3 minute read

Poengkutt og opptaksprøver

Det er foreslått å fjerne alle tilleggspoeng og muligheten til å forbedre karakterene ved opptak til høyere utdanning. Søkere som trenger en ny sjanse, kan søke på en opptaksprøvekvote på 20 prosent av plassene.

Regjeringen satte i 2021 ned et utvalg som fikk i oppdrag å gjennomgå hele regelverket for opptak til høyere utdanning. Her foreslås det store endringer i de ulike opptaksordningene for høyere utdanning. Man vil både fjerne alderspoeng, kjønnspoeng og muligheten til å forbedre karakterer.

80-20-FORDELING

Utvalget foreslår at 80 prosent av studieplassene skal gå til søkere som konkurrerer med karakterene fra første gang fagene ble bestått. Dette skal erstatte ordningen med førstegangsvitnemålkvote og ordinær kvote. De resterende 20 prosent av studieplassene settes av til en opptaksprøvekvote.

Søkerne kan ta en standardisert prøve, noe som ligner på en modell fra Sverige.

IKKE MULIG Å FORBEDRE

Også muligheten til å forbedre karakterer fra videregående opplæring bidrar til senere studiestart for mange. Derfor foreslår utvalget at forbedrede karakterer ikke skal telle i opptaket, og at søkere som trenger en ny sjanse, i stedet kan ta en opptaksprøve. Det skal være mulig å ta nye fag etter fullført videregående, men ikke å forbedre karakterer.

Utvalg vil fjerne

• alderspoeng og kjønnspoeng.

• tilleggspoeng for førstegangstjeneste, folkehøyskole, fagskole og høyere utdanning

• muligheten til å bruke forbedrede karakterer ved opptak

• førstegangsvitnemålkvoten

• poeng for fagvalg i videregående

Det er planer om en rask høringsprosess og politisk behandling i 2023, men systemet blir tidligst innført i 2025/2026.

Mikromidas

Jeg har allerede navnet klart. Fjørland, vil jeg kalle det. Tenk deg slagordene. «Mat fra det blide Fjørland». Hører du for deg reklamestemmen? Eller «Vanskelig? Nei, lett som en Fjørland.» Man tager en pakning ut av kjøleskap eller fryser, stikker noen hull i plastfilmen og varmer pakningen i mikrobølgeovnen i noen minutter. Og voilà har man akkurat den maten man ønsker seg. Très bien. Hvorfor er det ikke noen som har fått denne ideen før? Dette kommer til å bre om seg.

Og husk, dette baserer seg på alt menneskeheten noen gang har lært seg om gjennomprosessert biff stroganoff og raspeballer. Nå kan vi alle holde denne kunnskapen i våre egne hender, mens vi flytter pakningen fra kjøleskapet og inn i mikrobølgeovnen.

Alle kommer til å ta dette i bruk. Også elever i skoleverket. Til og med elever som skal lære seg å bli kokker, kan komme til å bruke Fjørland til skoleleveringer. Det skulle ta seg ut, er det vel noen som kommer til å si. Tenke seg til, her skal de bli kokker, og så leverer de Fjørland som svar på skoleoppgaver. Men, da er jeg helt trygg på at ministeren rykker ut og forsvarer alt det spennende ved den nye teknologien. Det fantes de som var skeptiske også da det kom miksmaster på kjøkkenet.

Ja, det kommer til å være kritikere. De som virkelig kan det, for eksempel. De kommer til å mene at dette er helt feil. Fagtidsskrifter kommer til å vie hele utgaver til det. Sanna Sarromaa kommer til å skrive kronikk om hvor mye bedre maten er i Finland. Og ha rett. Selvfølgelig.

Men det er en knakende god ide. En sånn ide kunne man også ha fått ved å bruke kunstig intelligens. Men den ideen der var bare min, altså. Jeg har ikke engang sjekket med noen kunstig intelligens om ideen er bra eller ikke, for det er et problem med opphavsrett og kunstig intelligens at ting man har lagt ut, plutselig havner i andres verk. Skulle tatt seg ut om den ovennevnte ideen min plutselig dukket opp i en norskstil i Sandefjord, eller, enda verre, i konseptskissen til en ungdomsbedrift på Stranda.

Det fine med kunstig intelligens er at man kan skylde alt på den. Uansett. Er resultatet helt elendig, kan man skylde på den hersens kunstige intelligensen. Og har det gått superbra, kan man påta seg æren ved å erklære at man vet hvordan man skal spørre. Men jeg lurer fortsatt på hvorfor det alltid bare er snakk om kunstig INTELLIGENS. Det er aldri snakk om kunstig uvitenhet. Som jo er resultatet ved overforbruk.

Nå må jeg bare finne meg noen matoppskrifter man kan stole på. Det kan sikkert ChatGPT hjelpe meg med.

Knut mot havet

Kanadiske politikere ville nekte lærere streikerett. Er dette en framtid vi kan vente oss i Norge?

This article is from: