Utvikler sin egen vurderingskultur

Digital skole ble en nødvendighet da pandemien kom. Da var de tilfeldigvis allerede i gang med å utvikle en digital vurderingskultur på Spjelkavik videregående skole.

PÅ SPJELKAVIK videregående skole avrundes i disse dager et prosjekt hvor det er jobbet med utvikling av vurderingspraksis i digitale sammenhenger. Fem kollegaer med ulike fag har i to år samarbeidet med en gruppe forskere ved Høgskolen i Volda, med professor Siv Gamlem i spissen. Gamlem har lang og solid erfaring, og er blant annet med i et internasjonalt nettverk som jobber med vurdering og vurderingsordninger. – Vi så i utgangspunktet for oss en utvidelse av egen vurderingspraksis, men da alt ble digitalt under pandemien fikk jeg ideen om å se på digital vurdering, forteller Siv Bente Ringseth. Hun kontaktet da Høgskulen i Volda hvor det var en forskningsgruppe som jobbet med læring og vurdering. Ringseth og kollegaenes prosjekt ble Digital læring og vurdering i videregående skole.

Opprinnelig var det en større gruppe lærere og lektorer og flere fag inne i prosjektet ved skolen. Etter hvert var det fem som dro prosjektet videre i fagene norsk, engelsk, IKT og økonomi.

Digitale muligheter

Det var særlig innsikten i ny forskning om hva som virker og ikke virker i vurderingsarbeidet, som gav dem en dytt i egen utvikling. Samarbeidet med forskerne gav mer kunnskap om hva de bør fokusere på i vurderingssituasjoner. Forskningen sier blant annet noe om hva som fremmer og hemmer læring når man gir tilbakemeldinger, og dette prøvde de ut i praksis med egne elever. Både didaktiske og metodiske problemstillinger ble drøftet og presentert for forskerne, og vi fikk konkret og direkte respons som var svært nyttig, sier Ringseth. – Min opplevelse er at det gir mer effektiv læring å ha dialog, muntlig og digitalt, underveis med elevene, sier Reidun Kviebakk.

Timing

– Det er ikke alltid et tydelig skille mellom vurdering og undervisning, sier Trine Heen, og legger til at det i prosjektet har handlet om å bli bevisst på hvilke type tilbakemeldinger som blir gitt til elevene og ikke minst på timingen.

De fire kollegaene legger vekt på at elevene må få tilbakemelding mens de er i prosess med oppgaven eller arbeidet, ikke etterpå. Dette fungerer langt bedre enn slik det ofte ble gjort tidligere; at elevene jobber med et tema som avsluttes med en innlevering eller prøve, og at det først er da de får tilbakemeldinger. Da er de gjerne langt inne i et annet tema og legger bare merke til karakteren – ikke tilbakemeldingene.

Tidkrevende

En av utfordringene med mer prosessbasert jobbing og vurdering underveis er å få prøveplanen på skolen til å gå opp både for elevene og lærerne. – Å gjennomføre skriveprosesser der elevene får veiledning underveis og der målet er at de skal revidere tekstene sine gjennom perioden krever at man setter av en god del av timene i faget. Man er derfor avhengig av å planlegge prosessene godt på forhånd slik at de er plottet inn i fagets årsplan, sier Synnøve Skare Baade.

Det tar mer tid, men de mener at arbeidet gir gode resultater. Ikke minst merker de at elevene blir mer selvstendige. Det tar tid å venne elevene til en ny vurderingspraksis som denne, og det er et vedvarende utviklingsarbeid. De er usikre på om det er en målbar effekt allerede.

Kvaliteten

Kvaliteten på vurderingen som gis, er åpenbart et stort poeng. Det har ikke så stor effekt å si «Så flink du er» og «Bra!». Tilbakemeldingene må være faglig spesifikke. – Det er også interessant å gå inn i hvilke typer tilbakemeldinger som fungerer på ulike typer elever. Man gir selvsagt andre tilbakemeldinger til en elev som strever med å stå i faget, enn til en som vipper mellom 5 og 6 i karakter, sier Siv Ringseth. – Dette er selvsagt ikke noe revolusjonerende nytt med vurdering for læring, men det er en større vektlegging av hva DU som lærer gjør for å søke informasjon om elevens læring, og at det du finner, skal brukes for å fremme læringsprosessen til den enkelte. Deretter skal undervisningen justeres etter hva som avdekkes, legger hun til.

Oppgave- og vurderingsdesign

Trine Heen mener at det ikke har ført til de veldig store justeringene i hvor

dan hun jobber, men at det handler mer om selve vurderingsdesignet – når gir man hvilke tilbakemeldinger, og når gir man hvilke tilbakemeldinger og når i prosessen skal man legge opp til egenvurdering, slik at den skal virke læringsfremmende. Oppgavedesign er også noe vi har interessert oss for å utvikle. Vi har prøvd ut vurderingsoppgaver med flere ledd, slik at vurderingene blir en forlengelse av den pedagogiske praksisen. På den måten henger læring og vurdering tettere sammen, sier Ringseth.

I løpet av prosjektet mener de dessuten at de har blitt mer bevisste på hvordan de legger til rette for gode vurderingssituasjoner. – Gjennom egenvurderingen er det viktig å finne ut hva eleven mestrer og hva eleven trenger hjelp til for å oppnå høyere kompetanse og lære mer, og det er viktig at vi tilpasser tilbakemeldingene våre deretter, sier Heen.

De mener at det å lære elevene bedre læringsstrategier gjennom vurdering særlig er med på å løfte de svake elevene, men at det er nyttig for alle. Når elevene mestrer mer, øker både lærelysten og motivasjonen.

Lærerspesialist

Ringseth er en av lærerspesialistene ved skolen. I løpet av de fem–seks årene ordningen varte, har hun jobbet med flere forsknings og utviklingsprosjekter. Hun syns det er veldig synd at regjeringen har avsluttet lærerspesialistordningen. – Det var et ledd i stillingen som lærerspesialist: å søke utviklingsprosjekter og faglig samarbeid. De fem–seks årene vi har hatt lærerspesialistordningen, har vi hatt flere samarbeid med ulike forskere, forteller Ringseth.

Hun ser imidlertid en utfordring i at lærerspesialistordningen nå er avviklet, og at utviklingsmidler ofte er tidsbegrensete. – Faren er at man må basere seg på ildsjeler for å få jobbet med gode faglige utviklingsprosjekter i skolen, sier hun.

Tett samarbeid med UH

De fem kollegaene har hatt tett oppfølging og godt samarbeid med forskerne hele veien. De har jobbet med egen pedagogisk utprøving, hatt flere workshops og undersøkelser blant elever og lærere. Nå holder de på å utarbeide en artikkel sammen med forskerne. – Vi er veldig fornøyde med samarbeidet, og ønsker å inspirere andre til å knytte tettere kontakt med universitets og høgskolesektoren, for å jobbe med faglig utvikling i tråd med ny forskning, avslutter de.

Fire av de fem kollegaene som har jobbet med prosjektet. Fra venstre: Synnøve Skare Baade, Siv Ringseth, Trine Heen og Reidun Kviebakk.