30
tariffspalten
lb # 3-22
Part-dansen Det kan se kaotisk ut i slutten av et lønnsoppgjør: Noen sier ja, noen sier nei. Og hvorfor kan man ikke gå rett ut i streik etter brudd i meklingen?
Forhandlingssjef Tonje Leborg
TIRSDAG 24. MAI var det avslutning i meklingen i både stats
Avstemming
oppgjøret og kommuneoppgjørene (KS og Oslo kommune). Mange av medlemmene til Norsk Lektorlag berøres av lønns oppgjøret i KS. Så jeg skal ta for meg dette litt grundig.
Fristen i offentlig sektor er alltid natt til 1. mai. Når lønnsforhandlingene nær mer seg fristen for å bli ferdig, kommer arbeidsgiverne med et siste tilbud. Da må forhandlingssammenslutningen ta en beslutning om de forkaster eller anbefaler tilbudet. Dette gjør man gjennom en avstemming. Valget er da enten å si absolutt nei, eller et ja med forbehold. Siden beslutningene må tas fort, har representantene fullmakt til å stemme uten å forankre resultatet i sin foren ing. Avstemmingen foregår i et lukket rom, så det er kun det samlede svaret som skal videreformidles til de andre partene. Det har heller ingen betyd ning om det ble enstemmig eller ikke.
Mange parter I dette KS-oppgjøret er det fem parter. KS på arbeidsgiver siden forhandler med fire hovedorganisasjoner på arbeids takersiden: LO, Unio, YS og Akademikerne. Til sammen representerer disse fire 64 ulike organisasjoner. KS represen terer alle landets kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo kommune, som er et eget tariffområde). De fire sam menslutningene representerer sine foreninger og forhandler for deres medlemmer. Det er egentlig de enkelte foreningene som er part i avta len, men for å unngå at det er altfor mange foreninger i for handlingene, forhandler man via hovedorganisasjonene sine.
Ulike styrkeforhold I KS-området er Akademikerne den minste av forhandlings sammenslutningene. På KS-området har Akademikerne nes ten 20 000 stemmeberettigede medlemmer. Norsk Lektorlag er størst, med om lag 3800 medlemmer. For å få flertall i for handlingsutvalget trenger Lektorlaget støtte fra flere andre foreninger. Tekna, Legeforeningen og Samfunnsviterne er omtrent jevnstore med Norsk Lektorlag i KS-området. I for handlingsutvalget sitter representanter for alle medlems foreningene, og de stemmer ut fra hvor mange medlemmer foreningen har i tariffområdet. Stemmene for foreninger med mange medlemmer i KS-området veier altså tyngre enn foreninger med få medlemmer. I de andre hovedorganisasjonenes er ikke størrelses forholdet like jevnt fordelt. I LO er Fagforbundet suverent størst, og Utdanningsforbundet er suverent størst i Unio, mens Delta er størst i YS. Det gir en helt annen balanse i disse forhandlingsutvalgene ved avstemming i tariffopp gjør.
Til mekling Dersom partene, som i år, sier nei til det siste tilbudet fra KS natt til 1. mai, går oppgjøret til mekling. Meklingen star ter umiddelbart etter brudd i forhand lingene, med frist tidligst to uker etter bruddet. I praksis blir det som regel etter 17. mai. Da er det riksmekleren som har ansvaret for at det ikke blir konflikt i tariffområdet. Etter mekling legger riksmekleren fram en skisse som par tene skal ta stilling til. Da blir det igjen en avstemming i forhandlingsutval gene – med de samme stemmereglene. Dersom flertallet av foreningene stem mer ja, betyr det formelt at skissen er anbefalt av forhandlingsutvalget.
