Lektorbladet # 1 2023

Lektorbladet Nr. 1/2023 | 21. årgang

Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no

Menneske vs. maskin Løper utviklingen fra oss, eller er det bare å henge seg på og nyte mulighetene som åpner seg?

SIDE 10

Faglighet i nettverk

ChatGPT engasjerer

I Oslo er det faglige nettverk for lærere og lektorer i alle de praktiske og estetiske fagene.

Flere sier sin mening om kunstig intelligens og chatbot-er i skolen.

SIDE 20–25

SIDE 12–19

LEDER

Jeg taster, altså er jeg!

V

i har hørt det før: Nå trenger vi ikke framtiden, og at vi som samfunn bør følge streve med pugging eller å ta til oss nøye med på at alle elever faktisk får tilkunnskap. Det er jo bare å google gang til denne kompetansen.

Ja, det åpner seg fantastiske muligheter det – eller spørre en chatbot. Alle verdens kunnskaper er jo bare et tastetrykk unna. med kunstig intelligens, og det er allerede Og det samme er svaret på religionsopp- mange som har funnet spennende måter å gaven du akkurat ga elevene dine. Det tar bruke dette på i undervisningen. Men selv under ti sekunder å spørre ChatGPT om om noen allerede har omfavnet den nye likheter og ulikheter i hinduismen og budd- teknologien, er det fortsatt grunn til å lytte til de kritiske stemmehismen. Du kan til og med ne. Lærere og lektorer kan be chatboten svare «i et litt «Selv om noen skole, og de vil elevenes barnslig språk.» allerede har beste. Når det er så stor Ved Høyskolen Kristiania testet de noen eksaomfavnet den nye skepsis i lærerstanden, er det grunn til å lytte og ikke mensspørsmål på chatteknologien, er avfeie dem som om de er bot’en. Selv om svarene ble det fortsatt grunn bakstreverske og gammeldårligere jo mer komplekse dagse og bare opptatt av å spørsmålene var, fikk robotil å lytte til avsløre elever som fusker. ten ståkarakter på en høgde kritiske Barn og unge blir stadig skoleeksamen. stemmene.» dårligere til å lese lange og Mange lærere og lektokrevende tekster. De klarer rer er urolige – ikke først og fremst for at elever skal jukse seg til bedre ikke å holde på konsentrasjonen, men det resultater. Det er selvsagt en del av bildet, er visst ikke så mye bedre stilt med voksne. men viktigere er bekymringen for at dette Vi skroller og sveiper og taster oss bort vi vil svekke elevenes evne til læring og hin- også. Forfatter Agnes Ravatn skrev nettopp dre dem i å utvikle viktige grunnleggende i Aftenposten at svaret er 47 sekund. Hva var spørsmålet? Jo, hvor lenge en vanlig, ferdigheter.

Da PISA undersøkte lese- og skrive- vestlig kontorarbeider i gjennomsnitt ferdigheter i 2018, viste det seg at hver fem- klarer å konsentrere seg. Neste gang te 15-åring leser så dårlig at de vil få proble- de sjekker konsentrasjonsevne, er nok svaret 42. Og tar du ikke den mer i videre utdanning og yrkesliv.

Forskerne Frønes og Jensen uttalte et- referansen, er det bare å spørre ter dette at «tekstkompetansene lesing og en chatbot nær deg. skriving er noen av de aller mest sentrale å tilegne seg, både med tanke på tiden i skolen og for å kunne delta selvstendig i samInger Johanne Rein funnet som voksne». De sa videre at disse R E DA KTØ R ferdighetene fungerer som portvoktere for

LEKTORBLADET Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Shutterstock Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 26. januar 2023.

Neste utgivelse: Lektorbladet 2/2023 kommer ut 20. mars.

Materiellfrist er 1. mars.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

norsklektorlag

@norsklektorlag

2 LEKTORBLADET 1/2023

www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no

ESSENSEN

Nr. 1/2023

2 Leder 4 Det nærmer seg nemnd 5 Elevundersøkelsen: nedslående mobbetall 7 Vurdering av vurderingene 8 Eksamen i Norden TEMA: KUNSTIG INTELLIGENS

10 Kaotisk om kunstig intelligens 13 Skolen må få tilbake kontrollen

Nemnda nærmer seg

Nordiske forskjeller

Mandag 13. februar klokka 09.00 skal de tre lærerorganisasjonene som streiket i fjor høst møte i Rikslønnsnemnda.

Norske og danske elever har eksamen. I Finland har en studenteksamen, mens svenske og islandske elever bare har standpunktkarakterer.

SIDE 4

SIDE 8

Vemund Venn

MENINGER

14 Kunstig intelligens i skriveopplæringen Ketil Magnus Dokset

18 Få oss av for faen!

Inghill Johansen

20 Fagnettverk i Oslo kommune 24 Felles utfordringer i kroppsøving 26 Trekke seg tilbake og fordype seg?

Sanne Sarromaa

«Få oss av for faen!

Vi har en jobb å gjøre.»

28 Poengkutt og opptaksprøver 29 cand.smile 30 Streikenekt i Canada

INGHILL JOHANSEN PÅ SIDE 18

Anders T. Lohte

33 80 Høyre-forslag til ungdomsskolen FRA FORBUNDET

34 Skolens plass i demokratiet

Tidspresset

Helle Christin Nyhuus

35 Stillingsutlysning generalsekretær Norsk Lektorlag 36 Rettsvern ved §9a-saker 37 Søk lektorstipendet 2023 38 Kurs for tillitsvalgte 2023

Det er aldri tid til å trekke seg tilbake og fordype seg i noe som helst i ungdomsskolen. Man rekker knapt nok å planlegge undervisningsopplegg.

SIDE 26

39 Lektorquiz

Det er enhver opplyst borgers og enhver ansvarlig pedagogs plikt å innta en ikke avvisende, men kritisk holdning. Ingen som har forstand på personvern, bruker de toneangivende sosiale mediene i undervisningen.

Ny sjef Norsk Lektorlag søker etter ny generalsekretær for organisasjonen.

SIDE 35

SIDE 14

LEKTORBLADET 1/2023

3

AKTUELT

Det nærmar seg nemnd Den 13. februar avgjer Rikslønnsnemnda kva lærarar og lektorar skal få i lønnsauke.

M

åndag 13. februar skal lærarorganisasjonane og KS møte i Rikslønnsnemnda. Alle dei tre organisasjonane som var i streik i fjor haust, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund, skal møte klokka 09.00.

Alle partane har sendt inn skriftlege innspel og skal også halde innlegg for nemnda før denne tek ei avgjerd. Denne vil ha same verknad som ein tariffavtale.

Etter at regjeringa stoppa streiken 27. september, hamna arbeidskonflikten mellom KS og Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag i tvungen lønnsnemnd.

Rikslønnsnemnda, som er oppnemnt av regjeringa og har seks faste medlemmer, får berre konfliktar på bordet der partane er langt frå kvarandre.

SAME SOM DEI ANDRE

Det vil ikkje kome som ei overrasking dersom Rikslønnsnemnda landar på det same resultatet som alle dei andre organisasjonane i KS har sagt ja til i meklinga. Det står nemleg i retningslinene til Rikslønnsnemnda at dersom det finst eit forhandlings- eller meklingsresultat, så er det som hovudregel dette nemnda stadfester.

Kva er det i så fall som blir resultatet? 37 av

TAL 5,8 % Prisveksten frå 2021 til 2022 3,7% Lønnveksten i frontfaget 3,4 % Tilbodet fra KS til lektor 16+

40 organisasjonar sa ja til eit tilbod frå KS som betyr at lektorane med lengst ansiennitet vil få ein lønnsvekst på 3,4 prosent – langt under frontfaget, som hadde 3,7 prosent.

PRESENTERER KRAVET

Leiar i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus, vil ikkje forskotere behandlinga i nemnda, men ho har tidlegare sagt at ho har forventningar om at nemnda tar misnøya til alle landets lærarar og lektorar på alvor.

– Det er ille om KS får påskjøning for passiviteten dei viste i lønnsoppgjeret, meiner ho. No førebur ho seg til å møte i nemnda og legge fram kva krav Norsk Lektorlag hadde i lønnsoppgjeret, og argumentere for kvifor organisasjonen ikkje kunne godta eit lønnstilbod frå KS der dei med lengst utdanning og lengst erfaring i skulen fekk det dårlegaste tilbodet.

SEINT PÅ KONTO

Det er ille om KS får påskjøning for passiviteten dei viste i lønnsoppgjeret.

HELLE CHRISTIN NYHUUS

4 LEKTORBLADET 1/2023

I lønnsoppgjer det det ikkje vert konflikt, får dei kommunetilsette ny lønn frå og med 1. mai. Dette blir nærare eit år forseinka. Etter at Rikslønnsnemnda har handsama dei tre lærarorganisasjonane si sak, må kommunane rekne ut kva den enkelte tilsette skal ha. Kor mykje dette blir, vert altså avgjort måndag 13. februar.

NEDSLÅANDE MOBBETAL Elevundersøkelsen 2022 Åtte av ti elevar trivst godt på skulen, men for stadig fleire elevar er skulekvardagen prega av mobbing og dalande motivasjon.

E

levundersøkelsen 2022 vart gjennomført i fjor haust, og om lag 460 000 elever har svart, den høgaste deltakinga noensinne.

MOTIVASJONSFALLET Dei fleste elevane svarer at dei har eit godt læringsmiljø med høg trivsel, at dei opplever meistring, og at dei får støtte frå lærarane. Meir enn åtte av ti elevar seier dei trivst godt på skulen. Dette til trass, stadig fleire elevar melder om lite motivasjon i skulearbeidet. I 2018 svarte 76 prosent av elever i 7. klasse at dei var motiverte til å lære i alle eller mange fag. Fire år seinare er talet 61 prosent.

MEIR MOBBING Det mest alvorlege som blir avdekt av Elevundersøkselen, er likevel mobbetala. Trenden med lågare mobbing rapportert i 2018–2020, har altså snudd i år. Andelen elevar som opplever mobbing, har auka på alle trinn frå 2021 til 2022. Mobbing er mest utbreidd blant dei yngste elevane. På 7. trinn svarer 10 prosent at dei har vore utsett for mobbing, medan andelen på vg1 er 4 prosent.

MEIR DIGITAL MOBBING Sidan 2019 har andelen som har opplevd digital mobbing to–tre gongar i månaden, hatt ei bratt stigning for 7. klassingane – frå 2 prosent i 2019 til 3,8 prosent i 2022. Tidlegare var det dei eldste elevane som opplevde å bli mobba digitalt, men denne trenden har snudd.

MOBBA AV VAKSNE 1000 elevar i vg1 (1,7 prosent) svarer i Elevundersøkelsen at dei har opplevd å bli mobba av ein vaksen på skulen dei siste månadene. På vg3 er dette talet halvert.

På 10. trinn svarer 1600 elever (3 prosent) at dei opplever å bli mobba av ein vaksen på skulen, medan det tilsvarande talet er 880 (1,5 prosent) på 7. trinn.

Talet på elevar som svarer at dei opplever mobbing avtek med stigande årstrinn. Det er dobbelt så mange elevar som opplever at dei har blitt mobba på 7. trinn, som på vg1.

Skilnaden mellom trinna har auka dei siste åra. Det kjem av at mobbing på 7. trinn auka under koronapandemien, medan det gjekk litt ned på 10. trinn og vg1 i same perioden.

7. trinn 9,9 prosent opplever mobbing 84 prosent trivst på skulen 61 prosent er interessert i dei fleste faga 47 prosent liker skulearbeidet godt 57 prosent gler seg til å gå på skulen

10. trinn 7,4 prosent opplever mobbing 82 prosent trivst på skulen 60 prosent er interessert i dei fleste faga 34 prosent liker skulearbeidet godt 47 prosent gler seg til å gå på skulen

Vg1 4,1 prosent opplever mobbing 88 prosent trivst på skulen 71 prosent er interessert i de fleste fagene 47 prosent liker skulearbeidet godt 61 prosent gler seg til å gå på skulen

Mobbing på vidaregåande skule (prosent og antal) Er du blitt mobba av andre elevar på skulen dei siste månadene? vg1

2,9 % 1682

vg2

2,5 % 1229

vg3

1,8 % 661

Er du blitt mobba av vaksne på skulen dei siste månadene? vg1

1,7 % 1 002

vg2

1,8 % 882

vg3

1,4 % 490

Er du blitt mobba digitalt (mobil, iPad, PC) dei siste månadene?

«Det er dobbelt så mange elevar som svarer at dei har blitt mobba på 7. trinn, som på vg1.»

vg1

1,7 % 999

vg2

1,5 % 754

vg3

1,1 % 404

LEKTORBLADET 1/2023

5

AKTUELT 7200: Det er over 7200 lærere i barneskolen som underviser i norsk, engelsk og matematikk med mindre enn et halvt års fordypning i faget. (Foto iStock.)

fordypning i faget (30 studiepoeng) i barneskolen og ett års fordypning i faget (60 studiepoeng) i ungdomsskolen.

REGJERINGEN REVERSERTE

Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering, reverserte de avgjørelsen om at kravet skulle gjelde lærere utdannet før 2014.

Høyre lanserte i januar sine tiltak for en bedre ungdomsskole.

Her foreslår de å gjeninnføre kompetansekravene for alle lærere uavhengig av utdanningstidspunkt. Høyre vil også vurdere å innføre kompetansekrav i flere fag i ungdomsskolen.

– Norsk Lektorlag ønsker at det blir innført kompetansekrav for å undervise i alle fag. Like viktig som at elevene møter lærere som har studert matematikk og norsk, er det at de får lærere som har studert kroppsøving, mat og helse eller samfunnsfag, sier Helle Christin Nyhuus.

Status for kompetansekrav

FRA 33 000 TIL 9500

2252 lærere utdannet før 2014 oppfyller ikke det tidligere kravet om 60 studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk på ungdomsskolen.

I

2015 ble det innført krav om at alle lærere skulle oppfylle visse kompetansekrav for å undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk. Kravet var minst et halvt års

Da kompetansekravene ble innført i 2015, var det ifølge Utdanningsforbundet rundt 33 000 lærere som ikke lenger var kvalifisert for å undervise i norsk, matematikk og engelsk i grunnskolen. I dag er det ifølge de nyeste GSI-tallene 9500 lærere som ikke oppfyller dette kravet.

I inneværende skoleår er det 2252 lærere utdannet før 2014 som ikke oppfyller kravet om minst 60 studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk på ungdomsskolen. På barneskolen er det 7242 lærere utdannet før 2014 som ikke oppfyller kravet om minst 30 studiepoeng for å undervise i de samme fagene.

Dette er en stor nedgang på sju år, men årsakene er sammensatt. Mange har tatt etterutdanning i disse fagene, noen har gått av med pensjon og noen har sluttet eller underviser i andre fag.

STATUS FOR UNGDOMSSKOLEN Andel lærere som underviser 2022/2023 etter antall studiepoeng Minst 60 st.p 2015/2016

Minst 60 st.p 2022/2023

30-59 st-p

0-29 st.p

Norsk

56 %

79 %

14,5 %

6,5 %

Matematikk

54 %

81 %

13 %

6%

Engelsk

66 %

84 %

9%

7%

Lærere utdannet før 2014 som oppfyller kompetansekravet 2022/2023 NORSK

77 % ENGELSK

Antall lærere utdannet før 2014 som har mindre enn 60 studiepoeng i faget

Har 30–59 studiepoeng

257

Norsk Matematikk

223

Engelsk

231

6 LEKTORBLADET 1/2023

Har 0–29 studiepoeng

681

80 % MATEMATIKK

306 83 % 554

Vurdering av vurderingene Bør vi fortsatt ha nasjonale prøver og delta i PISA-undersøkelsen? Hva trengs for å drive kvalitetsutvikling i skolen?

K

onklusjonen på dette tas først i oktober, men i slutten av januar kommer den første innstillingen som kan angi hvilken retning man ønsker å gå i.

teller i skolen, kan telles, sa kunnskapsminister Tonje Brenna da utvalgets mandat ble presentert.

VIL BEHOLDE

HVA VET VI?

Et norsk offentlig utvalg har gått gjennom hva som finnes av kunnskap om og forskning på kvalitetsvurderingssystemet i skolen. Dette er nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamen, standpunktkarakterer, brukerundersøkelser, internasjonale undersøkelser, tilsyn og nettstedet skoleporten, samt bruken av prøver og krav til rapportering og dokumentasjon i den norske skolen.

Utvalget skal beskrive styrkene og utfordringene i dagens system og hvilke behov for informasjon og støtte som trengs for å drive kvalitetsutvikling på alle nivå.

Kvalitetsutviklingsutvalget er ledet av professor Tine Sophie Prøitz, og Lektorlagets fagsjef, Wenche Bakkebråten Rasen, er medlem.

VIL REDUSERE OMFANGET

Regjeringen har et klart mål om å redusere omfanget av tester og prøver. Det er også et uttalt mål å redusere detaljstyringen og kravene om rapportering og dokumentasjon.

– Vi trenger å tenke nytt om hvordan vi måler kvaliteten på norske skoler, og hvordan vi driver kvalitetsutvikling. I dag legger vi veldig stor vekt på det som er målbart, men ikke alt som

– Vi trenger fortsatt eksterne målinger og vurderinger av kvaliteten i skolen. Kvalitetsvurderingssystemet gir oss viktig informasjon om tilstanden i skolen. Samtidig ønsker vi oss noen endringer, for eksempel en kortere og mer forskningsbasert Elevundersøkelse, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Hun er spesielt opptatt av rammene som legger premissene for kvalitet i skolen.

– Lærerens kompetanse er så viktig for elevenes læringsutbytte at dette bør inkluderes som en faktor i kvalitetsvurderingssystemet. Vi vet at det er store regionale forskjeller i lærerkompetanse, og vi har dessverre fått et forslag til opplæringslov som ikke stenger bakdøra for ufaglærte i skolen. Vi ønsker også avvikssystemer i skolen som kan fange opp timekutt, mangel på kvalifiserte lærere, bruk av ufaglærte, lærerløse timer og uforsvarlige arbeidsforhold, sier Helle Christin Nyhuus – Jeg er spent på hvilke konklusjoner utvalget vil legge fram 31. januar, sier hun.

Det offentlige utvalget er partssammensatt med medlemmer fra lærerorganisasjonene, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, KS, Sametinget og forskere. Utvalget skal involvere elever, lærere, skoleledere, skoleeiere og relevante organisasjoner og fagmiljøer i arbeidet.

STORBRITANNIA

270 elever FLERE MØTER IKKE TIL SKOLESTART

møtte ikke opp ved skolestart i 2022, noe som er 42 flere elever enn forrige skoleår. Antallet elever som ikke møter opp til skolestart har økt de siste årene. En årsak til dette kan være at elevene har flyttet til utlandet uten at dette er fanget opp av skolen.

Angloakademikere i streik Akademikere i Storbritannia varslet 12. januar opptrapping av streiken og vil ta ut over 70 000 ansatte ved 150 universiteter over hele Storbritannia i streik i 18 dager i februar og mars.

Kanskje ser de til USA der nesten 50 000 postdoktorer, undervisningsassistenter og forskere ved University of California streiket for bedre lønn tidligere i vinter. Etter seks ukers streik, klarte de å sikre de ansatte lønnsøkninger som ifølge Nature varierer fra 20 til 80 prosent.

LEKTORBLADET 1/2023

7

EKSAMEN

«Det var større forskjeller mellom de nordiske landene enn vi var klar over.»

NORGE ❑ Har eksamen som ekstern sluttvurdering ❑ Eneste av de nordiske landene hvor man kan klage på skriftlig eksamen ❑ Eleven har rett til videregående skole etter gjennomført grunnskole ❑ To eksamener i 10. klasse – en sentralt gitt skriftlig og en lokalt gitt muntlig ❑ Tallkarakterer fra 8. klasse

ISLAND ❑ Har ikke eksamen ❑ Har bare standpunktkarakterer som settes av læreren på vitnemålet ❑ Eleven har rett til videregående skole etter gjennomført grunnskole ❑ Kan gi lokale eksamener, men det er stor frihet lokalt om hvilke vurderingsformer som skal brukes ❑ Tallkarakterer fra 10. klasse ❑ Få klagemuligheter på karakterene, men en elev som ikke har bestått et fag i videregående skole, kan få en ny vurdering av en annen sensor.

DANMARK ❑ Har eksamen som ekstern sluttvurdering ❑ Krever bestått grunnskole før videregående utdanning ❑ Klage på eksamen kan bare gjøres på «rettslige feil» ❑ Har et frivillig 11. skoleår for elever som trenger å bestå grunnskolen ❑ Gir ikke ekstrapoeng for visse fag, men har en hurtigstartbonus hvor karaktergjennomsnittet ganges med 1,08 dersom man søker høyere utdanning i løpet av de første to årene etter fullført videregående ❑ Tallkarakterer fra 8. klasse

8 LEKTORBLADET 1/2023

Store forskjeller i Norden Danmark og Norge har eksamen, Island og Sverige har ikke. Finland har ekstern eksamen «ved siden av» videregående opplæring.

En fersk rapport har sett på sluttvurderingen i grunnskole og videregående opplæring i de fem nordiske landene. Prosjektleder har vært NIFU-forsker Elisabeth Hovdhaugen, og hun la frem funnene sine for Norsk Lektorlag på et seminar i vinter.

– Det var større forskjeller mellom de nordiske landene enn vi var klar over, fortalte Hovdhaugen. Forskerne ble også overrasket over at det finnes så lite forskning på feltet.

Bare Norge og Danmark har eksamen som del av sluttvurderingen i skolen. Finland har en studenteksamen som kan minne om artium. Det tas mens man går i videregående opplæring, men er ikke en del av den ordinære skolen. I Sverige og på Island settes alle karakterer av læreren, og det er kun standpunktkarakterer på vitnemålet. I Norge og Danmark brukes eksamen som ekstern sluttvurdering, der alle elever fullfører samme prøve og vurderes etter de samme kriteriene. Det blir sett på som en form for ekstern kvalitetssikring. I Sverige fyller de nasjonale prøvene en tilsvarende funksjon, ved at de kan brukes som sammenlikningsgrunnlag og dermed skal kvalitetssikre karakternivået.

I rapporten forslås det flere nye områder det bør forskes på, blant annet studier på elevperspektivet på sluttvurdering og studier som tar for seg rettferdighetsperspektivet i organisering av sluttvurdering, og hvordan individuelle faktorer påvirker sluttvurderingens reliabilitet. Det bør også gjøres inngående sammenligninger om hvorfor noen land har eksamen og andre ikke, og hva forskjellene betyr for organisering, ressursbruk, elever og andre.

FINLAND

SVERIGE ❑ Har ikke eksamen ❑ Har bare standpunktkarakterer som settes av læreren på vitnemålet. Kvaliteten skal sikres gjennom sentralgitte nasjonale prøver som har karakter av tentamen ❑ Krever bestått grunnskole før videregående utdanning ❑ Lærerlegitimasjon innført i 2011, må ha denne for å sette karakterer. Ufaglærte får ikke sette karakterer alene, ferske lærere får ikke sette karakter alene første året i jobb ❑ Kan bare klage på eventuelle rettslige feil i sluttvurderingsprosessen ❑ Har begrenset mulighet til å forbedre karakterene etter videregående skole ❑ Tallkarakterer fra 6. klasse

❑ Har ingen eksamen i grunnskolen ❑ Krever bestått grunnskole før videregående utdanning ❑ Eleven kan bli holdt igjen ett trinn i grunnskolen dersom de ikke består fagene ❑ Eksamen i videregående er «satt ut». Den finske matrikulasjonseksamen må tas for å gå videre til høyere utdanning – en er obligatorisk (morsmål), og tre er valgfrie. Disse kan tas i løpet av tre semester i løpet av videregående skole, men tas utenom skolen. Læreren har anledning til å lese og vurdere ❑ Elevene kan klage på eksamen, men det koster 50 euro ❑ Tallkarakterer fra 8. klasse

LEKTORBLADET 1/2023

9

KUNSTIG INTELLIGENS

Kaotisk om kunstig intelligens På under to måneder har ChatGPT forårsaket et jordskjelv i skolen. Lektorlaget etterlyser nasjonale rammer for bruk.

D

en 30. november ble ChatGPT åpent tilgjengelig, og har på få uker spredt seg med en fart få trodde var mulig. I løpet av få dager hadde tjenesten over en

million brukere.

KAN BRUKES TIL MANGT

Denne chatboten er en stor språkmodell som kan generere unike tekster av nær sagt hva som helst. Skriv spørsmål og få tilbake svar som kan brukes i diktanalyse, eller til å skrive en takketale. Du får definisjoner av ord og uttrykk, hjelp til å formulere setninger og til å stave ord korrekt. Den kan gi en kort sammenfatning av en komplisert tekst, og den kan oversette fra et språk til et annet. Du kan til og med be chatboten svare i en bestemt språkstil.

Kunstig intelligens har vært tilgjengelig i flere år, men med ChatGPT ble det gjort et stort byks i brukervennligheten. Nå kan du spørre og få svar på eget språk. Flere liknende tjenester ligger i startgropa, og det er all grunn til å tro at de raskt blir bedre og mer avanserte.

MENNESKE ELLER MASKIN?

ChatGPT er trent i store datamengder, og opplært til å se mønstre i språk, vanlige formuleringer og fraser, slik at den kan kommunisere med naturlig språk og levere velformulerte svar.

10 LEKTORBLADET 1/2023

Nettopp derfor er det vanskelig å avdekke om en tekst er skrevet av en elev eller av en maskin.

Hva skjer da med vurdering av elevers arbeid, og hva vil dette betyr for gjennomføring av eksamen? Og ikke minst – hva vil dette gjøre med elevers vilje og dermed evne til å produsere egne tekster uten slike lett tilgjengelige hjelpemidler?

Flere lærere og lektorer har ytret sine reserva-

Skolene må få vite hvordan de skal forholde seg til ChatGPT, snarest.

HELLE CHRISTIN NYHUUS

sjoner, mens andre er begeistret over mulighetene som åpner seg. De fleste ser at dette kan åpne for mye spennende undervisning, men er tydelige på at denne nye teknologien kan og må styres.

BER OM FELLES FØRINGER

– Skolene må få vite hvordan de skal forholde seg til ChatGPT, snarest, sier Helle Christin Ny-

MULIGHETER:

ChatGPT åpner for store muligheter for elevene, men vekker også bekymring.

Illustrasjonsfoto fra Oslo Handelsgymnasium. Foto Eva Rose.

huus. Lederen i Norsk Lektorlag krevde i januar at kunnskapsministeren må på banen.

– Våre medlemmer klarer å ta ansvar for undervisningen i klasserommene, men de etterlyser overordnede nasjonale rammer og føringer når det gjelder denne teknologien, fordi det berører så mange ulike problemstillinger innenfor skole og undervisning, sier Nyhuus.

LEKTORBLADET 1/2023

11

KUNSTIG INTELLIGENS

Siden teknologien er ny, har vi foreløpig lite kunnskap om hvordan dette påvirker sensuren.

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Hun mener dette berører alt fra hvordan vi jobber med at elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter, til kvaliteten og troverdigheten på vurderingene når man som lærer ikke vet om det er elevens eget arbeid som er levert.

– Vi må ha like rammer nasjonalt, og dette må på plass raskt, sier hun.

UDIR STENGER NETTET

Utdanningsdirektoratet besluttet 12. januar at kandidatene ikke lenger skal ha tilgang til åpent internett til eksamen fra våren 2023. I syv ulike studieforberedende programfag har kandidatene de siste årene hatt tilgang til åpent internett.

– Siden teknologien er ny, har vi foreløpig lite kunnskap om hvordan dette påvirker sensuren.

På sikt ønsker vi å prøve ut hvordan denne teknologien kan benyttes i opplærings- og vurderingssituasjonene, skriver Utdanningsdirektoratet på sine egne nettsider.

Kunstig intelligens skaper debatt På de neste sidene har vi samlet noen meningsytringer om temaet

12 LEKTORBLADET 1/2023

Barbara Anna Zielonka

Abid Raja

Ser mest muligheter

Erter statsråden

Seniorrådgiver ved Oslomet og lektor ved Nannestad vgs.

Raja etterlyste 6. januar statsråd Tonje Brennas tanker om mulighetene og utfordringene ved å bruke kunstig intelligens som ChatGPT i undervisningssammenheng. Utfordringer ved bruk av ChatGPT i skolen kan være knyttet til sikkerhet og personvern, samt at teknologien kan gjøre det vanskelig å gjennomføre vurdering av elevenes læring og trening på konsentrasjonsarbeid.

Spørsmålsinnlegget var i sin helhet forfattet via ChatGPT.

Har laget innføringskurs i ChatGPT for lærere, og har uttalt at det er et hav av muligheter som åpner seg med ChatGDP. – ChatGPT er en spennende teknologi som kan brukes av oss lærere til å forbedre læringen for elevene og jeg mener det er min oppgave å gjøre elevene "AI literate". Ved å tilpasse læringsopplegget til den enkelte elev, å bruke teknologien som støttende programmer, og å lage interaktive læringsaktiviteter, kan ChatGPT bidra til økt motivasjon, engasjement og kanskje læringsutbytte. Men det er også viktig å lære elevene om etikken bak AI-teknologien og utarbeide felles regler for bruk av den, uttaler Barbara Zielokna til Utdanningsnytt.

Siv Sørås Valand

Frykter skriftens død Norsklektor og daglig leder i Landslaget for norskundervisning

Er det nå den levende skriften dør? spurte hun i Klassekampen 19. desember. Skal skriving fortsatt ha status som en grunnleggende ferdighet i skolen? Hvis svaret er ja, må lærerne i så fall raskt få verktøy som sikrer muligheter for KI-fri undervisning, ikke hele tiden, men når vi trenger det. Det er elevenes skrivekompetanse som trues av den kunstige intelligensen Valås mener utviklingene innen kunstig intelligens har tatt utdanningssystemet på senga.

Som leder for Landslaget for norskundervisning leverte hun nylig et brev til Stortingets Utdannings- og forskningskomité og advarer om at den nye teknologien truer elevers skriveog leseferdigheter.

Venstrepolitiker

Liv Cathrine Krogh

Spør om personvern Førstelektor, Universitetet i Sørøst-Norge

– Hva er det kunnskapsministeren vil at vi skal omfavne?

Jo, en splitter ny, markedsdrevet og akkurat nå gratis robot. En sånn superfin greie som etter hvert pleier å bli enten reklameinfisert eller får ulike prisnivå.

Hvorfor spør ikke ministeren seg selv eller rådgiverne sine om hvorfor den er gratis?

– Skolen forvalter personvernet til elevene, og kan ikke hive dem inn gapet til lite transparent teknologi, skriver Krogh på bloggen Gammel sur lektor.

Aslak Berntsen Husby

Vil lære Leder av Elevorganisasjonen.

Mener lærerne må sette seg inn i ChatGPT for å lære elevene å bruke det og vurdere kvaliteten av det som produseres.

KUNSTIG INTELLIGENS Vemund Venn L EK TO R C H A R LOT T E N LUN D V I D E R E GÅ E N D E

Jeg håper vi nå får en mer tillitsskapende eksamensordning som påvirker avgangselevene i videregående til å mene at eksamen er rettferdig og sosialt utjevnende.

Skolen må få tilbake kontrollen Dette er saken Eksamen: Den enkle og kontroversielle løsningen er penn og papir.

F

orrige uke fortalte kunnskapsministeren til NRK at hun og SV skal tenke nytt rundt eksamen i videregående skole.

Denne uken kom nyheten om at kunstig intelligens gjør det enda enklere å jukse seg gjennom skolegangen. Kunnskapsministeren kan benytte tenkepausen til å få på plass en eksamen der hun gir kontrollen tilbake til skolen.

MAPPEVURDERING NEVNES

Som eksempel på hva som kan bli utfallet, nevnte hun imidlertid en velkjent vurderingsform fra grunnskolen: mappevurdering. En slik ordning gir elevene mulighet til å arbeide med eksamensmappa hjemme. Der kan arbeidene finpusses i ro og mak ved kjøkkenbordet. Noen husker ennå tilbake da forskriften for muntligeksamen ble forandret. Sosialistisk Venstreparti kalte daværende ordning en nakkeskuddseksamen. Retorikken var gyldig i de tilfeller avgangseleven fikk spørsmål om for eksempel Hedda Gabler i stedet for Vildanden. Eller trettiårskrigen i stedet for en annen krig. Eleven skulle med andre ord helst få spørsmål om det hun kunne. Sosialistisk Venstreparti fikk Sensorene drysset hvert gjennom en endring seksere over elevene som etter i forskriften til lokalgitt muntlig ba på sine knær om å eksamen. Elevene fikk nå ta med komme opp i muntlig. et gitt tema hjem, komme tilbake, holde framlegget og så var eksamen ferdig. Og sånn ble det. Jubelen sto i taket i gangene utenfor eksamenslokalene. Sensorene drysset seksere over elevene, som ba på sine knær om å komme opp i muntlig. Hadde Sosialistisk Venstreparti nådd klimaks i elevvennlighet? Eller var det for godt til å være sant? Jo, det

var det. Grinebiterne i skolen, lektorene, reiste kritiske innvendinger som lett kunne avfeies siden de kom fra de evige endringsvegrerne med et såkalt negativt elevsyn.

Hovedinnvendingen var imidlertid at den nye modellen trakk inn elevenes sosiale bakgrunn.

Elever som gjennom skoleåret var å regne som middelhavsfarere, briljerte i PowerPoint-presentasjonene. Selv om eleven ble vag når sensor stilte noen spørsmål helt på tampen, kunne ikke det skygge over et briljant framlegg der kandidaten så til de grader hadde «løftet seg selv». I dag vet vi at situasjonen hjemme var avgjørende. Det hjalp med noen universitetsgrader rundt kjøkkenbordet.

SAMFUNNET FÅR ET TILLITSPROBLEM

Etter et framlegg jeg en gang vurderte til karakteren to, fikk jeg en vekker. Eksamenskandidaten sa da til meg: «Mamma begynte å jobbe etter ungdomskolen, og pappa har flytta.» Han hadde gjennomskuet gledeshylene. Samfunnet får et tillitsproblem når 18–19-åringer innser at skolen, med eller uten viten, lar foreldrenes ressurser få innflytelse på karakterene deres. Jeg håper vi nå får en mer tillitsskapende eksamensordning som påvirker avgangselevene i videregående til å mene at eksamen er rettferdig og sosialt utjevnende. Elevenes bruk av kunstig intelligens gir skolen enda en ny utfordring med fare for å miste kontrollen. Skal skolen få til en mer etterrettelig vurdering, må vi ha en ordning som ekskluderer muligheten for å bruke kunstig intelligens. Løsningen er like enkel som kontroversiell: tilbake til skoleeksamen der nettet overvåkes, eller den vanntette løsningen: penn og papir.

LEKTORBLADET 1/2023

13

KUNSTIG INTELLIGENS

Kunstig intelligens i skriveopplæringen – et lærersynspunkt

S

iden årtusenskiftet har skoleverket satset nærmest ukritisk på skjermteknologi, på noe man kaller «det digitale klasserommet».

Denne satsingen preges av en kunnskapsløshet og en tankeløshet som bør uroe oss. Nå skjerpes situasjonen. Selskapet OpenAI, som ifølge The Economist ledes av en viss Sam Altman, har lansert en skriverobot kalt ChatGPT. Den kan litt av hvert.

Den kan forklare hva klasseskiller er, den kan gjøre rede for investiturstriden, og den kan tolke dikt av tømmerhuggeren Hans Børli. Foreløpig kan den ikke dikte som Børli, men sikkert som de fleste av oss andre, vi som ikke er stort mer følsomme enn hogstmaskiner. Alt det som vi humanister trodde vi var alene om, kan den tilsynelatende gjøre, eller i alle fall etterape. Den kan til og med gi en i overkant rund fremstilling av Martin Heideggers syn på teknologi. Konklusjonen lyder slik: Samtidig peker Heidegger på at teknologi ikke er noe vi kan unngå eller ignorere, men at vi i stedet skal finne en måte å integrere den på, så den understøtter våre menneskelige verdier og forhold til verden. Han [Heidegger] oppfordrer oss derfor til å tenke kritisk over teknologiens rolle i våre liv og søke etter en balanse mellom å utnytte teknologiens muligheter og samtidig bevare vår tette forbindelse til verden og hverandre.

DET ER LOV Å HÅPE, om ikke på en sannhetens time

for teknologisatsingen i norsk skole, så i alle fall på en smule ettertanke og besinnelse, eller «kritisk tenkning», som ChatGPT og Kunnskapsdepartementet er enige om å kalle det. Det står nemlig i læreplanene at elevene skal lære kritisk tenkning.

Om dette også skal være et ideal for lærere og skoleledere, er mer usikkert, i alle fall når IKT står på tapetet.

Oversettelsesteknologien har allerede lenge besværet lærere i fremmedspråk og nynorsk. Den nye skriveroboten har vakt enda sterkere bekymring, for nå rammes skriveopplæringen i hovedmål, nå

14 LEKTORBLADET 1/2023

ESSAY

rammes kjernen i det som siden annen halvdel av 1800-tallet har vært det sentrale dannelsesfaget i skolen: norsk.

DET ER ALTSÅ STILSKRIVINGEN man er bekymret

for. Fra offisielt hold heter det rett nok ikke lenger stil, men det er likevel fremdeles stil elevene skriver.

Hvorfor skriver vi egentlig stil? Inga Strümke, som forsker på kunstig intelligens, forklarer det greit i Ketil Magnus Dokset et intervju i Morgenbladet den 16. desember: for å C A ND .P H ILOL. bli flinkere til å skrive. Stilskriving er altså en øvelse. Målet er ikke å produsere en stil, men å øve på å skrive, som forresten også er å øve på å tenke.

Slik er det gjerne med universitetsoppgaver også, masteroppgaver eller til og med hovedoppgaver. De fleste av dem er det bare så vidt at sensor orker å lese, og mor og far er gjerne allerede for lengst fremmedgjort. Das ist auch gut so, som Klaus Wowereit, tidligere ordfører i Berlin, uttalte da han hadde kunngjort at han var homofil. Jeg er hjertens enig.

Det er godt slik. Antagelig er det først i skjæringspunktet mellom hovedoppgave og doktorgradsarbeid at vi tenker annerledes.

Her ligger forresten en sannhet begravet. Kunstig intelligens kan medføre at de humanistiske fagenes umiddelbare nytteverdi reduseres. Hvorfor studere fransk når roboten kan oversette minst like bra? Hvorfor studere jus Målet er ikke å roboten har langt bedre overprodusere en stil, men når sikt over lover og rettspraksis? Til å øve på å skrive, som det kan man svare at de humanisforresten også er å øve tiske fag har sin umiddelbare egenverdi i behold. «Man was made for på å tenke. joy», som det så forfriskende heter hos romantikerne. Studiet av fransk gir Gry og alle dem som lærer Gry å kjenne, glede. På lang sikt gir det nytteverdi: Et samfunn blir aldri klokere enn sine borgere. Det ville være ille om ingen nordmenn lenger lærte fransk. Da er vi blitt dummere, mindre kritiske. Vi kunne forresten sagt det samme om ma-

tematikk og alle dem som kan regne uten kalkulator. De gir livet sødme.

I TILLEGG SKAL MAN TØMME ET beskere beger.

Elevene skriver ikke stil bare fordi de skal utvikle seg, men også fordi de skal få sine faglige ferdigheter bedømt. Sosiologen Niklas Luhmann understreker i sin bok om samfunnet og dets system for oppdragelse, Die Erziehung der Gesellschaft, at skole ikke alene handler om opplæring, men også om utvelgelse. Ved avslutningen av opplæringen setter lærerne karakterer for å rangere elevenes faglige prestasjoner før opptak til høyere utdanning. Det er ikke den oppgaven lærere flest liker best. Mange opplever det nok tvert imot som en belastning. Det er likevel en del av jobben, og i det norske systemet med standpunktkarakterer en ganske betydelig del av jobben.

Grunnleggende sett finnes det antagelig to former for vurdering. Den ene er å gi elevene mange spørsmål, gjerne med stigende vanskelighetsgrad.

Dette kan kalles analytisk vurdering. Man plukker faget fra hverandre i dets minste bestanddeler. Å lage en slik prøve er arbeidskrevende, men til gjengjeld er den ganske lett å rette, i mange tilfeller kan det endatil gjøres maskinelt. Den andre er å gi åpne oppgaver, for eksempel stiloppgaver. Dette er

i motsetning til den analytiske vurdering en sammensatt vurderingsform. Å lage gode stiloppgaver er egentlig ikke vanskelig, det var i alle fall ikke det før siste store skolereform, men det er ganske vanskelig å sette rett karakter, dog ikke så vanskelig at åpne oppgaver bør avskaffes, tvert imot. Det er en annen diskusjon. I denne omgang kan vi slå fast at det i kvalifisert forstand likevel betyr noe hva elevene har produsert. De skal ha karakter på det de har skrevet. Dermed ser det ut til at vi kan konkludere.

Elevene skriver stil fordi de skal lære å skrive, og fordi lærerne må sette karakter.

Spørsmålet blir så hvordan vi helst bør skrive stil, hva slags oppgaver elevene bør få, og under hvilke betingelser de skal besvares. Mange vil gjerne at skolen og stilskrivingen skal ligne mest mulig på noe de kaller det virkelige liv. Det virkelige liv er visstnok blitt komplekst. Derfor bør elevene få komplekse oppgaver. Slik lyder i alle fall skoleverkets gjeldende definisjon på kompetanse: å mestre komplekse utfordringer. Hvem vet om ikke det er feil. Livet, det virkelige livet, er fullt av enkle oppgaver og enkle spørsmål som det er vrient å løse, som hver ny generasjon må løse på nytt, og som man gjerne kan ta seg tid til å plundre med i skolen også. Jeg gir noen eksempler på eldre eksamensoppgaver LEKTORBLADET 1/2023

15

KUNSTIG INTELLIGENS hentet fra Egil Børre Johnsens doktorgradsavhandling om artiumsstilen: Forstandig og uforstandig godgjørenhet (1884), Flodenes betydning for den materielle og aandelige kultur (1894), Fordelene ved at bo i en stor by (1895), Kvindens stilling i samfunnet før og nu (1910), Gjør rede for de viktigste sakene som Henrik Wergeland kjempet for, og de idealer som lå til grunn for hans kamp (1940), Et drama av Henrik Ibsen. Gjør greie for innholdet og de tanker som knytter seg til det (1945). Dette er altså eldre eksamensoppgaver i norsk fra den tiden da man skrev under strengt tilsyn og uten andre hjelpemidler enn blyant og kladdeark, penn og innføringsark.

ER DU SOM MEG, KJÆRE LESER, da funderer du nå på hva du ville svart, på om du hadde klart det. Å kunne gjøre greie for flodenes betydning for den materielle og åndelige kultur med utgangspunkt i eksempler fra fjern og nær geografi og historie, det hadde vært noe. Å skrive hovedstil i 1940 om de viktigste sakene som Henrik Wergeland kjempet for, de idealer som lå til grunn for hans kamp, om trykkefrihet, kanskje, norskdom eller kampen for å få fjernet jødeparagrafen, det hadde vel og vært noe. Det krever kunnskap, og det krever holdning. Så vet vi hva dannelse kan være. Oppgavene er enfoldige nok. Dybden ligger der som mulighet i svaret, som en mulighet i skriveren selv.

Så er det dette med omstendighetene. I det virkelige liv er det ifølge de seneste etterretninger fra VU et himla leven med kaffemaskiner og grønn te, yogarom og prosjektarbeid, åpne kontorlandskaper, telefoner som kimer, doble skjermer og lynraskt nett samt stadig mer potent kunstig intelligens.

Antikvariatet er solgt. Ingen gidder lenger å vente på gamle Gøran som fortsatt kladder. Menneske og maskin er melange. Det meste er et tastetrykk unna, både det man trenger, og det man ikke trenger, de digitale ordbøkenes tukt så vel som tabloidavisenes fristelser. Slik er kunnskapsøkonomien i høykostlandet Norge. Det gjelder å henge med, men er det så sikkert at det er under slike omstendigheter, på slike premisser, man best lærer å skrive, enn si tenke?

I skolen har det tradisjonelt gått annerledes for seg. Skole er noe for seg selv. Skolen er en særegen institusjon med sine egne lover og sine egne skikker. Nedfelt i disse lovene og skikkene finner vi det noen har kalt krystallisert visdom, institusjonaliserte erfaringer. Skole handler om å ta elevene ut av det virkelige liv, ut av arbeidslivet mer enn noe annet, om å sperre dem mer eller mindre frivillig inne i en kunstig og rigid verden. Det er en produktiv slags fremmedgjøring. Man lærer verden å kjenne fordi man får den på avstand, fordi man reduserer virkelighetstrykket. Det har vært en suksess. Det

16 LEKTORBLADET 1/2023

LÆRDOM: Så sitter de der,

overlatt til sitt indre liv, utlevert til sin egen hukommelse. Slik kan man lære å skrive og tenke.

moderne Norge er visst nok en suksess, og det er fordi den moderne skolen er en suksess. Ikke bare.

EN AV SUKSESSOPPSKRIFTENE ER det som tidligere uten omsvøp ble kalt isolering. Det høres fælt ut, men poenget er at man lar elevene utvikle seg ved hjelp av begrensninger. De blir med jevne mellomrom overlatt til seg selv med tilgang til bare et minimum av hjelpemidler, penn Ingen som har forstand og papir, kanskje, eller tastatur og på psykisk helse, synes tekstbehandlingsprogram. Så sitter de der, overlatt til sitt indre liv, det er bare kjekt at utlevert til sin egen hukommelse. elevene glaner dagen Slik kan man lære å skrive og tenke. Slik kan læreren få satt riktig lang på TikTok. karakter. Ikke bare slik rett nok, i et moderne norskfag må man i tillegg arbeide på andre måter, det gjorde man forresten før og, men også slik.

Noen av oss husker det nok som litt deilig å sitte slik i fred og fundere. Resultatet blir ikke nødvendigvis like bra som når man har tilgang til alle mulige hjelpemidler, menneskelige eller maskinelle, men det er heller ikke formålet. Skriveopplæringen har liksom skolen sine egne lovmessigheter, og disse er altså ikke de samme som kontorlandskapets.

sempel, samhandlingen mellom menneske og maskin. Den må vi se nærmere på. Og så må vi analysere den nye reklamen for melk. Kanskje er det ikke så viktig med lesing heller. Læring er jo så mye mer enn lesing. Og hva med skriving? Kanskje vi kan ta det muntlig i stedet? Eller lage en video? Og forresten er vi ikke så nøye med reklameforbudet i skolen lenger. Noen burde undersøke hvor mye reklame en gjennomsnittlig elev utsettes for i løpet av en skoledag. Det er nok litt. Det ene tar det andre, og til slutt sitter vi der fattige på kultur, især motkultur. Vi som en gang var så rike på motkultur.

Skoleverkets satsing på datateknologi fremstår som sørgelig lite gjennomtenkt. Man har vært opptatt av mulighetene, og det er vel og bra, men datateknologien er faktisk også en trussel. Den kan gjøre skade. Den har for mange unges vedkommende allerede gjort skade. Det er enhver opplyst borgers og enhver ansvarlig pedagogs plikt å innta en ikke avvisende, men kritisk holdning. Ingen som har forstand på personvern, bruker de toneangivende sosiale mediene i undervisningen. Ingen som har forstand på psykisk helse, synes det er bare kjekt at elevene glaner dagen lang på TikTok. Ingen som har forstand på kognitiv psykologi, mener det er en god ide å multitaske. Ingen som kan noe om tenkning, enten det nå er fordi man har bakgrunn fra kognitiv psykologi eller filosofi, tror at man kan unnvære innlæring av faktakunnskap fordi man har et digitalt oppslagsverk i brokbåndet. Faktakunnskap er tenkningens infrastruktur. Uten den kommer man i tanken ingen vei. Ingen som har forstand på lesing, tror at lesing på skjerm er like bra som lesing på papir. Bare uopplyste tror at det går like greit å lese Ibsen når man har alt annet et tastetrykk unna.

Til gjengjeld kan man kanskje la seg friste til å mene at det ikke er så viktig med Ibsen. Norsk er jo så mye mer enn Ibsen, kunstig intelligens for ek-

Mit b rennender Sor ge

Ketil Magnus Dokset C and. philo l.

PÅ KOMMANDOHØYDENE I SKOLEVERKET har man altfor lenge agert nærmest som om man ikke har noe land å forsvare, som om skolen ikke allerede har noe verd å bygge videre på, som om det vi har oppnådd, ikke var noe bra, som om det eneste som kan redde oss, er oppbrudd og endring, paradigmeskifter og kreativ destruksjon, som om vi bare må gi oss hen og la noen andre sette standard, for eksempel våre egne projeksjoner om fremtidens arbeidsliv. Konkurransestatspedagogikk, tror jeg danskene kaller det. Og det er ikke ment som ros.

Skoleverket trenger en nasjonal strategi for røkt av skriveopplæringen. En kan ikke la alt flyte. Foreløpig ser det dessverre ut til at både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet fortsetter i samme lei som før. Man reduserer problemet til et individuelt og ikke et systemisk problem. Det skal løses med økt digital kompetanse. Elevene, men vel især lærerne, må få bedre digital kompetanse, heter det seg. «Digitaliseringen er», som Sindre Lysø i Kunnskapsdepartementet påpeker i et intervju med NRK 21. desember, «kommet for å bli». «Ny teknologi krever at vi følger med.»

Det er sant, men bare så lenge det å følge med ikke innebærer at vi forsømmer skriveopplæringen, så lenge vi ikke prisgir skolens moralske arv, så lenge vi ikke forråder skolens institusjonelle egenart. Vi risikerer ellers å havne i bakevja, ikke digitalt, men kulturelt. I ovennevnte intervju med Inga Strümke synes dette å bli bekreftet. Med ChatGPT møter vi ifølge Strümke såkalte alignment problems, teknologi «som er så kraftig at den i praksis hindrer oss i å nå målene våre», en teknologi som altså setter oss tilbake. Vi ønsker ganske sikkert at alle skal lære å regne uten kalkulator, og vi ønsker ganske sikkert at alle skal lære å skrive uten skriverobot. Det lar seg fremdeles gjøre. Skolemyndighetene må sørge for at det skjer. Det er ikke slik at ny teknologi forandrer alt. Også i skolen må vi lære oss å skjelne mellom teknologi som skjebne og teknologi som valg, mellom det som er nødvendig, og det som er ønskelig.

LEKTORBLADET 1/2023

17

KUNSTIG INTELLIGENS Inghill Johansen NOR S K F OR FATTE R O G LÆ R E R PÅ D R A M M E N VG S

Jeg skulle ønske jeg var Magnus Carlsen. Det vil si at jeg kunne reise meg og gå. Jeg skulle ønske at det fikk stor oppmerksomhet, det at jeg gikk. Overskrifter i avisene, innslag på tv. Hun gikk!

Hvorfor? Og jeg skulle svart. Juks.

Få oss av for faen!

D

et jukses. Det tilrettelegges for juks.

Og ingen løfter en finger. For det er ikke sjakk som spilles her. Det er skole.

Det er nynorsk, elevene sitter ved pultene, bøyer hodet, flytter på seg, krummer ryggene, litt sånn som Magnus Carlsen også sitter, ulenkelig, bøyd. Men det er ikke brikker som flyttes på et brett. Likevel er det en kamp som pågår, en kamp om inntakspoeng, en kamp om framtid.

En gevinst som er enda høyere og mer lukrativ enn den du får av å vinne et parti sjakk, egentlig.

For gevinsten er i ytterste konsekvens et helt liv, en døråpner til et lukket studium, høyere lønn, et finere hus, større muligheter. Det dreier seg ikke om å flytte konger og dronninger rundt på et brett, det gjør ikke det. Det dreier seg om å bøye dem riktig, på nynorsk. Ei dronning, fleire dronningar. For selv om det er et hunkjønnsord, blir det bøyd som hankjønn. Det er regler å følge, det er unntak, det er ting å lære seg, noe å forstå.

Dette er saken Det er menneskets evne til å tenke selv og ta egne valg som står på spill.

identitet. Alt det som er han? For sånn kunne man også se på det.

I høst fikk vi høre om de små duppedittene sjakkspillerne plasserte innerst i øregangene eller på andre unevnelige steder på kroppen, så langt inn at de uansett ikke syntes. Det ligner nesten en operasjon, men det er ingen kniv til stede, bare digitale signaler og sjakkspillerens hjerne som innhenter og tolker signalene, og sjakkspillerens hender som utfører trekket. Strekker seg fram, tar om brikken, flytter den. De digitale signalene er ikke med i spillet, og de syns ikke. De er ulovlige.

Men de hjelper. Og eleven som sitter på pulten sin, hen har skrevet fire sider nå, på bokmål, legger fingrene på tastaturet, finner programmet Apertium, som kan oversette alle de fire sidene om til perfekt nynorsk. Hen har ingen duppeditter festet til kroppen, det er ikke nødvendig, for eleven har fri tilgang, nettet ligger åpent med Viken har det blitt umulig å stenge. Selv når eksamensdagene kommer i mai, vil det være umulig, sier man.

HJELP TIL Å VINNE

OG SÅ ER DET BARE Å KLIKKE ...

En feilfri nynorsk kan ikke sikre deg en femmer, det kan den ikke. Men en firer, kanskje.

Du må fortsatt ha et innhold, kunne strukturere og bygge opp. En innledning, en hoveddel, avslutning. Liksom en sjakkspiller må kunne bygge opp et forsvar, et angrep, en avslutning.

De ulovlige hjelperne kan ikke hjelpe deg med å tenke, kan ikke lage innholdet, men de kan gi deg gode råd, avgjørende råd, som får deg til å velge riktig, vinne spillet. Og Magnus Carlsen reiser seg altså og går, det er en protest mot juks. Mot det som ødelegger spillet. Eller det er et forsvar mot hans tenking, hans egen hjerne, hans egne trekk. Hans egen person? Hans egen

Jeg leste forresten nettopp at heller ikke i år har Staten klart å nå målet sitt om å bruke 25 prosent nynorsk i forvaltningen. Det er utrolig. For dette programmet er laget for dem. Det er laget for at Staten skal kunne putte sine bokmålsskriv inn og få dem ut på nynorsk. Staten har selv bekostet det. For å oppfylle kravet de har satt til seg selv. Om ikke Staten kan klare det, så kan Staten spørre enhver tredjeklassing på videregående om hjelp. For det er rett og slett et glimrende program. Du må riktignok ha en tekst å legge inn, noe du har skrevet. Men det har Staten, og det har eleven. Og så er det bare å klikke og dermed kommer teksten ut så blank og fin og korrigert

18 LEKTORBLADET 1/2023

RIKTIG BØYNING: Det dreier seg ikke om å flytte konger og dronninger rundt på et brett, det gjør ikke det. Det dreier seg om å bøye dem riktig, på nynorsk. Ei dronning, fleire dronningar.

som bare det. De små snittene og kuttene er ikke forbundet med noe smerte og koster ingenting, de er gratis, programmet er gratis. Det eneste eleven kan frykte, er at hen blir oppdaget. Men det skal mye til. Det tar bare et sekund eller to, så er det gjort. Og den som leser besvarelsen, ser at det er noe som har skjedd, den som leser besvarelsen, kan nesten ikke tro det, og tror det heller ikke. Og den som leser, setter en karakter, karakteren åpner kanskje en dør, men den knirker.

HVA ER LÆRDOMMEN?

For hva har eleven lært? At det er dette som må til. Et program. Noe ekstra å støtte seg til. Og så bare kommer det. Programmet. Det er her nå!

Hjelpemiddelet over alle hjelpemidler. Og dette programmet tar virkelig luven fra alt verden til nå har sett. Noe sånt du bare drømte om som liten.

En robot som løser alt for deg. Nå trenger ikke engang eleven som fortsatt sitter ved pulten i år 2023, å ha en tekst, ikke på noe språk. Ikke i noe

fag. I ytterste konsekvens trenger ikke engang eleven ha et språk. For det ordner OpenAl opp i. Alt eleven trenger, er å legge inn en bestilling, et oppgavespørsmål. Og svaret kommer ut. I et dempet, artikkelpreget språk, så vidt jeg kan se.

Til og med med en refleksjon til slutt, sies det.

Et slags siste bevis for at man kan tenke selv. At man er kritisk. For det er det som er målet med all utdanning. At man skal kunne tenke selv. Reflektere. Men nå trenger man det kanskje ikke lenger.

Det blir ikke nødvendig. Dette programmet er helt nytt, og det ropes et varsku fra alle kanter.

Om at det er demokratiet og hele menneskets evne til selv å tenke og ta egne valg som står på spill nå. Om det virkelig er slik, at valget mellom å la all vår tenking og refleksjon styres av digitale løsninger som avgir bedre svar på det meste enn de fleste av oss, og iallfall er mer lettvinte for en 17-åring eller 18-åring å bruke, må vi i det minste få kunne skru av nettet når vi som fagpersoner mener at vi trenger det. Det For det er det som er målet er ingen som sier vi skal tilbake til papir og blyant. Men med all utdanning. At man skal kunne tenke selv. det er noe som heter å områ seg. Det er et gammelt utReflektere. Men nå trenger trykk. Noe en gjorde når en trengte å skaffe seg oversikt. man det kanskje ikke En gang, i et legendarisk lenger. tv-innslag for noen år siden, det var da Hans W. Steinfeld ennå opererte på tv-skjermen, han sto i en khakifarget jakke ute i felten med propper i ørene og skrek: «Få meg på for faen», for han hadde ikke fått forbindelsen, han skulle formidle en viktig nyhet til de hundretusenvis av seerne som satt og ventet. Han hadde en jobb å gjøre. Så han skrek. Vi skriker også. «Få oss av for faen!» Vi har en jobb å gjøre.

LEKTORBLADET 1/2023

19

FAGNETTVERK

20 LEKTORBLADET 1/2023

MORELLBAKKEN SKOLE: Volleyballkamp

i kroppsøvingstimen til 8E.

Møtes i faglige nettverk Mange lærere og lektorer innenfor praktisk-estetiske fag er alene om å undervise i faget ved sin skole. I Oslo får de mulighet til å møtes i faglige nettverk flere ganger i året.

LEKTORBLADET 1/2023

21

FAGNETTVERK takere i ulike fagnettverk per halvår, forteller de to. Målet er å skape enda flere nettverk, og nå jobber de med å få på plass et fagnettverk for lærere innen drama og teater.

SKEDSMOMODELLEN

Brodshaug jobbet tidligere som kunst- og håndverkslærer i gamle Skedsmo kommune, og skrev en masteroppgave om den mangeårige praksisen kommunen hadde med organiserte fagnettverk i alle fag. Det er denne Skedsmo-modellen som er inspirasjonen for ordningen de har i Oslo kommune. Brodshaug har hatt ansvaret for musikk, mat og helse, kunst og håndverk, arbeidslivsfag og valgfag. Thomas Bach Bernås har ansvaret for kroppsøving og svømming. Begge har lektorutdanning innenfor praktisk-estetiske fag og undervisningserfaring fra skolen.

FLERE VIRKEMIDLER

FAGKONSULENTER: I

utdanningsetaten er det Irene Brodshaug og Thomas Bach Bernås som har ansvaret for fagnettverkene innen de praktiske og estetiske fagene.

U

tdanningsetaten i Oslo kommune har etablert fagnettverk innenfor alle de praktiske og estetiske fagene. En musikklærer som er utdannet i faget og underviser alene på sin skole, får da anledning til å møte kollegaer og diskutere faget sitt, og skape et profesjonsfellesskap på tvers av skolene.

NETTVERKSBYGGERNE

MOTIVERTE OG ENGASJERTE

I utdanningsetaten er det to fagkonsulenter som har ansvaret for fagnettverkene innen de praktiske og estetiske fagene, Irene Brodshaug og Thomas Bach Bernås. I 2023 skal det ansettes en tredje fagkonsulent som skal jobbe spesielt opp mot musikklærere.

– Per i dag har vi 14 aktive nettverk innen de ulike praktiske og estetiske fagene og 250 del-

Tilbudet er frivillig og treffer nok i størst grad dem som er ekstra interessert i fagene sine, og som er mest motivert for å utvikle seg. De fleste av fagnettverkene er for lærere i barne- og ungdomsskolen, men kroppsøving har et eget nettverk for videregående skoler.

Brodshaug og Bach forteller at ordningen med lærerspesialister innen de praktiske og estetiske fagene fungerte svært godt, og mener det er uheldig at ordningen ble avviklet. Heldigvis har flere av lærerspesialistene fortsatt som nettverksledere.

– Ledere i nettverkene med høy didaktisk og pedagogisk kompetanse. Her bidrar de med sin kompetanse, de koordinerer og samler lærere fra ulike skoler. I nettverkene utvikler de kompetan-

Vi har også seminar for skoleledere der vi diskuterer nye læreplaner, organisering av fagene og viktigheten av riktig kompetanse.

22 LEKTORBLADET 1/2023

Utvikling av faglige nettverk i de ulike praktisk-estetiske fagene er bare ett av flere virkemidler som er satt i gang i Oslo kommune. Fagkonsulentene kan komme på skolene for å gi råd og støtte rundt både undervisning, vurdering og organisering av praktisk-estetiske fag. Det er opprettet en Arbeidslivets skolesekk, hvor elever for eksempel tilbys å besøke byggeplasser, det samarbeides med universitet og høgskole om kompetanseutvikling, og det tilbys kurs i svømmeopplæring, for å nevne noe.

– Vi har også seminar for skoleledere der vi diskuterer nye læreplaner, organisering av fagene og viktigheten av riktig kompetanse. Håpet er selvsagt at de skal se verdien av å ansette lærere med høy fagkompetanse i de praktiske og estetiske fagene, sier de.

se sammen og jobber med ulike problemstillinger på fagfeltet.

IKKE BARE KOSEFAG

I 9. klasse har elevene ni timer med praktisk-estetiske fag. Det sier seg selv at det er viktig at det er kvalitet over disse timene. Tidligere kunne man se en holdning om at dette bare var «kosefag».

Nå er det et helt annet syn på viktigheten av disse fagene, og stadig mer vekt på at det må være kompetente lærere og kvalitet på undervisningen.

Oslo kommune vil satse på praktisk-estetiske fag.

Selv om noe av målsettingen åpenbart er å inspirere flere unge til å velge yrkesfag, er det også et viktig mål å styrke fagfeltet, utvikle kompetanse og inspirere fagmiljøene.

Det er fire fagnettverk for kroppsøvingslærere i Oslo kommune. Ett er for lærere på videregående skole, de tre andre dekker hvert sitt geografiske område og har deltakere fra både barneskolen og ungdomsskolen. Stian Engum, lektor i kroppsøving ved Morellbakken skole, leder ett av fagnettverkene for grunnskolelærere i kroppsøving.

– Det viktigste er å få et godt forum hvor man kan diskutere aktuelle problemstillinger, dele

erfaringer og felles utfordringer i kroppsøvingsfaget. Vi skal også jobbe mot en mer felles vurderingspraksis, slik at overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen blir mindre utfordrende for elevene, forteller Stian Engum. På hans skole er det faktisk åtte kroppsøvingslærere, men på mange andre Oslo-skoler er det kanskje bare totre kroppsøvingslærere, og ofte er dette bare ett av flere fag de underviser i.

– Alle deltakerne skal bidra med deling av erfaringer – både gode og dårlige, her kan de diskutere god vurderingspraksis og tiltak for elevenes motivasjon og læring. Målsettingen er at alle skal bidra til kompetanseutvikling for alle som deltar, sier Engum.

Fagnettverkene møtes fire ganger årlig. I tillegg har de kontakt på digitale plattformer, og gjennom tettere kontakt skal det også være lettere å ta direkte kontakt med hverandre. Tema som går igjen, er ulike problemstillinger rundt dusj og garderobe, hvordan aktivisere elever med funksjonshemming, og vurderingspraksis.

– Når vi har mange felles utfordringer, er det fint å kunne diskutere dette i et fellesskap og høre andres løsninger på pedagogiske utfordringer vi har til felles, sier Engum.

ALENE MED 25 ELEVER.

Stian Engum er lektor i kroppsøving på Morellbakken skole.

LEKTORBLADET 1/2023

23

FAGNETTVERK IKKE ETTERUTDANNING: – Alle som deltar i nettverket skal bidra like mye med problemstillinger, eksempler og opplegg som deles med de andre, sier Stian Engum.

Felles utfordringer i kroppsøving Dusjing, garderobekultur, kreativ dans og Karl som vil ta det rolig i gymtimen for å spare seg til en viktig fotballkamp.

D

ette var noen av temaene på nettverksmøtet i november for kroppsøvingslærere som jobber i Oslo-skoler i nord og vest. Stian Engum, lektor i kroppsøving på Morellbakken skole, leder nettverkssamlingene, og forteller at dette er noe annet enn et etterutdanningskurs.

– Alle som deltar i nettverket, skal bidra like mye med problemstillinger, eksempler og opplegg som deles med de andre, sier han. I første møte var det en kollega som delte et undervisningsopplegg for urban orientering, et nyttig opplegg for mange som underviser i storbyen uten skog i umiddelbar nærhet.

DUSJING

Første tema denne novemberdagen var garde-

24 LEKTORBLADET 1/2023

robekultur og dusjing. Deltakerne fikk utdelt to leserinnlegg skrevet av ungdom om dusjing etter gymtimene – ett for og ett imot. Dette ble brukt som oppspill til diskusjon, først i mindre grupper og deretter i plenum.

Er det et stort problem med mobiler og bilder i garderobene? Nei, svarte de fleste, men la til at når det en sjelden gang skjer, så er det selvsagt et stort problem. Flere av kroppsøvingslærerne sa de samlet inn mobilene i timene, og at elevene først får dem tilbake etter at de er ute av garderoben. Andre var skeptiske til å måtte ha ansvar for mobiler av en verdi på 200 000 kroner.

De fleste erfarte at elevene ikke dusjer etter kroppsøvingstimene, og at det ofte er på mellomtrinnet de begynner å vegre seg for dette.

– Dette er jo en del av samfunnsutviklingen, jeg er ikke så sikker på om vi som kroppsøvingslærere alene klarer å snu dette, sa en av deltakerne.

GARDEROBEN EN BLACK BOX

Flere uttrykte at det var en utfordring at man ikke er til stede i garderoben med elever av motsatt kjønn. Da er faktisk garderoben det eneste stedet elevene overlates til seg selv i løpet av hele skoledagen, en «black box». Da er det viktig å snakke om hva som er god garderobekultur med elevene for å unngå situasjoner hvor en eller flere elever føler seg utrygge og utsatt. Her har deltakerne i nettverket ulike løsninger. En lot garderobedørene stå litt på gløtt, i samråd med elevene.

– Kommunikasjon og tillit er helt sentralt – jeg har ofte prater med jentene og guttene hver for seg for å høre hvordan kulturen er i garderoben, sier Engum.

PRIORITERER EGEN IDRETT

Det er ikke et utbredt problem, men flere har vært borti elever som aktivt nedprioriterer kroppsøving til fordel for idretten de driver med.

«Jeg er sliten i dag fordi jeg har spilt kamp. Kan jeg slippe gym?» eller det kan være elever som vil ta det rolig før viktige kamper.

Det er gjerne foreldre som ber om fritak for

Jeg er sliten i dag fordi jeg har spilt kamp. Kan jeg slippe gym?

barna sine fordi de skal spare seg til kamp eller fordi de er slitne etter en turnering, men flere fortalte også om elever som har med beskjed fra treneren sin om å ta det med ro.

Et par av kroppsøvingslærerne fortalte at de møter dette med et OK, men at eleven da må forvente lavere måloppnåelse.

– Vi vurderer innsats i dette faget, så da blir resultatet deretter om det bortprioriteres, ble det sagt.

Flere sa at det egentlig er et større problem med overtrente elever som ikke klarer å ta det rolig. En av deltakerne fortalte at dette er en relevant problemstilling også på barneskolen, der noen 10-åringer trener fire ganger i uka og har kamp i tillegg.

KREATIV DANS

En av kroppsøvingslærerne delte et undervisningsopplegg i kreativ dans over fire uker, hvor elevene i grupper skulle skape en dans. Første uke skulle de velge en sang med tydelig rytme, og hver enkelt elev skulle deretter lage sin egen dansekoreografi over åtte takter med fem til ti ulike dansetrinn. Etter dette skulle de andre elevene i gruppen lære de andres åtte-takter, og deretter sette alle sammen til en hel koreografi.

Når dette var på plass, skulle gruppene legge inn to plassforflytninger og lage en tydelig avslutning på dansen.

Opplegget avsluttes med danseoppvisning foran klassen, og da får alle i oppgave å være et godt publikum når de andre gruppene opptrer. Målet er at alle skal delta og bidra, og at det skal være en hyggelig opplevelse for alle. De andre deltakerne stilte spørsmål om gjennomføringen, og fikk tips om hvordan man kunne få til gode opplegg. Noen sa at det går fint an å løse fremføringen med videoopptak dersom en eller flere elever vegrer seg veldig for å opptre foran klassen.

Fagnettverket skal ha en samling igjen i februar, og i april skal det være en storsamling for alle nettverkene innen kroppsøving.

Volleyball i praksis I november diskuterte nettverket volleyball i kroppsøvingstimene. I januar fikk elevene i 8. klasse på Morellbakken skole testet det ut i praksis.

E

n mandags morgen i januar startet 8E med volleyball i gymsalen på Morellbakken skole. Kroppsøvingslæreren Stian Engum kunne da dra nytte av diskusjoner og tips fra kollegaer om hvordan man får til en god time med mange elever i en krevende teknisk ballidrett.

REDD FOR BALLEN På nettverksmøtet i november var volleyball i kroppsøvingstimene et av eksemplene som ble diskutert. Hvordan løser man timene på en god måte og får alle engasjert når noen elever er redd ballen, når noen ikke tør å bidra fordi de er redde for å ødelegge for laget sitt, eller når ballsterke gutter stinne av selvtillit tar for mye plass? Mange opplever at timene med volleyball kan bli lite dynamiske fordi elevene ikke beveger seg etter ballen, men står stille og venter på at ballen skal komme akkurat der de står. Noen sa at de løser det ved å ha lite spilling, men mest trening på slagteknikk, andre forteller at de lar være å serve for å få mer spill.

FILM, TEKNIKK OG OPPMUNTRING I en liten gymsal med 25 elever fikk Engum satt alle elevene i aktivitet.

De gikk først gjennom de ulike teknikkene for baggerslag og fingerslag.

Eleven hadde sett på video på forhånd hvordan dette skulle utføres, og filmet hverandre i timen slik at de kunne se om utførelsen stemte overens. Etter en runde med servetrening rullerte elevene på å spille mot hverandre. Med en del råd om hvor de skulle stå på banen, ble det noe spill utover i timen.

Engum ga tilbakemelding og oppfølging i løpet av timen til flere av elevene, men siden det er umulig å rekke over alle med så store klasser, har han etter hver kroppsøvingstime en åpning for at de elevene som vil, kan komme til han og be om tilbakemeldinger.

DELE ERFARINGER Og etter noen timer med volleyball på Morellbakken skole kan Stian Engum gå tilbake til nettverket og fortelle hvordan undervisningsopplegget gikk – og slik bidra til å dele erfaringer som kan nyttes av andre kroppsøvingslærere som skal spille volleyball med elevene senere.

LEKTORBLADET 1/2023

25

MENINGER Sanna Sarromaa F OR FATTE R , S KR IBE NT O G SA M F U NNS D E BATTA NT. LE KTOR PÅ A JE R U NG D OM S S KOLE PÅ H A M A R

Jeg har jobbet i det norske utdanningssystemet og undervist fra mellomtrinnet til mastergrad i nesten 20 år. Nå er jeg tilbake der jeg startet: i ungdomsskolen.

Der har jeg aldri tid til å trekke meg tilbake og fordype meg – slik som jeg hadde på videregående og på høyskolen. Er ikke det et paradoks?

Trekke seg tilbake og fordype seg?

J

eg leste med stor interesse – og med stigende misunnelse – om lektor Anne Marie Bakke ved Bergen katedralskole i Lektorbladet.

Hun fortalte at hun i sin hverdag på videregående skole kunne trekke seg tilbake ved pulten sin og fordype seg i faglitteratur og forberede spennende undervisningsopplegg. Faglitteratur – ååå, når var det sist jeg leste faglitteratur som en del av jobben min som lektor?

Trolig var det da jeg selv jobbet på en videregående skole. Der var det ingen inspeksjoner, og det var langt færre elevsaker. I tillegg hadde man en mindre undervisningsplikt. Og så husker jeg eksamensperioden på våren! Plutselig var klasserommene tomme, så man kunne gjøre hva man ville – som å fordype seg. Får man overraskende «fri» i ungdomsskolen fordi klassen man skal undervise, er på trugetur eller skal vaksineres, blir man bare omdirigert til en annen klasse.

Videregående skole er heller ikke så gjennomsauset av møter som ungdomsskolen. Ett fellesmøte i uken holdt i massevis – og noen ganger, hvis det ikke var nok saker, var det til og med avlyst (til stor glede for alle!). Det skjer aldri på ungdomsskolen. Møter skal holdes, for det er alltid noe å snakke om – som oftest snakker man enten om elevsaker eller psykososialt miljø, ytterst sjelden om fag. Det er ikke akkurat kunnskap som står i sentrum i den norske ungdomsskolen.

DØDSSLITEN UNGDOMSSKOLELEKTOR

Jeg flyttet til Norge for 20 år siden, og min første jobb her var nettopp som lektor i ungdomsskolen. Jeg var nyutdannet fra Universitetet i Helsinki, og jeg fikk et vikariat på ett år. Jeg var 23 år. Jeg husker at jeg tenkte hvordan er det mulig at ungdomsskolelærere orker å ha egne barn – så sliten var jeg da jeg kom hjem.

26 LEKTORBLADET 1/2023

Etter vikariatet fortsatte jeg rett til høgskolen, der jeg fikk en spennende og svært avslappende høgskolelektorstilling i historie som jeg Sarromaa jobber hadde i et par år. Det var forelesningsrekker i ny i ungdomsog ne, og litt veiledning og forskning her og der, skolen, og savner men først og fremst var det et hav av tid til å lese tid til faglig fordypning tykke bøker og fordype seg i faglige problemstilog planlegging. linger. Jeg orket til og med å få barn. Jeg fikk mitt første barn som høgskolelektor, var i permisjon i et par måneder og kom tilbake til studiestart.

Jeg var aldri helt kaputt etter arbeidsdagene.

Selv med et spebarn hadde jeg overskudd fordi jobben ikke sugde meg helt ut.

Jeg ble i akademia i over ti midlertidige år, skrev en doktoravhandling, underviste og forsket. Etter alle disse midlertidige kontraktene som fulgte hverandre, ble dørene lukket, og jeg var ikke flyttbar. Etter en kort arbeidsledighet, et par sakprosaprosjekter og ymse jobber endte jeg opp i skoleverket igjen.

Halvannet år rakk jeg å jobbe som fransklærer på en videregående skole i distriktet og nyte godene før jeg endte opp som arbeidsledig etter at en overtallig fra det nye sammenslåtte fylket tok over elevene mine. Etter ti måneders svært krevende og deprimerende arbeidsledighet både før og under koronaen Det er ikke tid eller var jeg uendelig lykkelig da jeg rom for å utvikle seg fikk min aller første faste og fulfaglig. Det er knapt nok le jobb i Norge som lektor på en ungdomsskole en time unna der tid til å tenke. jeg bor.

Det kan være tungt å pendle to timer hver dag, men hver gang jeg tar meg selv i å tenke den tanken, kjenner jeg en større takknemlighet for i det hele tatt å ha en jobb. Det er ingen selvfølge når man har mitt navn i distriktet. Ytringsfrihet er bra, synes alle, men helst bare om man har de riktige meningene.

Så nå er jeg fast tilbake i ungdomsskolen et-

Dette er saken

elevsaker. Ikke engang et friminutt er et friminutt, for det går fort vekk når man må bruke tiden til å jage ut elevene. Min kollega fortalte om det ene året han var lærer i barneskolen. Der var det visst SITTER I EN VANDREHALL enda verre. Han rakk ikke engang å gå på do.

Det er aldri tid til å trekke seg tilbake og fordype Til høsten skal en god gammel eksmann seg i noe som helst i ungdomsskolen. Man rekav meg, som fremdeles jobber på den høyker knapt nok å planlegge undervisningsopplegg. skolen der jeg ikke fikk jobb, ha fire måneders Det er heller ikke noen konsentrasjon og ro, for forsknings- og utviklingsfri. Han skal lese tykke man sitter i en vandrehall – slik som lærere ofte bøker uforstyrret i fire måneder i utlandet. Det gjør. Professor Linda Lai skrev i Dagens Næringstenker jeg på med misunnelse mens jeg løper liv (11.12.22) at kontorlandskap gir høyere stressmellom timene på 10. trinn i Innlandet. nivå og et vesentlig høyere sykefravær. Hun lurte Hvorfor er det slik? Fortjener ikke barne- og på om det økte sykefraværet også var et delvis ungdomsskoleelever faglig oppdaterte lærere? tegn på at mange så seg nødt til å «ta noen dager Slik som jeg ser det, flyttes mange av problemepå hjemmekontor» når det formelt sett ikke er ne oppover i systemet – kanskje nettopp fordi adgang til det. Kanskje det er derfor lærere man ikke har tid, konsentrasjon og faglig er sykmeldt på alle bauger og kanter hele ballast til å planlegge og gjennomføre tiden? Forskningen var, ifølge Lai, enpottetette opplegg lenger nede? tydig: Kontorlandskap hadde store Rundt om i alle klasserom er negative effekter for både meddet elever som ligger på et nivå arbeidere og organisasjoner. i skriving som ligger flere år De ga lavere ytelse, spesielt for under der de er forventet å oppgaver som krevde konsenvære. trasjon og hukommelse.

Systemet lager tapere, sikJeg mimrer over kontoret kert delvis fordi alle slippes jeg hadde i høyere utdanoppover til neste klassetrinn, ning. Det var bare mitt. Men alltid og uansett. Men kunne aller mest mimrer jeg over mange ha vært reddet tidligedet å ha masse tid til å fordyre? Hvis barneskolelæreren hadpe seg og planlegge egne foreORKER IKKE KJØRET: Sarromaa de hatt kunnskapen og tiden til å lesningsrekker. Jeg fikk hele fem kommer ikke til å gå ut i pensjon fra komme med riktig hjelp? timer med planleggingstid for hver jobben som lektor i ungdomsskolen.

– Jeg klarer ikke å se for meg 20 år forelesningstime jeg hadde. Altså, en til med dette kjøret, sier hun. Her fra vanlig forelesning på to ganger 45 minutOPPDATERTE LÆRERE LØNNER SEG Innvandrermuseet. ter fikk jeg planlegge i ti timer. Jeg tenker en Jo mer oppdaterte lærere vi får lenger nede i del på det når jeg løper inn i klasserommet med utdanningssystemet, dess mindre blir skadebøkene under armen og med et opplegg som det ne oppover i systemet. Vi på ungdomsskolen har tatt ti minutter å planlegge. prøver å tette hullene elevene har med seg fra På videregående var til og med en del av barneskolen, før vi sender dem videre til videreplanleggingsdagene satt av til individuell plangående, som skal gjøre akkurat det samme. Jeg legging. Det har jeg aldri sett på timeplanen på husker hvordan vi på lærerværelset på videreungdomsskolen. Planleggingsdagene fylles opp gående ofte huffet: «Lærer de virkelig ingenting med elevsaker, møter og ikke minst med diverse på ungdomsskolen?» De seiler inn med kjempeinnledere fra den lokale høyskolen. De har ikke gode karakterer, men kan ingenting. vært i klasserommet på 20 år, men likevel skal Kanskje det er her vi bør starte: å gi alle læde fortelle oss hvordan vi skal gjøre jobben vår. rere den nødvendige tiden til å fordype seg? Det er jo et paradoks at der elevene/studentene er mest selvgående, har de som underviser, mest ET JÆVLIG KJØR HELE TIDEN tid til å planlegge undervisningen.

Dette er et paradoks, mener jeg: Jo høyere oppe i Jeg har ikke begynt å søke andre jobber ennå, utdanningshierarkiet, dess mer tid til å planlegge men det er bare fordi jeg ikke har hatt tid. Én og utføre god undervisning. Jo lenger nede i utting er nemlig helt sikkert: Jeg kommer ikke til å danningshierarkiet, dess jævligere kjør hele tiden. gå ut i pensjon fra jobben som lektor i ungdomsDet er ikke tid eller rom for å utvikle seg faglig. skolen. Jeg klarer ikke å se for meg 20 år til med Det er knapt nok tid til å tenke. Enten er det indette kjøret. speksjoner eller møter, eller så er det uendelige ter 20 år – og jeg er igjen skutt etter arbeidsdagene. Og nå har jeg attpåtil fire barn.

LEKTORBLADET 1/2023

27

AKTUELT

Poengkutt og opptaksprøver Det er foreslått å fjerne alle tilleggspoeng og muligheten til å forbedre karakterene ved opptak til høyere utdanning. Søkere som trenger en ny sjanse, kan søke på en opptaksprøvekvote på 20 prosent av plassene.

R

egjeringen satte i 2021 ned et utvalg som fikk i oppdrag å gjennomgå hele regelverket for opptak til høyere utdanning. Her foreslås det store endringer i de ulike opptaksordningene for høyere utdanning. Man vil både fjerne alderspoeng, kjønnspoeng og muligheten til å forbedre karakterer.

80-20-FORDELING

Utvalget foreslår at 80 prosent av studieplassene skal gå til søkere som konkurrerer med karakterene fra første gang fagene ble bestått. Dette skal erstatte ordningen med førstegangsvitnemålkvote og ordinær kvote. De resterende 20 prosent av studieplassene settes av til en opptaksprøvekvote.

Søkerne kan ta en standardisert prøve, noe som ligner på en modell fra Sverige.

IKKE MULIG Å FORBEDRE

Også muligheten til å forbedre karakterer fra videregående opplæring bidrar til senere studiestart for mange. Derfor foreslår utvalget at forbedrede karakterer ikke skal telle i opptaket, og at søkere som trenger en ny sjanse, i stedet kan ta en opptaksprøve. Det skal være mulig å ta nye fag etter fullført videregående, men ikke å forbedre karakterer.

Utvalg vil fjerne • alderspoeng og kjønnspoeng.

• tilleggspoeng for førstegangstjeneste, folkehøyskole, fagskole og høyere utdanning • muligheten til å bruke forbedrede karakterer ved opptak • førstegangsvitnemålkvoten • poeng for fagvalg i videregående Det er planer om en rask høringsprosess og politisk behandling i 2023, men systemet blir tidligst innført i 2025/2026.

CAND.SMILE.

Knut Hauge

Mikromidas

J

eg har allerede navnet klart. Fjørland, vil jeg kalle det. Tenk deg slagordene. «Mat fra det blide Fjørland».

Hører du for deg reklamestemmen? Eller «Vanskelig? Nei, lett som en Fjørland.»

Man tager en pakning ut av kjøleskap eller fryser, stikker noen hull i plastfilmen og varmer pakningen i mikrobølgeovnen i noen minutter. Og voilà har man akkurat den maten man ønsker seg. Très bien.

Hvorfor er det ikke noen som har fått denne ideen før? Dette kommer til å bre om seg.

Og husk, dette baserer seg på alt menneskeheten noen gang har lært seg om gjennomprosessert biff stroganoff og

raspeballer. Nå kan vi alle holde denne kunnskapen i våre egne hender, mens vi flytter pakningen fra kjøleskapet og inn i mikrobølgeovnen.

Alle kommer til å ta dette i bruk. Også elever i skoleverket. Til og med elever som skal lære seg å bli kokker, kan komme til å bruke Fjørland til skoleleveringer. Det skulle ta seg ut, er det vel noen som kommer til å si. Tenke seg til, her skal de bli kokker, og så leverer de Fjørland som svar på skoleoppgaver. Men, da er jeg helt trygg på at ministeren rykker ut og forsvarer alt det spennende ved den nye teknologien.

Det fantes de som var skeptiske også da det kom miksmaster på kjøkkenet.

Ja, det kommer til å være kritikere. De som virkelig kan det, for eksempel. De kommer til å mene at dette er helt feil.

Fagtidsskrifter kommer til å vie hele utgaver til det. Sanna Sarromaa kommer til å skrive kronikk om hvor mye bedre maten er i Finland. Og ha rett. Selvfølgelig.

Men det er en knakende god ide. En sånn ide kunne man også ha fått ved å bruke kunstig intelligens. Men den ideen der var bare min, altså. Jeg har ikke engang sjekket med noen kunstig intelligens om ideen er bra eller ikke, for det er et problem med opphavsrett og kunstig intelligens at ting man har lagt ut, plutselig havner i andres verk. Skulle tatt seg ut om den ovennevnte ideen min plutselig dukket opp i en norskstil i Sandefjord, eller, enda verre, i konseptskissen til en ungdomsbedrift på Stranda.

Det fine med kunstig intelligens er at man kan skylde alt på den. Uansett. Er resultatet helt elendig, kan man skylde på den hersens kunstige intelligensen. Og har det gått superbra, kan man påta seg æren ved å erklære at man vet hvordan man skal spørre. Men jeg lurer fortsatt på hvorfor det alltid bare er snakk om kunstig INTELLIGENS. Det er aldri snakk om kunstig uvitenhet. Som jo er resultatet ved overforbruk.

Nå må jeg bare finne meg noen matoppskrifter man kan stole på. Det kan sikkert ChatGPT hjelpe meg med.

Knut mot havet LEKTORBLADET 1/2023

29

MENINGER Anders T. Lohte LE KTOR VE D M A IL A ND VG S .

Kanadiske politikere ville nekte lærere streikerett.

Er dette en framtid vi kan vente oss i Norge?

Streikenekt i Canada Dette er saken Anders Lohte ser til Ontario, hvor myndighetene tidligere i vinter prøvde å nekte lærerne streikerett.

Argumentasjonen for å nekte lærerne å streike er påfallende lik den norske lærere ble møtt med da deres streik ble avblåst.

I

Canada har provinsielle myndigheter forsøkt å nekte lærere streikerett. Selv om dette er hendelser langt fra Norges grenser, kan det ikke benektes at det er slående likheter mellom lærerstreiken som fant sted der, og lærerstreiken som i høst ble stoppet i Norge. Utviklingen i Canada er nok et sørgelig eksempel på den synkende statusen til lærere verden over, og burde være en advarsel til Norges lærere.

HISTORIEN GJENTAR SEG I ONTARIO

Canada har, i likhet med Norge, en lang historie med fagorganiseringsarbeid blant lærere. En av de største streikene i landets historie ble gjennomført i 1997 da over 120 000 lærere streiket mot de provinsielle myndighetene i Ontario.

Provinsen, som da var under konservativ ledelse, ønsket kraftige kutt i budsjettene til offentlige skoler, privatisering, deregulering og endring av arbeidsmiljølovverket, noe de fikk delvis gjennomslag for.

Streiken i 1997 var på mange måter en forløper til den kanadiske lærerstreiken som ble avsluttet tidligere i vinter, spesielt med tanke på hvordan tonen mellom skoleansatte og utdanningsmyndighetene stadig ble mer hard og bitter. I oktober 2022 annonserte Canadian Union of Public Employees (CUPE) at Debatten ble drevet de igjen ville gå til streik mot Ontarios provinsielle konservekk fra kjernen i vative myndigheter, i dag lestreikegrunnlaget og det av Doug Ford. Årsaken til over på en debatt om streiken var svak lønnsvekst og hvorvidt skolen brøt sin for lite pedagogisk personale i skolen. Ontarios utdanningsmoralske plikt. myndigheter, under ledelse av utdanningsminister Stephen Lecce, sa først nei til CUPEs krav om en 11.7 prosent lønnsøkning, hvor Lecce hadde kontret med det svake tilbudet 2.5 prosent (etter at CUPE selv hadde senket

30 LEKTORBLADET 1/2023

kravet til 6 prosent). Dette førte til at forhandlingene brøt sammen, og CUPE varslet 30. oktober at fagforeningen ville gå ut i streik om fem dager, med mindre myndighetene kom med et bedre tilbud.

MYNDIGHETENE SJOKKERER

Det som da skjedde, rystet både CUPE og Canadas andre fagforeninger. Utdanningsminister Lecce la fram lovforslaget Keeping Students in Class Act som et svar på forhandlingskollapsen.

Lovforslaget krevde at medlemmene av CUPE (inkludert lærere, assistenter, bibliotekarer og annet personell) i framtiden måtte undertegne arbeidskontrakter som i praksis ville frata dem streikeretten.

Og ikke nok med det. Lovforslaget ville samtidig gi provinsmyndigheten retten til å sanksjonere streikende med daglige bøter på opptil 30 000 kroner per individ og 3,8 millioner kroner i bøter til fagforeninger som tok ut medlemmer i streik.

Mange undret seg over hvordan Ontarios provinsmyndigheter kunne legge fram et lovforslag som så kraftig reduserte lærernes arbeidsrettigheter. Det viste seg at provinsleder Doug Ford hadde benyttet seg av en notwithstanding clause fra den kanadiske grunnloven. Denne klausulen tillater de provinsielle myndighetene å legge fram lovforslag som omgår noen av landets mest fundamentale rettighetslover i opptil fem år. Klausulen, som er ment å få fortgang i juridiske prosesser, er sjelden i bruk og hadde bare blitt benyttet en gang tidligere i Ontarios historie, da også av Doug Ford.

Med Keeping Students in Class Act lagt fram og godkjent av provinsparlamentet var ikke CUPE lenger i tvil om at de ville streike. Fagforeningen mobiliserte sine medlemmer, og selv om Keeping Students in Class Act ble godkjent 3. november,

lot ikke CUPE seg skremme av trusler om bøter og det faktum at streiken var ulovlig. Provinsmyndighetene i Ontario fikk heller ikke særlig støtte. Canadas statsminister, Justin Trudeau, valgte selv å involvere seg i saken og uttrykte uro for at en notwithstanding clause denne gangen hadde blitt brukt i et forsøk på å stoppe en streik. Doug Ford var også raskt ute og annonserte at han var villig til å omgjøre Keeping Students in Class Act dersom CUPE kom tilbake til forhandlingsbordet.

Resultatet ble gjenopptatte forhandlinger og en omskriving av Keeping Students in Class Act, som ikke lenger skulle kunne fjerne streikeretten til skolepersonell. Lærerne fikk også en lønnsøkning på 3,59 prosent. Men CUPEs ledelse var fortsatt skuffet, for ingen av deres krav om flere pedagogisk ansatte i skolen nådde fram, og CUPEs hovedforhandler, Laura Walton, beskriver avtalen som kun «tentativ».

LIKT OG ULIKT

Canada er et land Norge ofte blir sammenlignet med. Det er et konstitusjonelt monarki som omfavner liberale verdier og holdninger. Canada har også en sterk velferdsstat og en lang historie med fagorganiseringsarbeid og samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. At det var nettopp i Canada lærerne møtte et såpass stort nederlag, er derfor noe vi bør merke oss, spesielt siden argumentasjonen brukt i streikene i Norge og Canada var så like.

Den mest åpenbare likheten var spørsmålet om lønn og skolepersonell. Som CUPE påpekte, hadde kanadiske lærere vært lønnstapere i lang tid, og de var bekymret for hva som ville skje med skolene om det ikke ble satset mer på å ansette kvalifiserte lærere, assistenter og administrasjon. Dette handlet ikke bare om deres arbeidshverdag, men også om kvaliteten på undervisningen og skolens evne til å følge opp elever på en forsvarlig måte.

Det andre likhetstrekket er hvor sterkt myndighetene reagerte på at nettopp lærerne streiket. Hovedargumentet var at Covid 19-pandeminen hadde drevet for mange elever ut av en «normal» skolehverdag. I likhet med Norge var både myndigheter og foreldre svært urolige for hva som ville skje om skolene ble stengt, og hevdet at streiken var et svik mot barna. Dette førte til at debatten ble drevet vekk fra kjernen i streikegrunnlaget og over på en debatt om hvorvidt skolen brøt sin moralske plikt.

Sist, men ikke minst, er det påfallende hvor kraftig myndighetene i både Norge og Canada

gikk til verks. Der kanadiske myndigheter truet med å innføre streikenekt, ble den norske lærerstreiken slått ned med tvungen lønnsnemd. Den slående forskjellen er imidlertid reaksjonen til de nasjonale myndighetene: Mens de streikende kanadiske lærerne fikk støtte av høytstående politikere, inkludert statsministeren, gjemte de fleste politikerne i Norge seg bak KS og deres forhandlinger.

OMSTRIDT LOVFORSLAG: Fagforeningene

i Canada ble rystet da myndighetene i Ontario vedtok et lovforslag som tok fra lærerne streikeretten og ville gitt dem daglige bøter på opptil 30 000 kroner om de likevel gikk ut i streik. Bilde fra CUPEs nettside.

LÆRDOM FRA CANADA?

Som nevnt har Norge og Canada en del likhetstrekk. Utviklingen i Canada er derfor ikke noe vi bør overse i Norge. I begge landene har lærerne tapt stadig mer. Lønnen har ikke utviklet seg i takt med resten av samfunnet, skolene blir ikke hørt når det ønskes mer kvalifisert personell, og argumentet om at skolen er for samfunnskritisk til å bli tatt ut i streik, gjør at alle streiker blir møtt med sterke reaksjoner fra myndighetene.

Det er en fattig trøst for Norges lærere at lærere i andre land er i samme situasjon. Men hendelsene i Canada burde i hvert fall gjøre at Norges lærere står enda sterkere på streikeretten og kravene vi har om en godt fungerende skole. Gjør vi ikke det, er det ikke utenkelig at en «Hold elevene i klasserommet»-lov kommer her til lands. Det er ikke en utvikling noen part er tjent med, og noe vi alltid må stå imot.

Global News, CTV News, The Star og Canadian Broadcasting Corporation.

LEKTORBLADET 1/2023

31

SMÅNYTT DOKTORGRAD

Hvor blir doktorene av?

Etter avlagt doktorgrad får omtrent halvparten jobb i akademia, mens mange fortsetter karrieren i næringslivet eller offentlig sektor.

Av utenlandske statsborgere forlater nesten halvparten landet etter fullført grad. Av alle som ble tatt opp på doktorgradsprogram 2005–2015 og har avlagt doktorgrad innen 2021, jobber 2 prosent i skolen. Av de som ikke har avlagt doktorgraden, jobber 6 prosent i skolen.

VURDERINGSORDNINGER

Nye forsøk i orden og oppførsel

Udir og todelt eksamen I 2022 BLE DET AVGJORT AT DET INNTIL VIDERE VIL VÆRE BEHOV FOR Å VIDEREFØRE TODELT EKSAMEN i flere fagkoder, også etter innføringen av nye læreplaner (LK20). Ny gjennomføringsløsning for eksamen er ikke utformet for å gjennomføre todelt eksamen.

Utdanningsdirektoratet har derfor igangsatt en utredning som kartlegger det tekniske og praktiske handlingsrommet for gjennomføring av todelt eksamen på lengre sikt. Utredningen har identifisert flere alternative løsninger, men har fokusert nærmere på to alternativer. En av løsningene innebærer at elevene leverer deler av eksamen på papir, mens den andre løsningen er heldigital. Å ivareta behovene for todelt eksamen innebærer at enkelte av gevinstene ved å ta i bruk ny gjennomføringsløsning ikke vil nås for denne eksamensformen.

Dette er en av konklusjonene fra Utdanningsdirektoratet etter å ha oppsummert 2022, og dette er prioriteringene de har gjort for 2023: → tiltak for å sikre gjennomføring av våreksamen og bruk av ny gjennomføringsløsning → tiltak for å forbedre kvaliteten ved eksamen etter fagfornyelsen → utredning av mulige løsninger på sikt for todelt eksamen og hjelpemiddelregulering → utprøving av nye eksamensformer og forsøk uten karakter i orden og oppførsel → forskningsoppdrag om eksamen og standpunkt → langsiktig arbeid for styrket sluttvurderingspraksis

32 LEKTORBLADET 1/2023

FOTO: FADDERUKA HIL

UTREDNING

Orden og oppførsel uten karakter har vært prøvd ut i to fylkeskommuner, Rogaland og Møre og Romsdal. Våren 2020 ba Utdanningsdirektoratet om innspill på hva som taler for karakter i orden og oppførsel, og hva som taler imot.

Høringssvarene var delte.

Direktoratet ønsker derfor mer informasjon om virkninger av å fjerne karakteren i orden og oppførsel, og vil ha flere forsøk med ulike vurderingsordninger uten karakter. Nye forsøk skal startes opp skoleåret 2023-24, og vil minst vare i tre år. I evalueringen ønsker Utdanningsdirektoratet også kunnskap om hvordan vurdering i orden og oppførsel med karakter virker.

DUGNADSÅND

Færre frivillige Høgskulen i Volda sliter med å rekruttere studenter til frivillig arbeid. For seks–syv år siden var det 150 studenter som sto på venteliste for å være frivillige. I år mangler de rundt 100. Det er NRK som skriver om saken.

Det er generelt en nedgang i viljen til frivillig arbeid i hele befolkningen. For noen år siden var det rundt 33 prosent av befolkningen som aldri bidro med frivillig arbeid. I 2022 er det 40 prosent. Det blir også færre av dem som bidrar med mer enn ti timer i året.

80 Høgreforslag til ungdomsskulen Stortinget ønsker ei reform i ungdomsskulen.

Høgre har no lansert 80 forslag, og vil mellom anna ha meir naturfag, meir nivådeling og teste ut ungdomsskule frå 7. trinn.

D

et er eitt år sidan Høgre foreslo ei reform for ungdomsskulen og eit samla storting stilte seg bak forslaget der det mellom anna vart trekt fram ein meir praktisk skule, større rom for fagleg fordjuping, meir motiverte elevar, tidleg innsats over heile linja og ein betre overgang mellom ungdomsskulen og vidaregåande opplæring.

MANGLAR DET GRUNNLEGGANDE

Høgre lanserte i januar 80 politiske forslag til ny ungdomsskule. På pressekonferansen sa Jan Tore Sanner at desse 80 forslaga er ein meny, og han ser no fram til å høyre kva Støre-regjeringa vil legge fram av forslag til ein fornya ungdomsskule i løpet av det næraste året.

– Mellom dei største utfordringane i ungdomsskulen er at ein av fire elevar i 8. klasse manglar grunnleggande ferdigheiter i lesing, og at ein av tre slit i rekning. Det er også for høgt fråvære i ungdomsskulen, motivasjonen dalar, og elevane er ikkje godt nok budde på å starte i vidaregåande opplæring, sa han.

REVERSERINGAR I REVERS

Ikkje uventa vil Høgre reversere reverseringane til sitjande regjering. Dei ønsker å gjeninnføre

Ti forslag Her er ti av forslaga Høgre har lagt fram:

• forsøk med ungdomsskule frå 7. klasse • ein ekstra time per veke i naturfag • plikt til å gi intensiv opplæring til elevar med svake grunnleggande ferdigheiter • ta meir i bruk tidsavgrensa nivådeling i fellesfaga • innføre eit nasjonalt fråværsregister • innføre kompetansekrav til rådgjevarar i skulen.

• innføre eit obligatorisk yrkesfagleg valfag • innføre ein tverrfagleg prosjekteksamen • behalde krav til fordjuping i norsk, matematikk og engelsk og vurdere å innføre kompetansekrav i fleire fag • gjeninnføre lærarspesialistordninga og etablere fleire karrierevegar i skulen

kompetansekrav for å undervise i norsk, matematikk og engelsk, og dei vil gjeninnføre lærarspesialistordninga. Høgre foreslår også eit fråværsregister for ungdomsskulen. Det skal ikkje vere ei fråværsgrense, men det bør vere ei plikt til oppfølging og særskilde tiltak retta mot bekymringsfullt fråvær. Høgre fredar også nasjonale prøver og PISA. – I løpet av 13 skuleår er det 15 timar som går med til nasjonale prøver og dei ulike internasjonale testane vi deltek i, sa Sanner.

– Det kjem sikkert fleire gode forslag når vi no startar å diskutere ei utvikling av ungdomsskulen, men vi ser på dette som ein god start, sa Sanner. Han ser no fram til ein dialog med sektoren.

TØFFARE PÅ KOMPETANSEKRAV

Høgre vil gjeninnføre kompetansekrav for dei som underviser i norsk, engelsk og matematikk, og vil også ha kompetansekrav for rådgjevarar i skulen, men leiaren i Lektorlaget skulle ønske dei gjekk lenger. Helle Christin Nyhuus saknar endå tydelegare signal frå Høgre om å innføre kompetansekrav for å undervise i fleire fag.

– Høgre vil berre vurdere å innføre kompetansekrav i fleire fag. Her kunne eg godt ønske at dei var endå tøffare, seier ho. Norsk Lektorlag har ein klar politikk på at det bør bli innført kompetansekrav for å undervise i alle fag og på alle trinn.

– No skal vi gå gjennom denne ganske omfattande lista av forslag frå Høgre i organisasjonen, seier Nyhuus.

LEKTORBLADET 1/2023

33

FRA FORBUNDET

Kommunepolitikere samles over det ganske land for å diskutere strategi. Tør de å prioritere elever og lærere i år?

Skolens plass i demokratiet

være regelen. Forkjemperne for unntaket har giftet seg med en form for tautologi: Det er ikke kvalifiserte søkere til ledige stillinger, derfor må ufaglærte ansettes, og derigjennom er det ufaglærte det må tilrettelegges for.

Venstre har i høst bedt regjeringen legge fram et forslag til sertifisering av lærere, med sikte på å innføre beskyttede titler for lærerstillinger. Det kan politikerne unnskap bygget på fagenes tradisjoner, formidvelge å beslutte, sammen med regel-uten-unntak i opplet av autonome faglærere, er avgjørende i en læringsloven. skole i et demokratisk samfunn.

Også på kommunalt nivå har politikerne virkemidNoen ganger lurer jeg på om politikerne har glemt ler. På strategikonferansene i regi av KS, som pågår i hva som er skolen viktigste oppgave: utdannelse og alle fylker nå i februar og mars, kan faktisk politikere dannelse. Skolen er helt avhengig av faglig sterke læbruke virkemidlet lønn. De kan velge at de skal priorirere/lektorer i klasserommene. Dette er nøkkelen til å tere erfarne lærere og lektorer i det kommende mellolykkes med å gi elevene et nødvendig faglig fundament moppgjøret. for videre utdanning eller arbeidsliv. Og dannelsesreiRiktig lønn vil gjøre skolen til en langt mer sen – som er tett sammenvevd med utdannelsen – gir elevene rom for å utvikle seg som individer «Riktig lønn vil gjøre attraktiv arbeidsplass, også for våre kollegaer som har forlatt undervisningen. Riktig lønn vil og samfunnsborgere og ikke minst grunnlag for skolen til en langt motivere gode lærere og lektorer til å søke ledige kritisk refleksjon og demokratisk sinnelag. mer attraktiv stillinger, og til å bli værende. Ansatte med god Hvorfor er ikke politikerne våre mer opptatt av å sikre godt kvalifiserte faglærere i skolen, med arbeidsplass, også faglighet både tåler ansvaret som følger med autonomi, og forventer ansvaret. Politikerne snakde virkemidlene de har til rådighet? Hvorfor brufor våre kollegaer ker ofte om «fremtidens skole». Den er også vi ker de loven til å legitimere bruken av ufaglærte som har forlatt opptatt av, men først og fremst er vi opptatt av de til undervisning i skolen? Hvorfor velger de vekk erfarne lektorer i lønnsforhandlinger? undervisningen.» elevene og den skolen vi har i dag. Fordi elevene og vi er her i dag, og fordi det er skolen i dag som Denne våren skal ny opplæringslov vedtas er det faktiske grunnlaget for fremtidens skole. Politikere i Stortinget. Arbeidet startet i 2017, og Opplæringsutsnakker med store, pompøse ord om hvor viktig det er valget leverte NOU-en Ny opplæringslov i 2019. Norsk med en god skole, rekruttering av gode lærere og gode Lektorlag har i hele denne prosessen jobbet med innlærevilkår og tilpasset undervisning for alle elever, men spill og påvirkning. underslår at de økonomiske rammene de gir skolen, verNOU-en er omfattende. Det er 810 sider med drøfken legger til rette for det ene eller det andre. tinger og ulike forslag. Utvalget forslår at kompetanseVi skal ha en kunnskapsbasert samkravene for tilsetting skal videreføres. Utgangspunktet funnsutvikling. De ulike fagene bidrar er bra, men så snubler de: De peker nemlig samtidig hver for seg, og de kompletterer hverpå at det griper sterkt inn i det kommunale selvstyret andre. Sammen er de byggesteiner i dersom de bare kan ansette personer med en bestemt demokratiet, og det er i skolen dette kompetanse i visse stillinger. KS mener selvsagt at komførste faglige møtet finner sted for munene må få avgjøre hva som er relevant faglig og peelevene. dagogisk kompetanse. Her kommer en av de viktigste Denne våren skal vi bruke på kampene til å stå denne våren. Ikke om hovedregelen, å ha klare forventninger om at men om omfanget av unntaket: Hvor omfattende skal politikerne gjør bruk av de virkemuligheten for å tilsette ufaglærte i undervisningsjobmidlene de faktisk har for å gjøre ber i skolen være? Hovedregelen blir ikke sterkere enn skolen til den attraktive arde svekkelsene unntaket åpner for. beidsplassen skolen Det er ganske utrolig at vi må kjempe med nebb og bør være. klør for at kvalifiserte faglærere i undervisningen skal

K

34 LEKTORBLADET 1/2023

Generalsekretær til Norsk Lektorlag Norsk Lektorlag har ambisiøse målsettinger for politisk gjennomslag, synlighet og fortsatt medlemsvekst. Organisasjonen arbeider for å bedre lønns- og arbeidsvilkår for lektorer, samt en styrking av lektorers muligheter for kompetanseutvikling og for faglige karriereveier. Med sterke faglige nettverk, relevante tjenester og nærhet til medlemmene har organisasjonen opplevd kraftig vekst. For å forvalte og videreutvikle organisasjonen er det behov for en strategisk og engasjert leder som brenner for Norsk Lektorlags bidrag i samfunnsdebatten.

Vil du bidra til å fremme Norsk Lektorlags interesser i samfunnsdebatten?

Vi søker deg som motiveres av muligheten til å lede arbeidet med å videreutvikle en faglig sterk og fremoverlent fagforening. Som generalsekretær skal du sette retning for sekretariatet, og du vil legge til rette for god oppgaveløsning på bakgrunn av vedtatte målsettinger og strategi. Det vil være avgjørende at du evner å prioritere, planlegge og oppnå resultater gjennom andre.

Rett kandidat identifiserer seg med Norsk Lektorlags verdier og ønsker å være en pådriver i utdanningspolitiske spørsmål. Du har relevant ledererfaring og utdanning på masternivå. I tillegg har du et sterkt samfunnsengasjement. God organisasjonsforståelse, med kjennskap til fagforeningsarbeid og trepartssamarbeidet, vil være en fordel for å lykkes.

Stillingen rapporterer til politisk valgt leder/styreleder.

Har du spørsmål om stillingen?

Ta gjerne kontakt med en av våre rådgivere i Assessit for en konfidensiell samtale: Kenneth Klev, tlf. 970 64 624, Haaken Ulvin, tlf. 415 93 764 eller Victoria Magnussen, tlf. 414 94 440.

Vis interesse for stillingen ved å laste opp din CV og søknad snarest, senest innen 13.02.2023. Alle henvendelser til Assessit behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor oppdragsgiver.

Norsk Lektorlag er en fagforening for universitets- og høyskoleutdannede lektorer og andre akademikere med tilsvarende utdannelse. Medlemmene deres har mastergrad eller hovedfag. Foreningen er i stadig vekst, og i dag har den over 8000 medlemmer. Norsk Lektorlags sekretariat består i dag av 15 ansatte.

Norsk Lektorlag har fylkeslag og lokallag på den enkelte arbeidsplass, og er en medlemsnær og demokratisk organisasjon. Norsk Lektorlag er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne.

For mer informasjon se www.norsklektorlag.no

Hvem skal styre Norsk Lektorlag fra november 2023?

Send inn forslag til valgkomiteen!

Valgkomiteen har startet sitt arbeid med å lage innstilling til sentralstyre for neste landsmøteperiode, som velges av landsmøtet til høsten. Alle medlemmer av Norsk Lektorlag kan foreslå kandidater til sentralstyreverv. Tillitsvalgte og andre medlemmer inviteres til å sende sine kandidatforslag per e-post til valgkomiteens leder Henning Wold innen 1. mars 2023. henning.wold@sf-nett.no

LEKTORBLADET 1/2023

35

FRA FORBUNDET VANT OPPSIGELSESSAK: Advokat Else Leona McClimans og advokatfullmektig Marianne Lindmark Pedersen har jobbet med saken.

opplæringsloven kapittel 9A», sier advokat Else Leona McClimans i Norsk Lektorlag.

Lektoren fikk ikke medhold i tingretten.

ANKET TIL LAGMANNSRETTEN

Rettsvern ved §9 a-saker Norsk Lektorlag vant oppsigelsessak mot Innlandet fylkeskommune.

E

idsivating lagmannsrett har kommet til at skolens oppsigelse av en lektor er usaklig og ugyldig.

– Dommen er en viktig og prinsipiell avklaring av en ansatt i skolens rettsvern i 9a-saker, sier advokat Else Leona McClimans i Norsk Lektorlag.

STILLINGSVERNET

Undervisningspersonalets stillingsvern i saker om elevers skolemiljø (de såkalte §9 a-sakene) er et viktig tema for Norsk Lektorlag. Det finnes lite rettspraksis om dette siden loven ble endret i 2017.

– Vårt medlem ble sagt opp fordi skolen mente hun blant annet hadde manglende struktur i undervisningen, manglende evne og vilje til å ta imot ønsker fra elevene om forbedringer i undervisningen, samt sviktende skjønn og dømmekraft i sin opptreden overfor elever. Fra skolens side ble det hevdet at det resulterte i «utrygghet og opplevde krenkelser som er i strid med

36 LEKTORBLADET 1/2023

«Retten er tydelig på at lærere skal få mulighet til å imøtegå klager fra elever, og også kunne korrigere egen arbeidsutførelse uten å bli oppsagt av den grunn.»

– Norsk Lektorlag valgte å anke tingrettens dom til lagmannsretten. Vi ønsket å få en avklaring fra lagmannsretten både på hvor terskelen for når krenkelser foreligger i opplæringslovens forstand, og hvor langt tilbake i tid klager fra elever skal kunne utgjøre oppsigelsesgrunnlag, sier McClimans.

Hun viser til at i denne saken lå mange av de påståtte hendelsene som begrunnet oppsigelsen, langt tilbake i tid. I tingretten var det eldste forholdet som ble vektlagt, fra skoleåret 2009/2010.

Før klager fra to ulike klasser i 2020 var det ikke dokumentert klager rettet mot lærerens utøvelse av lærerrollen.

Lagmannsretten konkluderte med at skolens oppsigelse av lektoren er usaklig og ugyldig. Lagmannsrettens flertall mener at eldre forhold bare kan trekkes inn i vurderingen om de ikke ligger for langt tilbake i tid. For liknende forhold antydes det en grense på to til tre år. Lagmannsretten fant at skolen må reagere vesentlig raskere på kritikkverdig oppførsel enn det arbeidsgiver har gjort her. Spørsmål som arbeidsgiver mener kan være med på å gi grunnlag for en oppsigelse, må tas opp med arbeidstakeren uten ugrunnet opphold og avgjøres innen rimelig tid.

FORNØYD

– Vi er svært fornøyd med resultatet i denne dommen, som underbygger at undervisningspersonale har tilsvarende stillingsvern som øvrige arbeidstakere, sier McClimans.

– Selv om retten finner at læreren i et par konkrete tilfeller har krenket elevene, er retten tydelig på at lærere skal få mulighet til å imøtegå klager fra elever, og også kunne korrigere egen arbeidsutførelse uten å bli oppsagt av den grunn.

I dette tilfellet vektla retten at lektoren ikke hadde fått en reell mulighet til å forbedre seg etter at hun mottok klagene.

Ankefristen for Innlandet fylkeskommune er fire uker.

Kunstig intelligens og quiz på valentinsdagen Tirsdag 14. februar Fra kl. 16

Internasjonalen på Youngstorget

Gratis inngang / Åpent for alle / Enkel servering 16.00 – 18.00 Norsk Lektorlag inviterer til et ettermiddagsseminar om kunstig intelligens og ChatGPT. Hvordan skal vi møte kunstig intelligens i skolen? Skal vi hoppe på eller logge av? Hvilke konsekvenser vil bruk av ChatGPT få i skolen og i opplæringen av grunnleggende ferdigheter? Hva betyr dette for elevenes personvern, og sist, men ikke minst, har skolen god nok digital infrastruktur til å ha kontroll på nye digitale verktøy som tvinger seg frem?

SEMINAR OM KUNSTIG ne d å skan e v å p g 18.15 e d CHATGPT INTELLIGENS MeldOG Lektorpub med uromantisk lektorquiz koden Tonje Leborg som quizmaster

FEB

14

tirsdag 14. feb fra kl. 16.00

qr-

Internasjonalen, Youngstorget

Enkel servering fra kl. 16.00.

Oppstart faglig seminar kl 16.15 – ca. 18.00.

Deretter blir det lektorquiz og lektorpub.

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Mer informasjon om arrangementet...

DELTAKERE: Person 1 Person 2 Person 3

eller besøk seminar.lektor.no Påmelding: seminar.lektor.no eller scan koden

Søk Lektorstipendet 2023 Har du lyst på inntil 15 000 kroner til faglig oppdatering og inspirasjon? Søk Lektorstipendet innen 1. mars!

Lektorstipendet gis til medlemmer som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak innenfor eget arbeidsområde hvor de allerede oppfyller minimumskravene til formell kompetanse, men ønsker faglig påfyll.

Stipendet kan dekke studie-/deltakeravgifter, faglitteratur og utgifter til reise og opphold.

Les mer om stipendet og send inn din søknad på: stipend.lektor.no LEKTORBLADET 1/2023

37

FRA FORBUNDET

Kurs for tillitsvalgte i 2023 26. JANUAR

13. APRIL

Forhandlinger i arbeidstidsavtalen, Oslo kommune

Introduksjon til tillitsvalgtrollen for nye tillitsvalgte.

Sted: Bjørvika konferansesenter

Denne digitale samlingen er for deg som er ny tillitsvalgt, og som ennå ikke har vært på grunnkurs. Du vil få en kort innføring i det viktigste du må kunne i rollen som tillitsvalgt. Kurset består av foredrag og gruppearbeid.

For første gang har Norsk Lektorlag forhandlingsrett om lokal arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i Oslo kommune. På dette kurset vil du få en innføring i tilslutningsavtalen i Dokument 25, del C, og forhandlingsordningen.

Kurset består av foredrag og gruppearbeid. Vi oppfordrer alle tillitsvalgte i Oslo kommune til å melde seg på kurset.

2. FEBRUAR

Webinar om GDPR (personvern) TEAMS

16. FEBRUAR

Forhandlinger i arbeidstidsavtalen, KS-området Kurset er knyttet til de lokale forhandlingene om arbeidstid om våren. Kurset er rettet mot tillitsvalgte i KS-området, og temaet for samlingen er Arbeidstidsavtalen SFS 2213. Du vil få en innføring i avtaleverket og forhandlingsordningen. Kurset består av foredrag og gruppearbeid.

TEAMS

TEAMS

14. APRIL

Lokale lønnsforhandlinger i hovedtariffavtalens kapittel 3 og 5 i KS-området Dette digitale kurset er for deg som er hovedtillitsvalgt på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå og skal forhandle for medlemmer som er plassert i lønnskapittel 3 eller 5 i Hovedtariffavtalen, eller om du er alenemedlem i kapittel 3 eller 5 i din kommune. Kurset gir en innføring i forhandlingsordningen, samt praktiske tips til forhandlingsprosessen. Kurset består av foredrag gruppearbeid.

TEAMS

26. APRIL

Webinar om varsling TEAMS

20.–21. MARS

Akademikernes skolekonferanse + HTV-samling Sted: Clarion Hotel The Hub

Disse to dagene er samling for Norsk Lektorlags hovedtillitsvalgte i kommuner og fylkeskommuner. Mer informasjon om samlingens innhold kommer.

28.–29. MARS

Ansettelser og omorganisering Sted: Oslo

Kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen. Kurset gir en grundig gjennomgang av regelverket rundt ansettelser, omstilling og nedbemanning. I tillegg gis det en innføring i kompetansekravene for undervisning samt minstelønnssystemet i Hovedtariffavtalen. Kurset består av foredrag og gruppeoppgaver.

38 LEKTORBLADET 1/2023

11. MAI

Webinar om årsrammer TEAMS

11.–12. SEPTEMBER

Grunnkurs for tillitsvalgte Sted: Oslo

Dette kurset er for nye tillitsvalgte og bør gjennomføres så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset.

På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger.

Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Norsk Lektorlags organisa-

sjonsstruktur, politikk og historie. Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper, samt praktiske oppgaver.

26.-27. OKTOBER

Inkludering og diskriminering Sted: Oslo

Dette kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen.

Kurset gir deg en forståelse for tillitsvalgtes rolle i saker knyttet til diskriminering og inkludering. Vi gir en grundig innføring i regelverket rundt graviditet og omsorg, seniorrelaterte saker og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. I tillegg vil du få en grundig innføring i IA-avtalen. Kurset består av foredrag og gruppeoppgaver.

8.–9. NOVEMBER

Samling for hovedtillitsvalgte Sted: Oslo 14.–15. NOVEMBER

Avtaleverket i KS-området Sted: Oslo

Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i KS-området, og som har vært på grunnkurs.

Kurset vil gi en grundig gjennomgang av de viktigste avtalene for tillitsvalgte i skolen, nemlig Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen, samt en gjennomgang av arbeidstidsavtalen SFS 2213. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og gruppeoppgaver.

Sted og frist for påmelding annonseres senere.

Norsk Lektorlag dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs.

Sekretariatet reserverer hotellrom for deg.

Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-omradet gjelder hovedavtalen § 3–6, i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter.

Påmeldinger er bindende.

Lektorquiz QUIZMASTER Tonje Leborg

1. Hva heter Europakommisjonens president?

2. Hva er de to neste ordene i den latinske bønnen som starter med Ave Maria?

3. Og hva heter bønnen på norsk?

4. Hva betyr denne setningen på islandsk? «Ég er kennari með mikla fagmenntun.»

5. Hvilke tre deler består trilogien Kristin Lavransdatter av?

6. Hvor lang er den raskeste veien fra Hamar til Skaun?

7. Hvilken temperatur regnes som feber hos voksne mennesker?

8. Hvilken matvare består av en blanding av CH3COOH og vann?

9. Fortsett sitatet Never gonna give you up, never gonna let you down.

10. Hva heter Norges kulturminister?

11. Når vant Tyskland sist Eurovision Song Contest?

12. Hvem hadde en hit med Joe le taxi på 1980-tallet?

13. Hva het den norske kvinnen som var kjæreste med daværende kronprins Felipe av Spania?

14. Nevn seks av ni kvinner som har fått begravelse på statens bekostning.

15. Hva er en cox i idretts-sammenheng?

16. Hvem sang BliMe-sangen i 2022?

17. Hva er hovedforskjellen på et brassband og et janitsjarkorps?

Hva er hovedforskjellen på et brassband og et janitsjarkorps?

18. Hva heter hovedstaden i Litauen?

19. Hva er PewDiePie, Randulle og Addexio eksempler på?

20. Hva er Dokument 25 i tariff-sammenheng?

1. Ursula Von der Leyen 2. Gratia plena 3. Hill deg Maria 4. Jeg er lærer med høy faglig utdanning 5. Kransen, Husfrue og Korset 6. 387 km (her gis et slingringsmonn på 10 km) 7. Over 38 grader celcius 8. Eddik 9. Never gonna run around and desert you 10. Anette Trettebergstuen 11. 2010 12. Vanessa Paradis 13. Eva Sannum 14. Gina Krog, Sigrid Undset, Sonja Ludvigsen, Halldis Moren Vesaas, Wenche Foss, Grete Waitz, Kim Friele, Rosemarie Køhn, Shabana Rehman 15. En styrmann på båten i roing 16. Selma Ibrahim 17. Brassband består bare av messing og slagverk, mens janitsjarkorps har også treblåsere 18. Vilnius 19. De er youtubere 20. Hovedtariffavtalen i Oslo kommune

Svar LEKTORBLADET 1/2023

39

Returadresse Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Har du kolleger som burde bli med i Norsk Lektorlag?

Innmeldingsskjema fylles ut på verv.lektor.no – husk å fylle ut navn på den som verver!

Verv én og få solid bomullsnett, vannflaske eller termokrus.

Verv to og få Lektorsekken eller høyttaler.

Verv tre og velg en premie fra hver kategori.

Den du verver, får lektornettet i sin velkomstpakke.