Felles utfordringer i kroppsøving

Dusjing, garderobekultur, kreativ dans og Karl som vil ta det rolig i gymtimen for å spare seg til en viktig fotballkamp.

Dette var noen av temaene på nettverksmøtet i november for kroppsøvingslærere som jobber i Oslo-skoler i nord og vest. Stian Engum, lektor i kroppsøving på Morellbakken skole, leder nettverkssamlingene, og forteller at dette er noe annet enn et etterutdanningskurs.

– Alle som deltar i nettverket, skal bidra like mye med problemstillinger, eksempler og opplegg som deles med de andre, sier han. I første møte var det en kollega som delte et undervisningsopplegg for urban orientering, et nyttig opplegg for mange som underviser i storbyen uten skog i umiddelbar nærhet.

DUSJING

Første tema denne novemberdagen var garde- robekultur og dusjing. Deltakerne fikk utdelt to leserinnlegg skrevet av ungdom om dusjing etter gymtimene – ett for og ett imot. Dette ble brukt som oppspill til diskusjon, først i mindre grupper og deretter i plenum.

IKKE ETTERUTDANNING: – Alle som deltar i nettverket skal bidra like mye med problemstillinger, eksempler og opplegg som deles med de andre, sier Stian Engum.

Er det et stort problem med mobiler og bilder i garderobene? Nei, svarte de fleste, men la til at når det en sjelden gang skjer, så er det selvsagt et stort problem. Flere av kroppsøvingslærerne sa de samlet inn mobilene i timene, og at elevene først får dem tilbake etter at de er ute av garderoben. Andre var skeptiske til å måtte ha ansvar for mobiler av en verdi på 200 000 kroner.

De fleste erfarte at elevene ikke dusjer etter kroppsøvingstimene, og at det ofte er på mellomtrinnet de begynner å vegre seg for dette.

– Dette er jo en del av samfunnsutviklingen, jeg er ikke så sikker på om vi som kroppsøvingslærere alene klarer å snu dette, sa en av deltakerne.

GARDEROBEN EN BLACK BOX

Flere uttrykte at det var en utfordring at man ikke er til stede i garderoben med elever av motsatt kjønn. Da er faktisk garderoben det eneste stedet elevene overlates til seg selv i løpet av hele skoledagen, en «black box». Da er det viktig å snakke om hva som er god garderobekultur med elevene for å unngå situasjoner hvor en eller flere elever føler seg utrygge og utsatt. Her har deltakerne i nettverket ulike løsninger. En lot garderobedørene stå litt på gløtt, i samråd med elevene.

– Kommunikasjon og tillit er helt sentralt – jeg har ofte prater med jentene og guttene hver for seg for å høre hvordan kulturen er i garderoben, sier Engum.

PRIORITERER EGEN IDRETT

Det er ikke et utbredt problem, men flere har vært borti elever som aktivt nedprioriterer kroppsøving til fordel for idretten de driver med. «Jeg er sliten i dag fordi jeg har spilt kamp. Kan jeg slippe gym?» eller det kan være elever som vil ta det rolig før viktige kamper.

Det er gjerne foreldre som ber om fritak for

Jeg er sliten i dag fordi jeg har spilt kamp. Kan jeg slippe gym?

barna sine fordi de skal spare seg til kamp eller fordi de er slitne etter en turnering, men flere fortalte også om elever som har med beskjed fra treneren sin om å ta det med ro.

Et par av kroppsøvingslærerne fortalte at de møter dette med et OK, men at eleven da må forvente lavere måloppnåelse.

– Vi vurderer innsats i dette faget, så da blir resultatet deretter om det bortprioriteres, ble det sagt.

Flere sa at det egentlig er et større problem med overtrente elever som ikke klarer å ta det rolig. En av deltakerne fortalte at dette er en relevant problemstilling også på barneskolen, der noen 10-åringer trener fire ganger i uka og har kamp i tillegg.

Kreativ Dans

En av kroppsøvingslærerne delte et undervisningsopplegg i kreativ dans over fire uker, hvor elevene i grupper skulle skape en dans. Første uke skulle de velge en sang med tydelig rytme, og hver enkelt elev skulle deretter lage sin egen dansekoreografi over åtte takter med fem til ti ulike dansetrinn. Etter dette skulle de andre elevene i gruppen lære de andres åtte-takter, og deretter sette alle sammen til en hel koreografi. Når dette var på plass, skulle gruppene legge inn to plassforflytninger og lage en tydelig avslutning på dansen.

Opplegget avsluttes med danseoppvisning foran klassen, og da får alle i oppgave å være et godt publikum når de andre gruppene opptrer. Målet er at alle skal delta og bidra, og at det skal være en hyggelig opplevelse for alle. De andre deltakerne stilte spørsmål om gjennomføringen, og fikk tips om hvordan man kunne få til gode opplegg. Noen sa at det går fint an å løse fremføringen med videoopptak dersom en eller flere elever vegrer seg veldig for å opptre foran klassen.

Fagnettverket skal ha en samling igjen i februar, og i april skal det være en storsamling for alle nettverkene innen kroppsøving.

Volleyball i praksis

I november diskuterte nettverket volleyball i kroppsøvingstimene. I januar fikk elevene i 8. klasse på Morellbakken skole testet det ut i praksis.

En mandags morgen i januar startet 8E med volleyball i gymsalen på Morellbakken skole. Kroppsøvingslæreren Stian Engum kunne da dra nytte av diskusjoner og tips fra kollegaer om hvordan man får til en god time med mange elever i en krevende teknisk ballidrett.

REDD FOR BALLEN

På nettverksmøtet i november var volleyball i kroppsøvingstimene et av eksemplene som ble diskutert. Hvordan løser man timene på en god måte og får alle engasjert når noen elever er redd ballen, når noen ikke tør å bidra fordi de er redde for å ødelegge for laget sitt, eller når ballsterke gutter stinne av selvtillit tar for mye plass? Mange opplever at timene med volleyball kan bli lite dynamiske fordi elevene ikke beveger seg etter ballen, men står stille og venter på at ballen skal komme akkurat der de står. Noen sa at de løser det ved å ha lite spilling, men mest trening på slagteknikk, andre forteller at de lar være å serve for å få mer spill.

FILM, TEKNIKK OG OPPMUNTRING

I en liten gymsal med 25 elever fikk Engum satt alle elevene i aktivitet. De gikk først gjennom de ulike teknikkene for baggerslag og fingerslag. Eleven hadde sett på video på forhånd hvordan dette skulle utføres, og filmet hverandre i timen slik at de kunne se om utførelsen stemte overens. Etter en runde med servetrening rullerte elevene på å spille mot hverandre. Med en del råd om hvor de skulle stå på banen, ble det noe spill utover i timen.

Engum ga tilbakemelding og oppfølging i løpet av timen til flere av elevene, men siden det er umulig å rekke over alle med så store klasser, har han etter hver kroppsøvingstime en åpning for at de elevene som vil, kan komme til han og be om tilbakemeldinger.

DELE ERFARINGER

Og etter noen timer med volleyball på Morellbakken skole kan Stian Engum gå tilbake til nettverket og fortelle hvordan undervisningsopplegget gikk – og slik bidra til å dele erfaringer som kan nyttes av andre kroppsøvingslærere som skal spille volleyball med elevene senere.

Sanna Sarromaa FORFATTER, SKRIBENT OG SAMFUNNSDEBATTANT. LEKTOR PÅ AJER UNGDOMSSKOLE PÅ HAMAR

Jeg har jobbet i det norske utdanningssystemet og undervist fra mellomtrinnet til mastergrad i nesten 20 år. Nå er jeg tilbake der jeg startet: i ungdomsskolen. Der har jeg aldri tid til å trekke meg tilbake og fordype meg – slik som jeg hadde på videregående og på høyskolen. Er ikke det et paradoks?