Lektorbladet #3 2022

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 3-2022, 21. årgang

Lektorer og lærere varsler streik

Illustrasjon: Pål Dybwik

Side 6–8

Løsning i Oslo kommune

Mobbeparagrafen

Lønnsoppgjøret hadde en bedre lektorprofil i Oslo – og man er et lite skritt nærmere partsrettigheter Side 8

Etter fem år med § 9 A-5 er det fortsatt ikke noen klar eller entydig praktisering av den såkalte mobbeparagrafen Side 26–28

2

leder

lb # 3-22

3-22

Nei, nei og nei ALLE HAR SAGT JA til lønnsoppgjeret i offentleg sektor. Ja til

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

totaløkonomien. Ja til fordelinga mellom ulike yrke. Ja til KS sine prioriteringar. Det vil seie – 3 av 64 fagorganisasjo­ nar har sagt nei. Dei tre lærarorganisasjonane har brote ut frå kvar si hovudsamanslutning: Utdanningsforbundet har som einaste forbund i Unio sagt nei. Skolenes landsforbund har brote med resten av LO. Og i Akademikerne er det berre Norsk Lektorlag som har sagt nei til lønnsoppgjeret i KS. Alle tre lærarorganisasjonane har varsla streik.

Kvifor sa alle andre ja? Jo, fordi oppgjeret ligg over front­ faget, og dei med lågare utdanning fekk prosentvis meir enn dei med lang utdanning. Dermed er LO fornøgd, store deler av Unio er fornøgd, og elles i Akademikerne er dei ikkje så interesserte i dei sentrale oppgjera og kva som skjer i kapittel 4. Dei aller fleste av akademikarane får nemleg lønn gjennom lokale oppgjer – i kapittel 3 og 5.

KS insisterer på at dei har strokke seg alt dei kunne og at dei har fordelt pengane slik kommunane har ønskt. Når det mang­ lar 15 000 tilsette innan helse- og omsorgssektoren, og berre 3000 innan undervisning, er det forståeleg at kommunane

vil satse på lønna til helsearbeidarane.

Det faktum at kvar femte «lærar» i skulen ikkje har godkjent pedagogisk utdanning er det ikkje rekna på i stati­ stikken frå NAV. Dei tilsette i skulen føler seg ikkje sett, anerkjend eller prioritert av KS. Og tilliten til eigen arbeidsgjevar er på eit absolutt minimum. Det er nesten iro­ nisk at regjeringa i eit parallelt univers lanserer ei tillitsreform der dei lovar at lærarstanden skal få tida, tilliten og makta attende.

KS sin forhandlingsleiar uttalte på NRK at «dei yrkesgruppene i vår sek­ tor som har den høgaste lønna, er også dei som klagar mest.» Så kan lektorane sjølve konstatere at jo meir studielån du har, jo dårlegare lønnsutvikling synest KS du skal få.

Skulle vi tatt uttaledugnaden i år, folkens?

Vi lærere er selvsagt på fornavn med elevene våre, og de med oss – heldigvis!

Lektor Tørrdal er en skikkelse fra en fjern fortid som snart ingen har hørt om, selv om den ettertraktede lektortittelen lever i beste velgående.

At vi så til de grader er på fornavn med elevene våre, har en lei slagside i disse tider når vitnemål skal deles ut i blomsterprydede gymsaler landet rundt. En kontaktlærer med respekt for seg selv kan riktignok og selvsagt både fornavn og etternavn på alle sine elever. De mest ærekjære kan sågar også mellomnavnet.

Men – i hverdagen ser vi etternavnet kun i skrift på en skjerm eller utveksler det en gang iblant med kolleger som også har eleven – uten å legge verken stolthet eller flid i uttalen. Det gjør dessverre vitnemålseansen til en risikosport.

Russehordene er igjen blitt til individer. De har bunader, folkedrakter fra landet der familien har sin opprinnelse, sommerkjoler, for små konfirmasjonsdresser, shorts med flagrende skjorter over, vanlig tøy. Og forventningsfulle og høytidsstemte blikk, alle som en.

Kontaktlærerne på første rad har som oftest trukket i finstasen, selv de med slaskesandaler og utvaskede t-skjorter til hverdags. Det er høytid i salen. Den av lærerne som skal holde talen for avgangs­elevene, svetter i hendene. Det gjør sikkert også rektor. Foreldre er blanke i øynene.

Etter musikk, sang og taler kommer aftenens clou. Hver elev kalles frem til kontaktlæreren på podiet for å motta et synlig bevis på fullført skolegang. Det er DA du avslører deg, kjære kontaktlærer.

Kan du uttale hver elevs fulle navn flytende?

Ennå er det sikkert tid til å sjekke og til å øve seg. Moralsk pekefinger-alert: Alle navn bør leses like flytende enten eleven har et rotnorsk sen-navn eller et mange-stavelser-langt navn fra Sri Lanka. Kan vi enes om at ingen av oss kontaktlærere i år skal snuble i et etternavn og le fårete slik at hele salen ler med? Kan eleven med det for deg uvante navnet få høre navnet sitt korrekt uttalt og bare få komme frem og være en hvilken som helst avgangselev som skal gjøres ære på? Ja? Bra! Da sier vi det.

God sommer!

Lektoren

# 3-22

Innhold

2

Leder

6–8

4

Politisk leder har ordet

6

Norsk Lektorlag går i streik

9

Ja i Oslo kommune

Streik i KS

10

Lønnsoppgjøret i staten

Norsk Lektorlag går i konflikt i KS-området etter et dårlig lønnsoppgjør hvor lektorene kommer dårligst ut i lønnsutvikling.

11

Ny leder i Lektorstudentene

11

Økende rekrutteringsproblem i skolen

12

Fraværsgrensen tilbake til høsten

12

Støtte til lokale initiativ

13

Vitemålet må være veien inn

14

Utvikler sin egen vurderingskultur

16

Når skal det meldes til Arbeidstilsynet?

Børge Skåland

19

Tillitsreform i støpeskjeen

20

Hovedtillitsvalgt i Hustadvika

23

Koronakommisjonens rapport

26

Eksamen: En del uten hjelpemidler Rune Haukeland

25

cand.smile

26

Juridisk talt Fortsatt krevende om krenkelser

29

Historisk tilbakeblikk

30

Tariffspalten Partdansen

32

Fylkesårsmøter 2022

34

Tre nye fylkesledere

36

Spørsmål og svar

37

Lektorquiz

38

Kontaktinformasjon

9 Enighet i Oslo kommune I lønnsoppgjøret i Oslo kommune kom lektorene bedre ut i fordelingen av en ramme noe over frontfaget.

20–22 Ny hovedtillitsvalgt i Hustadvika Det jobbes med å få flere tillitsvalgte i kommunene. Birger Laugsand er fersk hovedtillitsvalgt i Hustadvika kommune.

26–28 § 9 A-5 er fortsatt krevende Etter fem år med mobbeparagrafen, er praktiseringen fortsatt uklar og lite entydig.

4

politisk leder

lb # 3-22

Tillit, tid og makt – ja, takk!

Politisk leder har ordet Helle Christin Nyhuus

Tillitsreformen – er det grunn til å tro at den vil bidra til at lektorene i førstelinjen gis tillit ovenfra og utenfra?

SNART VIL ALLE som arbeider i offentlig sektor, bli kjent med en ny reform, tillitsreformen. «Tillitsreformen i offentlig sek­ tor er et av regjeringens viktigste prosjekter. Målet med tillits­ reformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, og til rett tid», står det å lese på regjeringens hjemmeside. Er det grunn for lektorene å være optimistiske, der regjeringens Hurdalsplattform hevder at «Tillitsreformen … skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne …»

Fra New Public Management til tillitsreform De to–tre siste tiårene er det elementer fra New Public Management (NPM) som har vært sentrale styringsprinsip­ per. NPM er styring gjennom mål, resultat og kontroll, hvor prinsippet er at de med det overordnede ansvaret skal gjøre strategiske valg, og ikke ha for sterke meninger om det dag­ lige virke hos førstelinjen. Førstelinjen, fagpersonene, er best kvalifisert til å avgjøre hvordan faget utøves og arbeidsopp­ gavene løses. Det overordnede nivået skal bestrebe seg på å gi best mulig rammer. Men i praksis har vi erfart at kontrolldelen har blitt dominerende, og at de med overordnet ansvar i stadig større grad tilkjenner seg selv kompetanse til å gå inn i faglærerens arbeidshverdag.

Det er ingen entydig definisjon av begrepet «tillit», og Hurdalsplattfor­ men gir heller ingen definisjon. Men tilliten som regjeringen skal gi, knyt­ tes sammen med to andre elementer, tid og makt. Tillit kan omtales som et relasjonelt fenomen. Den som gir til­ lit, bestemmer selv at den gir fra seg en form for makt, med noen forvent­ ninger til dem som mottar tilliten. Det loves med andre ord endringer for før­ stelinjen. Men hva ligger som utgangs­ punkt i dag – hvilke forutsetninger og mønstre eksisterer? Og ikke minst, hva hjelper det at regjeringen vedtar at de skal gi tid, tillit og makt til lærerstan­ den, når det ikke er regjeringen som i praksis styrer hverdagen i skolen?

Makten er flyttet fra faglærer Hver dag er lektorene klare til å møte elevene, hver dag med ønske om å gi dem god faglig undervisning innen­

lb # 3-22

for trygge rammer. Gjennom et helt skoleløp har vi det daglige ansvaret for elevene våre – faglig og sosialt. Vi har ansvaret, men opplever stadig å ha min­ dre makt i arbeidshverdagen.

Vi har blitt fratatt makt i klasserom­ met parallelt med at de samme myn­ dighetene har redusert kunnskapens plass i skolen. Det kan være en av grun­ nene til at vi lektorer til tider opplever å bli behandlet som «et hår i suppen», der vi protesterer og både krever og for­ venter makt og respekt for kunnskap.

«Kunnskap koster» og det kan være en forklaring på hvorfor kunnskapens plass i skolen har blitt redusert over flere tiår.

«Ved ‘lektormangel’ har politikerne valgt å svekke kompetansekravene og dermed profesjonens status. I første omgang ved utbyggingen av ungdomsskolen, i neste omgang ved utbygging av videregående skole, kunne etterspørselen etter nye lære­ krefter møtes ved å redusere kravene til formell kompetanse i undervisnings­ fagene.» (Lektorbloggen 2018.04.24.)

God faglig kompetanse er avgjørende For Norsk Lektorlag er det sentral poli­ tikk at vi som underviser, skal ha god kompetanse i fagene vi under­viser i, det gjør oss trygge og i stand til å beherske de utfordringene en under­ visningssituasjon byr på. Og vi ser at skolen er best tjent med at våre kolle­ gaer også har god faglig kompetanse.

Lektorene ønsker, og savner, auto­ nomien som ligger i å bli vist tillit, og i å bli gitt makt og tid. Autonomi er ikke utrygt for en trygg fagperson, hen vet å søke samarbeid der det er nødvendig og hensiktsmessig.

Det er ikke tillitsvekkende at myn­ dighetene i høringsuttalelse om opp­ læringsloven nå ønsker å opprettholde unntak fra kravet om relevant kompe­ tanse i undervisningsfag. Og ikke minst er det lite tillitvekkende at det finnes et annet unntak i opplærings­loven. «Det er mulig for skoleeier å fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag dersom skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonalet i faget». Dette unntaket har ført til at arbeidsgiveren kan ansette (og betale) ufaglærte. Nes­

ten 20 prosent av dem som arbeider i videregående skole, er ufaglærte.

KS ønsker å beholde unntaket Dette unntaket vil KS beholde, Norsk Lektorlag ønsker å fjerne det. Elever og foresatte skal være sikre på at utdan­ ningen elevene tar del i, ledes av en utdannet lærer eller lektor. Vi hører aldri KS argumentere for at «kommu­ nen fikk ikke tak i en lege eller inge­ niør, så kommunen ansatte noen som den vurderer som kvalifiserte nok». Får ikke kommunene leger eller ingeniører når de utlyser stillinger, må de gjøre noe med det. De tilbyr bedre arbeids­ betingelser og høyere lønn. Når det gjelder utdanningssektoren, viser tal­ lene at kommunene ansetter en som mangler kompetanse, fremfor å bedre lønns- og arbeidsbetingelser for å sikre seg noen med riktig utdannelse. Unn­ taket i opplærings­loven svekker både vårt tariffpolitiske arbeid og vårt fag­ politiske arbeid. Unntaket gir også KS mulighet til å avlønne lektorer vesent­ lig dårligere enn andre akademikere i kommunen.

Å prioritere de ansatte skaper tillit Både myndighetene og KS snakker mye om viktigheten av, i rekkefølge, «å rekruttere, utdanne og beholde». Norsk Lektorlag mener rekkefølgen må snus.

For å skape grunnlag for tillit må KS vise at de setter det å beholde lærere og lektorer først. KS må ta på alvor at deres ansatte – lærerne og lektorene i kommu­ ner og fylkeskommuner – ikke har tillit til at arbeidsgiveren deres verdsetter innsatsen og kompetansen deres. I dag er det store «reservestyrker» av lærere og lektorer, de ønsker ikke å arbeide i skolen, og lysten blir neppe større når de ser hvordan lærerstanden reagerer på egen arbeidsgiver. Undersøkelser viser at mange i skolen vurderer å slå følge ut av skolen. Det kan være både lønn og arbeidsbetingelser som er årsak til det. Årets tariffoppgjør viser at KS ikke ønsker at utdanning skal verdsettes.

Det er en falitterklæring at KS viser til at lektorene tjener «mye» fordi vi frem­ dels tjener noe mer enn dem med lavere

politisk leder

utdanning. Norsk Lektorlags løsning er systemskifte, slik at vår lønn sammen­ liknes med andre akademikere i kom­ munen. Ikke med dem uten, eller med lavere, utdanning. KS må både vise gjen­ nom lønnsoppgjør at utdanning lønner seg, og at arbeidstidsavtalens klare innledning om at «skolens og undervis­ ningspersonalets kjerneoppgave er å gi elevene god undervisning. Lærerne må få tid og rom til å forberede undervisningen, både individuelt og i felleskap».

Om arbeidet med å beholde godt kvalifisert arbeidskraft prioriteres, og de gis makt, tid og tillit, kan det være at både rekruttering og vilje til å søke og gjennomføre utdanningen øker.

Grunn til optimisme?

Er det grunn til å være optimistisk til nok en reform? Nja, det har blitt en altfor fragmentert maktstruktur i utdanningssektoren. Stortinget, Kunn­ skapsdepartementet, Utdanningsdi­ rektoratet, KS, (fylkes)kommunene og interkommunale selskaper som Vigo IKS (som står bak Visma in School) har mye makt over skolen og lærerne, på overdekkende eller ulike områder. Hva konkret mener regjeringen at disse aktørene faktisk skal gi fra seg av makt?

Når mange har makt, kan det føre til at ansvaret blir fragmentert. Ansvaret plasseres da ofte hos læreren og lekto­ ren, som har det daglige ansvaret – og som tidvis føler seg maktesløse.

Den siste tids russe- og fraværs­ debatt, spesielt i etterkant av eksamens­ avlysningen, har belyst at ansvaret ikke er like tydelig plassert som makten.

Statsråd Brenna valgte i all hovedsak å være fraværende i debatten om sosial utestenging og høyt fravær.

Regjeringens ambisjon om å flytte tillit, tid og makt tilbake til lærerne blir spennende å følge. De må bevise at de mener noe med reformen, Norsk Lektor­ lag skal arbeide for at de skal få det til.

5

Norsk Lektorlag går i streik Et enstemmig styre i Norsk Lektorlag sier nei til meklerens forslag i lønnsoppgjøret. Lektorlaget går dermed i konflikt mot KS.

DET GÅR MOT en storstreik blant norske

Dårligere jo mer erfaring

lærere siden også Utdannings­forbundet og Skolenes landsforbund har avvist meklerens forslag til løsning i lønns­ oppgjøret 2022 for kommunesektoren.

– Hovedårsaken til at vi sier nei, er profilen på oppgjøret, hvor de med høy utdanning og erfaring blir nedprioritert.

Nå har vi hatt to år med reallønnsned­ gang, og bildet forverres av at prisvek­ sten trolig blir enda høyere, sier Helle Christin Nyhuus.

I tilbudet fra KS er årslønnsveksten for lektorer med over 16 års ansienni­ tet på 3,4 prosent – godt under front­ fagets ramme på 3,7 prosent. KS har i den andre enden økt begynnerlønna til lektorer med kort ansiennitet med 5,6–4,4 prosent, blant annet ved å endre ansiennitetsreglene.

Lektorlagslederen finner det sterkt kritikkverdig at KS er så lite opptatt av å beholde godt kvalifiserte og erfarne

lektorer. – KS viser i oppgjør etter opp­ gjør at de ikke er villig til å gi lektorene samme lønnsutvikling som andre ansatte, sier Nyhuus.

– Arbeidsgiveren vår ser ut til å være langt mer opptatt av å utdanne og rekruttere enn å beholde. De må ta inn over seg at det er ikke er start­ lønna som er problematisk, derimot er det bråstoppen i lønnsutvikling som kommer etter 16 års ansiennitet, sier Lektorlagets leder.

lb # 3-22

aktuelt

Unisont nei fra fylkene Da sentralstyret i Norsk Lektorlag hadde møte 31. mai, deltok alle fylkes­ lederne via Teams. Her informerte de om hva tillitsvalgte og medlemmer i de respektive fylkene hadde meldt inn.

– Det var unison tilbakemelding fra alle. Norsk Lektorlag må si nei til et lønnstilbud som i så liten grad verd­ setter kvalifiserte lektorer som har stått lenge i jobb, forteller Nyhuus.

Medlemmene aksepterer ikke skjev­ fordelingen i lønnsoppgjøret. De aksep­ terer heller ikke at ingenting gjøres med lønnsetterslepet etter flere år med dårlig lønnsutvikling.

Konfliktstrategien – Sentralstyret vil komme tilbake med informasjon om streikeuttak og når streiken blir iverksatt, forteller Nyhuus, og legger til at styret selvsagt vil ta en vurdering på når det er mest hensiktsmessig å starte en streik.

Norsk Lektorlag har dialog med de andre lærerorganisasjonene som også har varslet at de går i konflikt.

– Men det er viktig å huske at vi er tre selvstendige organisasjoner. Selv om vi streiker på mye av det samme grunnlaget, har vi nok ulike løsninger på problemene, sier hun.

Norsk Lektorlag ønsker en system­ endring der lektorene får bestemt løn­ nen sin i kollektive lokale oppgjør – slik de andre akademikerne i KommuneNorge gjør.

– Ikke minst i de siste sentrale lønns­ oppgjørene, ser vi at systemet med sentral lønnsdannelse ikke fungerer for lektorene, sier hun.

Sentralstyret diskuterer meklings­resultatet sammen med fylkeslederene som deltok via Teams.

En streik i Norsk Lektorlag kan etter avtaleverket tidligst iverksettes to uker fra meklerens forslag ble fremlagt. Siste frist for å melde inn er 22. juni. Fra den datoen Riksmekleren blir informert om streik, er hele organisasjonen i kon­ flikt. Følg med på nettsidene til Norsk Lektorlag.

Alle i konflikt, noen i streik Medlemmer vil bli informert om og når de eventuelt blir tatt ut i streik. Selv om du som medlem ikke er tatt ut i streik, er hele organisasjonen i konflikt. Det er en mindre gruppe som streiker på vegne av fellesskapet.

Lønnstilbudet fra KS – med prosentvis årslønnsvekst etter stilling og ansiennitet Årslønnsvekst

0

2

4

6

8

10

16+

Stillinger uten særskilt krav til utdanning

4,1 %

4,0 %

4,0 %

4,0 %

4,0 %

3,7 %

3,6 %

Fagarbeider- stillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger

5,8 %

4,6 %

4,1 %

4,1 %

4,0 %

3,8 %

3,8 %

Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning

5,3 %

4,4 %

4,0 %

3,9 %

3,8 %

3,7 %

3,7 %

Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning

6,8 %

5,3 %

3,9 %

3,8 %

3,8 %

3,6 %

3,6 %

Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning

6,7 %

5,2 %

3,8 %

3,8 %

3,7 %

3,7 %

3,8 %

Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning

5,7 %

4,4 %

3,7 %

3,7 %

3,7 %

3,6 %

3,5 %

Lektor og Stillinger med krav om mastergrad

5,6 %

4,4 %

3,7 %

3,7 %

3,7 %

3,6 %

3,4 %

Lektor med tilleggsutdanning

5,6 %

4,4 %

3,7 %

3,7 %

3,6 %

3,6 %

3,4 %

I tilbudet fra KS er det lektorene med 16 års ansiennitet som er tilbudt lavest prosentvis lønnsvekst av alle gruppene. NB! Prosentene i denne tabellen er direkte sammenlignbare med frontfagets 3,7 prosent som også viser årslønnsvekst. Tall på datolønnsvekst gir mye av det samme fordelingsbildet, men kan altså ikke ses direkte opp mot 3,7 prosent.

7

aktuelt

lb # 3-22

Mindrelønnsutvikling over flere år «Så konstaterer eg at dei yrkesgruppene i vår sektor som har den høgaste lønna også er dei som klagar mest.»

FORHANDLINGSLEDER I KS, Tor Arne

Noen går mer i takt og er blidere enn andre etter lønnsoppgjøret i KS. Forhandlerne i kommuneoppgjøret: Tor Arne Gangsø (KS) foran, tett fulgt av Mette Nord (LO), Steffen Handal (Unio) og Tonje Leborg (Akdemikerne). Foto: Torstein Bøe / NTB

Indeks for årslønnsutviklingen i store forhandlingsgrupper siste 20 år (2001 = 100) 120 111

110 109 101

100

80

60

40

20

Industri i alt Statsansatte Kommuneansatte i alt Undervisningsansatte

0 20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 20 14 20 15 20 16 20 17 20 18 20 19 20 20 20 21

Gangsø, uttalte dette på Dagsnytt 18 dagen etter at det ble brudd i meklingen. KS er opptatt av å fortelle at de med lengst utdan­ ning i kommunen har fått de høyeste tilleg­ gene i kapittel 4. I kroner stemmer dette, men ikke i prosent. Når de store gruppene av kommunalt ansatte uten, eller med kortere, utdanning får høyere prosentvis lønnsvekst hvert år – da sakker de lang­ tidsutdannede etter.

I lønnsoppgjøret i fjor fikk lærere og lektorer bare 2,3 prosent lønnsøkning.

Ansatte ellers i landet fikk i gjennomsnitt 3,4 prosent. Til tross for dette nedpriori­ terte KS lærerne i lønnsforhandlingene dette året også. Alle lektorene med mer enn ti års ansiennitet fikk et lønnstilbud som er lavere enn frontfaget. Andre aka­ demikergrupper forhandler lønn i kapittel 3 og 5 – og er dermed ikke med i sammen­ likningsgrunnlaget til Gangsø.

Indeks

8

Kilde: TBU

Lønnsutviklingen gjennom 20 år: Med utgangspunkt i lønnen i 2021, har undervisningsansatte hatt en lønnsutvikling på 101 prosent. Ansatte i industrien, staten og kommunene ellers har hatt en tilsvarende vekst på 109–111 prosent.

lb # 3-22

aktuelt

Enighet i Oslo Det ble ja i Oslo kommune til et lønnsoppgjør litt over frontfagets ramme, med en litt bedre lektorprofil. Det ble ikke fulle partsrettigheter – men Lektorlaget får litt mer innflytelse.

OVER ET DØGN etter meklingsfristen,

– Tilslutningsavtalen gjør at våre medlemmer vil kunne være part i for­ handlinger om arbeidstidsordninger på den enkelte skole, sier Nyhuus.

Hun forsikrer at målet fortsatt er fulle partsrettigheter og at kampen for dette ikke er over.

kom Akademikerne til enighet med Oslo kommune. Den totale rammen havnet på 3,84 prosent, litt høyere enn frontfagets 3,7 prosent. Norsk Lektor­ lags sentralstyre besluttet 31. mai å si ja til meklerens forslag.

– Innretningen på oppgjøret er bedre i Oslo enn i KS for dem med høyere utdanning, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

Mellomfornøyd i Oslo – Etter 18 år helt ute i kulden, er dette et skritt i riktig retning for Lektorlaget i Oslo. Vi anerkjennes med dette for før­ ste gang som part i arbeidstidsavtalen for lærerne, uttaler fylkesleder i Oslo Lektorlag, David Løvbræk.

Dette betyr at Norsk Lektorlags til­ litsvalgte i Oslo nå skal inkluderes når lokal arbeidstidsavtale skal forhandles på skolene.

– Våre medlemmer og tillitsvalgte kan ikke lenger ignoreres i saker som gjelder spørsmål om arbeidstidsavta­ len. Vi håper og tror at vi med dette

Partsrettigheter Akademikerne stilte krav om fulle partsrettigheter for Norsk Lektorlags medlemmer i undervisningssektoren.

Oslo er eneste kommune i landet som krever at en fagforening må organisere minst 17,5 prosent av de ansatte i en etat for å få forhandle om arbeidstid, lønns- og ansettelsesvilkår. I meklin­ gen oppnådde man å komme et lite stykke på vei mot mer innflytelse.

kan få en fot i døra, som kan danne grunnlag for styrkede partsrettigheter på sikt, sier Løvbræk.

Han legger til at vi må være klar over at vi fremdeles ikke har rettighet til å for­ handle om arbeidstid med kommunen, slik man gjør i KS. – Vi er fremdeles utestengt fra med­ bestemmelsesmøter med utdannings­ etaten, og på de fleste skolene. Vi er derfor på ingen måte i mål i vår kamp for partsrettigheter i Oslo, og vi gir oss ikke før vi har oppnådd dette. Kampen for fulle partsrettigheter i Oslo fortset­ ter, avslutter han.

Lønnstabell Oslo kommune per 1. mai 2022 Ltr.

Lektor

Lektor med opprykk

Tillegg per 1. mai 2022

Lønn per 1. mai 2022

38

0–2 år

39

3–5 år

0–1 år

20 500

571 000

20 800

580 900

40

6–7 år

41

8–9 år

2–3 år

21 200

591 700

4–7 år

21 600

42

10–11 år

601 700

8 år

22 000

612 600

43

12 år

9 år

22 400

624 100

44

13–14 år

10–11 år

22 700

634 400

45

15 år

46 47

16 år +

12 år

23 200

646 800

13–14 år

23 600

659 700

15 år

24 100

672 700

24 600

685 600

25 000

698 100

48 49

16 år +

Fylkesleder i Oslo, David Løvbræk, er fornøyd med at Lektorlaget har fått en fot i døra, men har ikke tenkt å gi opp kampen for fulle partsrettigheter.

9

10

aktuelt

lb # 3-22

Over frontfaget i staten Årets mekling i statsoppgjøret ble en krevende prosess, men endte med en ramme på 3,84 prosent etter mekling 18 timer på overtid.

STATSOPPGJØRET har en økonomisk

ramme på totalt 3,84 prosent, noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. Noe av rammen er allerede fordelt med et overheng på 1,7 prosent og en glidning på 0,4 prosent. 0,1 prosent er satt av til fellesbestemmelser. Den disponible rammen til lokale forhandlinger er dermed på 1,64 prosent.

Fornøyd med gjennomslag Marianne Lindmark Pedersen har for­ handlingsansvar for statlig tariffom­ råde i Norsk Lektorlag i Akademikernes forhandlingsdelegasjon.

– For at universitetene og høgsko­ lene i fremtiden skal kunne utdanne de

beste lærerne, må de klare å beholde og rekruttere de beste lektorene. Derfor er vi fornøyde med at vi fikk gjennomslag for at alt av lønnsmidler blir lagt ut til fordeling til lokale kollektive lønns­ forhandlinger. Dette gjør at arbeids­ giveren kan bruke lønn som et godt personalpolitisk virkemiddel, sier hun.

Seniorpolitikk og bærekraft Som et nytt seniorpolitisk tiltak kan de lokale partene nå avtale karriere- og kompetansetiltak som alternativer til tjenestefri med lønn.

Partene i staten er enige om at arbeidet med miljø og bærekraft skal styrkes i tariffperioden for å bidra til at

Norge når FNs bærekraftsmål og klima­ målene. Det er også enighet om at par­ tene lokalt skal arbeide for å fremme likestilling og mangfold og hindre dis­ kriminering.

Hjemmekontor Partene i staten vil jobbe videre med vil­ kårene for hjemmekontor. En arbeids­ gruppe skal blant annet vurdere hvordan forsikringsordninger, dek­ ning av kostnader til utstyr og forsvar­ lige arbeidsforhold på hjemmekontoret kan ivaretas. Arbeidet skal sluttføres senest 1. februar 2023.

Unio inn i Akademikernes avtale Det har skjedd en maktforskyvning på statlig tariffområde etter at Unio gikk over til Akademikernes avtale med lokale lønnsforhandlinger.

– DET ER VELDIG INTERESSANT at Unio,

som også organiserer utdanningsgrup­ per, med dette markerer at de har mer tro på en god lønnsutvikling for utdan­ ningsgruppene gjennom å forhandle lokalt og ikke gjennom sentrale lønns­ oppgjør. Dette er nye toner fra Unio, som i andre tariffområder er svært skeptisk til kollektive lokale forhand­ linger, sier Helle Christin Nyhuus.

Fram til nå har Unio samarbeidet i staten med LO og YS, mens Akademi­ kerne har vært på siden.

Godt samarbeid Unio stat startet høsten 2021 sonderin­ ger med Akademikerne om et tariffsam­

arbeid i statlig sektor. Akademikerne fikk en egen avtale i staten i 2016. Unio gikk derfor inn i årets lønnsforhandlin­ ger med mål om en ny, felles tariffavtale med Akademikerne.

Unio uttaler at de har hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Aka­ demikerne under forhandlingene og meklingen, og ser fram til å fortsette samarbeidet ute i virksomhetene.

Målet er god lønnsutvikling – Målet har hele tiden vært å sikre en bedre lønnsutvikling for utdannings­ gruppene i staten, og en ny avtale er et viktig skritt på veien. Ikke minst vil avtalen sikre Unio større handlefrihet

over lønnsmassen til våre medlemmer, uttalte Unio stats forhandlingsleder, Guro Lind.

Også Akademikerne ser fram til et tettere samarbeid med Unio fremover.

– Vi er begge opptatt av at utdan­ ningsgruppene har gode lønns- og arbeidsvilkår, og sammen står vi ster­ kere, sier lederen i Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli.

Den nye hovedtariffavtalen er fel­ les med Unio og strekker seg til 1. mai 2024. Sammen representerer Akademi­ kerne og Unio om lag 75 000 ansatte, og avtalen blir nå den største i staten.

lb # 3-22

aktuelt

Ny leder av Lektorstudentene ANNE MARIE BRUNBORG er fjerdeårsstu­

dent på lektorprogrammet i nordisk og historie ved Universitet i Tromsø (UiT) og har engasjert seg i Lektorstuden­ tene ved universitetet siden høsten 2019. Da var hun én av to initiativ­ takere til å stifte student­laget, og ble valgt til nestleder i Tromsø. Hun ble deretter leder av studentlaget ved UiT i 2020. I 2021 ble hun valgt til nasjo­ nal nestleder av Lektorstudentene, sammen med leder Sara Berge Økland fra UiF. Anne Marie ble valgt til leder av Lektorstudentene på deres årsmøte i april tidligere i år.

Anne Marie Brunborg på Norsk Lektorlags landsmøte i 2021 flankert av avtroppende leder i Lektorstudentene Sara Berge Økland og daværende studentleder ved MF Thanh Tam Tran.

Aukande rekrutteringsproblem Kvar tredje skuleeigar slit med å få tilsett kvalifiserte lærarar i 2022.

I BEDRIFTSUNDERSØKINGA til NAV kart­

legg dei kvart år etterspørsel og man­ gel på arbeidskraft. Her ser dei mellom anna på om bedriftene har mislukkast i å rekruttere arbeidskraft dei siste tre månadene, og om dette kjem av for få kvalifiserte søkjarar på stillingane.

Alle bedriftene som er undersøkte, slit med å rekruttere nok arbeidskraft.

Den totale mangelen på arbeidskraft er 70 250 personar – 24 250 fleire enn i 2021. Og det har ikkje vore færre regis­ trerte arbeidslause sidan 2008.

34 prosent av verksemdene innafor undervisning seier at dei har misluk­ kast i å rekruttere arbeidskraft, eller at

dei måtte tilsetje nokon med annan for­ mell kompetanse enn dei søkte etter.

Berre helsesektoren og bergverksin­ dustrien har større rekrutteringspro­ blem enn skulane av alle næringane i NAV si undersøking.

Tilsvarande tal tidlegare år har vore langt lågare. I perioden mellom 2015 og 2021 har 11–18 prosent oppgitt at dei har mislukkast med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft innan undervisning.

Verksemder innan undervisnings­ sektoren har opplyst i bedriftsunder­ søkinga til NAV at dei manglar 2950 tilsette, og aller flest manglar dei i grunnskulen.

– Det reelle talet på kor mange lær­ arar og lektorar som mangler innan undervisning er langt høgare enn dette. Vi veit at mange tusen jobbar i grunnskulen og vidaregåande skule utan formell pedagogisk utdanning, seier Helle Christin Nyhuus i ein kom­ mentar.

11

12

aktuelt

lb # 3-22

Fraværsgrensen tilbake til høsten Etter sommerferien gjelder de vanlige fraværsreglene på ungdomsskolen og i videregående skole. Ikke et øyeblikk for tidlig, mener Lektorlaget.

– VÅRE MEDLEMMER forteller om enormt

fravær i skolene denne våren. Det er svært beklagelig at kunnskapsminis­ teren har vist liten interesse for dette, sier Helle Christin Nyhuus.

De ordinære reglene for dokumen­ tasjon og fravær gjelder dermed fra skolestart til høsten: Dersom en elev har mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag, får ikke eleven karakter i faget. Eleven kan få dokumentert fra­ vær med gyldig dokumentasjon.

Fraværet må dokumenteres Fra høsten kan ikke elevene lenger bruke egenmelding eller bekreftelse fra en forelder for å dokumentere helse­ fraværet sitt. Gyldig dokumentasjon

etter reglene om fraværsgrensen er legeerklæring eller dokumentasjon fra annen sakkyndig, som for eksempel fysioterapeut, tannlege, psykolog eller helsesykepleier.

Vil se på fraværsgrensa Kunnskapsministeren mener at fra­ værsreglene har noen utfordringer.

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at det trengs et tydelig og klart nasjonalt regelverk om fravær, men at det samtidig er rom for å forbedre dagens fraværsreglement. Statsråd Tonje Brenna kommer før somme­ ren til å sende et oppdrag til Utdan­ ningsdirektoratet der hun ber dem se på dette.

– Vi vil se på hvordan regelverket kan forbedres til det beste for elevene og for skolene, slik at det bidrar til mer tilstedeværelse og økt gjennomføring i videregående opplæring. Regelverket skal oppleves rettferdig for både lærere og elever, og vi tar nå en gjennomgang på om det er for komplisert og for byrå­ kratisk, sier Brenna.

– Når reglene skal gjennomgås, fryk­ ter vi en utvanning, og at det skal gå partipolitikk i en ordning som lærerne vil ha, og som er bra for de aller, aller fleste elevene. Utdanningsdirektoratet må ta inn over seg at fraværsgrensen gir mer oppmøte, høyere karakterer og mindre frafall, sier Nyhuus.

Støtte til lokale initiativ Det er satt av 1,2 millioner kroner til lokal organisasjonsutvikling i Norsk Lektorlag i 2022–2023.

LANDSMØTET 2021 vedtok at Norsk Lek­

torlags lokale organisering skal utredes og ulike modeller prøves ut, og det ble satt av øremerkede midler til organisa­ sjonsutvikling. Sentralstyret har vedtatt rammer og kriterier for lokale prosjekter for å prøve ut ulike tiltak og modeller.

Kriterier for å søke om midler er at prosjektet har som formål å beholde medlemmer, å utvikle alternative lokale organisatoriske strukturer og ordninger og å øke medlemmenes opp­ levelse av tilhørighet til Lektorlaget. Vi skal bygge en organisasjon for framti­

den, basert på prinsippet om at det er faget og kunnskapssynet som binder organisasjonen sammen.

– Vi håper også å få på plass tillits­ valgte på arbeidsplasser hvor det mangler, og hovedtillitsvalgte i flere kommuner sier Helle Christin Nyhuus.

Lokal organisering bør helst være uavhengig av organisasjonsstrukturen på arbeidsgiversiden. Det er ønskelig å utforske ulike måter å knytte med­ lemsgrupper sammen på, på tvers av lokallagene på arbeidsplassene. Midler kan nyttes til ulike aktiviteter og frikjøp

som er knyttet til prosjektet, ikke nød­ vendigvis til et verv – Det er første gang organisasjonen iverksetter lokale utviklingsprosjekter på denne måten. Det må være tydelige rammer, men samtidig et godt hand­ lingsrom for lokale initiativ. Vi må tørre å prøve og feile. Ambisjonen er å gjøre erfaringer i inneværende landsmøtepe­ riode som gjør at vi har kommet et godt skritt videre når det gjelder å utfor­ ske hvordan Norsk Lektorlags lokale organisering kan utvikles videre, sier Nyhuus.

lb # 3-22

aktuelt

Vitnemålet må være veien inn Studiespesialiserende må være den brede vei inn i høyere utdanning.

Lektorlaget vil fjerne tilleggspoeng og alderspoeng.

NORSK LEKTORLAG mener studiefor­

beredende utdanningsprogrammer, med generell studiekompetanse, bør være den brede hovedveien inn i høy­ ere utdanning.

Sertifiseringsfunksjon – Vi ønsker ikke å erstatte vitnemål fra videregående opplæring med en standardisert opptaksprøve til høy­ ere utdanning. Dersom videregående skole mister denne sertifiseringsfunk­ sjonen, vil mange elever miste mye av incentivet for å jobbe godt gjennom videregående opplæring, sier Helle Christin Nyhuus.

Det vil derfor være viktig å fortsette arbeidet for pålitelige karakterer, både i standpunktvurderingen og i eksa­ menssensuren, på vitnemålene fra videregående opplæring.

– Skal vi lykkes mer med å få elev­ ene bedre forberedt til høyere studier, er det en helt nødvendig forutsetning å innføre høyere faglige kompetanse­ krav for undervisning i videregående

opplæring, sier Nyhuus og legger til at for dårlig studieforberedthet forplan­ ter seg som frafall i høyere utdanning.

Dyrke egenarten Norsk Lektorlag ønsker et tydeligere skille mellom yrkesfag og studiespe­ sialiserende utdanningsprogram, og at disse styrkes og utvikles i tråd med sin egenart.

I stedet for å skape flere veier for å oppnå generell studiekompetanse, er Lektorlaget positiv til mer bruk av spesiell studiekompetanse; at noen yrkesfaglige linjer med en viss sam­ mensetning av allmennfag for eksem­ pel kan søke til ingeniørstudier. Det forutsetter imidlertid et løft for karri­ ereveiledningen i skolen, slik at elever tidlig blir gjort oppmerksomme på kon­ sekvenser av fagvalg.

Ikke tilleggspoeng og alderspoeng Norsk Lektorlag mener tilleggspoeng for fagvalg fra videregående opplæ­ ring bør fjernes helt, slik vi støttet Lied­

utvalget på. Alternativt kan relevante fag vektes tyngre for opptak til spesi­ fikke studier, for eksempel at rettslærekarakteren vektes mer for opptak til juss-studier.

– Vi vil bort fra dagens situasjon, hvor elever velger fag taktisk uten at de planlegger å bruke fagene i sin videre utdannelse, sier Nyhuus.

Norsk Lektorlag mener også at dagens ordning, med alderspoeng kombinert med en ubegrenset mulig­ het til å ta opp igjen fag som privatist, er en sløsing av samfunnets ressurser.

Lektorlaget mener også at alderspoeng kan reduseres betydelig, eller fjernes helt.

– Det er et stort sosialt mobilitets­ problem i dag at det er vanskelig å orientere seg i en uoversiktlig og man­ gefasettert inntaksstruktur. Lykkes vi i å heve nivået på generell studiekom­ petanse gjennom fullføringsreformen, bør færre studier i fremtiden stille spe­ sifikke tilleggskrav for inntak, avslutter Nyhuus.

Opptaksutvalet Opptaksutvalget skal gjennomgå og vurdere regelverket for opptak til høyere utdanning.

Utvalget skal foreslå et forståelig og fleksibelt opptaksregelverk som ivaretar rettstryggheten til søkere, og som kan tilpasses høyere utdanning i fremtiden og den teknologiske utviklingen.

Marianne Aasen, leder for Simula School of Research and Innovation og tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, skal lede arbeidet til utvalget som skal ende med en norsk offentlig utredning (NOU) innen 1. desember 2022.

13

14

aktuelt

lb # 3-22

Utvikler sin egen vurderingskultur Digital skole ble en nødvendighet da pandemien kom.

Da var de tilfeldigvis allerede i gang med å utvikle en digital vurderingskultur på Spjelkavik videregående skole.

PÅ SPJELKAVIK videregående skole

avrundes i disse dager et prosjekt hvor det er jobbet med utvikling av vurde­ ringspraksis i digitale sammenhenger.

Fem kollegaer med ulike fag har i to år samarbeidet med en gruppe forskere ved Høgskolen i Volda, med professor Siv Gamlem i spissen. Gamlem har lang og solid erfaring, og er blant annet med i et internasjonalt nettverk som jobber med vurdering og vurderingsordninger.

– Vi så i utgangspunktet for oss en utvidelse av egen vurderingspraksis, men da alt ble digitalt under pande­ mien fikk jeg ideen om å se på digital vurdering, forteller Siv Bente Ringseth.

Hun kontaktet da Høgskulen i Volda hvor det var en forskningsgruppe som jobbet med læring og vurdering.

Ringseth og kollegaenes prosjekt ble Digital læring og vurdering i videre­ gående skole.

Opprinnelig var det en større gruppe lærere og lektorer og flere fag inne i prosjektet ved skolen. Etter hvert var det fem som dro prosjektet videre i fagene norsk, engelsk, IKT og økonomi.

Digitale muligheter Det var særlig innsikten i ny forskning om hva som virker og ikke virker i vur­ deringsarbeidet, som gav dem en dytt i egen utvikling. Samarbeidet med forskerne gav mer kunnskap om hva de bør fokusere på i vurderingssitua­ sjoner. Forskningen sier blant annet noe om hva som fremmer og hemmer læring når man gir tilbakemeldinger, og dette prøvde de ut i praksis med egne elever.

Både didaktiske og metodiske pro­ blemstillinger ble drøftet og presen­ tert for forskerne, og vi fikk konkret og direkte respons som var svært nyttig, sier Ringseth.

– Min opplevelse er at det gir mer effektiv læring å ha dialog, muntlig og digitalt, underveis med elevene, sier Reidun Kviebakk.

Timing – Det er ikke alltid et tydelig skille mel­ lom vurdering og undervisning, sier Trine Heen, og legger til at det i pro­ sjektet har handlet om å bli bevisst på hvilke type tilbakemeldinger som blir gitt til elevene og ikke minst på timin­ gen.

De fire kollegaene legger vekt på at elevene må få tilbakemelding mens de er i prosess med oppgaven eller arbeidet, ikke etterpå. Dette fungerer langt bedre enn slik det ofte ble gjort tidligere; at elevene jobber med et tema som avsluttes med en innleve­ ring eller prøve, og at det først er da de får til­bakemeldinger. Da er de gjerne langt inne i et annet tema og legger bare merke til karakteren – ikke tilba­ kemeldingene.

Tidkrevende En av utfordringene med mer prosess­ basert jobbing og vurdering underveis er å få prøveplanen på skolen til å gå opp både for elevene og lærerne.

– Å gjennomføre skriveprosesser der elevene får veiledning underveis og der målet er at de skal revidere tek­ stene sine gjennom perioden krever at

man setter av en god del av timene i faget. Man er derfor avhengig av å plan­ legge prosessene godt på forhånd slik at de er plottet inn i fagets årsplan, sier ­Synnøve Skare Baade.

Det tar mer tid, men de mener at arbeidet gir gode resultater. Ikke minst merker de at elevene blir mer selvsten­ dige. Det tar tid å venne elevene til en ny vurderingspraksis som denne, og det er et vedvarende utviklingsarbeid.

De er usikre på om det er en målbar effekt allerede.

Kvaliteten Kvaliteten på vurderingen som gis, er åpenbart et stort poeng. Det har ikke så stor effekt å si «Så flink du er» og «Bra!».

Tilbakemeldingene må være faglig spe­ sifikke.

– Det er også interessant å gå inn i hvilke typer tilbakemeldinger som fungerer på ulike typer elever. Man gir selvsagt andre tilbakemeldinger til en elev som strever med å stå i faget, enn til en som vipper mellom 5 og 6 i karak­ ter, sier Siv Ringseth.

– Dette er selvsagt ikke noe revo­ lusjonerende nytt med vurdering for læring, men det er en større vektleg­ ging av hva DU som lærer gjør for å søke informasjon om elevens læring, og at det du finner, skal brukes for å fremme læringsprosessen til den enkelte. Der­ etter skal undervisningen justeres etter hva som avdekkes, legger hun til.

Oppgave- og vurderingsdesign Trine Heen mener at det ikke har ført til de veldig store justeringene i hvor­

lb # 3-22

dan hun jobber, men at det handler mer om selve vurderingsdesignet – når gir man hvilke tilbakemeldinger, og når gir man hvilke tilbakemeldin­ ger og når i prosessen skal man legge opp til egenvurdering, slik at den skal virke læringsfremmende. Oppgave­ design er også noe vi har interessert oss for å utvikle. Vi har prøvd ut vur­ deringsoppgaver med flere ledd, slik at vurderingene blir en forlengelse av den pedagogiske praksisen. På den måten henger læring og vurdering tettere sammen, sier Ringseth.

I løpet av prosjektet mener de dessuten at de har blitt mer bevisste på hvordan de legger til rette for gode vurderingssituasjoner.

– Gjennom egenvurderingen er det viktig å finne ut hva eleven mestrer og hva eleven trenger hjelp til for å oppnå høyere kompetanse og lære mer, og det er viktig at vi tilpasser tilbakemeldin­ gene våre deretter, sier Heen.

De mener at det å lære elevene bedre læringsstrategier gjennom vurdering særlig er med på å løfte de svake elev­ ene, men at det er nyttig for alle. Når elevene mestrer mer, øker både lære­ lysten og motivasjonen.

Lærerspesialist Ringseth er en av lærerspesialistene ved skolen. I løpet av de fem–seks årene ordningen varte, har hun jobbet med flere forsknings- og utviklings­ prosjekter. Hun syns det er veldig synd at regjeringen har avsluttet lærerspe­ sialistordningen.

– Det var et ledd i stillingen som lærerspesialist: å søke utviklings­ prosjekter og faglig samarbeid. De fem–seks årene vi har hatt lærerspe­ sialistordningen, har vi hatt flere sam­ arbeid med ulike forskere, forteller Ringseth.

Fire av de fem kollegaene som har jobbet med prosjektet. Fra venstre: Synnøve Skare Baade, Siv Ringseth, Trine Heen og Reidun Kviebakk.

Hun ser imidlertid en utfordring i at lærerspesialistordningen nå er avvi­ klet, og at utviklingsmidler ofte er tids­ begrensete.

– Faren er at man må basere seg på ildsjeler for å få jobbet med gode faglige utviklingsprosjekter i skolen, sier hun.

Tett samarbeid med UH De fem kollegaene har hatt tett opp­ følging og godt samarbeid med for­ skerne hele veien. De har jobbet med

aktuelt

egen pedagogisk utprøving, hatt flere workshops og undersøkelser blant elever og lærere. Nå holder de på å utarbeide en artikkel sammen med forskerne.

– Vi er veldig fornøyde med samar­ beidet, og ønsker å inspirere andre til å knytte tettere kontakt med universi­ tets- og høgskolesektoren, for å jobbe med faglig utvikling i tråd med ny forsk­ning, avslutter de.

15

16

innlegg

lb # 3-22

Børge Skåland

Førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Når skal en skade fra elev mot lærer meldes Arbeidstilsynet?

ULYKKER PÅ ARBEIDSPLASSEN er melde­

pliktige. Arbeidstilsynet slår fast at det gjelder «alvorlig personskade eller dødsfall i forbindelse med arbeid. Sko­ len er en arbeidsplass på linje med alle andre. Her er det opp til skolelederen som arbeidsgiver å vurdere om skaden er så alvorlig at den er meldepliktig til Arbeidstilsynet.

Det er mye som tyder på at det er en alvorlig underrapportering av vold til Arbeidtilsynet. Spørsmålet er hva som er årsakene: Er det mangel på kunn­ skap? Er det frykt for omdømmetap og stempel som «verstingskole», eller er det rett og slett Arbeidstilsynets defi­ nisjoner av «alvorlig skade» som er for strenge og lite dekkende for skolen som arbeidsplass?

Noen tall Arbeidstilsynet mottok i perioden 2011–2014 133 meldinger om hendel­ ser med personskader på landsbasis.

Kun tre prosent av hendelsene gjaldt undervisningssektoren. 3 prosent av 133 meldinger skulle tilsi at kun fire hendelser gjaldt lærere som var blitt skadet i løpet av den treårsperioden.

At det her må kunne dreie seg om en systematisk underrapportering, synes nærliggende (åpenbart??). Tall fra Oslo-skolen viser at det i perioden fra 2016 til 2020 ble det meldt inn over 17 000 voldshendelser. 8107 av disse

sakene betegnes som alvorlige eller svært alvorlige. I fireårsperiodene ble i underkant av 2000 volds- og trussel­ hendelser definert som svært alvor­ lige. 141 forhold ble politianmeldt, men kun 13 hendelser ble rapportert til Arbeidstilsynet. Mindre enn én prosent av sakene av de aller groveste voldssakene er altså meldt videre til Arbeidstilsynet.

Ikke overraskende mistenker Arbeids­ tilsynet en underrapportering av voldsog trusselhendelser. I 2019 kartla Arbeidstilsynet 93 tilfeldig utvalgte grunnskoler i Østfold og Akershus.

87 prosent av skolene hadde brudd på kartlegging, risikovurdering, og/eller? plan og tiltak for å beskytte arbeids­ takerne mot vold og trusler. Arbeids­ tilsynet prøvde å finne ut av årsakene til at svært få hendelser rapporteres.

Det som oppgis, er frykt for omdøm­ metap, manglende informasjon om avvikssystem, manglende opplæring, manglende definisjon av vold og trus­ ler og frykt for ledelsens og kollegers reaksjon om man sier fra. I tillegg blir det pekt på at det er mangler tilbake­ melding på meldte avvik. Dette er saker som Arbeidstilsynet antyder skulle vært rapportert, men som skolelederen ikke vurderte som så alvorlige at de til­ fredsstilte krav om langvarig sykemel­ ding eller tap av liv.

Hvor alvorlig er alvorlig?

I grunnskolen i Drammen ble det i løpet av tolv måneder registrert 215 varslingssaker i det interne varslings­ systemet for grunnskolene. Ikke én av disse hendelsene ble meldt videre til Arbeidstilsynet.

Kommunens fagrådgiver, Marianne Støa, forklarer i Utdanningsnytt (2021) at det kun er de «aller mest alvorlige hendelsene som havner hos Arbeids­ tilsynet. Støas utsagn har for så vidt samsvar med Arbeidstilsynets eksem­ pler på alvorlige skader; •

• • • •

•

• • •

hodeskade/hjernerystelse med tap av bevissthet og/eller andre alvor­ lige konsekvenser skjelettskade unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær Skader på indre organer som lun­ ger, nyrer, milt osv. tap av kroppsdel, amputasjon av legemsdel eller deler av slike forgiftning med fare for varige helse­ skader som for eksempel hydrogen­ sulfid-forgiftning bevissthetstap på grunn av arbeids­ miljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel forbrenning, frostskade eller etse­ skade generell nedkjøling skade som krever sykehusbehand­ ling – unntatt enklere poliklinisk behandling

lb # 3-22

innlegg

Ut fra Arbeidstilsynets eksempler på skade har skoleledere grunnlag for å vurdere et flertall av skader på skoleansatte som «ikke alvorlige nok» til å meldes til Arbeidstilsynet.

Betyr dette da at elevers spark mot ribben, trussel med kniv, kasting med hammer som bommer på hodet, ikke er å anse som alvorlige? Ut fra Arbeids­ tilsynets eksempler på skade har skole­ledere grunnlag for å vurdere et flertall av skader på skoleansatte som «ikke alvorlige nok» til å meldes til Arbeidstilsynet. Det finnes ikke noen forskriftsmessig eller entydig defini­ sjon av «alvorlig skade». I tilknytning til Arbeidstilsynets punkter står det at arbeidsgiveren må melde skade dersom den skadde arbeidstakeren omkommer … innen ett år. Vi har til nå ikke hatt lærerdødsfall i Norge grunnet vold fra elever. Imidlertid ble to lærere nylig drept av en elev på en videregå­ ende skole i Malmø.

passet ansatte i skolen som er utsatt for vold og trusler. La meg illustrere med eksempler fra Rogaland på hva lærere utsettes for. I Sandnes ble det dokumen­ tert 5000 avviksmeldinger i løpet av de fem siste årene. Eksempler som oppgis i en reportasje i Stavanger Aftenblad, er: «slag mot hode, spark i magen, kveler­ tak, spytting, kasting av pulter, trusler om drap.» En reportasje fra Gjesdal site­ rer følgende fra lærere i grunnskolen: Jeg ble spyttet i ansiktet og sparket hardt i magen. – kraftige blåmerker etter bitt i armene og spark på leg­ gene. – Eleven … slår meg hardt med flat hånd i ansiktet ... – Jeg har store blåmerker på begge føtter. Fysisk og psykisk uvel av slag og tilrop. – skal jeg kløyve hodet ditt med jernstangen.

Eksempler på skader i skolen Det kan synes som om Arbeidstil­synets eksempler på alvorlig skade ikke er til­

Eksemplene fra Sandnes og Gjesdal oppfatter jeg som grov vold, men åpen­

bart ikke alvorlige nok til å rapporteres til Arbeidstilsynet?

Oppfordrer Arbeidstilsynet Ifølge Arbeidstilsynet vil eksemplene som det vises til over, ikke kvalifisere til alvorlig skade. Arbeidstilsynets defi­ nisjon og eksempler på alvorlig skade synes uklare. I pedagogisk sammen­ heng blir kravene til hva som faller inn under alvorlig skade, strenge og kre­ vende og lite dekkende for skolen som arbeidsplass. Jeg oppfordrer Arbeids­ tilsynet til å utarbeide en adekvat defi­ nisjon på hva som er alvorlig skade etter alvorlig vold, og oppgi kriterier tilpasset pedagogenes arbeidsliv.

17

18

notiser

lb # 3-22

Kjønnsbalanse – helse helseutdannelsene. Blant søkerne til studier i psykologi, medisin, veterinær og tannlege utgjør menn under 30 pro­ sent. Akademikerne mener dette går ut over mangfoldet.

Kvinner utgjør 92,2 prosent av søkerne til veterinærutdan­ nelsen, og i overkant av 85 prosent til tannlegestudiet. Blant søkerne til medisinstudiet er kun 27 prosent menn.

De siste 10 årene er det opprettet 106 offentlige og 138 private grunnskoler. Det betyr at 57 prosent av alle nye grunnskoler de siste ti årene er private. Samtidig er 442 av de 484 skolene som har blitt nedlagt i samme periode, offentlige.

Det er 20 000 flere grunnskoleelever i dag enn for ti år siden. Med færre skoler betyr det at skolene i snitt har blitt større. En grunnskole har i 2021–22 i gjennomsnitt 230 elever, det er 25 flere elever enn for 10 år siden.

Kjønnsbalanse – skolen

Saers fikk erstatning

HVER TREDJE søker til barnehage- og lærerutdanningene er mann. I 2022 var det 11 005 søkere til de ulike lærer­ utdanningene. 67 prosent av disse var kvinner. Søker­ tallene til PPU er ikke med i disse tallene siden de ikke er en del av statistikken i samordna opptak.

ET FLERTALL i Oslo bystyre vedtok å gi lektor Clemens Saers erstatning for volden han ble utsatt for i 2014. I et enstemmig vedtak beklager Oslo kommune at Saers ble utsatt for en alvorlig voldshandling mens han var på jobb for kommunen. Alle partiene i bystyret, med unntak av SV og Ap, gikk inn for å gi Clemens Saers 350 000 kroner i erstatning fra Oslo kommune.

AKADEMIKERNE er bekymret for kjønnsbalansen i de lange

Nordisk sluttvurdering PÅ OPPDRAG FOR Utdanningsdirektoratet skal NIFU gjøre en systematisk kartlegging av internasjonal forskning på eksamen og sluttvurdering, med fokus på Norden, som har utdanningssystemer som ligner det norske. Prosjek­ tet vil i tillegg til å sammenfatte forskning på eksamen i Norden også sammenligne eksamenes og sluttvurderin­ gens rolle i Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.

Prosjektet ferdigstilles høsten 2022.

Én av fire lektorstudenter slutter Færre søker videreutdanning 10 000 LÆRERE har i år søkt om videreutdanning, noe

som er en nedgang på 7,5 prosent fra i fjor, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Nedgangen skyldes i hovedsak færre søkere innen matematikk, engelsk og norsk. Sam­ tidig er det en økning i søkertallene til spesialpedagogikk og praktiske og estetiske fag. I mai vil 5500 av søkerne få tilbud om videreutdanning.

Stadig færre skoler DET ER 2761 GRUNNSKOLER skoleåret 2021–22. Det er 240 færre enn for ti år siden, og 37 færre enn i forrige skoleår.

404 av skolene som eksisterte i skoleåret 2012–13, er lagt ned. I samme periode har det kommet til 205 nye skoler.

Det er i hovedsak små skoler som legges ned.

FLERE LEKTORSTUDENTER enn tidligere fullfører studiene, men fortsatt faller én av fire studenter fra. Den vanlig­ ste årsaken er at de vil studere noe annet. Det går frem av en ny rapport fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), som er en del av en større evaluering av de femårige lektorutdanningene.

142 tilsyn i 2021 PÅ OPPLÆRINGSOMRÅDET ble det til sammen gjennomført 142 tilsyn i 2021. Tilsynene ble gjennomført i 114 kommu­ ner. Det er avdekket flest brudd på regelverket innenfor skolemiljø og spesialundervisning. Til sammen ble det gjennomført 54 tilsyn med elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Tre av disse tilsynene ble avsluttet uten brudd på regelverket, men hovedbildet er at mange skoler og skoleeiere mangler kompetanse om regelverket og hvor­ dan man skal involvere elever, foresatte og ansatte.

lb # 3-22

aktuelt

Tillitsreform i støpeskjeen Det er fortsatt uklart hva regjeringen legger i en framtidig tillitsreform i skolen. Norsk Lektorlag ønsker mindre styring ovenfra, mindre dokumentasjonsplikt og at kvalitetsutviklingen i skolen styres av profesjonen selv.

REGJERINGEN SIER at en tillitsreform

i offentlig sektor er et av deres viktig­ ste prosjekter. Målet er mer velferd og bedre tjenester til deg og meg. Kunn­ skapssektoren og skolen er en sentral del av denne reformen. Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen, men Lektorlaget har gitt både muntlige og skriftlige innspill til tillitsreformen.

Autonomi og læremidler Regjeringen har uttalt at mer faglig fri­ het i førstelinjen skal være en ramme for reformen. Lektorlaget peker på at skolens faglige og politiske ledelse i så fall må vise tillit til at faglærerne selv skal bestemme hvordan timene skal brukes. Samtidig må skoleeierne sørge for at lærerne har de verktøyene de trenger. Det inkluderer oppdaterte og relevante læremidler for undervis­ ningen.

– Dette har Lektorlaget tatt opp med myndighetene flere ganger. Vi har også spilt dette inn igjen i forbindelse med tillitsreformen, sier Nyhuus.

Faglig frihet til faglig sterke Mer faglig frihet krever faglig sterke lektorer og lærere. Krav om kompe­ tanse må kombineres med et bedre tilbud om etter- og videreutdanning til lektorene. Norsk Lektorlag ønsker at faggruppers ønsker for etterutdan­ ning kan sendes rett til universiteter og høgskoler, som deretter kan skreddersy relevante kurs til ulike skoler. Dette gir kvalitetsutvikling innenfra og viser til­

lit til at undervisningspersonalet selv gjør gode vurderinger av sine behov.

Laget rundt eleven Ulike profesjoner i skolen skal ha ulikt ansvar. Lektoren og læreren skal først og fremst undervise. De som jobber i skolen, må være trygge på at det fin­ nes et system for å følge opp elever som har psykiske, sosiale eller helsemessige utfordringer. Det må være et lag rundt eleven og læreren, og det er skoleeier­ ens ansvar at det er på plass.

Mindre dokumentasjonsplikt Norsk Lektorlag mener faglærerens arbeid skal handle om kjerneopp­ gavene: undervisning, planlegging av undervisning og vurdering. Vi ønsker så liten dokumentasjonsplikt som mulig for lærerne, og at det bør være administrativt støttepersonell som let­ ter arbeidspresset på hver enkelt lærer.

– Forslaget fra regjeringen om å redusere rapporterings- og dokumen­ tasjonskrav må konkretiseres. Når opp­ læringsloven skal revideres, er det en god anledning til å kutte rapporterings­ kravene for lærerne ned til beinet, sier Nyhuus.

Skolen er politisk styrt – Norsk skole er i svært stor grad poli­ tisk styrt. Vi har spilt inn til regjeringen at den bør i mindre grad styres ovenfra, og i større grad utvikles av skolens egne ansatte, sier leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus.

– Regjeringen må fortsatt sette nasjo­ nale rammer for kvalitetsutvikling og kvalitetsstyring av fellesskolen, men politisk styring fra skoleeiernivå bør bli mindre, sier Nyhuus.

Lektorlaget mener profesjonene i skolen i mye større grad må få drive kvalitetsutviklingen i skolen, slik at skolene blir mindre utsatt for lokal­ politisk detaljstyring.

Norsk Lektorlag er spent på om innholdet vil svare til forventningene om mindre politisk styring av skolen.

Foto: Digitalt museum

19

20

aktuelt

lb # 3-22

Hovedtillitsvalgt i havgapet Norsk Lektorlag har stadig flere medlemmer og tillitsvalgte i grunnskolen. Birger Laugsand i Hustadvika kommune er en av dem som har tatt på seg å bli ny hovedtillitsvalgt.

DE SISTE ÅRENE har vært en stor med­

lemsvekst blant lektorer som jobber på barne- og ungdomstrinnet. Nå er det satt i gang prosjekt for å få flere hovedtillitsvalgte i kommuner hvor dette mangler.

Et lite lokallag Hustadvika kommune med ca. 13 500 innbyggere ligger mellom Molde og Kristiansund. Her finner vi en av Norsk Lektorlags ferskeste hovedtillitsvalgte,

Birger Laugsand. Han jobber som lek­ tor på Eide ungdomsskole, hvor han foreløpig er eneste medlem. Totalt har Lektorlaget tre medlemmer i de ti grunnskolene i kommunen, og i vår ble Laugsand hovedtillitsvalgt for lokal­ laget i kommunen.

– Norsk Lektorlag har en stor med­ lemsgruppe på Hustadvika videregå­ ende skole, forteller han, men siden de har fylkeskommunen som arbeidsgiver kreves det en egen hovedtillitsvalgt for

grunnskolemedlemmene. Nå er han klar for at Lektorlaget skal vokse også i grunnskolen i Hustadvika kommune.

Vil ha satsing Norsk Lektorlag jobber med å styrke og utvikle den lokale organiseringen etter at medlemsmassen har vokst mye i barne- og ungdomsskolen. Rett etter landsmøtet ble det derfor satt i gang en prosess for å få flere til å stille som hovedtillitsvalgte i kommuner der dette

lb # 3-22

Det er viktig at Norsk Lektorlag vokser og blir mer synlig i grunnskolen fremover.

mangler. Det var daværende fylkes­leder i Møre og Romsdal, Pål Aarsæther, som tok kontakt med Laugsand og tipset om at det var et informasjonsmøte for nye, potensielle hovedtillitsvalgte.

Lokale forhandlinger Til tross for at Laugsand er fersk som hovedtillitsvalgt, har han vært kontakt­ person ved skolen, og fikk i fjor ansvar for å ta seg av de lokale forhandlinger for Lektorlagets medlemmer i kommunen.

aktuelt

21

22

aktuelt

lb # 3-22

– Jeg har veldig gode erfaringer med lokale forhandlinger, og min klare opp­ fatning er at skoleledelsen verdsetter kompetansen til lektorene, sier han.

Laugsand ser ikke bort fra at det er enklere for Lektorlaget som forhandler for en mer homogen medlemsgruppe hvor alle er lektorer.

Lektoridentiteten Sammen med Birger Laugsand utgjør Karoline Drågen og Eivind Ranheim de tre medlemmene i lokallaget i Hustad­ vika kommune. Både Drågen og Ran­ heim jobber på barneskolen Haukås skole som ligger i Elnesvågen.

De tre mener det absolutt er et potensial for å vokse, og framover er tanken at de skal prøve å verve flere inn i Norsk Lektorlag.

Det er lektoridentiteten som er den viktigste årsaken til at de velger Norsk Lektorlag.

– Vi skiller oss kanskje ut fra de andre ved å være spesielt opptatt av fag og kompetanse, sier Drågen.

De tre mener Norsk Lektorlag har en naturlig plass både i barneskolen og i ungdomsskolen selv om organisa­ sjonen tradisjonelt har stått sterkere i videregående skole. Planen fremover er å verve flere medlemmer, og de tror det er gode muligheter for å få flere inn i organisasjonen.

– Vi ser et generasjonsskifte i sko­ len, og etter at all lærerutdanning er blitt fem­årig, kommer det flere og flere

Per i dag består lokallaget til Norsk Lektorlag i Hustadvika kommune av Karoline Drågen, Eivind Ranheim og Birger Laugsand. Planen er imidlertid å vokse seg større.

lektorer. Vi trenger en sterk organisa­ sjon som taler vår sak både i barne- og ungdomsskolen. Derfor er det viktig at Norsk Lektorlag vokser og blir mer synlig i grunnskolen fremover, mener de tre.

Godt samarbeidsklima I fjor var Birger og Eivind kontakt­ personer for Lektorlaget på sine to respektive skoler. Begge forteller om godt samarbeidsklima mellom de ulike lærerorganisasjonene, og framhever at de har en inkluderende arbeidsgiver i Hustadvika kommune. Også rektorene

ved skolene anerkjenner at det er flere enn én fagforening ved skolene, og er imøtekommende også overfor de min­ dre lærerorganisasjonene.

På sett og vis kan man si at en hovedtillitsvalgt er «de tillitsvalgtes til­ litsvalgte» – altså en som bistår tillits­ valgte ved skolene, og som har ansvaret for dialog og kontakt med skoleeieren.

Enn så lenge er Birger Laugsand hoved­ tillitsvalgt uten at det er andre tillits­ valgte i kommunen, men Hustadvika kommune har vist en pragmatisk hold­ ning, og ser verdien av at flere organi­ sasjoner er representert i skolen.

Jobber for å få på plass flere LANDSMØTET til Norsk Lektorlag ønsket

mer oppmerksomhet mot grunnskole­ medlemmene i organisasjonen. Et av til­ takene som er satt i gang, er å få på plass flere hovedtillitsvalgte – et viktig binde­ ledd mellom medlemmer og tillitsvalgte på skolene opp mot skoleeieren.

– I vår tok vi derfor kontakt med alle kommunene hvor vi hadde mer enn åtte medlemmer, der hovedtillitsvalgt manglet, forteller Roger Johnsen. Det ble avholdt et informasjonsmøte, og

per i dag har nesten halvparten enten fått hovedtillitsvalgt på plass eller har kandidat på gang.

– Har man en hovedtillitsvalgt, har man en vei inn til dialog med arbeids­ giveren. Det gir en annen tilgang til informasjon – både formell og ufor­ mell. Det er også viktig å ha noen som kan bistå i lokale forhandlinger, fortel­ ler Johnsen.

Han oppfordrer til å ta kontakt med Norsk Lektorlag sentralt om det er flere

som ønsker drahjelp for å få tillitsvalgt eller hovedtillitsvalgt i kommuner hvor dette mangler.

TALL I GRUNNSKOLEN

• • •

325 alenemedlemmer i grunn­ skolen 130 grunnskoler har to eller flere medlemmer, men ikke tillitsvalgt 149 kommuner har medlemmer, men ikke hovedtillitsvalgt

lb # 3-22

aktuelt

Burde rykket fram i køen Koronakommisjonen mener skole- og barnehageansatte burde fått vaksine tidligere. Dugnadsånden i pandemiens første fase gikk etter hvert over i stadig flere sykemeldte lærere.

SOLBERG-REGJERINGEN burde ha prio­

ritert lærere og barnehageansatte tid­ ligere i koronavaksineringen. Dette er en av konklusjonene til Koronakom­ misjonens andre delrapport, hvor de har sett på myndighetene håndtering av koronapandemien.

Tidligere vaksinering Prioritering av lærere og barnehage­ personell ble trukket fram av både Verdens helseorganisasjon og av Folke­ helseinstituttet (FHI) i desember 2020.

Etter kommisjonens oppfatning burde ansatte i skoler og barnehager vært prioritert tidligere og i større grad.

Dette kunne i større grad bidratt til å holde skoler og barnehager åpne og slik ha redusert tiltaksbyrden for barn og ungdom.

Kommisjonen trekker fram at lærere på alle nivåer har undervist fra kjøk­ kenbordet, noe som har vært avgjø­ rende for utdanningen til barn, unge og studenter. Men det har kostet: I en uke i september 2020 hadde 18 prosent av lærerne sykefravær – nesten halvpar­ ten var «koronarelatert». Behovet for ekstra lærerressurser førte til at perso­ ner i assistentstillinger og skoleledel­ sen ofte fungerte som lærere i perioder.

Fra dugnadsånd til sykemeldinger Kommisjonen har hatt møte med skole­ ledere i Oslo og Viken for å få mer informasjon om livet i skolen under pandemien. Alle rapporterte om et høyt sykefravær som økte gjennom pandemien. Det ble rapportert om en første periode preget av «dugnadsånd»

og mye jobb hjemmefra – selv om de var slitne eller syke. I senere faser av pandemien tok lærerne i større grad ut sykemelding.

– Vi bruker mye tid på å stable lærerne på bena, har en rektor uttalt i kommisjonsrapporten.

De som drev skoler i områder med store levekårsbelastninger, etterlyste større nasjonal oppmerksomhet om den spesielle situasjonen de sto i. Det ble uttrykt frustrasjon over at de ekstra ressursene kom som tidsavgrensede tiltak, og at de heller ikke på dette området hadde forutsigbarhet.

– Alt elevene har tapt, må koste noe. Vi kan ikke bare basere oss på ekstrainnsats fra lærere og skoleledere, uttalte en av skolelederne til kommi­ sjonen.

Økte forskjeller Både foreldre og lærere rapporterte at de opplevde at elevene fikk mindre læringsutbytte i perioden. På denne bakgrunnen er det paradoksalt at standpunktkarakterene til elever i videregående skole er uendrede og fak­ tisk noe høyere enn de to foregående årene. Progresjonen i videregående skole er også historisk god, frafalls­ tallene har aldri vært lavere.

Utdanningsdirektoratet slår fast at karakterene har gått opp, og at det står i motstrid til det elevene sier selv om opplevelsen av tapt læring. Kommisjo­ nen mener det ikke er godt nok kunn­ skapsgrunnlag for å anta at det har skjedd et læringstap i elevmassen som sådan, men trekker fram at alle aktø­

rene som kjenner utdanningsfeltet, er bekymret for elevene som strevde i utgangspunktet.

Om lag ti prosent av elevene opp­ levde utfordringer på hjemmeskolen fordi de manglet datamaskin eller nett­ brett eller manglet et sted å jobbe i fred.

Andelen var dobbelt så høy blant unge med innvandrerbakgrunn. Noen elever opplevde at toalettet eller balkongen var de eneste mulige (noenlunde ufor­ styrrede) arbeidsstedene i hjemmet.

Fra elev til student Kommisjonen mener det er tvetydige funn knyttet til gjennomstrømming og læringsutbytte. Selv om en rekke undersøkelser viser at elever og stu­ denter har tapt læringsutbytte, har dette hittil ikke vist seg i høyere stryk­ prosenter eller dårligere karakterer.

Dette kan skyldes at det ikke har vært eksamen på videregående skole, mens høyere utdanningsinstitusjoner har gjennomført hjemmeeksamen. Det er dermed fare for at karakterene ikke gjenspeiler elevenes og studentenes faktiske kunnskapsnivå. Dette vil være uheldig av flere grunner: For det første er det en risiko for at overgangene fra ungdomsskole til videregående opplæ­ ring til høyere utdanning blir krevende for ungdomskull som har tapt lærings­ utbytte og ikke fått realistiske tilbake­ meldinger på hvor de faktisk står. For det andre vil «pandemikullene» kon­ kurrere på ulike vilkår med eldre og yngre årskull som har hatt ordinær eksamen og dermed sannsynligvis er strengere vurdert.

23

innlegg

24

lb # 3-22

Matematikkeksamen

En del uten hjelpemiddel Matematikk er et fag hvor man trenger en grunnkompetanse.

For å kunne måle denne kompetansen er det nødvendig å tilrettelegge for eksamen hvor en del av oppgavene må være uten hjelpemidler.

JEG ER OVERBEVIST om at det er avgjø­

rende at en del av matematikkeksa­ menen må være uten hjelpemidler. La meg forklare hvorfor ved å se på Niss og Højgaard Jensen (2002), som mener det er åtte kompetanser man må ha i matematikkfaget: 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

representasjon symbol og formalisme kommunikasjon hjelpemiddel tankegang problembehandling modellering resonnement

En viktig del av matematikkfagets egen­ art er deduksjon, måten å tenke på. Det er altså å kjenne igjen et problem og dedusere seg fram til en løsning basert på matematiske prosedyrer. Det disku­ teres om kunnskap om prosedyre er vik­ tig i matematikkfaget. For meg handler det både om kompetanse i tankegang (5) og resonnement (8). For å kunne måle dette er det viktig å lage oppgaver der eleven må vise denne kompetansen på et selvstendig grunnlag, og det mener jeg kun kan gjøres uten hjelpemidler.

Noen argumenterer for at det alltid finnes hjelpemidler tilgjengelig i sam­ funnet etter endt skolegang, så hvorfor ikke la elevene bruke alle disse hjelpe­ midlene på eksamen? De hjelpemidlene jeg selv har brukt utenfor skolen, er imid­ lertid ikke Geogebra knapt nok Excel. Et skoleprogram som Geogebra, kan svare på for eksempel kommando «stignings­

tall», som kan være kjekt i en undervis­ ningssituasjon. Men når man kommer til større oppgaver, må man kunne velge ulike prosedyrer som trengs for å kunne løse sammensatte utfordringer. Denne prosedyrekunnskapen mener jeg også må måles uten hjelpemidler. Når man bruker større programmer, som for eksempel Matlab, er kunnskap om pro­ sedyre ekstremt viktig.

Den såkalte «wash-back-effekten» er godt dokumentert. Det vil si at eksamen, og den formen eksamen har, påvirker det som vil bli vektlagt i klasserommet. Denne effekten mener jeg også er et argument for å beholde en del av matematikkeksamen uten hjelpemidler. Lærerne er interessert i å hjelpe elevene sine, og er det hjelpe­ midler til eksamen, vil de bruke mer tid på selve bruken av hjelpemiddel i undervisningen. Dette kan synes som en desavuering av lærere, at de ikke vil gi prosedyrekunnskap og matema­ tisk forståelse like stor plass. Men jeg trenger ikke gå lenger enn til meg selv for å slå fast at min undervisning vil endres. Jeg vil for eksempel bruke mer tid i klasserommet på Geogebra, selv om dette er et program ingen elever kommer til å bruke etter videregående skole. Det er feil å trekke konklusjoner fra et lite utvalg, men de matematikk­ lærerne i norsk skole som jeg har snak­ ket med, bekrefter dette.

Hjelpemidler, både i undervisning og på eksamen, kan være positive ele­ menter. De kan for eksempel gi elever uten tegneferdigheter hjelp til å få fram

gode figurer, tabeller og diagram. Vi som argumenterer for at eksamen skal ha en del uten hjelpemidler, mener ikke at hele eksamen skal være uten. Men jeg mener at av Niss og Højgaard Jensens oppdeling av matematikkforståelse er kompetanse i symbol og formalisme, tankegang , problembehandling , modellering og resonnement, kom­ petanser som må måles uten hjelpe­ midler.

De ulike matematikkemnene i videregående skole er svært ulike. Vi forbereder elever til videre studier, til arbeidsliv og til samfunnsliv. Vi har en samfunnsoppgave som «oppdragere», men også en oppgave i å gi faglig grunn­ lag for videre studier. De elevene som går videre til høyere utdanning, vil fort møte store krav til kunnskap som de må vise på eksamener uten hjelpemidler.

Man kan diskutere om universiteter og høyskoler kunne vært mer «moderne» og brukt andre eksamensformer. Men vi må forholde oss til den virkeligheten vi lever i, og i dag er eksamensformen på universiteter og høyskoler slik at vi gjør elevene en bjørnetjeneste hvis de ikke forberedes på å kunne levere kunnskap uten hjelpemidler. Det er en del av det å være studieforberedt.

Rune Haukeland lektor ved H20 – Sentrumsskolen, Hersleb vgs. medlem av fagutvalget for matematikk representerer Norsk Lektorlag i arbeidsgruppe i Utdanningsdirektoratet som ser på behovet for å ha en del uten hjelpemidler på matematikk-eksamen på 10. trinn og i videregående opplæring.

CAND.SMILE.

Du er HAR DU NOEN GANG hatt øyenkontakt med ei skjære? Ei sånn som sitter i treet utenfor der du bor og vet alt om du er hjemme eller ikke, og alt om den søpla du nettopp var ute med. Der sit­ ter skjæra og ser skrått litt forbi deg, så du ikke vet om den ser på deg eller ikke. Ser skrått på deg og tygger tygge­ gummi. Eventuelt røyker den. Er det noen fugler som fortsatt røyker, så må det være kråkefuglene. Ikke sånn holder sigaretten mellom pekefin­ ger-fjæra og langfinger-fjæra, men mellom tommel og pekefinger, inne i hånda. Slik som de tøffeste røyker.

Skjærene røyker nok smuglersigaret­ ter. Jeg mener, er det noen fugler som har ord på seg å være ute etter sølv­ tøyet ditt, så er det dem.

Du ser forskjell på fugler dersom du er ute og kjører bil og det befinner seg fugler i veibanen. Kråkefugler har full kontroll, de flytter seg bare om de må.

Ellers sitter de stille og vet forskjell på kjørebane og veikant. Dette har de vært med på før. Måker, derimot, gir høylytt uttrykk for at det er veldig mye jobb med å flytte seg. Digre vinger og mye flaff flaff for å ta av.

For ikke å glemme duer. De ser til enhver tid ut som de nettopp har lan­ det og ikke helt vet hvor de er. Uansett hvor lenge de har sittet der. De høres fortvilet ut også, særlig skogsduer.

Huu huuuu huh, sitter de og roper på ei grein inne i skogholtet, og høres ut som de har flydd seg vill. Lurer på om det var sånn de ble skogsduer i første omgang.

Jeg vet jo at ikke alle duer er sånn, det er jo den fuglearten som det gjen­ nom historien har blitt konkurrert mest om å frakte langt for å slippe ut. Enten i hopetall ved åpningen av arrangementer, eller fra gjemt i ermet til Davido.

En kan jo bare lure på hva som har skjedd med fuglenes arbeidstid

og mulighet for fleksibilitet etter fug­ leinfluensaen. Mon tro om de også har ledere som mener at sentralt fremfor­ handlede løsninger om å selv kunne disponere sin arbeidstid bare er tull, det er viktigere at de sitter i treet enn at de får gjort et pip. Og at mulighet for å jobbe hjemme fra redet kun er en god ide dersom arbeidsgiveren kan spare penger på det.

Tilbake til fuglene i veikanten. Duer synes å mene at det er fornuftig å ta av bortover veien, i samme retning som

du er på vei, og det tar noen meter før de innser at du fortsatt kommer nær­ mere. Kråkefugler flytter seg konse­ kvent vinkelrett ut av veibanen, og om du klarer å få øyekontakt med skjæra idet du passerer, så ser du hva den ten­ ker på.

Søpla du nettopp satte ut. Du glemte å putte den i søppelkassen.

Knut mot havet

26

juridisk talt

lb # 3-22

Fortsatt krevende om krenkelser Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.

BESTEMMELSENE i opplæringslovens kapittel 9 A gjelder elev­

Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

enes skolemiljø. Alle elever har krav på et trygt og godt skole­ miljø, med nulltoleranse for krenkelser. Skolens tiltaksplikt er basert på elevens subjektive opplevelse.

Men vurderingen av om en krenkelse har funnet sted eller ikke, beror på en objektiv vurdering av den konkrete hendelsen: Har en krenkelse forekommet eller ikke? Dette forutsetter en grundig undersøkelse av fakta i saken, hvor også lektoren eller læreren må høres: Hva har skjedd? Hvil­ ken kontekst oppsto hendelsen i? Det er imidlertid viktig å være klar over at skolen kan ha en tiltaksplikt selv om det objektivt sett ikke har forekommet en krenkelse. Poenget med at elevens subjektive opplevelse vektlegges, er at dette er avgjørende for deres læringspotensial. Dersom en elev ikke har det bra på skolen, uavhengig av om det faktisk har skjedd en krenkelse fra elever eller lærere, kan skoleeieren likevel ha plikt til å sette inn tiltak.

Skolelederens to roller Ingen er uenige i at bestemmelser om elevenes skolemiljø er viktige. Utfordringen for skoleledere er at ikke bare skal elever ha et godt skolemiljø; lektorer og lærere som arbeids­ takere skal også ha et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø.

Dette betyr at skolelederne på en god måte må håndtere to parallelle roller samtidig når lektorer og lærere involveres i skolemiljøsaker: De må både ivareta rollen som leder for elevene og rollen som arbeidsgiver for de ansatte. Det er når skolelederen ikke skjønner denne doble rollen sin, at skole­ miljøsaker virkelig blir utfordrende.

I saker der lektor anklages for å ha krenket en elev, går man inn i en tosporet prosess som både handler om elevens rettigheter etter opplæringsloven og lektorens rettigheter etter arbeidsmiljøloven. Men forutsetningen for dette tospo­ rede løpet er at rektor etter en forsvarlig saksbehandling fin­ ner at lektoren faktisk har krenket eleven.

Håndtering av personalsaker Utfordringen i 9 A-saker hvor lærere opplever seg rettsløse, handler om utydelig og uforutsigbar saksgang fra skole­

ledernes side. Skolelederens sank­ sjonering kan være alt fra veiledning og irettesettelser til oppsigelse og avskjed. Virkemidlene varierer, men vår klare anbefaling til skoleledere er at det lønner seg å tenke seg nøye om og bare handle når det er fastslått at en krenkelse faktisk har funnet sted. Det er skolens agering før det er konstatert en krenkelse, som er uryddig. Som for eksempel å omplassere en lærer før det er fastslått at det har skjedd en «krenkelse». Omplassering må være saklig, og ikke skje på en måte som oppleves vilkårlig. Selv om omplasse­ ring er innenfor styringsretten, er det en uklok ledelsesstrategi ettersom en omplassering for omgivelsene ofte vil tolkes som en bekreftelse på at en kren­ kelse faktisk har funnet sted. Dersom beslutninger fremstår som vilkårlige og et resultat av uklar saksbehandling, kan dette føre til at også andre kolle­ gaer ved skolen blir bekymret for sin egen rettssikkerhet. Det er med på å skape enda mer bekymring når ansatte blir informert om at det «er åpnet en 9 A-sak på deg», selv om bekymringene kan være ugrunnede. Skoleledere har en plikt til å undersøke sakens faktum når en lektor beskyldes for å ha kren­ ket en elev. Det er ikke dermed sagt at skole­lederen har tatt elevens parti.

Uavhengig av dette er vår anbefa­ ling til lektorer som anklages etter 9 A-paragrafen, å ikke gå i «angreps­ modus». Ha en spørrende og undrende innstilling til påstandene som frem­ legges fra rektor. Husk at du har rett

lb # 3-22

juridisk talt

Utfordringen i 9 A-saker hvor lærere opplever seg rettsløse handler om utydelig og uforutsigbar saksgang fra skoleledernes side.

Skolens tiltaksplikt er basert på elevens subjektive opplevelse. Men vurderingen av om en krenkelse har funnet sted eller ikke, beror på en objektiv vurdering: Har en krenkelse forekommet eller ikke? Foto: iStock

27

28

juridisk talt

lb # 3-22

til å få vite både hvem som har fremsatt påstanden, og hva påstandene gjelder.

Vær nøye med å gi en skriftlig beskri­ velse av hendelsen og konteksten for hver enkelt påstått krenkelse, og bruk nøytral og beskrivende ordlyd. Hvor­ dan slike saker håndteres til syvende og sist, handler om relasjonsforståelse og relasjonsbygging: Skolen har plikt til å sørge for at eleven har et trygt og godt skolemiljø, men også for at lekto­ ren har et forsvarlig arbeidsmiljø.

Lite rettspraksis Rettspraksis i saker hvor lektorer ankla­ ges for å ha krenket en elev, finnes knapt. Der er to oppsigelsessaker som er behandlet av lagmannsretten, samt en ennå ikke rettskraftig tingrettsdom om æreskrenkelse. Utover dette pågår det noen rettslige prosesser – blant annet fører Lektorlaget en oppsigelses­ sak på vegne av et medlem – og noen spredte uttalelser i klagesaker behand­ let av statsforvalterne.

En oppsigelsessak fra Frostating lagmannsrett fra 2018 gjaldt en lærer i en 5. klasse. Læreren hadde gitt en elev et klapp på baken. Lagmannsret­ ten vurderte at hendelsen lå i grå­sonen for hva som innebar en krenkelse, men at dette ikke var nok grunnlag for opp­ sigelse. Læreren hadde også stoppet eleven fysisk da han forsøkte å gå ut av et gruppe­rom hvor han skulle få lekse­ hjelp. Denne handlingen var kritikk­ verdig, men heller ikke nok til å utgjøre saklig grunn for oppsigelse.

En oppsigelsessak fra Eidsivating lagmannsrett i 2021 gjaldt mange ulike forhold over flere år. Noen av punktene ble vurdert som uheldige og upassende, men ikke alvorlige nok til at de i seg selv utgjorde grunnlag for opp­

sigelse. Retten fant derimot at ulovlig filming av elevene og publisering på lærerens snapchatkonto med teksten «samtlige elever skulle ha hatt en IOP», var grunnlag for oppsigelse. Retten fant uttalelsen egnet til å krenke elevenes selvfølelse og sterkt kritikkverdig.

Utfordringen med begge dom­ mene er at det er vanskelig å trekke noen generelle retningslinjer fra dem.

I saken der det ble oppsigelse, mente lagmannsretten at læreren ikke var skikket som lærer og viste «en grunn­ leggende mangel på forståelse for hvor­ dan en lærer skal opptre overfor sine elever.»

Vanlig yrkesutøvelse I mange saker opplever vi at påstander om krenkelser oppstår i situasjoner som omhandler undervisningsper­ sonalets yrkesutøvelse: Det kan være klager på svak klasseledelse eller situasjoner hvor eleven er misfornøyd med karaktersettingen. Ro og orden i klasserommet er et gode for alle elever, men elever som bråker, kan mene at de er krenket av grensesettingssi­ tuasjonen. I andre tilfeller kan noen elever mener seg krenket av innholdet i undervisningen, for eksempel i sam­ funnsfag, KRLE, naturfag eller når det undervises i visse historiske hendelser.

Lektorer skal som en del av undervis­ ningsoppdraget undervise om temaer som kan gi konflikt i læringsarbeidet.

En viktig verdi ved elevens læring er å bli utfordret, møte uenighet og måtte argumentere for sine synspunk­ ter i tråd med alder og modenhet. Det er en del av skolens samfunnsmandat å lære elever å tenke kritisk og kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger.

Er det derimot et nedrig eller sjofelt angrep på elevers personlige integritet, selvforståelse eller virkelighetsforstå­ else, som ikke har sammenheng med diskusjoner om metodevalg, vurde­ ringsformer og karakterer og annet som er innenfor skolens læreplan, kan en «krenkelse» ha forekommet.

Hva er «normalt»?

Undervisning er undervisningsper­ sonalets hovedoppgave. Lektorer og lærere forventes å være vennlige, høf­ lige, omsorgsfulle og evne å se den enkelte eleven. Motsatt forventes det at man ikke er ufin eller forskjells­ behandler elever. Man skal oppfylle vanlige tjenesteplikter som å overholde lovpålagt taushetsplikt og ikke krenke elevene fysisk.

Utfordringen er gråsonene: Når opptrår en lektor eller lærer utenfor det som normalt kan forventes at det kan gi grunnlag for oppsigelse? Og hvilken fysisk inngripen kan være tillatt uten at dette medfører oppsigelse?

Vurderingen av om en «krenkelse» foreligger eller ikke, tar utgangspunkt i hva en normalt kan forvente av en lektor. Diskuterer egentlig profesjons­ fellesskapene på skolen hva som er en krenkelse, og hvordan det er forventet at en «normal-lektor» oppfører seg?

Profesjonsfellesskapets forståelse av hva som utgjør krenkelser eller ikke i skolemiljøsaker er, høyst betimelig. En diskusjon vil kunne gi et kunnskapsløft i personalet om hva bestemmelsene om skolemiljø innebærer, og kan også fungere som hjelp til kollegaer som oppfører seg utenfor det de øvrige opp­ fatter som retningsgivende for hvordan en lærer skal opptre.

!

Historisk tilbakeblikk

lb # 3-22

fra arkivet

Den høiere Skole / Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag.

Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

75 år siden

50 år siden

Biologi og moral

Protest frå Lektorlagets adjunktar

Vi må få en lærebok i moral på biologisk grunn. Barnet skal først lære om verdens uendelighet og forstå at men­ neskene ikke er sentrum i kosmos. Jorden er et støvkorn midt mellom to universer. Barnet skal lære å forstå at menneskene ikke er skapningens herre, men en bitteliten del av det store fellesskap. Døden er en nødvendig konse­ kvens av at vi tilhører slekten. Individene forsvinner, men slekten fortsetter. Når barnet så har fått øynene opp for det store fellesskap, skal det lære å vurdere menneskenes storverk her på jorden. En slik biologisk moralundervis­ ning bør foregå ved siden av religionsundervisningen. De utfyller hverandre, står ikke i strid med hverandre.

Etter professorenes foredrag var det et livlig ordskifte.

Vi meiner det er uheldig og grunnlaust å gradere adjunktane etter kvar dei har teke utdanninga si. Det avgjerande for kom­ petanse og lønnskrav bør vere omfanget av relevant utdaning for læraryrket … Det er langt større skilnad i utdaningstid mellom lektorane enn mellom adjunktane. Lektorlaget ville vel aldri våge å gå inn for ei gradering der. Kvifor skal vi adjunktane gå med på ein slik politikk som i aller høgste grad er uheldig for eit godt samarbeid? … I Lektorlaget er det no snart like mange adjunktar som lektorar. Er det ikkje på tide at vi let høyre frå oss?

Den Høgre Skolen, mai 1972

Den høgre Skolen, mai 1947

Russetid og jordbruksarbeid Examen artium bør være avsluttet ca. 10.–12. mai forut­ satt at artianerne straks etter skal over i jordbruksarbeid, militærtjeneste eller liknende. I motsatt fall ønsker jeg den skriftlige eksamen holdt så seint som mulig, skoleåret må ikke gjøres unødig kort.

Den høgre Skolen, mai 1947

Strør om seg med gode karakterer Fra tid til annet blir vi minnet om at karakteren «tilfreds­ stillende» skal være den normale karakter. Noen få av kol­ legene holder seg vel til dette etterrettelig, men bare de mest samvittighetsfulle. De fleste lærere har det vel slik at de for lettvinthetens skyld gir «meget tilfredsstillende» i mange tilfelle, hvor den rette karakter egentlig skulle vært «tilfredsstillende». Dette gjør de uten tanke på hva de ødelegger for andre lærere og deres elever … Rektorer (og styrere) må være påpasselige ved alle karakteroppgjør, hver ved sin skole, slik at ikke lærerne har frie hender til å strø om seg med for gode karakterer. Og rektorene må igjen få skarp ordre om dette fra høyere hold.

Den høgre Skolen, juni 1947

40 år siden Løp og kjøp episkop!

Elevene på første benk ser det kanskje – hvis De bøyer Dem litt frem. Med Vz 3 beholder De kontakten med klassen, kon­ sentrasjonen blir ikke ødelagt.

Den Høgre Skolen, mai 1972

29

30

tariffspalten

lb # 3-22

Part-dansen Det kan se kaotisk ut i slutten av et lønnsoppgjør: Noen sier ja, noen sier nei. Og hvorfor kan man ikke gå rett ut i streik etter brudd i meklingen?

Forhandlingssjef Tonje Leborg

TIRSDAG 24. MAI var det avslutning i meklingen i både stats­

Avstemming

oppgjøret og kommuneoppgjørene (KS og Oslo kommune).

Mange av medlemmene til Norsk Lektorlag berøres av lønns­ oppgjøret i KS. Så jeg skal ta for meg dette litt grundig.

Fristen i offentlig sektor er alltid natt til 1. mai. Når lønnsforhandlingene nær­ mer seg fristen for å bli ferdig, kommer arbeidsgiverne med et siste tilbud. Da må forhandlingssammenslutningen ta en beslutning om de forkaster eller anbefaler tilbudet. Dette gjør man gjennom en avstemming. Valget er da enten å si absolutt nei, eller et ja med forbehold.

Siden beslutningene må tas fort, har representantene fullmakt til å stemme uten å forankre resultatet i sin foren­ ing. Avstemmingen foregår i et lukket rom, så det er kun det samlede svaret som skal videreformidles til de andre partene. Det har heller ingen betyd­ ning om det ble enstemmig eller ikke.

Mange parter I dette KS-oppgjøret er det fem parter. KS på arbeidsgiver­ siden forhandler med fire hovedorganisasjoner på arbeids­ takersiden: LO, Unio, YS og Akademikerne. Til sammen representerer disse fire 64 ulike organisasjoner. KS represen­ terer alle landets kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo kommune, som er et eget tariffområde). De fire sam­ menslutningene representerer sine foreninger og forhandler for deres medlemmer.

Det er egentlig de enkelte foreningene som er part i avta­ len, men for å unngå at det er altfor mange foreninger i for­ handlingene, forhandler man via hovedorganisasjonene sine.

Ulike styrkeforhold I KS-området er Akademikerne den minste av forhandlings­ sammenslutningene. På KS-området har Akademikerne nes­ ten 20 000 stemmeberettigede medlemmer. Norsk Lektorlag er størst, med om lag 3800 medlemmer. For å få flertall i for­ handlingsutvalget trenger Lektorlaget støtte fra flere andre foreninger. Tekna, Legeforeningen og Samfunnsviterne er omtrent jevnstore med Norsk Lektorlag i KS-området. I for­ handlingsutvalget sitter representanter for alle medlems­ foreningene, og de stemmer ut fra hvor mange medlemmer foreningen har i tariffområdet. Stemmene for foreninger med mange medlemmer i KS-området veier altså tyngre enn foreninger med få medlemmer.

I de andre hovedorganisasjonenes er ikke størrelses­ forholdet like jevnt fordelt. I LO er Fagforbundet suverent størst, og Utdanningsforbundet er suverent størst i Unio, mens Delta er størst i YS. Det gir en helt annen balanse i disse forhandlingsutvalgene ved avstemming i tariffopp­ gjør.

Til mekling Dersom partene, som i år, sier nei til det siste tilbudet fra KS natt til 1. mai, går oppgjøret til mekling. Meklingen star­ ter umiddelbart etter brudd i forhand­ lingene, med frist tidligst to uker etter bruddet. I praksis blir det som regel etter 17. mai. Da er det riksmekleren som har ansvaret for at det ikke blir konflikt i tariffområdet. Etter mekling legger riksmekleren fram en skisse som par­ tene skal ta stilling til. Da blir det igjen en avstemming i forhandlingsutval­ gene – med de samme stemme­reglene.

Dersom flertallet av foreningene stem­ mer ja, betyr det formelt at skissen er anbefalt av forhandlingsutvalget.

lb # 3-22

Tilbake til foreningene igjen Fra dette tidspunktet er det foreningene, og ikke forhandlingssammenslutnin­ gen, som er part i avtalen. Det betyr at det nå er den enkelte foreningen som skal behandle resultatet og fatte en endelig beslutning. Foreningene får maksimalt to uker på seg til å behandle resultatet. Tiden må brukes til å bli godt kjent med resultatet og formidle det i nødvendige organer, og til slutt fatte et endelig vedtak som er forankret i orga­ nisasjonen.

Dersom foreningen godtar det anbe­ falte forslaget, blir avtalen iverksatt. Der­ som det ikke blir godtatt, blir det streik.

Streik umiddelbart eller senere?

Noe som er egnet til å skape forvirring, er tidspunktet for streik. Dersom hoved­ sammenslutningene sier nei i meklin­ gen, er det hovedsammenslutningen som går i streik. De har egen konflikt­ beredskap, og er beredt på å gå i streik dagen etter at de har avvist meklings­

resultatet. Streikevarsel er sendt senest fire dager før meklingens sluttfrist.

Men dersom bare én forening i en hovedsammenslutning sier nei til riks­ meklerens skisse, som var situasjonen til Norsk Lektorlag både i 2021 og nå i 2022, går foreningen eventuelt i streik alene – med eget streikeuttak og egne frister for når man kan starte en streik.

Først må riksmeklerens forslag til behandling og forankring i organi­ sasjonen, deretter er det frist for når man kan offentliggjøre svaret og når man kan gå i streik. Disse fristene kan typisk være på rundt to uker. Før dette er det ikke lov å gå i konflikt.

Lønnsoppgjørene og meklingspro­ sessen er en spesiell prosess som det kan være lett å bli forvirret over. Mye skjer, og skal skje bak lukkede dører når alle organisasjonene kjemper om å få mest til sine egne medlemsgrupper, mens KS som regel holder igjen alt de kan på økonomien på vegne av arbeids­ giversiden.

tariffspalten

I lønnsoppgjør og mekling er det mye som foregår bak lukkede dører.

Det gjør det tidvis krevende å informere om hva som foregår mens prosessene pågår. (Foto iStock)

OSLO KOMMUNE Oslo kommune er et eget tariffområde og representerer seg selv i de forhandlingene, og det er de samme forhandlingssammenslutningene på arbeidstakersiden. Prosess, parts­forhold og tidspunkt for forhandlinger er lik i KS og Oslo kommune.

31

32

fylkesårsmøter

lb # 3-22

Stort engasjement Alle fylkeslagene i Norsk Lektorlag har gjennomført sine første fysiske årsmøter etter pandemien, og det var godt oppmøte og sterkt engasjement i diskusjonene.

DET POLITISKE TEMAET for årets fylkes­

årsmøter var eksamen, under overskrif­ ten «Eksamens fremtid og fremtidens eksamen».

– Diskusjonene i ulike fylkeslag befestet at medlemmene våre ser på eksamen som et av flere viktige verktøy i utdanningsløpet for elevene våre. Det var også stor enighet om at eksamen på fagenes premisser skal være sentralt når eksamensformer diskuteres, fortel­ ler Helle Christin Nyhuus. Hun forteller videre at det av flere ble uttrykt bekym­ ring over signalene som lå innebakt i budskapet til kunnskapsministeren, om at eksamensforberedelse ikke er læring.

Melder om mye fravær Samtlige fylkesårsmøter bekreftet dess­ verre konsekvensene Norsk Lektorlag advarte mot etter at eksamen ble avlyst og fraværsgrensen ikke ble gjeninnført i siste del av skoleåret. I altfor mange klasser møtte i beste fall halvparten av elevene på vg3, var tilbakemeldingene fra flere lektorer.

Grunnskolen viktigere Årets fylkesårsmøter tydeliggjorde at det er stadig flere lektorer i grunn­ skolen, spesielt ungdomsskolen, som gjennom sin faglige identitet identifi­ serer seg med Norsk Lektorlag og ser

Jubel på årsmøtet i Viken over nyvalgt fylkesstyre og gjenvalgt leder. Fra venstre: Hege Cecilie Kjølberg, Andreas Sigmo Dahle, Anne Bergvad og leder Morten Trudeng.

på Norsk Lektorlag som den beste for­ svarer av verdsettingen av denne fag­ ligheten.

– Fylkesårsmøtene er fylkeslagenes øverste demokratiske organ. I år var det spesielt viktig for mange å delta og iva­ reta og pleie denne demokratiske øvel­ sen. Og sammen med riktig hyggelige årsmøtemiddager på kvelden ble den en fin ramme rundt dette viktige opp­ draget, forteller Nyhuus, som deltok på seks årsmøter i løpet av våren.

lb # 3-22

fylkesårsmøter

Gjenvalg på leder i Rogaland. Helle Nyhuus gratulerer Helena Eracleous Hallgren.

Den første pensjonistgruppen i Norsk Lektorlag ble dannet 23. mars på fylkesårsmøtet i Vestland.

Påtroppende og avtroppende leder i Vestfold og Telemark. Jon Olav Lindbekk (t.v.) overtar stafettpinnen etter Jan Fredrik Vogt.

Gjenvalg på leder i Nordland: Helle Nyhuus og Ingvill Kalvik foran dekkede bord og nordlandslektorer klare for årsmøtemiddag.

Nytt styre i Trøndelag Lektorlag. Fra venstre: Mette Svendsen, Solveig Elise Strand, Ingrid Selvig Brøske (leder), Edvard Dyrendahl, Roar Johnsen og Glenn Erik Tokle Lien.

33

34

fylkesårsmøter

lb # 3-22

Tre nye fylkesledere i Lektorlaget

Lektorlag, og det lokale lektorlaget mister to medlemmer, siden min kone også fratrer sin stilling i grunnskolen.

Jeg er inne i en rekrutteringsprosess av ny hovedtillitsvalgt, men det er utfor­ drende. Samtidig er det nye mulighe­ ter i Tromsø. Tromsø fylkeskommune har dedikerte lektorlagsmedlemmer og en dyktig hovedtillitsvalgt. Tromsø kommune har derimot ingen hovedtil­ litsvalgt, men Norsk Lektorlag har flere medlemmer på Sommerlyst ungdoms­ skole. Jeg kommer til å ta initiativ til å starte et lokallag, og få på plass en hovedtillitsvalgt for Tromsø kom­ mune. Det fortjener medlemmene.

Hvilke saker er viktige for deg?

Troms og Finnmark Runar Nergaard Kirkenes ungdomsskole

Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag?

Jeg følte at de andre fagorganisasjo­ nene ved skolen ikke ivaretok dem med lang og spesialisert utdanning.

Derfor meldte jeg meg, som eneste lek­ tor ved skolen, inn i Norsk Lektorlag for snart tretten år siden. Da vi ble flere, dannet vi et lokallag, og jeg ble plasstil­ litsvalgt. Norsk Lektorlag er etter min mening et naturlig valg for dem som arbeider i ungdomsskolen, hvor det nå kommer flere og flere lektorer fra lek­ torutdanningene.

Utfordringer og muligheter i Troms og Finnmark Jeg flytter fra Kirkenes til Tromsø til ny jobb ved Sommerlyst ungdoms­ skole. Sør-Varanger kommune mister dermed en hovedtillitsvalgt for Norsk

I Sør-Varanger kommune vektlegger de å belønne kompetanse, man får 5000 kr for hvert 15 studiepoeng man har i relevante fag. Slike ordninger bør det bli flere av. Jeg vil orientere meg om og kartlegge hvilke ordninger som fin­ nes i Troms og Finnmark fylkeskom­ mune og i Tromsø kommune, fordi jeg mener at relevant breddekompetanse som kommer arbeidsgiveren til gode, skal belønnes. Jeg er opptatt av at lek­ torene skal beholde sin autonomi og integritet og verdsettes for den kunn­ skapen de har. Derfor er jeg litt mot­ stander av at elevene nærmest kun bruker skreddersydde digitale løsnin­ ger i alle fag, fordi skoleledelsen mener det er den beste økonomiske løsnin­ gen. Lektoren blir stående litt på side­ linjen når undervisningen er digital og lektorens faglige stemme forsvinner i summingen fra datamaskinene. Jeg vil ha bøkene inn i klasserommet igjen og at lektoren er i førersetet når kunnskap skal formidles til fremtidige studenter, da mange vil møte fagbøker.

lb # 3-22

er knyttet til at høy kompetanse skal lønne seg, og at fagkompetansen og utdanningsnivå har en betydning for læring. Dette er en politikk jeg kan identifisere meg med som lektor.

Utfordringer og muligheter i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Anette Lunheim Ålesund vgs., Fagerlia

Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag?

For meg var Norsk Lektorlag et naturlig valg som nyutdannet lektor. Norsk Lek­ torlag har en sterk og faglig forankret stemme i debatten som det blir lyttet til i Skole-Norge. Deres skolepolitikk

I Møre og Romsdal har det vært man­ glende vilje om bevilging av midler til innkjøp av læremiddel. Trykte og digitale læremiddel er viktige verktøy i skolehverdagen og er befestet i § 3-1 niende ledd i opplæringsloven. Det kan nå virke som om fylket endelig har snudd og har gitt skolene klarsignal for innkjøp. Fylket har i tillegg hatt et fokus på det digitale, uten at det nød­ vendigvis eksisterer tilstrekkelig utstyr som gjør at man som lærer og lektor kan utføre god undervisning. Det er

skoleforskningsfeltet og politiske miljø midt imot, når vi mener å ha grunn til det. Og da har våre ledere de beste argumentene. Særlig er det hyggelig å få tilbakemeldinger fra kolleger i andre fagforeninger hver gang Lektorlaget har vært sitert. Mange utenfor våre rekker er helt enige i vår skole­politikk, og jeg ser fram til å kunne være med på å få enda større gjennomslag for vår skolepolitikk.

Vestfold og Telemark Jon Olav Lindbekk Sandefjord vgs.

Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag?

Jeg ble medlem av Norsk Lektorlag fordi jeg så at skolepolitikken deres rett og slett var den beste. Norsk Lektorlag har vært og er fortsatt en viktig stemme.

Vi tør stille kritiske spørsmål og hiver oss aldri på den siste motebølgen inne pedagogikk bare fordi det er nytt og moderne. Norsk Lektorlag taler gjerne

Utfordringer og muligheter i Vestfold og Telemark Det er særlig to utfordringer jeg vil prio­ ritere i rollen som leder i Norsk Lektor­ lag i Vestfold og Telemark. Den mest umiddelbare er den forestående opp­ splittingen av fylket. I det kommende året blir en av mine viktigste oppgaver å bygge opp en organisasjon som kan gå over til å bli to nye fylkeslag. Den andre er økonomi. Vi er nå inne i nye kuttrun­ der, og det er viktig at Norsk Lektorlag i Vestfold og Telemark kan bidra til at det faglige tilbudet til elevene ikke blir

fylkesårsmøter

dermed avgjørende at det bevilges mer penger også til dette.

Hvilke saker er viktige for deg?

Som lektor med tilleggsutdanning med stadig trang til å utvikle seg videre er veien låst i skolen. Karriereveiene for lektorer i dag er enten i skoleledelsen eller i et annet yrke. Derfor er det viktig å utvikle ordninger som lærerspesial­ ister, eller andre spesialistordninger, samt utvikle andre kompetansehe­ vende tiltak med muligheter for blant annet høyere lønn.

Innføringen av VIS (Visma in School) har skapt mye uro og er en reell tidstyv i skolen. Slike IKT-systemer tar bort ver­ difull tid til undervisningsrettet arbeid, og jeg ser fram til den dagen vi ikke lar et IKT-system styre det pedagogiske arbeidet i skolen.

skadelidende, samt at arbeidsforhol­ dene for lektorene ikke blir forverret.

Hvilke saker er viktige for deg?

Når det gjelder utdannings- og lønns­ politiske saker, er det to ting som er spesielt viktige for meg. Det ene er å ha et lønnssystem som belønner kom­ petanse. Det gjør dagens system i for liten grad. Lektorene i KS-området når en lønnstopp etter 16 år, og fra da av er det lite lønnsmessig uttelling for dem med den høyeste kompetansen. Vi ser at de sentrale forhandlingene vi er underlagt, nå ikke tjener oss. Det er all­ tid andre grupper som skal prioriteres framfor lektorene.

Den andre saken er det å beholde eksamen i videregående skole og ung­ domsskolen. Sterke krefter jobber for å endre denne radikalt eller til og med avskaffe hele eksamen. Her har Norsk Lektorlag en særs viktig rolle å spille, som en sterk og tydelig stemme til for­ svar for eksamen, og vi har de beste argumentene.

35

36

spørsmål og svar

lb # 3-22

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth, sk@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg Veiledning i vikariat

Feriepenger eller lønn

Jeg avslutter lektorutdanning nå til sommeren og har fått et årsvikariat ved en ungdomsskole fra 1. august. Jeg gleder meg, men er også spent på alle oppgavene som venter meg som fag­ lærer og kontaktlærer som helt nyut­ dannet. Vil jeg ha krav på å få delta i veiledningsordningen jeg vet finnes, når jeg er i vikariat og ikke i fast stilling?

Etter å ha vært fulltidsstudent startet jeg i min første undervisningsjobb i fjor høst. Jeg vil derfor ikke få mye ferie­ penger utbetalt i år. Har jeg rett til å få utbetalt lønn i stedet?

SVAR: Dagens veilederordning for nyutdannede nyansatte kom på plass i 2018 og forplikter skoleeieren til å gi nyutdannede nyansatte systematisk veiledning av en veileder som skal ha fått avsatt tid til formålet. Veiledningen skal omfatte både fast ansatte og mid­ lertidig ansatte de to første årene de er i jobb etter endt utdanning. Får du jobb ved en annen skole etter årsvikariatet, omfattes du altså fremdeles av veiled­ ningsordningen slik den er innrettet per nå. Dette blir nok ikke svekket i en kom­ mende ny ordning. En ny og forhåpent­ ligvis enda bedre veiledningsordning er nemlig på trappene – og trer i kraft kanskje allerede før skolestart høsten 2022. Spør din kommende rektor hvor­ dan de legger opp ordningen hos dem, og hvem som blir din veileder, og pass på at du skal ha avsatt tid i din oppsatte plan for å bli fulgt opp av veilederen din. Noen kommuner tilbyr i tillegg felles veiledning for nyansatte. Det kan gi god læring og et fint nettverk med andre nyutdannede. Pass på at du som er i vikariat, også kommer med i en slik ordning om den fins. Kontakt rektoren din om det. Lykke til som fersk lektor!

Dagne

direkte avvist. Jeg er den med lengst utdanning og størst faglig fordypning av oss tre, og føler meg såret over å bli så lite inkludert. Avdelingslederen vår er lite koblet på arbeidet vårt – han er mer opptatt av å følge opp andre faggrupper.

Hva gjør jeg?

SVAR: Hvis dette er din første under­

visningsstilling etter fullført faglig og pedagogisk utdanning og du ble ansatt for minst ett år, kan du ha krav på full lønn i stedet for feriepenger. For Oslo kommune er kravet for ansettelse minst ett år i grunnskolen og minst et halvt år i videregående skole.

Forutsetningen er at samlet opp­ tjente feriepenger vil gi en lavere utbeta­ ling enn lønn. Feriepenger blir beregnet ut ifra all inntekt du hadde i fjor. Om du hadde andre jobber ved siden av studiet og kanskje en sommerjobb, vil også inntekten fra disse jobbene inngå i beregningen av årets feriepenger.

Marianne

Problemer med faglig samarbeid Jeg har det vanskelig på jobb på grunn av mine to nærmeste kolleger som jeg deler ansvaret med for et undervisningsfag i videregående skole. Vi tre har svært ulik faglig bakgrunn, og hvis vi hadde samar­ beidet godt, er jeg sikker på at denne fag­ lige ulikheten bare ville vært en styrke i det å gi elevene en spennende og vari­ ert undervisning. Dessverre opplever jeg ofte å bli satt på sidelinjen. Jeg har for eksempel flere ganger oppdaget at de to har hatt separate møter om faget vårt utenom vår felles møtetid. Ideer jeg kommer med, blir ofte tiet i hjel eller

SVAR: Selv om den enkelte har et ansvar,

så er det til syvende og sist et ledelses­ ansvar å få faglig samarbeid til å fun­ gere godt. Det du opplever, er en form for utestengning og usynliggjøring – bevisst eller ubevisst – fra kollegene dine, og det er ikke greit. Dette må du ta opp med din nærmeste leder. Han har det overordnede ansvaret for at dette faglige samarbeidet er godt, og må trå til for å få dere på rett spor og dessuten følge dere tettere opp i det videre. Du oppnår mest hvis du opptrer konstruk­ tivt og til og med tenker godt etter om det er noe du selv kan endre på i sam­ arbeidet med kollegene dine i teamet.

For eksempel kan det hende at det at du har den tyngste faglige bakgrunnen, kan representere en trussel for de andre to, slik at de er mest komfortable med å utelukke deg. Det kan lønne seg for deg å være spørrende overfor dem med hen­ syn til hvordan de ser på dine bidrag i teamet – uten at du er anklagende. Du kan likevel gjerne si at du føler deg litt utenfor i det faglige samarbeidet og gi konkrete eksempler på det. Si at du ønsker at dere alle bidrar ut ifra eget ståsted som jevnbyrdige, slik at alle kan ha eierskap og medbestemmelse i utformingen av undervisningen. Jeg håper det løser seg. Lykke til!

Dagne

lb # 3-22

aktuelt • quiz

37

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

4.

Hva er pseudonymet til Tale Maria Krohn Engvik?

5.

Hvem skrev boka Av måneskinn gror det ingenting i 1947?

6.

Hva er den maksimale summen man kan oppnå i et ordinært yatzy-spill?

7.

Hvilken familie tilhører belgfrukt?

8.

Hva heter New York Times’ bokstavspill som har gått som en farsott over hele verden?

9.

I hvilken tysk delstat ligger byen Frankfurt am Main?

10. Hva heter partiet til den franske politikeren Marine Le Pen? 11. Hva er fugl på spansk?

14. Hva kalles ikkeangrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen før 2. verdenskrig?

15. Hva er den hyppigst forekommende skaden i idrett, spesielt i lagsport med ball, som fotball, håndball og volleyball?

16. Hvem vant årets utgave av Kompani Lauritzen?

17. I hvilken by ligger NATO-hoved­ kvarteret?

18. Heter redskapet man bruker til å samle løv/gress med, rive eller rake?

19. Hvem vant «Årets spellemann» i år?

20. Hvilket land er dette? ↓

Svar

3.

Hva er den offisielle målformen i Ålesund kommune?

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

13. Hva var befolkningsveksten i Norge i 2021, målt i antall personer ifølge SSB?

11.

12.

13.

2.

Hva er det som feires under id al-fitr?

Lise Klaveness Avslutningen av fasten Nynorsk Helsesista Torborg Nedreaas 374 (med 50-poengs-bonus) Erteblomstfamilien «Wordle» Hessen Rassemblement National / Nasjonal samling Pájaro Revidert nasjonalbudsjett 33 901 (Her gis et slingringsmonn på 1000) Molotov-Ribbentropp-pakten Leddbåndskade (tråkke over) Emilie Enger Mehl Brussel Rive (men verbet er å rake) Girl in Red Ukraina

12. Hva står RNB for i norsk politisk sammenheng?

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

1.

Hva heter presidenten i Norges Fotballforbund?

38

organisasjonsnytt

lb # 3-22

Norsk Lektorlags sentralstyre 2022–2023 Fra venstre: Hilde Markussen (styremedlem), Leif Johannes Omland (2. vara), Steinar Timenes (1. vara), Liv Cathrine Krogh (3. vara), Katrine Dalbu Alterhaug (styremedlem), Ane Kristin Rogstad (styremedlem), Helle Christin Nyhuus (leder), Lin Cathrin Brunborg Anthun (1. nestleder), Morten Søyland Kristensen (styremedlem), Karoline Torkildsen (styremedlem), Gunnar Nyhammer (styremedlem). Ikke til stede: David Maximilian Graatrud (2. nestleder).

38

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 91 69 15 36 hcn@norsklektorlag.no

Lin Cathrin Brunborg Anthun Tlf.: 91 77 09 85 lcba@norsklektorlag.no

David Maximilian Graatrud Tlf.: 41 20 66 96 dmgraatrud@gmail.com

Advokat og leder av juridisk kontor

Forhandlingssjef

Ansatte i sekretariatet Generalsekretær Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 40 85 38 00 ns@norsklektorlag.no

Økonomi- og ­administrasjonsansvarlig

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 93 48 71 99 emc@norsklektorlag.no

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 90 74 56 12 tl@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Fagsjef utdanning

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 91 83 43 35 mlp@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 98 00 35 35 wbr@norsklektorlag.no

Administrasjonskonsulent

Juridisk rådgiver

Kommunikasjonssjef

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 46 76 35 30 ta@norsklektorlag.no

Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 99 38 26 90 sk@norsklektorlag.no

Siri Stang Mobil: 99 59 49 51 ss@norsklektorlag.no

Organisasjonsrådgiver

Seniorrådgiver

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 99 45 82 40 hj@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 41 67 52 24 rj@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 99 04 81 44 dsn@norsklektorlag.no

Samfunnsøkonomisk rådgiver

Rådgiver

Redaktør Lektorbladet

Thomas Haug Tlf.: 24 14 50 13 Mobil: 93 42 72 06 th@norsklektorlag.no

Ane Cathinka Bruusgaard Mobil: 94 01 76 41 acb@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 99 51 52 22 ijr@norsklektorlag.no

Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 96 94 86 52 ht@norsklektorlag.no

Lektorbladet

Leder

Nestleder

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@ gmail.com

Andreas Halvorsrud andreas.halvorsrud@ outlook.com

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Oslo (UiO)

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@gmail.com

Henriette Haugen Hoffmann henrietteh00@live.no

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Natalie Woldengen nataliewoldengen@gmail.com

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Andreas Halvorsrud andreas.halvorsrud@outlook.com

Even Bremnes Stokke evenstokke@hotmail.com

Universitetet i Stavanger (UiS)

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Helle Christin Nyhuus og Siri Stang Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

39

Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Pål Dybwik Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 31. mai 2022.

Neste utgivelse: Lektorbladet 4/2022 kommer ut 3. september.

Materiellfrist er 10. august.

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 91 39 94 81 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 90 80 56 30 thomas.elnaes@gmail.com

Runar Nergaard Tlf.: 97 75 37 60 rner@svk.no

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 90 12 52 81 Willem.Erpecom@hfk.no

David Løvbræk Tlf.: 92 44 84 91 dlovbraek@gmail.com

Jon Olav Lindbekk Tlf.: 41 45 90 33 jon.olav.lindbekk@vtfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Anette Lunheim Tlf.: 45 23 18 99 anette.lunheim@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 91 84 91 98 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 93 45 02 05 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 45 49 17 50 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 47 63 42 79 ingbro@trondelagfylke.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Stadig flere lektorer velger Norsk Lektorlag!

Foto: Eva Rose

Har du en kollega som hører hjemme hos oss? verv.lektor.no

Du som verver en kollega, kan velge mellom flere fine vervepremier.