Møtes i faglige nettverk

Mange lærere og lektorer innenfor praktisk-estetiske fag er alene om å undervise i faget ved sin skole. I Oslo får de mulighet til å møtes i faglige nettverk flere ganger i året.

Utdanningsetaten i Oslo kommune har etablert fagnettverk innenfor alle de praktiske og estetiske fagene. En musikklærer som er utdannet i faget og underviser alene på sin skole, får da anledning til å møte kollegaer og diskutere faget sitt, og skape et profesjonsfellesskap på tvers av skolene.

Nettverksbyggerne

I utdanningsetaten er det to fagkonsulenter som har ansvaret for fagnettverkene innen de praktiske og estetiske fagene, Irene Brodshaug og Thomas Bach Bernås. I 2023 skal det ansettes en tredje fagkonsulent som skal jobbe spesielt opp mot musikklærere.

– Per i dag har vi 14 aktive nettverk innen de ulike praktiske og estetiske fagene og 250 del- takere i ulike fagnettverk per halvår, forteller de to. Målet er å skape enda flere nettverk, og nå jobber de med å få på plass et fagnettverk for lærere innen drama og teater.

Skedsmomodellen

Brodshaug jobbet tidligere som kunst- og håndverkslærer i gamle Skedsmo kommune, og skrev en masteroppgave om den mangeårige praksisen kommunen hadde med organiserte fagnettverk i alle fag. Det er denne Skedsmo-modellen som er inspirasjonen for ordningen de har i Oslo kommune. Brodshaug har hatt ansvaret for musikk, mat og helse, kunst og håndverk, arbeidslivsfag og valgfag. Thomas Bach Bernås har ansvaret for kroppsøving og svømming. Begge har lektorutdanning innenfor praktisk-estetiske fag og undervisningserfaring fra skolen.

Flere Virkemidler

Utvikling av faglige nettverk i de ulike praktisk-estetiske fagene er bare ett av flere virkemidler som er satt i gang i Oslo kommune. Fagkonsulentene kan komme på skolene for å gi råd og støtte rundt både undervisning, vurdering og organisering av praktisk-estetiske fag. Det er opprettet en Arbeidslivets skolesekk, hvor elever for eksempel tilbys å besøke byggeplasser, det samarbeides med universitet og høgskole om kompetanseutvikling, og det tilbys kurs i svømmeopplæring, for å nevne noe.

– Vi har også seminar for skoleledere der vi diskuterer nye læreplaner, organisering av fagene og viktigheten av riktig kompetanse. Håpet er selvsagt at de skal se verdien av å ansette lærere med høy fagkompetanse i de praktiske og estetiske fagene, sier de.

Motiverte Og Engasjerte

Tilbudet er frivillig og treffer nok i størst grad dem som er ekstra interessert i fagene sine, og som er mest motivert for å utvikle seg. De fleste av fagnettverkene er for lærere i barne- og ungdomsskolen, men kroppsøving har et eget nettverk for videregående skoler.

Brodshaug og Bach forteller at ordningen med lærerspesialister innen de praktiske og estetiske fagene fungerte svært godt, og mener det er uheldig at ordningen ble avviklet. Heldigvis har flere av lærerspesialistene fortsatt som nettverksledere.

– Ledere i nettverkene med høy didaktisk og pedagogisk kompetanse. Her bidrar de med sin kompetanse, de koordinerer og samler lærere fra ulike skoler. I nettverkene utvikler de kompetan- se sammen og jobber med ulike problemstillinger på fagfeltet.

Ikke Bare Kosefag

I 9. klasse har elevene ni timer med praktisk-estetiske fag. Det sier seg selv at det er viktig at det er kvalitet over disse timene. Tidligere kunne man se en holdning om at dette bare var «kosefag». Nå er det et helt annet syn på viktigheten av disse fagene, og stadig mer vekt på at det må være kompetente lærere og kvalitet på undervisningen. Oslo kommune vil satse på praktisk-estetiske fag. Selv om noe av målsettingen åpenbart er å inspirere flere unge til å velge yrkesfag, er det også et viktig mål å styrke fagfeltet, utvikle kompetanse og inspirere fagmiljøene.

Det er fire fagnettverk for kroppsøvingslærere i Oslo kommune. Ett er for lærere på videregående skole, de tre andre dekker hvert sitt geografiske område og har deltakere fra både barneskolen og ungdomsskolen. Stian Engum, lektor i kroppsøving ved Morellbakken skole, leder ett av fagnettverkene for grunnskolelærere i kroppsøving.

– Det viktigste er å få et godt forum hvor man kan diskutere aktuelle problemstillinger, dele erfaringer og felles utfordringer i kroppsøvingsfaget. Vi skal også jobbe mot en mer felles vurderingspraksis, slik at overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen blir mindre utfordrende for elevene, forteller Stian Engum. På hans skole er det faktisk åtte kroppsøvingslærere, men på mange andre Oslo-skoler er det kanskje bare totre kroppsøvingslærere, og ofte er dette bare ett av flere fag de underviser i.

– Alle deltakerne skal bidra med deling av erfaringer – både gode og dårlige, her kan de diskutere god vurderingspraksis og tiltak for elevenes motivasjon og læring. Målsettingen er at alle skal bidra til kompetanseutvikling for alle som deltar, sier Engum.

Fagnettverkene møtes fire ganger årlig. I tillegg har de kontakt på digitale plattformer, og gjennom tettere kontakt skal det også være lettere å ta direkte kontakt med hverandre. Tema som går igjen, er ulike problemstillinger rundt dusj og garderobe, hvordan aktivisere elever med funksjonshemming, og vurderingspraksis.

– Når vi har mange felles utfordringer, er det fint å kunne diskutere dette i et fellesskap og høre andres løsninger på pedagogiske utfordringer vi har til felles, sier Engum.