Fordøyelsen tema – Foreldre må få bruke tiden sin på å være foreldre i stedet for å kjempe mot systemet. Målet vårt er at folk skal møte offentlige tjenester som henger sammen, og at de ikke skal oppleve tjenesteapparatet som vanskelig, skriver Frp-leder Siv Jensen på regjeringen.no. Digranes har generelt store forventninger til regjeringens arbeid med skole og utdanning for personer med funksjonsnedsettelse. – Regjeringen gjør mye på skolefeltet. Vi har fått mange positive signaler som viser at de er veldig opptatt av at skolen skal bli mer inkluderende, sier rådgiveren. Han forteller at de nå jobber med flere endringer i opplæringsloven som kan bli viktige for kronisk syke. Elevmedvirkning viktig Elever har rett til medvirkning når tilretteleggingen skal utformes, og Unge funksjonshemmedes rådgiver oppfordrer alle til å bruke den rettigheten. – Det er viktig for følelsen av å bli sett og å legge opp et løp som gjør at man opplever mestring. Skolen kan også ha ideer som ikke svarer til realiteten. Fordi man har hatt én person med hørselnedsettelse før, så kan man kanskje tro at man vet hvordan alle er. Det er viktig å minne dem om at det er en gruppe som består av ulike personer, sier Digranes. Han forteller at Unge funksjonshemmede jobber med skolepolitikk for ungdomsskolen, videregående skole og høyere utdanning. De driver med opplysningsarbeid og presser på politisk slik at funksjonshemmedes behov skal bli hørt. – Kan folk kontakte dere dersom de trenger hjelp i forhold til tilrettelegging på skolen? – Vi gir generelle råd, men har dessverre ikke kapasitet til å bistå i enkeltsaker. Da må man ta kontakt med FFOs Rettighetssenter, forklarer Digranes.
– Fylkesmannen mangler sanksjonsmyndighet
Faglig leder i FFOs rettighetssenter, Live Kroknes Berg, håper at Fylkemannen blir styrket som klageinstans. Foto: FFOs rettighetssenter
FFOs Rettighetssenter opplever at det kan være stor forskjell på det å «ha rett» og det å «få rett». Når skoler nekter å tilrettelegge, er det i praksis lite Fylkesmannen kan gjøre. Tekst: Miriam Ekelund På FFOs Rettighetssenter har de jurister som tilbyr rettshjelp for personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. De svarer på ulike spørsmål om velferdsrettigheter og diskriminering, og skolerettigheter er et stort og viktig felt innen dette. I 2019 mottok de 1332 henvendelser, hvorav 11 prosent
av disse var spørsmål om oppvekst og utdanning. – Det er forskjell på det å ha rett, og det å få rett. Mange foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å sørge for at barna får sine lovfestede rettigheter oppfylt. Det kan oppleves som en utmattende heltidsjobb som går på bekostning av arbeid, helse og fritid. Det må imidlertid påpekes at de fleste kommuner gjør en god jobb for å tilrettelegge for funksjonshemmede og kronisk syke barn, og at vi mottar de tilfellene der det er problemer – ikke solskinnshistoriene, forteller Live Kroknes Berg, som er faglig leder av FFOs rettighetssenter. Ingen pressmidler Hun opplever at det er lite man kan gjøre når skoler ikke er samarbeidsvillige i forhold til tilrettelegging. Selv om man kan klage til Fylkesmannen, så er det lite denne instansen kan gjøre hvis
>
FORDØYELSEN 03 – 2020
17
