Vurdering av vurderingene

Bør vi fortsatt ha nasjonale prøver og delta i PISA-undersøkelsen? Hva trengs for å drive kvalitetsutvikling i skolen?

Konklusjonen på dette tas først i oktober, men i slutten av januar kommer den første innstillingen som kan angi hvilken retning man ønsker å gå i.

HVA VET VI?

Et norsk offentlig utvalg har gått gjennom hva som finnes av kunnskap om og forskning på kvalitetsvurderingssystemet i skolen. Dette er nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamen, standpunktkarakterer, brukerundersøkelser, internasjonale undersøkelser, tilsyn og nettstedet skoleporten, samt bruken av prøver og krav til rapportering og dokumentasjon i den norske skolen.

Utvalget skal beskrive styrkene og utfordringene i dagens system og hvilke behov for informasjon og støtte som trengs for å drive kvalitetsutvikling på alle nivå.

Kvalitetsutviklingsutvalget er ledet av professor Tine Sophie Prøitz, og Lektorlagets fagsjef, Wenche Bakkebråten Rasen, er medlem.

Vil Redusere Omfanget

Regjeringen har et klart mål om å redusere omfanget av tester og prøver. Det er også et uttalt mål å redusere detaljstyringen og kravene om rapportering og dokumentasjon.

– Vi trenger å tenke nytt om hvordan vi måler kvaliteten på norske skoler, og hvordan vi driver kvalitetsutvikling. I dag legger vi veldig stor vekt på det som er målbart, men ikke alt som teller i skolen, kan telles, sa kunnskapsminister Tonje Brenna da utvalgets mandat ble presentert.

VIL BEHOLDE

– Vi trenger fortsatt eksterne målinger og vurderinger av kvaliteten i skolen. Kvalitetsvurderingssystemet gir oss viktig informasjon om tilstanden i skolen. Samtidig ønsker vi oss noen endringer, for eksempel en kortere og mer forskningsbasert Elevundersøkelse, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Hun er spesielt opptatt av rammene som legger premissene for kvalitet i skolen.

– Lærerens kompetanse er så viktig for elevenes læringsutbytte at dette bør inkluderes som en faktor i kvalitetsvurderingssystemet. Vi vet at det er store regionale forskjeller i lærerkompetanse, og vi har dessverre fått et forslag til opplæringslov som ikke stenger bakdøra for ufaglærte i skolen. Vi ønsker også avvikssystemer i skolen som kan fange opp timekutt, mangel på kvalifiserte lærere, bruk av ufaglærte, lærerløse timer og uforsvarlige arbeidsforhold, sier Helle Christin Nyhuus

– Jeg er spent på hvilke konklusjoner utvalget vil legge fram 31. januar, sier hun.

Det offentlige utvalget er partssammensatt med medlemmer fra lærerorganisasjonene, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, KS, Sametinget og forskere. Utvalget skal involvere elever, lærere, skoleledere, skoleeiere og relevante organisasjoner og fagmiljøer i arbeidet.