2 minute read

Jeg taster, altså er jeg!

Vi har hørt det før: Nå trenger vi ikke streve med pugging eller å ta til oss kunnskap. Det er jo bare å google det – eller spørre en chatbot. Alle verdens kunnskaper er jo bare et tastetrykk unna. Og det samme er svaret på religionsoppgaven du akkurat ga elevene dine. Det tar under ti sekunder å spørre ChatGPT om likheter og ulikheter i hinduismen og buddhismen. Du kan til og med be chatboten svare «i et litt barnslig språk.»

Ved Høyskolen Kristiania testet de noen eksamensspørsmål på chatbot’en. Selv om svarene ble dårligere jo mer komplekse spørsmålene var, fikk roboten ståkarakter på en høgskoleeksamen.

Mange lærere og lektorer er urolige – ikke først og fremst for at elever skal jukse seg til bedre resultater. Det er selvsagt en del av bildet, men viktigere er bekymringen for at dette vil svekke elevenes evne til læring og hindre dem i å utvikle viktige grunnleggende ferdigheter.

Da PISA undersøkte lese- og skriveferdigheter i 2018, viste det seg at hver femte 15-åring leser så dårlig at de vil få problemer i videre utdanning og yrkesliv.

Forskerne Frønes og Jensen uttalte etter dette at «tekstkompetansene lesing og skriving er noen av de aller mest sentrale å tilegne seg, både med tanke på tiden i skolen og for å kunne delta selvstendig i samfunnet som voksne». De sa videre at disse ferdighetene fungerer som portvoktere for framtiden, og at vi som samfunn bør følge nøye med på at alle elever faktisk får tilgang til denne kompetansen.

Ja, det åpner seg fantastiske muligheter med kunstig intelligens, og det er allerede mange som har funnet spennende måter å bruke dette på i undervisningen. Men selv om noen allerede har omfavnet den nye teknologien, er det fortsatt grunn til å lytte til de kritiske stemmene. Lærere og lektorer kan skole, og de vil elevenes beste. Når det er så stor skepsis i lærerstanden, er det grunn til å lytte og ikke avfeie dem som om de er bakstreverske og gammeldagse og bare opptatt av å avsløre elever som fusker. Barn og unge blir stadig dårligere til å lese lange og krevende tekster. De klarer ikke å holde på konsentrasjonen, men det er visst ikke så mye bedre stilt med voksne. Vi skroller og sveiper og taster oss bort vi også. Forfatter Agnes Ravatn skrev nettopp i Aftenposten at svaret er 47 sekund. Hva var spørsmålet? Jo, hvor lenge en vanlig, vestlig kontorarbeider i gjennomsnitt klarer å konsentrere seg. Neste gang de sjekker konsentrasjonsevne, er nok svaret 42. Og tar du ikke den referansen, er det bare å spørre en chatbot nær deg.

Lektorbladet

Tidsskrift for fag og utdanning

Adresse: MBE 326, Postboks 1

Youngstorget, 0028 Oslo

Besøksadresse: Torggt. 2

Telefon: 24 15 50 00

ISSN: 1503 – 027X

Trykk: Aksell AS

Design og sats:

Mediamania

E-post: post@lektorbladet.no

Nettside: www.norsklektorlag.no

Ansvarlig utgiver: Norsk

Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg

Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,–

Annonser: post@lektorbladet.no

Korrektur: NTB Arkitekst

Forsidebilde: Shutterstock

Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 26. januar 2023.

Neste utgivelse:

Lektorbladet 2/2023 kommer ut 20. mars.

Materiellfrist er 1. mars.

MBE 326, Postboks 1

Youngstorget, 0028 Oslo

Besøksadresse: Torggt. 2

Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

This article is from: