterapeut og få tips til bekkenbunnsøvelser. Jeg bruker å gi en del av pasientene mine vaginal dilatator. Det ser ut som en stav som man setter inn, slik at man kan tøye ut skjeden selv hvis man er stram. Noen ganger så tror man at man er strammere enn man egentlig er. På samme måte som man kan stramme kjeven og skuldrene, så kan man oppleve å stramme skjeden fordi man er anspent. Når man da setter inn en dilatator i skjeden og ser at det går fint, vil man få en positiv erfaring. Og dermed tenker man kanskje at det også går fint å få en penis inn i skjeden, hvis det er det man ønsker. Man blir mindre anspent, og man opplever en trygghet. Vaginale dilatatorer er seksualtekniske hjelpemidler som man kan få gratis gjennom NAV. Både fastlegen og andre leger kan bestille det til deg, forteller hun.

Ellers råder hun alle til å ta godt vare på den generelle helsen.

– Vi vet jo for eksempel at både røyking og diabetes kan føre til dårligere ereksjon. Det å være i best mulig fysisk form er bra, også for seksualfunksjonen, avslutter sexologen.

Fordøyelsen tema

E-læringsverktøyet «Sex som funker»

Siri Espe er rådgiver innen helse i Unge funksjonshemmede, og forteller at organisasjonen har utviklet et e-læringsverktøy gjennom prosjektet «Sex som funker».

Tekst: Mari Liltvedt Andersen

Dette e-læringsverktøyet om seksuell helse er for lærere, helsepersonell og andre. Det handler om seksuell helse og funksjonsevne. Verktøyet er gratis og finnes på Unge funksjonshemmedes hjemmeside (ungfunk.no). Prosjektet «Sex som funker» avdekket at helsepersonell, lærere og ungdom vegrer seg for å snakke om seksualitet og funksjonsevne. Ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom forteller at de møter helsepersonell som antar at de ikke er opptatt av relasjoner, følelser og sex. –Mangel på kunnskap om seksualitet og funksjonsevne gjør at ungdom opplever at de ikke får de samme spørsmålene om seksuell helse som andre. Samt at de ikke får viktig informasjon om for eksempel prevensjon, fertilitet og god seksuell helse, sier Espe. Hun forteller at formålet med e-læringsverktøyet er at det skal øke kompetansen hos personer som jobber med ungdom. Deriblant helsepersonell, pedagoger og ansatte ved ulike informasjonstjenester om seksualitet for ungdom.

– Målet er at verktøyet skal bidra til mer åpenhet og kunnskap om seksuell helse, slik at all ungdom får relevant informasjon om seksuell helse og svar på sine spørsmål. Kurset kan også være nyttig for deg som er ung og nysgjerrig på hvilke tjenester som finnes, eller for de som ønsker å

lære litt mer om seksuell helse og mangfold, sier rådgiveren. Espe forteller at e-læringsverktøyet er delt inn i 12 kapitler med ulike tema tilknyttet seksuell helse. – Det er mulig å fullføre alle kapitler eller gå direkte til de temaene som er mest relevant for deg. I e-læringsverktøyet møter du fagpersoner med kompetanse innen seksuell, psykisk og reproduktiv helse, og representanter for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, som deler råd for å skape gode samtaler med ungdom, sier hun.

Rådgiveren presiserer at det viktigste å huske, er at ungdom er ungdom. Og at alle ungdommer skal behandles likt. Videre forteller hun om prosjektet «Hva skal jeg si?», som også er å finne på nettsiden.

– Dette er et samarbeid mellom Unge funksjonshemmede og Likestillingssenteret hvor vi har utviklet to veiledere for formidling av seksualtekniske hjelpemidler. En er rettet mot helsepersonell og en er laget for ungdom. Målet med veilederne er å sikre at alle har tilgang til en god seksuelle helse, uavhengig av funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. I løpet av sommeren 2021 skal Unge funksjonshemmede holde et webinar om prosjektet «Hva skal jeg si?». Mer informasjon vil bli delt på hjemmesiden og i sosiale medier, avslutter Espe. Spørsmål om e-læringsverktøyet eller andre helserelaterte temaer kan sendes til Siri Espe på siri@ ungefunksjonshemmede.no.

“Alle trenger å tenke at man er bra nok.

Usikker på eget utseende

–Måneansikt, muskelsvinn og veldig varierende vekt gjør det ikke alltid så lett å være selvsikker på eget utseende, sier 26 år gamle Brage, som opplever at IBD gjør dating mer komplisert.

Ungdom med funksjonsnedsettelser har liten tilgang til informasjon om seksuell helse. Det viser Unge funksjonshemmedes rapport «Sex som funker». Her kan man lese at både helsepersonell, lærere og ungdommen selv vegrer seg for å snakke om seksualitet. Det er heller ingen tydelige føringer i helse- og skolesektoren for hvem som har ansvaret.

Fremdeles lite informasjon

I 2018 presenterte Fordøyelsen

Hanna Maria Wiborgs faglige fordypningsarbeid om IBD og seksuell helse. Gastrosykepleier Wiborg opplevde at IBD-pasienter sjelden tok opp temaet seksuell helse. Det gjorde heller ikke helsepersonellet. Hvordan er situasjonen tre år senere? Vi har snakket med fire IBD-sykepleiere fra ulike steder i landet. Svarene er dessverre ikke oppløftende.

Wiborg, som jobber ved Stavanger Universitetssykehus, forteller at det fremdeles ikke finnes faste rutiner på hvem som tar opp problemstillingen. Det blir derfor ikke fanget opp dersom

pasienten har utfordringer.

– For å synliggjøre temaet, har vi hengt opp plakater om dette, men en informasjonsbrosjyre om dette temaet med informasjon om hvor pasienten kan henvende seg for hjelp, ville vært nyttig, sier Wiborg.

Akershus universitetssykehus har heller ikke rutiner rundt denne samtalen.

– Det avhenger av den som har konsultasjonen. Her ved A-hus har vi hatt litt undervisning med psykolog og kan henvise til henne hvis pasientene ytrer behov for dette, sier Julie Hallan.

Sykdommen har for tiden frarøvet Brage en rekke aktiviteter som han også ønsker at en fremtidig partner skal interessere seg for. Her på topptur. Foto: privat (@kaffebrage)

Tekst: Anne Kristin Rødelv

Kari Lillebråten, som jobber ved St. Olavs hospital i Trondheim, sier at i behandlingssamtalen er det åpent for å snakke om det pasienten ønsker, men temaet blir ikke tatt opp av behandlerne så vidt hun vet.

– Seksuell helse er sjeldent et tema. Det kan være spørsmål rundt graviditet og medisiner, mens menn har spørsmål rundt medisinering og fertilitet, sier Lillebråten.

Bente Bekkavik ved Nordlandssykehuset rapporterer det samme:

– I mestringskurset er temaet kort omtalt i foredraget som omhandler normale følelsesmessige reaksjoner ved kronisk sykdom. Det betyr imidlertid ikke at dette ikke er viktig område å ta tak i.

IBD og dating

Brage (26) deltok i høst i podcasten Singelkrisa, hvor temaet var dating når man har en kronisk sykdom. Han ønsker å være anonym fordi dette er et sensitivt tema.

Brage har også inntrykk av at seksualitet er et vanskelig tema for unge med IBD, og han har aldri opplevd at dette har blitt tatt opp i behandlingssamtalen.

Brage, som ble syk da han gikk i 10. klasse, forteller at han sliter med tapet av den han egentlig er, eller var - før han fikk ulcerøs kolitt.

– Fra jeg ble syk til jeg fikk diagnosen ulcerøs kolitt gikk det to år. Sykdommen startet mildt. Etter første behandling hadde jeg to år hvor jeg ikke hadde behov for medisin, men da jeg startet på høgskolen merket jeg at symptomene kom tilbake.

De siste årene har han prøvd ut flere medisiner samt kostholdsendringer. Det eneste som har hjulpet er Prednisolon, men i fjor vår var han så syk at han måtte legges inn på sykehuset. I etterkant har sykdommen vært av og på. Han har dager der ingenting er mulig, søvnløse

netter og mye smerter. Da er det vanskelig å date, og han tror absolutt at det å date og innlede forhold hadde vært lettere om han ikke hadde hatt en tarmsykdom.

– Å si at jeg ikke kan ha gode forhold blir feil, men for tiden gjør sykdommen at drømmeforholdet i hvert fall er utenfor rekkevidde, sier Brage.

I sommerferien kunne han ikke gjøre noe av det han ønsket.

– Det siste året har frarøvet meg kajakkpadling, paragliding, skigåing, toppturer og andre aktiviteter som jeg helst ønsker at en fremtidig partner også skal interessere seg for.

Sykdom hemmer intimiteten Wiborgs litteraturstudie viste at symptomene av den medisinske behandlingen kan hemme både intimiteten og seksualiteten. Dette fordi sykdommen virker inn på både kroppsbildet og sosial funksjon. Hvis dette er et problem for dem i faste forhold, er det trolig enda vanskeligere når man er singel.

Brage tror at sykdommen med bivirkninger og tilleggssykdommer, gjør det ekstra vanskelig å ha et normalt forhold og han føler at sykdommen reduserer muligheten for å møte en partner.

– På grunn av dårlig form, vegrer jeg meg ofte for å delta på eksempelvis gruppeturer, festivaler, konserter og lignende, sier han.

– Ekspertene sier at problemer kan oppstå fordi sykdommen virker inn på både kroppsbildet og sosial funksjon. Er dette noe du opplever?

– Måneansikt, muskelsvinn og veldig varierende vekt gjør det ikke alltid så lett å være selvsikker på eget utseende, men jeg tror at det kanskje mest påvirker muligheten til å få en første date.

Brages lyst til å date påvirkes ofte av fatigue og tilleggssykdommer som følge av mange kurer med Prednisolon, lavt selvbilde relatert til psykiske

sykdom og dager hvor han føler seg dårlig.

– Usikkerheten på om jeg i det hele tatt kan gjennomføre en date, har kanskje mest negativ innvirkning.

Ulike reaksjoner

Det mest komfortable er hjemmedate, for der han har tilgang på toalett. Det gjør at han kan slappe av.

– Siden symptomene er verst om natten og morgenen, er det best for meg å møtes sent på dagen. Jeg er også påpasselig med hva jeg spiser og unngår sterk mat, koffein og kullsyre, forteller han.

Brage forteller at han som regel ikke forteller noe om sykdommen på første date, og han trekker det ikke frem med mindre det er naturlig å prate om.

– Reaksjonene varierer. Noen er støttende, spesielt de som har noe kunnskap om sykdommen. Og det er overraskende mange i Tromsø hvor det er mange studenter innen medisin og sykepleie.

– Har du hatt tanker om at en person du møter og liker godt, kanskje ikke ønsker videre kontakt på grunn av sykdommen din?

– Ja, hver gang dette blir et tema, er det noe jeg tenker gjennom, svarer Brage.

Han forteller at hans inntrykk er at det er flere som ikke ønsker kompleksiteten i et forhold til en med kronisk sykdom - og spesielt en usikker sykdom som ulcerøs kolitt.

Ifølge rapporten er mange bekymret for hvordan sykdommen vil påvirker den seksuelle helsen, men Brage sier at for han er denne bekymringen mer knyttet til om han i fremtiden må bruke stomi. I rapporten viser Wiborg til at medisiner kan gi fysisk innvirkning på lyst og seksualitet, og mange tar derfor ikke medisinen.

– Prednisolon og psykiske bivirkninger har til tider hatt stor innvirkning, men alternativet ved å ikke ta medisinen er mye verre, så

Fordøyelsen tema

det er absolutt ikke noe alternativ, sier han.

Brage tror at dette er et vanskelig tema for unge med IBD, og opplever at det er vanskelig å finne informasjon. Han har aldri selv tatt dette opp med helsepersonell eller rådført seg med andre.

– Hvis jeg hadde følt dette for vanskelig, ville jeg ikke nølt med å ta kontakt med en psykolog, avslutter Brage.

Vurerer brosjyre

Generalsekretær Mads Johansson sier at LMF ønsker et helhetlig og samordnet helsevesen på tvers av profesjoner. Foreningen er opptatt av at ernæring, fysisk aktivitet, seksualitet og psykisk helse skal få større plass i helsevesenets oppfølging av fordøyelsessyke.

– LMF mener at seksualitet

og fordøyelsessykdom er et viktig tema, og som organisasjon har vi fortsatt en vei å gå når det gjelder å gi ut nok informasjon om temaet. Vi har tidligere arrangert samlivskurs med stor suksess, og temaet seksualitet har blitt tatt opp på våre medlemsmøter. Vi har foreløpig ingen egen brosjyre om seksualitet og fordøyelsessykdom, og Wiborgs forslag om en slik brosjyre kan absolutt være et prosjekt for LMF i fremtiden, sier han og legger til: –Samtidig ser vi av vår egen medlemsundersøkelse fra 2020 at seksualitet og samliv kom ganske langt ned på listen over temaer som medlemmene ønsker mer informasjon om. Dette gjaldt også unge voksne og ungdom. Temaer som rettigheter, forskning på behandling, kosthold, psykisk helse og fysisk aktivitet kom alle

En podcast for alle som er berørt av kronisk fordøyelsessykdom

Få gode tips og råd innenfor temaer som kan være vanskelig å ta opp. I tillegg bidrar mange spennende gjester med sine sterke historier og kunnskap innenfor IBD.

høyere på listen. Dette betyr ikke nødvendigvis at seksualitet ikke er viktig for våre medlemmer, men at man som fordøyelsessyk har mye å ta stilling til og mye man ønsker informasjon om. Det samme gjelder oss som forening, det er mange områder vi skal være engasjert i, og seksualitet er et tema vi har forbedringspotensial på, sier LMFs generalsekretær.

Podcast: Singelkrisa: https:// play.acast.com/s/singelkrisa/86hvordandatemedenkronisks ykdom-

Rapporten «Sex som funker»: https:// ungefunksjonshemmede.no/ ungefunksjonsjemmede-no/ wp-content/uploads/2019/03/ Sex-som-funker-Ungeserfaringer-med-seksualitet-ogfunksjonsevne.pdf

En verden uten immun- og betennelsessykdommer. Det er vår visjon.

I Janssen liker vi å tenke stort. Vårt håp for immun- og betennelsessykdommer er intet unntak. Gjennom forskning og samarbeid ønsker vi å transformere dagens behandling av sykdommer som plakkpsoriasis, psoriasisartritt og Crohns sykdom – og for fremtiden å kunne forebygge.

Disse sykdommene rammer mennesker over hele verden. Vår drøm er en fremtid uten smerter og problemer for alle de som er rammet. Vi streber kontinuerlig etter å drive forskningen videre og levere banebrytende medisiner som kan gi disse menneskene et bedre liv.

Vi er Janssen. Vi samarbeider over hele verden for å skape bedre helse. Les mer på www.janssen.com/norway/

Janssen-Cilag AS Postboks 144, NO-1325 Lysaker, Norway Tel +47 24 12 65 00, Fax +47 24 12 65 10, www.janssen.com/norway

Fordøyelse nyhet

Den magiske magesyren

En av ti nordmenn bruker syredempende medisiner, men problemer med fordøyelsen kan også komme av for lite magesyre. For Anne-Sofie Rask ble magesyretilskudd oppskriften på flat mage.

Tekst og foto: Mari Rosman

Anne-Sofie Rask hadde hatt oppblåst mage i flere år. Hun hadde spist mye, spist lite, spist det ene og det andre, og uansett hvordan hun la opp måltidene så var hun like oppblåst.

Gjennom et nettkurs om god fordøyelse ble Anne-Sofie tipset om å teste nivået på magesyren. Hun skulle drikke natron på tom mage. Dersom det var nok syre ville hun rape. Ingen reaksjon kom, så neste dag drakk hun saften av en halv sitron blandet i vann. Kunne hun kjenne at det sved? Nei. Ikke en gang fra en hel sitron.

– Jeg har forstått at jeg manglet magesyre fullstendig, sier Anne-Sofie.

Hun brukte eplesidereddik for å stimulere magesyre, men merket ingen forskjell. Nå trappet hun forsiktig opp med reseptfrie saltsyretabletter. Hun hadde lært at det ville føles brennende i magen når hun hadde nok syre.

Anne-Sofie trappet opp med så mange tabletter at hun brukte nesten 4000 mg. Fremdeles uten brenning. Da våget hun ikke å øke mer. Hun hadde hørt at så mye

syre kunne gi fare for magesår, så etter et par måneder trappet hun ned igjen.

Men noe var endret. Den økte magesyren hadde hjulpet. Hun var ikke lenger så oppblåst. Heller ikke uten tabletter. Det var som om noe var sparket i gang. Som om magen tok over selv nå.

Selvheling i tarmen Lege Siri Aabel sier at dette er noe hun ser hos flere pasienter. At

de etter behandling med saltsyre produserer magesyre selv.

Hun begynte å teste ut magesyrenivået på seg selv og pasienter etter å ha lest en artikkel av den kanadiske helse-coachen, Charles Poliquin. Han skrev at er det ett supplement du skal ta, så er det saltsyre. For har du ikke nok magesyre, da nyttiggjør du deg ikke skikkelig av verken supermat eller kosttilskudd. Faktisk mente han at nesten

Anne-Sofie Rask opplevde at en stressende jobb ga utslag i lav produksjon av magesyre. Foto: privat

alle lider under hemmet magesyreproduksjon som følge av stress fra omgivelsene. Han viste til at dårlig kosthold fører til oksidativt stress og betennelser, og mener at kjemiske tilsetningsstoffer i mat og sprøytemidler fra landbruket hemmer kroppens evne til å produsere magesyre. Han skriver at en stressende hverdag med dårlige søvnmønstre vil kunne øke kolesterolet og senke syrenivået i magen.

Og nettopp stress var utslagsgivende for Anne-Sofie. Som nyutdannet sykepleier i voksen alder gikk hun inn i tredelt turnus med natt- og dagvakter om hverandre, med ansvar for liv og død. Etter åtte måneder møtte hun veggen og fikk fordøyelsesproblemer.

– For å bli frisk i magen var det viktig å gjøre noe med årsaken til problemet, selve stresset. Jeg ville nok ikke fått hjelp av saltsyren dersom jeg kun behandlet symptomet og ikke endret årsaken til den lave magesyreproduksjonen, sier hun.

I dag prøver sykepleieren seg som butikkansatt for å få en roligere hverdag. Hun kjenner ikke lenger behov for å

“

For å bli frisk i magen var det viktig å gjøre noe med årsaken til problemet, selve stresset.

ta saltsyretilskudd, og har fått flat mage. Bakteriefloraen og tarmslimhinnen støtter hun ved å spise et bakterierikt kosthold med melkesyregjærede grønnsaker, proog pre-biotika og smørsyre. Og hun vet hvilke matvarer hun bør unngå.

Uenighet i fagmiljøet Noen av symptomene på lav magesyre ligner på symptomer fra høy magesyre, som halsbrann og sure oppstøt. Siri Aabel har erfart at mange har fått syredempende medisiner hos fastlegen når de kanskje skulle hatt det motsatte. – Det kan se ut som at mange kan ha hatt for lite magesyre og fått medikamenter som demper den ytterligere, sier hun.

Det kan føre til andre helseutfordringer. Nylig publiserte overlege Guttorm Raknes og farmasøyt Trude Giver en artikkel i Tidsskriftet til Den norske Legeforening, der de beskriver en rekke uheldige konsekvenser av langvarig bruk av syredempende medisiner. De skriver at mye taler for en sammenheng mellom protonpumpehemmerbruk og økt risiko for infeksjon med Clostridioides difficile. Det normalt sure miljøet i magesekken forhindrer at uønskede bakterier og parasitter inntar tarmen. Høyere pH, som ved bruk av protonpumpehemmere, kan gi bakteriell overvekst i tynntarm og kolonisering med multiresistente bakterier.

Overlege og professor i gastroenterologi ved Haukeland Universitetssykehus, Jan Gunnar Hatlebakk, sier at symptomer av for lav eller høy magesyreproduksjon forekommer

sjeldent. Derimot kan magesyren gi symptomer som halsbrann hvis den lekker til spiserøret ved refluks.

Han tror ikke behandling med saltsyre eller testene vi har beskrevet har noe for seg. Samtidig tror han ikke det kan skade. Magesekken er laget for å håndtere syre.

Hatlebakk mener at magesyren har lite å si for fordøyelse av mat.

– Magesyren er nyttig for å aktivere enzymet pepsin, som brukes for å bryte ned protein. Når maten forlater magesekken og går ned i tolvfingertarmen, vil den møte enzymer fra bukspyttkjertelen som langt på vei gjør samme nytten. Magesyre har noe betydning for opptaket av jern og vitamin B-12. Likevel er ikke nedsatt magesyreproduksjon et vesentlig problem når det gjelder fordøyelsen, sier han.

Symptomer på lav magesyre:

• Lav frokostappetitt

• Raping

• Halsbrann

• Sure oppstøt

• Kvalme

• Oppblåsthet

• Promping

• Kronisk diaré

• Dårlig ånde

• Flisete negler

• Hudproblemer

• Belegg på tungen

• Ufordøyde rester i avføringen

• Kvalme etter inntak av kosttilskudd

Lege Siri Aabel behandler pasienter med tilskudd for å få opp nivået av magesyre.

Kilde: Lege Siri Aabel

Synes du det er vanskelig å forstå all merkingen man finner på matvarene? Da er du ikke alene. Illustrasjon: Shutterstock-bilde med diverse symboler

Merkelige greier?

Det finnes mange symboler på matvarene vi kjøper, men hvem står egentlig bak disse og hvem passer på at merkingen stemmer?

og foto: Miriam Ekelund

Av alle symbolene som settes på matvareprodukter, har Mattilsynet kun ansvar for Nøkkelhullet. Denne merkingen viser at produktet inneholder mer fiber og fullkorn, og mindre fett, sukker og salt, sammenliknet med andre matvarer av samme type. Noen matvarer inneholder også mer grønnsaker, frukt og bær. Det er matvareprodusentene selv som setter på merkingen dersom de mener at Nøkkelhullskriteriene er oppfylt. Mattilsynet tar stikkontroller, og de opplyser på sin nettside at tilsyn viser at produsentene stort sett merker matvarene riktig.

Også merkingen av økologisk

mat og beskyttede betegnelser (i forhold til opprinnelse, geografi og tradisjonelt særpreg) er forskriftsfestet og forvaltet av Mattilsynet, men delegert videre til Debio og Matmerk. Ut over dette, gjøres symbolmerkingen av kommersielle aktører og frivillige organisasjoner.

Ulike

ordninger

Det er Norsk cøliakiforening som gir sertifisering til å bruke glutenfrisymbolet, et privat australsk selskap og et universitet i Australia som står bak merking av lavFODMAP og Baker- og Konditorbransjens landsforening som står bak Brødskala’n som viser grovheten på brødet. I tillegg finnes det en rekke ulike symboler som viser om et produkt er miljøvennlig, bærekraftig, fairtrade, norskprodusert, sunnere for personer med astma og allergi (NAAF), sunnere for personer med hjerte - og lungesykdom (LHL) og så videre.

Produktsjef for glutenfritt i Semper, Mette Bogen, forteller at det koster dyrt å få slike sertifiseringer.

– Jeg har ikke oversikt over hvor mye penger vi bruker på det, men det er ikke så ubetydelig, sier hun.

Bogen forteller at selskapet prioriterer å bruke symboler for å tydeliggjøre hva produktene inneholder.

– I tillegg til de symbolene man må ha sertifisering på, så lager vi også våre egne der det ikke finnes merkeordninger, sier Bogen.

Hun viser hvordan Semper har laget symboler for å vise at produktene er høye på fiber, laktosefri, ikke inneholder tilsatt sukker, er palmeoljefri og vegansk. Når det gjelder fiber, laktosefri produkter og produkter uten tilsatt sukker, så er det forskriftsfestet hvilke verdier man må innenfor for å kvalifisere for å komme med disse «påstandene».

Skal ikke villede Mattilsynet opplyser at bruken av symboler er frivillig og følgelig er de fleste av dem ikke regulert av noe lovverk. De forstår at mange ulike symboler kan skape forvirring.

– Bilder, tegninger og symboler har en sterk effekt som kan redusere effekten av andre opplysninger i merkingen. Vi ser at det kan bli en utfordring dersom forbrukerne møtes av en «merkejungel», og det brukes ulike symboler for samme type produkter. Det er et grunnleggende krav at forbrukerne skal få god informasjon om hva matvaren inneholder ved å lese på pakningen, sier Nina Lødrup, seniorrådgiver i Seksjon merking og kvalitet i Mattilsynet.

– Er det planer om å ta større kontroll over merkingen fra myndighetenes side?

– Krav om merkingen er alltid en avveining mellom forbrukernes behov eller ønsker om opplysninger og byrdene disse kravene påfører virksomhetene. De som produserer, selger og importerer matvarer har selv ansvar for å sette seg inn i og

Tekst

følge regelverket. Mattilsynet fører tilsyn med at matvarer som produseres og selges i Norge er merket slik regelverket sier, sier Lødrup.

Enkle råd? Som vi tidligere har skrevet om i Fordøyelsen, så får opptil 70 % av personer med irritabel tarm (IBS) hjelp av å gå på en diett der man reduserer kortkjedede karbohydrater som er vanskelige å fordøye (FODMAP). FODMAP Friendly og Monash University har sertifiseringer som skal vise hvilke produkter som er lavFODMAP. Semper bruker merket FODMAP Friendly på sine produkter. De har fått denne sertifiseringen ved å sende maten til et uavhengig laboratorium som tester innholdet i produktet.

– Godkjenningen gjelder gitte porsjoner per matvare, men man må også huske på at hvis man kombinerer matvarer, så kan det bli for mye FODMAPs, sier Bogen, som har bakgrunn som klinisk ernæringsfysiolog.

– Har denne merkingen noen verdi for forbrukeren når det er slik?

– Merkingen er et utrolig flott verktøy, men det kan være komplisert for forbrukeren. Siden det ikke er snakk om allergi eller intoleranse, men at maten ikke spaltes som den skal og at den står og gjærer i tarmen, så må man teste ut for å finne sitt toleransenivå. Merkingen gir en indikasjon på at dette er et produkt som kan inngå i kostholdet, sier hun.

Utfyllende liste

Dersom du ikke blir klok på alle merkene og sertifiseringene, så vil du finne svaret når du leser ingredienslisten. I Norge er det et absolutt krav at alle ingredienser i et produkt skal oppgis i fallende rekkefølge i ingredienslisten. Allergener skal være uthevet og plassert enten i denne listen eller rett etter.

Fordøyelsen nyhet

Merking av matvarer:

Glutenfritt:

Dette merket viser at produktet inneholder under 20 mg gluten per 1000 g. Det er en sammenslutning av cøliakiforeninger i hele Europa, Association of European Coeliac Societies (AOECS), som står bak en felles merking for hele Europa. I Norge er det Norsk cøliakiforening (NCF) som lisensierer produkter. I tillegg til «crossed grainsymbolet», skal produkter merkes med et unikt lisensnummer som plasseres rett under symbolet. Ifølge NCF sin nettside, så vil også produkter merket med «kan inneholde spor av gluten» bestå av mindre enn 20 mg pr 1000g matvare, og de fleste glutenintolerante vil derfor tåle det godt.

Monash lavFODMAP

Dette merket skal hjelpe personer på lavFODMAP-dietten med å finne produkter de tåler. Det var Monash University i Australia som forsket seg frem til lavFODMAP-dietten. De har utarbeidet er sertifiseringsordning for matvarer. Her blir produktet testet direkte på Monash University sine egne laboratorier. Dersom det oppfyller kriteriene, så vil man kunne kjøpe en lisens til å bruke lavFODMAP-merkingen til Monash.

FODMAP-vennlig

Her er et annet merke som skal hjelpe personer på lavFODMAP-dietten med å finne produkter de tåler. Organisasjonen som sertifiserer holder til i Melbourne i Australia. For å få et produkt godkjent, må det testes i et uavhengig laboratorium som har en såkalt NATA-ISO 17025-godkjenning. Når produktet er godkjent, kan man kjøpe en lisens fra selskapet i Australia. Det finnes ikke noe lovverk som regulerer hva som kan kalles lavFODMAP-produkter.

Brødskala’n Baker- og Konditorbransjens Landsforening har utarbeidet en brødskala som skal vise forbrukeren hvor grovt brødet er. Siden helsemyndighetene anbefaler bruk av grove kornvarer, har bransjen laget et merke som skal hjelpe bakeriene å vise hvor grovt brødet er. Brødskala’n er basert på Mattilsynets definisjoner og er delt inn i fire grovhetskategorier: fint brød (0-25,9 % grovhet), halvgrovt brød (26-50,9 %), grovt brød (51-75,9 %) og ekstra grovt brød (76-100 %).

Nøkkelhullet

Myndighetene i Norge, Sverige, Danmark og Island har gått sammen om å lage nøkkelhulls-merkingen. Merkingen viser hva som er et sunnere valg innen en matvaregruppe. Nøkkelhullet indikerer at produktet inneholder mindre fett, sunnere fettsyresammensetning, mindre salt og sukker samt mer kostfiber, fullkorn, grønnsaker og frukt. Merkingen er frivillig, men når produsentene bruker den, så skal kravene i en egen forskrift være oppfylt. Mattilsynet fører tilsyn med bruken av merket og de opplyser på sin nettside at det er lite feilmerking.

LMF-webinarer våren 2020:

15. mars kl. 17:30-19:30 - Medlemsmøte og erfaringsutveksling for foresatte som har barn med fordøyelsessykdom.

19. mars kl. 18:00-20:00 - Digital samling for medlemmer i LMF Ung (18-35 år) med Kahoot og erfaringsutveksling.

21. april kl. 18:00-19:30 - «Plagen med magen: helsepsykologiske tiltak ved irritabel tarm», foredrag av lege Bente Bull-Hansen og psykolog Torkil Berge ved Diakonhjemmet.

28. april kl. 18:00-19:00 - «Fekal transplantasjon for irritabel tarm syndrom – en ny nasjonal studie», foredrag av lege og post doktor Peter Holger Johnsen ved Universitetetssykehuset i Nord-Norge.

5. mai kl. 18:00-19:30 - «Eosinofile gastrointestinale sykdommer - årsak, diagnostikk og behandling», foredrag av Knut E. A. Lundin, utdanningsleder, professor, dr. med. ved det medisinske fakultet (UiO) og overlege, seksjon for gastromedisin ved OUS Rikshospitalet.

12. mai kl. 18:00-19:00 - «Presisjonsmedisin og IBD», foredrag av Arne Kristian Sandvik, professor, overlege dr. med. ved NTNU.

19. mai kl. 18:00-19:00 - Markering av verdens IBD-dag: «Gjør den moderne mat oss syke? - Ultraprosessering og folkehelse», foredrag av Marit Kolby Zinöcker, ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole.

26.-27. mai og 1.-2.juni kl. 13:00-16:00 - ”Sosialt samvær og selvledelse” med stiftelsen Fundantum (Mer informasjon på side 5).

Informasjon om påmelding på lmfnorge.no

Vi hjelper hverandre å mestre livet og sykdommen

Kjenner du deg alene om å ha vondt i magen, være slapp og sliten, deprimert, ha pinlige luftplager og løpe på do hele tiden?

Det trenger du ikke. Hos oss kan du bli med på skravletreff, turer og faglige samlinger. Nå i korona-tiden tilbyr vi en rekke spennende webinarer og samlinger på nett, slik at du fortsatt kan være en del av et fellesskap hvor folk forstår de utfordringene du har.

Vi i LMF jobber også politisk og gjennom medieutspill for å gjøre det enklere for oss med fordøyelsessykdommer å fungere i samfunnet. På denne siden finner du dokortet for 2021. Bruk det hvis det når du trenger rask tilgang til toalett.

Mange kjenner på ensomhet nå om dagen, men husk at vi er her og vi jobber for deg. Vi sees “in real life” så snart vi kan.

Fordøyelsen nyhet

Dette forteller bæsjen om deg

Avføringen er den beste kvitteringen på at kroppen fungerer som den skal.

Tekst og foto: Mari Rosman Å kikke ned i doskåla er kanskje ikke fristende, men kan være være lurt.

– Det er viktig å sjekke avføringen. Den kan hjelpe deg med å oppdage problemer som forstoppelse, strukturelle sykdommer, forstyrrelser i tarmbevegelse eller bivirkninger fra medisinbruk, sier gastroentrolog ved Cleveland Clinic, Christine Lee, til magasinet Health.

Synlige rester av mat kan være et tegn på at du ikke fordøyer optimalt.

Vanlig å bæsje sjeldent Maten vi spiser bruker en hel dag på å passere gjennom kroppen. Allerede i munnen starter nedbrytingen. Deretter når maten magesekken, der magesyren jobber videre med den. I tynntarmen bidrar gallen til nedbryting av fett, mens enzymer fra bukspyttkjertelen jobber videre med både fett, karbohydrater og proteiner. Nederst, i tykktarmen, bor flesteparten av bakteriene, som gjør en formidabel jobb med å bryte ned fibre. Til slutt er matrestene blitt til avføring som kommer ut gjennom endetarmen.

Noen ganger er det som om bæsjen ikke vil komme ut. Da kaller vi det forstoppelse.

Mange tror at det vanlige er å ha avføring en gang om dagen, gjerne etter frokost, men professor ved avdeling for transplantasjonsmedisin ved

Rikshospitalet, Lars Aabakken, sier at det ikke er slik. Nylige grundige studier har vist at bare 30-40 prosent av oss har et slik avføringsmønster.

– Noen har avføring så sjeldent som 3 ganger i uken, andre har det flere ganger om dagen, uten å feile noe som helst, sier han.

Legen råder til å la tarmen få sjansen til å tømme seg når den selv gir signal om det, uten å presse.

– Hard pressing kan forstyrre tømmingsrefleksen og skade endetarmen, sier han.

Se etter slangen

Men hvordan skal den så se ut, bæsjen som havner i skåla?

The Bristol Stool Chart er et analyseverktøy utviklet for å raskt forstå hva bæsjen forteller om deg. Kartet deler avføring opp i syv grupper, fra diaré-aktig til knallhard.

Den perfekte avføringen skal være som en glatt, myk pølse eller slange. Den har fått nummer fire.

Ifølge Lee kommer den gjerne som følge av en fiberrik diett. Hun legger til at mangel på fiber og vann ofte vil gi utslag som i typene 1 til 3.

Type 1 viser seg som små sauelorter. Harde og klumpete. De tyder på kraftig forstoppelse.

Type 2 er klumpete, men henger sammen. Dette er også tegn på forstoppelse.

Mangel på væske og bevegelse kan gi forstoppelse, men det kan også medisinbruk. Blant annet blodtrykksmedisin. Ifølge International Foundation for Gastrointestinal Disorders vil antidepressiver, magesyrestabiliserende midler og smertestillende tabletter kunne føre til forstoppelse.

Antibiotikabruk vil vanligvis gi forbigående plager med diaré,

men kan også gi grobunn for bakteriene C. difficile som kan føre til tykktarmbetennelse, ifølge Lee. Man skal derfor alltid kontakte lege ved langvarig diaré etter antibiotikabruk. Enkelte fordøyelsessykdommer kan også gi langvarig diaré.

Type 7-avføring er helt flytende uten noen faste biter, og er et tegn på betennelse. Type 6 viser en litt mildere betennelsestilstand. Her er avføringen grøtaktig, i lodne biter med ujevne kanter.

– Stress kan gi seg utslag i både hard og løs avføring, sier Lee.

Type 5-avføring er også et tegn på manglende fiber. Her viser avføringen seg som oppdelt i myke puter, med klart avgrensede kanter.

Type 3-avføring regnes som normal avføring sammen med type 4. Denne er pølseformet med sprekker.

Fargen betyr noe

Den perfekte bæsjen er ikke bare pølseformet, den er også brun. Noen ganger mot grønn.

Vismut-subalicylat er et virkestoff som ofte brukes til å behandle magesymptomer, og kan ifølge Lee endre fargen på avføringen fra brun til sort. Det samme gjør jern.

Lee sier at blek eller gråfarget bæsj kan vise problemer med leveren eller bukspyttkjertelen, mens sort eller rød avføring kan være tegn på blødninger i magen.

Blåbær kan gi blåfarge og det er nok mange som har lurt på om de blør fra magen etter å ha spist rødbeter.

Sitt på huk

For dem som har problemer med å få tømt seg, kan en dokrakk være lurt. Dokrakken hever bena slik at sittestillingen på toalettet blir mer tilnærmet den naturlige do-stillingen, på huk.

Fordøyelsen nyhet

Bristol Stool Chart kan gi deg en indikasjon på om avføringen din er for hard, for løs eller passe hard. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Helsesøsteren på ung.no anbefaler dokrakk mot forstoppelse. Sittestillingen gjør at musklene rundt endetarmen slapper av og avføringen kommer naturlig ut.

Den israelske forskeren, Dov Sikirov fikk 28 personer til å gjennomføre daglige toalettbesøk i ulike posisjoner. Da deltagerne satt på huk, brukte de i snitt 50

sekunder på å tømme seg. Da de satt på vanlig toalett brukte de i snitt 130 sekunder og opplevde ikke tømmingen som like vellykket.

Dette skjer fordi tarmlukkingsmekanismen vår ikke er utviklet slik at den åpner luken helt når vi befinner oss i sittende stilling, skriver Giulia Enders i

boken Sjarmen med tarmen. Det oppstår en knekk, som når man stopper vannet i hageslangen ved å brette den sammen. Da kommer avføringen til en sving og må bremse opp. Løsningen er altså å bæsje på huk for å få en bedre gjennomstrømning. Det får man til ved å sette føttene på en krakk og lene overkroppen frem.

Fordøyelsen nyhet Vil du være podkast-reporter?

LMF starter podkasten

«Tarmkanalen», og søker etter brukermedvirkere som også vil være reportere. Vi søker også etter personer som vil la seg intervjue om fordøyelsessykdommen sin.

Kunne du tenke deg å være brukermedvirker i en prosjektgruppe som jobber med en ny podkast for Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF)? Kunne du tenke deg å også gjøre noen intervjuer for denne podkasten? Vi ser etter opptil fem personer fra ulike deler av landet som vil jobbe med «Tarmkanalen» på frivillig basis.

Trenger gode ideer

Vi har fått midler fra Stiftelsen Dam til dette prosjektet, som i første omgang går over 10 måneder. Redaktør i Fordøyelsen, Miriam Ekelund, er ansatt som prosjektleder. Hun er journalistutdannet, og har blant annet vært medielærer på videregående skole, samt nyhetsoppleser og radioreporter i NRK Østafjells. Hun vil stå for opplæring av podkast-reporterne.

– Vi trenger først og fremst personer med gode ideer til denne prosjektgruppen, men det er veldig fint hvis de også har kapasitet til å gjøre noen intervjuer. Jeg kommer til å være programleder og gjøre redigeringen, så det er bare snakk om selve intervjuet, forklarer prosjektlederen.

Hun forteller at prosjektgruppen vil møtes digitalt i april, mai, september og februar neste år, og ellers kommunisere på e-post eller telefon ved behov.

Dersom du er interessert i medier og kommunikasjon og brenner for å nå ut med viktig informasjon til personer med fordøyelsessykdommer, er det fint hvis du tar kontakt med miriam. ekelund@lmfnorge.no innen 31. mars.

Dele historien din?

Det er prosjektgruppen som skal sette opp tema for «Tarmkanalen», men i søknaden til Stiftelsen Dam har vi skrevet at det blir en pasienthistorie i hver podkast. Vi ønsker derfor å komme i kontakt med deg som vil dele erfaringer med å ha nettopp din fordøyelsessykdom. Vi håper å kunne dekke et bredt spekter av ulike fordøyelsessykdommer, gjerne også sykdommer som tidligere har fått lite fokus i Fordøyelsen og på nettsiden. Dersom du vil dele din historie,

ta kontakt med miriam.ekelund@ lmfnorge.no innen 30. april.

Korona-tiltak

Stiftelsen Dam deler ut midler til helse- og rehabiliteringsrelaterte prosjekter. LMF får støtte til mange spennende prosjekter gjennom denne stiftelsen. Podkast-prosjektet blir støttet gjennom Stimuleringsprogram for helsefrivilligheten, et program som har som mål å redusere de negative konsekvensene av smittetiltak.

– Vi har måttet avlyse både nasjonale og lokale samlinger på grunn av koronapandemien, og vi jobber kontinuerlig med å finne gode alternativer til våre medlemmer. Det er viktig for oss å nå ut både med viktig informasjon om fordøyelsessykdommer, og å skape en følelse av fellesskap og samhold. Vi håper at «Tarmkanalen» kan bidra til dette, sier LMFs generalsekretær Mads Johansson.

LMF søker etter brukermedvirkere som også kan være podkast-reportere. Foto: Shutterstock

Tekst og foto: Miriam Ekelund

Fordøyelsen nyhet

Er covid-19-vaksinen trygg?

Korona-vaksinen er utviklet i rekordfart. Noen ser det som en suksess, mens andre frykter at den ikke er godt nok utprøvd.

Tekst og foto: Miriam Ekelund

– Vaksinen mot covid-19 er en skikkelig suksesshistorie, sa professor Axel Dignass fra Medisinsk avdeling ved Agaplesion Markus Hospital Goethe-University i Frankfurt under et webinar 5. februar i år. Han var leid inn som foredragsholder for European Federation of Crohn’s & Ulcerative Colitis Associations (EFCCA), som er en sammenslutning av europeiske pasientforeningener for personer med inflammatoriske tarmsykdommer (IBD).

Professoren viste en plansje over hvordan covid-19-vaksinen har blitt utviklet på mindre enn ett år, mens MERS tok 6 år, SARSCoV-1 tok 17 år, Ebola tok 15 år og Polio tok 60 år. Man har ennå ikke greid å lage en vaksine mot HIV. Mens professoren ser på korona-vaksinen som en suksess, er det mange som er avventende til å ta vaksinen fordi de frykter at utviklingen har gått for fort.

82 dødsfall i Norge

Per 9. februar 2021 var 221 819 personer vaksinert i Norge. Statens legemiddelverk hadde da undersøkt 501 meldinger om bivirkninger, hvorav 139 dreide seg om alvorlige bivirkninger. Det var rapportert inn 82 dødsfall kort etter at vaksinen var gitt. Statens

legemiddelverk konkluderer som følger: «De fleste var sykehjemspasienter. Mange av de vaksinerte i denne gruppen er veldig sårbare. Det er derfor forventet at dødsfall vil skje kort tid etter vaksinasjonen, uten at det nødvendigvis er noen årsakssammenheng med at man har fått vaksinen.»

Dødsfall etter covid-19vaksinen i Norge har skapt internasjonal omtale. FHI publiserte en artikkel på sin hjemmeside 19. januar i år, der de skrev at ”vanlige bivirkninger kan ha medvirket til dødelig forløp hos skrøpelige eldre”.

8. januar presiserte FHI at ”svært skrøpelige eller pasienter med kort gjenstående levetid må vurderes individuelt - der man veier nytte ved vaksinen opp mot risikoen for at de ikke vil tåle eventuelle bivirkninger”.

Helt trygg

Den tyske professoren Axel Dignass forteller at personer med IBD ikke fikk lov til å være med som testpersoner da covid-19vaksinene skulle prøves ut. Det er først nå som vaksinen rulles ut, at man vil få svar på hvor trygg den er for denne gruppen. Professoren har sett på tidligere vaksiner i forhold til personer med IBD, og har ut i fra dette kommet med følgende konklusjoner:

• Vaksinen er sterkt anbefalt for personer med IBD.

• Det er svært lav risiko å ta denne vaksinen for personer med IBD.

• For pasienter som går på immundempende medisiner, inkludert biologiske medisiner, er hovedbekymringen at vaksinene ikke virker optimalt heller enn at man kan få bivirkninger.

• Alle de eksisterende koronavaksinene er anbefalt for personer med IBD.

• Gjentatt vaksinering, kanskje så mange som 3-4 doser, kan bli aktuelt dersom pasienten ikke oppnår høy nok immunrespons på vaksinen.

Folkehelseinstituttet (FHI) gir følgende råd til personer som gis immunsuppressiva med én eller flere ukers mellomrom: «Vaksine bør ideelt sett gis når det nærmer seg tid for nese dose dersom det er mulig for best mulig vaksinerespons. Likevel er det ikke grunn til å utsette vaksinering dersom tidspunktet for vaksinasjon ikke kan planlegges ideelt. Dette på grunn av krevende logistikk rundt vaksinasjonstider i kommunene. Behandlende lege vurderer om det er grunnlag for å utsette neste behandlingsdose av det immunsupprimerende legemiddelet for å gi tid til vaksinerespons. Dette må vurderes i forhold til pasientens grunnsykdom og behov for kontinuitet i behandling.»

FHI gir følgende råd for personer som går på Rituximab: «For pasienter som får Rituximab er det beste tidspunkt for vaksinasjon når det nærmer seg tid for ny dose Rituximab. Dersom vaksinen gis før det har gått 6 md, vil nivået av målbare beskyttende antistoffer være svært lavt eller ikke påvisbart. Vaksinene kan likevel gi T-cellerespons. Vaksinasjon skal derfor tilbys pasienter i denne risikogruppen når de får tilbud om det.»

Vaksinene på det norske markedet er forventet å gi opptil 95 % beskyttelse mot covid-19, men det er ennå uvisst om de beskytter mot smittespredning, opplyser FHI på sin nettside.

Fordøyelsen rettigheter

Arbeidslivsrettigheter for kronisk syke

LMF vil nå guide deg gjennom noen av de rettighetene du har som kronisk syk arbeidssøker og arbeidstaker.

Tekst og foto: Marte Hegstad

Som arbeidssøker er man vernet etter reglene i likestillings- og diskrimineringsloven § 29. For arbeidssøkere betyr dette at arbeidsgiver i utgangspunktet skal ansette den best kvalifiserte søkeren.

Hvis du søker på en stilling, trenger du ikke å fortelle arbeidsgiver om at du har en funksjonshemming. Arbeidsgiver har heller ikke lov til å spørre deg om du har en sykdom; dette spørsmålet indikerer at man bryter diskrimineringsloven. Et lite unntak her er dersom det er helt åpenbart at man har en funksjonsnedsettelse. La oss si at man er rullestolbruker - da er det naturlig at arbeidsgiver spør om hvilke fysiske tilrettelegginger man behøver i jobben, for eksempel. Søker du på en 100% stilling, men du vet at helsa di tåler maks 80%, er du ikke pliktig til å fortelle arbeidsgiver om dette. Det skal godt gjøres at tilbakeholdenhet om helsetilstanden din i en slik sak blir oppsigelsesgrunn på et senere tidspunkt, opplyser Legalis til LMF.

Det er vanskelig å vite hvor mye man skal fortelle sjefen om funksjonshemmingen sin. Det kan i praksis være vanskelig å «få jobben» dersom man har opplyst at man er mye syk, selv om det rent juridisk ikke skal være slik. Samtidig er det viktig å være åpen om funksjonsnedsettelsen sin

for å gi grobunn for best mulig samarbeid og rom for tilpasninger i arbeidshverdagen.

Det kan også være kjekt å vite at en arbeidssøker som er innkalt til intervju, har krav på tilrettelegging under selve intervjuet hvis det er behov for det.

Tilrettelegging på jobb

I arbeidsmiljøloven (aml) § 4-6 og likestillings- og diskrimineringsloven (ldl) § 22 står det at arbeidsgiver har tilretteleggingsplikt. Dette betyr at arbeidsgiver har plikt til å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne beholde jobben.

I aml står det at denne retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig stor byrde. I loven står det ikke noe konkret om hva en har krav på, og her er det rom for store skjønnsmessige vurderinger. Et eksempel på uforholdsmessig stor byrde, er dersom tilpasningen blir veldig dyr for arbeidsgiver. En liten bedrift vil naturlig nok ha

mindre penger å rutte med enn en hjørnesteinsbedrift. Det må også være hensiktsmessig å utføre tilretteleggingen. Tilpasning av en arbeidsbenk vil for eksempel være lettere å få til i et kontorlandskap enn om man jobber på en bensinstasjon.

Tilretteleggingen for den funksjonshemmede personen må heller ikke være til ulempe for andre arbeidstakere, for eksempel at skiftarbeidere får endret arbeidstider for å tilpasse til den ene personen som trenger tilrettelegging.

Mange arbeidsplasser er med på den såkalte «IA-ordningen». Denne ordningen har som mål å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalen er imidlertid en såkalt føring, og den er ikke en del av et lovverk. Det kan være lurt å sjekke opp om arbeidsplassen din har gjort noen konkrete tiltak rundt IA-avtalen.

Tilrettelegging i praksis

Tross i de omtalte lovene og

Fordøyelsen rettigheter

IA-ordningen, kan det i praksis være vanskelig for arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidsplassen for kronisk syke. Derfor er det viktig at du som kroniker selv er åpen med arbeidsgiver. Du som arbeidstaker har medvirkningsplikt. Det betyr ikke at du er pliktig til å fortelle om hvilken diagnose du har, men det kan være lurt å være åpen om hvilke utfordringer du har slik at arbeidsgiveren har noe å gå etter når han eller hun skal tilrettelegge for deg.

Alt som bestemmes mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i forbindelse med tilrettelegging bør være skriftlig slik at man har noe å vise til ved uenighet.

Det kan også være lurt å ta kontakt med NAV for å høre hvordan det kan hjelpe til i tilretteleggingsprosessen.

Eksempler på tilrettelegging:

• Arbeidsplassvurdering for å se hvordan man kan tilrettelegge.

• Tilrettelegge eksisterende oppgaver.

• Variere arbeidsoppgaver.

• Tilby kursing.

• Tilrettelegge den fysiske arbeidssituasjonen (eventuelt med bistand fra ergoterapeut).

• Trening og behandling i arbeidstiden.

• Praktiske hjelpemidler.

• Hyppigere pauser.

• Hvilebenk.

• Stillerom.

• Mulighet for å variere arbeidet med dagsform.

• Samtale med avdeling/ kollegaer.

• Hjemmekontor.

• Redusert arbeidstid.

• Fleksibel arbeidstid.

Støtte fra NAV

NAV har veiledningsplikt, noe som betyr at de er pliktige til å svare på spørsmål fra kronisk syke arbeidstakere. Du kan selv kontakte NAV dersom du lurer på noe. Dette er noen av de tingene de kan hjelpe til med i arbeidslivet:

• Dersom man har spesifikke transportbehov til og fra arbeidsplass, finnes det flere løsninger. Man kan søke om reisetilskudd fra NAV dersom man er yrkesaktiv med behov for transport til og fra arbeidsstedet på grunn av helseproblemer. Man kan også søke om tilskudd til bil og om å få etablert en HC-parkeringsplass i nærheten av arbeidsstedet.

• For å kompensere for lavere

produktivitet hos arbeidstaker, kan arbeidsplassen få lønnstilskudd fra NAV. Ordningen forutsetter at du arbeider i en ordinær virksomhet, og kan utbetales både som midlertidig og varig tilskudd.

• Arbeidsgiver kan også søke om inkluderingstilskudd dersom bedriften har tilleggskostnader i forbindelse med tilpasning. Denne ordningen skal gjøre det lettere å rekruttere og ansette arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.

• NAV kan også bistå med å tilby arbeidsrettede rehabiliteringstilbud for de som er sykmeldt eller har nedsatt arbeidsevne. Her kan

Tema arbeidsgiver og arbeidstaker kan diskutere i tilretteleggingsprosessen:

• Kan det lages en avtale med arbeidsgiver og NAV om sykdomsfravær?

• Kan det vises fleksibilitet med hensyn til min sykdom på arbeidsplassen?

• Er det muligheter for hjemmekontor?

• Kan jeg slippe å sitte i kontorlandskap?

• Hvordan skal vi informere de andre kollegaene om min situasjon?

• Hvordan fungerer bedriftshelsetjenesten?

• Kan det søkes fritak fra arbeidsgiverperioden?

• Har bedriften noen hjelpemidler som kan forbedre arbeidsdagen min?

• Kan det gjøres noen tilpasninger i min arbeidssituasjon?

• Hvor ærlig/åpen skal jeg være overfor kollegaer, leder, samarbeid med NAV?

• Kan jeg få fleksibel arbeidstid?

• Er det mulig å få lett tilgang til toalett?

• Har bedriften hvilerom og hvilke regler gjelder for bruk?

• Er det mulig å få tilretteleggingstilskudd fra NAV?

Fordøyelsen rettigheter

som arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden.

For å få utbetalt sykepenger må du gå til legen din og få sykmelding, og fylle ut et skjema på www.nav.no etterpå. Du vil få varsel fra NAV når du kan gå inn og fylle ut skjemaet.

Unntak fra arbeidsgiverperioden

både NAV og fastlege bistå med å gi deg oversikt over hvilke tilbud som kan være aktuelle for deg.

Manglende tilrettelegging? Manglende tilrettelegging kan være eksempel på diskriminering. Dersom arbeidsgiver bryter tilretteleggingsplikten, kan de i verste fall klages inn til Diskrimineringsnemda. Vi anbefaler først å prate med den tillitsvalgte på jobb, Diskrimineringsombudet, Diskrimineringsnemda og eventuelt Arbeidstilsynet før man tar dette steget.

Sykepenger

Hvis du blir syk mens du er i arbeid, har du rett til sykepenger. Du har rett på sykepenger i ett år (52 uker). Disse vilkårene ligger til grunn for å få innvilget sykepenger:

• Du må være medlem av folketrygden, ha vært i jobb i minst fire uker før du ble syk, tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten, og/eller være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade.

• Inntektsgrunnlaget må utgjøre minst 50% av grunnbeløpet i Folketrygden (1/2 G). I 2020 var 1G fastsatt til rundt 100 000 kr. Inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger

I folketrygdloven § 8-20 står det at hvis helsa di medfører risiko for særlig stort sykefravær kan arbeidsgiver få unntak fra å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiver skal normalt sett betale ut lønn for den sykemeldte i 16 kalenderdager før NAV tar over. Dette kalles for arbeidsgiverperioden.

Unntaket fra denne ordningen er ikke diagnosebasert, men du må legge frem dokumentasjon som begrunner hvorfor sykdommen din gir høy risiko for sykefravær. Et godt eksempel på dokumentasjon i denne sammenheng, er en grundig legeerklæring.

Målet med ordningen er å gjøre det lettere for personer med for eksempel kronisk sykdom å få arbeid, fordi arbeidsgiver slipper å belastes økonomisk i arbeidsgiverperioden.

Denne ordningen kan du også søke om selv om du ikke har en arbeidsgiver.

Her kan du søke om denne ordningen: https://www.nav.no/ soknader/nb/bedrift/sykepenger/ unntak-arbeidsgiveransvarsykdom.

Sykemeldt i ett år, hva nå?

Dersom du har brukt opp makstiden med sykepenger (52 uker), kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP).

AAP skal sikre deg inntekt i de periodene du som for eksempel er kronisk syk, har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Denne bistanden kan eksempelvis være medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak som for

eksempel arbeidsutprøving.

Et vilkår for å få innvilget AAP, er at arbeidsevnen din må være minst 50 % nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er viktig å presisere at her er det ikke diagnosen din som ligger til grunn, men hvordan og hvor mye denne diagnosen påvirker arbeidsevnen din.

Som hovedregel kan du ikke motta AAP i mer enn tre år. Lengden på stønadsperioden kan likevel variere fra person til person, avhengig av om du for eksempel venter på å bli ferdig utredet før du kan begynne med arbeidsutprøving, eller fordi medisinsk behandling ikke kan kombineres med arbeidsutprøving.

Stønadsperioden kan maksimalt forlenges i to år. Etter dette må du vente i 52 uker før du kan søke om AAP igjen - med mindre du har en alvorlig sykdom eller skade.

Du kan lese mer om og søke AAP her: www.nav.no/aap.

Avslag på AAP?

Dersom du får avslag på AAP, kan det være verdt å ringe Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) eller for eksempel en av advokatfirmaene LMF har avtale med, for å høre om de har noen tips i din situasjon (se infoboks).

Står du uten inntekt, kan du ha krav på sosialhjelp fra NAV. Mennesker i nød som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold på grunn av manglende inntekt, kan for eksempel få økonomisk hjelp og/ eller et midlertidig botilbud.

NAV krever i utgangspunktet at man først skal utnytte egne muligheter fullt ut for å kunne forsørge seg selv. Økonomisk sosialhjelp er altså en ytelse basert

Fordøyelsen rettigheter

på skjønn, hvor stønadsstørrelsen innvilges på grunnlag av enkeltvurderinger.

Kommunene har ansvar for å hjelpe til med å skaffe bolig til personer som ikke selv får til dette. Dersom man har akutt behov for et sted å bo, er kommunen pliktig til å finne et midlertidig botilbud. Dette gjelder kun i nødsituasjoner.

Oppsigelse under sykdom

I arbeidsmiljøloven § 15-7 står det at oppsigelse av en arbeidstaker må være saklig begrunnet i enten virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Arbeidstakere som er fraværende fra arbeid grunnet sykdom har i tillegg et særskilt oppsigelsesvern i aml § 15-8.

Arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. Etter de 12 månedene, vil arbeidstaker fortsatt være vernet etter de alminnelige reglene for oppsigelse.

Merk deg at selv om man er beskyttet mot å motta en oppsigelse som følge av sykdommen de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte, gir likevel ikke dette arbeidstaker et vern mot å motta en oppsigelse i denne perioden som følge av for eksempel nedbemanning.

Ved tilbakevendende sykefravær har arbeidsgiver en tilretteleggingsplikt. Hvorvidt et tilbakevendende sykefravær kan begrunne en oppsigelse må derfor vurderes ut fra saklighetsvurderingen (aml § 15-7) sett i sammenheng med tilretteleggingsplikten (aml § 4-6).

Uførepensjon

Kapittel 12 i folketrygdloven forklarer at personer med varig nedsatt inntekts- eller arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte kan få innvilget uførepensjon. Du må være mellom 18 og 67 år

for å søke om dette.

Som hovedregel må inntektsog arbeidsevnen din være nedsatt med minst en halvpart. Her finnes det likevel unntak.

For å få innvilget uføretrygd, må du som hovedregel ha gått gjennom arbeidsavklaring. Det inkluderer både medisinsk og yrkesrettet avklaring, som for eksempel arbeidsutprøving. Når NAV har fattet vedtak om at inntektsevnen din er varig redusert på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan du søke uføretrygd. Denne har du rett til fra og med det tidspunktet inntekts- eller arbeidsevnen ble redusert med minst 50 %. Man kan søke om alt fra 50-100 % uføretrygd.

Om du er uføretrygdet og forsørger egne barn eller fosterbarn under 18 år, har du også rett til barnetillegg.

Blir du ufør i ung alder (før fylte 26 år), har du etter folketrygdloven rett til en tilleggspensjon for å kompensere for at du ikke har rukket å opparbeide deg pensjonspoeng.

Du får den altså selv om du aldri har hatt inntektsbringende arbeid. Dette tillegget kalles ofte «ungufør-tillegget», og må søkes om før fylte 36 år.

Blir du ufør etter fylte 62 år, må du ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1G (rundt 100 000 kr) året før inntekts- og arbeidsevnen din ble varig nedsatt med minst en halvpart, eller minst 3 G de siste tre årene til sammen. Du kan lese mer om uføretrygd og hvordan du søker, på www.nav.no/ uforetrygd.

Spe på trygda

Dersom man får innvilget full uføretrygd, kan man jobbe litt på siden med en pensjonsgivende inntekt på 0,4 G, uten at uføretrygden blir redusert. Dersom man tjener over dette beløpet, blir uføretrygden redusert avhengig av hvor mye du tjener. Man blir ikke trukket like mye penger som man tjener ved siden av uføretrygda si. Det lønner seg altså å jobbe. Du kan logge deg inn på nav.no og skrive inn forventet inntekt i inntektskalkulatoren deres. Da vil du også automatisk se hvor mye du blir trukket i trygd. Denne kalkulatoren kan du oppdatere fortløpende hvis inntekten din endrer seg.

Hva med studielånet?

Om man er langtidssykemeldt, går på AAP eller er ufør, har man

Fordøyelsen rettigheter

ofte ikke mye penger å rutte med i hverdagen. Har du problemer med å betale studielånet ditt, kan du søke om rentefritak. Dette kan du søke om dersom du går på arbeidsavklaringspenger (AAP) hos NAV, men også hvis du er for syk til å jobbe.

Dette er et utvalg av de livssituasjonene som gir rett til sletting av renter hos Lånekassen: arbeidsledighet, arbeidsavklaringspenger, sykmelding, lav inntekt ved fulltidsarbeid i mer enn ett år og sosialstøtte som eneste inntekt.

I tillegg kan du søke om betalingsutsettelse. Dette kan man gjøre maks 36 ganger (tilsvarer tre år), og det er ingen spesielle krav for å få gjøre det. Hvis du blir innvilget betalingsutsettelse, utvides nedbetalingstiden tilsvarende, og det blir lagt til renter for de månedene du ikke betaler. Merk deg at disse rentene ikke blir lagt til dersom du allerede har fått innvilget rentefritak.

Du finner en oversikt over disse ordningene ved å gå inn på Lånekassens hjemmesider (www.lanekassen.no) under fanene «Gjeld og betaling» med underfanene:

• Problemer med å betale

• Arbeidsledig, AAP, syk og lav inntekt

• Ufør

Du kan gå inn her for å søke om rentefritak og/eller betalingsutsettelse:

https://ex.lanekassen.no/skjema.

Sletting av studielånet

Dersom du blir innvilget minst 50 % uføretrygd, kan du få slettet hele eller deler av lånet ditt. Hvis du fikk arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV helt fram til du fikk vedtak om uføretrygd, holder det at du er 40 % ufør.

Hvor mye av lånet du får slettet, er avhengig av inntekten din. Den må være under 476 580 kroner totalt (tall fra 2020). Her teller både trygd og eventuell arbeidsinntekt som grunnlag for totalen. I tillegg avhenger summen av om du har barn.

Gjelden reduseres ned til faste beløp. Dersom totalinntekten din for eksempel er mellom 439 413 og 476 580 kroner, vil gjelden din reduseres til 100 265 kroner - uansett hvor stor gjelden din var i utgangspunktet. Dersom totalinntekten din er under 330 520 kroner, vil hele gjelden din slettes.

Du finner en skjematisk oversikt over disse faste beløpene ved å gå inn på Lånekassens hjemmesider under fanen «Gjeld og betaling» - «Ufør».

Det er svært viktig at du ikke søker om sletting av studielånet før du har fått innvilget uføretrygd. Dersom du skulle få problemer med å betale i mellomtiden, kan du søke om rentefri betaling og/ eller betalingsutsettelse.

Gå inn her for å søke: https:// ex.lanekassen.no/skjema.

Dersom det er vanskelig å navigere inne på sidene til Lånekassen, kan du ringe dem.

Boliglån i Husbanken

I loven om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-7 og lov om sosiale tjenester i NAV § 15, skal kommunen medvirke til at vanskeligstilte kan få bolig. Denne loven gir deg altså ikke rett til å få en bolig, men kommunen er pliktig til å hjelpe deg med å finne en løsning.

En av støtteordningene i kommunen er Husbanken, som kan tilby grunnlån, startlån, tilskudd og bostøtte. Disse kan du lese mer om på: www.husbanken. no. Disse ordningene er til støtte for folk som er i en økonomisk vanskeligstilt situasjon, som for eksempel at du er ufør. Du kan som hovedregel ikke få boliglån dersom du går på AAP, fordi det ikke regnes som fast inntekt.

Du kan søke om grunnlån til bolig, et lån som i utgangspunktet er for å finansiere oppføringen av ny bolig (med unntak). Grunnlånet kan være på opptil 80% av prosjektkostnadene.

Du kan søke om startlån til kjøp av ny og brukt bolig. Man får ikke høyere startlån enn det man anses å kunne betjene økonomisk.

Dersom det ikke er mulig å få kjøpt en egnet bolig for den summen man kan få i lån, kan man i tillegg søke om boligtilskudd.

Dette tilskuddet er behovsprøvd - det avhenger altså av situasjonen din. Dersom du for eksempel har alvorlig Crohns sykdom, kan det være at du er nødt til å bo sentralt nok til å komme deg til og fra sykehus og lege med kollektiv transport fordi man kanskje går på sterke medisiner som gjør at du ikke kan kjøre bil. Man er kanskje også avhengig av hjelp fra venner og familie, og det kan da være hensiktsmessig å bo i nærhet til dem. Geografisk beliggenhet/sentralitet kan påvirke boligprisene betraktelig. Her er det viktig at for eksempel legen din dokumenterer grundig hva som er hensiktsmessig for din helse.

Man kan også søke om

tilskudd til tilrettelegging av boligen, i form av utbedring. Kanskje har den samme personen med Crohns sykdom svært vonde ledd og har problemer med å gå i trapper og lignende. Da kan det eksempelvis søkes om tilskudd til å tilrettelegge trapper med heis, eller kanskje utvide badet for å få plass til badekar hvor man kan pleie vonde ledd og mage i varmt vann. Eventuelle hjelpemidler, som for eksempel heis, må søkes om som hjelpemiddel fra NAV. Størrelsen av tilskuddet blir basert på en helhetsvurdering og er individuelt tilpasset.

Dersom det er vanskelig å få husholdningsbudsjettet til å gå rundt, kan man søke Husbanken og kommunen om bostøtte. Også denne ordningen er både praktisk og behovsprøvd for å sikre at personer med lav inntekt kan betjene boutgifter. Studenter har som hovedregel ikke krav på bostøtte.

Bostøtten beregnes ut fra forholdet mellom samlet inntekt og boutgifter, og en rekke andre vilkår. På Husbankens hjemmeside kan du legge inn dine økonomiske opplysninger i en kalkulator for å se om du kvalifiserer til å få bostøtte. Her finner du også søknadsskjema og annen info.

Siviltilstanden din påvirker Merk deg at støtteordninger

fra både NAV, Husbanken og Lånekassen kan påvirkes av sivilstanden din. Det er derfor viktig å melde fra til disse instansene dersom siviltilstanden din endrer seg, slik at du ikke risikerer å få tilbakebetalingskrav senere, eller mister økonomisk støtte du har krav på.

Juridisk hjelp

All klagebehandling hos NAV og Trygderetten er gratis, men advokathjelp koster penger. I enkelte tilfeller kan man ha krav på fri rettshjelp i klagesaker etter folketrygdloven, men

inntektsgrensene for å kvalifisere til dette er svært lave.

Får man medhold i en klage hos NAV, skal de dekke nødvendige kostnader til advokat. Dersom du har spørsmål rundt både søknader og klager på vedtak hos offentlige instanser, anbefaler vi i LMF deg å ringe FFO (Funksjonshemmedes Fellesorgansiasjon) eller advokatfirmaene Legalis og Tveter&Kløvfjell, som LMF har medlemsavtaler med. Disse er svært dyktige på feltet og vet hva du har krav på.

Du vet aldri hvor sterk du er før det å være sterk er det eneste valget du har.

“

Bosted: Oslo

Alder: 21 år

Jobb/utdanning: sykepleierstudent

Favorittmat: pasta

Favorittkjendis: Ruby Rose

Favorittserie: Friends

Beskriv deg selv med 5 ord: positiv, omsorgsfull, sosial, kunnskapsrik og målbevisst Hvilken fordøyelsessykdom har du? Morbus Crohn (diagnostisert mai 2020) og IBS (2008)

Hva er ditt beste tips for å leve med sykdommen?

Vær åpen om sykdommen, etterlev legemiddelbruk som foreskrevet av lege og tilpass kosthold etter dine behov.

Hvorfor har du valgt å engasjere deg i LMF?

Jeg ønsker å arbeide for fordøyelsessyke sine rettigheter, og bidra til å fremme kunnskap og sykdomsinnsikt hos unge medlemmer.

Hva er ditt verv og hvor lenge er du valgt inn for?

Ungdomsleder. Vervet varer i 2 år.

Hva vil du prioritere å jobbe med i LMF ung?

Jeg vil i første omgang prioritere digitale samlinger, for å sikre at ungdommer har en møteplass i denne spesielle tiden. Etterhvert håper jeg å kunne planlegge fysiske medlemssamlinger, hvor vi kan ha foredrag, erfaringsutveksling og legge til rette for å bli kjent med hverandre.

Bosted: Bergen

Alder: 26 år

Jobb/utdanning: Bachelor i Biologi

Favorittmat: pasta og koteletter

Favorittkjendis: David Attenborough

Favorittserie: The Big Bang Theory og How I Met Your Mother

Beskriv deg selv med 5 ord: positiv, kreativ, surrete, engasjert og omsorgsfull

Hvilken fordøyelsessykdom har du? ulcerøs kolitt

Hva er ditt beste tips for å leve med sykdommen?

Lytt til kroppen din og sett deg inn i medisinsk behandling slik at du kan ta informerte valg sammen med legen din.

Hvorfor har du valgt å engasjere deg i LMF?

Jeg ønsker å bidra til å gi unge en trygg arena der de blir møtt med forståelse og aksept.

Hva er ditt verv og hvor lenge er du valgt inn for?

Ungdomsrepresentant, 2 år.

Hva vil du prioritere å jobbe med i LMF ung?

Nå er hovedfokuset å få til digitale samlinger som våre medlemmer har glede og nytte av.

Ylva Leigh Henriksen

Ingrid Marie Heggenes Storheim

Ny ungdomsleder i LMF

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) er en forening som er bygd opp etter demokratiske prinsipper. Det betyr at det er dere som medlemmer som stemmer på hvem som skal være ledere, både i lokallagene og for hele Norge. Det er en egen gruppe som foreslår hvem man kan stemme på. De kalles valgkomite. De som blir spurt om å være ledere, må bestemme seg for om de vil stille. Noen sier nei fordi de ikke har lyst, er mye syk, har det travelt med jobb, familie eller andre ting.

Noen ganger er det også slik at de som har vært ledere, ikke ønsker å fortsette. Slik

var det for den tidligere ungdomslederen, Martine Teigen. Hun var veldig engasjert, og fikk til både samling for tenåringene og denne ungdomssiden. LMF vil takke henne for jobben hun har gjort!

LMF hadde landsmøte 21. november i fjor, og da møtes folk fra hele landet for å bestemme hvem som skal være ledere og hva man skal jobbe med videre fremover. På grunn av korona, så ble landsmøtet holdt digitalt. På dette møtet ble Ylva Leigh Henriksen valgt som leder, mens Ingrid Marie Heggenes Storheim fortsetter som vara for ungdomslederen. Her får du bli mer kjent med dem!

DIGITALT MALEKURS!

LMF ung arrangerer malekurs 4. juni. Du vil få tilsendt det du trenger i posten. Info om påmelding kommer på vår nettside, Facebook-side og Instagram-konto. Følge med!

Ta kontakt med LMFs nye ungdomsleder hvis du har spørsmål, forslag eller vil dele noe på denne siden. ungdomsleder@lmfnorge.no

Eleven som ringer til skolen en morgen:

- Jeg tror det er best sønnen min blir hjemme idag. Han er ikke riktig frisk. - Jaha, hvem er det som ringer. - Det er faren min ... - Denne klassen er så dårlig i matematikk at 60 prosent av dere kommer til å stryke, sa læren dystert. Da svarte lille Per: ”Ha-ha, så mange er vi ikke engang”.

Mor syntes Svein-Erik somlet veldig med komme seg av gårde til skolen. - Du må skynde deg, ellers kommer du for sent, sa hun. - Det er ikke så farlig, svarte Svein-Erik, jeg rekker frem før den stenger.

Enklere med hjemmekontor som kroniker?

Det nye, digitale arbeidslivet vil bety fleksibilitet og frihet til å jobbe når og hvor man vil. Kan det gjøre det enklere for kronikere og funksjonshemmede å delta i arbeidsmarkedet?

Pandemien har bragt med seg både sorg, isolasjon og knuste drømmer. Samtidig gjorde mange bedrifter unna ti års teknologisk utvikling på to uker i mars 2020, da hjemmekontor og nettmøter ble nødløsningen. Det var noe de såkalte ekspertene hadde ventet på lenge, og det var pandemien som ble den utløsende faktoren.

De samme ekspertene spår at stadig flere i «kontoryrker» vil jobbe i de kanaler som til enhver tid er nødvendig, og når og hvor det passer. Og til «kontoret» drar vi kun når vi skal møtes for å bygge kultur, være sosiale, samhandle eller lære oss nye ting.

“

...hvis arbeidsgivere blir flinkere til å finne de beste hodene enn å finne de som kan klare så sitte oppreist i kontorlandskapet åtte timer i strekk...

De skandinaviske landene har gode forutsetninger for å ta steget til nye arbeidsformer. Ikke fordi vi er langt fremme teknologisk sett, men fordi vi har stor tillit til hverandre . I tillegg har vi i Norge høy grad av autonomi på arbeidsplassen, det vil si at vi allerede er ganske selvkjørende og lite detaljstyrt av sjefen.

Tillit og autonomi er helt vesentlig for at arbeidslivet kan endre seg. Hvis vi har tillit til at et B-menneske kan jobbe 11-15 og 22-24 hver dag og løse arbeidsoppgavene sine på den måten, hvorfor skulle ikke en som må bryte opp arbeidsdagen i kortere økter på grunn av sykdom, delta i arbeidsmarkedet på lik linje? Hvis vi går mot et arbeidsmiljø der man måler resultater mer enn å telle timer, hva har det å si om du må på do hver eneste time? Eller spiller det noen rolle om du sitter på do og jobber på laptopen, for den saks skyld?

Hvis man kan jobbe når og hvor det passer etter egen rytme og kapasitet, og hvis

arbeidsgivere blir flinkere til å finne de beste hodene enn å finne de som kan klare så sitte oppreist i kontorlandskapet åtte timer i strekk, kanskje det kan bidra til å senke den skremmende andelen høye uføre vi har i Norge? For det er et faktum at mange som blir uføre, har arbeidsevne, men de klarer ikke å jobbe fulle dager eller til faste tider.

På den annen side; når sjefen ikke bryr seg om antall timer, men om du oppnår resultater, kan det også bety et urimelig press til å jobbe mer enn du bør. Og det kan bety at jobben vil gå ut over både fritid og samvær med barn. Dét blir en utfordring for både friske og kronikere, og det vil kreve nye egenskaper av lederen. Du som arbeidstaker må også ha evne til å sette grenser for deg selv.

Jeg velger uansett å være optimist, og tenker at for min egen del er det å bruke hele dagen på å jobbe 50 % bedre enn å ikke ha noe å gjøre.

Tekst: Steinar Mæhlum

Blir det enklere for kronikere å holde seg i arbeid nå som alle jobber hjemmefra, spør blogger Steinar Mæhlum. Foto: Shutterstock

Hjelp til bedre hverdager med stomi Hverdagen etter en stomioperasjon kan føre med seg mange spørsmål. Derfor har vi utviklet Coloplast Assistanse – et gratis tilbud til deg som er stomioperert, eller deg som vurderer det.

Her får du råd og veiledning i å etablere gode rutiner for stomistell, samt tips om hvilke produkter som passer din kroppsprofil. I tillegg får du nyttig informasjon og tips om livsstil, trening og kosthold.

Du kan også få personlig hjelp og veiledning i telefonsamtale med en av våre høyt kvalifiserte sykepleiere.

Les mer på coloplastassistanse.no

Å leve med mindre krefter til rådighet

Elin Fjerstad

Psykologspesialist, Diakonhjemmet sykehus

Torkil Berge

Psykologspesialist, Diakonhjemmet sykehus

Sykdom gir mange forskjellige plager. Når vi forstår plagene og hvorfor de kommer, er det vanligvis lettere for oss å håndtere dem. Vedvarende utmattelse, også kalt fatigue, er et symptom det ikke er så lett å bli klok på, verken for fagekspertene eller for pasientene. Her kan du lese om utmattelse ved mage-tarmsykdom, og i neste nummer kan du lese om tiltak som er nyttige for mange. De er basert på en bok vi har skrevet Energityvene – utmattelse i sykdom og hverdag, og på mange års samarbeid på Diakonhjemmet Sykehus med pasienter som har vedvarende utmattelse, blant annet knyttet til Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og irritabel tarmsyndrom.

Utmattelse er et utbredt problem ved inflammatoriske mage-tarmsykdommer og kan gi redusert livskvalitet, angst, depresjon og redusert selvfølelse. Crohns og ulcerøs kolitt debuterer gjerne i ung alder, en tid der man virkelig trenger alle de kreftene man har. Også ved irritabel tarmsyndrom er utmattelse et vanlig symptom med store konsekvenser for pasientene.

Noen opplever at utmattelsen er der fra morgenen av mens andre merker at den kommer gradvis og stigende utover dagen. Følelsen av utmattelse kan være til stede hele tiden, eller den kan komme uforvarende

og helt plutselig – kreftene bare forsvinner. Noen opplever utmattelsen mest fysisk, at «det er som å vasse med snø opp til knærne hele tiden», som en sa. Andre er mest plaget med mental utmattelse, og får problemer med å konsentrere seg, huske og å finne ord. Den mentale utmattelsen og «beslutningstrettheten» forsterkes ved langvarige smerter. Vedvarende utmattelse er forskjellig fra å være vanlig sliten. Den vanlige trettheten beskytter oss mot overanstrengelse; kroppen gir et signal om at den trenger hvile, og hvile og søvn hjelper. Ved vedvarende utmattelse hjelper ikke hvile og søvn på samme måte. Hvile gir ofte ikke nye krefter, og søvn virker ikke alltid forfriskende. Tvert imot kan for mye hvile gjøre vondt verre ved å svekke både muskulatur, utholdenhet og motivasjon. Samtidig er små hvileskjær gjennom dagen nødvendig for nettopp å være i aktivitet og få det beste ut av dagen.

Du må altså på den ene siden unngå å komme inn i en ond hvilesirkel som fører til at kroppen svekkes, funksjonen din blir dårligere, og du får for lite impulser og påfyll fordi livet «krymper». På den andre siden har du mindre energi til rådighet og trenger korte hvilepauser i form av aktivitetsstans når hvile faktisk gir fornyet energi. Vi snakker altså om en krevende balansekunst. Du må balansere mellom å ta hensyn til kroppens signaler, og å overhøre dem når passivitet og hvile ikke hjelper, men gjør vondt verre.

Utmattelse er ikke enten fysisk eller psykisk, men utvikles og opprettholdes i samspillet mellom biologiske prosesser i kropp og hjerne, psykologiske faktorer og sosiale forhold. Dette samspillet

påvirkes av sårbarheter, arvelige bakgrunn og ulike erfaringer gjennom livet. Hva slags diagnose du har, hvem du er som person, livet ditt før og her og nå, hva du tenker, føler og gjør – alt dette har betydning.

Ved inflammatoriske tarmsykdommer er betennelse ofte motoren i utmattelsen, og derfor er optimal medisinsk behandling viktig. Samtidig har noen fortsatt utmattelse selv uten aktiv sykdom, og utmattelse er dessuten også et problem ved ikkeinflammatorisk tarmsykdom, for eksempel irritabel tarmsyndrom. Eksempler på andre biologiske faktorer er søvnvansker, smerter, nedsatt kondisjon, infeksjoner, anemi og dårlig ernæring. Psykologiske energityver kan være bekymring, grubling, depresjon, angst, stress, at det er vanskelig å sette grenser eller at man har for høye forventinger til seg selv. Sosiale forhold som stjeler energi kan være dårlig økonomi, store omsorgsoppgaver, konflikter i familien, vansker på jobb, NAV eller helsevesen.

Det å finne frem til energityvene og energigiverne i din hverdag kan gi grunnlag for kloke tiltak, som du kan lese mer om i neste nummer av Fordøyelsen.

Krav om å ta vaksine mot covid-19?

Ingrid L. Kallelid Advokat, Legalis AS

Etter nærmere ett år med pandemi, har Norge nå påbegynt vaksinering mot sykdommen covid-19. Ett av spørsmålene mange stiller seg da, er om myndighetene kan tvinge borgerne til å ta vaksinen. Et annet spørsmål er om det kan stilles krav om at vaksinen er tatt for at man skal kunne delta på enkelte arrangementer.

Norge har i dag en rekke lover og regler som regulerer smittevern. Av disse kan blant annet smittevernloven, folkehelseloven, og helse- og omsorgstjenesteloven nevnes. I forbindelse med pandemien er det også utviklet særskilte lover og regler, for eksempel covid-19-forskriften.

Smittevernloven har regulering knyttet til direkte til vaksinasjon. Lovens formål er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres til befolkningen. Loven skal også hindre at smittsomme sykdommer føres inn i landet, eller føres ut av Norge til andre land.

I smittevernloven § 3-8

fremgår det i andre ledd at når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.

Videre i bestemmelsen fremgår det at ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert: a) må oppholde seg innenfor bestemte områder, b) skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler, c) må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse.

Ut fra lovteksten kan myndighetene ved allmennfarlig smittsom sykdom derfor bestemme at befolkningen har en plikt til å la seg vaksinere. Det avgjørende for om myndighetene har hjemmel til å innføre vaksineplikt i denne pandemien, er derfor om covid19 er å anse som en allmennfarlig smittsom sykdom.

hjemmel i lovverket til å fastsette en plikt for befolkningen til å vaksinere seg. Det er også mulig å nekte deltakelse i organisert samvær med andre dersom man ikke er vaksinert. Slikt organisert samvær kan for eksempel være oppmøte på skole eller barnehage.

Det er imidlertid viktig å være klar over at smittevernloven ikke gir adgang til å bruke tvang for å gjennomføre vaksinering. Men hvis man ikke lar seg vaksinere til tross for at det er gjennomført vaksinasjonsplikt, kan man ilegges restriksjoner. Dette kan for eksempel være at man nektes å bruke kollektivtransport.

Til tross for at myndighetene har mulighet til å innføre vaksineplikt, foreligger det ikke slik plikt i dag. Dette har helseminister Bent Høie vært helt klar på. Til NTB, sitert i Stavanger Aftenblad, sier han følgende om dette 21.08.20:

«Nei, vi har ingen tradisjon for obligatorisk vaksinering i Norge, og vi har heller aldri hatt behov for det, fordi oppslutningen om vaksinasjon har vært veldig høy. Den har faktisk vært økende de siste årene.»

Medlemmer av LMF har gratis samtale med advokat hos Legalis, og gunstige betingelser ved behov for ytterligere bistand. Avtalen gjelder alle rettsområder. Hvis du ønsker å benytte fordelen, kan du kontakte Legalis på lmf@legalis.no eller tlf. 22 40 23 00.

I en notis publisert på regjeringens nettsider 31.01.20, altså før covid-19 kom til Norge, er sykdommen nettopp definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Samtidig ble sykdommen gjort meldepliktig. På spørsmål om hvorfor dette er gjort, uttaler helse- og omsorgsminister Bent Høie følgende:

«Dette gjør vi for å kunne oppdage smittetilfeller tidlig og identifisere smittemåter gjennom smitteoppsporing. Dette kan begrense smitten og forhindre et større utbrudd i Norge.»

Ettersom covid-19 er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom, har derfor myndighetene

Om det kommer vaksineplikt etter hvert er umulig å spå, ettersom sykdommen stadig er i utvikling. Ut fra det Høie tidligere har svart på spørsmål vedrørende vaksineplikt, virker det imidlertid som at det skal svært mye til før myndigheten bruker de vide fullmaktene smittevernlovgivningen gir. I mellomtiden får vi håpe at pandemien trekker seg tilbake, slik at spørsmål om vaksinetvang ikke aktualiserer seg.

Medlemsfordel

Fordøyelsen Medlemsfordeler

Vi jobber stadig for at du skal få flere medlemsfordeler. Logg deg inn på Min Side på lmfnorge.no for ytterligere informasjon.

LMF-medlemmer får 15 % rabatt på alle produktene på funksjonellmat.no.

Som LMF-medlem får du gode rabatter ved kjøp hos byggevarespesialisten Carlsen Fritzøe.

Som medlem i LMF blir du en prioritert pasient hos Smil Tannlegesenter og får gode rabatter.

Fedon gir LMF-medlemmer gode rabatter på utvalgte behandlingstilbud, kurs og produkter i nettbutikk.

15 % på alle tester hos Lab1, bestilt gjennom Dr. Fedon Lindbergs klinikk, og 10 % på alle tester bestilt via Lab1 sin nettside.

Er do-køen for lang, så ikke legg på sprang. Vis heller LMFs fine do-kort, og be om å få komme først i køen og det litt fort.

Pris inngang for LMF-medlemmer: Voksne: 160 kr Barn (2-15 år): 110 kr

LMF-medlemmer får nå 15 % rabatt på LavFODMAP-produkter på diggbox.no

Advokatfirmaet Legalis gir gratis førstekonsultasjon over telefon eller email. Prisen videre er 1340 kr ekskl. mva.

Farmasiet

Få gratis levering fra Farmasiet til Post-iButikk eller hjem på dør.

Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell gir gratis førstekonsultasjon. Prisen videre er 1200 kr ekskl. mva.

Som LMFmedlem får du 10 % rabatt når du handler hos

Få 25 % rabatt på bøkene «Lev godt med irritabel tarm» og «God mage»dagbok for pasienter med irritabel tarm.

Som medlem i LMF får du 15 % rabatt når du handler på Økoland.

Rambac tilbyr 25 % rabatt på alt fra nettbutikken som faller utenfor blå resept-ordningen.

DET HASTER!

Fordøyelsen Kontakter

LMF – Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer Postboks 808, Sentrum 0104 Oslo www.lmfnorge.no post@lmfnorge.no likemann@lmfnorge.no Kontakttelefon: 88 00 50 21 Telefontid: Mandag kl. 12.00 -16.00 Tirsdag kl. 12.00 - 17.00 Torsdag kl. 12.00 - 17.00

ADMINISTRASJON

Generalsekretær: Mads Johansson mads.johansson@lmfnorge.no 979 56 116

Seniorrådgiver: Arne Schatten arne.schatten@lmfnorge.no 413 38 916

Seniorrådgiver: Bjørn Gulbrandsen bjorn.gulbrandsen@lmfnorge.no 907 76 574

Organisasjonssekretær: Hanne Kise orgsekr@lmfnorge.no 995 74 739

Redaktør: Miriam Ekelund miriam.ekelund@lmfnorge.no 904 25 149

Webredaktør: Marte Gylland Hegstad webredaksjonen@lmfnorge.no 975 41 404

Administrasjonsmedarbeider: Mari Liltvedt Andersen mari.andersen@lmfnorge.no

STYRET

Styreleder: Marion Alver marion.alver@lmfnorge.no 954 80 079

Nestleder: Anne Karin Sørdal anne.karin.sordal@lmfnorge.no 404 61 002

Region Midt: Martin Kristofer Helgeland-Rossavik regionmidt@lmfnorge.no 950 51 047

Region Vest: Anne Karin Sørdal regionvest@lmfnorge.no 404 61 002

Region Sør: Bjørn Thore W. Marthinsen regionsor@lmfnorge.no 934 05 220

Region Nord: Elin Gjikaj regionnord@lmfnorge.no 957 82 109

Region Øst: Ragnhild Arentz regionost@lmfnorge.no

Ungdomsleder: Ylva Henriksen ungdomsleder@lmfnorge.no 950 25 370

Foreldrekontakt: Inger-Lise Vidhammer foreldrerepresentant@lmfnorge.no 911 28 504

Kontaktperson for Voksengruppa: Johny Ferbu, johny.ferbu@lmfnorge.no

ÆRESMEDLEMMER

Æresmedlem: Roy Pettersson, LMF Hedmark

Æresmedlem: Arne Schatten, LMF Oslo og Akershus

LOKALFORENINGER

Agder

Eva Fredbo, 950 35 702 agder@lmfnorge.no

Finnmark Arne Schatten, 413 38 916 arne.schatten@lmfnorge.no

Hedmark Johny Ferbu, 932 05 747 hedmark@lmfnorge.no

Hordaland Ingrid Marie Storheim, 902 27 109 hordaland@lmfnorge.no

Møre og Romsdal

Linda Rokstad Knudsen, 932 13 568 moreogromsdal@lmfnorge.no Elisabeth Kringstad, 901 70 125 moreogromsdal.ung@lmfnorge.no

Nordland

Ingrid Moen Børli, 918 25 743 nordland@lmfnorge.no

Oppland

Toril S. Pålshaugen, 416 58 462 oppland@lmfnorge.no

Kontaktperson i Gudbrandsdalen: Judit Engstad Brekke, 950 73 145

Oslo og omegn

Konstituert leder: Jon Anders Bakke 928 68 004 oslo@lmfnorge.no

Rogaland

Anne Karin Sørdal, 404 61 002 rogaland@lmfnorge.no

Sogn og Fjordane Linn Bente Grimsmo sognogfjordane.ung@lmfnorge.no

Telemark Karita Esse, 936 84 255 telemark@lmfnorge.no

Troms Elin Gjikaj, 477 62 209 troms@lmfnorge.no Kontaktperson Nord-Troms: Julia Aimee Gradin, 414 09 033 julia.gradin@hotmail.com Kontaktperson Midt-Troms: Ingelin Mari Åmo, 406 38 376 ingelinaamo@gmail.com

Trøndelag Petra Cyvin Storås, 980 17 545 trondelag@lmfnorge.no

Vestfold Irene Sanden, 920 98 758 vestfold@lmfnorge.no

Vest Viken Andreas de Lange, 941 69 943 vestviken@lmfnorge.no

Østfold Janne Haugom, ostfold@lmfnorge.no

UNGDOMSKONTAKTER

Hedmark

Elin Marit J. Løvoll, 958 75 253 hedmark.ung@lmfnorge.no

Hordaland Stine Hope Spjeld, 926 91 462 hordaland.ung@lmfnorge.no

Møre og Romsdal Elisabeth Kringstad moreogromsdal.ung@lmfnorge.no

Nordland nordland@lmfnorge.no

Oppland Thomas Haugom, 415 08 389 oppland@lmfnorge.no

Oslo og omegn Kine Aas Pedersen osloogakershus.ung@lmfnorge.no

Rogaland Siren Rong Helberg rogaland.ung@lmfnorge.no

Sogn og Fjordane Linn Bente Grimsmo Sognogfjordane@lmfnorge.no

Telemark telemark.ung@lmfnorge.no

Troms Hege Jystad, hegejystad@yahoo.no

Trøndelag Siri Kvarme trondelag.ung@lmfnorge.no

Vest Viken Martine Teigen, tine_teig@gmail.com

Østfold Janne Haugom, ostfold@lmfnorge.no

FORELDREKONTAKTER

Vest Viken Jorunn Hagen Hansen, 922 59 952 Trøndelag trondelag@lmfnorge.no

Nordland Elin Breimo, 986 45 550 regionnord@lmfnorge.no

Oslo og omegn oslo@lmfnorge.no

Oppland Vibeke Stenshagen Ekren 958 09 686

Hedmark Mona Elsebutangen 994 99 811 hedmark.foreldre@lmfnorge.no

Hordaland Monika Magnussen 922 66 216 hordaland.foreldre@lmfnorge.no

Rogaland Mona Skogøy monaeline@hotmail.com

Agder Siri Bergli 977 29 696, siri.bergli@gmail.com

ANDRE ORGANISASJONER

NORDISK/EFCCA – European Federation of Crohns and Ulcerative Colitis Associations

Seniorrådgiver: Arne Schatten

NORIN Styremedlem: Arne Schatten Ved kontakt send en e-post til: orgsekr@lmfnorge.no

Følg oss på:

Returadresse: Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer Pb 808 Sentrum 0104 Oslo

Ofte er det flere veier å gå

SAMVALG går ut på at du får informasjon om de ulike behandlingsmulighetene som finnes for din sykdom. Så diskuterer du disse med helsepersonell. Sammen kommer dere fram til hva som vil være best for deg. Referanse: helsenorge.no/rettigheter/samvalg#huskeliste-for-deg-somønsker-samvalg, lest av 08.02.2019.